Oslo kommune Byrådsavdelingfor miljø og samferdsel MILJØ- OG KLIMARAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Byrådsavdelingfor miljø og samferdsel MILJØ- OG KLIMARAPPORT"

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdelingfor miljø og samferdsel MILJØ- OG KLIMARAPPORT

2 INNHOLD 1 Sammendrag Innledning Mål og utfordringer Miljø- og klima status for Oslo kommunes tjenesteproduksjon Miljøsertifisering Klimagassutslipp Totalt CO 2 -utslipp fra Oslo kommunes virksomheter Energibruk Energibruk og utslipp i egne bygg Bruk av fossil energi til oppvarming Prosessrelatert CO 2 -utslipp Klimagassutslipp fra avfallsdeponier Utslipp fra transport Antall transportkjøretøy CO 2 -utslipp knyttet til kommunal transport Utslipp fra drift av anleggsmaskiner Avfall Klima- og energifondet som virkemiddel Klima og energifondets kjernevirksomhet: Pilotprosjekter Ladestasjoner Produksjon av fornybar energi Energigjenvinningsetaten Vann og avløpsetaten Transport Ruter AS Status for Viktige miljømål...33 Figurliste Figur 1: Prosentvis utvikling i direkte klimagassutslipp i Oslo kommune fra 1991 til 23, uten og med tiltak....8 Figur 2: Miljøsertifiserte tjenestesteder i Oslo kommune...1 Figur 3: Utvikling i totalt utslipp fra Oslo kommunes tjenesteproduksjon...11 Figur 4: Virksomhetenes aktiviteter som medfører CO 2 -utslipp Figur 5: CO 2 -utslipp fordelt på energibærere brukt i tjenesteproduksjon Figur 6: Utvikling i utslipp som følge av energibruk i bygningene virksomhetene bruker Figur 7: Energibruk i bygningene Oslo kommunes virksomheter har brukt mellom 29 og Figur 8: CO 2 -utslipp fra bygg virksomhetene bruker fordelt på energibærere Figur 9: Energibærere brukt i virksomhetenes bygninger mellom 29 og Figur 1: Utvikling i bruk av fossil olje til oppvarming av bygg som brukes av kommunale virksomheter Figur 11: Antall oljefyrte bygg kommunen eier eller leier Figur 12: Utslipp fra energibruk i bygg utleid til private leietakere Figur 13: Utslipp fordelt på energibærere i bygg utleid til private Figur 14: Utslipp relatert til andre aktiviteter enn drift og oppvarming av bygninger...18 Figur 15: Prosessrelaterte utslipp for de tre virksomhetene som står for 97 % av de prosessrelaterte utslippene knyttet til kommunal tjenesteproduksjon Figur 16: Utvikling i antall transportkjøretøy Figur 17: Antall kjøretøy og andel nullutslippskjøretøy i utvalgte virksomheter...2 Figur 18: CO 2 -utslipp fra kommunens egne og leasede transportkjøretøy...2 Figur 19: CO 2 -utslipp knyttet til transportkjøretøy i fordelt på virksomheter...21 Figur 2: CO 2 -utslipp fra anleggsmaskiner, Figur 21: Andel tjenestesteder som sorterer avfall Figur 22: Produksjon av ulike typer fornybar energi i Oslo kommune Figur 23: Regnskap og prognoser for energiproduksjon hos Energigjenvinningsetaten Figur 24: Regnskap og prognoser for strøm og varme ved Energigjenvinningsetaten sitt anlegg på Grønmo Figur 25: Produksjon av biogjødsel. Prognosen for 214 og 215 er ukjent og derfor satt til null Figur 26 Produksjon av biogass og foredling til biodrivstoff hos VAV Figur 27: VAV sitt anlegg på Bekkelaget produserer varme til brukt til biogassproduksjon Figur 28: Gjødselproduksjon hos VAV de siste årene Figur 29: Utvikling av transportmiddelfordeling i Oslo i perioden Figur 3: Indeksutviklingen i biltrafikk over bomringen i Oslo...28 Figur 31: Utslipp av CO 2 i tonn fra buss og båt...29 Figur 32: Energiforbruk i kwh per personkilometer...28 Figur 33: Fossil og fornybar energiforbruk i mill. kwh..3 Figur 34: Indeksutvikling Oslo...3 Figur 35: Miljøkostnad per buss per år med 41 km kjøring...31 Figur 36: Fremskrivning for utslipp og energibruk i Ruter AS for årene

3 OSLO GRØNN HOVEDSTAD Oslo kommune arbeider langsiktig og målrettet med å redusere klimagassutslippene og bedre miljøet, og Oslo er allerede en av de beste storbyene i Europa på miljø. Dette ble bekreftet gjennom at Oslo ble plukket ut som finalist i kåringen av Europas grønne hovedstad. Kommunen har likevel høye ambisjoner for den videre utviklingen av Oslo som bærekraftig by, og det er vedtatt ambisiøse miljømål både med hensyn til de globale og de lokale miljøutfordringene. Samarbeid med innbyggere, organisasjoner og næringsliv er essensielt for å nå våre mål. Like viktig er det at kommunen går foran som et godt eksempel. Det er derfor gledelig at denne rapporten viser en tydelig positiv utvikling med hensyn til å følge opp de vedtatte miljømålene. På denne bakgrunn kan Oslo kommune med troverdighet oppfordre innbyggere, næringsliv og statlige virksomheter til å følge kommunens eksempel med hensyn til bl.a. å fase ut oljefyring og gå over til nullutslippskjøretøy. Oslo skal forsterke sin stilling som internasjonalt ledende miljøby. For å få til dette er vi avhengig av samarbeid og innsats på alle plan. Jeg vil jobbe for at Oslo skal være en attraktiv samarbeidspartner for både innbyggere, stat og næringsliv, ved at vi ligger i fremste rekke innen miljø- og klimatiltak, og jobber entusiastisk for stadig forbedring. Dette er andre gang det lages en egen miljø- og klimarapport for Oslo kommune. Denne rapporten tar for seg miljø- og klimastatus for kommunens egen drift i. Rapporten viser tallgrunnlaget for utarbeidelse av det totale klimagassregnskapet for kommunens tjenesteproduksjon. Miljø- og klimastatus for kommunen som geografisk område finnes i Oslos søknad om å bli Europas grønne hovedstad 216. Denne er tilgjengelig på Miljøportalen på kommunens internettsider. Oslo kommune skal realisere sine visjoner om en miljøvennlig og bærekraftig by ved aktivt å iverksette vedtatte miljø- og klimastrategier og planer, og å integrere disse i kommuneplanen og andre styringsdokumenter. Oslos politikere har vedtatt ambisiøse miljø- og klima mål for kommunen som gjør Oslo til en viktig miljø- og klimapådriver i Norge. For å oppnå de ambisiøse målsettingene er det viktig å sørge for at miljø- og klimaperspektiv blir en naturlig del av de strategiske og styrende dokumenter i kommunen. Virksomhetene i kommunen iverksetter politiske vedtak og gjør en viktig jobb for å bidra til måloppnåelse. Guri Melby Byråd Eivind Tandberg kommunaldirektør 3

4 1. SAMMENDRAG Det totale CO 2 -utslippet fra Oslo kommunes virksomheter i er beregnet å være tonn. Dette er en reduksjon på 25 % i forhold til 212. I bygg som brukes av kommunens virksomheter har bruken av bioenergi og fjernvarme økt, og bruken av strøm med opprinnelsesgaranti har økt mest av alt. Bruken av ordinær elektrisitet og fossil olje er kraftig redusert. I ble antallet bygg som brukes av kommunale virksomheter som fyrer med fossil olje redusert fra 34 til 26 bygg. I perioden 212 til var det en reduksjon på 21 % i prosessrelatert CO 2 -utslipp. Utslippene fra kjøretøy var på henholdsvis 3 9 og 3 99 tonn i og 212. For perioden 21 har det vært en nedgang i totalt utslipp fra transportkjøretøy på ca. 37 %. Det er en økning fra 24 til 97 nullutslippskjøretøy i kommunens bilpark fra 212 til. Totalt antall biler som benyttes ser ut til å øke noe, men økningen har i stor grad vært begrenset til flere nullutslippsbiler. Fra 212 til ses en moderat reduksjon i utslipp fra anleggsmaskiner. Hos 83 % av tjenestestedene til Oslo kommunes virksomheter sorteres det avfall i minst to fraksjoner. Innrapporterte tall fra virksomhetene viser at 411 enheter i kommunen er miljøsertifiserte og at det gjenstår å sertifisere 417 enheter. 146 enheter kan ikke sertifiseres. Klima og energifondet har hatt omtrent samme aktivitet i som i 212. Det har vært en noe lavere aktivitet på søknader og en noe høyere aktivitet på ferdigmeldinger. Det var fra 212 til en økning i den totale mengden fornybar energi som Oslo kommunes virksomheter produserte. I ble det produsert over 1 TWh fornybar energi. Energigjenvinningsetaten og Vann- og avløpsetaten har blant annet gjenvunnet og produserte biogass tilsvarende,34 TWh i. 4 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

5 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 5

6 6 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

7 2. INNLEDNING Oslo kommune arbeider på flere arenaer for å nå sine klima- og miljømål. Klimagassutslipp fra Oslo kommunes egne virksomheter utgjør kun rundt 4 prosent av Oslos totale utslipp. Oslo kommune arbeider målrettet med å redusere disse utslippene, både for å bidra til reduksjon i totale utslipp, og for å være et forbilde og en pådriver for utslippsreduksjon og utvikling av ny teknologi. I tillegg til å «feie for egen dør» skal Oslo kommune være en pådriver og tilrettelegger overfor innbyggerne, privat næringsliv, staten og andre i Oslo for å redusere klimagassutslipp som ikke kommer direkte fra kommunens virksomhet. Utbygging av kollektivtilbudet, regionalt arealog transportsamarbeid og nettverksarbeid som Næring for klima er viktige virkemidler her. Videre er god informasjon og støtteordninger som kommunens Klima- og energifond viktige. I tillegg til arbeid på det lokale planet, deltar Oslo i flere internasjonale klima- og miljønettverk. Dette er viktig både for å dele Oslo kommunes egne erfaringer, og slik ha en pådriverrolle også her, og for å få verdifull kunnskap om utvikling og innovative løsninger i andre deler av Europa og verden. Oslo har som mål å forsterke sin stilling som ledende miljøby i samspill med byens innbyggere, næringsliv, staten og andre. Dette forutsetter en god kommunikasjon med lokale og nasjonale samarbeidspartnere, og en aktiv deltagelse på internasjonale samarbeidsarenaer. Handlingsplan for miljø og klima er et viktig verktøy for å sikre at prioriterte tiltak blir gjennomført for å nå hovedmålene for kommunens miljøpolitikk. Oslo kommune sendte i søknad om å bli Europas grønne hovedstad i 216. Oslos søknad gir et utfyllende bilde av status på miljø- og klimaområdet i hele kommunen, og kompletterer således denne miljø- og klimarapporten. Søknaden er tilgjengelig på Miljøportalen både på norsk og engelsk. Dette er andre gang Oslo kommune utarbeider en egen miljø- og klimarapport. Rapporten er i hovedsak basert på tilsvarende data som i 212. Rapporten er basert på innrapportering fra kommunens virksomheter. Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 7

8 3. MÅL OG UTFORDRINGER Oslo kommune har vedtatt mange ambisiøse og utfordrende mål for miljø og klima i Byøkologisk program Et av kommunens hovedmål er å redusere Oslos klimagassutslipp med 5 % i forhold til 1991 nivå innen 23, og bli klimanøytral innen 25. Utslippet i 1991 er beregnet på bakgrunn av Statistisk sentralbyrå sitt kommunefordelte klimaregnskap. Dette regnskapet omfatter direkte klimagassutslipp i Oslo kommune som geografisk område (scope 1). Bruk av elektrisitet i Oslo har ikke noe direkte utslipp i Oslo, men medfører indirekte klimagassutslipp og direkte utslipp andre steder. Dette har et klimagassutslipp på gram per kwh i et slikt regnskap. Oslo kommunes CO 2 -regnskap for egne virksomheter dekker scope 1 og 2 For elektrisitetsforbruket vil det si at indirekte klimagassutslipp og direkte utslipp andre steder tas med (scope 2). I regnskapet er det brukt en CO 2 -utslippsfaktor for elektrisitet tilsvarende nordisk miks som regner 18 gram CO 2 per brukte kwh. Valget å benytte både scope 1 og 2 er begrunnet i et ønske om å synliggjøre at man ved effektivisering og reduksjon i elektrisitetsbruk oppnår både en klimagevinst og en økonomisk gevinst. På grunn av at strøm ikke kan lagres eksporterer Norge vannkraft, som er tilnærmet utslippsfri, når det ikke er behov for den innenlands. I perioder med stort kraftbehov er det behov for å importere strøm. Landene Norge da importerer fra har en kraftproduksjon som forårsaker betydelige utslipp. Dette utslippet må tas i betraktning når en ser på klimapåvirkning fra norsk strømforbruk. For å oppnå kommunens klimamål har Oslo kommune vedtatt følgende strategier: Stasjonær energibruk i Oslo skal effektiviseres. Det skal ikke være klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i Oslo etter 22. Utslipp fra avfallshåndtering i Oslo skal reduseres med minst 8 % innen 23 (fra 1991). SCOPE 1, 2 OG 3 er ofte brukte begreper i klimagassregnskap. Scope 1 inkluderer alle direkte klimagassutslipp fra energibruk. For eksempel utslipp av CO 2 ved forbrenning av fossil olje eller lignende til oppvarming av bygg. Scope 2 omfatter alle indirekte klimagassutslipp ved energibruk. For eksempel utslipp fra produksjon av elektrisitet som brukes til oppvarming av bygg i Oslo. Scope 3 omfatter andre indirekte klimagassutslipp, f.eks. utslipp knyttet til produksjon av varer vi bruker, og måler det totale klimagassutslippet til en virksomhet. Klimagassutslipp i Oslo kommune ved gjennomføring av tiltak, Indeks 1=1991 Klimagassutslipp Klimagassutslipp i Oslo i Oslo kommune kommune ved ved gjennomføring av tiltak, Indeks 1=1991 gjennomføring av tiltak, Indeks 1 = ,3 1 1,2 1,1 kyoto 9 1, kyoto 8,9 7,8 6 Mål for Oslo: -5% i fht ,7 4,6 Mål for Oslo: -5% i fht ,5 2,4 Langsiktig Bærekraft 1,3 1995, Langsiktig Bærekraft 1991,1, Figur 1: Utvikling i utslipp som følge av energibruk i bygningene virksomhetene bruker 1991 Trendframskrivning Trendframskrivning Utfasing av oljefyring Utfasing av oljefyr Reduserte utslipp fra avfallsdeponi Reduserte utslipp Reduserte utslipp fra veitransport Tiltak på andre mobile flater FIGUR 1: Prosentvis utvikling i direkte klimagassutslipp i Oslo kommune fra 1991 til 23, uten og med tiltak. Reduserte utslipp Tiltak på andre mo 8 Oslo Figur Kommune 1: Utvikling Miljø- i utslipp og klimarapport som følge av energibruk i bygningene virksomhetene bruker

9 Alle kommunale nybygg skal som hovedregel bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard fra 214 og ved rehabilitering skal en søke å oppnå energiklasse B. Klimagassutslipp fra transport skal reduseres med minst 5 % innen 23 (fra 1991). De indirekte klimagassutslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig. Oslo kommune skal minimere negative konsekvenser av klimaforhold. Oslo skal øke andelen lokalt produsert fornybar energi til bruk i oppvarming samt andelen lokalt produsert fornybar elektrisk kraft Oslo kommunes virksomheter skal selv gå foran i bruk av disse strategiene. Kommunen har vedtatt strenge krav til nye kommunale byggeprosjekter, der alle nye bygg som ferdigstilles etter 214 må følge passivhusstandard. Dette er et ambisiøst vedtak da kommunen har en stor og økende bygningsmasse. Det er antatt at det å oppnå passivhusstandard for nybygg og ved totalrenoveringer øker byggekostnadene med rundt 1 %, men vil redusere driftskostnadene. Det er også vedtatt at alle kommunale virksomheter skulle fase ut fossil oljefyring som oppvarmingskilde innen 212. Staten har senere kommet etter og ønsker nå utfasing av fossil oljefyring til stasjonær oppvarming i hele Norge innen 22. Vedtak om å øke produksjonen av fornybar energi innebærer at kommunens virksomheter som håndterer mulige energikilder må utrede og om mulig utnytte disse. Den totale fornybare energiproduksjonen i Oslo kommunes virksomheter økte i med rundt 18 GWh og produksjonen av fornybar energi i kommunen har passert 1 TWh. Oslo kommune har satt i gang prosjektet «E214». Målet med prosjektet er å etablere en strategi for energiproduksjon, -distribusjon og -forbruk i Oslo for å nå kommunens miljø- og klimamål. Denne vil ferdigstilles i 215. NORDISK MIKS er en parameter som benyttes for å synliggjøre klimapåvirkning og CO 2 -utslipp som følge av elektrisitetsbruk. Når det gjelder utslipp fra elektrisitetsproduksjon blir det tatt høyde for at Norge er en integrert del av et nordisk kraftmarked. I perioden viste tilgjengelig statistikk at nordisk elektrisk kraft i gjennomsnitt inneholder cirka 1 % kull og fyringsolje, og 5 % naturgass. Ved å legge til grunn at 1 MWh kull gir et CO 2 -utslipp på,9 tonn og 1 MWh kraft generert fra naturgass gir et CO 2 -utslipp på,4 tonn, vil det slippes ut 18 gram CO 2 per produserte kwh elektrisk kraft som brukes i Norden. (kilde: Grønn Byggallianse) Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 9

10 4. MILJØ- OG KLIMA STATUS FOR OSLO KOMMUNES TJENESTEPRODUKSJON Kommunens virksomheter (etater, bydeler og foretak) har rapportert på følgende punkter: 15 % Status på miljøsertifisering. Klimagassutslipp som følge av energibruk i bygg, energibruk i andre prosesser og transport i forbindelse med virksomhetenes tjenesteproduksjon. Status på utfasing av fossil olje til oppvarming i bygg. Antall transportkjøretøy virksomhetene eier og leaser og andel av disse som er nullutslippsbiler. Opplysninger om avfallshåndtering i virksomhetene. 15 % 43 % 42 % 42 % Kan ikke sertifisere Gjenstående Antall sertifisert Kan ikke sertifiseres 4.1 Miljøsertifisering I Byøkologisk program, delmål 6.2 heter det at Oslo skal bruke miljøledelse med sertifisering for å fremme en miljøeffektiv kommuneforvaltning. Figur 2 viser status for miljøsertifiseringen av enhetene i Oslo kommunes virksomheter. Enheter/ 43 % tjenestesteder vil si f.eks. skoler, barnehager og kontorer som ligger under de ulike virksomhetene. 411 enheter i kommunen er sertifiserte, det gjenstår 417 enheter og 146 enheter kan ikke sertifiseres. Årsaken til at noen enheter ikke kan sertifiseres er at tjenestestedene ikke er godkjent etter forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager på grunn av manglende mulighet til å imøtekomme bygningsmessige krav. For disse tilfellene er alternativer til full sertifisering fraværende. I 212 var 341 av 788 innrapporterte tjenestesteder miljøsertifisert. 216 enheter kunne ikke sertifiseres, noe som gir en sertifiseringsandel på 6 %. I var 411 av 973 innrapporterte tjenestesteder miljøsertifisert. Med 146 enheter som ikke kan sertifiseres FIGUR 2: Miljøsertifiserte tjenestesteder i Oslo kommune gir dette sertifiseringsandel på 5 %. Årsaken til nedgang i andelen sertifiseringer skyldes sannsynligvis en underrapportering av enheter/ tjenestesteder tidligere år, men også en mulig vekst i antall enheter. Figur 2: Miljøsertifiserte tjenestesteder i Oslo kommune Gjenstående Antall sertifisert Innsatsen for miljøsertifisering hos virksomhetene er varierende. Hos bydelene er alt fra ett til over 5 av tjenestestedene sertifisert. Innenfor Oslo som fylke er det nå i alt 97 Figur 2: Miljøsertifiserte tjenestesteder i Oslo sertifiserte kommune miljøfyrtårn, hvorav nesten 4 MILJØFYRTÅRN er Norges mest brukte miljøsertifiseringsordning for mindre og mellomstore virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Sertifiseringen er knyttet opp mot HMS-arbeidet i virksomhetene. Ordningen er tilpasset ulike bransjer ved å stille bransjespesifikke krav i tillegg til generelle krav. På landsbasis var i overkant av 4 5 virksomheter godkjent som miljøfyrtårn per , hvorav 97 i Oslo. 1 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

11 er kommunale. ISO 141-sertifisering er adskillig mindre utbredt i kommunen, med 14 sertifiserte tjenestesteder. Å være miljøsertifisert er en vedvarende prosess for kontinuerlig forbedring som kreverrutiner for årlig rapportering og oppfølging samt resertifisering hvert tredje år. ISO 141 er en internasjonal standard for miljøstyrings-system som er etablert for å hjelpe virksomheter til å minimere negativ påvirkning av miljøet. ISO 141 har et sterkt fokus på virksomhetenes interne prosesser og forbedringsarbeid, og det gjennomføres årlige revisjoner. I Oslo er 14 kommunale virksomheter sertifisert i henhold til denne standarden. 4.2 Klimagassutslipp Totalt CO 2 -utslipp fra Oslo kommunes virksomheter For å nå kommunens mål om 5 % klimagassreduksjon i 23 fra 1991-nivå, kreves kutt fra både stasjonær energi og fra kjøretøy. Stasjonær energibruk er oppdelt i energibruk til CO 2 er den kjemiske formelen for karbondioksid, der molekylene er satt sammen av ett karbon- og to oksygenatomer. CO 2 er en naturlig og nødvendig del av atmosfæren og sørger for både et tilstrekkelig varmt klima og bidrar med karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. CO2 er en drivhusgass som bidrar til oppvarming av atmosfæren. CO 2 frigjøres ved forbrenning av fossile brensler som olje, kull og gass. (kilde: miljøstatus.no) bygninger virksomheten selv bruker bygninger virksomhetene leier ut til private leietakere andre prosesser i forbindelse med tjenesteproduksjonen Transport er delt i drivstofforbruk til transportkjøretøy anleggsmaskiner CO 2 -utslippet er beregnet på bakgrunn av det innrapporterte drivstoff- og energiforbruket. Det totale CO 2 -utslippet fra Oslo kommunes virksomheter i er beregnet å være tonn. Figur 3 viser utviklingen i totalt CO 2 -utslipp fra Oslo kommunes tjenesteproduksjon de siste tre årene. Resultatet viser en utslippsreduksjon på 25 % fra 212 til. Oslo kommune har økt antall årsverk med ca. 1 %. Det kan derfor være grunn til å tro at reduksjonen skyldes iverksatte tiltak for å kutte utslipp og ikke redusert tjenesteproduksjon. Utslippstallet for 212 er korrigert siden forrige klimagassregnskap. Årsaken til dette 15 % 1 9 Ikke temperaturkorrigert 8 42 % Temperaturkorrigert 7 Tonn CO % FIGUR 3: Utvikling i totalt utslipp fra Oslo kommunes tjenesteproduksjon Figur 3: Utvikling i totalt Utslipp fra Oslo Kommunes tjenesteproduksjon Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 11

12 FIGUR 4: Virksomhetenes aktiviteter som medfører CO 2 -utslipp. 2 % 5 % 43 % Energibruk i bygg virksomhetene bruker 28 % Energibruk i bygg utleid til private leietakere Bruk av energi til andre prosesser Virksomhetenes transportkjøretøy Drift av anleggsmaskiner 22 % er at virksomhetene ikke hadde sikre tall for 212 før et stykke inn i etter at rapporten allerede var utarbeidet. Figur 4 viser hvilke aktiviteter i regi av kommunens virksomheter som CO 2 -utslippene stammer fra. 43 % av utslippene stammer fra virksomhetenes bruk av bygninger. Som grunnlag for beregning av utslipp for denne kategorien har virksomhetene innrapportert energien de har betalt for knyttet til bruk av bygg i, uavhengig av om virksomheten eier eller leier lokalene energien brukes i. Figur Dette 4: Virksomhetenes for å unngå dobbeltrapportering aktiviteter som som medfører CO2-utslipp følge av at både den som eier og den som leier innrapporterer energibruken. 22 % av utslippene kommer fra kommunale bygg utleid til ikke-kommunale leietagere. 28 % av utslippene stammer fra energibruk til andre prosesser som for eksempel drift av vannrenseanlegg og gatebelysning. Bruk av transportkjøretøy og anleggsmaskiner står til sammen for 7 % av utslippene. Utslipp som følge av innkjøpte transporttjenester og kollektivtransport er ikke inkludert i dette. For er transport en større bidragsyter til utslipp enn i 212 hvor utslippet fra transport og anleggsmaskiner var på til sammen 5 %. Utslippene fra eget bruk av bygg er i samme periode redusert fra 5 % til 43 %. Figur 5 viser hvilke energibærere utslippene stammer fra. Vi ser at 72 % av utslippene knyttet til kommunens tjenesteproduksjon kommer fra bruk av elektrisitet. 13 % av utslippene kommer fra bruk av fjernvarme, mens 8 % kommer fra bruk av fossil olje. FIGUR 5: CO 2 - utslipp fordelt på energibærere brukt i tjenesteproduksjon. 8 % 2 % 5 % 13 % Olje Elektrisitet Fjernvarme Diesel Bensin 72 % 12 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport Figur 5: CO2-utslipp fordelt på energibærere brukt i tjenesteproduksjon

13 I overkant av halvparten av oljen brukes direkte til oppvarming av bygg. Resten av den fossile oljen brukes i forbindelse med produksjon av fjernvarme og drift av krematorier. Når det gjelder utslipp fra elektrisitetsproduksjon så tar man høyde for at Norge er en integrert del av et nordisk kraftmarked. Det er i dette klimagassregnskapet brukt en CO 2 -utslippsfaktor for elektrisitet tilsvarende nordisk miks. Tallet for nordisk miks oppdateres jevnlig, men det er valgt å ikke oppdatere dette i regnskapet for at resultatene enklere skal kunne sammenlignes fra år til år. 4.3 Stasjonær energibruk Energibruk og utslipp i egne bygg 43 % av utslippene fra den kommunale tjenesteproduksjonen stammer fra drift og oppvarming av bygg som virksomhetene bruker, det vil si både eide og leide bygg. For en del virksomheter der energikostnadene inngår i husleien er det utfordrende å innhente tall på energiforbruk. Dette kan medføre feilrapportering, både ved denne og tidligere innrapporteringer. ENERGIBÆRER er et begrep som refererer til den energiformen vi tar i bruk for å drive prosesser som krever tilført energi. Eksempler på energibærere er elektrisitet, diesel, bensin og biobrensel som ved og pellets. Med energikilde menes energi som finnes naturlig, som for eksempel solenergi, vindkraft og vann i et vannmagasin. I en energikilde er energien lagret slik at vi kan utnytte den direkte eller til produksjon av en energibærer. Figur 6 viser utviklingen i utslipp som følge av drift og oppvarming av virksomhetenes bygg i perioden 29 til. Fra 29 til og med 211 ble prosessrelatert energibruk, dvs. energi brukt til for eksempel gatebelysning rapportert sammen med energibruk i bygg. Utslippene fra slike prosesser er estimert og trukket fra innrapporteringen for årene Den stiplede linjen viser antatt utslipp kun som følge av bruk av bygg årene Figur 6 viser en reduksjon på 35 % i utslipp fra energibruk i kommunens bygninger fra 212 til. Reduksjonen skyldes trolig en økning i bruk av bioenergi samt en 146 % økning i bruk av utslippsfri grønn strøm. GRØNN STRØM er et begrep for strømleveranse med opprinnelsesgaranti. Denne type kraftavtale tilsier at man kjøper en garanti for at elektrisk kraft tilsvarende ens strømforbruk blir produsert ved bruk av fornybare energikilder. FIGUR 6: Utvikling i utslipp som følge av energibruk i bygningene virksomhetene bruker % 42 % Estimert utslipp Utslipp Tonn C % Figur 6: Utvikling i utslipp som følge av energibruk i bygningene virksomhetene bruker Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 13

14 FIGUR 7: Energibruk i bygningene Oslo kommunes virksomheter har brukt mellom 29 og % Estimert Energibruk % Energibruk MWh 3 43% Figur 7: Energibruk i bygningene Oslo kommunes virksomheter har brukt mellom 29 og Figur 7 viser utviklingen i energibruk i bygningene Oslo kommunes virksomheter bruker. Også her er prosessrelatert energibruk for årene estimert og trukket fra. Estimert energibruk kun i bygg er vist med stiplet linje i dette tidsrommet. De innrapporterte tallene viser en reduksjon i energibruk i bygg på 3 % fra 212 til. Dette tyder på at utslippsreduksjonen som vises i Figur 6 i hovedsak skyldes overgang til energibærere med lavere utslippsintensitet, fremfor et lavere energiforbruk. Reduksjonene i utslipp og energibruk har sannsynligvis ikke sammenheng med redusert tjenesteproduksjon med tanke på at antall årsverk har økt med 1 % fra 212 til. Resultatene for både energibruk og utslipp fra energibruk i bygg er temperaturkorrigert. Ved å temperaturkorrigere den andelen av energien som går til oppvarming av bygget, fjerner man virkningen av at det er ulik utetemperatur og forskjellig oppvarmingsbehov hvert år, slik at man kan sammenligne tallene fra år til år. Figur 8 viser historisk utvikling i kildene som fører til utslipp fra virksomhetenes bruk av bygg. Figuren viser at det er bruken av elektrisitet som bidrar til de største CO 2 -utslippene i forbindelse med energibruk i bygg. Siden CO 2 -utslippsfaktoren for elektrisitet er uendret siden 29, tyder reduserte utslipp fra elektrisitet på at bruken av elektrisitet som energibærer har blitt redusert de siste årene. Utslippsfaktoren for fjernvarme er oppdatert i henhold til faktisk energimiks i produksjon av fjernvarmen oppgitt fra Hafslund. Andelen fornybar energi i fjernvarmeproduksjonen har gradvis økt de tre siste årene. Dette har ført til lavere CO 2 -utslipp per kwh. Det at forbruket av fossil olje utgjør en større andel av utslippene til tross for at det brukes mindre olje skyldes reduksjon i det totale utslippet og økt bruk av grønn strøm og bioenergi. Dette vises tydelig i Figur 9. Figur 9 viser utviklingen i bruk av de ulike energibærerne. FIGUR 8: CO 2 -utslipp fra bygg virksomhetene bruker fordelt på energibærere % 43% 16 % 12 % 13 % % 21 2 % 2 % 1 % 7 % 7 % Figur 8: CO2-utslipp fra bygg virksomhetene bruker fordelt på energibærere 8 % 22 % 1 % 66 % 24% Fjernvarme Elektrisitet Fossil olje 14 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

15 FIGUR 9: Energibærere brukt i virksomhetenes bygninger mellom 29 og. 9 % Bioenergi 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % Fjernvarme Grønn strøm Elektrisitet Fossil olje 2 % 1 % % Figur 9: Energibærere brukt i virksomhetenes bygninger mellom 29 og Av figuren ser man tydelig at energibærerne som brukes til drift og oppvarming av bygg har variert mer de siste årene. Bruken av bioenergi og fjernvarme har økt, og bruken av grønn strøm med opprinnelsesgaranti har økt mest av alt. Bruken av ordinær elektrisitet og fossil olje er kraftig redusert. Eiendomsforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Boligbygg har ansvaret for hoveddelen av kommunens eiendomsmasse, og har således et viktig ansvar i å følge opp vedtak om å ta i bruk passivhusstandard ved nybygg og oppnå energiklasse B ved rehabilitering. Undervisningsbygg følger aktivt opp disse kravene og har under planlegging 11 skoler med krav om passivhusstandard og to skoler som lavenergibygg. Foretaket har også bidratt til å utvikle en norsk versjon av miljøklassifiseringssystemet BREAM-In-Use, samt møte kravene i egne bygg. Innenfor enøk har foretaket i hatt stor fokus på IT-baserte toppstyringssystem (etablert på 36 skoler ved utgangen av ), innregulering og rensing av vannbårne varmeanlegg og utskifting av varmegjenvinnere med høyere virkningsgrad. Undervisningsbygg deltar i FutureBuilt-programmet med to forbildeprosjekter, hvor begge ferdigstilles i løpet av 214. Målet er sertifisering med minimum BREEAM Very good. Omsorgsbygg har betydelig aktivitet knyttet til internasjonale miljøprosjekter, bl.a. tilknyttet renovering av Økern og Oppsal sykehjem med høye miljøambisjoner. På Økern skal 68 % av energiforbruket kuttes og det skal installeres et stort solcelleanlegg på taket. Rehabiliteringsprosjektet på Økern sykehjem er foretakets første forbildeprosjekt i FutureBuilt. Boligbygg har stor fokus på enøktiltak, hvor det viktigste er innføring av system for automatisk energiovervåking i større eiendommer. Alle nybygg og bygg med omfattende rehabilitering følger TEK 1 krav. I tillegg vil Boligbygg følge de vedtatte krav til passivhusstandard ved nybygg og energiklasse B ved rehabilitering Bruk av fossil energi til oppvarming Oslo kommune fattet i 28 vedtak om å fase ut fossil oppvarming i kommunale bygg innen utgangen av 212. Figur 1 viser utviklingen i bruk av fossil olje til oppvarming av bygninger som brukes av kommunale virksomheter, eide og leide Omsorgsbygg har utarbeidet en strategisk miljøplan som inneholder en rekke overordnede krav til miljø ved nybygg og totalrehabilitering. Alle prosjekter gjennomfører miljøklassifisering i henhold til BREEAM. Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 15

16 FIGUR 1: Utvikling i bruk av fossil olje til oppvarming av bygg som brukes av kommunale virksomheter % Utslipp fra fossil oppvarming 1 42 % Estimert utslipp fra fossil oppvarming Tonn CO % Figur 1: Utvikling i bruk av fossil olje til oppvarming av bygg som brukes av kommunale virksomheter bygg sett under ett. I perioden ble bruk av fossil olje til for eksempel drift av krematorier rapportert inn sammen med energibruk i bygg. Etter 211 har innrapporteringen skilt mellom oppvarming og annen bruk av fossil olje. Den blå linjen viser innrapporterte tall, mens den stiplede linjen viser estimert forbruk av fossil olje kun til oppvarming av bygg for de årene da det kun er rapportert inn samlede tall. Figuren viser at forbruket av fossil olje er redusert betraktelig de siste årene, men bruken er ennå ikke faset helt ut. Bruken av fossil olje til oppvarming av bygg er redusert med 19 % fra 212 til. Tallene er temperaturkorrigert slik at de er sammenlignbare selv om det har vært forskjellig oppvarmingsbehov de ulike årene. Figur 11 viser at antallet kommunale bygg med fossil oppvarming gikk ned fra 53 til 34 bygg fra 211 til 212. I ble antallet videre redusert til 26, hvorav halvparten var egne bygg. Målet om utfasing er ikke nådd. Innrapportering fra virksomhetene og bydelene viser at utfasing er planlagt eller igangsatt i flere av de gjenværende byggene med fossil olje som oppvarmingskilde. FIGUR 11: Antall oljefyrte bygg kommunen eier eller leier Leide Egne Figur 11: Antall oljefyrte bygg kommunen eier eller leier 16 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

17 FIGUR 12: Utslipp fra energibruk i bygg utleid til private leietakere. Tonn CO % 42 % 43% Figur 12: Utslipp fra energibruk i bygg utleid til private leietakere Utslipp fra energibruk i kommunale bygg som leies ut til private Som Figur 4 viser, stammer 22 % av utslippene fra kommunal tjenesteproduksjon fra drift av bygg utleid til private. De fire virksomhetene Boligbygg Oslo KF, Kulturetaten, Omsorgsbygg Oslo KF og Oslo Havn KF oppgir at de leier ut bygg til private leietakere. Som vist i Figur 12 var det totale temperaturkorrigerte utslippet som følge av energibruk i de utleide byggene cirka 16 tonn CO 2 i. Utslippet er redusert med 1 % siden 212. I samme periode er den utleide bygningsmassen kun redusert med,2 %. Det er derfor grunn til å tro at reduksjonen har sammenheng med mer energieffektiv drift og/eller overgang til bruk av mindre utslippsintensive energibærere. Figur 13 viser at 9 % av energibruken som fører til utslipp fra utleide bygg kommer fra bruk av elektrisitet. Noe oppvarming ved bruk av fossil olje forekommer, mens de resterende 1 % av utslippet stammer fra bruk av fjernvarme Prosessrelatert CO 2 -utslipp Prosessrelatert energibruk defineres her som energi brukt til andre aktiviteter enn FIGUR 13: Utslipp fordelt på energibærere i bygg utleid til private.,36 % 9,91 % Fossil olje Elektrisitet Fjernvarme 83,73% Figur 13: Utslipp fordelt på energibærere Oslo Kommune i bygg Miljø- utleid og til klimarapport private 17

18 FIGUR 14: Prosessrelatert utslipp relatert til andre aktiviteter enn drift og oppvarming av bygninger % Tonn CO % Tonn CO % Figur 14: Utslipp relatert til andre aktiviteter enn drift og oppvarming av bygninger transport og drift og oppvarming av bygninger, utgjorde 28 % av Oslo kommunes totale CO 2 -utslipp i. Figur 14 viser en reduksjon på 21 % i prosessrelatert CO 2 -utslipp i perioden 212 til. I denne perioden rapporterte ni virksomheter energibruk knyttet til prosesser. Tre av disse virksomhetene - Bymiljøetaten, Energigjenvinningsetaten og Vann- og avløpsetaten - står for til sammen 97 % av disse utslippene. Bymiljøetaten sin energibruk er knyttet til gatebelysning, piggdekkgebyrautomater, parkeringsautomater, ladestasjoner for el-biler, drift av idrettsanlegg og trafikkstyring. Energigjenvinningsetaten sitt prosessrelaterte utslipp er knyttet til produksjon av fjernvarme. Prosessrelatert energibruk i Vann- og avløpsetaten består hovedsakelig av drift av nødstrømsaggregat, Bekkelaget renseanlegg, Oset og Skullerud vannbehandlingsanlegg og diverse pumpestasjoner. Alle disse tre virksomhetene rapporterte for en nedgang fra 212, som vist i Figur 15. Bymiljøetaten rapporterer en nedgang i CO 2 -utslipp på 19,6 %, mens Energigjenvinningsetaten og Vann- og avløpsetaten rapporterer en reduksjon på henholdsvis 19,3 % og 21,1 %. Noe av denne utviklingen skyldes trolig unøyaktig rapportering for tidligere år. Bymiljøetaten kommenterer i årets rapport at spesielt gatebelysningen trolig tidligere har vært overrapportert. Etaten rapporterte 49 GWh til gatebelysning i 212 mot 38 GWh i, noe som tilsvarer en 21 % reduksjon. En årsak til dette er at energiforbruket tidligere var stipulert av Hafslund. Bymiljøetaten har igangsatt et arbeid for installasjon av målere slik at reelt energibruk kan rapporteres. Vann- og avløpsetaten hadde som mål å redusere og om mulig eliminere oljebruken i 212. Dette målet ble nådd. Som et tiltak for å redusere energibruk opprettet etaten i FIGUR 15: Prosessrelaterte utslipp fra de tre virksomhetene som står for 97 % av de prosessrelaterte utslippene knyttet til kommunal tjenesteproduksjon Olje Elektrisitet 6 Tonn CO Bymiljøetaten Energigjenvinningsetaten Vann- og avløpsetaten Figur 15: Prosessrelaterte utslipp for de tre virksomhetene som står for 97% av de prosessrelaterte utslippene knyttet til kommunal tjenesteproduksjon 18 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

19 et energiforum hvor etatens energiforbruk samt forslag til forbedring gjennomgås Klimagassutslipp fra avfallsdeponier Stengte avfallsdeponier er kilder til utslipp av klimagass, herunder metan. Tall på utslipp fra avfallsdeponier vil måtte baseres på beregninger av hvilken type og hvor mye avfall som er deponert, og tilstanden til deponiet. Det er knyttet betydelig usikkerhet til slike tall. Det man imidlertid kan si noe om, er klimaeffekt av å benytte deponigass til energigjenvinning fremfor å slippe den ut. Det som energigjenvinnes av gass fra avsluttede deponier i Oslo gir 4,9 GWh elektrisitet og 2.9 GWh fjernvarme per år. Ved å energigjenvinne deponigass spares et utslipp på rundt 33 tonn CO 2 i. 4.4 Utslipp fra transport For transport skilles det mellom drivstoff brukt i transportkjøretøy og drivstoff brukt til anleggsmaskiner. Transportkjøretøy er i denne sammenheng definert som kjøretøy som hovedsakelig benyttes til transport av personer eller gjenstander. Andre kjøretøy, båter eller maskiner som bruker drivstoff defineres som anleggsmaskiner. De samme definisjonene ble brukt ved innrapportering for Antall transportkjøretøy Ett av tiltakene i kommunens handlingsplan for miljø og klima er at alle biler som brukes av Oslo kommune som hovedregel skal bruke nullutslippsteknologi som biodrivstoff, elektrisitet eller hydrogen. Oppfølging av dette vedtaket er tilrettelagt gjennom kommunens samkjøpsavtale for nullutslippskjøretøy, samt en sentral, rentefri låneordning til støtte for virksomheter som kjøper inn elbiler. Figur 16 viser utviklingen i antall transportkjøretøy som kommunens virksomheter har disponert de siste tre år, fra 211 til. Figuren viser totalt antall transportkjøretøy benyttet av virksomhetene, fordelt på fossildrevne kjøretøy og nullutslippskjøretøy. Det er en økning fra 24 til 97 nullutslippskjøretøy fra 212 til. Totalt antall biler som benyttes ser ut til å øke noe, men økningen har i stor grad vært begrenset til flere nullutslippsbiler. Figur 17 viser en oversikt over antall fossildrevne kjøretøy og andel nullutslippskjøretøy for de av virksomhetene i FIGUR 16: Utvikling i antall transportkjøretøy Nullutslipp Fossil Antall biler Figur 16: Utvikling i antall transportkjøretøy Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 19

20 FIGUR 17: Antall kjøretøy og andel nullutslippskjøretøy i utvalgte virksomheter Bydel Østensjø Bydel Vestre Aker Bydel Stovner Bydel Nordre Aker Bydel Grünerløkka Bydel Gamle Oslo Bydel Frogner Bydel Bjerke Bydel Alna Vann- og avløpsetaten Utdanningsetaten Undervisningsbygg Oslo KF Rådhusets forvaltningstjeneste Renovasjonsetaten Omsorgsbygg Oslo KF Helseetaten Energigjenvinningsetaten Bymiljøetaten Boligbygg Oslo KF Figur 17: Antall kjøretøy og andel nullutslippskjøretøy i utvalgte virksomheter Nullutslipp Fossil Oslo kommune som eier eller leaser nullutslippskjøretøy. Bydelene Alna og Østensjø utmerker seg her og har til sammen byttet ut 36 fossildrevne kjøretøy med nullutslippskjøretøy CO 2 -utslipp knyttet til kommunal transport CO 2 -utslipp knyttet til transport er beregnet på bakgrunn av innrapportert drivstofforbruk fra virksomhetene, samt tall for drivstofforbruk hentet inn fra leasingfirmaene kommunen har avtale med. Virksomhetene byttet i løpet av leasingfirma fra Autolease til LeasePlan. I utgjorde CO 2 -utslipp fra kommunens transportkjøretøy ca. 5 % av det totale CO 2 -utslippet fra Oslo kommunes tjenesteproduksjon, se Figur 4. Utslippet er redusert med 9 tonn fra 3 99 tonn i 212 til 3 9 tonn i. Figur 18 viser CO 2 -utslipp fra egne og leasede transportkjøretøy i kommunens virksomheter for de siste fire år, fra 21 til. Det er en markant nedgang i totalt utslipp på ca. 37 % mellom 21 og. Flere bydeler oppgir at de har gjennomført kurs og veiledning i økokjøring og samlokalisering av tjenester trolig har bidratt til reduserte utslipp. Spesifikt utslipp per kjøretøy har minket tilsvarende i perioden. Denne utviklingen skyldes trolig en økt bruk av nullutslippskjøretøy, jf. Figur 16. Figur 19 viser CO 2 -utslippene i knyttet til transportkjøretøy fordelt mellom de ulike virksomhetene. Som det fremgår FIGUR 18: CO 2 -utslipp fra kommunens egne og leasede transportkjøretøy Tonn CO2 per bil per år 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 43% 15 % 42 % Tonn CO2 per år Tonn CO2 utslipp per bil Tonn CO2 utslipp 1,,5 1, Figur 18: CO2-utslipp fra kommunens egne og leasede transportkjøretøy 2 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

21 FIGUR 19: CO 2 -utslipp knyttet til transportkjøretøy i fordelt på virksomheter 11 % Andre Vann- og avløpsetaten 19 % 36 % Renovasjonsetaten Bymiljøetaten Brann- og redningsetaten 6 % Barne- og Familieetaten 4 % 1 % 14 % Bydeler Figur 19: CO2-utslipp knyttet til transportkjøretøy i fordelt på virksomheter av figuren er bydelene ansvarlige for 36 % av utslippene. Bydelene Alna, Bjerke, Nordre Aker og Østensjø står for omtrent halvparten av transportutslippene fra bydelene. Av etatene er det Vann- og avløpsetaten og Brann- og redningsetaten som står for de største transportutslippene Utslipp fra drift av anleggsmaskiner Som vist i Figur 4 står bruk av anleggsmaskiner for 2 % av de totale CO 2 -utslippene fra Oslo kommunes tjenesteproduksjon. Utslippet var i på tonn CO 2. Figur 2 viser CO 2 -utslipp fra anleggsmaskiner i 212 og, fordelt på de forskjellige virksomhetene som bruker anleggsmaskiner. Fra 212 til ses en moderat reduksjon i utslipp fra anleggsmaskiner. Nedgangen knytter seg hovedsakelig til reduksjon i utslipp hos Bymiljøetaten, hvor utslippene er blitt redusert med 28 % fra 72 tonn CO 2 i 212 til 52 tonn i. Som Figur 2 viser, står Renovasjonsetaten og Bymiljøetaten for mesteparten av utslippene knyttet til bruk av anleggsmaskiner, til sammen ca. 7 % av utslippene. Renovasjonsetatens utslipp kommer fra hjullastere, gravemaskiner, sorterere og lignende. Bymiljøetatens utslipp er knyttet til bruk av blant annet ismaskiner og prepareringsmaskiner. Utslipp fra Vann- og avløpsetaten utgjør 6 % av kommunens utslipp fra anleggsmaskiner, og dette er knyttet til bruk av gravemaskiner, hjullaster og teletiner. Utslipp fra Brannog redningsetaten utgjør 5 %, og stammer primært fra bruk av brannbåter. Utslipp i øvrige virksomhetene knyttes for det meste FIGUR 2: CO 2 -utslipp fra anleggsmaskiner, CO2-utslipp i tonn Bydeler Brann- og redningsetaten Bymiljøetaten Engergigivningsetaten Graverdsetaten Oslo Havn KF Renovasjonsetaten Vann- og avløpsetaten Andre 212 Figur 2: CO2-utslipp fra anleggsmaskiner, Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 21

22 til drift av diverse maskiner som gressklippere, kraner og lignende. FIGUR 21: Andel tjenestesteder som sorterer avfall. 4.5 Avfall 17 % For har virksomhetene rapportert inn hvorvidt de sorterer avfall og eventuelt om de sorterer plast og/eller matavfall. Virksomhetene har i tillegg registrert om de har rutiner for håndtering av farlig avfall og om de rapporterer på sin avfallshåndtering i forbindelse med miljøsertifisering. Figur 21 viser hvor stor andel av de 1 9 tjenestestedene som har rapportert som sorterer avfall. Figuren viser at 83 % av tjenestestedene sorterer avfallet sitt i minst to fraksjoner. De øvrige resultatene viste at 45 % av tjenestestedene sorterer plast 51 % av tjenestestedene sorterer mat 6 % har rutiner for håndtering av farlig avfall 17 % 83 % Figur 21: Andel tjenestesteder som s Sorterer ikke avfall Sorterer avfall 22 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport

23 5. KLIMA- OG ENERGIFONDET SOM VIRKEMIDDEL 5.1 Klima og energifondets kjernevirksomhet Klima- og energifondets midler skal brukes til å stimulere til gjennomføring av tiltak som gir redusert og/eller mer effektiv en- ergibruk og reduserte klimautslipp fra bygg og anlegg i Oslo. Klima- og energifondet har i hatt følgende aktivitet: År Søknader (stk) Antall tiltak (stk) Tilsagnsum (NOK) Antall tiltak utbetalt (stk) Utbetalt sum (NOK) Beregnet besparelse* (kwh) CO2 reduksjon (tonn) Antall enøkanalyser (stk) *Besparelsen omfatter også energi konvertert fra fossil til fornybar energi Sammenlignet med 212 har Klima- og energifondet hatt omtrent samme aktivitet i. Det har vært en noe lavere aktivitet på søknader og en noe høyere aktivitet på ferdigmeldinger. 5.2 Pilotprosjekter Fondet har hatt 3 pågående forsknings og utviklingsprosjekter i. Det er følgende prosjekter: NILU-rapporten Utfasing av oljefyring. Konsentrasjonsbidrag til PM1 og NO2 i Oslo Prosjektets hovedmål er: Kvantifisere hvor mye oljefyrings-anleggene bidrar til lokal luftforurensning i Oslo og anslå hvilken effekt en utfasing av oljefyringsanleggene vil ha på lokal luftkvalitet. Kartlegge hvilke aktuelle alternative fyringsanlegg (som f.eks biobrensels-anlegg og varmepumper) som er mest gunstige med hensyn til lokal luftforurensning Energy Performance Contracting (EPC) for borettslag CICERO har søkt om støtte til gjennomføring av et pilotprosjekt for å se på bruken av EPC-kontrakter. Pilotprosjektet er tilknyttet et pågående forskningsprosjekt som ble startet opp i januar 212 der også Fritjof Nansen Institutt er i involvert. I pilotprosjektet skal man koble, tilrettelegge og fasilitere etablering av EPC-kontrakter mellom noen utvalgte aktører. Dette vil være de første EPC-kontraktene av dette slaget i Norge. Isomat I dette prosjektet skal det gjøres innledende arbeid og forprosjektering for å klarlegge muligheten for oppføring av en fabrikk for produksjon av isolasjonsmatter basert på resirkulerte tekstiler. Det skal utarbeides en prototyp av en kniv for å skjære i ISO- MAT-matten under montering, samt utvikles og testes brannhemmer som skal tilsettes ISOMAT. Brannhemmeren skal presenteres for miljø- myndighetene for godkjennelse. Videre skal det utarbeides en prototyp av en ISOMAT matte til presentasjon for byggforetakene i Oslo, entreprenører og andre interessenter og det legges opp til full miljødeklarasjon av produktet. 5.3 Ladestasjoner Det ble innvilget tilsagn til etablering av 183 nye ladestasjoner for elbiler, og det ble utbetalt tilskudd til 124 ladestasjoner for elbiler i. I 212 ble det henholdsvis gitt tilsagn til 19 ladestasjoner og det ble utbetalt tilskudd til 53. Oslo Kommune Miljø- og klimarapport 23

24 6. PRODUKSJON AV FORNYBAR ENERGI Det er i hovedsak Energigjenvinningsetaten og Vann- og avløpsetaten som står for produksjon av fornybar energi blant Oslo kommunes virksomheter. Disse produserer fornybar elektrisitet, varme, drivstoff og gjødsel. Det var i en økning i den totale mengden produsert fornybar energi. Det ble produsert over 1 GWh fornybar energi i Oslo kommunes virksomheter i. Både Energigjenvinningsetaten og Vann- og avløpsetaten opplyser at de har nye prosjekter som etter planen skal settes i full drift i løpet av 214. Dette vil øke produksjonen av fornybar energi, drivstoff og gjødsel ytterligere. 6.1 Energigjenvinningsetaten Energigjenvinningsetaten rapporterte i en varmeproduksjon på 832 GWh, dette er en økning på 15 GWh fra 212 hvor produksjonen var 682 GWh. Prognosen for 214 og 215 viser en produksjon på henholdsvis 898 GWh og 865 GWh. Varmen produseres i avfallsforbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud, og selges til Hafslund Varme AS som grunnlast i Oslos fjernvarmesystem. Energigjenvinningsetaten produserte elektrisitet tilsvarende 133 GWh i fra energigjenvinning av avfall, en økning på 36 GWh fra 212. Prognosen for 214 og 215 viser en produksjon på henholdsvis 133 GWh og 125 GWh. All strøm produsert hos Energigjenvinningsetaten selges til Undervisningsbygg KF. I produserte Energigjenvinningsetaten 4,91 GWh strøm fra deponigass ved sitt anlegg på Grønmo. Strømproduksjonen er vist i figur 22 under. Overtagelsen av etatens nye anlegg, Romerike biogassanlegg på Nes, er noe forsinket, men matavfall fra Oslos husholdninger har i hovedsak blitt behandlet ved anlegget i. Anlegget går på redusert kapasitet, men det er forventet at det vil kjøres opp mot full kapasitet i perioden forutsatt nok matavfall inn til anlegget. Det produseres også fjernvarme fra deponigass fra Grønmo. I ble det produsert 1,14 GWh varme av deponigass. Som følge av forsinkelsen ved etatens nye anlegg er produksjonen av biogjødsel også noe forsinket. Det ble produsert 1 tonn SI PREFIKS OG WATT PER TIME: Tabellen under viser sammenhengen mellom SI prefiksene brukt i denne rapporten. (kilo, mega, giga og tera.) 1 kwh = 1 MWh 1 MWh = 1 GWh 1 GWh = 1 TWh fast biogjødsel og 1 6 m³ flytende biogjødsel i (se også figur 24) Vann- og avløpsetaten Vann- og avløpsetaten produserte i biogass tilsvarende 2,1 GWh, det er en økning på ca,6 GWh fra 212 da det ble produsert 19,5 GWh. Gassen er et biprodukt fra renseprosessen ved Bekkelaget renseanlegg. 74,8 % av biogassen ble oppgradert FIGUR 22: Produksjon av ulike typer fornybar energi i Oslo kommune. Varme fra varmepumpe i kloakken 5,4 GWh Varme fra varmepumpe i kloakken 5,4 GWh Biogass til oppvarming 4,5 GWh Biogass til oppvarming 4,5 GWh Biogass til drivstoff 15 GWh Biogass til drivstoff 15 GWh Varme fra deponigass 1,1 GWh Varme fra deponigass 1,1 GWh Elektrisitet fra deponigass 4,9 GWh Elektrisitet fra deponigass 4,9 GWh Elektrisitet fra avfall 133 GWh Elektrisitet fra avfall 133 GWh Varme fra avfallsforbrenning 832 GWh Varme fra avfallsforbrenning 832 GWh 24 Oslo Kommune Miljø- og klimarapport Figur 21: Andel tjenestesteder som sorterer avfall Figur 21: Andel tjenestesteder som sorterer avfall