Etterspørsel etter kraft fra land til norsk sokkel. Vidar Eide, Econ Pöyry 2. april, 2008, Rica Gardermoen NVE Plenumsmøte om kraftsystemutredninger

Transkript

1

2 Etterspørsel etter kraft fra land til norsk sokkel Vidar Eide, Econ Pöyry 2. april, 2008, Rica Gardermoen NVE Plenumsmøte om kraftsystemutredninger

3 Innhold Hvilke faktorer bestemmer kraftbehovet? Hva blir kraftbehovet? Hva blir etterspørselen etter kraft fra land? 3

4 Econ Pöyry er en del av et europeisk nettverk Econ Pöyry er en del av Pöyry Energy Consulting fra 2007 grunnlagt i 1986 som ECON 14 kontorer i Europa: - København - Moskva - Stockholm - Düsseldorf - Oslo - Wien/Villach - Helsinki - Oxford - Zürich - Madrid - Paris - Milano - Stavanger 250 konsulenter, hvorav Econ Pöyry utgjør ca. 100 Et felles europeisk konsulentselskap for energibransjen med utgangspunkt i regional ekspertise Econ Pöyry har arbeidet med kraftsektoren siden starten i 1986, og har en egen kraftgruppe med 25 konsulenter (siviløkonomer, samfunnsøkonomer og ingeniører) Meg selv, Vidar Eide: Sivilingeniør i Industriell økonomi fra NTNU, arbeidet som Technology Transfer Officer ved CERN før Econ Pöyry, Hovedfokus er finansiell og økonomisk modellering innen kraftmarkedet, petroleumssektoren, og for bistandsprojekter.

5 Pöyry-konsernet har en global plattform innen energi, skogindustri og infrastruktur & miljø Pöyry-konsernet er et konsulent- og engineering-selskap med tre avdelinger: ENERGI Ledende i Europa innen engineering og konsulentvirksomhet i energisektoren SKOGINDUSTRIEN Verdensledende INFRASTRUKTUR & MILJØ Ledende posisjon på verdensbasis PÖYRY 2006 ENERGI SKOGINDUSTRI INFRASTRUKTUR & MILJØ PÖYRY TOTALT Omsetning [M ] Ansatte Kontorer

6 Hva bestemmer kraftbehovet i petroleumssektoren? Funn/størrelse Reservoaregenskaper Type hydrokarboner Reservoartrykk (og modenhet) Kraftbehov i hele verdikjeden Leting Utbygging Transport Videreforedling Transportløsning Utbyggingsløsning Grad og type av videreforedling Stor spennvidde i kraftbehov innen petroleum Reservoaregenskaper viktigste påvirkningsfaktor

7 Innvirkning på regional kraftbalanse Potensielt ingen påvirkning på kraftbalansen regionalt Potensielt stor innvirkning på kraftbalansen regionalt Rent oljefelt Miks Gass FPSO/bøyelastning Ilandføring Ilandf. m/ rør m/ LNG Selvforsynt Backup fra nett Forsynt fra nett Referanser (selvforsynt): Mindre installasjon/ FPSO ~0,5 TWh/a (Balder, Jotun, Varg mfl) Referanser (backup): Kårstø: 140 GWh fra nettet (5 TWh totalt energiforbruk (el+th) Snøhvit I: ~0 TWh fra nettet (1,5 TWh kraft egenproduksjon) Referanser (forsynt fra nett): Terminal Ormen Lange: 1,2 TWh fra nettet Kollsnes: 1,8 TWh fra nettet Elektrifisering mer aktuelt for store felt?

8 Hvordan modellere dette kraftbehovet? Region (f.eks. Nordre Nordsjø) Bestemmer energieffektivitet pr installasjon Gass eksport Olje eksport Felt senter 1 Felt senter 2 Analyseenhet for rasjonale for elektrifisering Turbin 1 Turbin 2 Installasjon A Installasjon B Installasjon C Analyseenhet for energi etterspørsel Vanninjeksjon Gassinjeksjon Vanninjeksjon Felt i Felt ii Felt iii Gassinjeksjon Vanninjeksjon Vanninjeksjon Vanninjeksjon

9 Hvordan modellere dette kraftbehovet? Bestemmer energieffektivitet pr installasjon Turbin 1 Turbin 2 Data Forbruk av brennstoff (gass og diesel) og fakling Gassinjeksjon Gass eksport Region (f.eks. Nordre Nordsjø) Installasjon A Installasjon B Installasjon C Olje eksport sestimater olje og gass Vanninjeksjon historisk og fremover Gassinjeksjon Turbinpark Felt i Felt ii Felt iii Gassinjeksjon Vanninjeksjon Vanninjeksjon Karakteristika olje og gass Kilde OLFs miljørapporter Felt senter 2 ODs utslippsdata ( ) Wood Mackenzie GEM mars 07 Wood Mackenzie Upstream Services Ressursrapporten 2006 ECON analyse av ressurstilveksten Felt senter 1 Data pr feltsenter fra OD ( ) Fremtidige prognoser anslått av ECON Vanninjeksjon Vanninjeksjon Vanninjeksjon Analyseenhet for rasjonale for elektrifisering Analyseenhet for energi etterspørsel Data pr feltsenter fra OD ( ) Fremtidige prognoser utarbeidet av ECON Oversikt pr 2003 oversendt fra OLF SFTs IPPC rapporter angir status 2004 OD har etter forespørsel publisert oversikt SINTEF, operatørrapporter, offentlige kilder

10 en på norsk sokkel vil falle Reserves Improved recovery Discoveries Undiscovered resources Millioner SM3 o.e Kilde: NPD, Econ Pöyry

11 men kraftbehovet vil først øke, for deretter å synke sakte 35 Totalt netto kraft og varmebehov fra norsk petroleumsvirksomhet (raffinerier utelatt) New discoveries Land installations 30 Existing fields and known discoveries Kilde: Econ Pöyry

12 og dette fordeler seg ulikt på ulike regioner Totalt netto kraft og varmebehov fra norsk petroleumsvirksomhet (raffinerier utelatt) Usikre enheter (Snøhvit tog II) Nye funn (opp til ODs langsiktige utviklingsbane) Landanlegg hele landet Barentshavet TWh Norskehavet Nordlige Nordsjø 10 Sentrale Nordsjø 5 Sørlige Nordsjø År Kilde: ECON

13 Elektrisitetsandelen av energibehovet er stigende i landanleggene og totalt sett, men synkende på sokkelen Utvikling av forbruk fordel på anvendelse i perioden Utvikling av forbruk fordelt på anvendelse (TWh) Forbruk for ulike formål (TWh) Direktedrift kompressorer Varme Elektrisitet Kun en andel av elektrisitets behovet dekkes av generatorturbiner offshore, og energimengden er fallende År Kilde: Faktaheftet 2007 og Econ Pöyry

14 Energibehovet for ulike regioner i 2020 fordelt på type Sørlige Nordsjø Sentrale Nordsjø Nordlige Nordsjø Landanlegg Eksisterende offshore installasjoner Nye utbygginger TWh Norskehavet TWh Barentshavet TWh Landanlegg Eksisterende offshore installasjoner Nye utbygginger Kompresjon Varme Elektrisitet TWh TWh

15 Energibehovet for ulike regioner i 2020 fordelt på type Sørlige Nordsjø Sentrale Nordsjø Nordlige Nordsjø Landanlegg Eksisterende offshore installasjoner Nye utbygginger TWh Norskehavet TWh Hva om mange nyutbygginger Barentshavet avkreves elektrifisering? TWh Landanlegg Eksisterende offshore installasjoner Nye utbygginger Kompresjon Varme Elektrisitet TWh TWh

16 Etterspørsel fra landanlegg er noenlunde kjent og stabil 12 Kraftbehov fra landanlegg Melkøya tog 2 10 Melkøya Netto kraftbehov (TWh) Ormen Lange - Kompresjon fra land Nyhamna Tjeldbergodden Beklager Kollsnes (inkl Troll A) Kårstø År

17 men hva med funn og mulige redevelopments? Kraftbehov fra kjente funn eller redevelopments Oseberg og Brage Peon og Agat Hild Netto kraftbehov (TWh) Ekofisk senteret Bream og Brisling Nucula Goliat Hvitveis og Luva Victoria og Stetind Skarv Gjøa Valhall År

18 Kan potensielt forsterke dagens underskuddsregioner Mid Norway Production Consumption* Net balance BKK area** Production w/ Energiverk Mongstad Consumption Net balance Norway Production Consumption Net balance Balance 2010 (prognosis) 14,1 TWh Balance 2010 (prognosis) 5,0 TWh 9,6 TWh -4,6 TWh 23,1 TWh Balance 2010 (prognosis) 131 TWh -9,0 TWh 135 TWh -4 TWh Source: Nordel, Statnett, BKK. *Average of Statnett scenarios. **West of Evanger and Samnanger transformer stations (includes Troll future development). ***Demand projections on BaU scenario. Petroleum sector demand: 1,5 TWh+ (Ormen Lange, Tjeldbergodden) Petroleum sector demand: 3,5 TWh+ (Troll/Kollsnes, Gjøa, Mongstad, Sture)

19 Hva bestemmer etterspørselen etter kraft fra land? I stor grad politikken og miljøspørsmålet: Petroleumssektoren står for en betydelig andel av Norges CO2 utslipp: CO 2 utslipp fra Petroleumssektoren i 2005 (1000 tonn CO 2 ekvivalenter) Totale norske utslipp samme år: 54 mill tonn CO2 ekv. Petroleum 27 % Målsetning om drastiske kutt innen 2020 med sektorvise planer 0 Naturgass i turbin Fakling Oljeraffinering Dieselbruk Gassterminaler Ventilasjon og lekkasjer Oljelasting -hav Oljelasting utslipp Prosess- Totalt land oljeraffinering Kilde: SSB

20 men for energi og petroleumssektoren er det mange dyre og vanskelig gjennomførbare tiltak. Under 200 kr/tonn Mellom 200 og 600 kr/tonn Over 600 kr/tonn Deponiforbud mot nedbrytbart avfall 0,189 Fangst og lagring fra cracker på Mongstadraffineriet 0,765 Innblanding av 4 % biodrivstoff 0,396 Energieffektivisering av industri 0,160 Fangst og lagring fra Yara Porsgrunn 0,500 Innblanding av ytterligere 6 % biodrivstoff 0,260 Konvertering fra olje til fast biobrensel i industrien 0,750 Oppsamling/oksidasjon av metan fra fjøs 0,273 Innblanding av 4 % biodiesel i anleggsdiesel 0,047 Konvertering fra olje til flytende biobrensel i industrien 0,023 Bruk av trekull i fer-sis/sis-metallbransjen 0,397 Innblanding av 10 % biodiesel i anleggsdiesel 0,035 Forbedret drift av prebakeanlegg 0,225 Effektivisering i personbiler nivå 1 0,657 Høy Økt bruk av FAB i sementindustrien 0,090 Redusert N- gjødsling av jordbruksareal 0,167 Opprusting og etablering av metanuttaksanlegg 0,252 25% mindre energibehov i nye bygg 0,209 Homogen spalting av N20 ved gjødselproduksjon 0,450 Deltotal 2,516 Deltotal 2,592 Deltotal 0,738 Tiltak (ensidig) for bedret kollektivtrafikk 0,013 Fangst og lagring fra gassterminalen på Kårstø 0,830 Høy innblanding av biodrivstoff i 10% av kjøretøyparken 0,393 Spesifikke energitiltak i industrien 0,040 Fangst og lagring fra Norcem Brevik 0,810 Bruk av trekull i jernverk og manganindustri 0,133 Lavere nitrogeninnhold i fôr og forbedret foring 0,089 Fangst og lagring fra landanlegget på Snøhvit 0,780 Elektrifisering av sokkelen, nivå 1 1,328 50% mindre energibehov i nye bygg 0,123 Fangst og lagring fra metanolfabrikken på Tjeldbergodden 0,140 Gassdrift av skip i kystfart og offshore 0,108 Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå1 1,294 Alternativ behandling av vekstrester 0,137 Gassdrift av skip innen fiske 0,047 Middels Biogassproduksjon ved anearob nedbrytning 0,360 Redusert bruk av oppdyrket jord (torv/myr) 0,055 Nullutslippskjøretøy - el og hydrogen i personbiler og kollektiv 0,236 Fornyelse av kystfrakteflåten 0,120 Generell energieffektivisering på norsk sokkel 0,285 Effektivisering av varebiler (hybriddrift) 0,024 Kompakt byutvikling 0,104 Bruk av biodrivstoff i fergeflåten 0,100 Tiltak for økt andel gående /syklende 0,061 Overgang til biogass i industrien 0,040 Deltotal 2,245 Deltotal 3,137 Deltotal 2,269 Samordnet godstransport på vei 0,233 Ytterligere fangst og lagring fra Yara Porsgrunn 0,200 Fangst og lagring fra Noretyl Rafsnes 0,340 Tiltak for redusert bilbruk 0,194 Høyere innblanding av biodrivstoff BTL 1,000 Fangst og lagring fra Hydro Aluminium Sunndal 0,425 Lav Bedre organisering av personreiser 0,071 Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå3 0,406 Ytterligere fangst og lagring fra gassterminalen på Kårstø 0,300 Redusert drivstoff-forbruk ved privatbilkjøring 0,130 Effektivisering i personbiler - nivå 2 0,504 Elektrifisering av sokkelen, nivå 2 1,407 Utfasing av olje gjennom fornybar energi, nivå2 1,150 Deltotal 1,777 Deltotal 2,110 Deltotal 2,472 Deltotal under 200 kr/tonn 6,537 Deltotal mellom 200 og 600 kr/tonn 7,839 Deltotal over 600 kr/tonn 5,479 Fra SFT s tiltaksanalyse: Biligere og lettere enn elektrifisering nivå 1 Energi 1.6Mtonn, Petroleum 2.67Mtonn Deretter blir det en avveining mellom gjennomførbarhet og pris.

21 Elektrifisering av petroleumssektoren vil være politisk styrt Selv om siste studiet fra NVE/OD/SFT/Petil (2008) bekreftet og hevet kostnadsanslagene på elektrifisering fra tidligere rapporter (NVE/SFT 2002, Econ Pöyry 2008, OLF 2007), forventer vi at elektrifisering vil forbli på agendaen: Vurderes i forbindelse med nyutbygginger og redevelopments Debatten om ilandføring av gass og regional utvikling vil fortsette Satsingen på offshore vindkraft knyttes ofte til elektrifisering (kombinert med offshore nett) Meget spennende i så måte: Hva skjer med Ekofisk? Det første og siste feltet på sokkelen? Offshore vindpark med offshore supergrid som kapitaliserer på norsk reguleringsevne? Konklusjon: Dere blir ikke arbeidsledige med det første Kraftsystemutredninger blir essensielt for å løse Norges klimamål

22 Oslo Postboks 5, 0051 OSLO Norway Biskop Gunnerus gate 14A, 0185 OSLO Norway Telefon: Faks: e-post: Stavanger Kirkegaten STAVANGER Norway Telefon: Faks: e-post: stavanger@econ.no Stockholm Artillerigatan 42, 5. etasje S STOCKHOLM Sweden Telefon: Faks: e-post: stockholm@econ.se Copenhagen Nansensgade 19, 6. etasje DK-1366 COPENHAGEN Denmark Telefon: Faks: e-post: copenhagen@econdenmark.dk Etterspørsel april 2008 etter kraft fra land til norsk sokkel, Vidar Eide, Econ Pöyry