Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjenesten

Transkript

1 Studieplan for Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjenesten DEL 2: Fordypningsemner 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag,

2 Godkjent avdelingsstyret ASP 2. oktober

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Mål for studiet, Del 2 Fordypningsdel Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Opptakskrav Faglig innhold og organisering av studiet Oversikt over moduler, hovedemner og studiepoengfordeling Beskrivelse av de enkelte moduler og delemner Modul 3: Aldring og eldresomsrog 30 studiepoeng Modul 4: Psykisk helsearbeid 30 studiepoeng Studiekvalitet Utdanningsplan Evaluering av studiet Internasjonalisering Studieform og læringsaktivitet Vurderingsordninger Tilstedeværelse Eksamen Prosjektbeskrivelse for fagutviklingsprosjekt /fordypningsoppgave Fordypningsoppgave Litteratur/kilder

4 1 Innledning Trondheim Kommune har rettet en forespørsel til Høgskolen i Sør-Trøndelag om at det igangsettes en videreutdanning i kommunehelsetjeneste for helse/sosialarbeidere med 3-årig utdanning på høgskole/universitetsnivå. Videreutdanning i kommunehelsetjeneste er et nytt studietilbud i Norge, og samarbeidende kommuner ønsker den fordi det stilles nye krav til yrkesutøvere grunnet både politiske føringer om hvem som skal få hjelp i eget hjem, demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester. Dette stiller krav til helse/sosialpersonells handlingskompetanse i kommunehelsetjenesten, og kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialtjenesten. Tilgang på kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten. Pasienter og brukere stiller også store krav til kvalitet og egen medvirkning. Utviklingen av demografi og sykdomsbilde, med store forskyvninger fra yrkesaktive til ikkeyrkesaktive/behandlings- og pleietrengende, og derav økte behov for tjenester, gir tilsvarende store utfordringer for helse- og omsorgssektoren. I Stortingsmelding nr. 47, samhandlingsreformen, punkt beskrives en ny framtidig kommunehelsetjeneste med bedre pasientrelaterte og samfunnsmessige løsninger dersom oppgavene løses i kommunene med forebyggende tiltak. Det er en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging, slik at helhetig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). En framtidig kommunerolle vil kreve en tydeligere politikkutforming med hensyn til innhold, fagutvikling/kvalitet, kompetanse, utdanning, forskning mv. I tråd med dette er videreutdanning i kommunehelsetjenesten tverrfaglig og har et klart pasient/brukerperspektiv. Med tverrfaglighet i denne sammenheng, menes at de er rettet mot arbeidstakere med forskjellig faglig bakgrunn innen helse- og sosialfagene. Studiet kvalifiserer helse- og sosialarbeidere til å få det faglige ansvaret for helse- og sosialtilbudet for pasient/brukere innenfor sine fagområder i og utenfor institusjon. Videreutdanningen i kommunehelsetjenesten, Del 2 fordypningsemner bygger på studieplan til tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjeneste Del 1, og det vises til denne. Del 2 tilvarer 30 studiepoeng og er bygd opp som en fagfordypning der studenten velger èn av to hovedemner. Studiet er samlingsbasert med ca 3 samlinger av 3-5 dagers varighet pr semester. Det gjennomføres på deltid. Studieplanen gir en nærmere beskrivelse av: Mål for utdanningen Opptakskrav Faglig innhold Studie- og arbeidsformer Organisering og omfang av studiet Vurderingsordninger 4

5 2 Mål for studiet, Del 2 Fordypningsdel Hovedmålet er å tilby en videreutdanning med fokus på både breddekompetanse og mulighet for fagspesifikk fordypning slik at helse/sosialpersonell som arbeider i kommunehelsetjenesten får styrket sin kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid, rehabilitering og behandling, for å møte behovene hos pasientene / brukerne av helsetjenestene i kommunene innenfor beste effektive omsorgsnivå. Studentene skal utvikle evner til å samarbeide med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper. I St.meld. nr 47 (s. 13) er samhandling definert som uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Videreutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard og endringskompetanse, som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, pasienter og brukere, og som arbeider innenfor ulike former for hjemmetjenester som hjemmesykepleie, omsorgsboliger, aldershjem og sykehjem, med støtte fra allmennlegetjenesten og den øvrige helse- og sosialtjenesten. Studenten skal etter endt utdanning ha kunnskaper om: Helsefremming, forebygging, behandling og rehabilitering Pasient/brukermedvirkning som ideologi Systemer som er rettet inn mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientenes behov for koordinerte tjenester Systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i de ulike leddene i kjeden fra forebygging, diagnosearbeid, behandling og rehabilitering Endringskompetanse, relasjonskompetanse, individuell tilnærming og selvbestemmelse Koordineringsoppgaver for brukere med langvarige og sammensatte behov innenfor sosialtjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen Aktuelt lovverk Tverrfaglig samarbeid hvordan utvikle samhandlingskompetanse Hvordan utvikle en etisk reflektert grunnholdning Hvordan planlegge og dokumentere egen virksomhet Hvordan implementere kunnskap gjennom å veilede og/eller undervise kolleger og annet helsepersonell innen sitt fagområde Utvikle faglig fordypning enten innen 1) Aldring og eldreomsorg eller 2) Psykisk helsearbeid Organisering og iverksetting av tiltak sammen med pasienter/brukere, organisasjoner og offentlige virksomheter 5

6 3 Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Helse/sosialarbeidere med minimum treårig høgskoleutdanning som arbeider i helsetjenesten i kommunene. 3.2 Opptakskrav Treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende Minimum 1 års yrkespraksis i kommunehelsetjenesten Ha fullført tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjeneste, Del 1 Annen beslektet videreutdanning, hvor det kan dokumenteres at tilsvarende undervisning er gjennomgått ved annet lærersted/annet studium kan godkjennes etter søknad/individuell vurdering 6

7 4 Faglig innhold og organisering av studiet Et sentralt poeng i Samhandlingsreformen (s. 15) er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. Det presiseres at det i utviklingsarbeidet må være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. En tilrettelegging av tjenestetilbudet som medfører at sykdomsutviklingen hindres, eller utsettes, er bra både for folks helse og for samfunnets økonomi. Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil bidra til å forhindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Dette er også viktig for å redusere omfanget av personer som helt eller delvis mister kontakten med arbeidslivet på varig basis som følge av helsemessige problemer, jf. bl.a. målsettingene med NAV-reformen. I Samarbeidsreformen beskrives og drøftes aktuelle oppgaver som kommunene kan gis ansvar for. Videreutdanning i kommunehelsetjeneste Del 2 har derfor 2 fagfordypningsmoduler. Tanken er at slik kan studentene oppnå dybdekunnskap innenfor et emne, samtidig som at utdanningen gir en felles plattform med bredde- og basiskunnskap innenfor helsepolitikk, jus og samhandling og kommunikasjon, undervisning og veiledning og vitenskapsteori/forskningsmetode i del 1. De valgfrie fagfordypningsmodulene i del 2 er 1) aldring og eldreomsorg og 2) psykisk helsearbeid. Studentene velger en av disse og følger denne modulen gjennom hele Del 2. Sentralt i begge modulene er forebyggende-, helsefremmende- og brukerperspektivet, at pasientene skal få tjenester der de bor. Fordypningsmodulene er på 30 studiepoeng, fordelt på fire delemner à 7,5 studiepoeng. Modulen er organisert med samlinger over to semestre kombinert med nettstøttet undervisning og veiledning ved hjelp av det nettbaserte pedagogiske læringssystemet It s Learning. Mellom samlingene kan det også bli brukt videoforelesning og kasuistikk som utgangspunkt for læringsarbeidet. 7

8 4.1 Oversikt over moduler, hovedemner og studiepoengfordeling HOVEDEMNE (studenten velger enten Modul 3 eller Modul 4): Modul 3: Aldring og eldreomosorg Modul 4: Psykisk helsearbeid Delemner 3 A Helsefremmende og forebyggende arbeid i forbindelse med friske eldre og eldre med begynnende funksjonssvikt 3 B Samhandlende tjenester for eldre med somatisk sykdom og funksjonssvikt 3 C Eldres psykiske helse og demens 3 D Fagfordypning i forbindelse med fordypningsoppgave Studiepoeng 30 st.p 7.5 st.p 7.5 st.p 7.5 st.p 7.5 st.p 30 st.p 4 A Helsefremmende og forebyggende psykisk 7.5 st.p helsearbeid 4 B Samhandlende tjenester 7.5 st.p for mennesker med langvarige psykiske lidelser 4 C Rus- psykiatri 7.5 st.p 4 D Fagfordypning i 7.5 st.p forbindelse med fordypningsoppgave 4.2 Beskrivelse av de enkelte moduler og delemner Modul 3: Aldring og eldresomsrog 30 studiepoeng Modulen er et av to fordypningsvalg og tar sikte på å gi studenten inngående kunnskap om normal aldring, demens og psykiske lidelser hos eldre. Et viktig mål er også at studentene skal utvikle handlingsberedskap til å iverksette helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak både på individ- og samfunnsnivå. Utfordringen for helse- og sosialarbeideren blir å se alderdommen som en ny livssituasjon, der den gamles livserfaringer, perspektiv, verdier og ønsker må være utgangspunktet for en mest mulig likeverdig relasjon, der solidaritet med den hjelpetrengende står i fokus. Modul 3 består av fire hoveddeler à 7.5 studiepoeng: A. Helsefremmende og forebyggende arbeid med friske eldre og eldre med begynnende funksjonssvikt B. Samhandlende tjenester for eldre med somatisk sykdom og funksjonssvikt C. Eldres psykiske helse og demens D. Fagfordypning i forbindelse med fordypningsoppgave 8

9 Modul 3 del A: Helsefremmende og forebyggende tjenester for friske eldre og eldre med begynnende funksjonssvikt: 7.5 studiepoeng Modulen gir en innføring i aldring, eldres helse og velferd. Betydningen av tverrfaglig samarbeid og yrkeserfaring som utgangspunkt for læring og kunnskapsutvikling vektlegges. I denne delen vektlegges betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid blant friske eldre og eldre med begynnende funksjonssvikt. Ulike teoretiske perspektiv trekkes inn for å belyse hvordan eldres livssituasjon påvirkes av deres opplevelse, erfaringer, aktivitet og deltakelse. Betydningen av aktivitet, deltakelse og mestring, både sosialt og fysisk vektlegges. Læringsmål Studenten skal etter endt modul: ha kunnskap om dagens og morgendagens eldre og utfordringer i arbeidet med nye og andre grupper eldre ha kunnskap om ulike profesjoners fagkompetanse og bidrag, og viktigheten av samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer ha kunnskaper om og forståelse for eldres opplevelse og erfaringer som brukere av helse- og sosialtjenester ha kunnskap om helsefremmende, primær- og sekundærforebyggende strategier og metoder i arbeid blant friske eldre og eldre med begynnende funksjonssvikt ha kunnskap om betydningen av sosialt nettverk og nettverksarbeid kjenne konsekvenser av inaktivitet og betydningen av fysisk aktivitet for opprettholdelse av fungeringsevne ha kjennskap til metoder og redskaper for kartlegging av fysisk og sosial fungering kunne tilrettelegge tiltak for å fremme sosial, fysisk og mental aktivitet Faglig innhold: dagens og morgendagens eldre, tilbud og etterspørsel etter helse- og sosialtjenester helsefremmende arbeid; begreper og ideologier deltakelse makt og avmakt betydning av deltakelse og mestring i prosessene iverksetting av tiltak som kan fremme aktivitet sosialt nettverk og nettverksteori universell utforming samarbeid med frivillige organisasjoner ulike metoder og redskaper i kartlegging av funksjon og aktivitet Modul 3 del B: Samhandlende tjenester for eldre med somatisk sykdom og funksjonssvikt 7.5 studiepoeng Modulen gir en innføring i de mest vanlige sykdommer hos eldre, og vil spesielt vektlegge utfordringer knyttet til kompleksiteten i sykdomsbildet. Det vil også bli gitt en innføring i aldringsprosessen, funksjonssvikt og sykdommer hos voksne og eldre med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger. I denne modulen vil aktiv omsorg vektlegges. Det vil være fokus på individualitet, ressursutnyttelse og deltakelse fra bruker både når det gjelder utredning, tiltak og oppfølging. 9

10 Læringsmål Studenten skal etter endt modul: ha kunnskap om funksjonssvikt og de mest vanlige somatiske sykdommer som rammer eldre, og mulige konsekvenser dette kan ha for den eldres helse og velferd ha kunnskap om kompleksiteten i sykdomsbildet og utfordringer dette vil ha for utredning, forebygging og behandling ha forståelse for ernæring og måltiders betydning for eldres helse ha kunnskap om aldringsprosessen hos personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger og kunne iverksette nødvendige tiltak kunne anvende ulike redskaper for kartlegging og iverksette tiltak med utgangspunkt i den enkeltes ressurser, interesser, ønsker og behov ha kunnskap om medisinske, etiske og juridiske vurderinger i forbindelse med behandling og omsorg i livets sluttfase. Faglig innhold: akutte sykdommer og skader hos eldre; diagnostikk, behandling og rehabiliteringsprinsipper kroniske og progredierende sykdommer (inkludert sansesvikt); diagnostikk, behandlings- og rehabiliteringsprinsipper multisykelighet; tverrfaglig utredning og behandling ernæring og eldres helse kartlegging og vurdering av smerte leve med smerte og funksjonssvikt kjønns- og kulturperspektiv på sykdom og funksjonssvikt ivaretakelse av grunnleggende behov og hos eldre med store hjelpebehov aktiv omsorg pårørende som ressurs og samarbeidspartner aldring hos voksne og eldre med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming omsorg ved livets slutt Modul 3 del C: Eldres psykiske helse og demens 7,5 studiepoeng Modulen gir en innføring i eldres psykiske helse, de vanligste psykiske sykdommene og demens. Kompleksiteten i sykdomsbildet og muligheter for forebygging, behandling og rehabiliterende tiltak er sentralt. Læringsmål Studenten skal etter endt modul: ha kunnskap om og forståelse for demens og de vanligste psykiske sykdommer som rammer eldre kunne anvende redskaper i kartlegging og tverrfaglig utredning med utgangspunkt i den enkeltes interesser, ønsker og ressurser ha kunnskap om og forståelse for ulike former for tap, kriser og mestringsstrategier kunne iverksette brukerorienterte og helsefremmende tiltak med vekt på deltakelse, aktivitet og mestring ha kunnskap om og forståelse for juridiske og etiske utfordringer knyttet til arbeid med personer med kognitiv svikt 10

11 Faglig innhold: angst, depresjoner, forvirringstilstander, demens og utfordrende atferd samhandling med eldre som har redusert kognitiv kapasitet medikamentell og ikke medikamentell behandling miljøarbeid og miljøtiltak, mestring og kartlegging pårørende som bruker og ressurs sorg og sorgreaksjoner ensomhet, isolasjon og sosiale nettverk misbruk av legemidler og alkohol selvmord blant eldre redskaper for kartlegging og tverrfaglig utredning juridiske og etiske aspekter Modul 3 del D: Fagfordypning i forbindelse med fordypningsoppgave 7.5 studiepoeng Her vektlegges anvendelse av anerkjente vitenskapelige metoder til fordypning i et valgt emne som er relevant for og nært knyttet til klinisk praksis. Emnet skal godkjennes av høgskolen. Læringsmål Studenten skal etter endt modul ha: dybdekunnskap om et selvvalgt emne innen aldring, eldres helse- og velferd kunnskap om vitenskapsteoriens betydning for yrkesutøvelse og fagutvikling kunnskap om og erfaring med planlegging og gjennomføring av et fordypningsarbeid etter gjeldende forskningsetiske regler og angitte retningslinjer utviklet evne til å stille kritiske spørsmål til egen og andres praksis Modul 4: Psykisk helsearbeid 30 studiepoeng Modulen består av fire hoveddeler à 7.5 studiepoeng: A. Helsefremmende og forbyggende psykisk helsearbeid B. Samhandlende tjenester for mennesker med langvarige psykiske lidelser C. Rus - psykiatri D. Fagfordypning Målet med denne modulen er å styrke kompetansen hos helse- og sosialpersonell innen helsefremming, forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske problem og lidelser, og rusrelaterte lidelser. Modulen skal gi studenten en forståelse av psykiske lidelser i forhold til alle aldersgrupper og alle grader av psykiske problem. Dette innebærer at studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike psykiske lidelser. Modul 4 del A: Helsefremmende og forebyggende arbeid 7.5 studiepoeng Betydningen av tverrfaglig samarbeid og yrkeserfaring som utgangspunkt for læring og kunnskapsutvikling vektlegges. I denne delen vektlegges betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid. Modulen vektlegger betydningen av aktivitet, deltakelse og mestring, både sosialt og fysisk. 11

12 Læringsmål Studenten skal etter endt modul: Se sammenhenger mellom samfunnsutviklingen, sosiale problemer og psykiske lidelser Ha kunnskap om ulike profesjoners fagkompetanse og bidrag, og viktigheten av samarbeid på tvers av faggrupper og forvaltningsnivåer Ha kunnskaper om og forståelse for brukernes opplevelse av- og erfaring fra helse- og sosialtjenester Ha kunnskap om helsefremmende, primær- og sekundærforebyggende strategier og metoder i arbeid med barn og unge Ha kunnskap om betydningen av sosialt nettverk og nettverksarbeid Ha kjennskap til metoder og redskaper for kartlegging av fysisk og sosial fungering Kunne tilrettelegge tiltak for å fremme sosial, fysisk og mental aktivitet Faglig innhold: Helsefremmende arbeid; begreper og ideologier Deltakelse Makt og avmakt Betydning av deltakelse og mestring i prosessene Iverksetting av tiltak som kan fremme aktivitet Sosialt nettverk og nettverksteori Samarbeid med frivillige organisasjoner Ulike metoder og redskaper i kartlegging av funksjon og aktivitet Modul 4, del B: Samhandlende tjenester for mennesker med langvarige psykiske lidelser 7.5 studiepoeng Læringsmål Studenten skal etter endt modul ha: Kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser Evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser Kompetanse i å etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov Utvikler forståelse for behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud Kunnskap om, anerkjenne og kunne gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende samarbeid Evne til kritisk og etisk refleksjon i psykisk helsearbeid Kunnskap om og evne til å anvende eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid Faglig innhold: Ulike perspektiver, teorier og behandlingsmodeller knyttet til psykiske lidelser Etiske dilemmaer knyttet til utøvelse av psykisk helsearbeid Aktuelle og potensielle brukergrupper Medikamenter og medikamenthåndtering Kommunikasjon og samhandlingsteorier 12

13 Relasjonskompetanse knyttet til arbeid med individ, gruppe, familie og lokalsamfunn Konsekvenser av psykiske lidelser for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn Migrasjon og psykisk helse Modul 4, del C: Rus psykiatri 7.5 studiepoeng Å arbeide sammen med mennesker som har problemer knyttet til rus og psykiatriske lidelser er utfordrende både faglig og personlig, og krever høy spesialkompetanse. Målet med dette tema er at studenten skal oppnå kunnskaps- og handlingskompetanse på flere nivåer, og fremme et faglig helhetssyn i forhold til rusmisbrukere. Læringsmål Studenten skal etter endt modul ha: Kunnskap om rusmidler og rusmisbruk Kunnskap om somatiske og psykiske følgetilstander Kunnskap om kompliserende og utløsende faktorer i forhold til psykiske lidelser Kunnskap om medikamentbehandling Kompetanse i å etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker med rusmisbruk og deres pårørende, med utgangspunkt i deres ressurser, ønsker og behov Faglig innhold: Rus i et kulturelt, etisk, politisk og juridisk og familierelatert perspektiv Etablerte holdninger til rus, misbruk og rusmisbrukere Farmakologiske, biologiske og psykologiske forståelsesmodeller for rusvirkning og rusmiddelavhengighet med særlig vekt på kjønn, alder, etnisk tilhørighet og somatisk og psykisk helse Rusmidler/rusgifter (alkohol og narkotiske stoffer) og de fysiologiske, psykologiske og sosiale virkningene Somatiske følgetilstander samt abstinensregimer for avrusing på ulike narkotiske stoffer og alkohol Dobbeltdiagnoseproblematikk og psykiske symptomlidelser Legemidler som vedlikeholdsbehandling og virkningen av dem Identifikasjon og kartlegging av behov som grunnlag for gjennomføring av tiltak Metodisk kompetanse for helhetlig og kontinuerlig oppfølging av den enkelte klient gjennom utarbeidelse, gjennomføring og oppfølging av handlings/tiltaksplaner Samtale- og samhandling ovenfor den enkelte rusmisbruker og hans/hennes nettverk Modul 4, del D: Fagfordypning i forbindelse med fordypningsoppgave 7.5 studiepoeng Her vektlegges anvendelse av anerkjente vitenskapelige metoder til fordypning i et valgt emne som er relevant for og nært knyttet til klinisk praksis. Emnet skal godkjennes av høgskolen. Læringsmål Studenten skal etter endt modul ha: 13

14 dybdekunnskap om et selvvalgt emne innen psykisk helsearbeid kunnskap om vitenskapsteoriens betydning for yrkesutøvelse og fagutvikling kunnskap om og erfaring med planlegging og gjennomføring av et fordypningsarbeid etter gjeldende forskningsetiske regler og angitte retningslinjer utviklet evne til å stille kritiske spørsmål til egen og andres praksis 14

15 5 Studiekvalitet 5.1 Utdanningsplan Ved starten av studiet gjøres det avtale mellom HiST og studenten om utdanningsplan for å sikre gjensidig og forpliktende samarbeid. Utdanningsplanen inneholder institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenter, og studentens ansvar og forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. 5.2 Evaluering av studiet Evaluering av studiet er et viktig bidrag for å sikre studiekvalitet og utvikling av studiet. Det vil bli gjennomført evaluering etter hver modul. 5.3 Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden, Europa, USA og Australia. Dette vil med tiden også kunne inngå som tilbud på videreutdanning i kommunehelsetjenesten. Både engelsk og nordisk litteratur vil bli benyttet underveis i studiet. 15

16 6 Studieform og læringsaktivitet Utdanningens del 2 tilsvarer 30 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudie. Studiet er organisert som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, drøftninger, rollespill, lærerstyrt og selvstyrt gruppearbeid og selvstudier. Nettbasert veiledning vil også være aktuelt, og det forutsettes at studentene har tilgang til PC og internett. Det forutsettes egenaktivitet mellom samlingene i form av for eksempel litteraturstudier, skriving av refleksjonsnotater og ev annet. Studiet skal motivere og legge til rette for en læringsprosess der voksenpedagogiske prinsipper legges til grunn. Dette innebærer at studenten, med utgangspunkt i tidligere erfaringer, tar ansvar for egen læring innenfor de rammer og retningslinjer som studieplanen gir. Voksenpedagogiske prinsipper vektlegger motivasjon, egenaktivitet, lærevilje og selvstendighet. Dette innebærer f. eks. at studenten aktivt søker de læresituasjoner som gir mulighet for læring av faglig kunnskap, arbeider for å øke sin selvstendighet og gjør aktivt bruk av tilegnede kunnskaper, ferdigheter og holdninger i utøvelse av faget. Videre at studenten lærer å kjenne sine styrker og begrensninger, samt finner nye veier til faglig og personlig vekst og utvikling. Høgskolen skal: Legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer en handlingskompetanse i samsvar med pasientenes/klientenes/brukernes og samfunnets krav til helsepersonell Stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse. Legge til rette for at studentene kan ta ansvar for egen læring. Drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse Være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og fremtidsrettet innenfor fagområdet. Ha et formalisert samarbeid med praksisfeltet å samarbeide med tilgrensende utdanninger og fagområder. Fremme studentenes evne til samarbeid med andre yrkesgrupper. 16

17 7 Vurderingsordninger Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og Høgskole fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp og framgang, samt utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre brukere, pårørende og offentlighet at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som studieplanen forutsetter. Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i Gjeldende Lov om universiteter og høgskoler Gjeldende Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Gjeldende reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved Avdeling for sykepleierutdanning 7.1 Tilstedeværelse Det vises til "Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved Avdeling for sykepleierutdanning". Det kreves 80 % tilstedeværelse på obligatorisk undervisning. All timeplanfestet aktivitet er obligatorisk. 7.2 Eksamen I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, , nr 638 kan eksamen være: skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, semesteroppgaver, prosjektoppgaver eller lignende, muntlig prøve, netteksamen, demonstrasjon av ferdigheter, presentasjon av praktisk arbeid, fremvisninger/fremføringer eller lignende, klinisk eksamen, vurderingsmappe, prosessvurderinger underveis, rapport over laboratorie- eller praksisarbeid. Ved eksamen benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste ståkarakter, mens F gis ved ikke bestått. Vurderingene kan også graderes med karakterene Bestått og Ikke bestått (jf eksamensforskriften 4-4). For ytterligere eller mer detaljerte opplysninger vedrørende dette vises til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Videreutdanning i kommunehelsetjeneste, Del 2 har følgende eksamener: Prosjektbeskrivelse for fagutviklingsprosjekt /fordypningsoppgave 10 studiepoeng Innhold og kriterier Studenten skal utarbeide en beskrivelse og arbeidsplan for et fagutviklingsprosjekt som i denne sammenheng er studiets fordypningsoppgave. Arbeidet skal være relevant for studiet og være begrunnet i erfaringer fra praksis og forskningsbasert litteratur. 17

18 Studenten skal gjøre rede for og begrunne hvilken metode som vil benyttes og hvordan arbeidet konkret planlegges utført. Eventuelle svakheter og problemområder må belyses, - studenten må vise evne til å være realistisk og kritisk. Studenten skal i arbeidet vise forståelse og innsikt i vitenskapelig metode. Forskningsetiske hensyn skal vurderes. Det legges i dette arbeidet vekt på god evne til skriftlig fremstilling og bruk av generelle oppgavetekniske kriterier. Forutsetninger for å fremstille seg til eksamen: Krav til studiedeltakelse er oppfylt. Arbeidskrav er gjennomført. Eksamensform: Hjemmeeksamen Tidspunkt: I løpet av 3. semester Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Fordypningsoppgave 20 studiepoeng Fordypningsoppgave i et faglig relevant tema, individuelt eller i grupper. Hvis studentene velger å skrive i grupper inntil (3 studenter), bør gruppen helst være tverrfaglig sammensatt, og problemstilingen relevant for samtlige gruppemedlemmer. Problemstillingen bør i tillegg være endringsorientert. Dette åpner mulighet for et samarbeid mellom student(er) og arbeidsgiver i forhold til hvilke fagspesifikke fordypningsområder det er ønskelig at studenten fokuserer på. Forutsetninger for å framstille seg til eksamen: Krav til studiedeltakelse er oppfylt. Bestått prosjektbeskrivelse. Tidspunkt: Ved studiets avslutning Innhold: Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter 18

19 8 Litteratur/kilder Litteratur/kilder tilsvarer totalt ca sider hvorav 500 sider er valgfri i forbindelse med fagfordypningen. Litteratur er spesifisert i vedlegg 19