Demensplan for Larvik Kommune

Transkript

1 Demensplan for Larvik Kommune

2 Forord og mandat På en ledersamling i månedsskiftet januar/februar 2011, ble det arbeidet med en virksomhetsplan på tvers av enhetene. Et av temaene var demens og de utfordringer vi står over for i fremtiden. Det ble fremmet et behov for å utarbeide en demensplan for Larvik kommune. I den forbindelse ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk sitt mandat av RE-lederne i omsorgssonene Sørvest, Sentrum og Nordøst. I slutten av februar startet arbeidet med Demensplan for Larvik kommune. Vi knytter denne planen opp mot den nasjonale Demensplan 2015, samt omsorgssektorens egen Handlingsplan for institusjons- og hjemmebaserte tjenester I Larvik kommunes omsorgssoner finnes det plasser øremerket personer med demens. Det dreier seg om institusjonsplasser og omsorgsboliger organisert som demensavdelinger med heldøgns omsorg. Det finnes dagsentra i tilknytning til sykehjem i alle tre sonene. I tillegg finnes dagsenter, Inn på Tunet på Vittersø gård. I 2010 ble det opprettet 4 spesialplasser for personer med demens med spesielt utfordrende atferd, som trenger tett oppfølging i en liten avdeling. Vi ser det er et behov for koordinering av demensomsorgen for å sikre optimalt tjenestetilbud til rett person på rett sted til rett tid. I planen vil vi komme med forslag til hva som kan sikre dette: Opprette stilling som demenskoordinator Et felles demensteam (kompetanseteam for utredning av demens) Demenskontakter i hver hjemmetjeneste avdeling Etablere aktivitetshus og ressurssenter Øke antall dagsenterplasser Planen legger vekt på en styrking av kompetansen når det gjelder oppfølgingen av hjemmeboende personer med demensdiagnoser. Faglige kvalifikasjoner og interesse for demens er en viktig faktor. Intensjonen er at brukerne skal fungere og bo i eget hjem så lenge som mulig, når de selv ønsker det. I tråd med intensjonene i den nasjonale Demensplan 2015, er det utarbeidet forslag for samhandling med pårørende. Drift av Pårørendeskole vil være vesentlig i forhold til oppfølging av, og samarbeide med pårørende, slik at de blir bedre rustet til å takle en utfordrende hverdag. Ideelt sett bør det arbeides med større involvering av frivillige personer og organisasjoner. Kommunens satsningsområder: Tilpasset botilbud Aktiv omsorg Kunnskap og kompetanse Frivillighetsarbeid Larvik, Inger Lund Thorsen, Siri Mehl, Berit Kjønaas, Heidi Gusland, Trine Jacobsen, Turid Engen 1

3 Innhold Innledning: Hva er demens? s. 3 Forekomst s. 4 Tiltakskjede s. 4 Personer med demens og minoritetsspråklig bakgrunn s. 5 Del 1: Tilpasset botilbud Omsorgsboliger s. 6 Omsorgsboliger med heldøgns bemanning s. 6 Behov for øking av antall plasser i sykehjem s. 6 Omgjøring av plasser i bofellesskap til institusjonsplasser s. 7 Velferdsteknologi s. 7 Del 2: Aktiv omsorg Dagsenter s.10 Dagsenterplasser knyttet til institusjoner s.10 Dagaktiviteter i sykehjem s.11 Aktivitetshus og ressurssenter s.11 Del 3: Kunnskap og kompetanse Utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging s.12 Kompetanseteam for utredning av demens s.13 Demenskoordinator s.14 Legetjenester s.14 Demenskontakter s.14 Mål for kompetanse innen 2015 Befolkning s.16 Pårørende s.17 Ansatte s.18 Del 4: Frivillighetsarbeid Frivillige s.21 Del 5: Økonomiske konsekvenser Kompetanseteam s.22 Legeressurser s.22 Aktivitetshus og ressurssenter s.22 Dagsenterplasser s.22 Pårørendeskole s.22 Frivillighet s.22 Videreutdanning s.23 Litteraturliste s.24 2

4 Innledning Målsettingen med Demensplan 2015 er å bedre kvaliteten på diagnostikk og utredning av personer med kognitiv svikt og demens. I Norge er det ca personer som har en demenssykdom. Dersom forekomsten av demens holder seg på dagens nivå, vil antallet nesten fordobles fram mot Regner en med både dem som er syke og deres pårørende, er det beregnet at over personer vil være direkte berørt av sykdommen. Demensplan 2015 «Den gode dagen» Hva er demens? Demens defineres som en hjerneorganisk sykdom som kjennetegnes ved kognitiv svikt i form av: hukommelsesproblemer svikt i planleggingsevne språkvansker sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter endringer i sosial væremåte De vanligste demensformene er: Alzheimers sykdom 60 %, forårsaker gradvis tap av hjerneceller Vaskulærdemens 25 %, forårsaket av hjerneinfarkt Andre typer demens er frontallappsdemens og demens med Lewy legeme. I tillegg kan demens oppstå som resultat av langvarig alkoholmisbruk, legemiddelskade, store hjerneskader, Parkinsons sykdom eller Downs syndrom. De fleste demenssykdommene er progredierende og dette innebærer at de fleste personer med demens vil fungere stadig dårligere, inntil de vil være helt avhengige av hjelp. Symptombildet ved demens kan arte seg forskjellig ut fra hvilken demenssykdom den enkelte har og ut fra hvordan sykdommen utvikler seg. Demenssykdom er den hyppigste årsak til innleggelse i norske sykehjem, og en av de viktigste årsakene til omsorgsbehov i hjemmebasert omsorg. Det finnes ingen effektiv forebyggende eller kurativ behandling for noen av demenssykdommene. Symptomatisk legemiddelbehandling kan tilbys i alle faser av sykdommen, i tillegg til støttende behandling for pasient / bruker og pårørende. Døgnkontinuerlig omsorg må som regel tilbys for de fleste når hjelpebehovet øker. Det er en stor og komplisert utfordring å planlegge og å tilrettelegge for en helhetlig og sammenhengende omsorgs- og behandlingskjede for personer med demens. Grunnleggende prinsipper for god demensomsorg I den nasjonale Demensplan 2015 vises det til følgende hovedprinsipper for en god demensomsorg. I Larvik kommunes lokale plan ønsker vi å ta utgangspunkt i disse prinsippene, og kommer med konkrete tiltak i henhold til disse: 3

5 Individuelt tilrettelagte tjenester med verdighet og respekt: Tjenesteyterne må kjenne personen med demens og vedkommende sin historie for å kunne yte gode tjenester. Tilbudene vi planlegger må være fleksible og dekke ulike behov. God demensomsorg er god omsorg for alle: Prinsippene vi bygger på i demensomsorgen vil i stor grad være gjeldende for alle personer med behov for omsorgstjenester. Helhetlig omsorgskjede: Personer med demens og deres pårørende skal oppleve trygghet og forutsigbarhet i møte med tjenesteapparatet. Kontinuitet og samarbeid er stikkord fra tidlig i sykdomsforløpet, helt til det er behov for heldøgnsomsorg. Åpenhet, inkludering og kunnskap: Økt kunnskap hos pårørende, brukere og befolkningen generelt. Sikre inkludering, øke mestring og forhindre diskriminering. Økt kompetanse hos ansatte. Forekomst av brukere med demens i Larvik kommune estimert økning. I dag er det ca. 600 personer med demens i Larvik, beregnet fra landsgjennomsnitt. Antallet vil stige moderat i de ti første årene. I løpet av det følgende tiåret vil antallet stige vesentlig. Antallet vil øke til vel 1040 personer i 2030, en økning på 73 % i forhold til nå. Demens er en tilstand som også rammer yngre personer (under 65 år) og med vår kommunestørrelse vil det være aktuelt å utforme egne tilbud til yngre demente. Flertallet som har sykdommen er imidlertid over 80 år. Forekomst demens År % , , , , , , Sum 99, Tabellen bygger på beregnet antall personer med demens i Larvik kommunens befolkning, basert på en studie (Rotterdam 1992) og befolkningsframskrivning. (Omsorgsplanen , Larvik kommune) Tiltakskjede Det er viktig at Larvik kommune har et tjenestetilbud som fanger opp personer med demens i tidlig fase, slik at vi kan iverksette riktige og nødvendige tiltak. Dagens demensomsorg omfatter en tiltakskjede av tjenester fra diagnostisering tilrettelegging i hjemmet daglig aktivisering omsorg for pårørende avlastning i institusjon skjermet institusjonsomsorg. Regjeringen ønsker at Demensplan 2015 blant annet skal styrke kapasiteten i tiltakskjeden for mennesker med demens og deres pårørende. Demenssykdommene utvikles over tid og tjenestilbudet må tilrettelegges for den enkeltes funksjonsnivå og tjenestebehov. 4

6 Personer med demens og minoritetsspråklig bakgrunn Det er en målsetting for kommunen å ivareta omsorgsoppgaver på best mulig måte slik at respekten for pasientens integritet og verdighet ivaretas. Dette gir tjenesten enda en utfordring i forhold til å ivareta brukere som har en minoritetsspråklig bakgrunn. Forekomsten av demens antas å være minst like høy i denne befolkningsgruppen, kanskje høyere på grunn av overhyppighet av hjerte-karsykdommer som disponerer for demenssykdom. Det er grunn til å tro at eldre med ikke etnisk norsk bakgrunn som utvikler demens, vil vokse betydelig i antall i årene framover. Det vil være en utfordring å utvikle mer kunnskap til tilpassing av utredningsverktøy og tjenester tilpasset minoritetsspråklige og kulturelle forhold. I Demensplan 2015 nevnes personer med minoritetsspråklig bakgrunn spesielt når det gjelder fremtidig forsknings- og utviklingsprosjekter. 5

7 Del 1: Tilpasset botilbud Når demensplanen er gjennomført skal nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger som er bygd eller modernisert med tilskudd fra Husbanken i planperioden, være tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og fysisk og kognitiv svikt Demensplan 2015 Den gode dagen Omsorgsboliger I omsorgsplan 2015 varsler regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet gis via Husbanken og skal stimulere til at nye omsorgsboliger bygges eller moderniseres slik at boligen er tilpasset for alle brukergrupper. I Larvik Kommunes handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester er det skissert å bygge nye omsorgsboliger i område Tjølling 20 boliger i område Langestrand/Veldre/Sky boliger i område Kvelde 20 boliger i område Sentrum En god plan for Larvik Kommune må være å bygge og tilrettelegge omsorgsboligene spesielt med tanke på personer med demens og kognitiv svikt. Det betyr små enheter med tilgang til gode uteareal, samt at boligen skal være tilrettelagt for tilkobling av velferdsteknologi. Boligene bør være sentralt plassert i forhold til andre aktivitetstilbud som eldresenter, andre steder med dagaktivitetstilbud eller allerede eksisterende sykehjem. Noen av boligene bør organiseres i bofellesskap slik at det tilrettelegges fysisk og bemanningsmessig for personer med demens. Omsorgsboliger med heldøgns bemanning I tillegg til etablering av nye omsorgsboliger, har Larvik kommune allerede et stort antall omsorgsboliger der noen av disse ved modernisering kan tilrettelegges som bofellesskap for personer med demens. Demensplanen foreslår at det i hver omsorgssone organiseres et bofellesskap med 4 leiligheter med heldøgns bemanning. Disse bofellesskapene kan etableres på følgende steder: Omsorg Nordøst- pleieleiligheter Tjølling Sykehjem. Omsorg Sentrum- omsorgsleiligheter Gloppe Eldresenter. Omsorg Sørvest- omsorgsleiligheter Grevle og Bukta Behov for øking av antall plasser i sykehjem. I Larvik Kommunes handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester dokumenteres det et behov for å øke antall heldøgnsplasser og spesialplasser fram mot Handlingsplanen skisserer totalt øking av heldøgnsplasser med 104 plasser innen Ifølge befolkningsframskriving vil antall personer med demens i Larvik Kommune øke med 73% i 2030 i forhold til antall personer med demens i På samme måte som det er viktig at personer med demens gis omsorg på riktig nivå når de bor hjemme, er det viktig å gi personen med demens et riktig tjenestetilbud når vedkommende kommer inn i heldøgns omsorg på sykehjem. 6

8 Demenssykdommen gir seg uttrykk på ulike måter. Sykdommen påvirker evnen til å utføre dagliglivets funksjoner, den gir hukommelsessvikt, og endrer adferd. Larvik kommune har i dag følgende botilbud i sykehjem for personer med demens: 4 plasser i forsterket enhet på Furuheim sykehjem 14 institusjonsplasser i skjermet enhet på Furuheim sykehjem 25 plasser i bofellesskap på Tjølling sykehjem. 6 institusjonsplasser i skjermet enhet på Byskogen sykehjem 12 plasser i bofellesskap på Byskogen sykehjem 26 plasser i bofellesskap på Grevle sykehjem Behov for omgjøring av bofellesskap til institusjonsplasser Larvik Kommune har per i dag 63 plasser i bofellesskap fordelt på 3 sykehjem. Disse plassene finansieres ved husleieavtale. Beboerne i denne type demensavdeling får sine tjenester som om de er hjemmeboende, men som i praksis ikke utgjør noen forskjell i omsorgsnivå sammenlignet med pasienter som har institusjonsplass i sykehjem. Utfordringen er at denne boform setter begrensninger i forhold til å takle personer med demens som har behov for tilbakeholdelse i helseinstitusjon etter Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A. Denne loven gir ikke adgang til å holde personer tilbake i sitt eget hjem. Behovet for i gitte situasjoner, for pasientens sikkerhet og trygghet, å tilbakeholde, vil av og til være tilstede uten at pasienten nødvendigvis bør flyttes til en annen avdeling som har adgang til å tilbakeholde. Derfor, for å tilrettelegge for fleksibilitet, og for å unngå å flytte pasienter unødig, anbefales det å omgjøre alle bofellesskap plasser i Larvik Kommune til institusjonsplasser. Velferdsteknologi. Både i den aldrende befolkning, og innen omsorgstjenesten, vil bruk av ny teknologi medføre endringer i tiden som kommer. Stadig nye tekniske løsninger blir tilgjengelige og befolkningen mer vant til å bruke ulike typer av teknologi hjemme, på jobb og i fritidsaktiviteter. Velferdsteknologi kan øke kvaliteten på tjenestene, og det er viktig å vurdere fordeler og ulemper for å sikre en god innføring av slike nye verktøy. Fremtidens aktuelle teknologier vil ha som formål å utføre oppgaver som i dag delvis eller helt blir utført av omsorgstjenesten. Noen eksempler på fremtidens omsorgsteknologi er: Smarthusteknologi som kan sees på som en utvidelse av dagens trygghetsalarm som i tillegg til å tilkalle hjelp, kan styre lys, varme, dører og vinduer, overvåke og varsle om fall, brann, innbrudd eller oversvømmelse. Smarthusteknologi har til hensikt å gjøre beboeren mer trygg, mer uavhengig, gi høyere livskvalitet, samt forenkle hverdagen til helsepersonell. Sporingssystemer som GPS som kan gi beskjed om hvor en bortkommet person befinner seg, vil lette en eventuell leting, og øke tryggheten både for pårørende og for personen med orienteringsproblemer. Av personvernhensyn brukes i den offentlige helsetjeneste ikke elektroniske sporingssystemer for personer med demens i Norge i dag. Dog privat sporing innen familie er ikke forbudt i forhold til lovverk. Sporingsteknologi brukes i det offentlige kun knyttet opp mot forskningsog utviklingsprosjekter. Lovverket er under endring. Internett muliggjør et mangfold av måter å kommunisere på. Stadig flere internettjenester blir tilpasset eldre i befolkningen, og kan bli brukt som verktøy i omsorgstjenesten framover. Larvik Kommune har i samarbeid med andre Vestfoldkommuner allerede etablert et Trygghetsnett for pårørende til personer med demens. 7

9 Det er mange hensyn å ta ved valg om bruk av velferdsteknologi. Hensynet til personvernet for brukere i en sårbar livssituasjon må nøye oppveies mot gevinsten i form av økt frihet og trygghet. Velferdsteknologi skal ikke erstatte menneskelig omsorg, men gi mulighet til mestring og sikkerhet. Bruk av velferdsteknologi er fortsatt i forskning og utviklingsfase, og implementering i kommunene er svært begrenset. Larvik Kommune deltar selv med deltagere på høyskole som skal gi kommunen faglig kompetanse innen feltet. Kommunen satser på: Opplæring for ansatte i omsorgssektoren i Velferdsteknologi. Denne opplæringen knyttes opp mot kontinuerlig forbedring av tjenesten. Programmet er en kombinasjon av teoriundervisning og forbedringsarbeid i avdelingene. Pilotavdelinger er avd. Frida omsorg Nordøst og avd. Gloppe omsorg Sentrum. Utarbeide Handlingsplan for bruk av Velferdsteknologi i Larvik kommune. Larvik Kommune er med i 12K-samarbeid sin ressursgruppe for Trygghetspakke der det skal jobbes med å innføre en type standardpakke med teknologi som kan tilbys kommunens innbyggere i tråd med det departementet beskriver i NOU 11,2011 «Innovasjon i omsorg» 8

10 Del 2. Aktiv omsorg Når demensplanen er gjennomført i 2015; -bør alle landets kommuner kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens, enten i eget hjem, i sykehjem eller som dagsentertilbud -skal omsorgstjenesten ha et større faglig repertoar å spille på, med økt vekt på aktivisering, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid -skal kultur, trivselstiltak, måltider og hverdagslivets aktiviteter ha økt oppmerksomhet -skal kapasiteten av avlastningstiltak ha økt betydelig og dagaktivitetstilbudet ha blitt et sentralt ledd i tiltakskjeden til mennesker med demens og deres pårørende Demensplan 2015 «Den gode dagen» Inaktivitet og passivitet er ofte et framtredende trekk ved demenssykdommene. Dette er både et resultat av selve hjernesykdommen og en tilpasning til manglende mestring. Et sentralt behandlingsprinsipp ved demens er å legge forholdene til rette for å bevare funksjoner så lenge som mulig fordi det gir mening i seg selv og det forebygger psykiske symptomer og atferdssymptomer. I stor grad vil dette handle om hjelp og støtte til å delta i vanlige daglige aktiviteter både for de som bor hjemme og for de som bor i institusjon. For hjemmeboende vil tilbud om plass ved dagsenter være et eksempel på organisert aktivitetstilbud. Dagsenter Dagsentertilbud for personer med demensdiagnose finner vi i alle tre sonene i Larvik kommune, og pr i dag er det 22 plasser fordelt i de tre sonene, samt 6 plasser ved Inn på tunet, som er soneovergripende. Brukerne av dagsentrene for personer med demens er i alder fra midt i 50-årene til over 90. Det vil være behov for økning i antall plasser på disse dagsentrene, da det er et viktig virkemiddel for å avlaste pårørende og man vet at utviklingen går i retning av flere med demensdiagnose i fremtiden. Inn på tunet : Dette tilbudet retter seg mot personer med demens som har behov for å kunne være i fysisk aktivitet. Brukerne av dette tilbudet er fysisk spreke, og kan delta i aktiviteter både utendørs og innendørs. Dagsenteret er åpent fem dager i uken. En dag i uken er øremerket yngre personer med demens. Tilbudet er en form for Grønn omsorg, og er knyttet til Vittersø gård. Dagsenterplasser knyttet til institusjoner i kommunen. Hovedvekten av dette tilbudet er lagt på aktivisering og stimulering i et terapeutisk miljø, tilpasset brukernes behov. Mye av aktivitetene er hverdagslige gjøremål, og benyttes for å opprettholde den enkeltes funksjonsnivå lengst mulig. Kvalifisert personal kan være med å vurdere utviklingen av sykdommen og foreslå tiltak ettersom sykdommen skrider frem. Intensjonen ved tilbudet er at den syke kan bli boende hjemme lenger enn uten tilbudet. Det er stort behov for å utvide dagsentertilbud. Både ved økning av antall plasser og å utvide eller endre åpningstidene. Enkelte steder i kommunen har noen brukere tilbud om dagopphold 7 dager i uken. I dag har dagsentrene åpent for brukerne på dagtid hverdager frem til kl I fremtiden må åpningstidene bli mer fleksible, ved å holde åpent lenger ut over ettermiddagen. I omsorgsplanens del for 2012 planlegges det en utvidelse med 12 plasser på dagsenter for personer med demens, da behovet vil øke fremover. Dagsentra må i større grad tilrettelegges i forhold til den enkelte brukers funksjonsnivå. 9

11 Dagaktivitet i sykehjem Kommunene plikter å bidra til at beboere på sykehjem får mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Dette forutsetter at man kan bygge på det enkelte menneskes historie, og at man vet hva som gir mening og livskvalitet for hver og en. Det er vanlig at det lages et livshistorieskjema på alle beboere på demensavdelinger. Dette er et viktig arbeidsdokument når man skal aktivisere den enkelte bruker i avdelingen, og bruke miljøterapeutiske metoder for å skape trygge rammer for vedkommende. Flere av våre demensavdelinger bruker det såkalte «brikkeprosjektet» til å organisere dagene i avdelingen. Det er da en person som har hovedansvar for å aktivisere beboerne hver dag på dagtid. Frivillige er også en ressurs i avdelingene, og kan bidra til å skape aktivitet. Kulturskolen bidrar med sang og musikk, Pasientvennene har ukentlige samlinger, og det finnes leseombud som sørger for at de som har utbytte av det får bli med på høytlesning. Det er foreløpig litt varierende hvor mye pårørende er engasjert i den enkelte avdeling, og det burde på sikt systematiseres. Aktivitetshus og ressurssenter Kommunen disponerer lokaler som egner seg som et aktivitetshus og ressurssenter. Her kan man få samlet mange aktiviteter som gjelder personer med demens og deres pårørende. Et ressurssenter vil i tillegg kunne være sentralt når det gjelder lokale kompetansetiltak for ansatte. Kveldsol på Tjøllingvollen har god beliggenhet, og muligheter for variert og tilrettelagt bruk. Huset består av store åpne rom til felles aktiviteter, samt mindre rom som egner seg for små grupper, individuelle aktiviteter eller bare rolige stunder. Dette skal være et lavterskeltilbud for personer med demens som er friske nok til å komme til huset på egen hånd, eller ved hjelp av pårørende. Det kan søkes etableringstilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. 10

12 Dette kan et aktivitetshus romme: Pårørendeskole gjør at stedet blir kjent for den aktuelle brukergruppen Samtalegrupper for pårørende Avlastningstilbud, blant annet til pårørende mens denne deltar i gruppe/skole Kontor for kompetanseteam for utredning av demens Kafe Aktivitetssenter og flerbruks hus hvor man kan ha frisør, fotpleier og velvære-tilbud, lage egne rom som bibliotek, systue, sanserom, datarom, tegne og malerom osv. Ressurssenter for frivillighetsarbeid i demensomsorgen Kultursenter for fjern- og nærmiljø i samarbeid med lokale foreninger Kompetansetilbud til ansatte Drift og bruk av huset kan koples til tilbud og tjenester som allerede eksisterer, som for eksempel allerede eksisterende dagsentra, hjemmetjenestens demenskontakter, avdelinger på sykehjem og kompetanseteam for utredning (demensteam.) For å få økonomien på plass kan det kan søkes om driftsmidler til Pårørendeskole og samtalegrupper. Det kan også legges opp til egenbetaling av mat og utstyr til aktiviteter. Vi tenker oss at åpningstidene kan være fleksible, med aktiviteter både dag, ettermiddag og kveld. Huset må være bemannet med en til to personer. Det sees på muligheter for å benytte personale vi har. For å få til et godt og mangfoldig tilbud, må det satses på et samarbeid med frivillige og lokale foreninger. 11

13 Del 3: Kunnskap og kompetanse Når demensplanen er gjennomført i 2015; - skal den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens - skal det være utviklet et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunetjenestene og spesialisthelsetjenesten for å få til effektive, sammenhengende og forutsigbare behandlingsforløp for den enkelte bruker - skal spesialisthelsetjenesten kunne gi den kommunale helse- og sosialtjenesten medisinsk og tverrfaglig oppfølging og veiledning på det geriatriske området Demensplan 2015 «Den gode dagen» Utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging I Demensplanen 2015 Den gode dagen, beskrives demensutredning som en forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling og omsorg. Målet med en utredning er å diagnostisere demens og demenstype og kunne skille dette fra kognitiv svikt som kan opptre ved normal aldring, samt somatisk og psykiatrisk sykdom. En diagnose gir pasienten, pårørende og hjelpeapparatet en realistisk mulighet for planlegging og iverksetting av nødvendige tiltak. Det gir også mulighet for medbestemmelse for den som er rammet av demenssykdom, og at pasienten kan være med å ta viktige avgjørelser mens vedkommende fortsatt har samtykkekompetanse. For pårørende innebærer dette at de vil få informasjon om sykdomsutvikling og gi økt forståelse og trygghet i rollen. I Demensplan 2015 og i de nasjonale føringene for diagnostikk og utredning fra Nasjonalt Kompetansesenter for Demens legges hovedansvaret for demensutredning til kommunehelsetjenesten. Når utredningen er for komplisert, eller når den kommunale helsetjenesten ikke har nødvendig kompetanse eller ressurser, skal bruker henvises til spesialisthelsetjenesten. Dette vil særskilt gjelde yngre personer under 65 år med mental svikt, psykisk utviklingshemmede med begynnende demenssymptomer og hos personer med utpreget utfordrende atferd der årsaken til den kognitive svikten er uklar. Men også de fleste av brukerne med demens som har utfordrende atferd vil måtte utredes og behandles i sykehjem. Hyppigheten av atferdsutfordringer i en så stor kommune som Larvik, høy alder med mange tilleggssykdommer hos brukerne og lang avstand til spesialisthelsetjenesten, tilsier at det er viktig med god kompetanse lokalt. Det gir som tidligere nevnt trygghet og forutsigbarhet i forhold til felles bruk av utredningsverktøy og mulighet til å finne gode løsninger basert på kjennskap til lokale forhold. I primærhelsetjenesten utredes personer med klare symptomer på kognitiv svikt, der det ikke foreligger spesielle atferdsproblemer eller annen samtidig kompliserende sykdom. 12

14 Kompetanseteam for utredning av demens I dag er det tre demensteam, ett i hver sone. Dette er fordelt på små stillingsbrøker, i størrelsesorden %. Totalt utgjør dette % for hele kommunen. Med den forventede økningen av personer med demens bør, helsetjenesten i kommunen etablerer et kompetanseteam med høy kompetanse som kan foreta utredninger og diagnostiseringer. Arbeidsgruppa anbefaler en reorganisering til ett team med høy tverrfaglig kompetanse, som utfører demensutredninger i samarbeid med fastlegene. På bakgrunn av dagens situasjon i Larvik kommune (ca 600 personer med demens) foreslår vi et team bestående av personer med videreutdanning og erfaring fra demensomsorg., samt lege tilknyttet teamet. Det anbefales at kompetanseteamet består av 3 personer, hvorav en 60 % stilling og to 40 % stillinger, samt lege 1-2 timer pr. uke Med denne modellen anser vi at kvaliteten på diagnostikk og utredning kan ivaretas på en god og forsvarlig måte. Hvor mye tid man bruker på en demensutredning vil være avhengig av kompleksiteten i hvert enkelt tilfelle, og erfaringsmessig tar førstegangsutredning minimum ett dagsverk. Et oppfølgingsbesøk tar ca en halv dag. Når utredningsarbeidet er godt etablert, vil man ha mulighet til å legge flere oppgaver til kompetanseteamet, dersom man øker ressurser. Kompetanseteam for utredning av demens Ett utredningsteam Tverrfaglighet Tre faste stillinger (for eksempel: 1 sykepleier, 1 hjelpepleier/helsefagarbeider/ 1 ergoterapeut) To 40 % stillinger (fast arbeidsmønster - 2 hele dager pr uke) Koordinator 60 % stilling (3 dager pr. uke) Lege tilknyttet teamet Kompetanse, egnethet, kvalitet Helsedirektoratet i har i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse utviklet et standardisert utrednings- og diagnostikk verktøy til bruk i primærhelsetjenesten. Erfaringer har vist store fordeler ved at utredningsarbeidet organiseres i team, og etablerer samarbeid med personell fra helse- og omsorgstjenesten og legetjenesten i kommunen. Arbeidsoppgaver for kompetanseteam for utredning Motta og koordinere henvendelser/søknader. Foreta hjemmebesøk og observere pasienten i eget hjem. Kartlegge behovet for hjelp. Foreta utredning i henhold til standardisert kartleggingsskjema fra Nasjonalt kompetansesenter, i samråd med fastlege/ sykehjemslege. Veiledning av pårørende Samarbeid med demenskontakter Gjennomføre nettverksmøter og tverrfaglige møter etter gjennomført utredning. Holde seg faglig oppdatert på fagområdet demens. Mulige tilleggsoppgaver Delta i driften av pårørendeskolen Undervisningsoppgaver Kontakt med frivillige 13

15 Demenskoordinator Personer med demens og deres pårørende har et sammensatt og differensiert behov for kommunale tjenester. For å sikre kjedetenkningen foreslår arbeidsgruppa å opprette en ny stilling som demenskoordinator, som en av de 3 medlemmene i kompetanseteamet for utredning. Som følge av økende antall personer med demens de kommende årene, og de krav de nasjonale føringene pålegger kommunen, mener arbeidsgruppa at det er nødvendig med en koordinator. Grunnleggende kompetanse bør være treårig høgskoleutdanning i tillegg til relevant praksis. I tillegg til å være en del av kompetanseteamet, skal demenskoordinatoren ha ansvar for: Veiledning og undervisning av helsepersonell og pårørende Ha oversikt og fordele ansvar for de utredninger og oppfølginger som teamet utfører. Bistå ved utredninger. Være bindeleddet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Veiledning og oppfølging Larvik kommune bør ha som mål å ha en demenskoordinator i 100 % stilling innen Legetjenester Arbeidsgruppa for demensplanen mener at lege bør være tilknyttet kompetanseteamet for utredning. Behovet for lege i teamet anslås til å være 1-2 timer pr. uke. Arbeidsområder for tilknyttet lege: Å være kompetanseteamets medisinsk-faglige rådgiver Å bidra med kompetanseheving om demens til helsepersonell og leger i kommunen. Å være bindeledd mellom kompetanseteamet og fastlegene i kommunen. Demenskontakter En god demensomsorg handler om å se og lære enkeltmenneskers historie, slik at en kan legge til rette for gode opplevelser og meningsfulle øyeblikk på tross av sykdom og funksjonssvikt. Det er viktig for et menneske å føle seg sett og verdsatt. I Larvik kommune er det 12 hjemmebaserte avdelinger: 5 i Omsorg nordøst, 4 i Omsorg sørvest og 3 i Omsorg sentrum. Enkelte av disse avdelingene har etablert praksis med ansatte som har spesielt ansvar for oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende. De har organisert dette på forskjellig måte ved at man opererer med egne arbeidslister, enten kun på dagtid eller i turnus dag og kveld. Arbeidsgruppa anbefaler og mener at Larvik kommune bør ha som målsetting at alle hjemmetjenesteavdelingene innen 2015 har opprettet slike demenskontakter. Målsettingen er å sikre at pasienter med demens har få personer å forholde seg til, samt sikre kontinuitet og regelmessige tjenester slik at mennesker med demens kan bo lengst mulig hjemme. Demenskontaktene skal være ressurspersoner innen faget demens for både kollegaer, brukere og pårørende, og ha et nært samarbeid med kommunenes kompetanseteam for utredning av demens. Demenskontaktene bør følges opp av en ansvarlig person, og møtes minimum 2 ganger pr. år for utveksling av erfaringer, samarbeid og fagutvikling. 14

16 Organisering Det økende antallet personer med demens som bor i eget hjem stiller store krav til hjemmebasert omsorg i forhold til organisering av tjenestetilbudet, for å sikre god kvalitet. Forutsetninger for å trygge hverdagen for hjemmeboende personer med demens er at: Demenskontakter kjenner brukers bakgrunn og situasjon. Både pasient og pårørende har få personer å forholde seg til. At tjenesten gis regelmessig, slik at og pasienten opplever kontinuitet og forutsigbarhet i hverdagen. Arbeidsoppgaver for demenskontakter Bidrar med oppfølging av nødvendige hjelpetiltak i forhold til pasienter og pårørende. Henviser til riktig instans ved komplekse tilfeller. Det er viktig at demenskontaktene følges opp i egen avdeling av avdelingsleder, at man ser viktigheten av å ha demenskontakter og at dette arbeidet blir prioritert. For å få fokus på demensomsorgen må avdelingsleder følge opp demenskontaktene i det daglige og skape aksept blant kolleger og mellomledere. Det har kommet frem av nasjonale undersøkelser at diagnostisering er lite nyttig hvis tilbudet om oppfølging er for dårlig. Målsetting Kompetanseteam for utredning av demens Innen Demenskontakter i alle hjemmetjeneste-avdelinger Innen 2015 Demenskoordinator ansatt i 100 % stilling Innen

17 Mål for kompetanse Kvaliteten på omsorgstilbudet prøves i møtet mellom den ansatte og den enkelte bruker. Tjenester av god kvalitet sikres gjennom faglig kompetente medarbeidere, som møter den enkelte bruker med respekt og verdighet, og som kan omsette pålitelig kunnskap til god praksis. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten står daglig i vanskelige situasjoner som krever kunnskap om god praksis, bevissthet om egne verdier og holdninger, og at de har arenaer for veiledning, refleksjon og erfaringsutveksling. Demensplan 2015 Den gode dagen Planens mål for kompetanse er at pårørende, befolkningen generelt og ansatte i kommunen skal tilføres best mulig kompetanse når det gjelder demens. Befolkning Når det gjelder befolkningen generelt i tillegg til de som allerede er pårørende, tenker man i et folkehelseperspektiv og har fokus på forebygging. Etter hvert vil det bli flere som kjenner mennesker som er rammet av demenssykdom og deres pårørende mennesker i Norge er berørt av demenssykdom, da er bare de nærmeste pårørende regnet med. Det tilsier at det er mange flere som har en venn, en nabo eller kollega som er rammet. Ved å øke kunnskap i befolkningen, kan man bidra til forebygging og bedre forståelse. Både for de som er syke og for deres pårørende. Dessuten å være bedre forberedt dersom sykdommen rammer en selv eller noen i familien. Samarbeid med frivillige organisasjoner som for eksempel Demensforeningen i Larvik, kan være å opprette samtalegrupper for pårørende, samt arrangere større åpne møter med informasjon og undervisning for befolkningen. Målsetting At Larvik kommune årlig, eller minst hvert 2. år tar initiativ til: gjennomføring et stor-møte med tema «Demens» med informasjon og kunnskapsutveksling for alle interesserte i befolkningen, og blant ansatte i omsorgstjenesten. samarbeid med demensforening, fastleger og spesialisthelsetjenesten. 16

18 Pårørende For å møte det økende behovet for informasjon blant pårørende, ansatte og allmennheten, ønsker Regjeringen å styrke informasjonsarbeidet. Det offentlige, ulike frivillige organisasjoner og fagmiljøer må samarbeide om dette. Demensplan 2015, Den gode dagen Pårørende i institusjon Pårørende i hjemmetjenesten Pårørende, der det ikke mottas tjenester fra kommunen. Erfaringene fra blant annet Pårørendeskolen viser at pårørende til personer med demens, er en sammensatt gruppe. Aldersmessig er det stor spredning. Det kan dreie seg om voksne pårørende fra 30 år og til år. I gruppen kan det være barn, barnebarn, søsken eller ektefelle til den som er syk. Det er store variasjoner i forhold til utfordringer de pårørende lever med. Dette har sammenheng med hvor langt personen med demens har kommet i sykdomsforløpet, dessuten hvilken relasjon vedkommende har til den som er syk. Pårørendeskole Arrangeres årlig etter modell fra Demensplan Første gang i Larvik i Det har vært ca 30 deltakere hvert år. Fra og med 2010, har Larvik samarbeidet med Lardal kommune. Kurset består av 6 kurskvelder, hver på 3 timer. Temaer på Pårørendeskolen: Info om kommunens tilbud, og presentasjon av sentrale personer Sykdomslære Lover, pasientrettigheter Kommunikasjon Tap og sorg Pårørendeskolen videreføres, og utvikles etter behov. For å sikre en smidig planlegging og gjennomføring vil det være en fordel å rekruttere forelesere fra egen kommune. Ved å utfordre ressurspersoner som for eksempel ergoterapeut, jurist og leger til å bidra, heves kompetansen om demens innad i kommunen. Foreløpig ser det ut til at tilbudet om 30 plasser er tilstrekkelig. Ved økning i etterspørsel etter plasser på pårørendeskole, bør det vurderes å arrangere den to ganger i året. Det anbefales ikke å ha fler enn plasser på et kurs. Dette fordi det er anbefalt at samtalegruppene ikke blir for store. 6 8 personer bør være maksimum. Mål for deltakelse pårørendeskolen deltakere deltakere deltakere Det rekrutteres ressurspersoner innen Larvik kommune som har opparbeidet kompetanse for å kunne undervise på Pårørendeskolen. 17

19 Ansatte Når demensplanen er gjennomført i bør ansatte uten fagutdanning som yter tjenester til mennesker med demens ha fått tilbud om grunnopplæring i demens -skal tilbudet om videreutdanning i geriatri og demens for høgskoleutdannet personell og personell med videregående utdanning være utvidet i tråd med Kompetanseløftet 2015 Demensplan 2015 «Den gode dagen» I alle ledd av omsorgstjenesten vil kompetanse om demens være nødvendig. Det antas at så mange som 80 % av pasienter i sykehjem har en demenssykdom. Det forventes kompetanse og utvikling av ressurspersoner i avdelingene som er tilrettelagt for personer med demens. Disse ansatte kan bidra til kompetanseheving i egen og andre avdelinger der det er nødvendig. Eksempler på arenaer for dette kan være: Undervisning på Larvikskurset Veiledning og undervisning i egen avdeling og andre avdelinger Bidra som gruppeleder eller foreleser på Pårørendeskolen Kompetanse hos ansatte I dette kapittelet beskrives hva som bør forventes av kunnskap hos ansatte i avdelinger tilrettelagt for personer med demens, og i hjemmetjenesten. Hos ansatte i avdelinger som er tilrettelagt for personer med demens, bør det forventes en høy grad av kompetanse når det gjelder disse områdene: Grunnleggende kunnskap om demens. Pasient-og brukerrettighetsloven kap 4A Vurdering av samtykkekompetanse Gjennomføring av tillitsskapende tiltak Faglig dokumentasjon Kommunikasjon og holdninger i forhold til personer med demens, og deres pårørende Saksbehandlere må ha god kunnskap om aktuelt lovverk Pårørendearbeid Hos ansatte i hjemmetjenesten bør det forventes kompetanse om demens når det gjelder: Grunnleggende kunnskap om demens Kjennskap til tiltakskjeden En forståelse for arbeidet til demenskontakt og kompetanseteam Kunnskap om personer med demens, og deres pårørende. Holdninger til, og kunnskap om hvordan man best ivaretar dem i sitt hjem, og hvordan de kan hjelpes videre i systemet. Demenskontakter og ansatte i kompetanseteam Demenskontakter i hjemmetjenesten vil ha en sentral rolle i å fange opp pasienter og pårørende som kan ha behov for en eller annen form for kommunale tjenester. De vil også ha en mulighet til å følge pasient og pårørende på en faglig god måte, samt sørge for en kontinuitet man vet er spesielt viktig for personer med demens. Demenskontaktene vil være en betydelig ressurs for kompetanseteamet. 18

20 Demenskontakter og kompetanseteam for utredning av demens bør inneha bred kompetanse når det gjelder demenssykdommer, pasienters utfordringer, pårørendes behov og utfordringer, i tillegg til spesielt gode evner til samarbeid. Dessuten bør de ha god kjennskap til: Tiltakskjeden Lovverk Saksbehandling Dokumentasjon Forebyggende helsearbeid Kartlegging og utredning av demens Interne kurs for ansatte Larvikskurs, lokalt grunnkurs om demens for ansatte Demensomsorgens ABC Tvang, - helst ikke Helsetjenesten er i stor grad i dag preget av spesialisering og krever spesialkompetanse. Demensfeltet er et eksempel på det. Å jobbe med personer med demens og deres pårørende krever et arbeidsmiljø som faglig og mellommenneskelig fokus, individuell kompetanse, men også kompetanse i teamet. Å møte personer med demens og deres pårørende fordrer kompetanse og evne til å leve seg inn i livssituasjonen til den syke og dennes familie. Det fordrer kunnskap om demenssykdommenes patologi og konsekvenser, om intervenering og kommunikasjon og samhandling (Rita Jakobsen 2005, 2009) Larvikskurset om demens Høsten 2006 ble det første kurset arrangert, og det har senere vært minst et kurs i året. Form og innhold har utviklet seg noe i løpet av disse årene. Det har vært brukt lokale krefter i undervisningen, samt at det har vært leid inn fagfolk med høy kompetanse innen demens. Kommunen arrangerer eget grunnkurs om demens for ansatte årlig. Målet med kurset er at alle ansatte uansett hvilken avdeling de jobber i, skal ha en basiskompetanse når det gjelder demens. De fleste pasienter på sykehjem i dag, har i større eller mindre grad en demenslidelse. Ansatte i hjemmetjenesten har også store utfordringer i forhold til hjemmeboende. Her kan de møte sykdom i tidlig stadium, familier i vanskelige situasjoner og dermed mye utrygghet. Kursets form og innhold 4 halve dagers grunnkurs for ufaglærte, faglærte og ansatte med 3-årig høgskole. Kan også spisses mot aktuelle temaer. Andre faggrupper eller ansatte som kommer i kontakt med pasienter og deres pårørende, tilbys deltakelse på kursene. Dette vil bli tydeligere annonsert i framtidige kurs. Mål for deltakelse på Larvikskurset: ansatte i ulike ledd i omsorgstjenesten ansatte i ulike ledd i omsorgstjenesten ansatte i ulike ledd i omsorgstjenesten 19

21 Tallet på ansatte som deltar på Larvikskurset har variert noe. De første årene ser det ut til at behovet var større enn det ligger an til pr. i dag. Det ser ut til at 50 deltakere er realistisk å tenke seg på årlig basis. Det må jobbes for å opprettholde dette antallet deltakere. Demensomsorgens ABC Tvang, helst ikke. Gruppebaserte kurs i avdelingene i samarbeid med Utviklingstjenesten, Fylkesmannen i Vestfold og Aldring og helse. Demensomsorgens ABC går over to år, med til sammen 4 samlinger. Det legges opp som selvstudium og gruppearbeid. Tvang, - helst ikke baseres på 5 samlinger, noe selvstudium og gruppesamling. Kursene følges opp med oppstartseminarer og fagseminarer arrangert av Utviklingstjenesten. Disse er gratis for kommunene i Vestfold som ønsker å delta. Hittil har Fylkesmannen bidratt med midler til kursmateriell. Med tanke på nyansatte og at stadig flere har behov for kompetanse på demens, bør begge kursene gjennomføres regelmessig. Mål for deltakelse på kursene, antall ansatte: ansatte; Tvang, helst ikke 10 ansatte; Demensomsorgens ABC ansatte; Tvang, helst ikke 10 ansatte; Demensomsorgens ABC ansatte; Tvang, helst ikke 10 ansatte; Demensomsorgens ABC Videreutdanning Kommunens behov for kompetanse gjør at flere ansatte bør ta videreutdanning i for eksempel alderspsykiatri og demens. Dette er kompetanse kommunen trenger, både i institusjon og hjemmetjeneste. Mål for deltakelse på videreutdanning: sykepleiere og 3 faglærte starter relevant videreutdanning sykepleiere og 3 faglærte starter relevant videreutdanning sykepleiere og 4 faglærte starter relevant videreutdanning Interkommunalt nettverk demens Larvik kommune deltar i et interkommunalt nettverk for demens i Vestfold, og er representert i arbeidsgruppen med en fagkonsulent. Hver deltakende kommune har en overordnet faglig ansvarlig (OFA) med i nettverket. I Larvik er det kommunelegen. Nettverket arrangerer hvert år fagseminarer og fagnettverksamlinger. Målet er fortsatt aktiv deltakelse i nettverket, ved representant i arbeidsgruppa og oppfordring til ansatte i egen kommune om å delta på nettverkets arrangementer. Det er gratis deltakelse, anerkjente forelesere og relevante temaer. 20

22 Del 4: Frivillighetsarbeid Frivillighetsarbeid «Det ligger et stort potensiale i å utvikle bedre rammevilkår og legge forholdene bedre til rette for de som utfører frivillig omsorgsarbeid.» Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Frivillighet Aktuelle samarbeidspartnere kan være Demensforeningen i Larvik, og andre frivillige organisasjoner Kommunen ønsker å samarbeide med Demensforeningen om følgende aktiviteter: Oppstart av samtalegrupper ved behov, i etterkant av Pårørendeskolen Åpnet møte, for befolkningen generelt og for ansatte. Planen foreslår at det jobbes med å utvikle samarbeid med frivillige, i forbindelse med oppstart av nytt dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det å starte og drive slikt arbeid, krever innsats i form av rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige. Det må velges egnede personer med et avklart forhold til eventuelle egne erfaringer. Når det gjelder arbeid med personer med demens og deres pårørende er det spesielt viktig med kunnskap om sykdommen, kommunikasjon og spesielle utfordringer. Rolleavklaring i forhold til ansatte og deres oppgaver, samt undervisning vedrørende taushetsplikt og etikk. Aktiviteter som kan involvere frivillige i dagaktivitetstilbud kan være å delta i drift av kafé, i fysiske aktiviteter innendørs og utendørs og i avlastning for pårørende. Det er ønskelig med mer fleksible åpningstider på et nytt tilbud for dagaktiviteter. Det bør åpnes for drift på ettermiddager, og eventuelt noen kvelder. Gjerne i forbindelse med Pårørendeskolen. Organisering Det er ansatt en person ved aktivitetshuset som har ansvaret for å koordinere frivillighetsarbeidet. Avklarte ansvarsforhold Faste avtaler om dag og tidspunkt Oppstart Plan og målsetting for rekruttering Ressurser og egnethet må være i fokus Opplæring etter plan, sikrer lik praksis (taushetsplikt, etikk, enkel sykdomslære, kommunikasjon) Oppfølging og oppmerksomhet Det eksisterer et stort og veldrevet nettverk av frivillige i Larvik i dag, både i tradisjonell forstand på eldresentra og i avdelingene, og et mer tilpasset opplegg i Lindrende avdeling. Det bør planlegges hvordan man kan bruke frivillige i demensomsorgen, samt vurdere egnethet nøye. Arbeidsgruppa foreslår å tilrettelegge for et opplegg lik det som er i funksjon rettet mot kreftpasienter på Lindrende avdeling. 21

23 Del 5: Økonomiske konsekvenser En del av tiltakene i Demensplanen vil medføre økte kostnader. De største vil være innfrielse av Husbanklån, lønnutgifter ved økte stillinger og driftsutgifter av Aktivitetshus. Det finnes muligheter til å søke midler til noen av tiltakene. Se følgende skjematiske oversikt: Tema Tiltak Økonomi (Kostnad) Botilbud tilpasset personer med demens. Omgjøring av bofellesskapsplasser til intitusjonsplasser Innfrielser av eventuelle Husbanklån Ved bygging av nye omsorgsboliger, sørge for at de er tilrettelagt for personer med demens. Tilskuddsordning fra Husbanken Opprette kompetanseteam for utredning av demens Dagsenterplasser Aktivitetshus Pårørendeskolen, kurs til pårørende til personer med demens. Frivillighet Modernisering, ombygging og tilpasning av gamle bygg. Økning legetjenester. Behovet vil være 1-2 timer pr. uke. Økte årsverk: Demenskoordinator % stilling (sykepleier) Målet er ekoordinator i 100 % stilling i To 40 % stillinger (sykepleier, ergoterapeut, hjelpepleier) Øking av antall plasser, differensierte tilbud og utvidet åpningstid. Ansette en koordinator /leder i 100 % stilling. Midler kan søkes til oppstart, gjelder drift. Gjennomføres en gang i året. Kommunale midler settes av årlig, og det søkes statlige tilskudd. Bruke kommunens egne lokaler, og bruke ansattes kompetanse som forelesere. Kontaktperson /koordinator. Tenkes som en del av oppgavene til en koordinator/leder på et aktivitetshus. Opplæring av nye frivilige. Tilskuddsordning fra Husbanken Lønn Lønn Lønn til koordinator / leder. Utgifter lokaler og drift. Arbeid med frivillighet Kommunale midler: kr Tilskudd søkt for : Kr Lønn til gruppeledere: Ca Andre utgifter: Ca (Eget budsjett og regnskap.) Lønn 22

24 Videreutdanning Oppfølging i form av veiledning, samtaler, blomster, deltakelse på utvalgte fagdager / konferanser. Sørge for at personer med interesse og egnethet får relevant videreutdanning. Må være forankret i avdelingen / hos avdelingsleder. Høgskole 30 studiepoeng, deltid 1 år: Fagskole, 1-2 år deltid Kr Søke midler via Kompetanseløftet 2015 Kr Studieavgift: Semesteavgift: 1000 Bøker: 4000 Kr Avgifter + bøker Fremdrift av anbefalte tiltak For å få en oversikt over hvilke tiltak som skal settes i gang og hvordan de bør prioriteres, er det satt opp et skjematisk forslag til fremdrift. Tema Tiltak Frist Prioritet Kompetanseteam for utredning av demens Arbeid med sammensetning og oppbygging av Kompetanseteamet 1 igangsettes: Oppstart Kompetanseteam: Demenskoordinator Funksjonsbeskrivelse utarbeides Aktiv omsorg; Aktivitetshus og ressurssenter Arbeid med frivillighet i demensomsorgen Aktiv omsorg; Oppstart Demenskoordinator Prosjekt og arbeidsgruppe opprettes Dagsenterplasser Velferdsteknologi 2 Tilpasset botilbud; 2 2 Kompetanse: Videreutdanning Kunnskap og kompetanse; Befolkning Det lages en plan hvert år for utdanning som tilbys, hvem / hvor mange som kan få tilbud om deltakelse. Planlegge og gjennomføre tiltak som beskrevet i planens målsetting. Årlig i forbindelse med Virksomhet s-plan Første gang Januar Oppsummering Demensplanen tar sikte på å beskrive konkrete tiltak for en helhetlig, sammenhengende demensomsorg i Larvik kommune samt organiseringen av tilbud og tjenester. Den beskriver hvordan kvalitet på tjenester sikres og kompetansehevende tiltak kan gjennomføres. Det blir pekt på hva slags kompetanse som er ønskelig og relevant. Planen tar også tak i aspektet med folkehelse og forebyggende tiltak via Pårørendeskole, samarbeid med demensforening og åpne møter med informasjon om demens og kommunens tjenester. 23

25 Litteraturliste Helse - og omsorgsdepartementet: Demensplan Den gode dagen Jacobsen, Rita, og Homelien, Siri: Pårørende til personer med demens. Gyldendal Akademisk Larvik Kommune: Handlingsplan for institusjon og hjemmebaserte tjenester Sosial og helsedirektoratet (shdir): Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet for personer med demens St.meld. nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening. 24