Energianalyse av et forbrenningsanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energianalyse av et forbrenningsanlegg"

Transkript

1 Energianalyse av et forbrenningsanlegg 1

2 1 INNLEDNING Dette notatet gir en relativt generell beskrivelse av et forbrenningsanlegg og omtaler virkningsgraden og dens betydning for driftsøkonomien for anlegget. Et forbrenningsanlegg har i de aller fleste tilfellene en betydelig investeringskostnad. Denne investeringen er også mye større for et fast brensel anlegg enn for et konvensjonelt oljefyrt anlegg. Den større investeringen forsvares videre ut i fra reduserte brenselkostnader. Andel reduserte brenselkostnader er videre en funksjon av driftstid og driftsforhold på anlegg. Maksimal driftstid bestemmes ut fra anleggets funksjon, dvs. den tiden hvor energileveranse er mulig. For å dra mest mulig nytte av de reduserte brenselkostnader bør driftstiden ligge opp mot maksimal driftstid. Dette betinger videre at driftssikkerheten på anlegget er god slik at risikoen for uønskede stopp på anlegg minimaliseres. Under drift av anlegg er det dessuten viktig at driftsforholdene er lagt slik til rette at anlegget til enhver tid gir optimal utnyttelse. Med andre ord menes det at anlegget skal opereres med høyest mulig virkningsgrad og at energileveransen i den grad det er mulig tilpasses forbrenningsanleggets gunstigste driftsform. I forbindelse med forbrenningsanleggets virkningsgrad er det vanlig å benytte kjelvirkningsgraden. Denne oppgis nesten alltid av kjelleverandør og er videre kundens garanti for at forbrenningsanlegget fungerer tilfredsstillende. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at den garanterte kjelvirkningsgraden gjelder for et nytt anlegg. Etter en tids drift vil normalt kjelvirkningsgraden være noe lavere enn oppgitt på grunn av beleggdannelse på heteflater og en ofte manglende finjustering av luft/brensel forhold. Beleggdannelse på heteflaten medfører dårligere varmeovergang og dermed høyere røykgasstemperatur. En temperaturøkning lik 25 ºC på røykgassen medfører at kjelvirkningsgraden reduseres med omlag 1,0 %, det vil si at brensel kostnadene øker med 1,0 %. Røykgasstemperaturen benyttes vanligvis som indikator for rengjøring/feiing av kjel. De forskjellige typer forbrenningsanlegg har meget stor variasjon i investeringskostnader og driftskostnader. Dette medfører at valg av forbrenningssystem og brenseltype bør bli utsatt for en grundig vurdering før en avgjørelse tas. Denne vurderingen bør inneholde følgende momenter: Definering av effekt- og energibehov samt kvalitet på produsert energi (f.eks. trykk og temperatur på vann/damp). Driftsforhold ved anlegg, dette inkluderer driftstid, lastvariasjon på anlegg, plassering og plassbehov, betjening, service og miljøforhold ved anlegg. Eventuelle lokale energiressurser og dermed eventuell lokal sysselsetting. Driftssikkerhet på anlegg og tilgjengelighet på brensel. Herunder inngår mulige konsekvenser ved uønsket driftstans. Økonomiske vurderinger av aktuelle systemløsninger. Investeringsbehov og driftskostnader. Vurdering av framtidig brenseltilgang og priser. Omfanget av disse vurderingene bør selvsagt være i et visst forhold til investeringene. Det 2

3 kan indikeres at kostnadene ved en slik vurdering bør ligge i området 1% av investeringsbehov ved mellomstore og større anlegg (>8 MW) og opp mot 5% ved mindre anlegg.

4 2 FORBRENNINGSANLEGGETS HOVEOKOMPONENTER Et forbrenningsanlegg kan inndeles i følgende hovedkomponenter: brensellager, - transport og - innmatingssystem (1) forbrenningsenhet - kjel system (2) luft- og røykgassystem () regulerings- og alarmsystem I tillegg til hovedkomponentene inngår bygning og system for utnyttelse av produsert energi. Disse forhold blir ikke behandlet i denne sammenheng. I figur 1 er vist en prinsippskisse av et forbrenningsanlegg (avfallsforbrenningsanlegg). () (1) (2) Figur 1: Prinsippskisse av et forbrenningsanlegg (avfallsforbrenning). 2.1 Brensellager, - transport og innmatingssystem Lagersystemets utforming er primært avhengig av brenseltype og kan variere fra lagring under åpen himmel (f.eks. kullhauger) til nedgravd tank (f.eks. oljetank). Felles for alle lagersystemene er at de må kunne dekke brenselbehovet over et gitt tidsrom. Dette tidsrommet bestemmes ut fra en vurdering av tilgjengelighet på brenseltransport til forbrenningsanlegget. Ofte dimensjoneres lageret slik at det har en kapasitet på minimum 100 timers drift av anlegg ved fullast. Ved forbrenning av fast brensel benyttes vanligvis en båndtransportør eller skruetransportør for brenseltransport. Innmating til forbrenningssonen foregår ofte gjennom en sluse. Flytende brensel kan pumpes direkte fra lagertank til brennerenhet. Ved fast brenselforbrenning må man være meget kritisk med utforming av brensellager, - transport og - innmatingssystem, da uønsket driftsstans av et anlegg ofte skyldes problemer i disse systemene. 4

5 2.2 Forbrenningsenhet Forbrenningsenhetens (brennkammer) oppgave er å gi en tilfredsstillende forbrenning. Forbrenningen er primært avhengig av faktorer: temperaturen som forbrenningen foregår ved blandingen (miksing eller turbulens) mellom luft (oksygen) og brensel oppholdstiden i varm forbrenningssone for luft og brensel Generelt kan man si at en økning av en eller flere av disse faktorene medfører en forbedring av forbrenningsresultatet. Brenselets forbrenningstekniske egenskaper er bestemmende for forbrenningsenhetens utforming. 2. Kjelsystem Kjelsystemets oppgave er å nyttiggjøre seg røykgassens energiinnhold (varmeinnhold), vanligvis i form av hettvann (varmt vann) eller damp. Det finnes to prinsipielt forskjellige kjeltyper: Røykrørskjeler Vannrørskjeler I figur 2 er vist prinsippet for en røykrørskjel. Røykrørskjeler benyttes vanligvis ved mindre forbrenningsanlegg og følgende faktorer er karakteristisk for denne kjeltypen: kompakt anlegg betraktelig billigere i innkjøp enn vannrørskjeler store vannvolumer gir relativt lang oppkjøringstid manuell rengjøring begrensninger i trykk og kapasitet pga stort vannvolum Røykrørskjeler leveres vanligvis i størrelser opp til 20 MW og med trykk inntil 10 bar. Figur 2: Røykrørskjel 5

6 Vannrørskjelen benyttes vanligvis ved større forbrenningsanlegg hvor man ønsker høyere trykk og raskere igangkjøring. Figur viser en vandrerist vannrørskjel. 2.4 Luft- og røykgass system Figur : Vannrørskjel Forbrenningsluften kan tilføres forbrenningsenheten enten sammen med brensel og eller separat gjennom et eget system. Tilførsel systemet må være slik utformet at luft-/ brenselblandingen blir tilfredsstillende. For å oppnå en god blanding (turbulens) kreves det ofte at forbenningsluften tilføres via høytrykksvifter (> 500 mmvs overtrykk) til et egnet dysetilførselssystem. Røykgassystemet består av røykgasskanaler, røykgassrenseutstyr, vifte og skorstein. Myndighetenes krav til støvutslipp medfører at alle forbrenningsanlegg må utstyres med en eller annen form for renseutstyr. Generelt kan man si at flytende brensel kan oppnå tilfredsstillende støvavskilling ved mekaniske utskillere (sykloner), mens fast brenselfyrte kjeler oftere vil ha behov for mer effektive røykgassrensesystemer (tekstilfiltre, elektrofiltre, våtutskillere). 2.5 Regulerings-, alarm- og overvåkingssystem Et forbrenningsanlegg er alltid utstyrt med et regulerings-, alarm- og overvåkingssystem for å forenkle samt øke sikkerheten av anleggets drift. Samtidig skal disse systemene i best mulig grad påse at anlegget opereres i et optimalt driftsområde. Omfang og funksjon av de forskjellige systemene varierer etter kjeltype og brensel. Felles for alle er at de må oppfylle 6

7 de krav som arbeidstilsynet stiller (kjelforskrifter). Større forbrenningsanlegg kan være utstyrt med datastyrt tilstandsovervåking av driften for å gi optimal drift av anlegget i alle lastområder samt forebygge driftsuhell. Slike systemer vil ofte være kostbare i anskaffelse, men det kan med dagens høye brensel priser allikevel være økonomisk lønnsomt å installere slikt utstyr. 7

8 ENERGIANALYSE AV ET FORBRENNINGSANLEGG Med energianalyse menes analyse eller beskrivelse av de enkelte energistrømmer i et forbrenningsanlegg. Energiflyten eller strømmene kan med fordel presenteres i et diagram (Sankey-diagram). Figur 4: Sankey- diagram Et Sankey-diagram gir en god og illustrativ oversikt av energiflyten og dens størrelse i et forbrenningsanlegg. De enkelte energistrømmer eller rettere sagt forholdet mellom dem blir ofte videre benyttet i diverse virkningsgrader. Det er prinsipielt tre forskjellige virkningsgrader som benyttes: forbrenningsvirkningsgrad kjelvirkningsgrad anleggsvirkningsgrad I tillegg ser man ofte benyttet en betegnelse som årsvirkningsgrad. Årsvirkningsgrad er i prinsippet det samme som kjelvirkningsgrad, men regnet ut fra en midlere kjelvirkningsgrad over et helt år. I årsvirkningsgraden vil da inkluderes alle periodene med ugunstig drift, f.eks. oppstart/nedkjøring og lav last på anlegg. Dette medfører at årsvirkningsgraden vil ligge en god del lavere enn kjelvirkningsgraden. Avhengig av driftsforhold kan det antas at årsvirkningsgraden vil være omlag 5-15 % lavere enn kjelvirkningsgraden..1 Forbrenningsvirkningsgrad Forbrenningsvirkningsgraden defineres som tilført energi med brensel fratrukket summen av tap på grunn av uforbrente bestanddeler i fast eller i gassform. 8

9 η = 100 tap på grunn av uforbrent forbr % Tap på grunn av uforbrent kan hensiktsmessig inndeles i følgende tap: ufullstendig forbrente gass komponenter i røykgass ufullstendig forbrente partikler.1.1 Ufullstendig forbrente gasskomponenter Tap på grunn av gassformige uforbrente bestanddeler i røykgassen består av en lang rekke forbindelser som inneholder hydrogen og karbon (hydrokarbonforbindelser). De fleste av disse forbindelsene opptrer i så små mengder at de blir neglisjert i beregning av forbrenningsvirkningsgraden. Et unntak her kan være vedfyring. Den komponenten som i de fleste forbrenningstilfellene har størst betydning er innhold av CO i røykgassen. I figur 5 er dette tapet vist for forbrenning av tungolje. Tilsvarende tap ved bruk av andre brensler vil være i samme størrelsesorden ved samme CO- innhold. Figur 5 Tap i forbrenningsvirkningsgraden på grunn av CO-innholdet i røykgassen.1.2 Ufullstendig uforbrente partikler: Dette tapet skyldes at brenselpartikler transporteres ut av varm forbrenningssone før de er fullstendig utbrent. Denne transporten foregår enten ved medriving av røykgassen eller ved avtapping av aske fra forbrenningskammer. Ved olje eller gassfyring er dette tapet vanligvis så lite, at det blir neglisjert i beregning av forbrenningsvirkningsgraden. Ved fast brenselfyring kan imidlertid dette tapet være det tapet som har størst betydning for forbrenningsanleggets virkningsgrad. I figur 6 er tap på grunn av ufullstendig forbrente partikler skissert. Diagrammet er basert på at de uforbrente partiklene består av karbon. Hydrogen har en betraktelig større forbrenningshastighet enn karbon og erfaringsmessig vil uforbrente partikler bestå av karbon (kokspartikler). Hvis forbrenningsanlegget har avtapping av faste partikler (støv/aske/slagg) flere steder i systemet bestemmes tapet ved å summere tap fra de enkelte avtappinger ifra figur 6. 9

10 .2 Kjelvirkningsgrad Figur 6 Tap på grunn av uforbrente partikler i aske og slag Kjelvirkningsgraden er den mest benyttede virkningsgrad i forbindelse med forbrenningsanlegg. Den oppgis av kjelleverandør og er kundens garanti for at forbrenningsanlegget fungerer tilfredsstillende. Kjelvirkningsgraden defineres som forholdet mellom produsert og tilført energi. Med tilført energi menes brenselets brennverdi samt følbar varme i tilført luft og brensel. Følbar varme i luft og brensel blir ofte neglisjert da den relativt sett er liten, i området 0,5-1.0 % av brenselets brennverdi. Kjelvirkningsgraden kan fastlegges på to prinsipielt forskjellige metoder: Direkte metode. PN Kjelvirkni ngsgrad : η kjel = PB Hvor P N = kjelens overførte effekt (mottatt av vann/damp) P B = tilført effekt med luft/brensel Indirekte metode: Kjelvirkningsgrad : η kjel = 100% tap i % hvor tapene er summen av følgende: røykgasstap tap på grunn av ufullstendig forbrenning tap p.g.a. følbar varme i støv, aske og slagg. varmetap til omgivelsene Røykgasstapet skyldes at røykgassen forlater kjelen med en temperatur som er høyere enn referansetemperatur (f.eks. omgivelsestemperatur). Dette tap er primært avhengig av røykgasstemperatur og luftoverskudd. Type brensel og dermed røykgassammensetning har mindre betydning for røykgasstapet. Figur 7 gjelder forbrenning av tungolje med nedre brennverdi, H N =41 MJ/kg. 10

11 Figur 7 Røykgasstap som funksjon av røykgass temperatur og luftoverskudd Tap på grunn av ufullstendig forbrenning er summen av tapene som er beskrevet under forbrenningsvirkningsgrad. Tap på grunn av følbar varme i støv, aske og slagg har bare betydning ved fyring av fast brensel anlegg. Selv i denne sammenheng er tapet relativt lite, i størrelsesområdet 0.1 %, og blir vanligvis neglisjert. I figur 8 er dette tapet tegnet opp som funksjon av avtappet mengde, temperatur og innfyrt effekt. Figuren er basert på en spesifikk varmekapasitet lik 1.0 kj/kgk for aske, støv og slagg. Figur 8: Tap på grunn av følsom varme i støv og aske. Ved flere avtappingspunkter i systemet må tapene summeres. Varmetap til omgivelsene består av strålings- og ledningsvarme overført fra anlegget til omgivelsene. Dette tapet er først og fremst avhengig av anleggets størrelse, d.v.s. overflate og anleggets isolasjon. Varmetapet er relativt større ved mindre anlegg på grunn av et lite anlegg 11

12 har større overflate i forhold til produsert effekt enn et stort anlegg. Dette varmetap blir ofte registrert som oppvarming av det lokalet hvor anlegget er plassert og eventuelt som forvarming av forbrenningsluften. I beregning av kjelvirkningsgrad blir allikevel denne varmeavgivelsen behandlet som et tap i kjelvirkningsgrad. Det finnes flere forskjellige diagrammer i litteraturen for dette tapet, avhengig av anleggstype og driftsforhold. H. Netz [H. Netz: Dampfkessel B. G. Teubner, Stuttgart 1967] oppgir at dette tapet kan variere mellom 1 og 10 % avhengig av anleggstype, anleggsstørrelse og driftsforhold. Figur 9 viser varmetap til omgivelsene og er basert på DIN Anleggsvirkningsgrad Figur 9: Varmetap til omgivelsene. Med anleggsvirkningsgrad menes forholdet mellom totalt tilført energi og utnyttet produsert energi. Totalt tilført energi er summen av tilført energi med brensel/luft og hjelpeenergi. Hjelpeenergi eller tilleggsenergi består av tilført elektrisk energi for å drive pumper, vifter etc, og er i størrelsesområdet 0,5-2,5 % av tilført energi med brensel. Varmetapet til omgivelsene fra anleggets overflate vil vanligvis helt eller delvis benyttes til oppvarming av forbrenningssentralens bygninger og er meget vanskelig å beregne. Dette medfører at det er vanskelig å angi mengden av utnyttet produsert energi og dermed tallfeste en anleggsvirkningsgrad. 12

13 4 GASSMÅLINGER 4.1 Innledning For å kunne oppnå gode og pålitelige målinger av utslipp til luft, er det av største betydning å ha gode og pålitelige måleinstrumenter. Det er disse som skal registrere status i en prosess, og ofte sende et signal til en styringsenhet. Ved drift av forbrennings- og prosessanlegg (høytemperaturprosesser, renseanlegg i prosesser), er det av avgjørende betydning at måleinstrumentene er tilstrekkelig raske og nøyaktige, slik at de kan gi rask og pålitelig tilbakemelding til reguleringssystemet. Dersom hensikten kun er å registrere totalt utslipp, er rask respons av mindre betydning. Gjennomsnittsverdiene vil likevel gi et godt bilde av utslippssituasjonen. Kontinuerlig måling av gasskomponenter kan gjøres på to prinsipielt ulike metoder: Ekstraktiv metode innebærer at en liten delstrøm suges ut av kanalen og at analysen skjer i et frittstående instrument. In situ metoder innebærer at gassen analyseres i kanalen, uten at en gassprøve tas ut. Normalt innebærer dette målinger over et sjikt i kanalen, for eksempel over kanaltverrsnittet. Dominerende i dag er de ekstraktive systemene, som også er de eneste mobile løsningene med rimelig arbeidsinnsats. 4.2 Hvilke komponenter skal analyseres. Hvilke komponenter som måles/dokumenteres med kontinuerlige måleinstrumenter styres delvis av myndighetenes krav til industrianlegg, samtidig som mange anlegg på eget initiativ installerer målere for prosesskontroll eller egendokumentasjon. Oppsummert kan man si at følgende momenter er bestemmende: Myndighetenes krav gitt i utslippstillatelsen. Generelle krav til forbrenningsanlegg. Ønskede målinger fra driftspersonalet på komponenter som benyttes som styringsparametere for optimalisering av forbrennings-/ prosessanlegget. Når nødvendige komponenter er bestemt, må det velges måleprinsipp og måleinstrument. Noen av momentene som er styrende for dette er: Er det fare for interferens mellom komponenter Krav til nøyaktighet. Konsentrasjonsområdet for gassene som skal måles (min/maks) Kan man måle flere komponenter med samme måleinstrument? 1

14 Kan man benytte samme gassbehandlingssystem? De vanligste komponentene som i dag måles med kontinuerlige målere er: O 2, CO, CO 2, NO, NO x, TOC og SO 2. Det finnes imidlertid også kontinuerlige målere for: H 2 S, HCl, HF og NH, med flere. 4. Gassbehandlingssystemer Dette er systemet som bearbeider måleprøven til en slik kvalitet at analysatoren kan håndtere/analysere prøven. De fleste analysatorer krever en tørr og støvfri måleprøve, med et svakt overtrykk og en mengde rundt 1 liter pr. minutt. Måleprøven må gjerne også være kaldere enn analysatorens målecelle temperatur. Hva må gjøres med prøven? Er den varm og fuktig, må den tørkes, enten med nedkjøling (kondensering til 1-2 o C) eller indirekte med tørr instrumentluft (semipermeable slanger, med tørr instrumentluft i motstrøm). Er den kald og tørr, er det ingen problem. Inneholder måleprøven "tyngre kondenserbare komponenter" må disse filtreres bort, enten ved nedkjøling, absorpsjon eller binding til andre materialer. Ved filtrering anbefales alltid serieprinsippet, dvs. grov-middels-fin filtrering. Ved filtrering må man passe på at ikke filteret har absorpsjonseffekter, som gir feil analyseresultatet. Er gasskomponenten stabil og upåvirket av trykkstøt, filtrering igjennom metallsinter etc. For de kalde målecellene må røykgassen som slippes inn i målekammeret normalt forbehandles. Gassen må være: Fri for vanndamp Fri for støv Nedkjølt til < 5 C. Dette medfører blant annet at instrumentet måler konsentrasjoner av forurensning i tørr røykgass. 14

15 Figur 10: Komponenter i måleoppstilling for gassmålinger. 1. Utsugningssonde 6. 5-veis ventil 2. Oppvarmet filter 7. Membranpumpe. Oppvarmet slange 8. Membranfilter 4. Gasskjøler 9. Mengdemåler 5. Konverter, vaskeflaske 10. Analysator 4.4 Analysatorens krav/spesifikasjoner Det må være analysatoren, og dens krav og spesifikasjoner, som skal bestemme spesifikasjonene til gassbehandling systemet, når det gjelder kapasitet/mengde, filterfinhet, trykk og temperatur. Benytt alltid minimumsbehovet til analysatoren, når det gjelder gassmengde, trykk og temperatur. Dette gir deg et enklere gassbehandling system, mindre vedlikehold. minimum gassmengde gir behov for små dimensjoner og lavt indre volum. mindre dimensjoner gir enklere og rimeligere montasje. mindre dimensjoner gir lavere energibehov. valg av filterkvalitet avgjør hvor ofte du må rense/vedlikeholde analysatoren. bruk serieprinsippet for filtrene, og øk finheten på det siste, inntil du har en akseptabel driftstid og kvalitet på prøva. 15

16 5 BEREGNINGER De fleste instrumenter gir gasskonsentrasjonen i ppm, hvor 0-20 ma, 0-1V, alternative andre analoge signal, tilsvarer for eksempel: 0-10, 0-100, , ppm, avhengig av instrument og valgt måleområde. Avhengig av instrumentet, måles det videre på fuktig eller tørr røykgass. Gasskonsentrasjonene ønsker vi ofte å presentere på formen mg/nm, tørr røykgass. Dette er en form som myndighetene benytter i sine utslippskonsesjoner og direktiver, og det gir en felles referanse. Nm, er normalkubikkmeter, ved tilstanden 0 C og 1,01 bar. Konsentrasjonen regnes videre ofte om til en gitt O 2 konsentrasjon. Utslippskonsentrasjon C [mg/nm ], omregnet fra ppm er gitt ved: C( mg / Nm ) = C( ppm) ρ ( kg / Nm C ) ρ C ( kg / Nm ) = M v 0 c ρ C = Gasstettheten ved Normaltilstand [kg/nm ] M C = Molvekten til C [kg/kmol] v 0 = Molvolum ved normaltilstand [22,4 Nm /kmol] Enkelte instrumenter måler komponenter på våt gass (dette gjelder i første rekke TOC), og da er det nødvendig å regne om konsentrasjonen til tørr gass. Utslippskonsentrasjonen C [mg/nm ], målt ved fuktig gass omregnet til tørr gass er gitt ved: C tørk gass ( mg / Nm C ) = fuktig gass ( mg / Nm ) v f v f = vol% fuktighet i røykgassen Beregningseksempler Eksempel 1: Omregning fra ppm til mg/nm og korrigering for O 2 % 100 ppm CO, målt ved tørr gass, og 6 % O 2, skal regnes om til mg/nm, ved 11% O 2. ρ 28kg / kmol 22,4Nm / kmol CO, N = = 1,25kg / Nm C CO = ( mg / Nm ) = 100 ppm 1,25kg / Nm 125mg / Nm tørr gass,6% O2 16

17 Korrigert til 11% O 2, blir dette: (21 11) C CO = (21 6) ( mg / Nm ) = 125mg / Nm 8mg / Nm tørr gass,11% O2 Eksempel 2: Omregning av konsentrasjon fra fuktig til tørr røykgass: 50 mg/nm, TOC (som metan) fuktig gass, skal regnes om til tørr gass. Fuktigheten i røykgassen er 8%. C 50( mg / Nm ) ( 54mg / Nm 8 (1 ) 100 TOC mg / Nm ) = = tørk gass 17

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk 1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 25 kw CEN -kjel Propan (C

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har

Detaljer

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 103,

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 103, RÅDSDIREKTIV av 10. desember 1982 om endring av direktiv 78/170/EØF om ytelse i varmeproduserende enheter som benyttes til romoppvarming og produksjon av varmtvann i nye eller allerede eksisterende bygninger

Detaljer

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk

ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk 1 ENERGIANALYSE AV KJEL Semesteroppgave TT1 Institutt for energi- og prosessteknikk ANSVARLIG Teori: Morten Grønli Praksis: Halvor Flatberg & Helge Laukholm 2 Energianalyse av 250 kw CEN -kjel Propan (C

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk Biobrensel - Flis, halm og pellets... Træpiller Helautomatiske fyringsanlegg www.linka.dk Fyringsteknologi for Biobrensler Brennkammer Forbrenningsteknikk Fyringsteknologien til biobrensler er vesentlig

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

SPIROVENT SMUSSUTSKILLERE DIRT SEPARATOR

SPIROVENT SMUSSUTSKILLERE DIRT SEPARATOR SPIROVENT DIRT SEPARATOR SMUSSUTSKIERE S P I R O V E N T D I R T S E P A R A T O R Kombiner Spirovent Dirt Separator Air Superior og du har et vannbehandlingsanlegg. Fjerner både oksygen og smuss helt

Detaljer

Tittel: PROSEDYRE FOR STYRING AV RISIKOEN FOR KORROSJON I PROSEDYRER FOR RØYKRENSING

Tittel: PROSEDYRE FOR STYRING AV RISIKOEN FOR KORROSJON I PROSEDYRER FOR RØYKRENSING V2293NO00 EP2397213 Tittel: PROSEDYRE FOR STYRING AV RISIKOEN FOR KORROSJON I PROSEDYRER FOR RØYKRENSING 1 1 2 3 Beskrivelse [0001] Oppfinnelsen dreier seg om styringen av risikoen for korrosjon og for

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder...

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... 6 Sekundærvifte... 6 Forbedringer... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Vedkjeler. Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no

Vedkjeler. Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Vedkjeler Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Atmos ATMOS har alltid hatt som mål å være best når det gjelder kvalitet, funksjonsjonalitet og pris. De

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650

Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650 Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650 Følgende følger med i esken ved kjøp av nytt anlegg: 1. Filter enheten m/filter patron 2. Nøkkel til lokket 3. Gjenget

Detaljer

pipe og ildsted i ett

pipe og ildsted i ett pipe og ildsted i ett KINGFIRE KINGFIRE KINGFIRE Bo naturlig spar varme og energi En kald vinterdag går mot slutten. Dagen var hektisk og full av arbeid. Det eneste du ønsker deg, er å hente deg inn og

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Felleskjøpet Agri SA avd. Modum

Rapport etter forurensningstilsyn ved Felleskjøpet Agri SA avd. Modum Vår dato: 09.11.2012 Vår referanse: 2012/7435 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Svein Tandberg Saksbehandler: Felleskjøpet Agri SA avd. Modum Nedmarken industriområde 3370 VIKERSUND Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Automatiske filtere 91000685

Automatiske filtere 91000685 91000685 Automatiske filtere AZUD LUXON er automatiske trykkfiltere av høy kvalitet til en konkurransedyktig pris. Sterner AS er nå Azuds distributør i det norske markedet. Azud er nok mer kjent for sine

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Yara Norge AS, Yara Porsgrunn

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Yara Norge AS Yara Porsgrunn Postboks 2500 3908 Porsgrunn Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG

BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 5. INNLEDNING 2 5.1 Kjølemaskin 2 5.1.1 Generelt 2 5.1.2 Styring av anlegget 2 5.1.3 Betjeningspanel 2 5.1.4 Beskrivelse av knappenes

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 11 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

Viking Cimex Dampvasker Brukerveiledning Dampvasker Viking Eco www.skovly.no/service

Viking Cimex Dampvasker Brukerveiledning Dampvasker Viking Eco www.skovly.no/service Brukerveiledning Dampvasker Viking Eco www.skovly.no/service 1 Generell informasjon: Denne maskinen er designet kommersiell og profesjonell bruk av trenet personell. Maskinen er ikke ment for utendørs

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Larvik Cell AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Larvik Cell AS Larvik Cell AS Postboks 2090 Stubberød 3255 Larvik Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

7 t 11 t 14 t kr. 350 t kr. 1 Returkraft mottar avfall 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE B]

7 t 11 t 14 t kr. 350 t kr. 1 Returkraft mottar avfall 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE B] 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE B] 1 Returkraft mottar avfall Les dette høyt og svar på spørsmålene: Mathur er på avdeling A. Her tømmes søpla i en stor bunker. I løpet av ett år leveres ca 130 000 tonn

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

OLJESEPARATOR. Modell 5404 1. SIKKERHETSINSTRUKSJONER... 1 2. INSTALLASJON OG DRIFT AV OLJESEPARATOR... 1 3. TEKNISKE DATA... 4

OLJESEPARATOR. Modell 5404 1. SIKKERHETSINSTRUKSJONER... 1 2. INSTALLASJON OG DRIFT AV OLJESEPARATOR... 1 3. TEKNISKE DATA... 4 Innhold 1. SIKKERHETSINSTRUKSJONER... 1 2. INSTALLASJON OG DRIFT AV OLJESEPARATOR... 1 3. TEKNISKE DATA... 4 1. Sikkerhetsinstruksjoner Oljeseparatoren må tilkobles til korrekt elektrisk stikk kontakt

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

Fulvia. Brukerveiledning. Vedovn etter DIN 18 891. ver. N-1.0

Fulvia. Brukerveiledning. Vedovn etter DIN 18 891. ver. N-1.0 Fulvia Vedovn etter DIN 18 891 Brukerveiledning ver. N-1.0 Takk for at du valgte en ovn fra LA NORDICA. Med en ovn fra LA NORDICA kan du nyte hyggen ved vedfyring og samtidig spare energi. Sikkerhet I

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

RENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS. www.odin-maskin.no

RENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS. www.odin-maskin.no Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS www.odin-maskin.no Etter 35 år på det norske markedet har Odin Maskin AS blitt hovedaktøren innenfor rensing av avløpsvann Oljeutskillere Fettutskillere Minirenseanlegg

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Fesil Rana Metall AS

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Fesil Rana Metall AS Fesil Rana Metall AS Boks 500 8601 Mo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Kjøkkenhette 620. NO Bruksanvisning. Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 6 Service og garanti... 9

Kjøkkenhette 620. NO Bruksanvisning. Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 6 Service og garanti... 9 Kjøkkenhette 620 NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Bruk... 6 Service og garanti... 9 991.0293.050/124592/2014-05-05 (9076) SIKKERHETSFORSKRIFTER Les nøye gjennom denne bruksog

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Avfallsforbrenningsforskriften i praksis

Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Rapport nr 8/2005 NRF samarbeidsforum for avfallshåndtering

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

IPC Powerheater. Strålevarmer Fyringsolje / Parafin / Diesel Propan

IPC Powerheater. Strålevarmer Fyringsolje / Parafin / Diesel Propan IPC Powerheater Strålevarmer Fyringsolje / Parafin / Diesel Propan SESONGEN 2011 2012 Powerheater 22 / 37 / 50 Powerheater 22 byggvarmer 3.390,-+ mva. Veil. kr. 4.500,- + mva Powerheater 37 byggvarmer

Detaljer

ELIOS 238 220 210. Hurtig i arbeid.

ELIOS 238 220 210. Hurtig i arbeid. ELIOS 238 220 210 Hurtig i arbeid. Avpasset hurtighet og ytelse. Kundegruppen for små traktorer opp til 100 hk går utover hovedgruppen som er husdyrbrukere, grasdyrkere og grønnsakdyrkere, og inkluderer

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 13.00 (4 timer). DATO: 1/12 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 2 oppgaver på 5

Detaljer

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER)

AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) øvreoppdragsgiver Avinor Rapporttype Standard 2012-02-16 AVINOR DELPROSJEKT TANKANLEGG RISIKOREDUSERENDE TILTAK (BARRIERER) Oppdragsnr.: 1100572 Oppdragsnavn: Avinor Delprosjekt tankanlegg Dokument nr.:

Detaljer

Sentralstøvsuger. til bruk i hjemmet N O R G E F O M A

Sentralstøvsuger. til bruk i hjemmet N O R G E F O M A I Sentralstøvsuger til bruk i hjemmet F O M A N O R G E D E T N O R S ÅR K E M A R K E D E T SENTRALSTØVSUGER Til bruk i hjemmet EVA sentralstøvsuger gir et meget godt resultat, garanterer et sunt inneklima

Detaljer

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no

Fröling Turbomat. http://www.sgp.no Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

5 enkle trinn. - sånn tenner du opp

5 enkle trinn. - sånn tenner du opp 5 enkle trinn - sånn tenner du opp Utilstrekkelig skorsteinstrekk gir vanligvis problemer Opptenningsproblemer Røykutslag i rommet Sot på glass i ildstedet Bålet slukker Soting og røyklukt fra ildstedet

Detaljer

TDS 75. NO Brukerveiledning - elektrisk varmluftapparat

TDS 75. NO Brukerveiledning - elektrisk varmluftapparat TDS 75 NO Brukerveiledning - elektrisk varmluftapparat TRT-BA-TDS 75 -TC-001-NO TROTEC GmbH & Co. KG Grebbener Straße 7 D-52525 Heinsberg Tel.: +49 2452 962-400 Fax: +49 2452 962-200 www.trotec.com E-Mail:

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010 Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010 Robuste kompakte tak med forbedret selvuttørkingsevne Litt om grønne tak, og om ev. fordeler ved bruk av lyse takbelegg Knut Noreng i samarbeid med Sivert

Detaljer

Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000

Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000 Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000 Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 1. Sensor: Dimensjoner: L 55 x B 40 x H 35 mm Sensor monteres enten direkte i dryppanne eller i dreneringsrør.

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 18. august 2012 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 18. august 2012 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag

Detaljer

NOEN FAKTA OM SCANIA FILTERE

NOEN FAKTA OM SCANIA FILTERE NOEN FAKTA OM SCANIA FILTERE SCANIA FILTERE Scania filtere er utviklet og omfattende testet sammen med tilhørende Scaniakomponenter i henhold til strenge krav til funksjon, kvalitet, service og holdbarhet.

Detaljer

Brukerveiledning Elektrisk tepperenser

Brukerveiledning Elektrisk tepperenser Brukerveiledning Elektrisk tepperenser Les brukerveiledningen nøye før du tar produktet i bruk. Strekk alltid strømledningen helt ut før bruk. Behold denne veiledningen for fremtidig bruk og referanse.

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

- 1 - Arbeidsbord Mobilt. Universalt. trebearbeidings- bord INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING

- 1 - Arbeidsbord Mobilt. Universalt. trebearbeidings- bord INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 1 - Arbeidsbord Mobilt Universalt trebearbeidings- bord INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister INNLEDNING... 3 GENERELL SIKKERHETSANVISNING... 3 1. Forstå hvordan bordet brukes... 3 2.

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg For å oppfylle renhetskravene til medisinske røropplegget må kobberrør og kapillarrørdeler være avfettet. Hardloddingen av systemet utføres

Detaljer

Gass analyse systemer, artikkel 1 v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS

Gass analyse systemer, artikkel 1 v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Gass analyse systemer, artikkel 1 v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning I denne og 2 påfølgende artikler vil undertegnede prøve å gi personell som entrer arenaen analytisk gass business en

Detaljer

VEDLEGG 1F FUNKSJONSGARANTI, YTELSESTESTING OG SANKSJONSBESTEMMELSER

VEDLEGG 1F FUNKSJONSGARANTI, YTELSESTESTING OG SANKSJONSBESTEMMELSER VEDLEGG 1F FUNKSJONSGARANTI, YTELSESTESTING OG SANKSJONSBESTEMMELSER Vedlegg 1 F- Funksjonsgaranti, ytelsestesting og sanksjonsbestemmelser_fortykkermaskiner.docx Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 DEFINISJONER

Detaljer

VARMERE LUFTAVFUKTERE ITM-ITALIA ITM-ITALIA NYE MODELLER!

VARMERE LUFTAVFUKTERE ITM-ITALIA ITM-ITALIA NYE MODELLER! NYE MODELLER! VARMERE Komplett varmeprogram gass, diesel og elektrisk fra: ITM-ITALIA LUFTAVFUKTERE Proffesjonelle avfuktere fra: ITM-ITALIA made in Italy made in Italy www.cial.no Leverandør: Cial AS

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Meaco 38Lm. Instruksjonsmanual. Utgave for mai 2015. Vennligst les denne instruksjonsmanualen før du bruker luftavfukteren og ta vare

Meaco 38Lm. Instruksjonsmanual. Utgave for mai 2015. Vennligst les denne instruksjonsmanualen før du bruker luftavfukteren og ta vare Meaco 38Lm Instruksjonsmanual Utgave for mai 2015 Vennligst les denne instruksjonsmanualen før du bruker luftavfukteren og ta vare på den for fremtidig referanse. Tusen takk for at du valgte Meaco. Vi

Detaljer

SIKKERHETS SEMINAR GARDERMOEN 16-17/3 2012 HENDELSER RELATERT TIL SVIKT I VEDLIKEHOLD OG BRUK

SIKKERHETS SEMINAR GARDERMOEN 16-17/3 2012 HENDELSER RELATERT TIL SVIKT I VEDLIKEHOLD OG BRUK SIKKERHETS SEMINAR GARDERMOEN 16-17/3 2012 HENDELSER RELATERT TIL SVIKT I VEDLIKEHOLD OG BRUK UT IFRA STATISTIKKENE KAN DET SE UT SOM OM MIKROFLYGERE MANGLER FORSTÅELSE FOR BÅDE BETYDNINGEN AV VEDLIKEHOLD

Detaljer

Tillatelse til Svalbard Bryggeri til brenning av enkelte avfall sfraksjoner

Tillatelse til Svalbard Bryggeri til brenning av enkelte avfall sfraksjoner Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Att.: Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt

Detaljer

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil FDV Luft og smussutskillere 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil Dimensjoner og mål Dimensjoner (mm) Type A B C D E F G Testtrykk SS CVAD-50 50 430 300 170 25 380 680 21

Detaljer

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING

Falcon S3. Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT. med elektronisk automatikk og patentert termovakt* VENTILASJONSAGGREGATER MED VARMEGJENVINNING Falcon S3 Kryss Falcon Energy S3 TT med elektronisk automatikk og patentert termovakt* Falcon S3 Kryss L venstremodell: Art. nr. 14350 Nobb nr. 23376429 Falcon S3 Kryss R høyremodell: Art. nr. 14351 Nobb

Detaljer

RvR samling Tromsø avfukter 31. mai 2012. Proff Norge/RvR

RvR samling Tromsø avfukter 31. mai 2012. Proff Norge/RvR RvR samling Tromsø avfukter 31. mai 2012 Proff Norge/RvR Proff Norge AS v/jan Terje Moe/Erik.Eliassen Samarbeidsavtale / RvR / kurs / utstyr: Vifter/slanger Avfuktere (tema i dag) Vannsuger med lensepumpe

Detaljer

SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef

SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef HPS - Luft / vann varmepumper. Turvannstemperaturer opp til 60 C, ved -10 C utetemperatur 1 Litt om Galletti S.p.A, HiRef S.p.A og SGP Varmeteknikk AS 1960. Leverer

Detaljer