Av innholdet: F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Av innholdet: F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R"

Transkript

1 Årgang 9 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Resultater fra overvåkningen av sur nedbør. side 3 Svovelutslipp fra skip Europaparlamentet foreslår å kutte svovelutslippene med 80 %. side 4 Forsuring i Østfold Enningdalsvassdraget er hardt skadet av forsuring. Vi har tatt vassdraget nærmere i øyensyn. side 4 Betraktninger etter kuttforslaget Intervju med Fylkesmiljøvernsjefen i Vest-Agder. side 9 Elvemuslingen tilbake Etter kalking øker muslingens tetthet og utbredelse. side 10 Prosesser i vannet Hva skjer i vannet når det kalkes? side 12 Noen jobber gratis, for at du skal kunne fiske Bak hver krone som gis til kalking, ligger det mye gratisarbeid. En rekke oppgaver utføres av frivillige lag og foreninger. Dette er arbeid som utføres for at alle som ønsker det, skal kunne ta del i de goder som gjenskapes. Nytt fra Tefa/Teft Kalkingsplan for Aust-Agder. side 14 Ute av kurs? Regjeringen foreslo store kutt i kalkbevilgningen i våres. Vi har sammenholdt det med en tidligere uttalelse. side 16 Årets første praktiske dugnadsoppgave i kalkede vassdrag er å ta vannprøve. Den skal gjerne tas under vårflom, mens veiene er vaskelig tilgjenglig. Senere skal kalkingsveier og helikopterlandingsplasser vedlikeholdes. Når kalken kommer, må alle vegbommer være låst opp. Fisk fanges, strykes, drettes opp og settes ut. Ofte følges det opp med prøvefiske. Videre jobbes det mye med tilrettelegging, rydding og fiske- kortsalg. Mellom alle de praktiske gjøremålene, går det mye tid til planlegging og koordinering. På side åtte kan du lese om hvilke oppgaver AJFF i Halden har på sin dugnadsliste. Det er en av de mange lag og foreninger som legger ned imponerende mye frivillig innsats for at sure vassdrag skal restaureres, og for at alle som vil igjen skal kunne fiske.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, TEFA/TEFT. Tlf Opplag: Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf Fax Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Som tidligere har ph-status også i sommer tatt en tur ut blant kalkerne for å se hva som gjøres, og ikke minst hvilke effekter tiltakene har lokalt. Selv om jeg har møtt mange ildsjeler, blir jeg framdeles imponert over hvor mye gratisarbeid som utføres. Dette er arbeid som gjøres for at andre skal nyte godt av det. Egennytten er oftest liten. Det er til og med folk som utfører flere ukeverk med fiskestell hvert år på dugnad, uten at de så mye som tar i ei fiskestang selv. Å finne glede nok i at andre får et godt tilbud, eller at naturen kommer på bedringens vei, er en flott egenskap. Turen i år gikk til Østfold. Et område som sjeldent nevnes i forsuringssammenheng, men like fullt er hardt rammet av forsuringsproblemene. Resultatene av kalkingen var entydig gode også her, selv om reetableringen av de opprinnelige fiskeartene gikk sent. Fisk og fiske er lett å fokusere på i kalkede vassdrag. Det er synlig, og har store menneskelige ringvirkninger. Men det er viktig også å ha øynene opp for hva annet som skjer i forsurede og kalkede vassdrag. De vannkjemiske og -fysiske prosesser som skjer i en innsjø etter kalking, blir oppfattet som teoretiske og kjedelige. Likevel er det viktige å ha gode kunnskaper om dette, slik at man får mest mulig positive effekter, og minst mulig negative effekter av hver kalkingskrone. En viss forståelse for prosessene er også viktig slik at vannprøvene tas riktig, og dermed gir et bilde av vannets sanne tilstand. Blant annet viser artikkelen i dette nummeret tydelig hvorfor det er viktig å ta vannprøver på riktig dyp. Kalkingene har hatt en positiv effekt på elvemuslingen. Det er spesielt hyggelig å kunne videreformidle slike resultater, siden muslingen er både sårbar og sjelden. De statlige overvåkingsprogrammene for langtransporterte forurensinger viser små endringer fra året før. Endringene er hyggelige nok. Det blir bedre. Men det er viktig å få med seg at det går sent framover, tålegrensene overskrides enda, og skadene av sur nedbør er framdeles meget store. Det er også hyggelig at svovelutslippene fra europeiske skip mest sannsynlig skal gå kraftig ned kommende ti-års periode. Det er ihvertfall foreslått av Europaparlamentet. Så får vi håpe at dette går i gjennom i Europarådet. Vårens forslag om budsjettkutt i revidert nasjonalbudsjett skapte store bølger i berørte miljøer. Vi har fått noen betraktninger fra forvaltningens side. Vi hadde også håpet på en kommentar fra miljøvernministeren, som en oppfølging til intervjuet vi hadde i fjor. Vi lyktes ikke med å få en kommentar denne gangen. Kanskje det kommer i neste nummer.

3 ph-status nr Forsuringsstatus 2002 En samlet gjennomgang av overvåkingen av sur nedbør i Norge viser fortsatt positive resultater. Men det viser også at det stedvis går sent. Utslippene av svoveldioksyd i Europa er redusert med omlag 60 % fra 1980 til Det er én prosent forbedring fra året før. Utslippene av nitrogenoksider i Europa var ganske stabilt på åtti-tallet, men er redusert med 25 % fra 1990 til Endringene av svovel- og nitrogenkomponeneter i luft og nedbør er i samsvar med de rapporterte endringer i utslipp i Europa. I perioden 1980 til 2002 har den gjennomsnittlige konsentrasjonen av sulfat i nedbøren på de norske fastlandsstasjonene avtatt med %. Endringene i nitrogenkomponentene i nedbøren er ikke så markante. Årsmiddelkonsentrasjonen av ammonium, ammoniakk, nitrat og salpetersyre i luft, viste samlet ingen markert tendens siden målingene startet i Men nitrogendioksidverdiene er reduserte etter Vannkjemi Nedgangen i sulfatdeposisjonene har medført en nedgang i svovelinnholdet i elver og innsjøer på % fra Fjoråret viser de laveste sulfatnivåene i vann som er registrert så langt innen overvåkningen. I 2002 finner vi de høyeste verdiene av ANC og de laveste verdiene av uorganisk ( giftig ) aluminium som er registrert i overvåkingen. Forbedringene er mest markert i de sterkest forsurede områdene på Sørlandet og noe mindre markert på Vest- og Østlandet. Nitrat viser ingen tydelige nedadgående trender. Økningen i organisk karbon (TOC) som ble registret gjennom en del år på 90-tallet, har flatet ut eller avtatt. Dyreliv i vann I to av vassdragene har skadene på faunaen avtatt. I de øvrige vassdragene er situasjonen uendret. Bunndyr- og krepsdyrfaunaen i innsjøer indikerer at forsuringssituasjonen fortsatt er alvorlig i sørlige deler av Østlandet, på Sørlandet og Vestlandet (markert sterkt forsuringsskadet). I nordlige deler av Østlandet og fjellområdene i Sør-Norge er de fleste områdene ubetydelig til moderat skadet, selv om noen er markert skadet. Endringene er små de syv årene overvåkingen har pågått. I enkeltlokaliteter er det indikasjoner på positiv utvikling. Men det var flere negative enn positive endringer på bunndyr i 2002, i forhold til Forsuringen har forårsaket rundt tapte og skadede fiskebestander. Undersøkelsene viser en positiv utvikling i flere regioner. Men fremdeles er det en del bestander uten noen registrert positiv utvikling, spesielt på Sør- og Vestlandet. Forsuringssituasjonen for fisk er derfor fortsatt alvorlig i de mest utsatte områdene. Skog Trærnes kronetilstand har vært relativ stabil de siste årene. Kronetilstanden er betingen av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer, vekstbetingelser og klimastress. Tilførsler av luftforurensingen kan komme i tillegg eller i samspill med disse faktorene. Resultatene tyder på at skogøkosystemet er stabilt. I fremtiden vil utslag av endret klima trolig spille en stadig større rolle. Planter og dyr på land Undersøkelser av markvegetasjonen tyder på at endringer i karplantenes sammensetning kan skyldes effekter av lang tids forurensingsbelastning. Registreringer av lav (epifyttisk) på stammer av bjørk viser en klar sammenheng mellom lavenes forekomst og skadestatus og registrerte forurensningsbelastninger i nedbøren. Det er registrert noe forbedring i disse parameterne ved gjenkartlegging etter 5 og 10 år. Det er registrert en kraftig økning av algeveksten på trestammer i deler av Rogaland. Overvåkingen av rovfugl (kongørn og jaktfalk) i TOV-områdene viser god produksjon også i de forurensede områdene i Sør-Norge. For spurvefugl er det ingen tegn til vesentlige endringer, men svarthvit fluesnapper har tidligere år vist noe lavere klekkesuksess i de sørligste områdene. Stoffet er hentet fra: Overvåking av langtransporterte forurensinger Rapp. 878/03. TA 1969/2003.

4 4 ph-status nr Svovelutslipp fra skip ned 80 % Innen år 2012 skal nødvendige tiltak implementeres, slik at svovelutslippene kuttes med 80 %. I juni gikk Europa-parlamentet inn for dette med 504 mot 10 stemmer. Går det gjennom i Europa-Rådet, vil det bety en kraftig forbedring av Kommisjonens forslag, som var langt mindre ambisiøst. Dersom Rådet ikke kan godta endringene, vil det bli sendt tilbake til Parlamentet for andre høring. Innen året skal innstillingen fra Rådet foreligge. I forslaget fra Parlamentet vil bunkersolje med 1,5 % svovelinnhold bli introdusert innen 6 måneder etter et eventuelt vedtak, og da først i Nord-Europa og på ferger. Det blir utvidet til Sør-Europa innen Dette følges så opp med 0,5 % svovelinnhold i slutten av år 2008 i Nord-Europa, og fra år 2012 i resterende farvann. Norske myndigheter er pålagt å implementere direktivet iht. EØSavtalen. Foto: Ian Britton - FreeFoto.com. Dette er en sak som flere europeiske miljøorganisasjoner har jobbet målrettet med oppimot Europaparlamentet. Organisasjonene betrakter dette som en stor seier. Kilde: skip_og_svovel/29837.html Manglende reetablering av fiskebestander i kalka innsjøer i Enningdalsvassdraget i Østfold TRYGVE HESTHAGEN (NINA), BJØRN WALSENG (NINA) OG LEIF ROGER KARLSEN (FM ØSTFOLD) Enningdalsvassdraget i Østfold har hatt store forsuringsskader på fisk, i det nærmere 40 % av de opprinnelige bestandene har gått tapt. Til tross for omfattende kalking i løpet av de siste årene har bare litt over 10% av disse bestandene blitt reetablert. Fysiske barrierer er trolig hovedårsaken til manglende naturlig rekolonisering av fisk i vassdraget. Forsuringsskader på fisk i Østfold tidlig på 1900-tallet Østfold omfatter den regionen av landet med flest fiskearter i ferskvann, og er derfor spesielt viktig i biologisk mangfold sammenheng. Forsuringen har imidlertid forårsaket betydelige skader på fiskebestander i dette fylket. Allerede i 1930-årene ble det rapportert om at morten hadde forsvunnet i Søndre og Nordre Boksjø og vederbuken fra Søndre Boksjø. Rundt 1950 registrerte Jørgen Vasshaug sure innsjøer i flere vassdrag i Østfold, og flere fiskebestander hadde gått tapt. Enningdalsvassdraget tilhørte ett av de områdene som var hardest rammet, og i Boksjøene ble ph målt til 4,7-4,9. En undersøkelse foretatt av SNSF-prosjektet på tallet viste at fiskebestandene i over 30 % av landarealet i Østfold nå var skadet eller tapt pga. forsuring. Fram til 1992 hadde forsuringsskadene på fisk økt ytterligere, fra skader innen et landareal på 900 km 2 i 1970 til km 2 i Mort er blant fiskeartene som i liten grad er reetablert. Omfattende kalking I vassdraget er det registrert 18 ferskvannsgytende fiskearter. Vassdraget grenser til Sverige, som på norsk side består av 60 innsjøer større enn ca. 1,2 ha. Kalkingen i vassdraget startet allerede tidlig på 1970-tallet, mens S. Boksjø på svensk side første gang ble kalket i I N. Boksjø ble kalking satt igang i Nå er nærmere 25 lokaliteter i vassdraget kalket, og de utgjør hele 92 % av innsjøarealet på norsk side. Alle kalka lokaliteter har fått en god vannkvalitet, med ph 6,2-7,1 målt på høsten. Mange av de ikke-kalkede lokalitetene over marin grense er fortsatt sure, med ph under 5,0.

5 ph-status nr Forekomsten av tapte og gjenværende bestander av mort, abbor og gjedde i innsjøer i Enningdalsvassdraget. Nærmere 40% av fiskebestandene i vassdraget har gått tapt I løpet av de siste årene er det samlet opplysninger om fisk fra 42 av de største innsjøene i Enningsdalsvassdraget. De resterende lokalitetene er små og mange er trolig fisketomme. Opprinnelig har det vært minst 114 innsjølevende fiskebestander i de kartlagte innsjøene, med abbor, mort, gjedde og aure som de vanligste artene. Totalt har minst 42 (37%) av fiskebestandene i vassdraget forsvunnet, og forsuring er den mest sannsynlige årsak til disse tapene. Alle kjente forekomster av vederbuk, ørekyte, røye (minus én bestand) og krøkle har gått tapt, med til sammen 13 bestander. Videre er antall bestander av disse artene gått tapt: 12 for mort (63 %), 8 for aure (57 %), 3 for gjedde (17 %) og 5 for abbor (13 %) (se kartene over). Tapene av fiskebestander har vært størst i områder over marin grense der vannkvaliteten før kalking var dårligst. Antall bestander av ulike fiskearter i innsjøer i Enningdalsvassdraget, samt antall tapte og reetablerte bestander. Fiskebestander er i liten grad reetablert etter kalking I de sjøene som er undersøkte så langt, er bare 5 av 42 tapte bestander (12 %) reetablert etter kalking (se figuren under ). Disse etableringene omfatter ørekyte i Boksjøene - trolig ved utilsiktet bruk av levende agn, røye i Søndre Boksjø ved utsettinger på svensk side, og aure i Nordre Kornsjø og Søndre Boksjø ved utsettinger på norsk side. I tillegg er vi kjent med at aure settes ut årlig i en del mindre vann og tjern i vassdraget, som vi foreløpig ikke har prøvefiskedata over. Fysiske barrierer hindrer naturlig reelablering Fysiske barrierer er trolig hovedårsaken til manglende naturlig rekolonisering av fiskebestander i ferskvann her i landet. Det kan også være andre begrensende faktorer, som artens vandringsevne i rennende vann, avstanden til nærmeste restbestand, størrelsen på restbestanden og forekomsten av andre fiskearter som hindrer en reetablering pga. konkurranse og fare for å bli spist (predasjon). Skal en få tilbake mange av de opprinnelige fiskesamfunnene i forsurede områder må en derfor foreta utsettinger. Aure er i hovedsak den eneste arten som blir satt ut i kalka lokaliteter her i landet. Andre arter blir i liten grad holdt i klekkerier, og reetableringer må eventuelt basere seg på overføring av villfisk. Det er forøvrig viktig å være klar over tidsperspektivet i en rekoloniseringsprosess i kalka vassdrag, og i biologisk sammenheng har det gått svært kort tid siden kalkingen startet her i landet.

6 6 ph-status nr Fisket i Enningdalsvassdraget i Østfold Selv om Østfold sjeldent nevnes i forsuringssammenheng, er også de hardt rammet av forsuringen. ph-status har tatt turen for å se på problemene, og resultatene av kalkingen. Så langt mot sørøst det er mulig å komme, ligger området til Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening (AJFF). De fleste vannene ligger sør for Halden, og både vest, nord og øst for Svenskegrensa. Halden regnes forøvrig som den mest vannrike av alle kommunene i Østfold. 18 vann i området kalkes av AJFF, en del av grunneierne selv og dels kommer ferdig kalket fra Sverige. Vanlig ph uten kalking er 4,5-5,0. Forsuringssituasjonen, og biologiske effekter av kalkingen er beskrevet i foregående artikkel. Men det er også aktuelt å se på de ringvirkningene som er oppnådd når det gjelder bruken av vassdragene. Med meg på turen er Kent Hansen, medlem av Fiske- og klekkeutvalget i AJFF med ansvar for kalkingene og Kjell-Roger Engh, kasserer i foreningen, og med tre laks på samvittigheten hittil i år (hvorav to over 10 kg). Kalkingene Begge er godt fornøyd med resultatene av kalkingen, men gir uttrykk for at de ønsker litt mer fokus på bekkekalking. Det har de forsøkt uten å lykkes så godt med. De siste årene er tonn kalk spredt med helikopter i 17 av vannene til AJFF, i tillegg båtkalkes ett med ca. 90 tonn annethvert år, forklarer Kent Hansen. Godt fiske i innsjøene De fleste av de 29 vannene som AJFF kultiverer, er forholdsvis små. Kent Hansen forteller at det etter kalking igjen er bra fiske i alle de kalkede vannene. Helst skulle vi ha kalket flere av vannene, sier Hansen. I hvertfall ytterligere 5 av vannene i vårt område, burde vært kalket. Det er også mange vann i Indre del av Ankerfjella, dvs. sørlige deler av Aremark som burde vært kalket, fortsetter han. Kassereren i foreningen legger til; Men så lite som Staten bevilger til kalking, er det nytteløst å søke om å kalke flere vann. I de fleste vannen til AJFF finnes abbor og ørret. I de lavereliggende, større sjøene, er det også vanlig med mort, gjedde og ørekyte. Røye, vederbuk og krøkle finnes/ fantes også i noen vann i Enningdalsvassdraget. Vi skal ta Svarttjern nærmere i øyensyn. Men Kent Hansen holder et annet vann som sin favoritt. Det er et lite vann, hvor det er tatt ørret på et par kilo, avslører han. Svarttjern viser seg også å være et idyllisk tjern. Dels omkranset av fastmark, dominert av granitt, og dels med myr- og starrkanter. Dette er på mange måter et typisk vann hos oss, sier Hansen. Granitt og myr gjør vannene våre svært Kjell-Roger Engh (tv.) og Kent Hansen (th.) prøver fiskelykken i Svarttjern. Vannene i Haldensområdet domineres av granitt og myr. utsatt for forsuring. Men de er fine å fiske fra, legger han til. Nedtråkkede stier og rester av bålplasser bekrefter at vannet er mye brukt. Selv om det er midt på dagen, ser vi ørreten bryte vannskorpa flere ganger denne høysommerdagen. Mange fra byen Vannene brukes mye av folk fra byen, forklarer Hansen. Veldig mange av dem er ikke medlemmer i foreningen. Men alle får kjøpe fiskekort. Det selges sesongkort og ukeskort, hhv. for kr. 100,- og kr 50,-. AJFF har felles fiskekortordning med Ørsund grunneierlag. De siste årene er det solgt et sted mellom 50 og 100 sesongkort, samt noen ukeskort, forklarer Hansen, og sier seg godt fornøyd med fiskekortsalget, og bruken av de kultiverte fiskevannene.

7 ph-status nr Enningdalselva innbyr til et intimt og spennende fiske. Laksefiske Mange sure/kalkede vann drenerer til Enningdalselva. Men laksen har aldri vært helt borte, forklarer Engh. Vannkvaliteten så langt ned i vassdraget har holdt seg brukbar. Det er en veldig avsetning på laksekortene, forklarer Engh. Men av hensyn til laksen har vi en del begrensinger. Vi vil ikke selge mer enn 60 sesongkort, og under 10 ukeskort. I tillegg selger vi 200 døgnkort, begrenset til maksimalt 7 kort per døgn. Elva tåler ikke mer forklarer han. Hver fisker får heller ikke ta mer enn maksimalt 2 fisk per døgn, 10 gjennom hele sesongen. Siden det er kø for å kjøpe fiskekort, har vi gitt fortrinn til de som har gjort en innsats gjennom dugnadsarbeidet, forklarer han. Frem til begynnelsen av juli i år er det tatt 125 laks, sier Engh. Det kommer nok til å bli en god sesong. Gjennomsnittsvekta er omkring 5 kilo. Så langt i år (begynnelsen av juli), er det tatt tre på over 14 kg, legger han til. Enningdalselva er omkranset av løvskog, og bærer preg av å ligge i et artsrikt område. Vannymfer farget i skinnende dyp blå metallikk, flagrer rundt beina våre, som levende bevis på elvas glød. I Jugærbua formidles fangstresultatene, både skriftlig og muntlig. Kjell-Roger Engh beviser laksefangsten på 12,9 kg, tatt i Enningdalselva nå i sommer. I bakgrunnen Jugærbua. Foto: Robert Saintenoy.

8 8 ph-status nr De jobber gratis for deg Som en del av kalkingsvirksomheten, inngår et svært omfattende dugnadsarbeid. Dette arbeidet er ofte en del av en lang rekke gjøremål for at andre skal få et bedre fiske, og enklere adgang. ph-status har besøkt en av de mange lag og foreninger som bruker svært mye av egen fritid for at andre skal få det bedre. Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Halden (AJFF) er velkjent for solid arbeidsinnsats og «ståpåvilje». Mange husker deres iherdige kamp for å stoppe infeksjon av Gyrodactylus fra et oppdrettsanlegg med regnbueørret i Bullaren (Sverige). Men AJFF har også en rekke andre oppgaver på dagsorden. Eget fiskeanlegg Jeg har avtalt å møte Steinar Torp, leder av foreningen, og Kjell-Roger Engh, kasserer i foreningen, for å høre mer om hva foreningen gjør. Møtestedet er et flott, romslig og moderne settefiskanlegg. Dette leverer nå all settefisk til hele Haldensdistriktet forklarer Torp. Jeg spør om hvor mange dugnadstimer foreningen utfører årlig, i tilknyttning til kalking/fiskeutsetting og tilhørende tilrettelegging for fiske. Hm det blir veldig vanskelig å svare på, sier Torp. Vi fører ikke oversikt over det. Men vi har faktisk dugnadsarbeid 365 dager i året. Hver dag, året rundt er det minst én mann og passer fiskeanlegget, tom. på julaften. I tillegg har vi vanligvis mann på ryddeaksjoner fire ganger i året. Da tømmer vi søppelkasser, rydder vegetasjonen, kvister, hogstavfall, engangsgriller og annet søppel, og vedlikeholder og ordner benker, gapahuker og annen tilrettelegging. I tillegg kommer fangsten av stamfisk, strykingen og ikke minst fiskeutsettingene. Laks må i elva, og ørret i vannene. Mange oppgaver Sammen med Fylkesmannen, holder vi nå på å merke og telle sjøørret i en av bekkene, og vi jobber med habitatjusterende tiltak, fortsetter Torp. I Berbyelva brukes et par hundre timer i året til admistrasjon av fisket, og bare i elva Tista har vi så langt hatt 130 dugnadstimer, skyter Kjell-Roger Engh inn. Torp fortsetter: Vi bruker også en god del dagsverk på å hente vannprøver fra ca. 20 vann. De tas både vår og høst, og det tar inntil 2 timer å gå inn til ett av vannene våre. Selve kalkingene går nå stort sett av seg selv i vårt område. Men etter at kalkbilene har kjørt på veiene, hender det vi må ut å reparere dem. Til sammen blir det fort mange hundre dagsverk, konkluderer Torp. Tar vi med andre oppgaver også som fiskekortsalget, administrasjon, tid brukt til opplysninger om fiske, informasjon til Fylkesmannen, til kommunen, turistkontoret osv. så kan det bli over 1000 dagsverk, mener han. Foreningen har også et høyt engasjement på oppgaver utenom kalking/tilrettelegging for fiske. De har vært med mange skoleklasser på fisketurer, har egen foreningshytte, medlemsblad og mange oppgaver også på jakt/viltsiden. Det er jo Kjell-Roger Engh (tv.) og Steinar Torp (th.) i Arbeidernes JFF i Halden. Her ved foreningens settefiskanlegg. moro å gjøre oppgaver på dugnad når vi ser at folk blir fornøyde, og bruker det, sier Torp, og fortsetter: men det som er viktig å understreke, er at bevilgningene ikke må kuttes ned. Da forsvinner også dugnadsarbeidet. Myndighetene må stille opp, det er alfa og omega. AJFF har ca. 520 medlemmer, og en hard kjerne med meget dugnadsvilllige personer. Allmennhetsprofil Vi legger vekt på at alle skal kunne benytte tilbudene våre, sier Torp. De er ikke bare for våre medlemmer. Derfor har vi f.eks. samme pris på fiskekortet, uansett medlemskap eller ikke. Og fiskekortet skal være billig! Kalket i lang tid Virksomheten ble utvidet betraktelig når Staten økte kalkbevilgningene mot slutten av 80-tallet. Men AJFF har kalket siden tidlig på 70- tallet. Nærmere tyve vann kalkes via dem, andre kalkes av grunneierne og noen av svenskene. Se forøvrig artiklene på side 4-7. Foreningen har også egen hjemmeside: home.halden.net/ajff/

9 ph-status nr Betraktninger etter forslaget om: 20 millioner i kutt ROAR FLATLAND, TEFA I Revidert nasjonalbudsjett for 2003 ble det foreslått en innsparing på 20 millioner kroner på post 70; Tilskudd til kalking. Dette ble ikke gjennomført. Men det var mange ute i distriktene som reagerte kraftig på dette kuttforslaget. Vi har bedt fylkesmiljøvernsjefen i Vest-Agder, Erling Vindenes, si litt om hvilke konsekvenser dette kuttforslaget kunne ha medført for kalkingen i det fylket han har ansvaret for. Hvilke konsekvenser ville et slikt forslag medført for Vest-Agder? "Minst ett av de store elvekalkingsprosjektene, og kanskje så mange som en tredel av de lokale innsjøprosjektene måtte stanses. Vi har ikke forventet at et slikt kutt kunne skje, men denne gangen var det nære på. Valg av vassdrag for kutt ville blitt en uhyre vanskelig oppgave som jeg helst ikke vil spekulere i, men Mandalselva representerer omtrent den størrelsen det her er snakk om for elvekalkingsprosjektene. Hvilken nytte (samfunnsøkonomisk) har den betydelige kalkingsvirksomheten i Vest-Agder hatt siden oppstarten for snart 20 år siden? Studier i Audna viser en avkastning på 4 til 5 kr pr. innsatt kr til kalk. Lokalt legger fiskere igjen mange ganger det de betaler i fiskekortpenger. Det har vært antydet over 1000 kr pr. kg fanget laks. I tillegg er jeg opptatt av at verdien livet i elva har for lokalsamfunnet vektlegges. Elvene er igjen blitt et meget verdifullt møtested og en livsnerve for lokalsamfunnet. Dette er verdier som er vanskelig å tallfeste. Er det ikke rimelig at en ved en redusert forsuring tilpasser kalkingen i forhold til aktuell forsuringssituasjon? Dette gjøres kontinuerlig. Det tas vannprøver i innsjøene hver vår og høst, og i elvene reguleres mengden av kalk ved bruk av ph-metere. Hvor stort er egentlig behovet for kalking i Vest-Agder? For noen år siden regnet vi med at 90 % av fiskebestanden var berørt av forsuring. Mye av vannarealet ligger oppstrøms dagens kalkingsvirksomhet, men vi må bare innse at det er urealistisk å få gjort noe med disse vannene og vassdragene. Sogndalselva og Otra er realistiske prosjekt, hvor kalking vil ha effekt. Hvilke utviklingstrekk ser Fylkesmannen i Vest-Agder for framtidens kalking? Vi ønsker mer fokus på kalking av sidevassdragene på lakseførende del av vassdragene. Vi reiser nå spørsmålet om tiden er inne for det første terrengkalkingsprosjektet i Vest- Agder. Ellers håper vi at mindre forsuring på landsbasis skal gi rom for nye tiltak i vår region som er kjerneområdet for forsuringen i landet Vil laksen i elvene i Vest-Agder få gode nok livsbetingelser, eller må vi fortsette med kalkingstiltak til tross for at innlandsfisk og andre biologiske organismer kommer tilbake? Vanskelig å spå noe eksakt, men sannsynligvis mer enn 20 år før vi kan slutte å kalke for laksen. Erling Vindenes er fylkesmiljøvernsjef. Vi har stilt ham noen spørsmål om kalkingskutt, og forventninger om framtiden. Når kan en for alvor avblåse/ redusere kalkingaktiviteten på Sørlandet? Sannsynligvis er en vesentlig del av effekten av reduserte svovelutslipp tatt ut, men hvis avtaler holdes kan vi fortsatt regne med reduksjoner i åra framover. Problemet er at en økende del av forsuringen skyldes nitrogen, og den bidrar vi med alle. Når vi kan avblåse kalkingen er derfor svært vanskelig å si. For 10 år siden var du ganske klar på at sur nedbør var den største miljøtrusselen på Sørlandet. Hvilken miljøutfordring er den største på Sørlandet i 2003? Problemer knyttet til forvaltningen av kystsonen, og vårt bidrag til den globale forurensning har naturlig nok sterk fokus. Likevel er jeg svært opptatt av at vi har liv i elver og vassdrag og den verdien dette har for samfunnet, og totalt for det biologiske mangfoldet. Dette har ikke bare en direkte økonomisk verdi, men også stor betydning for en livskvalitet som bygdene på Sørlandet har historie på. Vassdragskalking og reetablering av fisk i vann og vassdrag blir derfor fortsatt en stor utfordring for oss alle.

10 10 ph-status nr Kalkingen har hatt en positiv effekt på elvemuslingen i Ogna, Rogaland BJØRN MEJDELL LARSEN, NINA Overvåkingen i Ogna viser at elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) er i ferd med å øke i tetthet og utbredelse i vassdraget. Om lag en tredel av muslingene var yngre enn 12 år eller mindre enn 6,5 cm i De tilhørte alle årsklassene fra 1991 og seinere, og har overlevd i vassdraget i årene etter at kalkingen ble satt i gang i Det finnes opplysninger om elvemusling i Ogna helt tilbake til begynnelsen av tallet. Den gang var det perlefiske som gjorde at arten var særlig påaktet. Elvemuslingen forsvant imidlertid fra enkelte områder i Ogna i midten av 1940-årene, og det var en negativ utvikling i bestanden på og 1960-tallet. Dette bildet har gjort seg gjeldende i svært mange vassdrag i artens utbredelsesområde, og den har gått kraftig tilbake i utbredelse og antall i løpet av 1900-tallet i hele Europa. Dette har gjort at elvemusling nå finnes på rødlistene i alle land i Europa med status truet eller sårbar. De største gjenlevende bestandene finnes nå i Norge og Sverige, men også hos oss er bestandene i tilbakegang. I de forsuringsutsatte områdene i Sør- Norge har arten forsvunnet fra de fleste vassdragene i Agderfylkene. På midten av 1990-tallet ble det også konkludert med at elvemuslingen i Ogna var utryddet på grunn av forsuring. Nedbørfeltet i Ogna består for en stor del av harde bergarter. Løsmassene er vasket vekk fra de høyereliggende områdene, og vegetasjonen utgjøres av lite kravfulle arter. Men i Ognadalen og nedenfor Hetland preges nærområdet til Ogna av intensivt jordbruk. Foto: Forfatteren. De store elvemuslingene står delvis nedgravd i substratet, og det er den bakre delen av dyret vi ser. Normal størrelse på voksne muslinger er cm, men de kan bli opp til cm lange og år gamle. Foto: Forfatteren. Elvemuslingen har en eiendommelig livssyklus med et parasittisk larvestadium på gjellene til laks eller ørret. I sammenheng med årlige fiskeundersøkelser i Ogna i forbindelse med kalkingen i vassdraget ble det ved en tilfeldighet funnet muslinglarver på gjellene til en laksunge i august Dette ga støtet til en ny undersøkelse i vassdraget i 1997, som konkluderte med at elvemusling fantes i lite antall i de midtre, mest uberørte delene av vassdraget (bildet til venstre). Undersøkelsene dannet også grunnlaget for en framtidig overvåking av elvemusling i forbindelse med kalkingstiltakene i vassdraget. Det er nå gjennomført undersøkelser i årene og i 2002 som har inkludert tellinger av muslinglarver på gjellene til laks og ørret, og kartlegging av utbredelse og tetthet av elvemusling samt lengdemåling av en del individer. Det ble funnet muslinglarver både på ett-årige og to-årige laksunger i Ogna. Det var bare en liten del av fisken som var infisert, men det var en tendens til at antall individer som var infisert og antall muslinglarver på gjellene var noe høyere i 2002 enn i Det ble ikke påvist muslinglarver på ørret i noen del av vassdraget, og det tyder på at bestanden av elvemus-

11 ph-status nr området er vesentlig større enn det som blir observert. Aldersbestemmelse av individer som var mindre enn 6,5 cm i 2002 viste at de alle sammen var mellom 3 og 11 år, og tilhørte årsklassene fra 1991 og seinere. Dette samsvarer med starten av kalkingstiltaket, og vi har ikke funnet andre faktorer som har endret seg i den aktuelle perioden. ling er avhengig av laks som vertsfisk i Ogna. Dette betyr at en økning i bestanden av laksunger er gunstig også for elvemuslingen. Det gir større muligheter for muslinglarvene til å finne en vertsfisk som de kan feste seg til, og utvikle seg videre til en "moden" musling. Dette igjen gir grunnlag for at det kan vokse opp flere muslinger i vassdraget. Når vi vet at tettheten av laksyngel (énsomrige laksunger) har økt fra mindre enn 20 individer per 100 m 2 før kalking til individer etter kalking, forstår vi at dette er viktig også for elvemuslingen. Antall elvemusling på 12 stasjoner i Ogna i Relativ tetthet er oppgitt som antall muslinger som er observert pr. minutt. Lysegule søyler viser forekomsten av muslinger mindre enn 6,5 cm eller år gamle individer. Elvemuslingen viser derfor en positiv reetablering på stasjon 3-7. Lengdefordeling av levende elvemusling fra Ogna i og N = antall undersøkte individer. Bestanden av elvemusling telte bare noen hundre individer i 1997, og bestanden besto nesten utelukkende av store og gamle individer (større enn 10 cm lange skall) (bildet øverst forrige side). På grunn av manglende rekruttering sto bestanden i fare for å dø ut i løpet av få år. I 1999 ble det imidlertid funnet seks unge individer som var mindre enn 4 cm. Dette utgjorde 4 % av muslingene som ble lengdemålt (figuren over, øvre del). I 2002 derimot ble det funnet hele 70 unge individer (mindre enn 6,5 cm). Dette utgjorde 36 % av alle muslingene (figuren over, nedre del). Vi opplever nå at de unge individene igjen er i stand til å overleve i vassdraget. Elvemuslingen lever nedgravd i substratet i de første leveårene, og dette er den mest kritiske fasen i muslingenes liv. De unge individene som ble funnet i 2002 var tilstede også i 1999, men ble ikke oppdaget da de fortsatt var nede i substratet. Men etter hvert som de vokser i lengde vil nå stadig flere individer bli synlige på elvebunnen. Fortsatt vil en del individer være nedgravd slik at antall muslinger som faktisk befinner seg i Det ble funnet levende elvemusling på ni av de 12 undersøkte stasjonene i Ogna i Det var fortsatt en meget lav tetthet av elvemusling, men resultatet var oppløftende da både utbredelse og antall muslinger økte i forhold til tidligere. Vi ser at det har vært en nyetablering i de midtre delene av utbredelsesområdet i årene etter 1991, og det var bare individer mindre enn 6,5 cm på fire av stasjonene i 2002 (figuren nederst). Det er antatt at elvemuslingene i Ogna blir kjønnsmodne når de er år gamle. I løpet av de kommende årene vil vi derfor få nye årsklasser i kjønnsmoden alder. Totalproduksjonen av muslinglarver vil øke, og både antall laksunger som infiseres og antall muslinglarver på laksungene vil øke. Vassdraget er derfor inne i en meget viktig fase med hensyn til hvor vellykket reetableringen av elvemusling vil bli, og det er viktig å følge utviklingen nøye. Det er viktig at vannkvaliteten opprettholdes på dagens nivå, og elvemuslingen bør fortsatt inngå som en del av den framtidige effektovervåkingen i Ogna. Artikkelen er basert på effektkontrollen som Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjennomfører av kalkingstiltakene i Ogna. Resultatene fra undersøkelsene i 2002 vil bli trykket i en egen rapport i løpet av 2003.

12 12 ph-status nr Prosesser i vannmassene etter kalking ATLE HINDAR, NIVA Et viktig poeng med kalking er at det skjer kjemiske endringer i vannet. Et like viktig poeng er at disse endringene ikke medfører uønskede effekter. Denne artikkelen tar sikte på å belyse hva som foregår ved innsjøkalking og hvordan en balanse mellom ønskede og uønskede virkninger oppnås. Kalkoppløsning Kalk må løses opp raskt for å gi ønsket effekt. Siden partikler synker, må oppløsningen fortrinnsvis skje før alt legger seg på bunnen. Det er derfor vi bruker kalkmel med partikkelstørrelse under ca. 0,2 mm. Med en slik sammensetning er også den samlede kalkoverflaten stor, slik at de kjemiske reaksjonene som skjer på disse overflatene totalt sett gir god oppløsning. I dype innsjøer løses det mer kalk enn i grunne innsjøer rett og slett fordi det tar lengre tid for partiklene å synke til bunns, og kalkoppløsningen blir mer fullstendig. I en innsjø som har et middeldyp på 30 meter løses det 5% mer kalk enn i en innsjø med middeldyp på bare 5 meter. De som har sett kalking utført i praksis har vel lagt merke til at det tørre kalkmelet blandes med vann før det spres utover innsjøoverflaten i vifteform. I kalkdoserere skjer det samme ved at tørt mel slemmes opp i vann før det sendes ut i elva. Det er vist at denne måten å spre eller dosere kalk på sikrer at en stor del av den samlede kalkoverflaten er tilgjengelig for kontakt med vann og dermed for kjemiske reaksjoner. Uten den oppslemmingen som denne vannblandingen representerer ville kalkpartiklene treffe vannflaten som aggregater av korn, dvs. som små kalkklumper. Flere kjemiske reaksjoner kan skje samtidig når kalk er i kontakt med innsjøvann. Kalk eller kalsiumkarbonat (CaCO 3 ), som jo er den virksomme delen, løses opp ved reaksjon med syren i vannet, med vannet selv og med oppløst karbondioksid. Vannets ph er dermed med på å avgjøre hvor mye av kalken som løses opp, se figuren nedenfor. Ved ph 4,5 løses 10-20% mer av kalken enn ved ph 6,0. Siden karbondioksid forbrukes ved kalkoppløsning måler en ofte høy ph (over 8,0) idet kalkingen skjer og rett etterpå. Oppløsning (%) Kalk-1 Kalk-2 Kalk-3 0 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 ph Kalk løses bedre ved lavere ph og jo mer finmalt kalken er. Siden kalken reagerer med syre under oppløsningen avsyres vannet og ph øker, noe som jo er grunnen til at kalk velges. Ved å bruke tilstrekkelig mye kalk vil det også dannes hydrogenkarbonat. Dette er en buffer som er med å stabilisere den nye vannkjemiske sammensetningen. Stabiliseringen skjer ved at hydrogenkarbonatet reagerer med tilført syre, men da brukes den jo også opp. Bufferen (kalkmengden) må derfor være så stor at ph holdes på et akseptabelt nivå fram til neste innsjøkalking. Det er ikke til å unngå at noe av kalken synker til bunns. Bare kritt eller finmalt kalk brukt i svært dype innsjøer gir en tilnærmet fullstendig oppløsning. På bunnen vil reaksjonen med karbondioksid være med å løse opp kalken ytterligere, og man måler ofte høye konsentrasjoner av kalsium i innsjøens dypområder. Det er vist at denne langtidsoppløsningen kan utgjøre en betydelig andel av den totale kalkoppløsningen. Bruk av for mye kalk er sjelden et vannkjemisk problem fordi kalk er en buffer som i seg selv motvirker høy ph. Unntak er hvis kalken inneholder oksider eller hydroksider, slik som brent og lesket kalk. Slike stoffer kan gi svært høy ph og er derfor ikke egnet til kalking. For mye kalk kan imidlertid gi redusert oppløsning og medføre et unødig økonomisk tap. Akkumulering av uoppløst kalk på innsjøbunn eller elvesediment er heller ikke ønskelig fordi leveområder kan forringes eller gi grobunn for planter som profiterer på slike forhold. Aluminium avgiftes Samtidig med at ph øker til omkring 6,0 eller høyere skjer det også andre kjemiske reaksjoner. Mange, men ikke alle stoffer i vann, er upåvirket av at ph endres. For fisken er ph-endringen viktig, men det er også den endringen som skjer med aluminium. Aluminium i klart og surt vann er giftig for fisk fordi de løste formene

13 ph-status nr Tørt kalksteinsmel blandes med litt vann før det spres i innsjøene, dermed unngås klumper, og kalken utnyttes bedre. reagerer med fiskegjellene og hindrer naturlig saltbalanse og oksygenopptak. Når ph øker reduseres den positive ladningen på Al-ioner, de går sammen i større molekyler og kan evt. felles ut. Utfellinger av Al-humus-jernkomplekser ses ofte på kalkoverflater som et gulbrunt belegg. Det er vist at aluminium kan være spesielt aggressivt overfor fiskegjeller i en slik endringsfase, og det tilstrebes at endringene skjer raskt og i områder (i elv) som ikke er kritiske for fiskebestanden. Høy ph, kalking oppstrøms viktige leveområder for laks og terrengkalking er noen av de tiltakene som reduserer problemet med slike blandsoner. ph 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Innsjøen gjennom året Innsjøer som har et visst dyp sjiktes pga. temperaturforskjellene som oppstår i vannet ved soloppvarming eller avkjøling. De fleste innsjøer gjennomgår en årssyklus som består av skifter mellom fullsirkulasjon og stabil sjiktning. La oss følge en slik innsjø når den kalkes. Sett at kalkingen skjer i august. Da er innsjøens overflatevann varmt, mens det nær bunnen på større dyp kan være atskillig kaldere. På et eller annet dyp skjer endringen fra varmt til kaldere svært brått. Dette sprangsjiktområdet er i hovedsak bestemt av innsjøens form. Kalken vil kunne blandes raskt i det øvre sirkulerende vannlag, mens området under sprangsjiktet er mindre påvirket. Men som nevnt over kan kalkoppløsning fra partikler på bunnen gi tydelig effekt på større dyp. ph-gradient Hovvann, vinteren ph 1m ph 1,5m ph 2m ph 3m ph 5m Figur 2. ph-gradienter etter kalking i Store Hovvatn vinter/vår 1995 på dyp fra 1 til 5 meter. I denne innsjøen gyter auren på 1-2 meters dyp. Når vannet avkjøles utover høsten øker det øvre sirkulerende vannvolumet og kalken blandes etterhvert fullstendig i hele innsjøen. Samtidig forsvinner en del av kalken via utløpsbekken. Forholdet mellom innsjøvolumet og hele nedbørfeltet er med å avgjøre hvor raskt kalken fortynnes. På seinhøsten eller tidlig vinter er avkjølingen av innsjøen kommet så langt at innsjøen kan sjiktes på nytt, men denne gangen med det kaldeste vannet øverst. Når isen legger seg er innsjøen tilsynelatende lukket, men det er langt fra tilfellet. I en islagt innsjø vil tilrenning fra nedbørfeltet gradvis erstatte det øvre vannlaget. Det kalde tilførselsvannet legger seg på toppen av innsjøen og fortynning/utpressing av kalket vann kan skje raskt. Det vil si at vann med høy ph erstattes av vann med lavere ph, se figuren nedenfor. For forsuringsfølsomme arter i strandsonen og for egg fra innsjøgytende aure kan dette være katastrofalt og medføre redusert overlevelse eller manglende reetablering. Vanlig innsjøkalking vil dermed ikke nødvendigvis gi et fullgodt resultat, mens terrengkalking vil. Ved terrengkalking avsyres tilførselsvannet før det når innsjøen. Når sola begynner å ta igjen og isen har gått, vil innsjøen igjen sirkulere og en vannprøve i utløpet vil vise hvilken vannkvalitet en sitter igjen med etter høsten og vinteren. Utover sommeren kan en ofte måle en økning i ph fordi karbondioksid forbrukes ved algenes produksjon av nytt organisk stoff. Ved bunnen kan ph reduseres hvis akkumulering av produsert karbondioksid er stor nok. Karbondioksid produseres ved nedbryting av organisk stoff, og kan komme opp i temmelig høye konsentrasjoner i farget vann. Konklusjon Denne gjennomgangen viser at kalkingseffekten og dermed måloppnåelsen påvirkes av mange faktorer. Det er derfor viktig med kunnskap og god planlegging.

14 14 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf Faks: E-post: Informasjon fra TEFA og TEFT, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om TEFA og TEFT er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: Kalkingsplan for Aust-Agder I Aust-Agder har vassdragene blitt kalket med statlig tilskudd i 20 år. Det begynte smått, økte raskt, mens det i de siste 6-7 årene har vært ganske stabil aktivitet. Totalt kalkes det for ca. 8 millioner kroner per år. Tilskuddsmidlene brukes i hovedsak til innkjøp, transport og spredning av ulike typer kalk. Årlig forbruk av kalk framgår av figuren. I 2000 ble det rekordforbruk av kalk på kalkdoserne som følge av den langvarige regnværsperioden på høsten. Andre faktatall for Aust-Agder: Direkte eller indirekte blir det kalket ca. 400 innsjøer i Aust- Agder, med et vannareal på ca. 250 km 2 (28% av totalt vannareal). Det selges fiskekort på 92 områder i Aust-Agder, med totalt ca. 800 vann Ni kommuner forvalter selv de lokale kalkingsprosjektene, mens fire kommuner utfører oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av kalkdoserere. 101 fiskelag/organisasjoner/ foreninger er registrert som aktive i kalkingsarbeidet. Vanninfobasen Kalking og fiskeforvaltning genererer store datamengder om vannkvalitet, kalkmengder, biologisk mangfold, utsetting av fisk etc. For effektiv saksbehandling og av historisk interesse er det viktig å ta vare på disse dataene på en hensiktsmessig måte. Fylkesmannen i Aust-Agder har i tatt i bruk Vanninfobasen som i tillegg til eksisterende data fra Limnobasen også inneholder data om biologisk mangfold og vannkvalitet fra andre institusjoner (NINA, NIVA etc.). Vanninfobasen er et nyttig verktøy i forvaltningen, etter hvert vil også kommunene som har ansvar for lokale kalkingsprosjekter knytte seg til Vanninfobasen. Vanninfobasen vil trolig etter hvert også bli allment tilgjengelig. Framtidig kalking Vassdragskalkingen i Aust- Agder de neste 5 årene bygger på dagens praksis med noen få justeringer. Målsetningene ved planen forutsetter et stabilt økonomisk nivå i årene framover. Så lenge budsjettsituasjonen er stabil kan det bare iverksettes nye kalkingsprosjekter når det frigjøres midler etter nedtrapping av eksisterende prosjekter. Ny medarbeider Turid Hagelia Korshavn er engasjert som ny medarbeider hos Fylkesmannen og har fått ansvaret for å koordinere kalkingsprosjektene. Per Øyvind Gustavsen har fått redusert stilling og jobber nå deltid som konsulent hos NJFF - Telemark. Roar Flatland Kalksteinsmel båt/helikopter Kalksteinsmel doserer Bekkekalking (skjellsand/kalkgrus) Tonn Årlig total mengde kalk brukt i Aust-Agder (både lokale og nasjonale prosjekter). Mengdene skjellsand før 1997 Turid Hagelia Korshavn og Per Øyvind Gustavsen hos er forbundet med usikkerhet fordi registreringer i Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder har Limnobasen ikke startet før stor nytte av vanninfobasen.

15 Sur nedbør Kalk Vannkjemi ph-status nr Smånytt FORSURING Internettadresser Diverse nytt Nye bøker, rapporter o.l Norges Jeger- og Fiskerforbund: Miljøverndepartementet: www. odin.dep.no/md (= Direktoratet for naturforvaltning: SFT: NIVA: NINA: NILU: SSB: Universitetet i Oslo: Miljøforum: Fylkesmannsetatene har også hjemmesider. Se eller Miljøstatus i Norge er et felleskonsept fra Statens forurensingstilsyn, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk.: Det svenske NGO Secretariat on Acid Rain: På svensk: Tips ph-status om smått og stort! Test av ph-metere En god del skoler, jegerog fiskerforeninger og utmarkslag bruker ph-metere. NIVA har testet pålitligheten av slike måleinstrumenter. På bakgrunn av testen, fraråder NIVA bruk av phstrips, som kan gi sterkt misvisende resultater. NIVA anbefaler bruk av ph-komperatorer. De koster ca. 700 kr, og er vedlikeholdsfrie og enkle. Vannprøven tilsettes noen dråper indikator, og sammenlignes mot en fargeskala. ph-metere varierer mye i kvalitet. De krever skikkelig kalibrering før bruk, og elektroden må vedlikeholdes (ikke tørke ut). De gode ph-meterne er som regel ganske kostbare. Kilde: artikler/fysikk_kjemi/ph-test.php Ny svensk kalkingshåndbok I fjor ble den reviderte svenske kalkingshåndboka ferdig. Den heter Kalkning av sjöer och vattendrag. Handbok 2002:1. Boka er på 75 sider + vedlegg. Kontrollordning med kalking I årsrapporten for 2002 fremkommer at det i fjor kun ble brukt tonn kalk (eks. privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Det var en nedgang på hele tonn fra år Fjoråret var spesielt nedbørsfattig. Analysene viste ikke noe avvik i forhold til det som var forventet. Finprikkauren og kalking Finprikkauren er en særmerket aurevariant, som lever i et avgrenset område på Hardangervidda. Bestanden viste klare tegn på forsuringsskader på midten av 80-tallet. Bruk av genbank, fiskeutsettinger, kalking og tilbakeføring av næringsdyr ble igangsatt. Kalkingen kom for fullt i gang i 1994, og har virket som forventet. Auren reproduserer, og forsuringsfølsomme organismer ble funnet i auremagene de siste årene. Rapporten: Finprikkauren på Hardangervidda. DN-utredning beskriver problemene, status og effekter av tiltakene. Silikat istedenfor kalk? Siden 1995 har NIVA eksperimentert med silikat som alternativ til kalking av forsurede vassdrag. Langtidsstudier i Tangedalselva er nå avsluttet, og viser at flytende silikat kan ha fordeler fremfor kalk under visse betingelser. Kilde: www. niva.no/nyheter/pressemeldinger. Silikat for avgifting av aluminium ble forøvrig utførlig beskrevet i phstatus nr. 3/98 (side 12-13). Konferanse Konferanse i Tjekkia mai 2004 om restaurering av skogsmark i forurensede områder. Blant temaene er kalking, gjødsling, bruk av aske, biologiske reaksjoner, og null-løsninger. Første påmelding 15. desember. For mer informasjon se www-ldf.mendelu.cz/konference/rfspa/index.htm

16 B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks Nannestad Ute av kurs? ph-status har bedt miljøvernministeren om en kommentar etter Regjeringens forslag om kutt i kalkbevilgningen. Det har vært mange, og til dels skarpe reaksjoner på Regjeringens forslag om å kutte kalkbudsjettet med 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Forslaget ble lagt fram 15. mai. SV, Ap, Frp og Kystpartiet sørget for flertall i finanskomiteen, slik at bevilgningen ble opprettholdt. I ph-status nr. 1 i fjor hadde vi et intervju med Børge Brende. Tittelen var "Ny kurs med Børge Brende som miljøvernminister?". I forkant av dette intervjuet hadde Brende signalisert en opptrappingsplan for kalkingsvirksomheten. Og i vårt intervju sier Brende: "Jeg er opptatt av at dette feltet skal ha stabile og forutsigbare rammer. Derfor gikk jeg inn for å øke denne budsjettposten med 6 mill. kroner i forhold til den forrige regjeringens forslag." ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks Nannestad Kalkaktørene har vært samstemte i at stabile, forutsigbare kalkingsrammer er svært viktig. Det har vært uttrykt bred politisk enighet i Stortinget om det samme. Likevel kom kuttforslaget fra Regjeringen i våres. Jeger- og fiskerforeninger og grunneierlag var fortvilte og oppgitte. Forskningsmiljøer og fagpersoner innen miljøforvaltningen som ph-status har kontaktet, mente at et slikt kutt ikke var faglige begrunnet, og uttrykte en dyp bekymring over de konsekvensene dette ville medført. Vi ba om en kort kommentar på hvorvidt Regjeringen vil holde en stabil og forutsigbar kurs i tiden framover, eller om nye kursendringer må påregnes. Det er knyttet stor spenning til om Regjeringen vil holde stabil kurs og forutsigbare rammer for kalkingsvirksomheten i tiden framover. Foto: Hentet fra internett:www.høyre.no Dessverre ønsket ikke Miljøverndepartementet (MD) å gi oss noen kommentar på dette tidspunktet, og viste til at kalkingsinnsatsen vil bli omtalt i MDs budsjettproposisjon for Langsiktighet og forutsigbarhet i kalkingsrammene oppfattes av kalkaktørene som meget viktig. ph-status ønsker derfor å komme tilbake til dette i neste nummer, etter at MDs budsjettproposisjon er klar. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R. Til tross for en betydelig nedgang 4 2 0 0 8 Årgang 14 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Etter flere års klare forbedringer, har utviklingen de siste årene flatet ut. side

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune

Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 212 Hammerbekken Status for elvemusling i Trondheim Elvemusling

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Elvemuslingens forunderlige verden

Elvemuslingens forunderlige verden Elvemuslingens forunderlige verden Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 3. februar 2015 Fra www.arkivverket.no Fra Lande & Storesund (1999) 1.Forbud Uten tillatelse fra fylkesmannen er all

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

REGISTRERING AV ELVEMUSLING REGISTRERING AV ELVEMUSLING I STORELVA I GOKSJØVASSDRAGET JUNI 2008 Utarbeidet av Leif Simonsen og Gorm Ribsskog Johansson, Naturplan FORORD Denne undersøkelsen av elvemusling i Storelva er et ledd i den

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder

Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA. Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Miljø, politikk og handling. Tilbakeblikk på TEFA Dag Matzow Ex-fiskeforvalter Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er TEFA for noe? GOOGLE-SØK: Transparent Election Foundation of Afghanistan? Technology Education

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet:

ph-status NJFFs landsmøte vedtok å jobbe for styrket satsing på kalking F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: ph-status 4 2012 Årgang 18 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G DESEMBER Av innholdet: Redaktørens spalte Ognaelva - ei «dansk» kalkingselv i Rogaland side 2 side 3 NJFF med styrket satsing

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

norsk natur, på et elvemuslingsseminar for elvemuslingforvaltere!

norsk natur, på et elvemuslingsseminar for elvemuslingforvaltere! Takk for invitasjonen til å snakke om Elvemusling - en perle i norsk natur, på et elvemuslingsseminar for elvemuslingforvaltere! Elvemuslingens latinske navn er Margaritifera margaritifera, som betyr perlebærer.

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan blir elvemusling fulgt opp i NVEs saksbehandling? Pernille Bruun og Kirsten Marthinsen TBM og KSK Disposisjon Konsesjonsbehandling Undersøkelser Eksempler på

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Rapport 4-2010 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Skien 30. september 2010 Side 2 av 13 Forord Gjennom over 100 år har

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R 4 2 0 0 7 Årgang 13 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus 2006 Etter mange års forbedringer, har utviklingen nå stagnert. side 3 Økt humusinnhold

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Utsetting av laksyngel i Forneselva, Nord-Trøndelag i 2011 et tiltak for å øke rekrutteringen hos elvemusling

Utsetting av laksyngel i Forneselva, Nord-Trøndelag i 2011 et tiltak for å øke rekrutteringen hos elvemusling Utsetting av laksyngel i Forneselva, Nord-Trøndelag i 2011 et tiltak for å øke rekrutteringen hos elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Randi Saksgård Larsen, B.M. & Saksgård, R. 2012. Utsetting av laksyngel

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G J U N I. Allerede i siste halvdel av 80-tallet ble det gjennomført nytte-kostnadsanalyser

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G J U N I. Allerede i siste halvdel av 80-tallet ble det gjennomført nytte-kostnadsanalyser 2 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G J U N I Av innholdet: Årets kalkbudsjetter Presentasjon av de nasjonale rammene for årets kalkingsvirksomhet. side 3 Vassdragskalking

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S 1 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A R S Av innholdet: Kart for tålegrenseoverskridelser Det kan være stor forskjell på tålegrenseoverskridelser og dagens kalkbehov.

Detaljer

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden NIVA 11.3.213 Innhold Nytt om utslipp Tålegrenser, avsetning og overskridelser Vannkjemiske trender, Agder og Norge Bedring av økologisk tilstand Internasjonalt

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov

Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov Bjørn Mejdell Larsen Nasjonal vannmiljøkonferanse Oslo, 16. 17. mars 2011 Elvemusling en perle i norsk natur Opp til 50 liter vann i døgnet

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R

F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R 4 2 0 0 4 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G D E S E M B E R Av innholdet: Jubileumsmarkering I 1979 startet det formaliserte samarbeidet for å redusere langtransportert forurensing.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer