ÅRSPLAN FOR KRONBORG BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR KRONBORG BARNEHAGE

2 DEL 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT KAPITTEL 1 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver. 1.1 Barnehagens formål 1.2 Barnehagens verdigrunnlag 1.3 Barns medvirkning 1.4 Samarbeid med barnas hjem DEL 2 BARNEHAGENS INNHOLD KAPITTEL 2 Omsorg, lek og læring 2.1 Omsorg 2.2 Lek 2.3 Læring 2.4 Sosial kompetanse 2.5 Språklig kompetanse 2.6 Barnehagen som kulturarena KAPITTEL 3 Fagområdene 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst 3.2 Kropp, bevegelse og helse 3.3 Kunst, kultur, og kreativitet 3.4 Natur, miljø og teknikk 3.5 Etikk, religion og filosofi 3.6 Nærmiljø og samfunn 3.7 Antall, rom og form DEL 3 PLANLEGGING OG SAMARBEID KAPITTEL 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering KAPITTEL 5 Samarbeid 4.1 Planlegging 4.2 Dokumentasjon 4.3 Vurdering 5.1 Skolen 5.2 Andre samarbeidspartnere

3 DEL 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT KAPITTEL 1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER 1.1 Barnehagens formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål) 1.2 Barnehagens verdigrunnlag Vårt syn på barn og tenkningen om hva som er bra for barn og til barns beste, styrer våre holdinger og handlinger. Vi ser på barn som subjekt helt fra de blir født, ikke bare barn som skal påvirkes og formes. Å anerkjenne barn vil si å møte det enkelte barn som individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter når det gjelder egen tanker og følelser. Vi ønsker å ha fokus på hva barnet kan og at de skal være deltakere og aktører i eget liv. Vi ønsker å møte barn som fullverdige mennesker med tanker, meninger og følelser i det livet de lever som barn, og samtidig se på de som mennesker som skal vokse opp og utvikles. Samtidig må barn lære seg å ta hensyn til andre og lære hvordan de skal avveie egne behov i forhold til andres behov. Barnehagen er ofte barns første møte med et miljø der de må lære seg å vente på tur, stå i kø, eller oppleve at egne ønsker må vike av hensynet til fellesskapet i barnehagen. Vi ønsker å rette fokus mot trivsel og tilhørighet. Alle barn har behov for trivsel, særlig små barn. Vi oppnår trivsel når barna får brukt sider ved seg selv som er meningsfylte. For å kunne skape trivsel trenger barna voksne som sørger for trygghet og forutsigbarhet.

4 Tilhørighet til et fellesskap er viktig for utviklingen av selvbildet og identiteten. Å skape et inkluderende felleskap betyr at alle barn skal ha en opplevelse av å tilhøre en gruppe. Tilhørighet handler også om at barn skal se at de betyr noe for noen og at de kan berike hverandre gjennom samspill og dialog. Vi som voksne i barnehagen har som rollemodeller et særlig ansvar for at vårt verdigrunnlag etterleves i praksis. 1.3 Barns medvirkning Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns mening skal tillegges vekt. Dette står i FNs barnekonvensjon. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvordan medvirkning skjer i barnehagen vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Lekende handlinger er barns uttrykksform, og er det området der barna selv har mest innflytelse. Derfor er lek viktig for oss i arbeidet med barns medvirkning. Eksempler på hvordan vi vil jobbe med barns medvirkning i vår barnehage: Barna kan selv få velge aktiviteter Voksne som spør barna hva de vil holde på med Gjennomføre barnemøter Barna kan få være med å velge leker og utstyr når vi skal gjøre innkjøp Barna kan være med å planlegge fellesarrangementer Barna skal bli spurt om hva vi skal ha som tema i barnehagen Barn gir uttrykk for hvordan de har det språklig og kroppslig. De minste barna uttrykker sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Det skal vi ta på alvor. De største barna klarer i større grad å gi uttrykk for sine synspunkter ved hjelp av språket, i tillegg til kroppsspråk, mimikk og følelser. Vi skal oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte de med anerkjennelse for sine uttrykk. Vi må lytte, tolke og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og deres verbale språk. Barn er ulike og vi skal vise respekt for deres intensjoner og opplevelser.

5 1.4 Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 formål, 1 ledd) Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til hjemmet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Vi må ha fokus på å finne en balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier i barnehagen. Det er viktig å ivareta hvert enkelt barn, men det er også viktig å ivareta fellesskapet og barnegruppen. Det daglige samarbeidet må bygges på åpenhet og tillit. Foreldrene må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til sitt barn og barnehagen. Det er helt avgjørende for oss, slik at vi kan gjøre en best mulig jobb. Den daglige kontakten ved henting og bringing er viktig for oss. Her utveksler vi beskjeder og opplevelser fra dagen. Det er viktig å vise respekt for barnet ved ikke å snakke over hodet på barnet. Er det spesielle ting, så avtaler vi en samtale slik at vi kan sette oss ned for å utveksle informasjon. Vi tilbyr: Foreldresamtaler 2 ganger i året eller etter behov Foreldremøte 2 ganger i året Samarbeidsutvalgsmøter etter behov I disse foraene inviterer vi dere til å ha medvirkning på barnehagens verdigrunnlag og innhold. Hvordan vi praktiserer barnhagens verdigrunnlag vil være temaer på foreldremøter og i samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget består av representanter fra foreldrene, ansatte og eier.

6 DEL 2 BARNEHAGENS INNHOLD KAPITTEL 2 OMSORG, LEK OG LÆRING 2.1 Omsorg Omsorg er viktig og helt grunnleggende i vårt arbeid med barna. Med omsorg menes en særlig relasjon mellom mennesker som kjennetegnes ved at et menneske retter sin oppmerksomhet mot et annet menneske og handler på en måte som tjener det andre menneskets velbefinnende/trivsel. (Dieterichsen 1991) Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre Omsorg er en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Vi skal handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen. Det stiller krav til oss som voksne. Vi skal se enkeltbarnet, ved å være oppmerksomme og åpne for det unike i hvert enkelt barn. Omsorg er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse, evne og vilje til samspill, gi varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter. Omsorg skal prege alle situasjonene i hverdagslivet i barnehagen. Når barnet leker og lærer I stellesituasjonen Under måltidet Under påkledning I relasjon med andre I andre uformelle situasjoner i barnehagen Vi skal gi barna: Kos Trøst når de trenger det Et fang å sitte på Et hei når de kommer og et ha det når de går Oppmuntring og støtte til å mestre selv Tydelige voksne som setter rammer for barna Mestringsfølelse

7 2.2 Lek Barnet er i leiken samtidig som læringa skjer i barnet. (O.F. LILLEMYR) Lek: Har egenverdi Er en viktig side av barnekulturen Er grunnleggende livs-og læringsform Er lystbetont, gir glede og humor Er barns viktigste uttrykksform Er en frivillig handling Er late som om, barna er i sin egen forestillingsverden Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagen. Lek er svært viktig for barns vennskap med hverandre. Å få være med i lek og få venner er viktig for barnas trivsel. I lek legges grunnlaget for utvikling av empati og sosial kompetanse. I et lekefellesskap er det enklere for barna å forstå og utvikle vennskap på tvers av alder, kultur og språk. Lek krever voksne som er tilstede for barna. Det er særlig viktig for å fange opp barn som faller utenfor leken fordi de ikke mestrer lekens regler, men også for å forhindre utestengelse og mobbing. Vi skal: Støtte Inspirere Oppmuntre Verne om leken Være tilstede For de minste barna i barnehagen vil det være viktig å legge til rette for fysisk lek. De har behov for bare å tumle rundt og utforske seg selv og tingene rundt seg. For de minste er det også viktig å ha voksne som er gode rollemodeller. Vi må vise de hvordan de skal bygge med klosser, kle på en dukke og dekke på til teselskap. Eksempler på annen type lek for de aller minste: Borte, titt tei Gjentagelseslek som putte oppi, helle ut og bygge opp og rive ned Imitasjon av begynnende rollelek For de større barna er det viktig å legge til rette for lek og verne om leken, slik at de kan holde på uten at leken blir avbrutt. Å gi barna opplevelser og innspill som barna kan bringe med seg inn i en lekesituasjon er også viktig for oss.

8 Eksempler på lek: Rollelek (eks: mor, far og barn) Konstruksjonslek (eks: lego, treklosser) Regellek (eks: spille spill, hauk og due) Å være voksne som er deltagende i leken på barnas premisser, gjør at vi kan fange opp barn som krever ekstra hjelp og støtte i leken. Det er også viktig for oss å hindre utestengelse og mobbing i lek. 2.3 Læring Læring skjer ved at barna observerer og imiterer andre. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Det er i aktiv samhandling med ting og mennesker at barn skaper seg selv og sin kunnskap. (Berit Bae) En forutsetning for læring er vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner mellom barna. Barnas egne spørsmål og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Formelle og uformelle læringssituasjoner styrker barnas læring. Sammen utgjør de en helhetlig læringsforståelse. De formelle læringssituasjonene er planlagt og ledet av personalet, for eksempel en samlingstund, en formingsaktivitet eller en tur. Uformelle læringssituasjoner er mer her og nå og i hverdagssituasjoner, i lek, oppdragelse og i annen samhandling. Barn er forskjellige. Noen barn oppsøker læringssituasjoner hele tiden, de spør og er nysgjerrige. Andre barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og er mer passive. Det er de voksnes oppgave å vekke interessen og nysgjerrigheten til disse barna. Vi skal støtte opp om barns læring ved å gi de varierte opplevelser, kunnskaper og materialer.

9 2.4 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barnehagen er en viktig arena for barns sosiale utvikling og etablering av vennskap. Her får de tidlig erfaring med å omgås jevnaldrende, som har stor betydning for barns samspillsferdigheter. Uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må alle barna få like muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter. Sosial kompetanse skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Vår hverdag skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Vi skal vise at vi bryr oss om hverandre. Glede og humor skal prege hverdagen vår, vi skal ha respekt for andre kulturelle verdier og hjelpe barna til å håndtere konflikter. 2.5 Språklig kompetanse Språket vårt er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språket. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At vi oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Eksempler på hvordan vi vil jobbe med språklig kompetanse Vi skal være gode forbilder som viser barna hvordan man lytter, bruker kroppsspråket, talespråket og tekster. Gjøre bokstaver synlig i barnehagen. Bruke konkreter når vi formidler bøker og sanger. Bøker, sang, rim og regler skal være tilstede i hverdagen vår.

10 2.6 Barnehagen som kulturarena Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdinger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. (rammeplanen) Barnekultur er kultur som er av og med og for barn. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barns egen kulturskapning og lek fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. Barn mottar mange inntrykk, særlig gjennom media. De må få hjelp til å bearbeide sine inntrykk og å reflektere over og sortere informasjonen. Vi skal ta del i kulturen i nærmiljøet gjennom møter med ulike institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner. Eksempler kan være: kino, teater, konserter, fabrikker, eldresenter, museum osv Vi skal også formidle kultur gjennom bøker, sanger, rim, regler, musikk og kreativ virksomhet.

11 KAPITTEL 3 FAGOMRÅDENE Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. De vil sjelden opptre alene, flere områder vil være representert når vi jobber med ulike temaer og i hverdagsaktiviteter og turer. Under hvert fagområde vil vi nevne hva vi vil jobbe med, tilpasset alderen på barna. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Lese bøker Høre på lydbøker Leke med rytme, rim og regler Gjøre barna kjent med symboler som bokstaver og siffer Få kjennskap til ulike skriftlige tekster (eks handleliste, aviser, blader) Synge sanger og bevegelsessanger Formidle historier og eventyr Rollelek Dramatisering Fellessamlinger Samtaler med barna 3.2 Kropp, bevegelse og helse Gå på turer Dans Sangleker Bruke uteområdet hele året i all slags vær Lære barna om påkledning Minirøris (et gymprogram) Ha felles måltid Fokus på god hygiene (håndvask) Kroppen som tema Bruke sanseapparatet (smake, høre, lukte, føle, se) 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Formidle eventyr Besøke museer og kunstutstillinger Være med på kulturelle aktiviteter i Hamar sentrum Markere internasjonal uke Forming Musikkstunder, bruk av instrumenter Formidle norsk kultur

12 3.4 Natur, miljø og teknikk Gjøre barna kjent med ulike dyr, planter, årstider og vær Gi barna opplevelser i naturen og undre oss over den Ha fokus på miljøvern Lage mat og bli kjent med ulike matvarer Kjøkkenhage Ha fysiske eksperimenter 3.5 Etikk, religion og filosofi Markere jul og påske Internasjonal måned Bruke sanger og bøker som berører fagområdet Oppmuntre og legge til rette for barns undring og filosofiske spørsmål 3.6 Nærmiljø og samfunn Bruke barnehagens nærmiljø Bruke ulike tilbud som Hamar kommune har 3.7 Antall, rom og form Leke med lego, klosser og andre konstruksjonsleker Puslespill Spille spill Ha tall og former synlig på avdelingen Barna skal bidra med å dekke bordet og rydde Matlaging Eventyr, sanger og regler Telle Brette papirfly og lignende Lære sammenhengen mellom tall og symboler

13 DEL 3 PLANLEGGING OG SAMARBEID KAPITTEL 4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen skal planlegge, dokumentere og vurdere sin virksomhet. Våre planer skal være så fleksible at det er rom for barns medvirkning og spontanitet Planlegging Planlegging er viktig for å få en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens ressurser, både menneskelige og materielle, samt nærmiljøet og områdene rundt barnehagen. Kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, må tas med i planleggingen av barnehagen. Alle barnehager skal ha en årsplan. Vi har valgt å ha en årsplan som vi bruker over flere år. I tillegg utgir vi et infohefte som sier mer om mål og fokusområder det året. 4.2 Dokumentasjon Dokumentasjonsarbeidet skjer på forskjellige måter. Det vil variere fra gruppe til gruppe hvordan dette skjer. Vi synliggjør innholdet gjennom Planer Månedsbrev Hjemmesiden Mail Bruk av dagtavle og bilder. Dokumentasjonen skal gi personalet, foreldre og kommunen som tilsynsmyndighet informasjon om hva barna opplever og lærer i vår barnehage. Dokumentasjonen er et viktig grunnlag for refleksjon og vurdering av eget arbeid, som gir grunnlag for barnehagens utvikling.

14 4.3 Vurdering Barnehagens arbeid skal vurderes. Vi skal vurdere områder som dekker alt arbeid i barnehagen. Ut ifra de vurderingene vi gjør, skal vi drøfte og finne bedre måter å jobbe på til det beste for barna, foreldrene og personalet. Den daglige samtalen med foreldre Tilbakemeldinger fra barna Foreldresamtaler Foreldremøter Brukerundersøkelse Personalet vurderer planer og drift hvert halvår Personalmøter Avdelingsmøter Planleggingsdager Internkontroll

15 KAPITTEL 5 SAMARBEID 5.1 Skolen Vi skal legge til rette for at overgangen til skolen blir best mulig for våre førskolebarn. Hamar kommune har utarbeidet et hefte som heter Lek og læring i skoleforberedende aktiviteter. Dette heftet inneholder ni områder som beskriver basisferdigheter barna i barnehagen skal ha kjennskap til før skolestart. Under hvert område skisseres det noen målsetninger som skal følges, og forslag til metoder som kan brukes. Vi skal gjennom arbeidet med førskolebarna oppfylle målsetningene innenfor områdene. Basisferdigheter for de eldste i barnehagen er: ABC, hva er det. Her skal barna kunne gjenkjenne noen bokstaver, kunne skrive navnet sitt. 0, 1, 2, 3. Her skal barna kunne gjenkjenne ulike tall, få erfaringer med å telle, antall, rekkefølge Tid: Her skal barna få kjennskap til årstider, døgnrytme, klokke og kalender. Trafikk: Her skal barna få kjennskap til skoleveien, trafikkskilt, fotgjengerfelt, bruk av refleks og hvilken side av veien vi bruker. Jeg vil, jeg kan: her skal barna utvikle ferdigheter tilknyttet selvstendighet og selvhjulpenhet. Du og jeg og vi: her skal barna utvikle sosiale ferdigheter, evner til samspill og samarbeid, vennskap og lære gode måter for konfliktløsning. Språk: her skal barna utvikle språklige ferdigheter. Jeg husker: her skal vi oppøve evnen til gjenfortelling og kunne ta imot beskjeder. Se, jeg kan tegne: her skal barna utvikle tegneferdigheter og øve på blyantgrep. Heftet deles ut til foreldre som har førskolebarn. 5.2 Andre samarbeidspartnere Både foreldre og barnehagen kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Det kan være pedagogisk-psykologiske tjeneste( PPT), helsestasjonen, barneverntjenesten, logopeder, høgskolen og andre utdanningsinstitusjoner. I tillegg vil vi benytte oss av lokalsamfunnet (kulturlivet, frivillige organisasjoner, institusjoner).