Planprogram for utarbeidelse av områdeplan med

Transkript

1 Planprogram for utarbeidelse av områdeplan med

2 Innhold Innhold INNLEDNING Bakgrunn Formål med planarbeidet Planområdet PLANPROGRAM Bakgrunn for krav om planprogram og konsekvensutredning RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Lover Nasjonale føringer Regionale planer Kommunale planer ALTERNATIVER PROBLEMSTILLINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Friluftsliv Strandsone Landskap Forurensning Transportbehov og energiløsninger Sysselsetting Beredskap og ulykkesrisiko Havnivåstigning Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Risiko og sårbarhet ORGANISERING MEDVIRKNING FRAMDRIFTSPLAN... 13

3 1. INNLEDNING Planområdet omfatter et areal på ca. 230 da og utgjør den nordlige delen av Stutøy, del av Veldeøyane ved Karmsundet Bakgrunn I Karmøy kommunes nylig vedtatte Kommuneplanen ( ) er område for fremtidig næringsbebyggelse utvidet med ca. 40 da nordover på Stutøy. Bakgrunnen for planarbeidet er å utarbeide en områdeplan i samsvar med overordnet plan. O Oversiktskart 1.2. Formål med planarbeidet Formålet med planen er å legge til rette for industrietablering i området. Planen skal også redegjøre for tiltak som må gjennomføres for visuelt å skjerme den framtidige industriutbygginga i forhold til kulturvernområdet ved Avaldsnes kirke Planområdet Planområdet utgjør store deler av Stutøy, beliggende nord for havneområdet på øya og nordøst for det etablerte industriområdet på Husøy. Området er per i dag ubebygd. Terrenget er småkupert med kotehøyder varierende fra 1-16 meter. Adkomst skjer via E 134 I kommuneplanen er det vist et ca. 100 m bredt belte med friområde til sjø langs store deler av planområdet. Det øvrige planområdet er vist til framtidig næringsbebyggelse. Utsnitt av kommuneplanen

4 Deler av planområdet omfattes av reguleringsplan 488, Veldeøyane. Dette er områder som ikke er utbygd, men som det er naturlig og rasjonelt å se i sammenheng med utvidelsen vist i godkjent kommuneplan. Karmøy kommune eier arealene innenfor planområdet. 2. PLANPROGRAM For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Formålet med planprogram er beskrevet i plan- og bygningslovens 4-1 og forskrift om konsekvensutredning 5. Et planprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, og hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Det skal gis en beskrivelse av eventuelle alternativer og hvordan disse tenkes behandlet i planprogrammet. Det skal også gis en beskrivelse av hvordan planprosessen tenkes gjennomført med aktuelle frister, og deltakelse og opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Det skal også gis en beskrivelse av hvilke metoder som benyttes. Planprogrammet skal utformes slik at det i etterkant skal være mulig å ta stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med planprogrammet. Forslaget til planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn og høring i minimum seks uker Bakgrunn for krav om planprogram og konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger: I følge forskriftens 2 finnes det seks kategorier av planer som alltid skal behandles etter forskriften. Områderegulering for Stutøy kommer under punkt e) områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II, herunder: Vedlegg I, pkt. 1.: Industrianlegg ( ) med et bruksareal på mer enn m2 eller som omfatter et planområde på mer enn 15 da. Vedlegg II. Planer etter 3 som skal vurderes etter vedlegg III: - 3., pkt. c) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. - Vedlegg II, pkt.11. Andre prosjekter, pkt. j) Andre industrianlegg ( )

5 - Vedlegg III, Det skal vurderes om planer kan få vesentlige virkninger etter tredje ledd dersom det er sannsynlig at planen kan komme i konflikt med eller medføre: pkt. b) Pkt. d) kulturminner eller kulturmiljø som er fredet, midlertidig fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven eller vernet etter plan- og bygningsloven, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. en forekomst av en utvalgt eller truet naturtype av verdi A eller B, truet eller prioritert art, eller mot økologisk funksjonsområde for en prioritert art. Omdisponeringen av området er skjematisk konsekvensutredet i forbindelse med godkjenningen av kommuneplanen for området. Kommunen har i ettertid sett det som mest hensiktsmessig at det utarbeides planprogram og KU også for reguleringsarbeidet. 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1. Lover Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Forurensingsloven Vegloven 3.2. Nasjonale føringer Retningslinjer for klima- og energiplanlegging Samordna areal og transportplanlegging (T 5/93) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) 3.3. Regionale planer Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK) Forslag til regional plan for Haugalandet 3.4. Kommunale planer Kommuneplan for Karmøy Kulturminneplan for Karmøy

6 Kommunens vurdering av verdier i kommuneplanens LNF-områder. 4. ALTERNATIVER Ved utarbeiding av planforslaget med konsekvensutredning skal det planlegges for utvidet industrivirksomhet i området. 0-alternativet vil være at det ikke skjer noen videre utbygging på øya. 5. PROBLEMSTILLINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN 5.1. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner er en ikke fornybar ressurs. De representerer verdifulle historiske verdier og inngår som viktige elementer i den helhetlige samfunnsutviklingen. Rogaland Fylkeskommune, seksjon for kulturarv, har vurdert at planområdet må befares. Kjente kulturminner og kultur miljø i nærheten av planområdet må kartfestes og skildres. Planområdet ligger i visuell kontakt med landskapsrommet rundt Avaldsnes kirke. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det forutsatt at det skal settes i verk avbøtende tiltak i forhold til dette landskapsrommet. Tiltak som kan virke avbøtende med tanke på eventuell skjerming av kulturmiljøet på Avaldsnes vil være terrengbearbeiding, etablering av vegetasjonsbelte og vurdering av muligheter for bevaring av eksisterende knausete landskap i nord. I denne forbindelse må også plassering av framtidige bygningerog anlegg vurderes. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes med tanke på: - eventuelle inngrep i verdifulle kulturminner og miljø - eventuell nærføring av tiltak som kan redusere verdien av kulturminner/-miljø - oppdeling av landskapsrommet som kan redusere sammenhengen i kulturmiljøet. I tillegg må Kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt omtales. Området vil bli vurdert ut fra tilgjengelige registreringer og kommunens kulturminneplan. Fylkeskommunens kulturminneavdeling vil foreta befaring i området. Dersom det ved befaring blir vurdert at det er nødvendig med nærmere registreringer, vil dette bli gjort i den grad det er nødvendig i forhold til planlagt utbygging. Stavanger sjøfartsmuseum vil befare området og foreta undersøkelser av eventuelle marine kulturminner innen området.

7 Fotomontasje/evt. perspektivskisse med illustrasjon av planlagt terrengbearbeiding, vegetasjonsetablering og framtidig bebyggelse skal utarbeides i forbindelse med konsekvensutredningen. Forholdet til Avaldsnes kirke skal spesielt vurderes.landskapets kulturhistoriske verdi skal omtales Naturmangfold Det er et overordnet mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Planforslagets konsekvenser for naturmiljøet skal utredes. Her forstås naturmiljøet som naturens egenverdi, og ikke den verdien den har for mennesker. Planområdet, resten av et ellers utbygd område, består av våtmark og lynghei som beites, noe som er en sjelden naturtype ved Karmsundet. Området har rødlista fuglearter som storspove, sanglerke, vipe og fiskemåke. Videre er ærfugl, rødstilk, tjeld, siland, sandsvale, brunnakke, steinskvett, enkeltbekkasin og heipiplerke viktige arter i området. Det vises det til revidering av kommunens kartlegging av verdier i LNF-områder. På nordre del av Stutøy er det i grunne viker østers. Dette gjelder både den sterkt truede (flat)østersen, og den svartelistede Stillehavsøsters. Utslipp av forurensning, ferskvann, temperert vann og lignende vil kunne være en trussel mot østersen. Det vil også mudring, utfylling, kaibygging osv. Naturtyper skal kartfestes, beskrives og verdsettes ut fra tilgjengelige registreringer i fylkesdelplan FINK og kommunens LNF-plan. Leve- og hekkeområder for dyr og fugler, med særlig vekt på truede arter, skal beskrives og verdsettes ut fra tilgjengelige registreringer. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales. Det skal foretas en vurdering av konsekvenser utover selve tiltaksområdet Friluftsliv Friluftsliv defineres her som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

8 Planområdet er et område med grunne viker som gir gode friluftsmuligheter. Det ligger en strand langs østsiden av planområdet. Utbyggingen kan ha konsekvenser for sammenhengen i grøntstrukturen innen området. Friluftsbruk i området skal beskrives, og tiltakets konsekvenser for friluftsliv i området avklares. Det skal gjøres en vurdering av hvordan alternativer i form av påvirkning av opplevelsesverdien i området, støy, støv og eventuelle restriksjoner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planområdet vil påvirke bruken av området. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert Strandsone Strandområdene er arealer med mange kryssende arealbruksinteresser. Disse områdene må gis særlig oppmerksomhet i planen. Ubebygde strandområder er et knapphetsgode og verdien av disse arealene må vektlegges i relasjon til den utbygging som vil skje i planområdet. I plan- og bygningslovens 1-8, forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag, første ledd heter det: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det er i kommuneplanen lagt inn et ca. 100 m bredt belte friområde til sjø langs store deler av planområdet. Det er kun et mindre område i sørvest hvor industrien er vist helt ned til sjø. Strandsonen og eventuell bruk av den beskrives. Det skal særlig tas hensyn til allmenn tilgjengelighet i planarbeidet Landskap Utbygging av planområdet vil være synlig for omgivelsene og endre landskapsbildet i området. Hvordan bebyggelsen plasseres og organiseres internt i området vil ha betydning for opplevelsen av det framtidige landskapet.. Det blir det viktig å ta landskapshensyn. Etablering av buffersoner og parkbelter mot omkringliggende områder må vurderes for deler av industriområdet.

9 Det skal utarbeides en landskapsanalyse med fokus på nær- og fjernvirkning av plassering av bygg og mengde. Konsekvensene synliggjøres med illustrasjoner i form av fotomontasje og perspektivtegninger. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales Forurensning Økt industrivirksomhet og trafikkmengde kan gi økt forurensning. All virksomhet må holde seg innenfor gjeldende lover og forskrifter. Dagens og ny situasjon med tanke på forurensning skal beskrives i forhold til omkringliggende boligbebyggelse og naturmangfold. Det skal vurderes behov for tiltak og skjerming Transportbehov og energiløsninger Utbygging av planområdet vil føre til merbelastning av trafikken på E 134. Planområdet må få adkomst via et nytt kryss til E 134. Det må gjennom planen sikres tilstrekkelige og trafikksikre arealer for alle trafikantgrupper; gående, syklende og kjørende. Dette innebærer også arealer for parkering av bil og sykkel. Energiløsninger må beskrives. - De transportmessige følgene av utvidet industri innenfor området beskrives. - Analysere behov for parkeringsplasser og trafikksikkerhet. - Beskrive mulige alternative energibærere Sysselsetting Husøy og den sørlige delen av Stutøy har per i dag en høy aktivitet og mange personer har sin arbeidsplass i ormådet. Ytterligere utvidelse av industrivirksomheten i området vil være med på å øke denne aktiviteten. Den økte aktivitet sammen med ringvirkninger vurderes og beskrives.

10 5.9. Beredskap og ulykkesrisiko Etablering av industrivirksomhet er alltid forbundet med en viss risiko. Type industri planen åpner for, beredskap og ulykkesrisiko må beskrives. Planområdet ligger til Karmsundet, som er en sterkt trafikkert hovedled. Tiltak som planlegges etablert langs hovedleden må utformes slik at de tåler den belastningen de blir påført i form av bl.a. drag og bølgeslag uten fartsreduksjon i farvannet. Ved nattseilas er de sjøfarende avhengig av merkesystemet i hovedleden. Det er derfor viktig at en i planleggingen er bevisst på plassering av bebyggelse (lyskilder) slik at en unngår at navigasjonsbelysningen forsvinner blant annen belysning eller at belysning på land virker blendene på de sjøfarende. Haugaland kraft har en 22 kv luftledning som går innenfor området. Forskrifter for elektriske anlegg forsyningsanlegg stiller en del krav/ setter en del begrensninger i forbindelse med dette, bl.a.: - Minimum horisontal avstand til bygninger. - Minimumshøyde fra offentlig vei og parkeringsplasser til spenningsførende liner. - Bruk av anleggsmaskiner nær spenningsførende høyspentlinjer. Gjøre rede for og vurdere behov for eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med beredskap og ulykkesrisiko knyttet til aktuell virksomhet innenfor planområdet. Planlegge tiltak i tråd med gjeldende forskrifter og i samråd med ansvarlige myndigheter Havnivåstigning Bjerknessenteret for klimaforskning forventer at havnivået langs kysten av Sør- og Vestlandet stiger med rundt 70 cm i løpet av det 21.århundre. Det skal sikres plasseringer for framtidig utbygging med hensyn til havnivåstigning. Det skal kartfestes og beskrives konsekvenser av den forventete havnivåstigning på Stutøy.

11 5.11. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (Folkehelseloven 2012). Det er et krav i plan- og bygningsloven at alle planer etter loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, og bidra til å forebygge kriminalitet (PBL 2008). Helsekonsekvensvurderinger er et verktøy til å belyse helsemessige fordeler og ulemper av et planlagt tiltak. Målet er bedre folkehelse. Metoden i «Veileder i miljørettet helsevern», utviklet av Helsedirektoratet, vil nyttes som utgangspunkt for arbeidet. Folkehelse har en vid betydning. Flere av temaene som er aktuelle i denne forbindelse er ofte behandlet som egne temaer i en konsekvensutredning. Temaene har da gjerne egne forskrifter og retningslinjer(som forurensning i grunn, støy, luftkvalitet, etc.) som gir grenseverdier der helsehensyn blir ivaretatt. Det er imidlertid ikke alle deltema/risikomomenter innenfor temaet folkehelse som blir fanget opp av andre kapitler. Veilederens Tabell 6-1 Vurdering av mulige konsekvenser og utredningsbehov, brukes derfor som en kontroll på at folkehelse er vurdert i saken Risiko og sårbarhet Ved utarbeiding av planer for utbygging skal det foretas en risiko- og sårbarhetsvurdering hvor alle forhold som kan ha betydning for om området er egnet til utbyggingsformål eller eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Faren for uønskede hendelser og følgene av at slike hendelser kan inntreffe beskrives og vurderes i en egen ROS-vurdering som del av konsekvensutredningen. 7. ORGANISERING Arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan for Stutøy nord er igangsatt av rådmannen. Hovedutvalg teknisk vil være styringsgruppe i det videre arbeidet.

12 Sekretariatet for arbeidet vil ligge i rådmannens stab. Fagkompetanse vil trekkes inn etter behov til de enkelte utredningsoppgaver. Det kan være aktuelt å engasjere utenforstående konsulenter i tillegg til å nytte interne ressurser. Det vil være fortløpende rapportering om fremdriften til rådmannen. 8. MEDVIRKNING Det er i samsvar med 12-8 i plan- og bygningsloven varslet oppstart av kommunalt reguleringsarbeid for planområdet. Frist for innspill var satt til Dette varselet var ikke vedlagt forslag til planprogram. Forslag til planprogram vil sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, jf. 6 Forskrift om konsekvensutredning. Etter at forslaget til planprogram har vært på høring skal ansvarlig myndighet fastsette det endelige planprogrammet som skal legge grunnlaget for konsekvensutredningen. Når høringsperioden er over og endelig planprogram er vedtatt i Hovedutvalg for tekniske saker, vil første folkemøte bli avholdt. Her presenteres de problemstillinger det vil bli arbeidet med og man vil registrere synspunkter på det kommende arbeidet. Dette vil bli kunngjort ved annonse i avis og på Karmøy kommune sin nettside, i tillegg til at berørte parter og offentlige instanser får varsel per brev. Det blir her anledning til å komme med innspill til planarbeidet. Merknader og uttalelser skal vurderes og behandles som del av planforslaget. Når planforslaget er førstegangsbehandlet i Hovedutvalg teknisk, legges det ut til offentlig ettersyn i seks uker. Denne milepælen annonseres i alminnelig lest avis, legges ut på kommunens nettside og det sendes brev til berørte parter og offentlige instanser. I denne sammenhengen blir det anledning til å komme med innspill til planforslaget. Et eventuelt andre folkemøte vil bli avholdt i denne perioden. Når høringsperioden og et eventuelt folkemøte er avholdt vil det bli en ordinær behandling av innkomne uttalelser og merknader med en etterfølgende sluttbehandling i Hovedutvalg tekniske og kommunestyret.

13 6. FRAMDRIFTSPLAN Aktivitet Tid Kunngjøring og varsling av oppstart av planarbeid Aug Frist for innspill Utarbeiding av planprogram Okt Offentlig høring av planprogram Nov. Des Fastsettelse av planprogram i Hovedutvalg teknisk Jan. Feb Folkemøte Feb Utarbeide planforslag med konsekvensutredning Feb. Jun gangsbehandling av planforslag i Hovedutvalg teknisk Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Sept Sept. Nov gangsbehandling i Hovedutvalg teknisk Nov. Des Sluttbehandling i kommunestyret Des Jan. 2017