APSPLAN LISCONAPNEHME (1m02 SKAPC2 CIGOD1 1421wG5milAIL

Transkript

1 APSPLAN LISCONAPNEHME (1m02 SKAPC2 CIGOD1 1421wG5milAIL

2 Personal Eier: Lise Merethe Ekeland. Pedagogisk leder: Inger Johanne Frøise. Barne og ungdomsarbeider: Lisbeth Martens. Assistent: Hege Aga Bakken. Foreldrerepresentant: Janet Bjelland. Lisebo Barnehage: Mobil nr: Mobil nr: Mobil Nr : Mobil nr: Mobil nr : Mobil nr : Vikarer i barnehagen: Lene, Tine og Nina Sitat om barn. Der hvor det er barn, der er den gylne tid (Lioncl Kaufmann) Barn er en trøst i alderdommen og hjelper deg også til å nå den fortere (Lis Byrdal ) Barn fyller et hjem mcd fred - når de sover. (Gunilla Dahlgren )

3 Primærkontakt MÅL: En primærkontakt er en voksen som har et" spesielt øye til barnet". Ved å dele barnegruppen mellom de ansatte, sikrer vi at alle barna blir sett. I Lisebo blir barnet tildelt en prirmerkontakt nar det begynner i barnehagen for forste gang og denne følger barnet helt frem til skolestart. (Det skje at det blir forandringer underveis, men da er det til barnets beste, f.eks visst det er barn med spesielle behov og at det barnet blir fulgt opp av en av de andre ansatte). I tilvenningsperioden er primærkontakten veldig viktig, da den har ansvaret for barnets inntreden i barnegruppen. Primærkontakten skal stå for trygghet og nærhet, og hjelpe barnet til å fungere sammen med de andre barna i barnegruppen. Primærkontakten har ansvar for foreldresamtalen. METODE: Primærkontakten skal i løpet av dagen, inne og ute, ha positiv kontakt med sine primærbam. Primærkontakten skal: prate/leke med, oppmuntre, gi utfordringer og ekstra oppmerksomhet. Barnet skal føle at en voksen bryr seg ekstra mye om det. Primærkontakten skal sorge for god kontakt, kommunikasjon og samarbeid med foreldrene til alle sine primærbarn. Hege Lise Lisbeth PRIMÆRBARN Hege: Marita, Olivia, Johan og Cassandra Lise: Victoria, Sofia, Tomine og Adrian Lisbeth: Ernilie, Patrick og Marielle

4 Del 1. Barnehanens formal o verdi runnlan. Lov o ramme lanen. Lov om barnehager og rammeplanen er fundamentet i all vår pedagogiske drift. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og arbeidsoppgaver. Den er vårt viktigste redskap i planlegging av barnehagehverdagen, og gir oss forpliktende rammer og arbeide etter. Alle barnehager er underlagt Lov om barnehager. Denne loven slar fast at vi skal gi barna gode utviklings og aktivitets muligheter i nær forståelse med barnas hjem. Barnehagen skal også gi oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Dette er barnehagens overordnet mål. Vurdering. Gjennom barnehagearet skal styrer, forskolelærer og andre ansatte ha jevnlig vurdcring av barnehagen arbeid. Dette gjøre ved at personalet har mnd moter hvor vi vurderer tema; personalets innsats og barnas utbytte. Vi vurderer ogsa barnehagens rutiner og hverdagsaktiviteter. Målet med vurdering at man onsker progresjon og stadig bli bedre. forhold til vurdering av barnets utvikling bruker vi observasjonsskjema. (TRAS. Spraklig utvikling, M10 matematikk og ALLE MED sosial og emosjonell utvikling). Økt kom etanse. Vi øker hvor kompetanse glennom deltagelse på kurs i regi av kommunen og deltagelse på andre kurs som er relevante for vårt satsnings og utviklings fokus. Hvert andre år har vi 1. Hjelp kurs. Planleggingsdager er også en viktig del for å oke vår faglige kunnskap og kompetanse. Barneha ens verdi runnla "Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utvilding og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. (Loy av 5. Mai 1995 nr 19 )

5 Mål. Målet med barnehageåret er at barna skal trives og ha en trygg og innholdsrik hverdag. Hvordan sikre dette målet? Barna må få opplevelse, bli sett og hort Videre må barna ft. ny kunnskap og erfaringer. Dette sjekker vi opp i forhold til de oppgaver og temaer som står nevnt i denne arsplanen under tema for hver mnd. Modellen for de 7 ulike fagområdene er tydelig i forhold til hva vi skal gjore, og setter samtidig krav til at aktivitetene blir gjennomfort. Barnas rett til medvirkina. "Barn i barnehagen har rett til å uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse, i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet."(barnehageloven 3) I vår barnehage sikres dette gjennom daglige samtaler hvor personalet er lydhore over det barnet sier. Eks vi kan være ute lengre enn planlagt/eller gå inn for om barna ytrer onsker om det. Vi kan fordype oss i ct tema om barna fenges eller vi kan raskt ga videre om et tema ikke fenger. Barnas fri lek er også i stor grad selvbestemt, innefor regler om sosial aksept og aksepterte leketema. De minste harna har medvirkning på sin barnhagedag gjennom sine foresatte og gjennom utrykk for sovn og mat. (barnet gråter og blir hort og tolket ) Vur rhkven skai elkn'e huivr ( V(11 (1

6 - Dokumentas'on Definisjon: Synliggjoring av praksis "dele med andre og fortelle en faglig historic" Årsplanen er utarbeidet ut fra barnehageloven og rammeplanen. Her vil dere kunne finne dokumentasjon/ informasjon om bhg. Maneds plan Hver mnd. Vil foresatte få månedsplan for kommende mnd. Denne tar utgangspunkt i arsplanen. I denne planen vil vi tydelig vise til rammeplanens 7 fagområder og det kommer tydelig frem barnehagens satsningsområde. Foresatte vil her få informasjon og en beskrivelse av hva vi skal jobbe med og hvordan vi vil jobbe kommende mnd. Aktiviteter som vi være med, sanger vi skal synge, eventyr vi skal lese ete. Planen cr ment som en hjlp til dere foreldre slik at dere lett kan del i ditt barns barnehagehverdag. Andre dokumentasjon metoder er observasjonsskjema som dere vil fa fremlagt under foreldresamtale. lle ulike skjemaene er: Tras (Språkutvikling) MIO (matematisk forståelse) Alle med (Sosial og emosjonell utvikling) Videre har vi avviksskjema, samtykkeskjema og evalueringsskjema Barnehagen deltar på livredningskurs/forstehjelpskurs hvert år Alt av innsamlet opplysninger vil bli brukt hensiktsmessig. Foresatte kan se skjema som er fylt ut på sitt barn. Hensikten mcd de ulike skjemaer som blir fylt ut på barna er få et innblikk i barnets utvikling og modemet. Foresatte kan reservere seg mot at observasjonsskjema. Ved overgang til skole kan man med samtykke fra foresatte gi skolen innsyn i observasjoner som er gjort, om det er behov. 11Slårer den riktige alderen gifte seg? "Når jeg er ferdig i barnehagen" (Martin 5 år )

7 A =bc Nærntiljo og samfunn Antall. rom og fortn. Kropp bevegelse oz heise II li, religion og Nailu. religi m ogti Iosofl. Spnik teltst og kommunikasjon. Kunst, kultur og, kreativitet De 7 facromradene. Nærmiljo og samfunn. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap og tilknytning til lokalsamfunnet,samt bidra til at barna moter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Antall, rom og form. Barnehagen skal gjennom lek,eksperimentering og hverdagsaktiviteter hjelpe barna med utviklingen av den matematiske kompetansc, samt oppmuntre og legge til rette for barnas egen utforsking. Kropp, bevegelse og helse. 1 lopet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, fysiske cgenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barnehagen skal bidra til varierte fysiske aktiviteter bade utc og inne. Etikk, religion og filosofi. Barnchagen skal reflekter og respektere mangfoldet i barnehagen, samtidig som vi skal ta vare på verdier og tradisjoner som cr i den kristne kulturarven. Fagområdet etikk, religion og filosofi er med på å prege våre holdninger til hvordan vi oppfatter verden og mennesker. Natur, miljo og teknikk. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til nature, gi dem en forstaelse av samspillet i naturen og mellom mennesker og naturc. Videre skal vi gi dem forståelse av skiftningene i naturen, de ulike arstidene og været som skifter. Kommunikasjon, sprak og tekst. Variert og rik språkstimulering tidelig i barnas liv vil være avgjorende for deres spraklig utvikling. Erfaring som er viktige cr ; samtale om opplevelse, tanker og folelscr. Erfaring med tekstsprnket omfatter; fortelling, dikt, rim, regler og sanger. Kunst, kultur og kreativitet. Barnehagen skal gi barna mulighet til a oppleve kunst, kultur og sely å utrykke seg estetisk. Fagområdet omhandler: Billedkunst, kunsthåndverk,musikk, språk, litteratur, dans og drama, arkitektur, film og design.

8 nk befir. r 11 Del 2. Informas on 111toreldre. Foreldresamarbod Dagsrytme Barnehagen åpner. Rolig lek. Barna har med niste, drikke holder bhg Aktiviteter. Turer eller lek. (Tur da er aår vi kl 09.30, visst ikke annet står på mnd planen) Vi er tilbake til på turdager Samlingstund. Innholder tema arheid, sanger, rim hoytlesning eller fakta formidling Lunsj. (Tur dager har barna med niste og drikke. star på mnd planen) Lek ute Frukt måltid/ knekkebrod Lek ute eller inne Barnehagen stenger Kjernetid er fra kl til kl (Innenfor dette tidsrommet, foregår aktiviteter turer etc) Vi vil ha hesk.ed om harnet ikke kommer i barneha en send 'erne en sms til barneha en llags rytmen utgjor grunnstammen i vår harnehagehverdag. I de ulike hverdagssituasjonene ligger læring på ulike utvildingsområder. Selvstendighetstrening, sosial trening, intellektuell trening, sansetrening og språktrening.!de menneskene som er mest hovne, er de som har allergi. (Kari 7 år)

9 Sykdom Når barnet begynner i barnehagen vil dere få utlevert et skriv av oss, som kommunelegen i Sogne kommune har skrevet. Dette innholder opplysninger om sykdom, sykdomstegn og hvor lenge barnet skal holdes borte fra barnehagen ved de ulike sykdommer. Vi i barnehagen legger stor vekt på forebyggende smittevern. Smittsomme sykdommer forekommer ofte hos barn. Små barn er ikke i stand til å unnga at andre blir smittet når de er syke. Vi onsker at færrest mulig av barna skal bli smittet når det oppstar sykdom. Derfor legger vi vekt på: God håndhygiene hos barn og pen;onale, regelmessig rengjoring av leker og forholder oss til kommunelegens retningslinjer for smittevern ved sykdom. Vi viser til skriv fra kommunelegen og ber om at barnet ved: Omgangsyke barnet skal ikke i barnehagen for det er gatt 48 timer siden sist oppkast/ Feber. Barnet skal ikke i barnchagen ved feber. Feber regnes ved temperaturer over 37,5 om morgenen og om kvelden. Barnet kommer tilbake når det er feberfritt og god almenntilstand. Vi anbefaler en feberfri dag hjemme. Ovekatarr. Ved mild oyekatarr kan barnet komme i barnehagen. Ved kraftig oyekatarr med rik pussdannelse bor barnet holdes hjemme til pussdannelsen har avtatt. Foresatte ma avgjore om barnet må til lege. Far barnet behandling kan det komme i barnehagen nar behandling er påbegynt og allmenntilstanden er god. - rbet er aldri ok å kysse en gutt. De bare slever på en. Delfor har jeg sluttet med det (Jeanette 10 år )

10 Foreldresammarbeid o foreldremeedvirknino For a sikre samarbeidet med barnas hjem. skal hver barnehage ha et lbreldrerad og et samarbeidsutvalg. Foreldreradet består av barnas foresatte. Dette rådet skal l'remme foresattes felles interesser og bidra til et samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen. slik at det blir et godt barnehagemiljo. Barnehageeier skal sorge for at saker av viktighet forelegges threldreradet og samarbeidsutvalget. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalget) Foreldresama rheid Foreldrene til barna i barnehagen skal være trygge for al deres barn blir sett og hort. Det er viktig med uformell kontakt ved hente og bringe situasjoner. Foreldresamtaler har vi hver host i November. den pa varen er frivillig. Det er også mulig for Ihreldrene og be om samtaler utover dette. Barnehagen kan også kalle inn til ekstra foreldresannale ved behov. Foreldrene kan komme med onsker eller melde om barnets behm. Det jelder eks. hehm lbr SONn mover oppsatte sovender. mat (grunnet allergier eller religion.fflarnehage personale er der for barnet og threldrene. vi onsker a Lerelvdhore. l3amehagen har i samarbeid med foreldrene ansvar for barnets utvikling og trivsel.

11 Forventnin er til foreldrene Barnehagen onsker at dere tar kontakt når: Barnet er sykt eller tar Når barnet blir leveruhentet utenfor barnehagens kjernetid Dersom fbresatte blir forhindret i å hente etter barnehagens oppsatte stengetid. Endringer i bjemmet. Dersom andre enn forcsatte skal hente barnet. Vi ønsker videre at foresatte: Foreldremøte Ser til at barnet har det tøy det trenger i forhold til årstider og at det alltid er nok skifte toy i harnehagen. Lese gjennom informasjon skriv fra bamehagen. Gir Barnehagen innspill om dere ønsker endringer. Vi ønsker at dere foreldre er åpne og imøtekommende Åpen dialog i hente og bringe situasjoner. mot ansatte og andre foresatte. Barnehagen har foreldremøte i Oktober. Her blir årsplanen diskutert og foreldre kan komme med innspill til denne. Videre vil det bli utdelt relevant informasjon om barnehagen. Dette er ogsa et forum for drofting av spørsmål og problemstillinger fra foresatte. Barnehagens foreldrerepresentant vil bli valgt, dennes navn og tlf nr vil bli ført inn i arsplanen.

12 Foreldremedvirknin. Ditt barn. Utrykk for barnets individuelle behov. Som foresatt er det du som kjenner barnet best (mat søvn stimulering, grensesetting, etc.) Gi utrykk for hva du som foresatt mener cr viktig for ditt barn. Sorg for at ditt barn har nødvendig tøy slik at barnet ikke blir hemmet i sin motoriske utvikling. (Ulike årstider, ulike behov.) Barneha en som arena for for lærin oa sosial samhandlina. Foresatte som deltar aktivt i utformine av årsplanen. Personale ytrer onske om at foresatte deltar aktivt i tilstelning av sosiale aktiviteter. Foresatte som aktivt folger med på barnehagens dokumentasjon av satsningsområde og tema arbeid. Del 3. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi har som mål: Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehage dagen. Vi ønsker at det enkelte barn skal bli sett og hørt. Personalet skal være forutsigbare og gi nærhet og varme. Barnet skal oppleve at det får oppgaver som det mestrer. Barnet skal få bidra i barnehage dagen og lære å ta hensyn til andre mennesker.

13 Lek Leken er en viktig læringsarena. Den er frivillig og lystbetont, samt stimulerer fantasien og språket. Leken kan også være problemløsende og hjelpe bamet til å mestre. samt bearbeide inntrykk fra omverden. Gjennom leken kan barnet få uttrykt sin identitet og selvfølelse. Derfor ønsker vi å legge til rette for lek i barnehagen. En oppgave som er viktig de voksne er å ai inntrykk som kan inspirere til lek. Det er også viktig de voksne er observante og hjelper de barna som ikke kommer inn i leken. JEG gam /15.12T 7gJ HKES4..C.4:_trLysTgE J Ea 14ØRE IKKE s4a% Er. Sea aw4 14Aapte L WgT KKE Alr InagT HAN sec, UA k. Læring Vi ønsker å legge til rette slik at lærer gjennom a bruke sine sanser, gj dem erfaring oa opplevelse. Samspillet mellom voksne og bam air gode vilkår for læring. Det du kan sammen med en annen i dag kan du gjore alene i morgen. (Den kultuhistoriske skole) De voksne må vise interesse, omsorg, anerkjennelse for å stimulere til et miljo som gir gode vilkår for undring og læring. Barnet må få oppgaver som stimulerer til lærinu. Bamehagen må gi oppgaver som også gir barnet erfaring med datamaskin og lbtoapparat. Barnehagen som kulturarena. Barnehagen skal gi barna kjennskap til nasjonale og lokale kulturverdier. Barna skal også fa innblikk i andre kulturer, samt få holdninger som gir respekt for andres levemåter og utseende.

14 Sosial kompetanse Vi onsker at barna skal samhandle med andre barn i ulike situasjoner. Barna skal utvikle ferdigheter som hjelper dem i lek med andre barn. Gjennom leken utvikler barna en selvoppfatning og egen sosial identitet. I lek handler det om hevde sin mening, samtidig som man kan samarbeide med andre. Personalet er rollemodeller. og gjennom egen væremåte bidrar vi til barns læring og sosiale ferdigheter. Barnehagen har en viktig rolle nar det gjelder forebygging av problem adferd og mobbing. 1 forhold til mobbing har vi null toleranse. (egen folderkommer) Oppdragelse Vi har som mål: Gi barna sosialkompetanse(se punkt over) Grensesetting. Lære hotlighet. Omsorg for andre. Bordskikk. (sitte fint, vente på tur, være hyggelig mot hverandre. )

15 Danning. Bamehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning. omsorg. lek og kuring star sentralt. I bamehagen er samhandlings prosser i lek og læring og det å ta hensyn til hverandre. forutsetning for barnets danning. Danning handler om a fa et aktivt bevisst forhold til omgivelsene og retlektere over det en gjor i samspill med andre. krfor er danning en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barna ma fa utfordringer. muligheter til a utvikle kunnskaper og krdigheter og stotte for og handle omsorushillt ou gjore etisk begrunnede valg. Gjennom utforskning ou samtale om verden og fenomener skaffer barn seg kunnskap og innsikt pa mange omrader. Danning er en kontinuerlig prosess som er tett sammenvevd med og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring.

16 Overgang barnehage skole. Vi jobber med skoleforberedende stoff. Språklig bevissthet. Matematikk. Gjennomgang av alfabetet. Trafikk opplæring. Forskning/eksperimentering. IKT Selvstendighets trening. Barnet skal ha deltatt på disse aktivitetene i bamehagens førskolearbeide, det er ikke alle barn som mestrer alle punkt som nevnt over. BARNERNg e *SKOLE TRAS (Tidlig registrering av språkutvikring i daglig samspill) Tras, sammen med Alle med og Mio er observasjon skjema som brukes for å gi oss en rettesnor hvordan barnet ligger i utvikfing. Områder som da kartlegges er språk, sosiale og matematiske ferdigheter.

17 AUGUST Tema. Vi leker sammen Hovedsatsningsområde. Lek Fuuler.(denne mnd konsentrer vi oss om lek ) Vi innlemmer alle syv fagområdene i rammeplanen under hvert mnd tema. Nærmiljø og samfunn. Vi gjør oss kjent med barnehagens leker, ute og inne. Voksne leker sammen med barna og viser hvordan lekene brukes. Kunst, kultur og kreativitet. Barna får kjennskap til barnehagens formings materiale. Kommunikasjon, språk og tekst. Vi snakker med barna om hva vi liker å leke med, og hvor kjekt det er for alle å få delta i leken. Antall, rom og form. Vi spiller spill, teller brikker og snakker om hvor mange man kan /må være i de ulike spillene. Etikk, religion og filosofi. Vi snakker om og viser barna hvor viktig det er å inkludere alle i leken Natur, miljø og teknikk. Barna får oppleve andre former for lek i naturen. Vi leker med det vi finner i naturen. Den voksne er med og gir ideer. Kropp, bevegelse og helse. Barnehagen ønsker å gi barna nye motoriske utfordringer i naturen og på lekeplassen

18 SEPTEMBER Hovedsatsningsområde. Lek. Fugler. Tema. Blåmeis git Nærmiljø og samfunn. Hvor lever den ( Sør Norge trives i Løvskog) Kunst, kultur og kreativitet. Vi ser på bilder av kjøtt meis. Klipper, limer og maler. Kommunikasjon, språk og tekst. Fakta om kjøtt meis. Voksne forteller, og skriver ned kunnskap barna har. Lærer sangleken tløy en liten blå fugl. Antall, rom og form. Vi måler opp og viser barna på en tommestokk hvor stor fuglen er (ca 12 cm) Sammenligner med barnas høyde. Etikk, religion og filosofi. Hva er viktig for å ta vare på fuglene. Vi henger ut meise boller til fuglene. Natur, miljø og teknikk. Hvordan er løvskogen som blåmeisen trives i. Forskjell på løv og bar skog. Kropp, bevegelse og helse. På tur i skog og mark. Ser etter blå meis

19 Oktober Hovedsatsningsområde. Lek. Fugler. Tema. Linerle Nærmiljø og samfunn. Er det Linerle i nærmiljøet? Kunst, kultur og kreativitet. Vi finner bilde av Linerla klipper, limer og maler. Kan vi leke fugler. Fuglemor med unger.. Kommunikasjon, språk og tekst. Finner fakta om Linerla på nettet. Barna forteller det de har tillært seg. Den voksne skriver det ned. Vi leker at vi er fugler. Barna kan fortelle hva de trenger i leken sin. (teppe, kasse, musikk, etc ) Antall, rom og form. Sammenligner form og størrelse Linerla kontra Blåmeisen. Hvem er størst, minst. Spesielle kjennetegn. Etikk, religion og filosofi. Hvordan kan vi ta vare på Linerla. Hvorfor kan fuglen fly? Natur, miljø og teknikk. Hvor lever Linerla? Hvilke steder bygger den rede? Kropp, bevegelse og helse. Ut i naturen og hør om vi hører fugler synger og hvilke fugler vi kan få sett.

20 November Hovedsatsnings område. Lek. Fugler Tema. Dompap. Juleforberedelser. Nærmiljø og samfunn. Vi lager julekort. Klistrer og limer. Det typisk norske julekort med dompap Kunst, kultur og kreativitet. Vi lager de første julegavene. Kommunikasjon, språk og tekst. Vi forfatter tekst til julekort. Til og Fra. Fakta om Dompapen Antall, rom og form. Planlegger til hvem vi skal lage gaver og hvor mange gaver vi da må lage. Etikk, religion og filosofi. Tanker rundt tiden frem mot jul. Natur, Miljø og teknikk. Forandringer i naturen. Vi lager mat til småfuglene. Kropp, bevegelse og helse. Aktivitet i gym sal og svømmehall. Håper på snø

21 Desem ber e. i 1 i Hovedsatsningsområde. Lek. Fugler. Tema. Jul og julenek til fuglene. Nærmiljø og samfunn. Nasjonale tradisjoner. Kakemenn og pepperkaker. Mat til fuglene. Kunst, kultur og kreativitet. Julepynt og julegaver Kommunikasjon, språk og tekst. Julebudskapet. Bøker om jul og nisser. Julesanger Antall, rom og form. Hvor mange fugler får vi på besøk. Store eller små fugler. Etikk, religion og filosofi. Vi tilosoferer rundt julebudskapet. Natur, miljø og teknikk. Hvem kommer på besøk i juleneket. Vi observerer fuglene. Kropp, bevegelse og helse. Håper julesnøen er kommet. Aktivitet i akebakken.

22 Januar. Hovedsatsningsområde. Lek. Fugler Tema. Vinter lek. Husk å gi fuglene mat. Nærmiljø og samfunn. Snø gjør det vanskelig for fuglene å skaffe mat. Hva gir vi fuglene nå. Barna skal få bli glad i den norske vinteren. Mange aktiviteter utendørs. Kunst, kultur og kreativitet. Vi maler snø mann. Felles vinterbilde. Klippe og lim.(samle bilder fra ukeblad, data) Kommunikasjon, språk og tekst. Vinter sanger. Eventyr om vinteren Antall, rom og form. Vi lager store og små snaaller, Hvor mange trenger vi for å bygge en snølykt. Etikk, religion og filosofi. Hvorfor kommer det snø? Natur, miljø og teknikk. Tiner snø. Fryser vannet og tiner det igjen. Bruker forstørrelsesglass. Hva ser vi i isen. Kropp, bevegelse og helse. Gym sal. Svømmehall. Håper på masse snø med mulighet for å ake. Opp og ned.

23 Februar. Hovedsatsningsområde. Lek og fugler. Tema. Lek og karnev al Nærnilljø og samfunn. Tradisjon i barnehagen karneval. Kunst, kultur og kreativitet. Vi lager svarte katter og karnevalmaske. Kommunikasjon, språk og tekst. Karneval sanger. Samtaler med barna om hvordan vi vil feire karneval. Hva ønsker de. Antall, rom og form. Vi dekorer karneval maskene med rundinger, ovaler, firkanter og trekanter. Etikk, religion og filosofi. Hva kan vi gjøre for at alle skal ha det gøy på karneval? En voksne skriver ned barnas tanker. Natur, miljø og teknikk. Barna får finne bilder og ideer til karneval på PC. Printer ut bilder. Laminere karnevalmasker. Kropp, bevegelse og helse. Gymsal, svommehall og mye ute i vinter Norge.

24 Mars Hovedsatsningsområde. Lek og fugler. Tema. Spettmeis. Vårleker Nærmiljo og samfunn Besoke Lekeplasser i Kristiansand, Mandal og Nærmiljoet Kunst, kultur og kreativitet. Klippe, lime, lage plakater av Spettmeisen. Male, tegne Kommunikasjon, språk og tekst. Fakta om Spettmeisen vi bruker data. Lære sangen Alle fugler Antall, rom og form. Telle hvor mange fugler vi har lært om. Måle opp storrelse pa de ulike fuglene. Hvem cr storst minst. Etikk, religion og filosofi. Ilvorfor er det viktig å ta varc på fuglene. Hva kan vi gjore for fuglene. Natur, miljo og teknikk. Ilva skal vi tenke på nar vi er ute i naturen. Hva med rester etter maten vi spiscr på tur. Er det noe vi kan ligge igjen? Kropp, bevegelse og helse. Leke hiov en liten blafugl som vi lærte i host. Leke gjemsel. Klatre i trær. Tur er topp.

25 April al~ D n store skorn Hovedsatsnings område. Lek. Fugler Tema. Kråke. Fuglerede. Ulven står på lur. Påske Nærmiljø og samfunn. Vi ser om vi scr fuglerede i nærmiljøet. Påsketradisjoner Kunst, kultur og kreativitet. Vi klipper og limer. Maler og tegner bilder av kråker. Påskepynt Kommunikasjon, språk og tekst. Eventyret om Kråka Knas. Alle fugler Antall, rom og fonn. Hvilke form er det på egga som de ulike fuglene legger. Er det ulike størrelser på dem. Tegne dem i rett størrelse. (voksen hjelper) Etikk, religion og filosofi. Må vi ta spesielle hensyn i skogen om våren? Hvortbr? Enkel fremstilling av påskebudskapet. Natur, Miljø og teknikk. Utforske skogen se etter vårtegn. Kropp, bevegelse og helse Lære leken Ulven står på lur med sin lange hale

26 Mai Hovedsatsnings område. Lek. Fugler Tema. 17 mai. 17 mai leker Ntenniljø og samfunn. Det norske flagg. Flagg fra andre nasjoner som er representert i barnehagen. Kunst, kultur og kreativitet. De største barna farger flagget. De minste klipper limer blomster, røde hvite og blå. Kommunikasjon, språk og tekst. Vi synger Ja vi elsker. Snakker om hvorfor vi feirer 17 mai. Antall, rom og form. Formen på flagget. Etikk, religion og filosofi. Hvorfor er vi glad i landet vårt. Hvordan har andre barn i andre land det. Natur, Miljø og teknikk. Hvordan ser det ut om våren kontra høst og vinter. Skifter fargene. Fuglesang. Kropp, bevegelse og helse. Sykkelløp. Potet på skei. Kaste ball på blikk bokser.

27 Juni Hovedsatsnings område. Lek. Fugler Tema. Sommer og sol Nærmiljø og samfunn. Vi besøker badestrender Kunst, kultur og kreativitet. Vi tegner paradis i uteområdet. Kommunikasjon, språk og tekst. Vi snakker om hva fuglene heter som synger i trærne. Antall, rom og form. Formen på solen. Form på blomster, fugler og insekter. Etikk, religion og filosofi. Vi undrer oss over hvorfor det er sol om sommeren og snø om vinteren Natur, Miljø og teknikk. Fine turer til stranden. Samler skjell og pinner i strandkanten. Kropp, bevegelse og helse. Lærer om hvor viktig det er å beskytte huden mot solen. Masse bevegelse og lek i sanden og sjøen