Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr. 010212)"

Transkript

1 Smittevernplan for Songdalen kommune (revisjon pr ) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommuneoverlege,

2 Prosedyrenr.: INNHOLD: Innholdsfortegnelse PROSEDYRENR. PROSEDYREBESKRIVELSE Innhold Innholdsfortegnelse 1 Smittevernplan 2 Delegasjon 3 Informasjon fra smittevernet 4 Næringsmiddelbårne infeksjoner 5 Meningitt i skoler og barnehager 6 Hepatitt B vaksinering 7 Håndtering av stikkskader 8 Tuberkulose 9 Influensa pandemi 10 HIV/AIDS 11 Varsling om smittsomme sykdommer 12 Smittevern i institusjoner 13 MRSA 14 Legionella 15 SARS

3 Prosedyrenr. 2 DELEGASJON Delegasjon av oppgaver innen smittevernet i Songdalen kommune. Kommunestyret delegerer de oppgaver som er tillagt kommunelegen etter Lov om smittsomme sykdommer av 5. august 1994, nr. 55 til kommuneoverlege / smittevernlegen. Formell stedfortreder for smittevernlegen er kommunelege 2. Ved hans fravær skal kommunens øvrige fastleger overta stedfortrederansvaret. Som vedlegg til dette delegasjonsvedtak skal det til enhver tid foreligge navneliste over de leger som har oppgaver som følge av denne delegasjon. Delegasjonsvedtaket sammen med navneliste skal distribueres til: Helse- og omsorgssjefen i Songdalen kommune Fylkeslegen i Vest-Agder Infeksjonsansvarlig lege, Sørlandet sykehus HF Kristiansand Mattilsynet, distrikstkontor for Vest-Agder

4 Prosedyrenr.: 2 1 Adresseliste over smittevernlege og stedfortredere i Songdalen kommune NAVN: ADRESSE: TELEFON: Kommuneoverlegelege/Fastlege Atle Kristensen Songdalen Legesenter Arb.: Nodeland Mob: Kommuneoverlege 2/Fastlege Leif Erik Riddervold Songdalen Legesenter Arb.: Nodeland Mob: Skolelege/Fastlege Kjell Kristensen Songdalen Legesenter Arb.: Nodeland Mob.: Helsestasjonslege/Fastlege Per Gunnar Robstad Songdalen Legesenter Arb.: Songdalen legesenter Mob.: Fastlege Cathrine Jakobsen Songdalen Legesenter Arb: Nodeland Mob: Fastlege Inger J. Cristiansen Songdalen legesenter Arb: Nodeland Mob:

5 De fire nederste på listen benyttes jfr. Smittevernlovens 3-5 og 6; legens plikt til å foreta undersøkelse og smitteoppsporing. MUNTLIG RÅDGIVNING: FOLKEHELSEINSTITUTTET Sentralbord Faks SMITTEVERN GENERELT RING MSIS Smittevernvakta Dagtid: Utenom arbeidstid: VAKSINEBRUK RING VAKSINEAVDELINGEN Dagtid: Utenom arbeidstid: Faks

6 Prosedyrenr. 3 Informasjon fra smittevernet Hensikt: Sikre at skriftlig informasjon omkring smittevern holder høy faglig standard, er oppdatert og blir distribuert til dem det måtte angå. Ansvar: Smittevernlegen. Fremgangsmåte: Når smittevernet får henvendelser eller på egenhånd finner det nødvendig skal det utarbeides informasjon omkring aktuelle smittevernproblemer. Smittevernlegen står ansvarlig for innholdet i informasjonen. Smittevernlegen skal etter egen vurdering rådføre seg med infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller Folkehelsa ved utarbeidelsen av slik informasjon. Informasjon lagres etter hvert som den blir produsert som vedlegg til prosedyre 3. Minst en gang pr. år, eller når det ellers er påkrevet skal informasjonsdokumentene gjennomgås og ev. revideres. Referanse: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten

7 Vedlegg: Nummer: Emne: Distribuert til: Revidert: Vedleggnr. 3-1: Infeksjoner hos barn i Skolekontoret barnehager Helsestasjonen Vedleggnr. 3-2: Mark i magen Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-3 Fotvorter/-sopp Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-4 Hodelus Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-5 Konjunktivitt Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-6 Brennkopper Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-7 Skarlagensfeber Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-8 Vannkopper Skolekontoret Helsestasjonen Vedleggnr. 3-9 Hepatitt B og C Skolekontoret Helsestasjonen

8 Vedleggnr. 3-1 Infeksjoner hos barn i barnehager Barn i barnehager er hyppig utsatt for smittsomme sykdommer. Mange personer er samlet op et lite areal, og barn kan i liten grad beskytte seg mot infeksjoner. Generelle råd: Omhyggelig håndhygiene for voksne og barn. Bare papirhåndkle og såpedispenser bør benyttes. Sikre best mulig inneklima for barna. Luft ofte! Pass på at barna er passe kledd og at de holder seg tørre og varme på beina. Når skal barn holdes borte fra barnehagen ved infeksjoner? Det hadde vært ønskelig med faste enkle regler som var absolutte og som passet for alle. Dette lar seg ikke gjøre. Den enkelte situasjon må vurderes av barnets foreldre og barnehagepersonalet. Det må utvises sunt skjønn. Herunder følger det noen momenter som ofte tas med i vurderingen: HENSYNET TIL DE ANDRE: FOR Å HINDRE SMITTESPREDNING I BARNEHAGEN. Alle infeksjonssykdommer har en inkubasjonstid, dvs. tiden som går fra man er smittet til sykdommen bryter ut. I denne tiden er man vanligvis frisk men minst like smittevarlig som etter at sykdommen er brutt løs. Både foreldre og barnehagepersonale er opptatt av å hindre smittespredning. Mange barn blir holdt hjemme først og fremst pga dette. Ettersom barnet oftest har vært smittespreder i flere dager før sykdom påvises, har det lite for seg å holde barnet hjemme dersom dette er den eneste grunnen. Smittespredning kan stort sett begrenses gjennom gode hygienerutiner. HENSYNET TIL BARNET SELV. Barnets behov er viktigst! Et sykt barn som ikke kan delta i barnehagens daglige aktiviteter vil ha det bedre hjemme i fred og ro. ALLMENNTILSTANDEN til barnet er her avgjørende, ikke konkrete symptomer som grønt snørr, feber, øyebetennelse el.l. Er allmenntilstanden redusert bør barnet holdes hjemme. I sjeldne tilfeller av vanskelige hjemmeforhold vil barnehagepersonalet vurdere det som bedre for barnet å være i barnehagen selv om det er sykt. Sett fra smittevernsynspunkt er dette greitt dersom personalet mener at de kan påta seg merbelastningen. FEBER. Mange infeksjonssykdommer starter med feber. Ofte er barnet syk i den grad at det er åpenbart at det bør holdes hjemme. Vanskeligere er det ofte å vurdere feber senere i sykdomsforløpet. De fleste barn er syke når de har feber og skal følgelig ikke i barnehagen. I noen tilfeller kan barn ah litt feber men likevel være i så god form at de klarer dagen i barnehagen. Medisinsk sett er dette ikke uforsvarlig. Dog er erfaringen at de fleste barn som har feber fra morgenen av blir slappere utover dagen.

9 ANTIBIOTIKABEHANDLING. Barn som bruker antibiotika kan være i utmerket allmenntilstand og kan derfor gå i barnehagen som vanlig. Barnets allmenntilstand er her avgjørende. Dersom barnet skal ha medisin i løpet av barnehagetiden må personalet være villig til å gi medisinen. For å sikre at medisineringen i barnehagen er trygg for ansatte, foreldre og barn, er det utarbeidet et standard skjema for medisinering av barn i barnehagen. Skjemaet finnes på barnehagenes hjemmesider. Skjemaet fylles ut av de foreldrene som vil delegere ansvaret med utlevering av medisin til egne barn. Skjemaet skal undertegnes av foreldre og resept skal vedlegges skjemaet.

10 Vedleggnr. 3-2 MARK I MAGEN Småbarn får ofte mark i magen, og barnehagene vil støte på problemet. Det er mange myter og misforståelser omkring dette. Småmark gir ikke sykdom, bare ubehag og kløe rundt endetarmen. Dette er mest fremtredende på kveldstid og natt. Mennesket er vert for småmark. Det betyr at smitte går fra menneske til menneske. Følgende smitteveier er aktuelle: Man smitter seg selv gjennom fingerkontakt mellom endetarm og munn. Man smittes av andre gjennom fingerkontakt med smittede sengeklær, håndklær, undertøy, etc. fra smittede personer. Man smittes via luft, egg kan finnes i støv på soverom, i barnehager, etc. Forebygging og behandling: VASK HENDENE! Grundig håndvask bryter smittekjeden. Særlig viktig er dette hos småbarn som ofte putter fingrene i munnen. Neglene skal være korte. Benytt bare engangs papirhåndklær. Ikke bit negler eller suge på fingrene. Skift undertøy og håndklær ofte. Godt renhold, skikkelig støvsuging både hjemme og i barnehagene. Medikamentell behandling: Vanquin eller Vermox (reseptfrie). Alle familiemedlemmer bør behandles i samme periode. Dersom problemer i barnehager er utbredt eller stadig tilbakevendende, kan det være aktuelt å behandle hele barnehagen samtidig. Det er ingen grunn til å holde barn med småmark borte fra barnehagen. Påbegynt behandling og god hygiene er tilstrekkelig til å hindre smittespredning.

11 Vedleggnr. 3-3 FOTVORTER/-SOPP Fotvorter er en virussykdom som går over av seg selv, men det kan ta lang tid. Fotsopp er en soppsykdom som ikke går over av seg selv. Den er svært vanlig. Begge tilstander er lite smittsomme dersom huden på føttene er hel og frisk. Forebygging er enklere og bedre enn behandling. Sørg for at huden på føttene er ren, tørr og uten sår og sprekker. Fottøy må passe. Små sår og sprekker skal behandles effektivt. Tett skotøy må tas av i timene. Elevene bør ha tøfler/innesko/sandaler stående på skolen til bruk i timene. Føttene må tørkes omhyggelig, spesielt mellom tærne, etter dusjing/bading. Hyppig strømpeskift tilrådes. Badesokker (tett gummisokker) kan brukes for å unngå smitte men anbefales ikke brukt til vanlig. De er dyre og må vaskes etter hver gangs bruk. Huden vil lett bli fuktig og lettere mottakelig for smitte. Strandsandaler eller vanlige sokker i dusj/bad beskytter ikke. Gulv i garderober/svømmehaller må vedlikeholdes og rengjøres grundig med vanlige vaskemidler. Gulvene må bli tørre fra dag til dag. Sprekker i belegg og fliser på gulv må repareres. Kroppsøving barbeint tillates ikke. Råd for bekjempelse av utbrudd. Med utbrudd menes at klart flere enn vanlig får fotvorter og/eller fotsopp. Elever og foreldre får informasjon. Fotbad med 0,5 % kloramin i dusj-rom brukes av alle. Hovedrengjøring av gulv i dusj-rom, garderober og svømmehall etter fukting med 5 % kloramin gjøres minst hver måned. Inkubasjonstiden (tid fra smitte til sykdom) for vortevirus er såpass lang at tiltakene må opprettholdes ut skoleåret for å stoppe videre smittespredning. Behandling av fotvorter. Som regel forsvinner vortene av seg selv over noe tid. Verucid-liniment (reseptfritt) kan anvendes, den må gjentas og man må være tålmodig. Behandling hos lege/fotpleier kan være aktuelt. Behandling av fotsopp. Det finnes effektive kremer og pudder som helbreder. Disse er reseptfrie. Behandlingen må fortsette til huden er helt frisk, så er forbyggende tiltak viktig. HOLD FØTTENE RENE OG TØRRE. SKIFT OFTE STRØMPER.

12 Vedleggnr. 3-4 HODELUS Hodelus kan alle få! Lusene kan smitte ved direkte kontakt mellom mennesker samt gjennom luer, kammer og børster. Epidemier meldes regelmessig fra der hvor mange er tett sammen, f.eks. skoler og barnehager. Barn i alder 5-12 år er mest utsatt fordi det har mest kroppskontakt. Smitten skjer oftest i familien eller vennegruppen utenfor skole/barnehage. Eggene bruker ca. 6 døgn på å klekkes ut, men ofte går det 3 uke fra smitte til man merker man har lus. Oftest har man hatt lus en stund før man merker det. Panikk er det ingen grunn til. Forebygging. Unngå å låne luer, hjelmer, kammer og børster av hverandre. Prøv å unngå alt for tett kontakt hår mot hår. Behandling av luseangrep. Når lus er påvist i barnehage er det viktig at alle barna undersøkes. Familiemedlemmer til barn med lus må undersøkes. Se etter egg og lus, særlig innerst på hårene. Eggene er ganske små pæreformede dannelser som sitter fast når man tar dem mellom fingrene (i motsetning til flass som løsner). Den som er infisert skal behandles. Bruk Prioderm liniment eller Malation. Nix, Prioderm sjampo eller Rinsoderm sjampo gir ofte for lav giftdose til å drepe lusene og skal bare brukes på de som ikke kan bruke Prioderm liniment eller Malation. Følg bruksanvisningen nøye. Lusekam er fortsatt et godt hjelpemiddel til å fjerne både levende og døde lus. Barn som ikke er smittet skal ikke behandles. Det er ennå ikke gjort genetiske tester av hodelusa, men alt tyder på at lusa har blitt resistent mot medikamenter. Det er påvist også i andre land, sier insektforsker Reidar Mehl ved Folkehelseinstituttet. Tidligere har de mest vanlige midlene Nix, Prioderm og Malation virket på de fleste lusangrepne hoder. Men slik er det ikke lenger, hodelusa ser ut til å ha utviklet resistens særlig mot Nix, men kanskje også i noen tilfeller mot Prioderm og Malation. Da er det godt å ha en god finkam i bakhånd til supplerende bekjempelse og etterkontroll. Kamming av vått hår har vist seg å være den mest effektive måten å påvise hodelus på. Ved kamming av tørt hår blir håret og kammen statisk elektriske og de små luseungene kan fyke fra kammen tilbake i håret under kammingen. De store lusene flytter seg raskere i tørt enn i vått hår, og kan krype tilbake og inn i hårpartier som nylig er kammet. Men

13 kammen kan også brukes til å bekjempe lusa. Da må kammingen utføres systematisk og grundig en gang om dagen, i vått hår, i minst åtte dager. Deretter en gang i uka i tre uker. Håret vaskes først med en vanlig sjampo, og kammes deretter grundig. Håndkledet over skuldrene vil ta i mot lus og egg som faller ned fra håret. Det er viktig å bruke en fintannet kam, sterkt lys, forstørrelsesglass og håndkle over skuldrene. Se etter lus og egg både på håndkledet og i kammen. Husk at både kam og håndkle må etterbehandles for å drepe alle lus og egg, enten ved vasking på 60 grader eller nedfrysing i minst fire timer. Rens kammen mellom hver person. I helsekostbutikker og på apotek har det kommet flere midler basert på planteoljer og urteuttrekk. Ett av midlene er registrert som medisinsk utstyr, mens de andre er uregistrerte. Flere slike midler er testet mot hodelus i utlandet, men ingen er funnet tilfredsstillende. Noen av midlene dreper lus og virker lovende, men er ikke gode nok. Virkningsmekanismene er ikke kjent. Malation liniment og Prioderm liniment er fortsatt de mest effektive midlene, men det er viktig å følge godt med og kontrollere håret i tre uker etter siste behandling. Hvis lusene er resistente, vil de vanligvis bli lammet for en stund, for så å våkne til liv igjen. Disse lusene kan kammes ut av håret før de våkner. Etterkontroll er viktig. På skoler og barnehager kan alle barn kontrolleres hver annen uke inntil en måned etter behandling. Familiene til smittede barn bør undersøkes og behandles samtidig. Det har ingen hensikt å gjøre bekjempelsestiltak mot lus i bygninger eller møbler det stopper ikke smitten. Smitteoppsporing. Lusene smitter fortere enn de oppdages. Følgende smitteoppsporing kan brukes: Mål avstand fra hodebunn til ytterste egg på hårstrået. Hår vokser ca. 1 cm/mnd. Smittetidspunkt kan sannsynliggjøres. Andre familier kan varsles. HUSK: LUS ER IKKE FARLIG, SPRER INGEN SYKDOMMER OG ER INGEN URENSLIGHETSSYKDOM.

14 Vedleggnr. 3-5 ØYEBETENNELSER Med øyebetennelser menes konjunktivitter, øyekatarr. Øyebetennelser er en ufarlig selvbegrensende sykdom. Oftest er det smitte fra nese/svelg hos barn som allerede er forkjølet. Smitten overføres fra barn til barn på samme måte som forkjølelse. Sykdommen er verken mer eller mindre smittsom enn andre luftveisinfeksjoner. Viktigste smitteforebyggende tiltak er omhyggelig håndhygiene hos både barn og voksne. Det er her også inkubasjonstid fra smittetidspunkt til sykdomsutbrudd, så barnet smitter noen dager før sykdommen bryter ut. Bakterier er oftest årsak og lar seg behandle med dråper/salve (Kloramfenikol/Fucithalmic). Dette er reseptpliktig. Før drypping rengjøres øyet med rent vann slik at puss fjernes. Behandlingen anbefales gjennomført selv om sykdommen oftest er selvbegrensende. Det er ingen medisinsk god grunn for å nekte barnet deltakelse i barnehagen når det har øyebetennelse dersom det ellers er i god form. Sykdommen er ufarlig. Barnet har vært smitteførende flere dager før synlige symptomer. Anvend ellers de generelle retningslinjer for håndtering av infeksjonssykdommer i barnehager og skoler.

15 Vedleggnr. 3-6 BRENNKOPPER Brennkopper (impetigo) er en hudinfeksjon som stort sett er forårsaket av gule stafylokokker, ev. av streptokokker. Sykdommen er ikke farlig men har en tendens til å smitte lett fra barn til barn, men også fra kroppsdel til kroppsdel. Vanligste lokalisasjon er ansikt og hender. I barnehager kan det bli et problem der smittekildene er mange, og det er vanskelig å få gjennomført effektive tiltak. Bakterien som forårsaker brennkopper forefinnes normalt på svært mange av oss til enhver tid. Den er ikke mulig å utrydde. Målet med tiltak er å redusere spredning av bakteriestammer som er spesielt hissige. Behandling: Lokalbehandling er vanligvis tilstrekkelig. Vask lesjonene med såpe og vann. Skorpene kan forsiktig fjernes ved vask. Antiseptisk salve eller Bacimycin salve eller krem er effektivt. Gjenta dette 2-3 ganger daglig. Tildekk sårene med plaster eller en kompress. Dersom det er svært mange sår på ett barn, eller at det er mye hevelse og rødhet omkring et sår som brer seg ut i størrelse, er behandling med tabletter eller mikstur med antibiotika å tilråde. Barn kan gå i barnehagen dagen etter at behandling er iverksatt. Å hindre smittespredning er vanskelig og viktig. God håndhygiene. Dette er alltid viktig, men spesielt når det er brennkopper i barnehagen. Påse at barna også har kortklipte negler, gi ev. beskjed med hjem. Sanering av miljøet i barnehage og hjem er viktig. Kokevask håndklær og sengetøy. Kosedyr er ofte en smittekilde man glemmer.

16 Vedleggnr. 3-7 SKARLAGENSFEBER Skarlagensfeber er halsbetennelse med hudutslett. En spesiell type streptokokkbakterier er årsaken. Smitten er som ved halsbetennelse, og den behandles også som dette, vanligvis med penicillin i 10 dager. Barnet kan gå i barnehage dagen etter iverksatt behandling hvis det ellers har god allmenntilstand. Unngå smittespredning ved Omhyggelig håndhygiene Hold barna mest mulig utendørs Unngå blanding av barn fra ulike avdelinger i barnehagen Vask leker daglig Bruk engangshåndklær

17 Vedleggnr. 3-8 VANNKOPPER Vannkopper er en sykdom vi ikke vaksinerer mot i dag. Vaksine finnes men anvendes nå bare på de som behandles med cellegift, skal organtransplanteres eller har visse alvorlige sykdommer. Vannkopper er minst plagsomt når man får det som barn. Gjennomgått sykdom gir varig beskyttelse mot ny smitte. Derfor er det ikke spesielt viktig å unngå smitte blant normale barn. Sykdommen smitter også i inkubasjonstiden, dvs. tiden som går fra barnet er smittet til sykdommen bryter ut, 2-3 uker. Vannkopper smitter gjennom luft men kan også smitte gjennom væske fra koppene/utslettet. Noen barn får andre sykdommer i forbindlese med vannkopper som ørebetennelse, lungebetennelse, etc. Følgende råd kan være fornuftige: Barnet holdes borte fra skole/barnehage fordi de er syke og ikke bør være i alt for stor aktivitet, ikke først for fremst for å hindre smittespredning. Allmenntilstanden skal avgjøre om barnet kan være i barnehage/skole eller ikke. Ofte er det fornuftig å holde barnet borte fra skole/barnehage de første dagene av sykdommen, dvs. fra utslettet bryter ut til det har begynt å tørke inn, da er faren for komplikasjoner svært liten.

18 Vedleggnr. 3-9 HEPATITT B OG C (SMITTSOM LEVERBETENNELSE) Hepatitt B og C er virusinfeksjoner som stort sett spres ved blodsmitte. Virus må trenge gjennom huden for å kunne gi sykdom. Virus kan IKKE trenge gjennom hel hud. Inngangsport i form av sår, rift el.l. må finnes. Det finnes vaksine mot hepatitt B men ikke mot hepatitt C. Etter gjennomgått sykdom blir de fleste immune og ikke smittefarlige. Få blir smittebærere. De har virus i blodet selv om de er friske. Smittebærere kan påvises med blodprøver. Barn kan også være smittebærere. Flest smittebærere finn vi blant innvandrere fra Sørøst-Asia og sprøytenarkomane. Helsesøstre og leger er bundet av taushetsplikten og kan IKKE gi opplysninger til barnehager eller skoler om hvem som er kjente kroniske smittebærere. Man kan heller ikke gardere seg mot at det finnes smittebærere som ikke helsetjenesten vet om. Rutinene rundt behandlingen av blodsøl i skoler og barnehager må derfor være så gode at de uansett sikrer mot smittespredning. Forholdsregler: Det er ikke nødvendig med spesialbehandling av smittebærere. Sykdommen smitter ikke gjennom drikkekar osv, og for disse og andre barn gjelder generelt; håndvask etter toalettbesøk og bleieskift, vanlig vask av kopper og kar i oppvaskmaskin. Dersom blødende sår oppstår skal man generelt være forsiktig med omgang med blod, særlig hvis man selv har rifter eller sår på hender. Bruk gjerne gummi- eller plasthansker. Sår renses grundig og tildekkes. Bruk hansker ved fjerning av blodsøl. Vask det tilsølte området grundig med såpe og vann. Klær med blodsøl vaskes helst på kokevask dersom de tåler det, ellers på vanlig måte. Smittebærer med åpne eller blødende/væskende sår bør ikke benytte felles svømmebasseng. Det bør heller ikke andre med åpne sår gjøre. Faren for å bli smittet er minimal dersom disse retningslinjene følges. Det er derfor ikke aktuelt å vaksinere personalet eller andre barn i vanlige skoler og barnehager. De kan i helt spesielle tilfeller komme på tale å vaksinere personale og andre barn i familiebarnehager/hos dagmødre som passer barn som er smittebærer.

19 Prosedyrenr. 4 Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner Hensikt: Sikre at mulige epidemier med næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon blir oppdaget tidligst mulig. Identifisering av smitteagens. Forebygge spredning. Ansvar: Smittevernlegen i Songdalen Kommune Kommunelege II i Songdalen kommune Allmennleger i Songdalen Mattilsynet (næringsmiddelkontrollen) Avtale: Det vises til AVTALE OM SAMARBEID MELLOM MATTILSYNET FOR VEST-AGDER OG SONGDALEN KOMMUNE PÅ DET MEDISINSKFAGLIGE OMRÅDET underskrevet Definisjon: Næringsmiddelbåren infeksjon/intoksikasjon: Enhver tilstand i magetarm der det er mistanke om at denne er utløst av inntak av drikkevann eller andre næringsmidler. Denne prosedyre kommer til anvendelse når det er 2 eller flere syke, og der det samtidig er mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikker eller offentlig vannforsyning. MELDINGSALTERNATIVER VED NÆRINGSMIDDELBÅREN INFEKSJON: Lege som får kontakt med pasient der det er mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon skal snarest mulig gi beskjed til smittevernet, fax eller telefon , vedlegg næringsmiddel 1.

20 Dersom næringsmiddelkontrollen er første instans som får kontakt med pasienten gis smittevernet beskjed, bruk vedlegg næringsmiddel 1. Smittevern eller næringsmiddelkontroll fakser beskjed til Mikrobiologisk avd., Seksjonsleder for bakteriologisk seksjon, faks , vedlegg næringsmiddel 2. Om mulig opprettes telefonkontakt, Smittevernet fakser ut til alle allmennleger og legevakten, vedlegg næringsmiddel 3. Smittevernet melder til Folkehelsa/Mattilsyn Fylkeslegen skal ha gjenpart av slike meldinger på faks Viktige e-post adresser: Mikrobiologisk avdeling Mattilsynet/Folkehelsa Atle.kristensen.Songdalen.kommune.no Smittevernlege Erik.Riddervold.Songdalen.kommune.no Kommunelege II LEGENS OPPGAVER: Sikre avføringsprøve så raskt som mulig. Send med pasienten prøveglass, konvolutt og ferdig utfylt rekvisisjon. Husk å rekv. kopi av prøvesvaret til smittevernlegen. Informer pasienten om at det er viktig av prøven kommer så raskt som mulig til sykehuset. Meld fra til smittevernlegen så raskt som mulig. VIDERE UNDERSØKELSE AV MISTENKT UTBRUDD: Mattilsynet og smittevernlegen avgjør i fellesskap om det skal iverksettes aksjon. Dersom mer enn 2 syke samt mistanke om at smitten kan stamme fra serveringssteder, butikk eller offentlig vannforsyning.

21 Når mattilsynet skal ut, skal de ha med seg opptil 20 stk. prøveglass til avføringsprøver, konvolutter og ferdig utfylte rekvisisjoner der det bare gjenstår å sette på pasientens navn. Dette utstyret skal ligge samlet hos smittevernlegen. OBS: Pass på at pasienten samtykker i at mattilsynet får kopi av prøvesvar. Ta med pasientveiledning. Vedlegg næringsmiddel 4. Smittevernet er ansvarlig for varsling av kommunens leger og legevakten. Fyll ut eksemplar av telefaks til allmennleger og legevakt, mulig matbåren infeksjon, vedlegg næringsmiddel 5. Fylkeslegen skal ha gjenpart av slik gruppevarsling, faks (Ref.: Heftet Smittevern II fra Folkehelsa) VEDLEGG: Næringsmiddel 1 Næringsmiddel 2 Næringsmiddel 3 Næringsmiddel 4 Melding fra lege til smittevernet om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom. Melding fra Mattilsynet og mikrobiologisk avdeling SSK om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Melding fra smittevernet til allmennleger om mulig næringsmiddelbåren sykdom. Veiledning til pasient om prøvetaking.

22 Vedlegg næringsmiddel 1 TELEFAX Melding om mistenkt næringsmiddelbåren sykdom Til smittevernlegen, fax , tlf Antall sider inkl. denne: MELDING FRA: NAVN: TELEFON: TELEFAX: MOBILTELEFON: E-POST: BESKJED: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt, ev. spesifiser): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr.

23 Vedlegg næringsmiddel 2 TELEFAX til mikrobiologisk lab., SSK og Mattilsynet samt smittvernlegen i Songdalen Faks : Mikrbiol. avd. SSK Faks : Mattilsynet Vest-Agder Faks : Smittevernlegen Songdalen kommune Antall sider inkl. denne: MULIG MATBÅREN NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM. BESKJED: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt, ev. spesifiser): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr.

24 Vedlegg næringsmiddel 3 TELEFAX til allmennleger og legevakt. Antall sider inkl. denne: MULIG MATBÅREN NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM. BESKJED: Antall personer som er blitt syke: Symptomer (sett ring rundt, ev. spesifiser): Oppkast Diaré Feber Utslett Andre symptomer: Tid fra mistenkt inntak til symptom: Hvilket næringsmiddel mistenkes: Mistenkt kilde (serv.sted/butikk/etc.): Vær vennlig å gi melding til smittevernet (faks ) dersom dere kommer over pas. som kan være smittet i forbindelse med dette aktuelle utbrudd. Utrust dem også med nødvendig utstyr (prøveglass, rekvisisjon, konvolutt) slik at avføringsprøver tas så raskt som mulig. Melders underskrift / tittel / adresse / telefon / faks / e-postadr.

25 Vedlegg næringsmiddel 4 Smittevernlegen Songdalen kommune Fax Tlf TIL PASIENTER MED MISTENKT NÆRINGSMIDDELBÅREN SYKDOM VEILEDNING I TAKING AV AVFØRINGSPRØVER: Avføringsprøver er den beste undersøkelsen vi har til å finne ut årsaken til magesyke. Både virus og bakterier kan ligge til grunn. Finner vi mikroben/årsaken i avføringen til de som er blitt syke, er det lettere å finne ut hva slags næringsmiddel smitten stammer fra for Mattilsynet. Derfor oppfordrer vi de som er blitt syke om å levere avføringsprøve til undersøkelse. Viktig er det at prøven tas raskest mulig, og at den kommer fram til mikrobiologisk laboratorium ved Sørlandet sykehus HF Kristiansand snarest. Ved tarminfeksjon er avføringen oftest svært bløt. Følg derfor disse retningslinjer: Fyll ut feltet øverst til venstre på vedlagte rekvisisjon med navn, bostedskommune og fødselsdato samt prøvetakingsdato og dato for sykdomsutbrudd. VIKTIG: MERK ETIKETTEN PÅ PRØVEGLASSET MED NAVN, FØDSELSDATO OG PRØVETAKINGSDATO! Skyll en bøtte, potte eller liknende med varmt vann. Avføring samles i denne. Fyll vedlagte prøveglass minst halvfullt med avføring (bruk ev. skjeen som sitter i lokket eller annen skje). Lukk prøveglasset. Legg glasset med rekvisisjon i vedlagte konvolutt og lever dette på nærmeste postkontor eller direkte på Mikrobiologisk avdeling, Sørlandet sykehus HF Kristiansand For å sikre rask oppklaring av utbruddet er det viktig at Mattilsynet får kopi av resultatet av undersøkelsen. Vennligst gi beskjed dersom du IKKE ønsker at slik kopi blir gitt. TAKK FOR HJELPEN! Smittevernlegen Songdalen kommune Mattilsynet

26 MENINGITT, smittsom hjernehinnebetennelse, i skoler og barnehager. Hensikt: Sikre rask og effektiv informasjon til omgivelser når det oppstår meningokokksykdom i skoler/barnehager i Songdalen kommune. Definisjoner: Meningokokksykdom: Alvorlig sykdom som skyldes systemisk infeksjon med meningokokker (N. meningitidis). Ansvar: Smittevern. Helsestasjon. Skolehelsetjeneste. Fremgangsmåte: Sykehuset varsler smittevernlegen raskest mulig ved sikkert/mistenkt tilfelle av meningokokksykdom. Er den syke skoleelev/barnehagebarn, skal smittevernet sørge for at foreldre er informert om at man bringer ut generell informasjon om tilfellet til omgivelser/klassekamerater, etc. Smittevernet/Sykehuset varsler Søgne/Songdalen legevakt (tlf ) umiddelbart ved sikkert/mistenkt tilfelle av meningokokksykdom. Smittevernet kontrollerer at familie og de aller nærmeste har fått informasjon, medisin og ev. vaksinasjon (ved meningokokk A eller C). De som ikke allerede har fått dette ved sykehuset får tilbud om oppfølging ved helsestasjonen. Vaksine kan rekvireres fra Folkehelsa (kostnadsfritt på navn på blå resept merket 4) på faks Det skal føres liste over vaksinerte.

27 Smittevernet informerer kommunens fastleger om sikkert/mistenkt tilfelle av meningokokksykdom. Smittevernet vurderer om lokal presse skal benyttes som informasjonskilde (saklig informasjon om symptomer, observasjon av barn og andre i nærmiljøet som viser tegn til infeksjonssykdom). Smittevernet informerer rektor/barnehagestyrer samt helsestasjon/skolehelsetjeneste raskest mulig med beskjed om hvem som er syk, tilstand, etc. Følgende råd skal gis: - Det er IKKE nødvendig å avlyse gymnastikk, fysisk påkjenninger utenom det vanlige skal unngås (skogs-/fjellturer, etc.) - Vanlig undervisning skal IKKE frarådes, dette gjelder også møter og lignende. - Det er IKKE nødvendig å stenge skoler eller barnehager. - Antibiotikabehandling av klassekamerater eller andre barn i barnehagen er IKKE nødvendig. - Skole/barnehage får tilbud om oversendt/fakset standard informasjonsskriv til foreldre, vedlegg 2 og 3. Dette kan kopieres og deles ut til foreldre i aktuell klasse /barnehage, ev. andre. - Brosjyren Meningokokksykdom, Smittsom hjernehinnebetennelse, kan bestilles fra Folkehelsa og utdeles til omgivelser av den syke. Vedlegg: Liste over vaksinerte Informasjonsskriv til foreldre i skole Informasjonsskriv til foreldre i barnehage. Referanse: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten (Folkehelsa)

Smittevernplan. (revisjon pr. november 13)

Smittevernplan. (revisjon pr. november 13) Smittevernplan (revisjon pr. november 13) Utarbeidet av: Dr. Åsulv Horverak, Spes. i allmennmedisin/samfunnsmedisin, kommunelege 1, revidert av Dr. Atle Kristensen Kommunelege, november 13. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

SMITTEVERNPLAN M/ VEDLEGG Nivå :2 Utarbeidet dato: 21.Oktober 1997

SMITTEVERNPLAN M/ VEDLEGG Nivå :2 Utarbeidet dato: 21.Oktober 1997 Kvalitetssystemet NIVÅ: KAP. PROSEDYRE.1. SMITTEVERNPLAN M/ VEDLEGG Nivå : Utarbeidet dato: 1.Oktober 1997 Antall sider: 69 Sist revidert dato: 7. oktober 014 Sist Oppdatert: 7. oktober 014 Utarbeidet

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta Informasjon til foreldre med barn i barnehage Du kommer sikkert mange ganger til å stille seg selv spørsmålet:

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er bearbeidet av styrere i kommunale og private barnehager i Ås Kommune, utgitt mai 2002. Ideen er hentet fra

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE I ASKER. FRA SMITTEVERNLEGEN/ KOMMUNEOVERLEGEN INNLEDNING... 3 HYGIENEREGLER...

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

BCG Vaksine. Sara V. Watle

BCG Vaksine. Sara V. Watle BCG Vaksine Sara V. Watle Kari er 19 år, født og oppvokst i Norge og skal begynne helsefagsstudier til høsten. Hun er frisk og bruker ingen medisiner. Hun har ikke vært ute og reist siste året. Studiestedet

Detaljer

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 Innledning I forbindelse med en endring i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR LYNGDAL KOMMUNE Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Relaterte / relevante dokumenter: Plan for kriseledelse (Lyngdal kommune ) Infeksjonskontrollprogram

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå på skolen i dag? Hensikten med denne

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Vanlig stilte spørsmål om hodelus

Vanlig stilte spørsmål om hodelus Vanlig stilte spørsmål om hodelus Helsesøstre, leger, barnehager og skoler med kommentarer og forslag til andre relevante og ofte stilte spørsmål, kan sende dette til skadedyr@fhi.no Hodelus (Illustrasjon:

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar 2009. Barnehager og smittevern nye faglige råd.

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Oslo kommune Bydel Grorud GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? barnehage Jan. 09 KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forholdsregler man bør ta. Barnehage INFORMASJON Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg spørsmålet: Er

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Generell informasjon s. 4 Infeksjoner forårsaket av bakterier s. 5 Noen råd

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no Friske barnehager Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt mulig annet som hører barneårene

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

Vanlig stilte spørsmål om hodelus

Vanlig stilte spørsmål om hodelus Vanlig stilte spørsmål om hodelus Helsesøstre, leger, barnehager og skoler med kommentarer og forslag til andre relevante og ofte stilte spørsmål, kan sende dette til skadedyr@fhi.no Lus på skolen/i barnehagen

Detaljer

Medisinering i skole og barnehage

Medisinering i skole og barnehage I dette heftet finner du: Medisinering i skole og barnehage Informasjon - Intern avklaring, arbeidstaker og arbeidsgiver - Veiledning til legemiddelhåndtering - Informasjonsskriv om medisinering av elever

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer