SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE"

Transkript

1 Beredskapsplanverkets delplan 2.9 Smittevernplan for Bergen kommune SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Vedtatt av Bergen bystyre mandag 9. desember Revidert

2 ... OVERORDNET - GJELDER FOR HELE KOMMUNEKONSERNET SAMMENDRAG: DEFINISJONER MÅL HOVEDMÅL DELMÅL HVA PLANEN INNBEFATTER HVA SOM SKAL SIKRES LOVGRUNNLAG ORGANISERING GRUNNPRINSIPPER LEDELSE KOMMUNENS OPPGAVER KOMMUNELEGENS OPPGAVER PERSONELL OG MATERIELL PRØVETAKING VAKSINER DESINFEKSJONSMIDDEL/ ROTTEGIFT LOKALER FOR ISOLERING OVERSIKT OG TILSYN SMITTEVERNOVERLEGEN SKAL: MATTILSYNET AVD. FOR MILJØRETTET HELSEVERN VETERINÆRINSTITUTTET DISTRIKTSVETERINÆREN VANNVERKSEIERE/ DRIVERE EIERE AV BADEANLEGG AVFALLSHÅNDTERING FOREBYGGING VAKSINASJON PRØVETAKING TUBERKULOSEKONTROLL FORBUD MOT UTFØRING AV ARBEID MØTEFORBUD, STENGING, BEGRENSNING, ISOLERING OG SMITTESANERING NÆRINGSMIDDELKONTROLL DRIKKEVANN HYGIENE BASSENG OG FRILUFTSBAD AVFALLSHÅNDTERING KLOAKKSLAMHÅNDTERING. SLAM KONTROLL AV SYKE DYR SKADEDYRKONTROLL DIAGNOSTIKK I PRIMÆRTJENESTEN I SYKEHUS I TUBERKULOSEPOLIKLINIKKEN SPESIELLE FAREGRUPPER OPPKLARING AV UTBRUDD MED NÆRINGSMIDDEL- ELLER VANNBÅRET SYKDOM OVERVÅKING AV DYR OG FJÆRKRE SKADEDYRKONTROLL MELDING BEHANDLING / TILTAK INGEN BEHANDLING MEDIKAMENTELL BEHANDLING ISOLERING ANDRE TILTAK INFORMASJON PUBLIKUM GENERELT SÆRSKILTE GRUPPER HJELPEPERSONELL MASSEMEDIA ADMINISTRATIVE FORHOLD REVISJON OPERATIV DEL INNLEDNING ORGANISERING OPPGAVE HELSEPERSONELLETS OPPGAVER VAKSINASJON SIKRING/ DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN MØTEFORBUD NÆRINGSMIDDELBÅRNE INFEKSJONER BEHANDLING HJEMME BEHANDLING I SYKEHUS BEHANDLING I ALTERNATIVE LOKALER TILGANG PÅ ANTIBIOTIKA O.A LEGEMIDLER TVANGSUNDERSØKELSE OG ISOLERING INFORMASJON SAMARBEID MED ANDRE MYNDIGHETER NORMALISERING

3 Vedleggene Vedlegg 1 : Infeksjonssykdommer i Bergen Til revisjon Vedlegg 2: MSIS meldesystemet/varsling Vedlegg 3: Risiko Vedlegg 4: Diarrésykdommer Vedlegg 5: Hepatitt A Vedlegg 6: Hepatitt B Vedlegg 7: Hepatitt C Vedlegg 8: HIV infeksjoner i første linjen Vedlegg 9: Influensa og influensalignende sykdom Vedlegg 10: Kikhoste Vedlegg 11: Meningokokksykdommen Vedlegg 12: Pneumokokksykdom Vedlegg 12b: Vaksinering av barn mot invasiv pneumokokksykdom Vedlegg 13: Tuberkulose Vedlegg 14: Stikkskader Vedlegg 15: Fastleger i Bergen Vedlegg 16: Helsestasjoner og jordmortjeneste Vedlegg 17: Alders og sykehjem i Bergen Vedlegg 18: Apotek i Bergen Vedlegg 19: Infeksjonsberedskapsplan for Helse-Bergen Til revisjon Vedlegg 20: Utbruddshåndtering Vedlegg 21: Bedriftshelsetjenester Til revisjon Vedlegg 22: Firma som driver skadedyrbekjempelse Vedlegg 23: Giardiasis Vedlegg 24: Det kommunale smittevern, oversikt Vedlegg 25: Legionellose Vedlegg 26: MRSA kontroll ved sykehjemspasienter fra utlandet Vedlegg 27: Bittskader Til revisjon Vedlegg 28: Fugleinfluensa Vedlegg 29: Firma som driver HMStjenester i Bergen Vedlegg 30: Reisemedisinske tjenester i Bergen Til revisjon Vedlegg 31: Helsevernetaten Vedlegg 32: Avklaring av donorstatus Vedlegg 33: Massevaksinasjon Til revisjon 0

4 1 Overordnet - gjelder for hele kommunekonsernet. 1.1 Sammendrag: Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr.55, 7-1 pålegger kommunen å utarbeide kommunal smittevernplan. Loven har følgende tre hovedformål: 1. Befolkningen har krav på vern mot smittsomme sykdommer 2. Det pålegges å sette i verk nødvendige, samordnete, smitteverntiltak. 3. Rettssikkerheten til det enkelte individ som omfattes av lovens smitteverntiltak skal i varetas. Kommunen er pålagt en rekke konkrete oppgaver som en del av strategien: Epidemiologisk oversikt over smittesomme sykdommer i kommunen Drive opplysning, gi råd og veiledning om smittsomme sykdommer Sørge for at individuelle forebyggende tiltak blir satt i verk Sørge for andre tiltak pålagt i loven. I lovens 7-2, første ledd heter det at kommunestyret skal utpeke en kommunelege med ansvar for de lovmessige pålagte smittevernoppgaver. I Bergen foreligger det pr dato ikke noe delegasjon som viser hvilken lege som er tiltenkt ansvaret for smittevernet, kommunelege1 eller smittevernoverlegen. Det anbefales i planen at slik delegasjon gis til Smittevernoverlegen, som er faglig leder for kontor med ansvar for byomfattende smittevern. Det anbefales videre at bydelsoverlegene gis faglig ansvar for smittevernet i de enkelte bydeler. Dette inkluderer medisinskfaglig ansvar for helsestasjon- og skolehelsetjenestene, men ikke vedtaksmyndighet i enkeltsaker av byomfattende karakter. Smittevernoverlegen har foruten planleggingsansvar, ansvar for praktisk utforming og iverksetting av de oppgaver kommunen etter loven er pålagt. Etter 7-3 skulle tidligere Fylkeskommunen, nå helseregion Vest utpeke en sykehuslege som, sammen med kommunelegen, kan gjøre vedtak etter 4-2 og 5-8. Denne legen er pr i dag professor dr. med. Aksel Schreiner, medisinsk avdeling, Haukeland sykehus. I praksis har Bergen kommune gjennom Smittevernkontoret et nært samarbeid med Sykehushygienisk avdeling, Haukeland sykehus. En rekke forskrifter er hjemlet i loven. Noen av disse pålegger kommunen praktiske oppgaver innen infeksjonsvernet. Tuberkuloseforskriften gir grunnlaget for tiltak innen tuberkulosekontrollen Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner pålegger alle helseinstitusjoner, inkludert sykehjem å ha program for kontroll av infeksjoner blant beboere og ansatte. Forskrift om melding av smittsomme sykdommer pålegger alle leger å melde diagnostiserte og mistenkte tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Sykepleiere har rapporteringsplikt. 0

5 Planen peker på saksområder hvor kommunen pålegges oppgaver med hjemmel i disse forskriftene. De prinsipielle oppavene i Smittevernplanen er følgende: 1. Infeksjonsepidemiologisk overvåking 2. Å verne befolkningen mot farlige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer og avfall 3. Å bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer 4. Å forebygge spredning av smittsomme sykdommer, både innen risikogrupper og innen befolkningen generelt, gjennom informasjon, vaksinasjon, smitteoppsporing og kontroll. 5. Opprettholde en stående beredskapsorganisasjon som kan håndtere utbrudd og epidemier av smittsomme sykdommer. 6. Gi oversikt over instanser og personer som arbeider med smittevernet innen kommune og relevante samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Punkt 1 er en forutsetning for punkt 2-4. Det arbeides derfor med etablering av et overvåkingssystem på kommunalt nivå som skal supplere det nasjonale MSISsystemet fra Folkehelsa. Det anbefales at kommunen går tilanskaffelse av et overvåkingssystem som kan ivareta overvåking av infeksjoner meldt gjennom MSIS systemet og infeksjoner meldt fra kommunens helsesinstitusjoner. Behovet for stående beredskap ble tydelig demonstrert i forbindelse med bioterrortrusselen etter 11. september Det viste seg da et stort behov for samordning og samarbeid på tvers av fag og organisasjonsgrenser på ulike nivå. Men økt reising kan her, som andre steder, medføre import av allmennfarlige, smittsomme sykdommer hvor det vil kunne kreves stor innsats å håndtere utbruddet. Et pandemisk utbrudd av influensa vil medføre stor sykdomsforekomst i befolkningen, kanskje opp til %, og, som følge av dette, lammelse av en del samfunnsmessige funksjoner, økt antall sykehusinnleggelser og dødsfall. Oppbygningen av planen er i hovedsak basert på statens mal for smittevernplaner. Del en gir nødvendige definisjoner og beskriver regelverket. Del to beskriver normalsituasjonen, del tre beredskapssituasjoner. I del fire er det tatt med en rekke vedlegg som bør ha relevans for brukere av planen. Utkastet til Smittevernplanen har vært til høring i bydelene, i Byrådsavdeling for helse og sosial og hos Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Fra gruppen ledende helsesøstre kom der viktige innspill som har blitt innarbeidet i planen, likeledes fra bydelsoverleger og Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Arbeidet med planen har hovedsakelig vært enmannsoppgave, men det har vært gitt verdifulle innspill fra leger ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland og Haraldsplass sykehus, fylkeslegen i Hordaland, Helga Arianson, kommunelege 1 Harald Aasen, byveterinær Ingvar Tveit, gruppen ledende helsesøstre i Bergen, bydelsoverlegene og ikke minst egen stab ved SMITTEVERNKONTORET hvor særlig sjefhelsesøster Margaret Torbjørnsen og kollega Harald Hauge har bidratt til konstruktiv diskusjon om enkeltpunkter i planen. 3

6 Det forutsettes at planen, som en del kommunens planhierarki, innarbeides i smittevernarbeidet og revideres etter internkontrollprinsippet. Smittevernansvarlig lege har ansvar for dette. I beredskapsdelen er det underliggende forutsetning at Bergen kommune prioriterer ressurser til smittevernarbeidet og fremskaffer ekstra ressurser når det trengs og situasjonen krever det. For at beredskapen skal fungere i praksis vil det være nødvendig med regelmessige, årlige øvelser. Dette forutsetter igjen at Bergen kommune er villig å legge inn nødvendige midler for å opprettholde en slik beredskap. Bergen den Øystein Søbstad Overlege, Infeksjonsforebyggende kontor Bergen Kommune Forord til revisjon 1 Det har funnet sted store forandringer i kommunen siden den første utgaven av Smittevernplan for Bergen ble vedtatt den 9.desember Bydelene er nedlagt som administrative enheter og Smittevernet er i den nye Helsevernetaten slått sammen med avdeling for Miljørettet helsevern, Helsetjenesten for Innvandrere og samfunnsmedisinsk avdeling. Smittevernlegen er derved administrativt underlagt leder for Helsevernetaten. Samtidig er smittevernlegen faglig leder for Smittevernet og den derigjennom faglige uavhengighet fastslått. Innen Helseforetaket har det skjedd utskiftninger ved at tidligere smittevernlege prof. dr.med. Aksel Schreiner er erstattet med overlege, dr.med. Per Espen Akselsen og prof. dr. med. Alfred Halstensen. I media har en rekke trusselbilder vært tegnet. Pandemisk influensa er en gjenganger. I 2003 var det stor internasjonal oppmerkesomhet på SARSutbruddet, og det siste året har fugleinfluensa vært et hett tema. I tilegg har byen vært hjemsøkt av et omfattende utbrudd av giardiasis, et av de største vannbårneutbruddene i Norge i moderne tid. Problemer med MRSA har eskalert innen sykjehjemssektoren, både hjemme og i sykehjemmene i Spania. Dette medfører at det har blitt utarbeidet en rekke nye vedlegg med fokus på generell og spesiell beredskap overfor visse agens. Bidragsytere til planen har vært Ingvar Tveit, leder Helsevernetaten, Jamileh Ghadir, overlege helsetjenesten for innvandrere, Ingrid Thangen, avd. leder Smittevernkontoret, Ragnhild Lunde Kleive, helsesøster reisemedisin. Øystein Søbstad Smittevernoverlege Bergen kommune 4

7 1.2 Definisjoner. Beredskap. Alle praktiske, operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en faresituasjon utvikler seg til en ulykke, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av et ulykkestilfelle. Beredskapsevne. Evne til å kunne fortsette, utvide og om nødvendig omlegge hverdagens aktiviteter for å kunne gi nødvendig hjelp ved ulykker, kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Tiltakene skal være basert på den daglige virksomheten, oppdaterte planer og regelmessige øvelser. Beredskapsplan. En samling av forberedte tiltak som raskt kan iverksettes ved en katastrofeeller krisesituasjon. Helseberedskap. Helseberedskap omfatter beredskap i primærheletjenesten og i andrelinjetjenesten (sykehusberedskap) og involverer beredskap innen følgende felt: Ambulansetjenesten Kommunikasjon Næringsmiddel og drikkevann Epidemiologi Infeksjoner Atomulykker Krisepsykiatri Forsyningstjenester Personell. Helseberedskapsplan. En samling planlagte beredskapstiltak som helsetjenesten raskt kan sette i gang i en krise- eller katastrofesituasjon. Målet med planen er å komme over i en arbeidssituasjon som helsetjenesten er vant til å kunne håndtere. Katastrofeledelse. Overordnet administrativ, faglig og teknisk ledelse av virksomheten. Medisinsk katastrofe. En akutt situasjon hvor de lokale, regionale eller nasjonale resursene ikke strekker til, eller ikke kan benyttes fort og/eller effektivt nok, for å hindre eller begrense skadevirkningene på liv eller helse. Det må tas spesielle og raske beslutninger. Den verst tenkelige nasjonale medisinske katastrofe vil være krig. Risiko. Uttrykker faren uønskete hendelser representerer for mennesket, miljøet, økonomiske verdier eller samfunnsviktige funksjoner. En vanlig måte å grader på er som følger: Lite sannsynlig mindre enn en gang hvert 50. år. Mindre sannsynlig mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50.år. Sannsynlig Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år. Svært sannsynlig oftere enn en gang i året. Aksjonsplan. Den delen av den kommunale smittevernberedskapen som beskriver de tiltak som skal iverksettes ved fare- eller ulykkessituasjoner. 5

8 Smittsom sykdom Med dette forståes en sykdom eller en smittebærertilstand som er forårsaket av et smittestoff som kan formidle overføring av sykdommen eller smittebærertilstanden blant mennesker. Smittestoff er en samlebetegnelse for ulike typer av sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, virus, protozoer, sopp o.l.. Også Parasitter som lopper, lus, innvollsormer m.m. regnes som smittestoff etter loven. Det samme gjelder giftstoffer, toxiner, som produseres av mikroorganismer. Smittet person brukes om en person som har en smittsom sykdom, herunder også en smittebærer tilstand, en person som er påført sykdom som er forårsaket av gift (toxin) fra mikroorganismer og en person som antas å være smittet. Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre særlig hyppig, ha høy dødelighet eller gi alvorlige eller varige skader. Utbrudd av smittsom sykdom har funnet sted når forekomsten av denne sykdommen klart overstiger det forventede antall. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er når utbruddet gjelder en allmennfarlig smittsom sykdom med utpreget spredningstendens og hvis det kreves spesielle tiltak for å bringe utbruddet under kontroll. 2 MÅL 2.1 Hovedmål Å drive smittevernarbeid etter 1 i Smittevernloven både i hverdagens normalsituasjon og i beredskapssituasjoner. De tre hovedmålene er: Å drive et godt smittevern og hindre forekomst og spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer til, i eller fra befolkningen. Å, i samarbeid med andre myndigheter iverksette nødvendige, samordnete smitteverntiltak Å ivareta det enkelte individ, som blir omfattet av smitteverntiltakene sin rettssikkerhet. 2.2 Delmål Å gi oversikt over tjenesteapparatet og tilgjengelige resurser i det daglige og sikre disse tjenestene slik at håndteringen av risikosituasjoner har sitt utgangspunkt i den daglige tjenesten. 2.3 Hva planen innbefatter Den daglige drift av smittevernarbeidet. Beredskap og håndtering av epidemier. Beredskap og tiltak ved mindre sannsynlige tilstander. Håndtering av spesielle smittsomme sykdommer 6

9 2.4 Hva som skal sikres Kvalitetssikring på tjenester som innbefatter Rett resursbruk i gitte situasjoner Intern organisering ansvar-, kompetanse- og myndighetsplassering. rett person på rett plass Lokaler og lokaliteter. Materiell og utstyr. Kvantitet/kapasitet på tjenester som innebærer : Resursdisponering over tid Ekstra dimensjonering av avgjørende yndighet Nøkkelpersonell Lokaler/lokaliteter Materiell og utstyr Samarbeid som tar hensyn til: Forvaltningsnivå Fagområde 3 LOVGRUNNLAG. Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 24. juni 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 19. nov nr 60 om helsetjenesten i kommunene Lov av 19. mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Lov av 7.februar 1999 nr 64 om helsepersonell m.v. Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap nr 0002: (HOD) Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften) nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Forskrift av 1. januar 1995nr 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Forskrift av 21.juni 2002, nr 567 om Tuberkulosekontroll Forskrift av 5. juli 1996 om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskrift av 30. desember 1994 om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer. Forskrift av 3.april 1998, nr 327 om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd Forskrift av 12. januar 1995, nr 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IK Forebyggende infeksjonsmedisinsk arbeid ved førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere. Beredskapsplan for Bergen Kommune av 2000 Beredskapsplan smittsomme sykdommer Haukeland sykehus av

10 4 ORGANISERING 4.1 Grunnprinsipper Smittevernet er en del av den vanlige, nødvendige kommunale medisinske virksomhet og drives av leger og helsesøstre o.a. sykepleiere. Daglig ansvar og drift gir aksjonskunnskap. Grunnlaget for smittevernet ligger i krav til serveringssteder, forsamlingslokaler, skoler og barnehager i tillegg til oppfylling av forskrifter for avløp, renovasjon, drikkevann-, bassengog badevannskontroll m.m Ledelse Daglig ansvar Bystyret har det overordnete ansvaret for smittevernet i Bergen kommune. Se også vedlegg 24 Overlegen ved Smittevernkontoret har, etter delegasjon fra Bystyret, det faglige ansvar for det byomfattende smittevernet. Byomfattende smittevern omfatter de oppgaver som er tillagt kommunen og kommunelegen i Smittevernlovens 7-2. Smittevernoverlegen har kontor for kliniske oppgaver lokalisert på Smittevernkontoret, C. Sundtsgate 51, 5004 Bergen og er der mandag, tirsdag og hver annen fredag. Han er for øvrig tilstede på Helsevernetaten, Bontelabo 8 A. Det er et betydelig samarbeid med andre kommunale og ekstra-kommunale instanser som på ulike måter er involvert i Smittevernet. Se tabell 1 og 2 under kommunal organisering av Smittevernet. Helsestasjonene har ansvar for forebyggende smittevern for barn og unge på bydelsnivå. Fastlegene har ansvar for individuelt forebyggende smittevern for pasientene sine og Hjemmetjenestene har ansvaret for DOTSbehandling av personer med behandlingstrengende tuberkulose og andre pasienter innen omsorgen som har smittsomme infeksjonssykdommer. 5 Kommunens oppgaver 1-1 i lov mot smittsomme sykdommer : Befolkningen skal være sikret mot av smittsomme sykdommer og overføring av smitte i, til eller fra befolkningen Helsemyndighetene og andre myndigheter skal sette i verk nødvendige smitteverntiltak og samordne sin virksomhet i smittevern arbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. 7-1 i lov om smittsomme sykdommer Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling. 8

11 Andre oppgaver innen smittevernet som følger av loven: Ha oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Gi opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter Smittevernloven eller Kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. 6 Kommunelegens oppgaver. Etter 3-5 i KHL skal kommunestyret velge en eller flere leger som skal ha ansvaret for helsetjenesten i kommunen. Innen det kommunale smittevernet i Bergen kommune er denne oppgaven pålagt til Smittevernoverlegen, som er faglig leder ved Smittevernkontoret. Smittevernoverlegens oppgaver, etter 7-2 i Smittevernloven, er: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og veilede dette arbeidet. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Utføre alle andre oppgaver som følger av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 7 Personell og materiell Personell/samarbeidende person/instans se vedlegg nr 24 Helsevernetatens organisasjon Se vedlegg nr 27 Fastleger se vedlegg nr 15 Bergen Legevakt overlege Frank van Betten, Vestre Strømkai 19, 5008 BERGEN, telefon: Praktiserende leger fastleger se vedlegg 15. 9

12 Helsestasjoner se vedlegg 16. Alders- og sykehjem, se vedlegg 17. Mattilsynet i Bergen, Leder Paal Fennell, Bontelabo 8 B, 5003 Bergen. Telefon Apotek i Bergen, se eget vedlegg 18. Helse-Bergen Haukeland universitetssykehus, telefonsentral Avdeling for sykehushygiene, overlege, dr. med Stig Harthug Tuberkulosepoliklinikken, overlege Hans Jentoft Smittevernleger: overlege, dr. med. Per Espen Akselsen og prof. dr. med. Alfred Halstensen, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus, overlege dr. med. Nina Langeland Mikrobiologisk avd. Bakteriologisk prof. dr. med. Elling Ulveseth Virologisk prof. dr. med. Lars Haaheim Helsetilsynet i Hordaland, telefonsentral Fylkeslege Helga Arianson Fylkesmannes miljøvernavdeling, telefonsentral Leder Terje Aasen Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon sentral Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin Overlege dr. med. Preben Aavitsland Vaksineavdelingen overlege dr. med. Hanne Nøkleby Vaktsentral for utbrudd døgnåpen Sosial og helsedirektoratet Statens helsetilsyn, sentralbord Helsedepartementet, sentralbord

13 Materiell 7.1 Prøvetaking Smittevernkontoret, Bergen Legevakt, legekontor og sykehus har utstyr til å ta prøver av blod, avføring, urin og spytt Mattilsynet har utstyr for å ta prøver av næringsmiddel og vann 7.2 Vaksiner Helsestasjonene har mindre lagre av vaksiner brukt til barnevaksinasjonsprogrammet Smittevernkontoret og enkelte legekontor har mindre lagre av vaksiner brukt til vaksinasjon ved utenlandsreiser Vaksiner kan rekvireres på resept fra apotek og settes ved legekontor, eller rekvireres fra apoteket ved Folkehelseinstituttet. 7.3 Desinfeksjonsmiddel/ rottegift Legekontor, Smittevernkontoret, apotek, alders- og sykehjem, sykehus og Mattilsynet har desinfeksjonsmiddel Kommunalteknisk avdeling har desinfeksjonsmiddel for vann og skal skaffe dette når det trengs Apotek har Kloramin som brukes til overflatebehandling av rom som har vært brukt til smitteisolering Rottegift kan skaffes hos enkelte fargehandlere og firma som fører plantevernmidler. I Bergen fins det enkelte firma som har godkjenning for utrydding av skadedyr. Jfr vedlegg 7.4 Lokaler for Isolering 11

14 7.4.1 Alders- og sykehjem I henhold til krigsberedskapsplanen vil sykehusene ved behov ha hjemmel til å rekvirere inntil 3 sykehjem for isolering av farlig syke pasienter. Det vil fall kreve flytting av pasienter/beboere Ved mangel på rom for isolering på institusjoner er det aktuelt å kohortisolere og omstrukturere romplassering på avdelingene slik at faren for smitteoverføring blir minimalisert Sykehusene. På sengeavdelingene på Haukeland universitetssykehus og Diakonissehjemmet sykehus, Haraldsplass fins der rom som kan brukes til isolering. 8 Oversikt og tilsyn. 8.1 Smittevernoverlegen skal: Overvåke den epidemiologiske situasjonen bl.a. gjennom MSIS-systemet og meldingssystem for infeksjoner i sykehjemmene Ha oversikt over vaksinasjonsdekningen gjennom rapporter fra helsestasjonene, jfr årsrapportene Ha oversikt etter forskrift om tuberkulosekontroll Føre tilsyn etter kapittel 4a ( 4a-3) i lov om helsetjenesten i kommunene. I samarbeid med Mattilsynet ha ansvar for undersøkelse av eventuelle bærere/smitteførende personer ved utbrudd med utgangspunkt fra næringsmiddelbedrift, restaurant eller lignende. Ha tilsyn med andre bedrifter som gjennom sin aktivitet kan komme til å spre allmennfarlig smittsom sykdom blant befolkningen. f.eks. skoler som utplasserer elever, piercingsalonger o.a. Ha oversikt og tilsyn med andre risikogrupper hvor det i større grad enn vanlig forekommer allmennfarlig smittsom sykdom. 8.2 Mattilsynet Fører tilsyn med næringsmidler og vannkvalitet 8.3 Avd. for Miljørettet helsevern i Fører kontroll med badevann og basseng. Avdelingen har oversikt og luftrenseanlegg etter Legionella veilederen. 8.4 Veterinærinstituttet har oversikt over sykdommer og epidemiologiske tilstander hos dyr samt sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker (zoonoser) 8.5 Distriktsveterinæren Har forvaltningsmessig ansvar for helsetjenesten for dyr. 8.6 Vannverkseiere/ drivere er pålagt kvalitetssikring etter internkontrollprinsippet. Av dette følger at avvik i vannkvaliteten skal meldes både publikum og tilsynsmyndigheter. 12

15 8.7 Eiere av badeanlegg er i likhet med vannverkseiere pliktig til internkontroll. 8.8 Avfallshåndtering BIR har ansvaret for eksisterende ordning. Der er kildesortering, egne containere for husholdningsavfall, papiravfall og risikoavfall. 9 FOREBYGGING. 9.1 Vaksinasjon Barn og ungdom Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har ansvaret for vaksiner til barn og ungdom. Dette gjelder programvaksiner. Vaksiner utenom programmet er fastlegens ansvar. Er vaksineringen begrunnet i en reise kan vaksinene kjøpes og settes ved en reisemedisinsk avdeling se vedlegg 28 Helsestasjonene registrerer gitte vaksiner slik at det gir grunnlag for årlig statistikk over vaksinasjonsdekningen (informasjonshjulet i kommunehelsetjenesten). Meningokokkvaksinen (vaksine mot hjernehinnebetennelse) til russen er et frivillig tilbud som administreres av skolehelsetjenesten. Skoler og barnehager har etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at deres virksomhet drives slik at minst mulig grad av smitte formidles mellom barna. Det forutsettes at de har et internkontrollsystem for det. Tilsynsansvaret ligger her hos Avdeling for Miljørettet helsevern Særskilt utsatte grupper Etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet skal det gis tilbud om vaksinasjon mot Influensa og pneumokokksykdom til følgende utsatte grupper: Alle over 65 år Personer med kronisk hjerte- og/ eller lungesykdom Personer med nedsatt immunforsvar Personer som har fått fjernet milten eller har ikke fungerende milt. Diabetikere De to nederste gruppene får refundert utgifter til vaksiner av Folketrygden. De to øverste må betale selv. Pneumokokkvaksine kan fåes ved legekontor og ved sykehjem. For miltløse barn kan det også være aktuelt med Ekstra Meningokokkvaksine Ekstra HIB vaksine 13

16 Pneumokokkvaksine (konjugert type) Helsefagstudenter får kollektivt tilbud om gratis vaksine mot hepatitt B. Vaksinering skjer ved Smittevernkontoret etter avtale med undervisningsinstitusjonene Beboere på sykehjem Sykehjem er pålagt internkontroll etter forskrifter om Smittevern i helseinstitusjoner. Fylkeskommunen har etter forskrift plikt å tilby kommunen hjelp innen dette feltet. Dette vil være et samarbeid mellom. Avdeling for sykehushygiene, Haukeland sykehus, Smittevernkontoret og den enkelte institusjon Risikoutsatte enkeltpersoner Personer som utsettes for stikkskader av gjenstander som kan inneholde blod skal ha oppfølging etter spesielle rutiner (se vedlegg ). Oppfølging skjer her ved Smittevernkontoret på dagtid og ved Bergen Legevakt etter kl , sommertid og kl. 15 vintertid. Personer som stikker seg på rustne spiker eller lignende eller bitt av dyr pleier, i tillegg til vurdering av stikkskaden, få påfyllingsdoser av Stivkrampevaksinen dersom det har gått mer enn 10 år siden siste vaksinedose. Slik påfylling gis ved de fleste legekontorer, helsestasjoner, Bergen Legevakt og Smittevernkontoret. Se eget vedlegg, nr 14 om stikkskader Reisende Det har vært en nærmest eksponensiell økning i antall reisende de siste årene. Samtidig er vi. p.g.a. uro i konfliktområder, katastrofeområder og lignende, vitne til historiens største folkevandring. Det har større påvirkning på sykdomspanoramaet enn noe annet. Transporten er ofte så rask at folk i løpet av en sykdom inkubasjonstid kan befinne seg på helt andre steder i verden enn der sykdommen ble overført. Reisende er derfor en meget betydningsfull risikogruppe for overføring av smittsomme sykdommer. Med reisende menes turister, herunder backpackers, foretningsfolk og andre yrkespersoner med ulike oppdrag over kortere eller lengre tid, innvandrere på kortere eller lengre besøk i sitt tidligere hjemland, studenter og lærere ved undervisningsinstitusjoner som reiser inn og ut og personer som arbeider for humanitære organisasjoner på oppdrag i f.eks konfliktområder eller lignende. Denne gruppen har behov for reisemedisinsk konsultasjon samt behov for et variert spekter av vaksiner og andre forebyggende medisiner og tiltak. Noen av disse vaksinene, f.eks gulfeber, er obligatorisk for innreisetillatelse i visse land. Bare enkelte kontorer har tillatelse fra SHT å sette gulfebervaksine. (Etter rundskriv fra høst-00 er det Smittevernoverlegen som er blitt tillagt denne myndigheten). Disse kontorene står som representant for norske helsemyndigheter og regnes å ha full kompetanse i reisemedisinsk konsultasjonstjeneste. Følgende kontorer i Bergen kommune har lov til å sette gul feber vaksine: 14

17 se vedlegg nr 28 I tillegg vil det være mulig å få en del enklere reisemedisinske programmer ved enkelte helsestasjoner og legekontorer Utlendinger Innvandrere setter i stadig større grad preg på det infeksjonsmedisinske sykdomspanoramaet både her til lands og andre steder i verden. Gruppen utlendinger innbefatter i denne sammenheng enhver person med utenlandsk opprinnelse som skal oppholde seg i Norge mer enn 3 måneder. Dette inkluderer også adoptivbarn fra utlandet. Statens helsetilsyn, SHT, har utgitt en veileder (IK-2595) i førstegangs helseundersøkelse av nyankomne, flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere. Av departementvedtak av er tuberkulosekontroll obligatorisk for alle i denne gruppe Spesielle yrkesgrupper Enkelte yrkesgrupper er gjennom sitt arbeid til tider utsatt for spesifikke allmennfarlige smittsomme sykdommer. Her kan nevnes: Yrkesgruppe Sykdom Renovasjonsarbeidere/rørleggere Hepatitt A, polio Helsepersonell Hepatitt B/Tbc Lærere Tbc Parkarbeidere DT, hepatitt B? Tabell 1 Anbefalte vaksiner til visse yrkesgrupper Oftest får arbeidstakerne dekket utgiftene til vaksinering (jf. 12 i AML). Lærere og helsepersonell samt spesifikke risikogrupper får gratis tb kontroll etter Tuberkuloseforskriftene kapittel 2. Vaksinering kan skje hos bedriftshelsetjenesten eller etter avtale med Smittevernkontoret Rusmisbrukere Det har aldri tidligere vært så mange rusmisbrukere i Bergen som nå. Særlig gruppen injiserende stoffmisbrukere ser ut til å øke. Gruppen rusmisbrukere utgjør en særlig risikogruppe for formidling av infeksjonssykdommer. Dette henger sammen med begreper som risikomiljø, risikoadferd og manglende egenomsorg/ egenansvarsevne typisk for personer innen denne gruppen. I 1999 var det en hepatitt A epidemi endemisk i narkomiljøet. Vanligvis er det en overhyppighet av hepatitt B i denne gruppen, blodformidlet eller seksuelt overført. Men fremfor alt dette er det påfallende at ca 90% av de injiserende synes å være smittet med hepatitt C. I tillegg til hepatittene er der en overhyppighet i rusmiljøet av tuberkulose, pneumonier, diaresykdommer og diverse hudinfeksjoner, ofte gule stafylokokker. Denne gruppen har egen legetjeneste som har et nært samarbeid med STRAXhuset. 15

18 Tidligere rusmisbrukere som har vært rusfri i mer enn et år kan henvises infeksjonsmedisinsk poliklinikk for forsøksvis behandling for hepatitt B og/eller C. Se vedlegg 5, 6 og 7 om hepatitter. 9.2 Prøvetaking Prøver av personer som mistenkes smittet Den som kan være smittet av allmennfarlig smittsom sykdom har både rett og Plikt til å bli undersøkt hos lege for dette. Legen har på sin side plikt til å undersøke og drive miljøoppsporing for å finne smittekilden. I sjeldne tilfeller kan det skje at smittede motsetter seg undersøkelse og behandling. I slike tilfeller kan det bli aktuelt med vedtak om tvangsundersøkelse etter 5-2 i Smittevernloven Bioterror Trusler om bioterror er en politisak, men forutsetter i kompliserte tilfeller et nært samarbeid, mellom politi, helsevern, brannvesen og sykehus i tråd med nasjonale føringer. Evaluering av helserisiko ved fremsatte bioterrortrusler er en oppgave for Smittevernkontoret på dagtid, Bergen Legevakt på kveldstid Prøver av næringsmiddel / vann / badevann Eiere/drivere badeanlegg, vannverk og næringsmiddelbedrifter er pålagt internkontroll og kunne dokumentere kvaliteten. Som et ledd i tilsynsarbeidet tar NMT/KTH ut kontrollprøver Prøver av dyr Kontroll og prøvetaking av smittede og smitteoverførende dyr er lagt til veterinærmyndighetene. Ved sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker skal dette meldes til smittevernsansvarlig lege ( 4-10 SMITTELOVEN) Prøver av kloakkslam BIR tar seg av kloakkslam i Bergen Kommune Obduksjon Smittevernlegen kan vedta at avdød person med allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres, jf. 4-5 i SMITTELOVEN. 16

19 9.3 Tuberkulosekontroll Kommunens tuberkulosekontrollprogram skal inneholde: Oppgave Screening av personer som tilhører risikogrupper 1, inklusiv henvisning av screening positive personer til tuberkulosepoliklinikken. Overføring av screeningdata til kommunelegen i andre kommuner når aktuelt Tentativ diagnostikk etter screeningen Melding etter meldingsforskriften Miljøundersøkelser/ smitteoppsporing Tuberkulintesting i grunnskolen BCG vaksinasjon. Informasjon om Tb til enkeltpersoner og grupper. Oppfølging av pasienter under behandling etter DOTS 2 prinsippet etter utskrivning Opplæring av personell. Utføres i Bergen av Smittevernkontoret Bydeler, Smittevernkontoret, Tuberkulosepoliklinikken Smittevernkontoret Primærleger, spesialister. Bydelene, Smittevernkontoret hvis melding fra andre kommuner. Bydeler ved skolehelsesøster Barneklinikken, helsestasjon, skolehelsetjenesten, Smittevernkontoret Alt involvert helsepersonell. Hjemmetjenestene. Primærleger. Tbpoliklinikken. Smittevernkontoret gir råd til bydeler og enkelt helsepersonell. Og arrangerer kurs. Tabell 2. Kommunens tuberkulosekontroll. Se for øvrig vedlegg nr Forbud mot utføring av arbeid Person som er smittet av allmennfarlig smittsom sykdom og som gjennom arbeidet sitt kan komme til å smitte andre kan nektes å utføre sitt arbeid hvis det er nødvendig av hensyn til mulig smittespredning. Et slikt vedtak må, hvis vedkommende selv ikke er enig, utføres av smittevernlegen i kommunen og fylkeskommunal smittevernlege ( 4-2 i SMITTELOVEN). 9.5 Møteforbud, stenging, begrensning, isolering og smittesanering Bystyret og/eller SHT kan, når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført vedta: Forbud mot å møte eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgang hvor mennesker er samlet 1 Risikogrupper betyr her Eldre nordmenn, rusbrukere og personer fra land utenom lavendemiske strøk som skal være mer enn 3 mnd i Norge. 2 DOTS = Directly Observed Therapy, short-term 17

20 Stenge virksomheter eller avgrense aktiviteter som samler flere mennesker, for eksempel barnehager, flyplasser, butikker, hotell, vernete bedrifter eller arbeidsplasser Stans eller begrensning i reisevirksomhet til folk Isolering av personer i geografisk avgrenset område eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet opptil 7 dager om gangen Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan gjelde avliving av kjæledyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen uten at kommunestyret har behandlet vedtaket på forhånd. 9.6 Næringsmiddelkontroll Næringsmiddelvirksomheter har plikt til å føre internkontroll. NMT gir råd og veiledning om dette og fører tilsyn med internkontrollsystemene. Leger har meldeplikt til smittevernlegen hvis de finner mer enn ett tilfelle av mulig næringsmiddelbåren allmennfarlig smittsom sykdom fra samme kilde. Omvendt har NMT plikt til å informere Smittevernlegen om mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom som overføres til mennesker via næringsmiddel og tilsvarende skal Smittevernlegen melde fra til NMT. 9.7 Drikkevann hygiene Eiere av godkjenningspliktige vannverk har krav om internkontroll. Andre vannverk skal tilfredsstille kravene i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (av 1. februar 1995), men er ikke pålagt internkontroll. Vannverk som leverer til mer enn 20 husstander, mer enn 100 mennesker eller som leverer til næringsmiddelvirksomheter, skoler, barnehager eller forsamlingslokaler krever kommunal godkjenning. Større vannverk har krav om reservevannkilde. NMT driver regelmessig kontroll etter 17 i forskriften. 9.8 Basseng og friluftsbad Eiere av badebasseng har krav om internkontroll. Tilsyn foretas regelmessig av KTH etter 5 og 6 i forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v (av 3. juni 1996). Kvalitetsstandarder for friluftsbad fins i IK 29-94, Vannkvalitetsnormer for friluftsbad ( av 29. juni 1994). KTH fører tilsyn. 9.9 Avfallshåndtering Kommunen har tvungen renovasjon. Der er innført kildesortering. Papir, glass og risikoavfall kan leveres for seg. Vanlig husholdningsavfall leveres ukentlig. 18

21 Som stimuleringstiltak til hjemmekompostering kan man få redusert bossavgift mot å levere kun i like uker Kloakkslamhåndtering. Slam. Vann og avløpsseksjoner i KTU har ansvar etter Forskrift om avløpsslam. Der er tre prinsipielt ulike måter som slammet skal behandles på: Forbrenning Varmkompostering Kaldkompostering De to ulike komposteringsproduktene har forskjellig bruksanvending. Mens varmkomposteringsproduktet brukes til kornproduksjon tilsatt Nitrogen og fosfor, brukes kaldkompostering som veisidebekledning i myrområder. Et felles mål er lavest mulig bakterietall i sluttproduktet uansett Kontroll av syke dyr Veterinærinstituttet har ansvar for kontroll med syke dyr Skadedyrkontroll Enkelte dyr, f.eks rotter, er kjent for å kunne overføre sykdom til mennesker. Andre dyr kan være til stor sjenanse og være svært uhygieniske, selv om de ikke direkte formidler sykdom. Følgende firmaer med adresse i Bergen driver skadedyrbekjempelse på oppdrag: Actum Norge AS, Damsgårdsvei 150/ 152, 5162 Laksevåg, tlf: Anticimex AS, Conrad Mohrs vei 4B, 5072 Bergen, tlf: Cytox AS, Bjørnsonsgate 11, 5059 Bergen, tlf: A1 Pelias Skadedyrkontroll PA tlf: E-post 10 DIAGNOSTIKK 10.1 I primærtjenesten Leger i primærhelsetjenesten vil til vanlig stille diagnoser ved hjelp av anamnese, klinikk og prøver sendt til mikrobiologisk firma i Bergen eller Oslo I sykehus Sykehusene har betydelig større resurser enn allmennlegene. De har egne laboratorier med kompetente bioingeniører. De fleste diagnoser stilles ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland sykehus, men en del spesielle prøver sendes utenfor fylket I tuberkulosepoliklinikken For diagnostikk og behandling av tuberkuløse sykdommer plassert i Lungeavdelingen, Haukeland sykehus Spesielle faregrupper Noen grupper er eller har vært mer utsatt for allmennfarlig smittsom sykdom enn andre. Det kan være innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia eller Mellom- og Sør- Amerika. 19

22 Også norske studenter eller andre reisende som har kortere eller lengre opphold i disse områdene kan ha vært utsatt for smitte. Rusmisbrukere er som nevnt annet sted en gruppe med betydelig risiko Oppklaring av utbrudd med næringsmiddel- eller vannbåret sykdom Oppklaring skjer etter melding av utbruddet gjennom samarbeid mellom NMT, Smittevernkontoret og Bakteriologisk avdeling, Haukeland sykehus. Mistanke om næringsmiddelbåren sykdom skal meldes til Mattilsynet i Bergen, tlf: eller til Smittevernkontoret tlf: Overvåking av dyr og fjærkre Det finnes en veterinærvaktordning for øyeblikklig hjelp tjenester til dyr. Mistanke om sykdom skal meldes til Mattilsynet Skadedyrkontroll Noen private firmaer påtar seg, på oppdrag, diagnostikk og bekjempelse av skadedyr. Jf MELDING Leger er pliktige å melde allmennfarlig smittsom sykdom som faller inn under s.k. meldepliktige sykdommer jf. 2-3 i SMITTELOVEN. Helsesøstre, jordmødre og sykepleiere har varslingsplikt til lege etter samme paragraf. Se vedlegg 2 om meldesystemet MSIS. For smittevernlegen har mottatt melding funksjon som et nødvendig bidrag til overvåkingen av den epidemiologiske situasjonen. Samtidig vil også den mottatte melding, telefonisk eller skriftlig, tjene som et handlingsdokument for tiltak i spesielle saker. Tjenestemenn i politi, skipskontrollen, los-, toll- og havnevesenet, på flyplasser, i NMT og hos byveterinæren plikter å bistå med gjennomføring og/eller overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i SMITTELOVEN, KHL eller i medhold av disse lovene. ( 4-10 i SMITTELOVEN). 12 BEHANDLING / TILTAK I primærhelsetjenesten er det primærlegene, allmennlegene, som sørger for nødvendig behandling, avhengig av mikrobiell diagnose og klinisk alvorlighetsgrad. Helsepersonell i kommunehelsetjenesten har plikt til å gjennomgå opplæring for å kunne ta del i spesielle oppgaver som smittevernarbeidet krever Ingen behandling Smittevernoverlegen gir informasjon ut til allmennlegene om hvilken sykdom det gjelder, smittevern, utvikling og prognose. 20

23 12.2 Medikamentell behandling Ambulant Primærlegetjenesten har behandlingsansvar i de aller fleste tilfellene. Smittevernlegen fungerer som rådgiver og kan ta over behandlingen i enkelte tilfeller, jf 3-5 i SMITTELOVEN. I sykehus Medisinske avdelinger følger opp henviste pasienter og gir personlig veiledning for den aktuelle sykdom. Miljøtiltak Blir iverksatt på bydelsnivå i samråd med Smittevernkontoret Isolering I hjemmet Ved noen sykdommer kan det være aktuelt med isolering hjemme for å unngå smitteoverføring, f.eks i barnehager, skoler eller lignende. Legen som har ansvar for behandlingen gir råd om dette i samråd med smittevernoverlege I sykehus P.g.a at sykdommen er alvorlig eller av andre praktiske hensyn kan isolering måtte skje i sykehus. Etter Krigsberedskapsplanen kan sykehusene rekvirere inntil 3 sykehjem fra kommunen for å kunne isolere personer med alvorlig allmennfarlig smittsom sykdom Tvangsisolering Kan skje i sykehus dersom en smitteførende person motsetter seg de tiltak som er foreslått. Dette beskrives i 5-3 SMITTELOVEN Andre tiltak Det kan være nødvendig å sykemelde personer med allmennfarlig smittsom sykdom som arbeider i helsevesenet eller med næringsmiddelvirksomhet., jf SMITTELOVEN 4-2, 5-4. Når det gjelder møteforbud jf punkt 5.5 over. I flg. SMITTELOVEN gjelder spesielle regler for transport av smittefarlig materiale, jf 4-4, 4-6. Her kommer også desinfeksjon av vann, bruk av alternative vannkilder og oppsporing av smitteførende matvarer, dyr og lignende, se pkt over. Karantenebestemmelser, 4-3 SMITTELOVEN, er sentrale bestemmelser for å hindre at smittsomme sykdommer tas inn i landet, eller spres til andre land. 21

24 13 INFORMASJON Informasjon er grunnsteinen i all smittebekjempelse. SMITTELOVEN 6-1 gir den som er i fare for å bli smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom rett til informasjon. Det er viktig å kunne gi opplysninger om smittestoffet, smitteveier og smittemåter og hvordan smittekjeden kan brytes. Informasjonen vil kunne ha følgende målgrupper: 13.1 Publikum generelt Et høyt kunnskapsnivå blant folk flest vil være et viktig hjelpemiddel i bekjempelsen av a.s.s.. Ved sykdomsutbrudd bør det gis informasjon der det er naturlig, for eksempel i barnehagen, skolen, til reisende, på legekontoret eller på sykehjemmet. Massemedia må kunne brukes til å kunne gi generell informasjon eller ved kriser og beredskapssituasjoner Særskilte grupper Ved visse smittsomme sykdommer kan det være aktuelt med tiltak og informasjon overfor visse grupper, f.eks foreldre, skoleelever, lærere m.v. Dette er stedet hvor smitte av forskjellige grunner lett kan spres Hjelpepersonell Hjelpepersonell bør få tilpasset informasjon om smitteverntiltak der det er aktuelt. Dette er den behandlende leges ansvar, hvis nødvendig med hjelp fra Smittevernkontoret Massemedia Informasjon om allmennfarlig smittsom sykdom generelt kan gis gjennom massemedia som radio og aviser. Det bør spesielt gjøres ved fare for epidemier. I slike tilfeller vil bidrag fra media være helt avgjørende for videre håndtering av eventuelt utbrudd. 14 ADMINISTRATIVE FORHOLD 14.1 Revisjon Planen følger interne regler for revisjon. Årlig revisjon eller oftere hvis nødvendig. Dette er Smittevernoverlegens ansvar Dokumentstyring Planen blir sendt ut etter vedlagt adresseliste. Nye utgaver skal merkes og hva som skal erstattes må gå tydelig frem. Det skal foreligge en dokumentoversikt som skal sendes ut sammen med det nye dokumentet og endringer. Smittevernoverlegen skal foreslå endringer m.v. Planen skal vedtas av bystyret Opplæring For å gjøre prinsippene i planen kjent for helsepersonell vil Smittevernkontoret utarbeide et forslag til opplæring av personell som berøres av planen. 22

25 Øvelser Kun gjennom praktisk øvelse kan en sikre seg at personellet kjenner planens innhold ordentlig. Prosessen undervisning øvelse diskusjon er særdeles verdifull. Det må avsettes penger i budsjettet til å kunne gjennomføre en øvelse i året eller hvert annet år Avvik Alt personell som arbeider med smittevern har rett og plikt til å identifisere og rapportere avvik. Avvik skal meldes til nærmeste overordnete, ledende helsesøster eller Smittevernoverlegen. Disse er derved ansvarlig for videre oppfølging. Melding om avvik bør være skriftlig, med unntak av mindre viktige avvik. Avvik hvor det haster å behandle skal meldes muntlig og deretter, så snart så mulig, skriftlig. Det skal alltid være en som er ansvarlig for å behandle avviket Klagerett Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til Fylkesmannen SMITTELOVEN 3-3. Tvangsvedtak i smittevernnemnda kan forelegges Tingretten, SMITTELOVEN 5-9. Avgjørelsen om smittevernhjelp kan ankes til Fylkesmannen. Fylkesmannen avgjør klager på kommunalt vedtak når ikke annet er nevnt i loven. SMITTELOVEN Økonomi ved spesielle tiltak Det forutsettes at Bergen Kommune prioriterer resurser til smittevernarbeid og tar ansvar for å fremskaffe ekstra resurser når det trengs og situasjonen krever det Planprosess Smittevernplanen inngår i beredskapsplanverket for Bergen Kommune. Ansvarsfordelingen er den samme som den daglige drift. DEL II 15 OPERATIV DEL 15.1 Innledning Der er en rekke scenarier som vil kunne gi ulike epidemiologiske situasjoner: En pandemisk influensa vil kunne gi både mange smittede, mange syke og sannsynligvis mange dødsfall. En epidemi av typen hepatitt C blant rusmisbrukere virker umiddelbart lite dramatisk, men vil kunne ta mange liv på lang sikt. Forekomsten av diarésykdommer er utvilsomt økende på grunn av økt reising, men vil sannsynligvis 23

26 bare få større betydning dersom smitten formidles gjennom drikkevann eller et større parti næringsmiddel. Fase Forberedelsesfasen Tiltak Informasjon, vaksinasjon, opplæring, beredskapsøvelse. Overvåking Hendelsen/epidemien inntreffer Overvåking. Finne agens, bekrefte utbrudd. Omorganisere personellresurser og lokaliteter. Informere via media Innsatsfasen Forebygge nye tilfeller, ta vare på de syke. Informere publikum og helsepersonell. Normaliseringsfasen Avvikle tiltak. Evaluere innsats. Informere. Tabell 3. Epidemifaser og korresponderende tiltak som bør gjennomføres tilsvarende Organisering Grunnprinsippet Smittevernet er en del av den ordinære, nødvendige medisinske virksomhet i kommunen. Det er legen og helsesøstre som arbeider daglig innen dette feltet. Det er naturlig at den aksjonskunnskap som erverves i det daglige også komme til nytte ved epidemihåndtering. Hverdagens kommandolinjer ligger til grunn for aksjonsplanen. I tillegg må administrativ og faglig leder under beredskapstilstander inneha visse fullmakter utover det de disponerer til vanlig slik dette fremgår av regelverket. Det gjelder mobilisering av nødvendig utstyr og personell. I likehet med de andre store norske byene Oslo, Trondheim og Stavanger er det pr i dag ingen formalisert smittevernmessig beredskapsordning i Bergen utenom vanlig arbeidstid. Det betyr at Syke og/eller grupper med syke som trenger nødvendig helsehjelp må få slik hjelp ved Bergen legevakt eller tilsvarende tilbud perifert i bydelene. Utbrudd eller epidemi som krever håndtering utover nødvendig helsehjelp skal håndteres av eksisterende vaktordning i kommunen, dvs Byvakten. Vaktsentralen: Tlf Epidemiske utbrudd og lignende skal imidlertid håndteres på lavest mulig nivå. Det vises også til den nasjonale smittevernberedskap, smitteverntelefonen på Nasjonalt folkehelseinstitutt og utenom arbeidstid Aksjonsledelse Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom hvor det er sannsynlig behov for spesielle tiltak skal Smittevernoverlegen straks innkalle aksjonsledelse og håndtere utbruddet slik det fremgår av vedlegg 20. Aksjonsledelsen skal i utgangspunktet basere organisasjon og tiltak på allerede eksisterende organisasjon. Se vedlegg nr 20 24

SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Beredskapsplanverkets delplan 2.9 Smittevernplan for Bergen kommune SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Vedtatt av Bergen bystyre mandag 9. desember 2002. Revidert 15.12.2012 0 ... OVERORDNET - GJELDER FOR

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Kommunal samfunnsmedisin

Kommunal samfunnsmedisin Kommunal samfunnsmedisin Administrasjon/ledelse Administrasjon av allmennlegetjenesten Turnuskandidater i kommunehelsetjenesten Kvalitetssikring Forvaltning Informasjonshåndtering saksbehandling SMIL -

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.

1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009 Rapport Tid Onsdag 18.6.2009 kl. 11.00 Innhold Oppdatering av våre rapporter av 28.4.2009 og 25.6.2009 med drøfting av

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Pandemiplanen revisjon 2006

Pandemiplanen revisjon 2006 Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen

Detaljer

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan

Grimstad kommune SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan SMITTEVERN regelverk, veiledere og smittevernplan Samfunnsmedisin kurs B Strand hotell Fevik 8 sept 2015 Kommuneoverlege Vegard Vige Smittevern og regelverk l - regelverk i bøtter og spann! www.lovdata.no

Detaljer

Smittevernplan for Oppdal kommune

Smittevernplan for Oppdal kommune 2014 Smittevernplan for Oppdal kommune Smittevernplan for Oppdal kommune, sist revidert april 2015 Side 1 1. LOVHJEMLER...4 1.1 MÅLSETTING...4 2. HENSIKT MED PLANEN...4 2.1 SMITTEVERNPLANEN OG INTERNKONTROLLSYSTEMET...4

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes

Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune

Tuberkulosekontrollprogram. for. Sortland kommune Tuberkulosekontrollprogram for Sortland kommune Innhold 1. Rutiner for å oppdage tuberkulosesykdom 2 1.1. Risikogrupper i kommunen 2 1.2. Tiltredelse i stillinger i helse- og omsorgsektoren, skoler og

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale

OPPDAL KOMMUNE. Møteinnkalling. Driftsutvalg. Rådhuset, Kommunestyresalen 10:00 06.05.2015. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale OPPDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Driftsutvalg Møtested: Rådhuset, Kommunestyresalen Ved forfall Dato: 06.05.2015 Eventuelt forfall meldes til tlf 72 40 10 00 Tidspunkt: 10:00 Varamedlemmer: Varamedlemmer

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

HMS internkontroll etter helselovgivningen

HMS internkontroll etter helselovgivningen HMS internkontroll etter helselovgivningen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Etat for helsetjenester sonja.skotheim@bergen.kommune.no

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid

Smittevernplan. Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Smittevernplan Utarbeidet av: Trondheim kommune, Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Godkjent: 07.03.2000 Sist redigert: 21.06.2013 Innhold 1 Mål...

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune ? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

Legevakten, en viktig aktør innen smittevernet Legevakt ved pandemi 43 bilder

Legevakten, en viktig aktør innen smittevernet Legevakt ved pandemi 43 bilder Legevakten, en viktig aktør innen smittevernet Legevakt ved pandemi 43 bilder Min bakgrunn Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Veileder i samfunnsmedisin Fastlege i Kristiansand Smittevernoverlege

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011

Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg. Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Smittevernplan Plan for pandemisk influensa 2008-2011 Vedtatt av hovedutvalg helse og sosial 8. april 2008 ALLMENT OM PLANEN 4 KAP. 1 - FORANKRING OG ORGANISERING

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09

Meløy kommuneplan. Smittevernplan 2010-2013. Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Meløy kommuneplan Smittevernplan 2010-2013 Vedtatt av Meløy kommunestyre den 26.11.2009 i sak 87/09 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 1.1 Forord...3 1.2 Målsetting...3 1.3 Regelverk...3 1.4 Definisjoner...4

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK)

SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE. Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) SMITTEVERNPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE Vedtatt av Vegårshei kommunestyre: Kvalitetssystem og internkontroll (IK) TEMA: Smittevernplan Utarbeidet av: HSB utvalg / Anne-Grete Glemming Versjon: 1.1 Dato: 22.05.15

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer