SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 Beredskapsplanverkets delplan 2.9 Smittevernplan for Bergen kommune SMITTEVERNPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Vedtatt av Bergen bystyre mandag 9. desember Revidert

2 ... OVERORDNET - GJELDER FOR HELE KOMMUNEKONSERNET SAMMENDRAG: DEFINISJONER MÅL HOVEDMÅL DELMÅL HVA PLANEN INNBEFATTER HVA SOM SKAL SIKRES LOVGRUNNLAG ORGANISERING GRUNNPRINSIPPER LEDELSE KOMMUNENS OPPGAVER KOMMUNELEGENS OPPGAVER PERSONELL OG MATERIELL PRØVETAKING VAKSINER DESINFEKSJONSMIDDEL/ ROTTEGIFT LOKALER FOR ISOLERING OVERSIKT OG TILSYN SMITTEVERNOVERLEGEN SKAL: MATTILSYNET AVD. FOR MILJØRETTET HELSEVERN VETERINÆRINSTITUTTET DISTRIKTSVETERINÆREN VANNVERKSEIERE/ DRIVERE EIERE AV BADEANLEGG AVFALLSHÅNDTERING FOREBYGGING VAKSINASJON PRØVETAKING TUBERKULOSEKONTROLL FORBUD MOT UTFØRING AV ARBEID MØTEFORBUD, STENGING, BEGRENSNING, ISOLERING OG SMITTESANERING NÆRINGSMIDDELKONTROLL DRIKKEVANN HYGIENE BASSENG OG FRILUFTSBAD AVFALLSHÅNDTERING KLOAKKSLAMHÅNDTERING. SLAM KONTROLL AV SYKE DYR SKADEDYRKONTROLL DIAGNOSTIKK I PRIMÆRTJENESTEN I SYKEHUS I TUBERKULOSEPOLIKLINIKKEN SPESIELLE FAREGRUPPER OPPKLARING AV UTBRUDD MED NÆRINGSMIDDEL- ELLER VANNBÅRET SYKDOM OVERVÅKING AV DYR OG FJÆRKRE SKADEDYRKONTROLL MELDING BEHANDLING / TILTAK INGEN BEHANDLING MEDIKAMENTELL BEHANDLING ISOLERING ANDRE TILTAK INFORMASJON PUBLIKUM GENERELT SÆRSKILTE GRUPPER HJELPEPERSONELL MASSEMEDIA ADMINISTRATIVE FORHOLD REVISJON OPERATIV DEL INNLEDNING ORGANISERING OPPGAVE HELSEPERSONELLETS OPPGAVER VAKSINASJON SIKRING/ DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN MØTEFORBUD NÆRINGSMIDDELBÅRNE INFEKSJONER BEHANDLING HJEMME BEHANDLING I SYKEHUS BEHANDLING I ALTERNATIVE LOKALER TILGANG PÅ ANTIBIOTIKA O.A LEGEMIDLER TVANGSUNDERSØKELSE OG ISOLERING INFORMASJON SAMARBEID MED ANDRE MYNDIGHETER NORMALISERING

3 Vedleggene Vedlegg 1 : Infeksjonssykdommer i Bergen Til revisjon Vedlegg 2: MSIS meldesystemet/varsling Vedlegg 3: Risiko Vedlegg 4: Diarrésykdommer Vedlegg 5: Hepatitt A Vedlegg 6: Hepatitt B Vedlegg 7: Hepatitt C Vedlegg 8: HIV infeksjoner i første linjen Vedlegg 9: Influensa og influensalignende sykdom Vedlegg 10: Kikhoste Vedlegg 11: Meningokokksykdommen Vedlegg 12: Pneumokokksykdom Vedlegg 12b: Vaksinering av barn mot invasiv pneumokokksykdom Vedlegg 13: Tuberkulose Vedlegg 14: Stikkskader Vedlegg 15: Fastleger i Bergen Vedlegg 16: Helsestasjoner og jordmortjeneste Vedlegg 17: Alders og sykehjem i Bergen Vedlegg 18: Apotek i Bergen Vedlegg 19: Infeksjonsberedskapsplan for Helse-Bergen Til revisjon Vedlegg 20: Utbruddshåndtering Vedlegg 21: Bedriftshelsetjenester Til revisjon Vedlegg 22: Firma som driver skadedyrbekjempelse Vedlegg 23: Giardiasis Vedlegg 24: Det kommunale smittevern, oversikt Vedlegg 25: Legionellose Vedlegg 26: MRSA kontroll ved sykehjemspasienter fra utlandet Vedlegg 27: Bittskader Til revisjon Vedlegg 28: Fugleinfluensa Vedlegg 29: Firma som driver HMStjenester i Bergen Vedlegg 30: Reisemedisinske tjenester i Bergen Til revisjon Vedlegg 31: Helsevernetaten Vedlegg 32: Avklaring av donorstatus Vedlegg 33: Massevaksinasjon Til revisjon 0

4 1 Overordnet - gjelder for hele kommunekonsernet. 1.1 Sammendrag: Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr.55, 7-1 pålegger kommunen å utarbeide kommunal smittevernplan. Loven har følgende tre hovedformål: 1. Befolkningen har krav på vern mot smittsomme sykdommer 2. Det pålegges å sette i verk nødvendige, samordnete, smitteverntiltak. 3. Rettssikkerheten til det enkelte individ som omfattes av lovens smitteverntiltak skal i varetas. Kommunen er pålagt en rekke konkrete oppgaver som en del av strategien: Epidemiologisk oversikt over smittesomme sykdommer i kommunen Drive opplysning, gi råd og veiledning om smittsomme sykdommer Sørge for at individuelle forebyggende tiltak blir satt i verk Sørge for andre tiltak pålagt i loven. I lovens 7-2, første ledd heter det at kommunestyret skal utpeke en kommunelege med ansvar for de lovmessige pålagte smittevernoppgaver. I Bergen foreligger det pr dato ikke noe delegasjon som viser hvilken lege som er tiltenkt ansvaret for smittevernet, kommunelege1 eller smittevernoverlegen. Det anbefales i planen at slik delegasjon gis til Smittevernoverlegen, som er faglig leder for kontor med ansvar for byomfattende smittevern. Det anbefales videre at bydelsoverlegene gis faglig ansvar for smittevernet i de enkelte bydeler. Dette inkluderer medisinskfaglig ansvar for helsestasjon- og skolehelsetjenestene, men ikke vedtaksmyndighet i enkeltsaker av byomfattende karakter. Smittevernoverlegen har foruten planleggingsansvar, ansvar for praktisk utforming og iverksetting av de oppgaver kommunen etter loven er pålagt. Etter 7-3 skulle tidligere Fylkeskommunen, nå helseregion Vest utpeke en sykehuslege som, sammen med kommunelegen, kan gjøre vedtak etter 4-2 og 5-8. Denne legen er pr i dag professor dr. med. Aksel Schreiner, medisinsk avdeling, Haukeland sykehus. I praksis har Bergen kommune gjennom Smittevernkontoret et nært samarbeid med Sykehushygienisk avdeling, Haukeland sykehus. En rekke forskrifter er hjemlet i loven. Noen av disse pålegger kommunen praktiske oppgaver innen infeksjonsvernet. Tuberkuloseforskriften gir grunnlaget for tiltak innen tuberkulosekontrollen Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner pålegger alle helseinstitusjoner, inkludert sykehjem å ha program for kontroll av infeksjoner blant beboere og ansatte. Forskrift om melding av smittsomme sykdommer pålegger alle leger å melde diagnostiserte og mistenkte tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Sykepleiere har rapporteringsplikt. 0

5 Planen peker på saksområder hvor kommunen pålegges oppgaver med hjemmel i disse forskriftene. De prinsipielle oppavene i Smittevernplanen er følgende: 1. Infeksjonsepidemiologisk overvåking 2. Å verne befolkningen mot farlige smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer og avfall 3. Å bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer 4. Å forebygge spredning av smittsomme sykdommer, både innen risikogrupper og innen befolkningen generelt, gjennom informasjon, vaksinasjon, smitteoppsporing og kontroll. 5. Opprettholde en stående beredskapsorganisasjon som kan håndtere utbrudd og epidemier av smittsomme sykdommer. 6. Gi oversikt over instanser og personer som arbeider med smittevernet innen kommune og relevante samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Punkt 1 er en forutsetning for punkt 2-4. Det arbeides derfor med etablering av et overvåkingssystem på kommunalt nivå som skal supplere det nasjonale MSISsystemet fra Folkehelsa. Det anbefales at kommunen går tilanskaffelse av et overvåkingssystem som kan ivareta overvåking av infeksjoner meldt gjennom MSIS systemet og infeksjoner meldt fra kommunens helsesinstitusjoner. Behovet for stående beredskap ble tydelig demonstrert i forbindelse med bioterrortrusselen etter 11. september Det viste seg da et stort behov for samordning og samarbeid på tvers av fag og organisasjonsgrenser på ulike nivå. Men økt reising kan her, som andre steder, medføre import av allmennfarlige, smittsomme sykdommer hvor det vil kunne kreves stor innsats å håndtere utbruddet. Et pandemisk utbrudd av influensa vil medføre stor sykdomsforekomst i befolkningen, kanskje opp til %, og, som følge av dette, lammelse av en del samfunnsmessige funksjoner, økt antall sykehusinnleggelser og dødsfall. Oppbygningen av planen er i hovedsak basert på statens mal for smittevernplaner. Del en gir nødvendige definisjoner og beskriver regelverket. Del to beskriver normalsituasjonen, del tre beredskapssituasjoner. I del fire er det tatt med en rekke vedlegg som bør ha relevans for brukere av planen. Utkastet til Smittevernplanen har vært til høring i bydelene, i Byrådsavdeling for helse og sosial og hos Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Fra gruppen ledende helsesøstre kom der viktige innspill som har blitt innarbeidet i planen, likeledes fra bydelsoverleger og Mattilsynet og miljørettet helsevern i Bergen. Arbeidet med planen har hovedsakelig vært enmannsoppgave, men det har vært gitt verdifulle innspill fra leger ved infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland og Haraldsplass sykehus, fylkeslegen i Hordaland, Helga Arianson, kommunelege 1 Harald Aasen, byveterinær Ingvar Tveit, gruppen ledende helsesøstre i Bergen, bydelsoverlegene og ikke minst egen stab ved SMITTEVERNKONTORET hvor særlig sjefhelsesøster Margaret Torbjørnsen og kollega Harald Hauge har bidratt til konstruktiv diskusjon om enkeltpunkter i planen. 3

6 Det forutsettes at planen, som en del kommunens planhierarki, innarbeides i smittevernarbeidet og revideres etter internkontrollprinsippet. Smittevernansvarlig lege har ansvar for dette. I beredskapsdelen er det underliggende forutsetning at Bergen kommune prioriterer ressurser til smittevernarbeidet og fremskaffer ekstra ressurser når det trengs og situasjonen krever det. For at beredskapen skal fungere i praksis vil det være nødvendig med regelmessige, årlige øvelser. Dette forutsetter igjen at Bergen kommune er villig å legge inn nødvendige midler for å opprettholde en slik beredskap. Bergen den Øystein Søbstad Overlege, Infeksjonsforebyggende kontor Bergen Kommune Forord til revisjon 1 Det har funnet sted store forandringer i kommunen siden den første utgaven av Smittevernplan for Bergen ble vedtatt den 9.desember Bydelene er nedlagt som administrative enheter og Smittevernet er i den nye Helsevernetaten slått sammen med avdeling for Miljørettet helsevern, Helsetjenesten for Innvandrere og samfunnsmedisinsk avdeling. Smittevernlegen er derved administrativt underlagt leder for Helsevernetaten. Samtidig er smittevernlegen faglig leder for Smittevernet og den derigjennom faglige uavhengighet fastslått. Innen Helseforetaket har det skjedd utskiftninger ved at tidligere smittevernlege prof. dr.med. Aksel Schreiner er erstattet med overlege, dr.med. Per Espen Akselsen og prof. dr. med. Alfred Halstensen. I media har en rekke trusselbilder vært tegnet. Pandemisk influensa er en gjenganger. I 2003 var det stor internasjonal oppmerkesomhet på SARSutbruddet, og det siste året har fugleinfluensa vært et hett tema. I tilegg har byen vært hjemsøkt av et omfattende utbrudd av giardiasis, et av de største vannbårneutbruddene i Norge i moderne tid. Problemer med MRSA har eskalert innen sykjehjemssektoren, både hjemme og i sykehjemmene i Spania. Dette medfører at det har blitt utarbeidet en rekke nye vedlegg med fokus på generell og spesiell beredskap overfor visse agens. Bidragsytere til planen har vært Ingvar Tveit, leder Helsevernetaten, Jamileh Ghadir, overlege helsetjenesten for innvandrere, Ingrid Thangen, avd. leder Smittevernkontoret, Ragnhild Lunde Kleive, helsesøster reisemedisin. Øystein Søbstad Smittevernoverlege Bergen kommune 4

7 1.2 Definisjoner. Beredskap. Alle praktiske, operasjonelle, tekniske og organisatoriske tiltak som hindrer at en faresituasjon utvikler seg til en ulykke, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av et ulykkestilfelle. Beredskapsevne. Evne til å kunne fortsette, utvide og om nødvendig omlegge hverdagens aktiviteter for å kunne gi nødvendig hjelp ved ulykker, kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Tiltakene skal være basert på den daglige virksomheten, oppdaterte planer og regelmessige øvelser. Beredskapsplan. En samling av forberedte tiltak som raskt kan iverksettes ved en katastrofeeller krisesituasjon. Helseberedskap. Helseberedskap omfatter beredskap i primærheletjenesten og i andrelinjetjenesten (sykehusberedskap) og involverer beredskap innen følgende felt: Ambulansetjenesten Kommunikasjon Næringsmiddel og drikkevann Epidemiologi Infeksjoner Atomulykker Krisepsykiatri Forsyningstjenester Personell. Helseberedskapsplan. En samling planlagte beredskapstiltak som helsetjenesten raskt kan sette i gang i en krise- eller katastrofesituasjon. Målet med planen er å komme over i en arbeidssituasjon som helsetjenesten er vant til å kunne håndtere. Katastrofeledelse. Overordnet administrativ, faglig og teknisk ledelse av virksomheten. Medisinsk katastrofe. En akutt situasjon hvor de lokale, regionale eller nasjonale resursene ikke strekker til, eller ikke kan benyttes fort og/eller effektivt nok, for å hindre eller begrense skadevirkningene på liv eller helse. Det må tas spesielle og raske beslutninger. Den verst tenkelige nasjonale medisinske katastrofe vil være krig. Risiko. Uttrykker faren uønskete hendelser representerer for mennesket, miljøet, økonomiske verdier eller samfunnsviktige funksjoner. En vanlig måte å grader på er som følger: Lite sannsynlig mindre enn en gang hvert 50. år. Mindre sannsynlig mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50.år. Sannsynlig Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år. Svært sannsynlig oftere enn en gang i året. Aksjonsplan. Den delen av den kommunale smittevernberedskapen som beskriver de tiltak som skal iverksettes ved fare- eller ulykkessituasjoner. 5

8 Smittsom sykdom Med dette forståes en sykdom eller en smittebærertilstand som er forårsaket av et smittestoff som kan formidle overføring av sykdommen eller smittebærertilstanden blant mennesker. Smittestoff er en samlebetegnelse for ulike typer av sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, virus, protozoer, sopp o.l.. Også Parasitter som lopper, lus, innvollsormer m.m. regnes som smittestoff etter loven. Det samme gjelder giftstoffer, toxiner, som produseres av mikroorganismer. Smittet person brukes om en person som har en smittsom sykdom, herunder også en smittebærer tilstand, en person som er påført sykdom som er forårsaket av gift (toxin) fra mikroorganismer og en person som antas å være smittet. Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre særlig hyppig, ha høy dødelighet eller gi alvorlige eller varige skader. Utbrudd av smittsom sykdom har funnet sted når forekomsten av denne sykdommen klart overstiger det forventede antall. Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom er når utbruddet gjelder en allmennfarlig smittsom sykdom med utpreget spredningstendens og hvis det kreves spesielle tiltak for å bringe utbruddet under kontroll. 2 MÅL 2.1 Hovedmål Å drive smittevernarbeid etter 1 i Smittevernloven både i hverdagens normalsituasjon og i beredskapssituasjoner. De tre hovedmålene er: Å drive et godt smittevern og hindre forekomst og spredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer til, i eller fra befolkningen. Å, i samarbeid med andre myndigheter iverksette nødvendige, samordnete smitteverntiltak Å ivareta det enkelte individ, som blir omfattet av smitteverntiltakene sin rettssikkerhet. 2.2 Delmål Å gi oversikt over tjenesteapparatet og tilgjengelige resurser i det daglige og sikre disse tjenestene slik at håndteringen av risikosituasjoner har sitt utgangspunkt i den daglige tjenesten. 2.3 Hva planen innbefatter Den daglige drift av smittevernarbeidet. Beredskap og håndtering av epidemier. Beredskap og tiltak ved mindre sannsynlige tilstander. Håndtering av spesielle smittsomme sykdommer 6

9 2.4 Hva som skal sikres Kvalitetssikring på tjenester som innbefatter Rett resursbruk i gitte situasjoner Intern organisering ansvar-, kompetanse- og myndighetsplassering. rett person på rett plass Lokaler og lokaliteter. Materiell og utstyr. Kvantitet/kapasitet på tjenester som innebærer : Resursdisponering over tid Ekstra dimensjonering av avgjørende yndighet Nøkkelpersonell Lokaler/lokaliteter Materiell og utstyr Samarbeid som tar hensyn til: Forvaltningsnivå Fagområde 3 LOVGRUNNLAG. Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 24. juni 1994 nr 55 om vern mot smittsomme sykdommer. Lov av 19. nov nr 60 om helsetjenesten i kommunene Lov av 19. mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. Lov av 7.februar 1999 nr 64 om helsepersonell m.v. Lov av 23. juni 2000 nr 56 om helsemessig og sosial beredskap nr 0002: (HOD) Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer nr 0739: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK-registerforskriften) nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). Forskrift av 1. januar 1995nr 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Forskrift av 21.juni 2002, nr 567 om Tuberkulosekontroll Forskrift av 5. juli 1996 om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner. Forskrift av 30. desember 1994 om legers og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer. Forskrift av 3.april 1998, nr 327 om transport, håndtering og emballering av lik, samt gravferd Forskrift av 12. januar 1995, nr 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IK Forebyggende infeksjonsmedisinsk arbeid ved førstegangs helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere. Beredskapsplan for Bergen Kommune av 2000 Beredskapsplan smittsomme sykdommer Haukeland sykehus av

10 4 ORGANISERING 4.1 Grunnprinsipper Smittevernet er en del av den vanlige, nødvendige kommunale medisinske virksomhet og drives av leger og helsesøstre o.a. sykepleiere. Daglig ansvar og drift gir aksjonskunnskap. Grunnlaget for smittevernet ligger i krav til serveringssteder, forsamlingslokaler, skoler og barnehager i tillegg til oppfylling av forskrifter for avløp, renovasjon, drikkevann-, bassengog badevannskontroll m.m Ledelse Daglig ansvar Bystyret har det overordnete ansvaret for smittevernet i Bergen kommune. Se også vedlegg 24 Overlegen ved Smittevernkontoret har, etter delegasjon fra Bystyret, det faglige ansvar for det byomfattende smittevernet. Byomfattende smittevern omfatter de oppgaver som er tillagt kommunen og kommunelegen i Smittevernlovens 7-2. Smittevernoverlegen har kontor for kliniske oppgaver lokalisert på Smittevernkontoret, C. Sundtsgate 51, 5004 Bergen og er der mandag, tirsdag og hver annen fredag. Han er for øvrig tilstede på Helsevernetaten, Bontelabo 8 A. Det er et betydelig samarbeid med andre kommunale og ekstra-kommunale instanser som på ulike måter er involvert i Smittevernet. Se tabell 1 og 2 under kommunal organisering av Smittevernet. Helsestasjonene har ansvar for forebyggende smittevern for barn og unge på bydelsnivå. Fastlegene har ansvar for individuelt forebyggende smittevern for pasientene sine og Hjemmetjenestene har ansvaret for DOTSbehandling av personer med behandlingstrengende tuberkulose og andre pasienter innen omsorgen som har smittsomme infeksjonssykdommer. 5 Kommunens oppgaver 1-1 i lov mot smittsomme sykdommer : Befolkningen skal være sikret mot av smittsomme sykdommer og overføring av smitte i, til eller fra befolkningen Helsemyndighetene og andre myndigheter skal sette i verk nødvendige smitteverntiltak og samordne sin virksomhet i smittevern arbeidet. Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. 7-1 i lov om smittsomme sykdommer Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling. 8

11 Andre oppgaver innen smittevernet som følger av loven: Ha oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. Gi opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. Sørge for at andre tiltak etter Smittevernloven eller Kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. 6 Kommunelegens oppgaver. Etter 3-5 i KHL skal kommunestyret velge en eller flere leger som skal ha ansvaret for helsetjenesten i kommunen. Innen det kommunale smittevernet i Bergen kommune er denne oppgaven pålagt til Smittevernoverlegen, som er faglig leder ved Smittevernkontoret. Smittevernoverlegens oppgaver, etter 7-2 i Smittevernloven, er: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og veilede dette arbeidet. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. Utføre alle andre oppgaver som følger av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. 7 Personell og materiell Personell/samarbeidende person/instans se vedlegg nr 24 Helsevernetatens organisasjon Se vedlegg nr 27 Fastleger se vedlegg nr 15 Bergen Legevakt overlege Frank van Betten, Vestre Strømkai 19, 5008 BERGEN, telefon: Praktiserende leger fastleger se vedlegg 15. 9

12 Helsestasjoner se vedlegg 16. Alders- og sykehjem, se vedlegg 17. Mattilsynet i Bergen, Leder Paal Fennell, Bontelabo 8 B, 5003 Bergen. Telefon Apotek i Bergen, se eget vedlegg 18. Helse-Bergen Haukeland universitetssykehus, telefonsentral Avdeling for sykehushygiene, overlege, dr. med Stig Harthug Tuberkulosepoliklinikken, overlege Hans Jentoft Smittevernleger: overlege, dr. med. Per Espen Akselsen og prof. dr. med. Alfred Halstensen, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus, overlege dr. med. Nina Langeland Mikrobiologisk avd. Bakteriologisk prof. dr. med. Elling Ulveseth Virologisk prof. dr. med. Lars Haaheim Helsetilsynet i Hordaland, telefonsentral Fylkeslege Helga Arianson Fylkesmannes miljøvernavdeling, telefonsentral Leder Terje Aasen Nasjonalt folkehelseinstitutt, telefon sentral Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin Overlege dr. med. Preben Aavitsland Vaksineavdelingen overlege dr. med. Hanne Nøkleby Vaktsentral for utbrudd døgnåpen Sosial og helsedirektoratet Statens helsetilsyn, sentralbord Helsedepartementet, sentralbord

13 Materiell 7.1 Prøvetaking Smittevernkontoret, Bergen Legevakt, legekontor og sykehus har utstyr til å ta prøver av blod, avføring, urin og spytt Mattilsynet har utstyr for å ta prøver av næringsmiddel og vann 7.2 Vaksiner Helsestasjonene har mindre lagre av vaksiner brukt til barnevaksinasjonsprogrammet Smittevernkontoret og enkelte legekontor har mindre lagre av vaksiner brukt til vaksinasjon ved utenlandsreiser Vaksiner kan rekvireres på resept fra apotek og settes ved legekontor, eller rekvireres fra apoteket ved Folkehelseinstituttet. 7.3 Desinfeksjonsmiddel/ rottegift Legekontor, Smittevernkontoret, apotek, alders- og sykehjem, sykehus og Mattilsynet har desinfeksjonsmiddel Kommunalteknisk avdeling har desinfeksjonsmiddel for vann og skal skaffe dette når det trengs Apotek har Kloramin som brukes til overflatebehandling av rom som har vært brukt til smitteisolering Rottegift kan skaffes hos enkelte fargehandlere og firma som fører plantevernmidler. I Bergen fins det enkelte firma som har godkjenning for utrydding av skadedyr. Jfr vedlegg 7.4 Lokaler for Isolering 11

14 7.4.1 Alders- og sykehjem I henhold til krigsberedskapsplanen vil sykehusene ved behov ha hjemmel til å rekvirere inntil 3 sykehjem for isolering av farlig syke pasienter. Det vil fall kreve flytting av pasienter/beboere Ved mangel på rom for isolering på institusjoner er det aktuelt å kohortisolere og omstrukturere romplassering på avdelingene slik at faren for smitteoverføring blir minimalisert Sykehusene. På sengeavdelingene på Haukeland universitetssykehus og Diakonissehjemmet sykehus, Haraldsplass fins der rom som kan brukes til isolering. 8 Oversikt og tilsyn. 8.1 Smittevernoverlegen skal: Overvåke den epidemiologiske situasjonen bl.a. gjennom MSIS-systemet og meldingssystem for infeksjoner i sykehjemmene Ha oversikt over vaksinasjonsdekningen gjennom rapporter fra helsestasjonene, jfr årsrapportene Ha oversikt etter forskrift om tuberkulosekontroll Føre tilsyn etter kapittel 4a ( 4a-3) i lov om helsetjenesten i kommunene. I samarbeid med Mattilsynet ha ansvar for undersøkelse av eventuelle bærere/smitteførende personer ved utbrudd med utgangspunkt fra næringsmiddelbedrift, restaurant eller lignende. Ha tilsyn med andre bedrifter som gjennom sin aktivitet kan komme til å spre allmennfarlig smittsom sykdom blant befolkningen. f.eks. skoler som utplasserer elever, piercingsalonger o.a. Ha oversikt og tilsyn med andre risikogrupper hvor det i større grad enn vanlig forekommer allmennfarlig smittsom sykdom. 8.2 Mattilsynet Fører tilsyn med næringsmidler og vannkvalitet 8.3 Avd. for Miljørettet helsevern i Fører kontroll med badevann og basseng. Avdelingen har oversikt og luftrenseanlegg etter Legionella veilederen. 8.4 Veterinærinstituttet har oversikt over sykdommer og epidemiologiske tilstander hos dyr samt sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker (zoonoser) 8.5 Distriktsveterinæren Har forvaltningsmessig ansvar for helsetjenesten for dyr. 8.6 Vannverkseiere/ drivere er pålagt kvalitetssikring etter internkontrollprinsippet. Av dette følger at avvik i vannkvaliteten skal meldes både publikum og tilsynsmyndigheter. 12

15 8.7 Eiere av badeanlegg er i likhet med vannverkseiere pliktig til internkontroll. 8.8 Avfallshåndtering BIR har ansvaret for eksisterende ordning. Der er kildesortering, egne containere for husholdningsavfall, papiravfall og risikoavfall. 9 FOREBYGGING. 9.1 Vaksinasjon Barn og ungdom Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har ansvaret for vaksiner til barn og ungdom. Dette gjelder programvaksiner. Vaksiner utenom programmet er fastlegens ansvar. Er vaksineringen begrunnet i en reise kan vaksinene kjøpes og settes ved en reisemedisinsk avdeling se vedlegg 28 Helsestasjonene registrerer gitte vaksiner slik at det gir grunnlag for årlig statistikk over vaksinasjonsdekningen (informasjonshjulet i kommunehelsetjenesten). Meningokokkvaksinen (vaksine mot hjernehinnebetennelse) til russen er et frivillig tilbud som administreres av skolehelsetjenesten. Skoler og barnehager har etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler at deres virksomhet drives slik at minst mulig grad av smitte formidles mellom barna. Det forutsettes at de har et internkontrollsystem for det. Tilsynsansvaret ligger her hos Avdeling for Miljørettet helsevern Særskilt utsatte grupper Etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet skal det gis tilbud om vaksinasjon mot Influensa og pneumokokksykdom til følgende utsatte grupper: Alle over 65 år Personer med kronisk hjerte- og/ eller lungesykdom Personer med nedsatt immunforsvar Personer som har fått fjernet milten eller har ikke fungerende milt. Diabetikere De to nederste gruppene får refundert utgifter til vaksiner av Folketrygden. De to øverste må betale selv. Pneumokokkvaksine kan fåes ved legekontor og ved sykehjem. For miltløse barn kan det også være aktuelt med Ekstra Meningokokkvaksine Ekstra HIB vaksine 13

16 Pneumokokkvaksine (konjugert type) Helsefagstudenter får kollektivt tilbud om gratis vaksine mot hepatitt B. Vaksinering skjer ved Smittevernkontoret etter avtale med undervisningsinstitusjonene Beboere på sykehjem Sykehjem er pålagt internkontroll etter forskrifter om Smittevern i helseinstitusjoner. Fylkeskommunen har etter forskrift plikt å tilby kommunen hjelp innen dette feltet. Dette vil være et samarbeid mellom. Avdeling for sykehushygiene, Haukeland sykehus, Smittevernkontoret og den enkelte institusjon Risikoutsatte enkeltpersoner Personer som utsettes for stikkskader av gjenstander som kan inneholde blod skal ha oppfølging etter spesielle rutiner (se vedlegg ). Oppfølging skjer her ved Smittevernkontoret på dagtid og ved Bergen Legevakt etter kl , sommertid og kl. 15 vintertid. Personer som stikker seg på rustne spiker eller lignende eller bitt av dyr pleier, i tillegg til vurdering av stikkskaden, få påfyllingsdoser av Stivkrampevaksinen dersom det har gått mer enn 10 år siden siste vaksinedose. Slik påfylling gis ved de fleste legekontorer, helsestasjoner, Bergen Legevakt og Smittevernkontoret. Se eget vedlegg, nr 14 om stikkskader Reisende Det har vært en nærmest eksponensiell økning i antall reisende de siste årene. Samtidig er vi. p.g.a. uro i konfliktområder, katastrofeområder og lignende, vitne til historiens største folkevandring. Det har større påvirkning på sykdomspanoramaet enn noe annet. Transporten er ofte så rask at folk i løpet av en sykdom inkubasjonstid kan befinne seg på helt andre steder i verden enn der sykdommen ble overført. Reisende er derfor en meget betydningsfull risikogruppe for overføring av smittsomme sykdommer. Med reisende menes turister, herunder backpackers, foretningsfolk og andre yrkespersoner med ulike oppdrag over kortere eller lengre tid, innvandrere på kortere eller lengre besøk i sitt tidligere hjemland, studenter og lærere ved undervisningsinstitusjoner som reiser inn og ut og personer som arbeider for humanitære organisasjoner på oppdrag i f.eks konfliktområder eller lignende. Denne gruppen har behov for reisemedisinsk konsultasjon samt behov for et variert spekter av vaksiner og andre forebyggende medisiner og tiltak. Noen av disse vaksinene, f.eks gulfeber, er obligatorisk for innreisetillatelse i visse land. Bare enkelte kontorer har tillatelse fra SHT å sette gulfebervaksine. (Etter rundskriv fra høst-00 er det Smittevernoverlegen som er blitt tillagt denne myndigheten). Disse kontorene står som representant for norske helsemyndigheter og regnes å ha full kompetanse i reisemedisinsk konsultasjonstjeneste. Følgende kontorer i Bergen kommune har lov til å sette gul feber vaksine: 14

17 se vedlegg nr 28 I tillegg vil det være mulig å få en del enklere reisemedisinske programmer ved enkelte helsestasjoner og legekontorer Utlendinger Innvandrere setter i stadig større grad preg på det infeksjonsmedisinske sykdomspanoramaet både her til lands og andre steder i verden. Gruppen utlendinger innbefatter i denne sammenheng enhver person med utenlandsk opprinnelse som skal oppholde seg i Norge mer enn 3 måneder. Dette inkluderer også adoptivbarn fra utlandet. Statens helsetilsyn, SHT, har utgitt en veileder (IK-2595) i førstegangs helseundersøkelse av nyankomne, flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere. Av departementvedtak av er tuberkulosekontroll obligatorisk for alle i denne gruppe Spesielle yrkesgrupper Enkelte yrkesgrupper er gjennom sitt arbeid til tider utsatt for spesifikke allmennfarlige smittsomme sykdommer. Her kan nevnes: Yrkesgruppe Sykdom Renovasjonsarbeidere/rørleggere Hepatitt A, polio Helsepersonell Hepatitt B/Tbc Lærere Tbc Parkarbeidere DT, hepatitt B? Tabell 1 Anbefalte vaksiner til visse yrkesgrupper Oftest får arbeidstakerne dekket utgiftene til vaksinering (jf. 12 i AML). Lærere og helsepersonell samt spesifikke risikogrupper får gratis tb kontroll etter Tuberkuloseforskriftene kapittel 2. Vaksinering kan skje hos bedriftshelsetjenesten eller etter avtale med Smittevernkontoret Rusmisbrukere Det har aldri tidligere vært så mange rusmisbrukere i Bergen som nå. Særlig gruppen injiserende stoffmisbrukere ser ut til å øke. Gruppen rusmisbrukere utgjør en særlig risikogruppe for formidling av infeksjonssykdommer. Dette henger sammen med begreper som risikomiljø, risikoadferd og manglende egenomsorg/ egenansvarsevne typisk for personer innen denne gruppen. I 1999 var det en hepatitt A epidemi endemisk i narkomiljøet. Vanligvis er det en overhyppighet av hepatitt B i denne gruppen, blodformidlet eller seksuelt overført. Men fremfor alt dette er det påfallende at ca 90% av de injiserende synes å være smittet med hepatitt C. I tillegg til hepatittene er der en overhyppighet i rusmiljøet av tuberkulose, pneumonier, diaresykdommer og diverse hudinfeksjoner, ofte gule stafylokokker. Denne gruppen har egen legetjeneste som har et nært samarbeid med STRAXhuset. 15

18 Tidligere rusmisbrukere som har vært rusfri i mer enn et år kan henvises infeksjonsmedisinsk poliklinikk for forsøksvis behandling for hepatitt B og/eller C. Se vedlegg 5, 6 og 7 om hepatitter. 9.2 Prøvetaking Prøver av personer som mistenkes smittet Den som kan være smittet av allmennfarlig smittsom sykdom har både rett og Plikt til å bli undersøkt hos lege for dette. Legen har på sin side plikt til å undersøke og drive miljøoppsporing for å finne smittekilden. I sjeldne tilfeller kan det skje at smittede motsetter seg undersøkelse og behandling. I slike tilfeller kan det bli aktuelt med vedtak om tvangsundersøkelse etter 5-2 i Smittevernloven Bioterror Trusler om bioterror er en politisak, men forutsetter i kompliserte tilfeller et nært samarbeid, mellom politi, helsevern, brannvesen og sykehus i tråd med nasjonale føringer. Evaluering av helserisiko ved fremsatte bioterrortrusler er en oppgave for Smittevernkontoret på dagtid, Bergen Legevakt på kveldstid Prøver av næringsmiddel / vann / badevann Eiere/drivere badeanlegg, vannverk og næringsmiddelbedrifter er pålagt internkontroll og kunne dokumentere kvaliteten. Som et ledd i tilsynsarbeidet tar NMT/KTH ut kontrollprøver Prøver av dyr Kontroll og prøvetaking av smittede og smitteoverførende dyr er lagt til veterinærmyndighetene. Ved sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker skal dette meldes til smittevernsansvarlig lege ( 4-10 SMITTELOVEN) Prøver av kloakkslam BIR tar seg av kloakkslam i Bergen Kommune Obduksjon Smittevernlegen kan vedta at avdød person med allmennfarlig smittsom sykdom skal obduseres, jf. 4-5 i SMITTELOVEN. 16

19 9.3 Tuberkulosekontroll Kommunens tuberkulosekontrollprogram skal inneholde: Oppgave Screening av personer som tilhører risikogrupper 1, inklusiv henvisning av screening positive personer til tuberkulosepoliklinikken. Overføring av screeningdata til kommunelegen i andre kommuner når aktuelt Tentativ diagnostikk etter screeningen Melding etter meldingsforskriften Miljøundersøkelser/ smitteoppsporing Tuberkulintesting i grunnskolen BCG vaksinasjon. Informasjon om Tb til enkeltpersoner og grupper. Oppfølging av pasienter under behandling etter DOTS 2 prinsippet etter utskrivning Opplæring av personell. Utføres i Bergen av Smittevernkontoret Bydeler, Smittevernkontoret, Tuberkulosepoliklinikken Smittevernkontoret Primærleger, spesialister. Bydelene, Smittevernkontoret hvis melding fra andre kommuner. Bydeler ved skolehelsesøster Barneklinikken, helsestasjon, skolehelsetjenesten, Smittevernkontoret Alt involvert helsepersonell. Hjemmetjenestene. Primærleger. Tbpoliklinikken. Smittevernkontoret gir råd til bydeler og enkelt helsepersonell. Og arrangerer kurs. Tabell 2. Kommunens tuberkulosekontroll. Se for øvrig vedlegg nr Forbud mot utføring av arbeid Person som er smittet av allmennfarlig smittsom sykdom og som gjennom arbeidet sitt kan komme til å smitte andre kan nektes å utføre sitt arbeid hvis det er nødvendig av hensyn til mulig smittespredning. Et slikt vedtak må, hvis vedkommende selv ikke er enig, utføres av smittevernlegen i kommunen og fylkeskommunal smittevernlege ( 4-2 i SMITTELOVEN). 9.5 Møteforbud, stenging, begrensning, isolering og smittesanering Bystyret og/eller SHT kan, når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført vedta: Forbud mot å møte eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgang hvor mennesker er samlet 1 Risikogrupper betyr her Eldre nordmenn, rusbrukere og personer fra land utenom lavendemiske strøk som skal være mer enn 3 mnd i Norge. 2 DOTS = Directly Observed Therapy, short-term 17

20 Stenge virksomheter eller avgrense aktiviteter som samler flere mennesker, for eksempel barnehager, flyplasser, butikker, hotell, vernete bedrifter eller arbeidsplasser Stans eller begrensning i reisevirksomhet til folk Isolering av personer i geografisk avgrenset område eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet opptil 7 dager om gangen Pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan gjelde avliving av kjæledyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne paragrafen uten at kommunestyret har behandlet vedtaket på forhånd. 9.6 Næringsmiddelkontroll Næringsmiddelvirksomheter har plikt til å føre internkontroll. NMT gir råd og veiledning om dette og fører tilsyn med internkontrollsystemene. Leger har meldeplikt til smittevernlegen hvis de finner mer enn ett tilfelle av mulig næringsmiddelbåren allmennfarlig smittsom sykdom fra samme kilde. Omvendt har NMT plikt til å informere Smittevernlegen om mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom som overføres til mennesker via næringsmiddel og tilsvarende skal Smittevernlegen melde fra til NMT. 9.7 Drikkevann hygiene Eiere av godkjenningspliktige vannverk har krav om internkontroll. Andre vannverk skal tilfredsstille kravene i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (av 1. februar 1995), men er ikke pålagt internkontroll. Vannverk som leverer til mer enn 20 husstander, mer enn 100 mennesker eller som leverer til næringsmiddelvirksomheter, skoler, barnehager eller forsamlingslokaler krever kommunal godkjenning. Større vannverk har krav om reservevannkilde. NMT driver regelmessig kontroll etter 17 i forskriften. 9.8 Basseng og friluftsbad Eiere av badebasseng har krav om internkontroll. Tilsyn foretas regelmessig av KTH etter 5 og 6 i forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v (av 3. juni 1996). Kvalitetsstandarder for friluftsbad fins i IK 29-94, Vannkvalitetsnormer for friluftsbad ( av 29. juni 1994). KTH fører tilsyn. 9.9 Avfallshåndtering Kommunen har tvungen renovasjon. Der er innført kildesortering. Papir, glass og risikoavfall kan leveres for seg. Vanlig husholdningsavfall leveres ukentlig. 18

21 Som stimuleringstiltak til hjemmekompostering kan man få redusert bossavgift mot å levere kun i like uker Kloakkslamhåndtering. Slam. Vann og avløpsseksjoner i KTU har ansvar etter Forskrift om avløpsslam. Der er tre prinsipielt ulike måter som slammet skal behandles på: Forbrenning Varmkompostering Kaldkompostering De to ulike komposteringsproduktene har forskjellig bruksanvending. Mens varmkomposteringsproduktet brukes til kornproduksjon tilsatt Nitrogen og fosfor, brukes kaldkompostering som veisidebekledning i myrområder. Et felles mål er lavest mulig bakterietall i sluttproduktet uansett Kontroll av syke dyr Veterinærinstituttet har ansvar for kontroll med syke dyr Skadedyrkontroll Enkelte dyr, f.eks rotter, er kjent for å kunne overføre sykdom til mennesker. Andre dyr kan være til stor sjenanse og være svært uhygieniske, selv om de ikke direkte formidler sykdom. Følgende firmaer med adresse i Bergen driver skadedyrbekjempelse på oppdrag: Actum Norge AS, Damsgårdsvei 150/ 152, 5162 Laksevåg, tlf: Anticimex AS, Conrad Mohrs vei 4B, 5072 Bergen, tlf: Cytox AS, Bjørnsonsgate 11, 5059 Bergen, tlf: A1 Pelias Skadedyrkontroll PA tlf: E-post post@pelias.no 10 DIAGNOSTIKK 10.1 I primærtjenesten Leger i primærhelsetjenesten vil til vanlig stille diagnoser ved hjelp av anamnese, klinikk og prøver sendt til mikrobiologisk firma i Bergen eller Oslo I sykehus Sykehusene har betydelig større resurser enn allmennlegene. De har egne laboratorier med kompetente bioingeniører. De fleste diagnoser stilles ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland sykehus, men en del spesielle prøver sendes utenfor fylket I tuberkulosepoliklinikken For diagnostikk og behandling av tuberkuløse sykdommer plassert i Lungeavdelingen, Haukeland sykehus Spesielle faregrupper Noen grupper er eller har vært mer utsatt for allmennfarlig smittsom sykdom enn andre. Det kan være innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia eller Mellom- og Sør- Amerika. 19

22 Også norske studenter eller andre reisende som har kortere eller lengre opphold i disse områdene kan ha vært utsatt for smitte. Rusmisbrukere er som nevnt annet sted en gruppe med betydelig risiko Oppklaring av utbrudd med næringsmiddel- eller vannbåret sykdom Oppklaring skjer etter melding av utbruddet gjennom samarbeid mellom NMT, Smittevernkontoret og Bakteriologisk avdeling, Haukeland sykehus. Mistanke om næringsmiddelbåren sykdom skal meldes til Mattilsynet i Bergen, tlf: eller til Smittevernkontoret tlf: Overvåking av dyr og fjærkre Det finnes en veterinærvaktordning for øyeblikklig hjelp tjenester til dyr. Mistanke om sykdom skal meldes til Mattilsynet Skadedyrkontroll Noen private firmaer påtar seg, på oppdrag, diagnostikk og bekjempelse av skadedyr. Jf MELDING Leger er pliktige å melde allmennfarlig smittsom sykdom som faller inn under s.k. meldepliktige sykdommer jf. 2-3 i SMITTELOVEN. Helsesøstre, jordmødre og sykepleiere har varslingsplikt til lege etter samme paragraf. Se vedlegg 2 om meldesystemet MSIS. For smittevernlegen har mottatt melding funksjon som et nødvendig bidrag til overvåkingen av den epidemiologiske situasjonen. Samtidig vil også den mottatte melding, telefonisk eller skriftlig, tjene som et handlingsdokument for tiltak i spesielle saker. Tjenestemenn i politi, skipskontrollen, los-, toll- og havnevesenet, på flyplasser, i NMT og hos byveterinæren plikter å bistå med gjennomføring og/eller overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i SMITTELOVEN, KHL eller i medhold av disse lovene. ( 4-10 i SMITTELOVEN). 12 BEHANDLING / TILTAK I primærhelsetjenesten er det primærlegene, allmennlegene, som sørger for nødvendig behandling, avhengig av mikrobiell diagnose og klinisk alvorlighetsgrad. Helsepersonell i kommunehelsetjenesten har plikt til å gjennomgå opplæring for å kunne ta del i spesielle oppgaver som smittevernarbeidet krever Ingen behandling Smittevernoverlegen gir informasjon ut til allmennlegene om hvilken sykdom det gjelder, smittevern, utvikling og prognose. 20

23 12.2 Medikamentell behandling Ambulant Primærlegetjenesten har behandlingsansvar i de aller fleste tilfellene. Smittevernlegen fungerer som rådgiver og kan ta over behandlingen i enkelte tilfeller, jf 3-5 i SMITTELOVEN. I sykehus Medisinske avdelinger følger opp henviste pasienter og gir personlig veiledning for den aktuelle sykdom. Miljøtiltak Blir iverksatt på bydelsnivå i samråd med Smittevernkontoret Isolering I hjemmet Ved noen sykdommer kan det være aktuelt med isolering hjemme for å unngå smitteoverføring, f.eks i barnehager, skoler eller lignende. Legen som har ansvar for behandlingen gir råd om dette i samråd med smittevernoverlege I sykehus P.g.a at sykdommen er alvorlig eller av andre praktiske hensyn kan isolering måtte skje i sykehus. Etter Krigsberedskapsplanen kan sykehusene rekvirere inntil 3 sykehjem fra kommunen for å kunne isolere personer med alvorlig allmennfarlig smittsom sykdom Tvangsisolering Kan skje i sykehus dersom en smitteførende person motsetter seg de tiltak som er foreslått. Dette beskrives i 5-3 SMITTELOVEN Andre tiltak Det kan være nødvendig å sykemelde personer med allmennfarlig smittsom sykdom som arbeider i helsevesenet eller med næringsmiddelvirksomhet., jf SMITTELOVEN 4-2, 5-4. Når det gjelder møteforbud jf punkt 5.5 over. I flg. SMITTELOVEN gjelder spesielle regler for transport av smittefarlig materiale, jf 4-4, 4-6. Her kommer også desinfeksjon av vann, bruk av alternative vannkilder og oppsporing av smitteførende matvarer, dyr og lignende, se pkt over. Karantenebestemmelser, 4-3 SMITTELOVEN, er sentrale bestemmelser for å hindre at smittsomme sykdommer tas inn i landet, eller spres til andre land. 21

24 13 INFORMASJON Informasjon er grunnsteinen i all smittebekjempelse. SMITTELOVEN 6-1 gir den som er i fare for å bli smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom rett til informasjon. Det er viktig å kunne gi opplysninger om smittestoffet, smitteveier og smittemåter og hvordan smittekjeden kan brytes. Informasjonen vil kunne ha følgende målgrupper: 13.1 Publikum generelt Et høyt kunnskapsnivå blant folk flest vil være et viktig hjelpemiddel i bekjempelsen av a.s.s.. Ved sykdomsutbrudd bør det gis informasjon der det er naturlig, for eksempel i barnehagen, skolen, til reisende, på legekontoret eller på sykehjemmet. Massemedia må kunne brukes til å kunne gi generell informasjon eller ved kriser og beredskapssituasjoner Særskilte grupper Ved visse smittsomme sykdommer kan det være aktuelt med tiltak og informasjon overfor visse grupper, f.eks foreldre, skoleelever, lærere m.v. Dette er stedet hvor smitte av forskjellige grunner lett kan spres Hjelpepersonell Hjelpepersonell bør få tilpasset informasjon om smitteverntiltak der det er aktuelt. Dette er den behandlende leges ansvar, hvis nødvendig med hjelp fra Smittevernkontoret Massemedia Informasjon om allmennfarlig smittsom sykdom generelt kan gis gjennom massemedia som radio og aviser. Det bør spesielt gjøres ved fare for epidemier. I slike tilfeller vil bidrag fra media være helt avgjørende for videre håndtering av eventuelt utbrudd. 14 ADMINISTRATIVE FORHOLD 14.1 Revisjon Planen følger interne regler for revisjon. Årlig revisjon eller oftere hvis nødvendig. Dette er Smittevernoverlegens ansvar Dokumentstyring Planen blir sendt ut etter vedlagt adresseliste. Nye utgaver skal merkes og hva som skal erstattes må gå tydelig frem. Det skal foreligge en dokumentoversikt som skal sendes ut sammen med det nye dokumentet og endringer. Smittevernoverlegen skal foreslå endringer m.v. Planen skal vedtas av bystyret Opplæring For å gjøre prinsippene i planen kjent for helsepersonell vil Smittevernkontoret utarbeide et forslag til opplæring av personell som berøres av planen. 22

25 Øvelser Kun gjennom praktisk øvelse kan en sikre seg at personellet kjenner planens innhold ordentlig. Prosessen undervisning øvelse diskusjon er særdeles verdifull. Det må avsettes penger i budsjettet til å kunne gjennomføre en øvelse i året eller hvert annet år Avvik Alt personell som arbeider med smittevern har rett og plikt til å identifisere og rapportere avvik. Avvik skal meldes til nærmeste overordnete, ledende helsesøster eller Smittevernoverlegen. Disse er derved ansvarlig for videre oppfølging. Melding om avvik bør være skriftlig, med unntak av mindre viktige avvik. Avvik hvor det haster å behandle skal meldes muntlig og deretter, så snart så mulig, skriftlig. Det skal alltid være en som er ansvarlig for å behandle avviket Klagerett Vedtak om forhåndsundersøkelse kan påklages til Fylkesmannen SMITTELOVEN 3-3. Tvangsvedtak i smittevernnemnda kan forelegges Tingretten, SMITTELOVEN 5-9. Avgjørelsen om smittevernhjelp kan ankes til Fylkesmannen. Fylkesmannen avgjør klager på kommunalt vedtak når ikke annet er nevnt i loven. SMITTELOVEN Økonomi ved spesielle tiltak Det forutsettes at Bergen Kommune prioriterer resurser til smittevernarbeid og tar ansvar for å fremskaffe ekstra resurser når det trengs og situasjonen krever det Planprosess Smittevernplanen inngår i beredskapsplanverket for Bergen Kommune. Ansvarsfordelingen er den samme som den daglige drift. DEL II 15 OPERATIV DEL 15.1 Innledning Der er en rekke scenarier som vil kunne gi ulike epidemiologiske situasjoner: En pandemisk influensa vil kunne gi både mange smittede, mange syke og sannsynligvis mange dødsfall. En epidemi av typen hepatitt C blant rusmisbrukere virker umiddelbart lite dramatisk, men vil kunne ta mange liv på lang sikt. Forekomsten av diarésykdommer er utvilsomt økende på grunn av økt reising, men vil sannsynligvis 23

26 bare få større betydning dersom smitten formidles gjennom drikkevann eller et større parti næringsmiddel. Fase Forberedelsesfasen Tiltak Informasjon, vaksinasjon, opplæring, beredskapsøvelse. Overvåking Hendelsen/epidemien inntreffer Overvåking. Finne agens, bekrefte utbrudd. Omorganisere personellresurser og lokaliteter. Informere via media Innsatsfasen Forebygge nye tilfeller, ta vare på de syke. Informere publikum og helsepersonell. Normaliseringsfasen Avvikle tiltak. Evaluere innsats. Informere. Tabell 3. Epidemifaser og korresponderende tiltak som bør gjennomføres tilsvarende Organisering Grunnprinsippet Smittevernet er en del av den ordinære, nødvendige medisinske virksomhet i kommunen. Det er legen og helsesøstre som arbeider daglig innen dette feltet. Det er naturlig at den aksjonskunnskap som erverves i det daglige også komme til nytte ved epidemihåndtering. Hverdagens kommandolinjer ligger til grunn for aksjonsplanen. I tillegg må administrativ og faglig leder under beredskapstilstander inneha visse fullmakter utover det de disponerer til vanlig slik dette fremgår av regelverket. Det gjelder mobilisering av nødvendig utstyr og personell. I likehet med de andre store norske byene Oslo, Trondheim og Stavanger er det pr i dag ingen formalisert smittevernmessig beredskapsordning i Bergen utenom vanlig arbeidstid. Det betyr at Syke og/eller grupper med syke som trenger nødvendig helsehjelp må få slik hjelp ved Bergen legevakt eller tilsvarende tilbud perifert i bydelene. Utbrudd eller epidemi som krever håndtering utover nødvendig helsehjelp skal håndteres av eksisterende vaktordning i kommunen, dvs Byvakten. Vaktsentralen: Tlf Epidemiske utbrudd og lignende skal imidlertid håndteres på lavest mulig nivå. Det vises også til den nasjonale smittevernberedskap, smitteverntelefonen på Nasjonalt folkehelseinstitutt og utenom arbeidstid Aksjonsledelse Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom hvor det er sannsynlig behov for spesielle tiltak skal Smittevernoverlegen straks innkalle aksjonsledelse og håndtere utbruddet slik det fremgår av vedlegg 20. Aksjonsledelsen skal i utgangspunktet basere organisasjon og tiltak på allerede eksisterende organisasjon. Se vedlegg nr 20 24