ENDRET REGULERINGSPLAN FOR SPESIALOMRÅDE AVFALLSBEHANDLING - STOKKA - PLAN

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef Byplansjef : : O: L12&21-67 : Ove Fosså : Espen Ekeland : Jan A. Bekkeheien Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /08 Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for byutvikling /09 Bystyret /09 ENDRET REGULERINGSPLAN FOR SPESIALOMRÅDE AVFALLSBEHANDLING - STOKKA - PLAN SAKEN GJELDER IVAR IKS legger frem forslag til endret reguleringsplan med konsekvensutredning for spesialområde avfallsbehandling på Stokka i Sandnes kommune. Planforslaget er utarbeidet av COWI AS i samarbeid med IVAR IKS. Konsekvensutredningen er utarbeidet av Lyse Infra AS v/asbjørn Folvik i samarbeid med IVAR IKS og Forus Energigjenvinning AS. Saken legges frem for 2. gangsbehandling og skal videre til bystyret. SAKSBEHANDLING Varsling av planoppstart Høring av planprogram Fastsetting av planprogram, UBU Fullstendig planforslag mottatt gangsbehandling Offentlig ettersyn gangsbehandling i utvalg for byutvikling Videre behandling: Endelig vedtak i bystyret Planprogrammet ble fastsatt av utvalg for byutvikling i sak 77/08 den med følgende vedtak: Utvalg for byutvikling fastsetter, i henhold til plan- og bygningslovens 33-2, planprogram til reguleringsplan endret reguleringsplan for spesialområde avfallsbehandling - Stokka - plan , sist datert Side 1 av 11

2 Ved 1. gangsbehandling i sak 45/09 den fattet utvalget følgende vedtak: 1. Utvalg for byutvikling godkjenner, i henhold til plan- og bygningslovens 27-1, punkt 2, at endret reguleringsplan for spesialområde avfallsbehandling - Stokka - plan , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert , legges ut til offentlig ettersyn. 2. Reguleringsbestemmelsene må fastsette konkrete immisjonskrav som skal gjelde ved nærmeste bolig. GJELDENDE PLANER Kommuneplan for Sandnes Planområdet er disponert som offentlig og almennyttig formål (kommunaltekniske anlegg) i kommuneplanen. Regulerings- og bebyggelsesplaner Området er regulert i reguleringsplan for søppelforbrenningsanlegg, industri, m.m. på deler av Bærheim og Stokka, plan 84107, stadfestet Innenfor planområdet er denne erstattet av endret regulering til spesialområde avfallsbehandling, Stokka/Bærheim, plan 98102, godkjent av bystyret Videre gjelder bebyggelsesplan for spesialområde avfallsbehandling, Stokka, plan , godkjent av utvalg for byutvikling den Den nye planen behandles som en reguleringsplan, men med detaljeringsgrad slik at separat bebyggelsesplan kan utgå. Arbeid med reguleringsplan for FV 443 Forusbeen fra Stokka til Skadberg - plan nr , er igangsatt. Arbeidet med plan koordineres med denne. SØKERS BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Avkjørselen til spesialområdet er i planen justert/tilpasset ny rundkjøring og veisystem som inngår i reguleringsplan nr Felles atkomstvei/avkjørsel tilrettelegger for atkomst til alle virksomhetene innen spesialområdet og er felles for eiendommene 67/186, 67/233 og 67/224. Veien har nødvendige utvidelser for kjørevekter for veiing av kjøretøyer/vogntog i begge kjøreretninger, samt for fylling av CNG/Biogass. Innregulert fortau i plan nr videreføres inn til planområdet som vist i forslag til reguleringsplan. Område S1. Sorteringsanlegg for næringsavfall og forbehandling for biobrensel. I forhold til dagens situasjon er det i reguleringsplanen tilrettelagt for en mindre utvidelse av administrasjonsbygning og vist kjøremulighet på vestsiden av bygningene. Side 2 av 11

3 Område S2. Forbrenningsanlegg med forbehandling av avfall med energigjenvinning. Reguleringsplanen legger til rette for å utvide eksisterende anlegg med et nytt byggetrinn, for å øke kapasiteten ved mottak, forbrenning og energigjenvinning. Område S3. Gjenvinningsstasjon for avfall ( Miljøstasjon ). Området er i reguleringsplanen utvidet mot vest for å gi plass til gjenvinningstasjonens aktiviteter. Område S4. Trykkreduksjonsanlegg for naturgass, fyllestasjon for CNG/Biogass. Område S4 tilrettelegges for også å kunne etablere fyllestasjon for CNG/Biogass for kjøretøyer/renovasjonsbiler. I tilknytning til fyllingsstasjonen må det oppføres et mindre bygg for kompressor m.v. Det tilrettelegges også for å kunne oppføre en varmtvannstank for termisk energi. Område S5. Område for annen miljøartet virksomhet. Område S5 er foreløpig ikke disponert for noen bestemt aktivitet, men forutsettes utnyttet til miljørelatert virksomhet. Utnyttelsen er angitt til å være tilsvarende som for område S3 og S4, maks. 20 % BRA. Parkbelte i industristrøk. I forhold til gjeldende bebyggelsesplan er parkbeltet justert ved område S4 av hensyn til lokalisering av fyllestasjon for CNG/Biogass. Videre er parkbeltet justert/redusert vest for område S1 for å oppnå kjøreatkomst rundt sorteringsanlegget. Byggehøyder. For hvert område, S1 S5, er det på reguleringsplan og i bestemmelser angitt maksimal gesimshøyde, som kotehøyde. Utnyttelse. Det er foretatt beregninger av BRA innen hvert av områdene, i henhold til NS Maksimal utnyttelse er for hvert område er angitt som % BRA. Alle områdene S1 S5, sett under ett, vil ha en utnyttelse på ca. 100% BRA. Gjeldende bebyggelsesplan er lite fleksibel når det gjelder utvidelser av bygninger og anlegg innenfor planområdet. Bygningssjefen har gitt en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan i D-sak 148/2008 med vilkår om at planen må endres slik at utvidelsen innarbeides. Forslag til revidert plan utformes derfor slik at mindre endringer i fremtiden kan behandles som byggesaker uten endring av planen. Side 3 av 11

4 Oversikt over arealer og tillatt bruksareal i planen: formål delfelt m² areal maks BRA m² BRA S % S % S % S % 533 S % 572 byggeområde S % vei g/s-vei 92 parkbelte annen veigrunn 7 totalt % HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Reguleringsplanen med konsekvensutredning har vært utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn følgende uttalelser: Fra offentlige fagmyndigheter, etater og utvalg: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen, brev datert Følgende uttalelse fra Fylkesrådmannen er samordnet med Fylkesmannen, som derfor ikke avgir egen uttalelse: Fylkesrådmannen synes det er svært positivt at avfallsanlegget på Stokka nå utvides i tråd med Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Rogaland, og forslag til Regionalplan for klima og energi i Rogaland. Et av målene i forslag til Regionalplan for energi og klima er utbygging av avfallsforbrenning i Rogaland innen 2020: 0,35 TWh, og et av tiltakene er utviding av forbrenningsanlegget på Forus. Rogaland fylkeskommune er derfor svært positiv til tiltaket og ønsker å bidra til å legge til rette for optimal regional energi og varmeplanlegging fremover. 2. Statens Vegvesen, brev datert Statens Vegvesen uttaler: Som det fremgår av plankart og saksutredning, skal kryss Forusbeen/Løwenstrasse bygges om som følge av endring av trafikkmønster og trafikkavvikling på Forusbeen og Løwenstrasse innenfor Forus Vest. Samtidig med denne ombyggingen, skal det etableres gang- og sykkelveg med planskilte kryssinger langs hhv Forusbeen og Løwenstrasse (jamfør vedtatte rekkefølgebestemmelser for Forus Vest). Økt trafikk til og fra gjenvinningsanlegget på Forus vil påvirke trafikkavviklingen i krysset Forusbeen/Løwenstrasse. Dette vil den planlagte nye rundkjøringen kunne håndtere. Vi er mer bekymret for trafikkavviklingen internt på gjenvinningsområdet. Dette fordi vi frykter at det kan oppstå tilbakeblokkering ut i ny rundkjøring dersom trafikken ikke dreneres fort nok og godt nok internt i området. Vi synes ikke dette er godt nok synliggjort / dokumentert i utredningen. Før planen fremmes for 2. gangs behandling i kommunen, ber vi om at Sandnes kommune sikrer at plan og plan samsvarer med hverandre vedrørende regulert trafikkløsning ved rundkjøringen. Side 4 av 11

5 Søkers kommentar: IVAR opplevde tidligere at det enkelte lørdager kunne bli lang kø inn mot gjenvinningsstasjonen. Køen kunne i perioder påvirke trafikkaviklingen i rundkjøringen Løwenstrasse / Forusbeen. For å bøte på dette har IVAR utvidet åpningstidene på ukedager (mandag - fredag) og det har etter dette ikke vært kø problemer som har forstyrret ned mot rundkjøringen. IVAR vil fortløpende vurdere tiltak dersom dette på nytt blir et tiltakende problem. Aktuelle tiltak kan være justering av åpningstider på Sele gjenvinningsstasjon og/eller prisregulerende mekanismer for å få bedre fordeling av belastningen på de to gjenvinningsstasjonene og fordeling på de enkelte ukedagene. Behovet for nye gjenvinningsstasjoner i regionen vil også bli vurdert. Byplansjefen vurderer søkers tiltak som tilfredsstillende. Vegvesenets forslag til flytting av rundkjøring i plan vil imidlertid redusere avstanden til gjenvinningområdet med ca 30 m og derved øke faren for tilbakeblokkering. De to planene samsvarer når det gjelder trafikkløsning. Det er et avvik på 1 meter når det gjelder planavgrensingen langs Løwenstrasse. Dette tas med i forslag til vedtak og rettes før utsendelse av godkjent plan. 3. Avinor AS, brev datert Avinor uttaler: Oppføring av en skorstein med høyde inntil kote 52,5 meter er ikke å regne som et nytt hinder eller utvidelse av et eksisterende hinder. Vi finner derfor, med hjemmel i BSL E 3-2, (2), å kunne tillate oppføring av den planlagte skorsteinen. Hvis denne skorsteinen kommer som erstatning for eksisterende skorstein må ny skorstein utstyres med korrekt hinderbelysning. 4. Forsvarsbygg, brev datert Forsvarsbygg har ingen merknader til planen. 5. Lyse Energi AS, brev datert Lyse har ingen merknader til planen. 6. Lura Bydelsutvalg, brev datert Bydelsutvalget fattet følgende vedtak: Lura bydelsutvalg har ingen innvending mot den foreslåtte reguleringsplanen. Bydelsutvalget vil imidlertid poengtere viktigheten av at utslippene fra et framtidig anlegg må holdes så lave som teknisk mulig, og at bestemmelser om dette må innarbeides i reguleringsvedtektene. Side 5 av 11

6 Søker har dokumentert i KU at utslippene i dag ligger langt under de tillatte grenser, og at utslipp selv med tredoblet kapasitet forventes å ligge under det tillatte for dagens anlegg. Utslippstillatelse for denne typen anlegg gis av fylkesmannen. 7. Kommunalteknikk, brev datert Kommunalteknikk har følgende merknader til planforslaget: 1. Det må inngås utbyggingsavtale. 2. For avløpsvann fra spyleplasser for maskiner og biler som ledes til overvannssystemet via godkjent olje- og bensinutskiller som er omtalt i i reguleringsbestemmelsene må det leveres inn tekniske planer til kommunalteknikk for godkjenning. 3. Forurensingstilførsler til overvannssystemet og Forus kanalen må unngås. 4. Forus Tomteselskap har etablert nytt overvannssystem i området, som de i henhold til plan og bygningsloven krever refusjon for. Refusjonen er varslet alle berørte eiendommer, deriblant omsøkte eiendom tilhørende IVAR. Vedtak av omsøkte reguleringsendringer/utnyttelse vil kunne medføre økt refusjonsandel for eiendommen. 1. Oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale ble kunngjort sammen med planstart. 2. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. 3. Jfr punkt Forutsettes ivaretatt i utbyggingsavtalen. 8. Kommuneoverlegen, brev datert Kommuneoverlegen har følgende merknader: Lukt: Det nevnes i utredningen at nytt anlegg vil utformes slik at det lukt fra avfall ikke skal føre til lukt til omgivelsene. Det forutsettes at tiltak for å motvirke lukt vurderes ved ulike meteorologiske forhold. Skadedyr: I forhold til forekomst av fugl står det i utredningen at det ikke forventes å være behov for spesielle avbøtende tiltak. Viktigste avbøtende tiltak for gnagere er en rask omsetning av avfallet. Videre er det faste rutiner for oppfølging fra skadedyrfirma. Det må påses at det ikke vil forekomme skadedyr verken ved anlegget eller i miljøet nær anlegget. Støy: Det vil ikke være akseptabelt å overskride støygrensene i T Vanlig driftstid for industrivirksomheter er 07:00-19:00. I nattperioden står det i utredningen at det er støy fra tørrkjølere som vil være avgjørende for det totale støynivået. Det må innføres avbøtende tiltak i forhold til nattestøy. Side 6 av 11

7 Ytre påvirkninger som lukt, støy og skadedyr fra industrivirksomhet er negative faktorer i forhold til folks helse. Ved videre utbygging av energigjenvinningsanlegget på Stokka kan forholdene for enkelte av naboene være belastende. Det må legges til rette for at ytterligere avbøtende tiltak som kan bedre situasjonen iverksettes dersom de helsemessige forholdene for naboene i området skulle tilsi det. Avbøtende tiltak er beskrevet i KU. Byplansjefen vurderer iverksatte og planlagte tiltak som tilstrekkelig i forhold til lukt og skadedyr. Grenseverdier for støy er tatt inn i reguleringsbestemmelsene i henhold til vedtak i utvalg for byutvikling i sak 45/09. Øvrige utslipp håndteres i utslippstillatelse fra fylkesmannen. Fra grunneiere: 9. Westco AS, gnr. 67 bnr. 223, brev datert Westco uttaler at: Adkomstvei på vestsiden av sorteringsanlegget er anlagt for å bedre den trafikale situasjonen på sørsiden av bygget. Veien skal i tillegg fungere som adkomst til taket over lager for ferdigbehandlet avfall. For å begrense stigningsgraden på veien har man laget en forstøtningsmur i forlengelsen av lagerbygget mot sør. For å få nødvendig svingradius for store lastebiler er det derfor nødvendig å opprettholde den asfalterte stripen inn i grøntbeltet. Det er ikke kommet inn uttalelser som er negative til at deler av parkbeltet er tatt i bruk til andre formål. Det foreslås derfor at redusert parkbelte aksepteres. 10. Seabrokers Eiendom AS / Forus Tomteselskap, gnr. 67 bnr. 254 m.fl., brev datert Seabrokers Eiendom har ingen merknader til reguleringsplanen, men krever refusjon for overvannsnett. De ber om at dette settes som et vilkår for planvedtak. Refusjonssaken behandles av kommunalteknikk som en egen sak. Jfr også uttalelse fra kommunalteknikk i punkt 7 over. 11. Gunnar Sirevåg / Lura velforening, gnr. 69 bnr. 1734, brev datert Gunnar Sirevåg krever, på vegne av Lura velforening, at søknad om endret regulering avslås. Han begrunner dette bl.a. med at: De topografiske, atmosfæriske og meterologiske forhold på Forus/Stokka/Lura/Jåttå bydel gjør at det vil være uansvarlig å tillate en tredobling av utslippene ift dagens tillatelse. Det protesteres derfor sterkt imot dette. Subsidiært kreves at det, hvis det mot formodning skulle gis tillatelse til en tredobling av avfallsforbrenningen, må dette skje iht BAT ( Best Available Technology) konseptet. Side 7 av 11

8 Det kreves også kontinuerlig dokumenterte målinger og uavhengig tredjeparts måling hvert halvår. Mose og lav målinger i terrenget på høydene rundt anlegget ( Godeset høyden, Stora Myklaberget som minimum) kreves gjort hvert år. Basis målinger må gjøres nå. Andre relevante vitenskapelige målinger i nærmiljøet kreves også vurdert. Utslipp til luft håndteres i utslippstillatelse som gis av fylkesmannen. KU beskriver at måleprogram vil bestå av både kontinuerlige målinger utført ved anlegget og halvårlige kontrollmålinger utført av uavhengig instans. Det er et krav at forbrenningsanlegg benytter best tilgjengelig teknologi (BAT), jfr KU punkt 5.6 side 25. BYPLANSJEFENS VURDERING KONSEKVENSUTREDNING Energikilde/brensel Byplansjefen har etterlyst en forklaring på at flis fra kverning av rivingstrevirke eksporteres til utlandet for forbrenning. Dette er IVARs forklaring i brev datert : «Når det gjelder kommentaren om at utsortert trevirke går til energigjenvinning, så må det her poengteres at dette trevirket ikke representerer restavfall. Utsortert trevirke er materialgjenvunnet, og som sådan ikke en del av det potensielle avfallsgrunnlaget for energigjenvinningsanlegg i området. Når det gjelder disponeringen av materialgjenvunnet avfall er det IVAR som avgjør hvilken sluttdisponeringsløsning som er samfunnsøkonomisk mest gunstig for de ulike fraksjoner. Det anses i utgangspunktet ikke aktuelt å energigjenvinne utsortert trevirke i lokale energigjenvinningsanlegg, både av kapasitetsmessige og økonomiske årsaker. Dersom det hadde vært aktuelt å benytte denne typen rivningstrevirke til energigjenvinning lokalt ville dette for øvrig uansett måtte kvernes for å sikre full utbrenning.» Nærmiljø, naturvern, friluftsliv m.m. Planprogrammet sier bl.a. at konsekvensene for landskapsbildet skal vurderes. Dette er i hovedsak gjort med et foto (vedlegg 5) hvor nybygget (byggetrinn 2) er plassert inn. Fotoet er tatt fra Koppholen 19, vel 600 meter fra energigjenvinningsanleggets fasade. Byplansjefen har laget en tilsvarende illustrasjon (vedlegg 6) av hvordan nybygget vil se ut fra Løwenstrasse, 160 m fra fasaden. Bygget vil bli temmelig ruvende i landskapet, noe som ikke fremgår av KU. Sett fra Løwenstrasse vil imidlertid virkningen dempes betydelig av trevegetasjon i det planlagte parkbeltet, se vedlegg 7. Tredje byggetrinn er ikke dokumentert i det hele tatt. Planforslaget åpner for at hele bygningsvolumet kan bygges på til samme høyde som det viste byggetrinn 2. Det er ikke kommet merknader til byggehøyden under høringen. Konsekvenser for barn og unge Arealet er allerede utbygd og en høyere utnyttelse anses ikke å få særlige konsekvenser for barn og unge ut over de generelle konsekvenser for miljø, helse og trivsel. Side 8 av 11

9 Konsekvenser for miljø, helse og trivsel Utslipp av røykgasser til luft og støynivå vil øke som følge av den planlagte utbyggingen. Både nåværende utslipp og økningen er lave, og det forventes ikke negative helsemessige konsekvenser av den planlagte utbygging. KU omtaler bruk av BAT (beste tilgjengelige teknologi) og måleprogram som avbøtende tiltak. Måleprogrammet vil bestå av kontinuerlige målinger utført ved anlegget og halvårlige kontrollmålinger utført av en uavhengig instans. Utslipp til luft reguleres av utslippstillatelse som gis av fylkesmannen. Eventuelle krav til målinger tas inn der. Støynivået vil øke noe med utvidelse av anlegget, men forventes ikke å bli et problem. Det foreslås å fastsette grenseverdier for støy. Se under omtale av reguleringsbestemmelser. Sikkerhet og beredskap Det vises til vedlagt skjema for vurdering av samfunnssikkerhet (vedlegg 8). I følge konsekvensutredningens punkt 5.11 vil fullstendige risikoanalyser, inkludert en analyse av forhold knyttet til ytre miljø, foreligge som en del av sluttdokumentasjon ved nye anlegg. PLANFORSLAGET Parkbeltet Arealet som foreslås regulert til parkbelte tilsvarer område S4 i gjeldende plan. Dette er en del av spesialområdet for anlegg og drift av kommunal virksomhet. Formålsendringen innebærer ingen endring av områdets funksjon, men synliggjør funksjonen, og er således positiv. Rekkefølgekrav om beplantning med trevegetasjon ble ikke fulgt opp ved opprinnelig utbygging, men gjentas i planforslaget nå. Forskjellen på hvordan området ser ut med og uten trær i parkbeltet vises i vedlegg 7. På vestsiden av S1 foreslås parkbeltet redusert fra 10 m bredde til 2 m, på grunn av bygging av intern vei. Bygningssjefen har tidligere gitt dispensasjon fra planen for denne endringen. På sørsiden av S1 er beltet allerede asfaltert i 7 m bredde i strid med gjeldende plan. Planen foreslås endret i samsvar med det som er opparbeidet. Det er ikke kommet merknader til dette under høringen, og byplansjefen foreslår derfor at endringen aksepteres. Utnyttelsesgrad Gjeldende plan angir maks TU = 25%. Dette gjelder samlet for S1-S4. Samlet tomteareal er 62,6 daa, maks bruksareal blir da 15,6 daa. TU brukes ikke lenger som mål på utnyttelse, derfor er BRA brukt i planforslaget. For S2 er det foreslått maks BRA på 264%. Dette oppveies imidlertid av de andre områdene, slik at S1-S5 sett under ett vil få maks BRA på ca 100 %. Hvis BRA fordeles på hele planområdet (slik TU i gjeldende plan er beregnet) utgjør dette ca 80 %. Side 9 av 11

10 REGULERINGSBESTEMMELSER Søker ber om at gjeldende krav når det gjelder støy ikke videreføres. Dette begrunnes med at utbygging av anlegget føres til noe økning i støynivået og at det vil være vanskelig å overholde gjeldende krav. Nåværende reguleringsbestemmelser sier at immisjonskravet skal overholdes "i en avstand av 150 m fra planområdet mot sør og øst". Det vanlige er at grenseverdien skal overholdes ved nærmeste bolighus. Byplansjefen foreslår at grenseverdiene opprettholdes, men at avstanden endres til nærmeste bolighus, dvs. ca 400 m unna: I tillegg til de krav som stilles i fylkesmannens utslippstillatelse, skal nedenstående immisjonskrav (ekvivalentnivå) tilfredstilles ved nærmeste bolig: Dagtid kl : Kveldstid kl , søn- og helligdag kl : Natt kl : 50 dba 45 dba 40 dba Det er også tatt inn krav om godkjenning av olje- og bensinutskiller som et rekkefølgekrav i henhold til krav fra kommunalteknikk. OPPSUMMERING Konsekvensutredningen vurderes å gi tilstrekkelig svar på krav som er stilt i planprogrammet. Forslag til reguleringsbestemmelser er endret slik at det fastsettes konkrete grenseverdier for støy som nevnt over. Det anses ikke å være behov for å stille krav om avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsene. Utslipp vil bli regulert i utslippstillatelse som gis av fylkesmannen. KONKLUSJON Saken legges frem for endelig vedtak i bystyret. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner, i henhold til plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr , endret reguleringsplan for spesialområde avfallsbehandling - Stokka - plan , sist datert , med tilhørende bestemmelser, sist datert Før utsendelse som godkjent plan skal plangrensen langs Løwenstrasse flyttes én meter i samsvar med plan Side 10 av 11

11 RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Illustrasjonsplan 5. Søkers illustrasjon av nybygg 6. Byplansjefens illustrasjon av nybygg 7. Illustrasjon av parkbelte 8. Protestkart 9. Sjekklister for vurdering av konsekvenser for miljø, helse og samfunnssikkerhet 10. Fastsatt planprogram 11. Skjema for sammenheng mellom planprogram og KU 12. Sammendrag av konsekvensutredning 13. Komplett konsekvensutredning (kun internett*) * Kopi til: IVAR IKS, postboks 8134, 4069 Stavanger (telefon ) Side 11 av 11