BARN SOM PÅRØRENDE - å leve med foreldre som misbruker rusmidler

Transkript

1 BARN SOM PÅRØRENDE - å leve med foreldre som misbruker rusmidler Te ka slags nøtte Narvik Bente Storm Mowatt Haugland Forsker, dr psychol og psykologspesialist

2 MÅL MED FOREDRAGET Å bidra til økt bevissthet om - og bedre hjelp for barn som lever med rusmisbrukende foreldre Knytte faglige begreper og perspektiv til kunnskap vi allerede har Systematisering av forsknings- kunnskap

3 DISPOSISJON Barn av rusmisbrukere fungering og livskvalitet Familiesamspill og foreldrefungering Implikasjoner hvordan kan vi hjelpe? Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

4 «..å leve med en rusmisbruker er et familieanliggende på en eller annen måte blir alle familiemedlemmer berørt» ( Ackerman, 1986) Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

5 RUSMISBRUK & FORELDRESKAP Rusmisbruk defineres gjerne ut fra: hvor mye og hvor ofte en ruser seg hvor lenge et negativt mønster har vart og at rusbruken har hatt negative konsekvenser sosialt og i forhold til arbeid. Alkoholavhengighet/alkoholmisbruk er blant de hyppigst forekommende psykiatriske diagnoser i normalbefolkningen (Kringlen et al., 2001) Hyppigst aldersgruppe for rusproblemer år (Kringlen et al 2001) (dvs. foreldre med førskole- /skolebarn) Estimert antall barn under 18 år som har en forelder som har misbrukt alkohol siste år hos ca (6,5 %) antas alkoholmisbruket å være så alvorlig at det går ut over daglig fungering (Torvik & Rognmo, 2011).

6 BARN AV ALKOHOLMISBRUKERE FUNGERING OG TRIVSEL

7 VANSKER HOS BARNA «Den gin-drikkende familie» ( ) Vi har lenge hatt kunnskap om risiko for utvikling av psykososiale vansker hos barn av alkoholmisbrukere

8 RUSMISBRUK OG FORELDRESKAP Gin Lane London, 1700-tallet Vi har også visst i flere hundre år at foreldres rusmisbruk kan ha alvorlige konsekvenser for foreldrefungering

9 Vansker, negative erfaringer og ulike måter å mestre foreldres rusmisbruk er skildret i litteraturen Peer Gynt Hellemyrsfolket Huckelberry Finn Kompani Orheim

10 KONKLUSJON FRA FORSKNING Barna er en risikogruppe Mer tilpasningsvansker (emosjonelt, atferdsmessig og kognitivt) hos barn av rusmisbrukere Økt risiko uansett aldergruppe (spedbarnsalder, førskolealder, skolealder, tenårene og voksen alder) Det er blant annet økt risiko for: Atferdsproblemer Angstproblemer / depresjon Skolevansker (konsentrasjon, skulk, underyting) Somatiske / psykosomatiske plager Rusproblemer Kriminalitet Lav selvvurdering

11 BARN AV ALKOHOLMISBRUKERE - Alvorlighetsgrad av problemer - Registerundersøkelse av et kull barn danske barn født i Barn og foreldre følges opp fra barna er 13 til 27 år (Christoffersen & Soothill, 2003) Barna hadde økt risiko for helseskader, selvdestruktivitet og destruktivitet mot andre - eks. risiko for tidlig død, rusproblemer, psykiske lidelser, selvmordsforsøk, voldelig kriminalitet, tenåringsgraviditet

12 ...MEN MANGE BARN KLARER SEG BRA Selv om barn av rusavhengige kan ha store belastninger i sitt hverdagsliv finner vi at en betydelig andel barn klarer seg bra Motstandsdyktighet : God fungering på tross av at en har vært utsatt for betydelig risiko (Cicchetti, 2006) MEN: Viktig å skille mellom trivsel, livskvalitet og det å utvikle psykiske vansker/lidelser even when at-risk individuals reflect exemplary, socially conforming behavioral profiles, many struggle with considerable distress (Luthar & Cicchetti, 2000)

13 VANSKELIGE FØLELSER HOS BARNA Forvirring Tristhet og ensomhet Redsel Sinne Skam Skyld Vansker med å forstå de voksnes atferd, hva som skjer og hvorfor Kjenne seg helt alene, at mor/far ikke bryr seg, at ingen skjønner hvordan jeg har det Å være vitne til skremmende atferd At voksne drikker og velger dette fremfor barna At foreldre ruser seg At jeg ikke klare å hjelpe, at jeg gjør det verre, fordi andre sier det er min skyld

14 HETEROGENITET versus STEREOTYPIER Barn av rusmisbrukere en heterogen gruppe mht psykisk helse og fungering Barnas helse og fungering påvirkes av en rekke faktorer i familien, i barnas oppvekstmiljø utenfor familier og hos barnet selv Familier hvor foreldre har rusproblemer er heterogene mht omsorgsevne, familiefungering og hvordan / i hvor stor grad misbrukets påvirker barnet Ulike barna og familier trenger ulik type hjelp og ulik grad av hjelp

15 Bente Storm Mowatt Haugland, RBUP Vest KOMPLEKSE ÅRSAKSFORHOLD Problemer hos barn er vanligvis ikke resultat av enkeltstående årsaker, traumer eller hendelser KUMULATIV RISIKO En risikofaktor er vanligvis ikke kraftig nok til å føre til avvikende utvikling. Flere risikofaktorer sammen utsetter barnet for større risiko enn hver faktor tilsier isolert sett MULTIFINALITET Barn med lignende bakgrunn kan utvikle seg ulikt

16 FORELDREFUNGERING Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

17 OVERFØRINGSMEKANISMER - forklarer overføring av problemer fra foreldregenerasjonen til barna GENETISKE OG BIOLOGISKE MEKANISMER MILJØMESSIGE MEKANISMER Alkoholspesifikke mekanismer Generelle miljømessige mekanismer Gir økt forståelse av hvordan problemer oppstår Hvem har høyest risiko? Gir bedre forebygging og intervensjon

18 Bente Storm Mowatt Haugland, RBUP Vest Rusmisbruk hos foreldre er knyttet til en rekke dysfunksjonelle familiesamspillsmønstre som igjen har sammenheng med barnas fungering Kroniske belastninger hos foreldre Rusmisbruk Psykisk lidelse Kronisk sykdom Andre kroniske belastninger Negativ foreldre- og familiefungering Familie konflikt Vold, mishandling, overgrep Lavt samhold Negativt følelsesklima Neglisjering Upredikerbarhet / ukontrollerbarhet Parentifisering Kommunikasjonssvikt/ tabuisering Barns psykososiale fungering

19 Rusmisbruk og familiekonflikter Økt nivå av parkonflikter Økt nivå av foreldre-barn konflikter I familier med rusmisbruk hos foreldre er det: Høyere konfliktnivå (intensitet, frekvens, varighet) Mer verbal aggresjon (skrike, true, uenighet og kritikk) Mer familieoppløsning Noen barn - mer bekymret for konflikter enn for rusbruken? Varighet, hyppighet, intensitet og grad av eksponering til konfliktene er relatert til barnas fungering

20 PÅ HVILKE MÅTER ER FAMILIEKONFLIKT EN OVERFØRINGS MEKANISME? (Keller, Cummings & Davies, 2005) RUSMIS- BRUK HOS FORELDRE FAMILIE KONFLIKT Par- og foreldrebarn konflikter DÅRLIGERE EMOSJONS- REGULERING HOS BARNET DÅRLIGERE FORELDRE FUNGERING Inkonsistent disiplin Negativ psykologisk kontroll Mindre nærhet og omsorg PROBLEMER HOS BARNA MODELLÆRING AV AGGRESSIV ATFERD

21 IMPLIKASJONER Problemer hos barn av rusmisbrukere kan delvis forklares ut fra konfliktnivået i familien Ha fokus på foreldre- og foreldre-barn konflikter Øke foreldres ferdigheter i å håndtere og løse konflikter Skjerme barna ift eksponering for fastlåste og intense konflikter

22 Vold, mishandling, overgrep Barn av rusmisbrukere har økt risiko for: Emosjonell og fysisk mishandling Seksuelle overgrep Familievold Ha vært vitne til vold Størst risiko når mor eller begge foreldre er alkoholmisbrukere (Dube et al., 2001) Kan skje i eller utenfor hjemmet (Hanson et al., 2006; (Sher et al, 1997) Foreldrene nedsatt evne til oppfølging og beskyttelse av barna? (Baker, 1999)

23 KOMPLEKSE TRAUMER gjentatte og vedvarende traumatiske belastninger som skjer i mellommenneskelige relasjoner (Nordanger et al., 2011) De som skal beskytte barnet - påfører barnet gjentatte traumer De som skal støtte barnet i å tåle og å håndtere egne følelser er fraværende eller skremmende -Barna vil ha fokus på overlevelse ikke utvikling av egen kompetanse -Barna gis gjerne en rekke ulike diagnoser Resulterer i sårbarhet på en rekke områder: kognitivt, følelsesmessig, atferdsmessig, kroppslig og i relasjoner Fellesnevner barna har vansker med: Å regulere egne følelser og kroppslige tilstander Å regulere oppmerksomhet og atferd Relasjonsvansker

24 IMPLIKASJONER Tilstedeværelse av vold, overgrep og mishandling kan delvis forklare sammenhengen mellom rusmisbruk og barnas vansker (Anda et al., 2002, Nicholas & Rasmussen, 2006) Spørsmål om vold, mishandling og overgrep bør undersøkes rutinemessig i alle familier hvor foreldre har rusproblemer Tett samarbeid med barnevernet vil være naturlig i arbeid med familier med denne type belastninger

25 IMPLIKASJONER Fokus på evt. traumereaksjoner Barna kan ha behov for hjelp og lindring av traumereaksjoner Vært vitne til eller utsatt for vold / mishandling / overgrep? Vært utsatt for forvirrende/ skremmende atferd fra voksne? rusatferd psykotiske forestillinger suicidalitet angstanfall truende atferd bakrus/delirium

26 RUSMISBRUK OG FAMILIESAMHOLD Familiesamhold det følelsesmessige båndet mellom familiemedlemmene Gir følelse av tilhørighet, støtte og nærhet Gir stolthet og familieidentitet Ønsker å tilbringe tid sammen Lavere samhold i familier med rusmis- brukende foreldre (Bijttebier et al, 2006; Jester et al, 2000) Følger for barnets identitet, løsriving, relasjonskompetanse, selvfølelse?

27 NEGATIVT FØLELSESKLIMA I FAMILIER MED RUSMIBRUK Anspent følelsemessig tone, mer negativitet og mindre varme og sensitivitet i foreldre-barn interaksjon (Jacob et al, 1991; Eiden et al, 2007; Moser & Jacob, 1997) Finner at det er mer positive familieaktiviteter i familier med alkoholmisbruk hvor barna fungerer bra (Reich et al, 1988)

28 RUSMISBRUK OG NEGLISJERING Neglisjering= manglende adekvat og utviklingsmessig tilpasset omsorg og oppdragelse (Dunn et al., 2002) Høy forekomst av følelsesmessig neglisjering ved rusmisbruk - mer vanlig enn fysisk neglisjering (Dube et al., 2001) Ofte et kontinuerlig mønster ikke en hendelse Høyest risiko når mor eller begge foreldre er misbrukere Neglisjering som overføringsmekanisme er lite undersøkt, men forskere argumenterer for at dette sannsynligvis er en sentral mekanisme ( Dunn et al., 2002)

29 KONSEKVENSER AV NEGLISJERING - Manglende støtte og beskyttelse Rusmisbrukende mødres vurdering av egen foreldreatferd (Baker, 1999) Utsetter barnet for fare (vold, ulykker, overgrep) Følelsesmessig utilgjengelig Fysisk fraværende Manglende grenser og kontroll

30 IMPLIKASJONER Lavt samhold, negativt følelsesklima og neglisjering av barnas behov er knyttet til rusmisbruk og antas å delvis forklare at barna utvikler vansker Øke foreldrenes oppmerksomhet mot barnas behov, følelser og situasjon Øke foreldrenes innsikt i hvordan rusmisbruket og familiesamspillet innvirker på barna (fra «barna vet ingenting» til «hvordan skjerme dem»?) Ved uttalt neglisjering samarbeid med barnevern-tjenesten Planlegge positive familieaktiviteter

31 UFORUTSIGBARHET (Haugland, 2005) FASER I DRIKKESYKLUSEN: Før drikking Beruselse Bakrus Edru tilstand

32 Uforutsigbarhet Et spørsmål om å vite hva som skjer, når det skjer, hvor intens og hvor lenge en vanskelig situasjon varer. Gjør at en kan forberede seg og vite når det er trygt og når en kan slappe av. Følelsesmessig trygghet forutsetter stabil omsorg hvor barnet opplever å kunne påvirke sin situasjon. Motsatsen er å lære at en er hjelpeløs ikke har kontroll, avmakt, ingenting nytter Mer uforutsigbarhet og mindre konsistent gjennomføring av familieritualer og rutiner i familier med alkoholmisbrukende foreldre (Ross & Hill, 2001, Haugland 2006) Uforutsigbarhet er relatert til psykisk helse i barnas oppvekst og i voksen alder (Bennett et al., 1988; Ross & Hill, 2001)

33 UFORUTSIGBARHET (Haugland, 2005) Alkoholmisbrukers humør og atferd Jeg så det på far når han hadde drukket, for da var han liksom to helt forskjellig personer. Når han hadde planlagt å drikke også, så var han en helt annen person (jente 15 år). Oppdragelse / grenser ( gummigrenser ) Der gjør vi en stor feil. Når faren er på fylla får barna alt de ønsker seg,- og disiplinen den eksisterer ikke når jeg drikker. Da tar jeg det igjen når jeg er edru. Da prøver jeg å ordne opp (Far til 3 førskolebarn).

34 FAMILIER MED ULIK GRAD AV FORUTSIGBARHET Beskyttende familier (Haugland, 2005) Følelsesmessig ustabile familier Utsatte/invaderte familier Kaotiske familier

35 UKONTROLLERBARHET å ikke kunne påvirke hendelser eller situasjoner. - at andre personer og ytre krefter avgjør ens skjebne. Mer tilstede i familier med alkoholmisbruk. Mulighet for å oppleve kontroll over ens liv ansees å være et sentralt tema som bidrar til barns helse og trivsel (Prilleltensky et al, 2001). Ingen gode mestringsmåter. Avmakt og utilstrekkelighet.

36 IMPLIKASJONER Rusmisbruk hos foreldre medfører at barna opplever sin hverdag som uforutsigbar og ukontrollerbar dette antas delvis å forklare at barna utvikler egne vansker Etablere eller gjeninnsette familierutiner og ritualer (måltider, fritidsaktiviteter, leggeritualer, høytider, feiringer, ferieaktiviteter ) Lage avtaler om skjerming av barna i forhold til rus og bakrus

37 ROLLEBYTTE / PARENTIFISERING..et familieinteraksjonsmønster hvor barn og ungdom tildeles roller og ansvar som innen deres kultur normalt utføres av voksne omsorgsgivere (Valleau et al., 1995) Emosjonelle oppgaver Eks. trøste, megle, gi råd og bekreftelse Praktiske oppgaver Eks. stell av syke, økonomi, husarbeid

38 PARENTIFISERING Mangel eller ubalanse i omsorgssystemet felles i mange familier med kroniske belastninger. Når foreldre ikke får den støtte og hjelp de har behov for fra andre eller når den hjelpen som er tilgjengelig ikke er fleksibel nok (Kallander, 2010) Forhøyet risiko for parentifisering i familier med rusholmisbrukende foreldre (Bekir et al, 1993; Chase et al., 1998; Goglia et al., 1992; Kelley et al., 2007; Stein et al., 1999). Barn av rusmisbrukende mødre mest utsatt (Kelley et al. 2007). Regnes å være negativt for barn over tid dvs knyttes til psykiske vansker (men kan under visse forutsetninger være adaptivt feks stimulere evne til å gi omsorg, ta ansvar, interpersonlig sensitivitet, selvfølelse)

39 IMPLIKASJONER Gi nødvendig støtte til familien praktisk hjelp? følelsesmessige støtte? Gi foreldre kunnskap om hva en kan forvente av barn i ulike alder Gi foreldre innsikt i barnas ansvarsrolle Hjelpe barna til «friminutt» Støtte barna i å prioritere alders- adekvate aktiviteter

40 KOMMUNIKASJONSVANSKER Hemmeligholdelse Taushet Løgn Tvetydigheter Omskrivinger DEMPER: ØKER: Skam, skyld smerte Forvirring, manglende bekreftelse, selektiv ekskludering kognitivt og emosjonelt, avmakt, unngåelse vs.problemløsning. Sosial isolasjon? Uhensiktmessig affektregulering?

41 HVORFOR BARNA IKKE BENYTTER SEG AV STØTTE (Black, Bucky og Wilder-Padilla, 1986) Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Skam / er flau over foreldrenes alkohol problemer Føler de svikter foreldrene eller andre familiemedlemmer Pålegg om at de ikke skal snakke med andre Tror at det blir verre hjemme hvis de snakker med andre Mangler rollemodeller for åpen og klar kommunikasjon Er forvirret, klarer ikke sette navn på problemene Tidligere avkreftelse fra andre Redsel for å bli avvist

42 IMPLIKASJONER GI BARNA INFORMASJON - bryte tabuer om rusmisbruk og dets konsekvenser TILBY STØTTE I FORHOLD TIL FØLELSER, ERFARINGER OG TANKER - sette ord på, lytte til og bekrefte følelser, tanker, opplevelser og tidligere erfaringer.

43 HVORDAN KAN VI HJELPE oppsummeringer Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU

44 Helsepersonelloven 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Lovendring Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.

45 Helsedirektoratets rundskriv IS-2/2010 Barn som pårørende Lovendringen omfatter alt helsepersonell med ansvar for behandling av pasienter i de tre angitte gruppene Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten offentlig og privat sektor, poliklinikker, institusjoner, akutt-tjenester Gjelder både barn som har utviklet problemer og barn uten egne symptomer

46 Ulike barn og familier trenger ulik type hjelp og ulikt omfang av hjelp Noen barn og/eller foreldre trenger kun å få snakke med noen et par ganger Andre trenger omfattende hjelp på mange områder og over lang tid eventuelt at barnet flyttes

47 Rusmisbruk hos foreldre Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. psykisk og fysiske helseproblemer, vold, økonomi, skilsmisse, Beskyttende faktorer -I familien -I nettverket -Hos barnet Foreldre/ familiefungering Psykologiske prosesser i barnet Eks. forståelse av skyld og ansvar, trygghet i tilknytning, mestringsstil, regulering av følelser Bente Storm Mowatt Haugland, RBUP Vest Barnets psykososiale fungering

48 Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU Øke beskyttende faktorer i familien og nettverket Stoppe rusmisbruket Redusere andre risikofaktorer i familien og nettverket Øke foreldre ferdigheter og familiekompetanse Utviklings -støtte til barnet (narrativer, forståelse, selvregulering) Behandle barnets symptomer

49 TILTAK SOM INVOLVERER HELE FAMILIEN Oppsummering fra den danske Sundhedsstyrelsen; Copello et al, 2005; Copello et al., 2006 Reduserer rusmisbruket Forebygger tilbakefall Bedrer familiefungeringen konfliktnivå og vold, problemløsningsstrategier Reduserer familiemedlemmenes symptomer på belastning Bedrer barnas fungering Problemløsning, selvtillit, skolefungering, opplevelse av sosial støtte Problem at denne type tiltak ikke i tilstrekkelig grad tas i bruk!

50 Bente Storm Mowatt Haugland, RKBU HVORDAN HJELPE BARN OG FORELDRE? MOT TIL Å SE - Gjelder både foreldre og hjelpere Hjelp til å erkjenne rusmisbruket og hvordan det påvirker barna EVNE TIL Å HANDLE Hjelp til mestring av egen avhengighet(og psykiske problemer) Hjelp til andre psykiske vansker og problemer i hverdagslivet Støtte og styrke foreldrerollen gjelder ruset og edru foreldre

51 FORELDRENES PROBLEMFORSTÅELSE Mor/far mener de ikke har rusproblemer. Mor/far mener de har et rusproblemer, men at dette ikke har negative konsekvenser for familien. Mor/far mener de har et rusproblem som har negative konsekvenser for familien, men at barna ikke er berørt. Mor/far mener de har et rusproblem. De vet at barna er berørt og tror det har negative konsekvenser for dem. DEN NØDVENDIGE SAMTALEN: 7MM

52 Bente Storm Mowatt Haugland ØKTE FORELDREFERDIGHETER Beskyttelse avtaler for skjerming av barna fra skremmende og farlig voksenatferd Kommunikasjon lytting, bekrefte barnas følelser og opplevelser At foreldre får hjelp til å snakke med barna om familiens vansker og barnas opplevelser tilpasset barnas alder og utvikling Positiv samhandling og oppmerksomhet lek og familieaktiviteter Stabilitet og forutsigbarhet - etablere/gjeninnsette rutiner og ritualer Oppfølging - etablere/gjeninnsette grenser Roller og ansvar - etablere / bruke støtte i eget nettverk ikke hos barna. Ansvar og roller i forhold til alder og utvikling Problemløsning og konflikthåndtering, lære bedre strategier, sinnemestring Kompenserende voksne, styrke barnets relasjon til gode voksne, evt edru foreldre.

53 HVA BARNA TRENGER INFORMASJON Bryte tabuer om rusmisbruk og dets konsekvenser for individet og familien FØLELSESMESSIG STØTTE Sette ord på, lytte til og bekrefte følelser, tanker, opplevelser og tidligere erfaringer. Støtte og anerkjennelse i forhold til seg selv STABILITET OG FORUTSIGBARHET Faste rutiner, tydelig informasjon ved endringer, klare konsistente grenser FRIMINUTT Erfaringer som gir økt selvfølelse, med liten grad av bekymring, skam og isolasjon, mestring av utviklingsoppgaver POSITIVE RELASJONER Voksne som støtter, anerkjenner, er å stole på og gir trygge grenser. Vennskap, positive opplevelser og anledning til å utfolde seg sammen med jevnaldrende SKJERMING Samværsavtaler, sikring av barnet ved rusing, barnevernstiltak, mobilisering av nettverk, skjerme fra rus, bakrus, konflikter, vold og fra overveldende voksenansvar

54 BARN KAN HA BEHOV FOR INFORMASJON Barnet kan mangle eller ha fått feilaktig informasjon Informasjon har vært gitt, men ikke tilpasset barnets behov og utviklingsnivå Grobunn for grubling, engstelse og uro skyld- og ansvarsfølelse Er det min skyld at pappa drikker? Hvorfor er mor så sint og lei seg? Hva skal jeg si på skolen? Når kommer far hjem igjen? Barnet kan ha mange grunner til å la være å spørre

55 STYRKE RESSURSER I BARNET Utvikle/styrke hensiktsmessige mestringsstrategier (e.g. distansering, søke støtte og hjelp) Støtte i forhold til å prioritere relevante utviklingsoppgaver Bidra til hensiktsmessige oppfatninger av seg selv, andre, verden (e.g. skambaserte, skyld og personlig ansvar, negative profetier) Utvikle hensiktsmessige narrativer om eget liv og historie, familie og slekt Bedret regulering av egne følelser Dele erfaringer evt. arbeide med traumer Styrke sosiale ferdigheter og forhold til jevnaldrende

56 ET RESSURS- OG MESTRINGSPERSPEKTIV Rusavhengigheten preger ikke all fungering og hele hverdagslivet hele tiden Mange barn klarer seg uten å utvikle egne problemer Familier og barn kan også utvikle positive mestringsstrategier En del foreldre og barn forteller om personlig vekst, modenhet og økt nærhet innad i familien gjennom å jobbe med og finne løsninger på vanskelige problemer

57 Rusmisbrukende mødres vurdering av egen foreldreatferd (Baker, 1999) Bryr seg om barna Har håp og forventninger i forhold til barna Ivaretar barnas fysiske behov

58 BETYDNING AV ET RESSURS- OG MESTRINGSPERSPEKTIV Å se nyansene og helheten i barnas og familiens situasjon Kjærligheten og svikten, de gode stundene og skuffelsene «Når mamma var edru var hun helt fantastisk!» Å erkjenne ulikheter I foreldrefungering, hvordan rusavhengigheten virker inn på barnet/ familien, nettverk, ressurser, sosioøkonomisk status, kultur, språk.. Å møte barn og foreldre med respekt og åpenhet Stereotypier og stakkarsliggjøring et dårlig utgangspunkt for tillit, vekst og samarbeid Gir mulighet for å inngå samarbeid med foreldre som aktive og verdige samarbeidsparter (Halsa, 2012)

59

60 Annen nyere, relevant litteratur Sundfær, Aase (2012). «God dag, jeg er et barn». Fagbokforlaget. Nordenhof, Ingelise (2008). Pårørendesamtaler med barn og unge. Fagbokforlaget.

61 Viktigst av alt er at noen bryr seg! Charlotte, 17 år TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!