Tbc- diagnostikk hos barn. Overlege Hussain Yassin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tbc- diagnostikk hos barn. Overlege Hussain Yassin"

Transkript

1 Tbc- diagnostikk hos barn Overlege Hussain Yassin

2 Anamnese Klinisk vurdering Utredning

3

4 Tuberkulose forløp kan deles til 5 stadier Stadium I: Eksponeringstadium Stadium II: Smittestadium (latent tbc stadium) Stadium III: Tuberkulose sykdom (pasienten har kliniske tegn og symptomer av TB, avhengig av lokalisering, og man kan finne radiologiske funn forenlige med TB). 2 andre stadier har kommet frem (fra American Thorasic Society) i de siste årene: Stadium IV: Denne fasen er definert som tuberkulose uten aktuelt sykdom. Dette innebærer at pasienten har en historie med tidligere episoder av tuberkulose eller unormal, stabil røntgen funn med en betydelig reaksjon på TST (Mantoux) og negative bakteriologiske undersøkelser. Ingen kliniske funn som tyder på at aktuelle sykdommen er til stede. Stadium V: Tuberkulose er mistenkt, og diagnosen er ikke enda bekreftet.

5 I eksponeringstadium (stadium I) Ingen symptomer som kunne minne om TB Røntgen thorax : Normal Mantoux : Negativ. Barn i alderen 5 år (særlig < 2-3 år) kan utvikle alvorlig TB systemsykdom, som kan debutere innen 3 måneder etter eksponering til smittekilden og det er fare for CNS infeksjon og disseminert TB.

6 Indikasjon for forbyggende behandling av alle eksponerte barn (alder < 5 år i Norge) (barn 5 år i USA) ; og barn med HIV eller annen immunsvikt. Forbyggende behadling med enten Isoniazid (5) 10 mg/kg/dag i 6 måneder eller Isoniazid 10 mg/kg/dag og Rifampicin 10 mg/kg/dag i 3 måneder

7 For smittede eksponerte voksne og barn > 5år alder (i USA 5 år ) dersom man velger å avvente forebyggende behandling bør generelt kontrolleres med: 1. Tuberkulinprøving umiddelbart. 2. Ny tuberkulinprøve og røntgen thorax 2-3 måneder etter siste kontakt med smitteførende individ. (Smittekilden kan betraktes ikke smistteførende etter 2 uker behandling med tuberostatika). Dersom Mantoux prøve (2-3 måneder etter siste kontakt med smittekilde) er 0 < 5 (6) mm (dvs negativ) så er det ikke behov til behandling, men hvis Mantoux prøven er > 5 (6) mm behandles som ved pasienter i smittestadium (omslagere pasienter).

8 I smittestadium (latent tbc) (stadium II) Ingen symptomer som kunne minne om TB Vanligvis normal røntgen thorax eller kan man finne tegn på granulom, forkalkning i lungeparenchym og/eller store hilus glandler. Mantoux prøve er patologisk dvs reaktiv 5 (6) mm. De fleste pediatere vil sette i gang med forebyggende behandling til barn i smittestadium. Det er omdiskutert om en voksen pasient med latent TB settes på forebyggende behandling.

9 Studiene har vist at fare for å progrediere til TB sykdom (stadium III) er mellom 10-30% gjennom hele livet. Forebyggende behandling reduserer fare for utvikling av tuberkulose sykdom med 60%. Andre vil sette i gang med profylaksebehandling til asymptomatiske barn med Mantoux test på mm, selv om de var tidligere BCG vaksinert. Andre vil ikke sette i gang profylaksebehandling til barn med tidligere BCG vaksinering med mindre Mantoux test er 15 mm.

10 Forbyggende behandling med enten Isoniazid (5) 10 mg/kg/døgn (maks dose 300 mg) i 6 måneder eller Isoniazid 10 mg/kg/dag og Rifampicin 10 mg/kg/dag i 3 måneder. Radiologiske studiene : Omlag 40 % av immunkompetente barn < 1 år som blir smittet utvikler røntgenologisk påvisbar lungetuberkulose innen 1-2 år. Tilsvarende for barn mellom 1-10 år (24 %), og for barn mellom år (16 %). Epidemiologiske data: ca 43% av barn (i aldrenen < 1 år), 24% (i aldrenen 1-5 år) og 15% (i aldrenen år) kan progrediere fra smittestadium (stadium II, latent TB stadium) til tuberkulose sykdom (stadium III).

11 I stadium III (tuberkulose sykdom) Pasienten TB symptomer Røntgen thorax positiv (ved lunge TB) Mantoux prøve er patologisk, og alle pasienter i denne stadium trenger terapeutisk behandling.

12 Spedbarn som ammes av mor med lunge TB bekreftet av positiv mikroskopi av ekspektorat Slike barn bør få forebyggende behandling med Isoniazid (10 mg/kg/døgn) i 3 måneder. Hvis Tuberkulin prøve er negativ ved 3 måneders alder, tilbys BCG vaksinasjon. Hvis Tuberkulin prøve er positiv men det ikke er tegn til sykdom, fortsettes Isoniazid i ytterligere 3 måneder. Hvis det er tegn til sykdom, gis full tuberkulosebehandling.

13 Sykdom evaluering Pasienter med primær tuberkulose: Pas. har vanligvis manglende symptomer/tegn De blir identifisert av positivt (patologisk) Mantoux prøve. Husk: Tuberkulin overfølsomhet kan være forbundet med erytem nodosum (knuterosen) og phlyctenular konjunktivitt. Tenk på bl.a. TB når du evaluere et barn (av utenlandsk opprinnelse) med erytem nodosum.

14 Sykdom evaluering Enhver pasient med lungebetennelse, pleural effusjon, kavitering eller lungefortetning som ikke blir bedre med vanlig antibakteriell behandling bør evalueres for TB. Tenk på TB ved pasienter med : Feber av ukjent årsak, Failure to thrive (FTT), Betydelig vekttap, eller Uforklarlig lymfadenopati.

15 Sykdom evaluering Lungetuberkulose kan debutere i flere former, bl. a. : Endobronchial tuberkulose med fokal lymfadenopati Progressiv lungesykdom Pleuravæske Reaktivert lungesykdom. Symptomer på primær lungetuberkulose hos barn er ofte uklare: Feber, nattesvette, anoreksi, tørr hoste, FTT og svikt i vekten kan forekomme.

16 Sykdom evaluering Endobronkial TB med forstørrete hilusglandler: Vanligst hos barn. Barn kan utvikle komplikasjoner av hilar lympadenopati, disse forstørrete hilar lymfeknuter kan komprimere nabobronchus og forårsake bronkial obstruksjon, airtrapping, eller hypostatic lungebetennelse eller atelektase. Disse lymfeknuter kan sprekke og tomme innholdet i nabobronchus og dermed forårsaker tuberkuløse lungebetennelse eller kan sprekke i pleural hulrom og forårsake empyema. Vedvarende hoste kan være tegn på bronkial obstruksjon; dysfagi kan være tegn på øsofagus komprimering og hesthet eller pustevansker kan være tegn på stemmebånd lammelse.

17 Sykdom evaluering TB pleural effusjon: TB pleuravæske debuterer vanligvis hos eldre barn og er bare sjeldent forbundet med miliar TB sykdom. Typisk anamnese med akutt innsettende feber, brystsmerter som øker i intensitet på dyp inspirasjon, og dyspnoe. Feber vedvarer vanligvis dager.

18 Sykdom evaluering Progressiv primær lungetuberkulose: Lungeparenchym lesjon kan bli verre, fører til caseousnekrose, lungebetennelse, atelektase, og air trapping. Dette er hyppig hos små barn enn hos ungdommer. Barnet blir syk og medtatt, utvikler feber, hoste, utilpasshet og vekttap.

19 Sykdom evaluering Reaktivering tuberkulose: Tilstanden har vanligvis en subakutt debut med vekttap, feber, hoste og i sjledne tilfeller, hemptyse. Reaktivering tuberkulose forekommer vanligvis hos eldre barn og ungdom, rammer barn i alder 7 år.

20 Utredning Mantoux prøve

21 Vesikulær eller lymangetisk reaksjon er patologisk dvs positiv.

22 Falsk positiv Mantoux test : Infeksjon med atypisk mycobakteria (vanligvis < 10 mm) Tidligere BCG vaksinering. Boosting effekt

23 Falsk negativ Mantoux test: Anergi (ikke reaktiv Mantoux test pga svak immunsystem; obs HIV infiserte) Nylig TB infeksjon (2-10 uker etter eksponering) Nyfødte Vaksinasjon med levende virus (for eksempel MMR kan supprimere midlertig Mantoux test reaktivitet) Overveldende TB sykdom Feil Mantoux test teknikk.

24 Utredning Mantoux prøve Gastrisk aspirat prøver til barn < 12 år Ekspektorat prøve /indusert sputum prøve Til barn > år. Billed diagnostikk QuantiFeron test (IGRA-test) Bronkoskopi Skopi/Biopsi Urindyrkning

25 QuantiFeron test (IGRA-test) T-celler som tidligere var eksponerte til Mycobakterium tuberkulose antigen, kommer til å lekke ut/frigjør interferon γ. Testen påviser cellulær immunitet mot Mycobact. tuberculosis. Den vil være negativ etter infeksjon med de aller fleste atypiske mycobakterier og etter BCGvaksinasjon. Testen skiller ikke mellom aktiv og latent infeksjon. Sensitivitet for QuantiFeron test er 70-90% (avhengig av hvilken pasientgruppe som undersøkes) og spesifiset 98%.

26 QuantiFeron test (IGRA-test) Testen kan være negativ : Hos pasienter med langtkommen immunsvikt Hos barn med umoden cellulær immunitet I tidlig fase for infeksjonen. Falsk positiv: Ved feil prøvehåndtering Infeksjoner med enkelte atypiske mykobakterier: M. kansasii ; M. Szulgai; M. marinum.

27

28

29

30

31 Kriterier for klinisk diagnose for ped. Tbc Sikker lunge TB sykdom: Dersom positiv sputum eller gastrisk aspirat for Mykobakterium TB Sannsynlig lunge TB: 2 av de følgende skal være tilstede: Anamnese på kontakt med en smitteførende pasient Symptomer med hoste > 2 uker Mantoux test 10 mm (uvaksinerte), 15 mm (BCG vaksinerte) Radigrafisk bevis forenlig med lunge TB. Slik som miliær TB, kavitering, hilus lymadenopati eller primær kompleks Respons til tuberostatika behandling (vektøkning med 10% etter 2 måneder med behandling,, mindre symtomer to anti- TB therapy (increased body weight by 10% after 2 months, symptomlindring).

32 * Ekvivalent til Prednisolon 15 mg/døgn i 1 måned ** V. J. Cook et al. Tabell utarbeidet på bakgrunn av J. Landry & D. Menzies, 2008 (1) og Centre for Disease Control, 2000 (2)

33 Forbyggende behadling: Forbyggende behadling med enten Isoniazid 10 mg/kg/dag i 6 måneder evt. Isoniazid 10 mg/kg/dag og Rifampicin 10 mg/kg/dag x 3 måneder.

34 Terapeutisk behandling: 6 måneder standardregime "lunge TB; eksptrapulmonal TB (unntatt meningitt, milær TB, abdominal TB, ben- og ledd TB)". 4 medikamenter i de 2 første måneder (Isoniazid, Rifampicin, Pyrazinamid, Etambutol) og deretter 2 medikamenter i 4 måneder (Isoniazid, Rifampicin). Etter 2 uker med TB behandling antar man at de fleste ikke lenger er smitteførende. Behandling av TB meningitt, milær TB, abdominal TB, ben- og ledd TB blir i 1 år, de to første måneder (Isoniazid, Rifampicin, Pyrazinamid, Etambutol) og deretter 2 medikamenter i 10 måneder (Isoniazid, Rifampicin). Systemiske steroider kan komme på tale ved tbc pleuritt, TB pericarditt, TB menigitt og ved trykk symptomer forårsaket av forstørrete lymfeknuter.

35 Tuberostatika Miksturer: Rimactan mikstur 20 mg/ml, 300 ml flaske; Dose: (10mg/kg/d) (maks 600 mg/døgn) Etambutol mikstur 50 mg/ml (Husk: øyelege), 200 ml flaske; Dose: (15mg/kg/d) (maks 2,5 gm/døgn) Isoniazid mikstur 20 mg/ml, 300 ml flaske; Dose: (10 mg/kg/døgn) (maks 300 mg/døgn) Zinamid mikstur 100 mg/ml, 100 ml eller 150 ml flaske; Dose: (15-30 mg/kg/døgn) (maks 2 gm/døgn)

36 Kombinasjonstabletter: Rifater tabl.: Inneholder 50 mg Isoniazid, 300 mg Pyrazinamid og 120 mg Rifampicin. Rifinah 150 tabl.: Inneholder 150 mg Rifampicin og 100 mg Isoniazid. Rifinah 300 mg tabl.: Inneholder 150 mg INH og 300 mg Rimactan Rimcure tabl., filmdrasjerte: Inneholder Rifampicin 150 mg, isoniazid 75 mg, pyrazinamid 400 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Rimactazid tabl., filmdrasjerte : Inneholder Rifampicin 150 mg, isoniazid 75 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Rimstar tabl. filmdrasjerte: Inneholder Rifampicin 150 mg, isoniazid 75 mg, pyrazinamid 400 mg, etambutolhydroklorid 275 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

37

38 Viktige tips vedrørende tuberkulostatika: Isoniazid: 1. Leverskade. 2. Perifer nevritt (ved store doser > 10 mg/kg/døgn) kan motvirkes av pyridoksin. 3. Kan gi kvalme, utslett, og feber Hurtig acetyleringere (> 95% Kanadiske Eskimoer og 18% Egypterne). Sakte acetyleringere (55% Europeere) Sakte acetyleringere : Høy forekomst INHindusert perifere nevropathy Hurtig acetyleringere: Mer utsatt for INH-inuced hepatitt * Clinical pharmacology; 5th edition; Paul Turner, Alan Richens & Philip Routledge.

39 Rifampicin: 1. Rifampicin kan gi rødlig misfarging av kroppsvæsker og iblant også andre kroppssekreter, f.eks. urin, opphostet slim, tårevæske, fæces, spytt, svette. Kan gi permanent misfarging av myke kontaktlinser. 2. Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, mavesmerter, oppblåsthet. 3. Lever: Asymptomatisk økning i leverenzymer.

40 Etambutol: 1. Etambutol kan gi retrobulbær nevritt (doseavhengig bivirkning). Det er beskrevet en tidlig toksisk nevritt som gir en irreversibel optikusatrofi i løpet av de første 1-3 måneder av behandlingen. I tillegg forekommer en reversibel senbivirkning etter 3-6 måneders behandling. 2. Før behandling med etambutol startes, bør øyelege konsulteres. Øyelegeundersøkelse og måling av visuelle reaksjonspotensialer (VEP) før oppstart og etter 1-2 mndr. Det bør også avtales oppfølgingskontroll etter to måneder. Det er vanskelig å gjennomføre gode synsundersøkelser hos barn, og man har derfor frarådet bruk av etambutol til barn under 5-6 år. 3. Maks 15 mg/kg/dag 4. Familien må informeres om mulige bivirkninger av medisineringen.

41 Pyrazinamid: 1. Leverskade er ikke uvanlig. (Bør ikke gis ved noen form for leverlidelser). 2. Leddsmerter. 3. Kvalme, brekninger. 4. Hemmer urinsyreutskillelsen.

Barn og tuberkulose. Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015 Hussain.Yassin@sthf.no hag.yassin@gmail.com

Barn og tuberkulose. Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015 Hussain.Yassin@sthf.no hag.yassin@gmail.com Barn og tuberkulose Overlege Hussain Yassin Barneavdelingen STHF November 2015 Hussain.Yassin@sthf.no hag.yassin@gmail.com TBC diagnostikk hos barn Barn henvist pga tbc Eksponering Unormal Mantoux/ positiv

Detaljer

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015

Tuberkulose. Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Tuberkulose Ingvild Nesthus Ly Diagnosestasjonen,UUS 2015 Det syke barn. Global tuberkulose 1/3 av verdens befolkning er smittet. 9 mill. mennesker blir syke hvert år. 2 3 mill. dør årlig av tbc. Antall

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Latent tuberkulose. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Latent tuberkulose Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Definisjon En tilstand med mykobakterie-spesifikk T-celle-respons uten kliniske holdepunkter for tuberkulose Ulike

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Tuberkulose hos barn Diagnostiske og kliniske utfordringer. Astrid Rojahn Barnemedisinsk akuttavdeling Oslo universitetssykehus

Tuberkulose hos barn Diagnostiske og kliniske utfordringer. Astrid Rojahn Barnemedisinsk akuttavdeling Oslo universitetssykehus Tuberkulose hos barn Diagnostiske og kliniske utfordringer Astrid Rojahn Barnemedisinsk akuttavdeling Oslo universitetssykehus Disposisjon Forekomst Smitte Utfall etter eksponering for smitte Klinikk Diagnostikk

Detaljer

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Tuberkulose - fremdeles en trussel for folkehelsen? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Disposisjon Bakgrunn og historikk Epidemiologiske trender Globalt

Detaljer

Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi

Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Tuberkulose i dag: Hva skal sykehjems-/fastlegen være obs på? Smittevernkonferansen 03.11.15 Tore Stenstad, seksjonsleder infeksjon - hematologi Disposisjon Sykdomsutvikling Kliniske bilder Indikasjon

Detaljer

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF

Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF Latent tuberkulose og forebyggende behandling. Frode Tinderholt Lungeseksjonen Sykehuset Telemark-HF Antall TBC tilfeller i Norge Vi har blitt bedre. I løpet av 18 mnd fra 1.jan 2005 til 1. juni 2006

Detaljer

Tuberkulose Epidemiologi og håndtering. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Tuberkulose Epidemiologi og håndtering. Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Tuberkulose Epidemiologi og håndtering Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Tuberkulose - bakgrunn Infeksjon forårsaket hovedsakelig av Mycobacterium tuberculosis Gammel

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13

Smitteoppsporing ny praksis. Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Smitteoppsporing ny praksis Tuberkulosekoordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken HF og Ane-Helene Stang, OUS HF NSH 19.02.13 Tuberkulose og smittsomhet Lite smittsom sykdom Lite smitte mellom personer i

Detaljer

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold

BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern BCG-vaksine og tuberkulosetesting før og etter utenlandsopphold Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal, CTH Grünerløkka Smittevern FIRM 29. august

Detaljer

Erstatning for Kapittel 10.3 i Smittevern 7 Behandling og forebygging av tuberkulose hos hivsmittede.

Erstatning for Kapittel 10.3 i Smittevern 7 Behandling og forebygging av tuberkulose hos hivsmittede. Erstatning for Kapittel 10.3 i Smittevern 7 Behandling og forebygging av tuberkulose hos hivsmittede. 10.3 Behandling og forebygging av tuberkulose hos hivsmittede 10.3.1 Bakgrunn Hivepidemien har hatt

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Forebyggende tuberkulosebehandling. Tesfaye Madebo Overlege, dr.med Lungeseksjonen, SUS

Forebyggende tuberkulosebehandling. Tesfaye Madebo Overlege, dr.med Lungeseksjonen, SUS Forebyggende tuberkulosebehandling Tesfaye Madebo Overlege, dr.med Lungeseksjonen, SUS Innhold Introduksjon /definisjon Patogenese og forløp Risikofaktorer Diagnostikk Behandling Bivirkninger/interaksjoner

Detaljer

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking

Tuberkulose i dag store linjer. Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Tuberkulose i dag store linjer Førde 16/9-14 Trude M. Arnesen Folkehelseinstituttet avd. for infeksjonsovervåking Hvorfor bruke tid på TB? Ca 1/3 av verden er infisert av mycobacterium tuberculosis Den

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

Tuberkulose behandling, inkludert MDR TB og TB-HIV. Vegard Skogen Infeksjonsmedisin, UNN & UiT

Tuberkulose behandling, inkludert MDR TB og TB-HIV. Vegard Skogen Infeksjonsmedisin, UNN & UiT Tuberkulose behandling, inkludert MDR TB og TB-HIV Vegard Skogen Infeksjonsmedisin, UNN & UiT Jeg er ikke redd for mikrober! Tanja 4 år Mikrobiologi Mycobacterium tuberculosis-komplekset M tuberculosis,

Detaljer

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010

TUBERKULOSE. Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSE Kurs i Samfunnsmedisin Smittevern 14.september 2010 TUBERKULOSEFORSKRIFTEN Smittevernloven Tuberkuloseforskriften av 13.02.2009 Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen ny av juli 2010

Detaljer

Tuberkulose og flyktningehelse

Tuberkulose og flyktningehelse Tuberkulose og flyktningehelse Smittevernkonferanse for Hordaland 24/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt om

Detaljer

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde

Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem. Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Pasientflyt Fra hjem sykehus - hjem Fagutviklingssykepleier ved infeksjonsenheten Elin Synnøve Bjelde Innkomst Infeksjonsenheten Pasient blir henvist fra fastlege, lungepoliklinikk, røntgenavdeling. Blir

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege

Tuberkulose i Norge - og fastlegen. PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Tuberkulose i Norge - og fastlegen PMU 22.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege Faglig veileder FHI Smitteverntiltak Screening Smitteoppsporing Plikter og retter Lov og forskrift Begrensninger

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

S A R K O I D O S E. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus Mai 2011

S A R K O I D O S E. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus Mai 2011 S A R K O I D O S E Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus Mai 2011 S A R K O I D O S E inflammatorisk respons på en eller flere agens som er fortsatt ukjent, hos personer med arvelig eller ervervet predisposisjon

Detaljer

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utvikling av nye vaksiner Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utfordringer De vaksinene som er «lette å lage» har vi allerede De vaksinene det nå arbeides med, er vanskelige: Gjennomgått sykdom

Detaljer

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Nye råd for smitteoppsporing Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål Formålet med smitteoppsporingen er: Redusere dødelighet ved tidlig

Detaljer

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak

Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernutfordringer ved asyl- og flyktningmottak Smittevernkonferanse i Hamar 23.10.2014 Karin Rønning, avdelingsdirektør/ overlege FHI, avdeling for infeksjonsovervåking Helseundersøkelser- smittevern

Detaljer

Tuberkulose og flykninghelse

Tuberkulose og flykninghelse Tuberkulose og flykninghelse Smittevernkonferanse for Aust- og Vest-Agder 15/9-15. Øyunn Holen Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Disposisjon Tuberkulose (30 min) Litt generelt

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing

Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Tuberkulose blant ansatt i barnehage - smitteoppsporing Avdelingshelsesøster Mone Tsahai Kildal Grünerløkka Smittevern Oslo kommune Fagdag 6. november

Detaljer

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012

Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske

Detaljer

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune

Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 30.08.11) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 2 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 2

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER

INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER. Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Nada Zafran Groh UNN Harstad sykehus INTERSTITIELLE LUNGESYKDOMMER Heterogen gruppe av ikke-maligne, ikke-infeksiøse lungesykdommer I lungeparenkym: inflammatoriske og fibrotiske

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Feber. Bjørn Brandsæter

Feber. Bjørn Brandsæter Feber Bjørn Brandsæter Innhold 1. Feber i Norge 2. Feber fra utlandet 2 Pasient 1 Mann, født 73 Etnisk norsk Skilt, to barn delvis samvær med barna 1 dag i uken og annenhver helg Snekker Personlig konkurs

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Behandling med TNF-alfa-blokkere og risiko for tuberkulose

Behandling med TNF-alfa-blokkere og risiko for tuberkulose supplement smittevern 7 Forebygging og kontroll av tuberkulose Behandling med TNF-alfa-blokkere og risiko for tuberkulose råd om vurdering, forebygging og behandling Supplement til Smittevern 7 Nasjonalt

Detaljer

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Dette legemidlet er underlagt særlig

Detaljer

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur

Detaljer

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar.

Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Innherred samkommune Flow chart TB-undersøkelse, rutiner ved familiegjenforening og smittevernlegens/kommunelegens ansvar. Smitteverndagen 2013 Hell 28.11.13 Ragnhild H. Aunsmo 1 2 Lovverket Flytskjema

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Uønskede hendelser etter vaksinasjon Uønskede hendelser etter vaksinasjon Synne Sandbu Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 2 Hva er en uønsket hendelse etter vaksinasjon? Klassifisering:

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Bokmål Om vaksiner Hvorfor er det viktig å vaksinere? Immunitet (motstandskraft mot smitte) er en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjonssykdommer. Når man har

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Solvipect comp 2,5 mg/ml + 5 mg/ml mikstur, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder: Etylmorfinhydroklorid 2,5 mg Guaifenesin 5

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF. Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Tuberkulose-kontrollprogram for Helse Midt-Norge RHF Godkjent av fagdirektør Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Stjørdal juli 1 Forord Helse Midt-Norge RHF nedsatte i november 2003 en arbeidsgruppe

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Om tuberkulose i et globalt perspektiv

Om tuberkulose i et globalt perspektiv Om tuberkulose i et globalt perspektiv Seminar om tuberkulose, Markering av Verdens tuberkulosedag, Oslo 6.april 2016 Einar Heldal, Nasjonalt folkehelseinstitutt Innhold Hvorfor er TB-situasjonen globalt

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer