Utviklingspsykopatologi Tidlig identifikasjon og forebygging i fokus. John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø
|
|
- Hans-Petter Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utviklingspsykopatologi Tidlig identifikasjon og forebygging i fokus John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø
2 Hva er Utviklingspsykopatologi? Forstå etiologi og faktorer som vedlikeholder/videreutvikler disposisjonen/fenomenet/problemet/forstyrrelsen/l idelsen/patologien Etiologi og faktorer er bl.a: generasjonsperspektivet/genetiske, nevrobiologiske (HPA-aksen), traumer, lifeevents, relasjonsstress, fortolkningssystemer etc Ha en utviklings-epidemiologisk referanseramme
3 Utviklingspsykopatologi Hva er forløperen(e)? Eks. kartlegge temperament karakteristika Kartlegge adaptive og maladaptive funksjoner I en kulturell økologisk transaksjons-kontekst Integrere begrepene fra systemteori Equifinality og Multifinality (Bertalnnfy,l. von. (1968) General system theory. New York Brazillier.
4 Equifinality og Multifinality Equifinality: Selv om de har opplevd ulike typer og frekvens av mishandling, utvikler i barna samme problem Multifinality:Ikke alle barn som opplever mishandling utvikler problemer
5 Symptomer og/eller impairment Impairment undersøkes langs 3 dimensjoner, foreldre, venner og skole Dersom impairment kriterier blir en del av diagnosen halveres forekomst av diagnoser
6 Utviklingspsykopatologi Sterkt fokus på å forstå fenomenets utvikling Tverrteoretisk og tverrfaglig samarbeid og integrasjon Tverretatlig samarbeid og integrasjon Brukermedvirkning Tidlig intervensjon og forebygging i prioritet
7 Tidlig identifikasjon ved konsultasjon i helsestasjonen John A. Rønning Institutt for klinisk medisin Universitetet i Tromsø
8 Definisjon 0-5 år; består av: Tverrfaglige tiltak Fremme barnets helse, livskvalitet og kompetanse Redusere utviklingssvikt Behandle eksisterende svikt og forebygge de som er under utvikling
9 definisjon Forebygge funksjonell forringelse Styrke familiens funksjon Gjennom individualiserte utviklingsrettede, tiltak (somatiske, psykologiske, sosiale).
10 målgrupper Spe- og småbarn med øket biologisk risiko (premature med lav fødselsvekt; reguleringsproblemer) Som lever i miljøer med flere psykososiale risikofaktorer (fattigdom, rus, psykiatrisk og somatisk sykdom, tenåringsforeldre) Med etablert diagnose (down syndrom, ryggmargsbrokk)
11 Forebygging i mentale helsetjenester Delta i utforming av helsefremmende miljø Identifikasjon og tiltak igangsatt før problemet kan diagnostiseres, begrense nye tiltak (LEON), eller forsinke utviklingen Samhandlingsreformen
12 Tre typer forebyggingstiltak Universelle (blir gitt til alle/hele populasjonen (vaksine, skolefrokost, screening ) Selekterte (risikogrupper) Indikerte (høyrisiko-individer med identifiserbare problemer, men ikke kriterier for diagnose)
13 Forekomst sosial-emosjonelle og atferdsproblemer Briggs-Gowan et al., 2001; 1 og 2 åringer:(n=1280) 80% deltagelse 11,8% av 2-åringene over borderline på CBCL (6% i klinisk område). 6% av 1-åringer skåret i klinisk område på PSI (vanskelig barn). Ingen kjønnsforskjeller Ca. 32% av disse 2-åringene forsinket m.h.t. Sosio-emosjonell kompetanse. Bekymrete foreldre
14 Forekomst < 3år Forekomster varierer7% - 24% (median 10%), men få studier Jenkins et al. (1980) 10 % av 1-2åringer (utviklingsscreening) Lavigne et al. (1995) 7% med utviklingssvikt og 9% samspillproblemer
15 Forekomst blant 1 ½ åringer i København. Skovgaard et al., 2007 Tilfeldig utvalg n= 211; 1 ½ åringer Diagnose DC Zero to Three hos 16-18% Forstyrrelser i emosjoner, atferd, spising og regulering Foreldre barn relasjonsforstyrrelser hos 8% - predikerte emosjonelle og atferdsforstyrrelser Forholdstallene de samme som hos eldre barn Rapport om foreldre-barn relasjonen viktig
16 Wichstrøm 2012 Alle barn i Trondheim født i 2003 og 2004 (n=2475) 98% deltagelse Ved bruk av screening og strukturerte intervju: 12.5% kvalifiserte for minst en psykiatrisk diagnose. Når Encoprese ble skilt ut kvalifiserte 7.1% Høyere forekomst i ikke tradisjonelle familier skillsmisse/
17 Wichstrøm åringer Vanligste dianoser var ADHD (1.9%), ODD (1.8%), CD (0.7%) DD (2.0%) MEN! ¼ (25%) rapporterte om psykologiske symptomer
18 Stabilitet og prediktorer Mathiesen & Sanson (2000) 37% av 18 mnd. med ekstreme atferds/emosjonelle problemer viste dem et år etter Rundt 50% av barn med atferdsproblemer i førskolealder har atferdsproblemer i skolealder Mathiesen & Prior (2006) ved 8 år: familierisiko/stress predikerte atferdsproblemer: sosial støtte predikerte sosial kompetanse
19 stabilitet Lavigne et al., % av 2 og 3 år gamle barn med psykiatriske forstyrrelse hadde de 1 og 2 år senere. Således! Tidlige rapporterte problemer ikke nødvendigvis forbigående men tidlige symptomer på senere diagnostiserbare problemer
20 Faktorer ass. med problemer Risiko fordoblet ved lav fødselsvekt, enslig forelder, lav utdanning, lav inntekt (fattigdom), foreldre-bekymring bare en i arbeid, og etnisk minoritetsstatus Sykdom (depresjon), rus gutter mer utsatt enn jenter (lavere kompetanse) Hemmet vs. uhemmet
21 Depresjon hos mor Forekomster for mødre til barn <3år 19%-24% (USA); med lav inntekt mest forekommende Assosiert med mindre sensitiv oppdragelse, mer negativt samspill, manglende rutiner, irritasjon og omsorgssvikt Eks, ved post partum dep,barna i risiko for senere angst/dep, særlig de med vanskelig temperament
22 Ekstrem gråt Wessels rule: ekstrem gråt 3 timer per dag, 3 dager i uken, i 3 uker % i løpet av første 3 mnd. Von Kries et al., (2006). Intervjuet 1865 foreldre til barn 6 47 mnd. 16,3% ekstrem gråt i løpet av de første 3 mnd 108 ekstrem gråt etter 6 mnd. Komorbid med søvn-, spise-problemer Reguleringsproblemer
23 Ekstrem gråt Wolke et al., spebarn henvist for ekstrem gråt(eg) fulgt opp ved 8 10år + 64 kontroll 10 (18,9%) av EG hyperaktive; 1 i kontroll Foreldre rapporterte negativt temperament og mer atferdsproblemer
24 Vanskelig temperament Individuelle forskjeller mht atferdstendenser Guerin et al., (1997) foreldre-rapport vedr. temperament (masete, gråt, humør) ved 1.5 år predikerte foreldrerapporterte atferdsproblemer ved 12år Negativt lune og emosjonell intensitet, frykt (reaktivitet) for nyhet assosiert med senere psykopatologi, men kombinasjoner med andre risikofaktorer nødvendig, særlig hvordan foreldre reagerer på barnet
25 Vanskelig temperament Möhler et al. (2006) prenatal emosjonelt stress hos mor signifikant assosiert med affektiv reaktivitet hos spedbarnet
26 The unhibited and fearless Frykt nødvendig for utvikling av samvittighet og empati The sensation seeker The Callous-Unemotional and conduct problems
27 risikoutvikling Foreldre som rapporterer atferds/emosjonelle problemer rapporterer også om sosial isolasjon reduserer mulighetene for å takle problemene, reduserer mulighetene for å observere sosiale normer øker problemene for både foreldre og barn med å erverve kompetanse ond sirkel mer alvorlige problemer
28 Foreldres opplevelse Er foreldres opplevelse av problemene viktigere enn problemenes faktiske frekvens og intensitet? Mødres opplevelse av stress modererer eller medierer Mismatch eller Goodness-of- FiT negativ eller positiv utvikling. Sheinkopf et al., (2006)
29 foreldrestress Abidin et al., 1992: foreldrestress ved et år predikerte mer atferdsproblemer, sosial aggresjon, oppmerksomhetsprob, og sosial tilbaketrekning ved 4 1/2 år Høye stressverdier ass med autoritær stil, negativitet, mindre involvering Emosjonell støtte fra ektefelle, familie, venner som buffer
30 Kumulativ risiko Rutter et al., 1976: barn med en risiko 2% sjanse for forstyrrelse og over 20% med fire eller flere risikofaktorer Dobbel risiko både biologi og miljø
31 Hvor gode er vi til tidlig identifikasjon Costello et al., (1988) sammenlignet pediateres kliniske vurdering av 300 skolebarns mentale helse med CBCL Pediaterne identifiserte korrekt 84% av barn uten problemer, men bare 17% av de med problemer Lignende studier på spe- og småbarn finnes ikke (Lavigne et al., (1996) fant at 8.3% av toåringer hadde klare problemer)
32 Hvor gode er vi til tidlig identifikasjon? Sharp et al., (1992): 88% av foreldre gav uttrykk for bekymring overfor pediater hvis de fikk lov 60% av legene brydde seg ikke om
33 Foreldre som informanter Altemeier & MacLean (1998) ca 80% av foreldre med bekymring- positive utslag på kartleggingstest; for 94% hvor foreldre ikke hadde bekymringer intet positivt utslag Malhi, P. et al., (2005) mors vurdering av barnets IQ (16 60 måneder) 82% sensitiv til forsinkelse og 81% spesifikk til normalutvikling
34 Fordeler med å ta utgangspunkt i Lette å få tak i foreldre Får mye informasjon på kort tid Letter samarbeid Familiefokus Legger grunnen for oppfølging/videre henvisning tidlig intervensjon
35 Tidlig intervensjon Teerikangas et al., (1998). 100 barn med vanskelig temperament; 54 familier fikk counceling 10 timer per år fra 2-6 år; resten kontrol Vanskelig temperament predikerte psykiatriske symptomer (CBCL; YSR); counceling beskyttet mot symptomer ved år
36 Tidlig intervensjon Baker-Henningham et al., (2006) Mødre til 139 underernærte barn 9-30 mnd randomisert til intervensjon eller kontroll Intervensjon hjemmebesøk(range 5-48) med samspill og informasjon om oppdragelse Ved 50 uker, intervensjon signifikant bedre på depresjon (sd=.43), og guttenes utvikling, men >25 hjemmebesøk nødvendig
37 Diagnostisering (DC 0-3, 1994) Gjenkjenne individuelle forskjeller i prosessering av sanseinntrykk, organisere erfaring og utføre handlinger observere og forstå barnets samspill vurdere familiens, kulturens og nærsamfunnets innvirkning vurdere adaptive prosesser og utviklingsutfordringer
38 Kjernekompetanse på fostrets-,sped-, og småbarnets utvikling i kontekst (biologisk, relasjonelt, familiemessig og kulturelt) utviklingspsykopatologi (utviklingsforløp, risiko og beskyttende faktorer omfattende utredningskompetanse på medisinske, utvikling, samspill, familie og kultur
39 Kjernekompetanse på Spesifikke intervensjoner med utgangspunkt i antatte årsaksforhold kunnskap om ulike forebyggende tiltak profesjonell familierelasjonskompetanse kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og nettverksbygging juridiske og etiske problemstillinger
40 Familiesentret et åpent og aktivt Et lavterskeltilbud hus Rutinemessig medisinsk og psykososial screening (primærforebygging) Tilgjengelig for brukere som opplever behov Tilbyr tverrfaglig og tverretatlig bistand med utgangspunkt i LEON-prinsippet
41 Design ASQ og PSI-SF ved 6 mnd, 12 mnd, 24 mnd, 36 mnd, 48 mnd og 60mnd Demografi, sykehistorie, henvisninger og resultat (Helsestasjonskortet) Prediktiv validering (treffsikkerhet) ved 48 mnd WPPSI (Språk) og SDQ
42 Vitenskapelige mål 1. Forekomst og type psykososiale problemer og utviklingsforsinkelser/forsyrrelser i utvalget på ulike alderstrinn og kjønn. 2. Stabilitet av problemtyper over tid og i forhold til kjønn. 3. Prediktorer assosiert ved problemer, stabilitet og kjønn. 4. Normering av PSI til norske forhold.
43 Vitenskapelige mål 6. Vurdering av instrumentenes sensitivitet og spesifisitet. 7. Analyse av typer hjelp og resultatene av denne i forhold til problemer ved ulike alderstrinn og kjønn. 8. Analyse av utviklingen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. 9. Analyse av ønsket dimensjonering av den kommunale førstelinjetjenesten i forhold til barn under skolealder og deres familier.
44 Prosjekt tidlig kartlegging Prosjektet er godkjent av Regional Etisk komité Og anbefalt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Gitt konsesjon til å behandle helseopplysninger av Datatilsynet
EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge
EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge DELTAGERE I DUÅ STUDIEN 127 barn 4-8 år Rekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
DetaljerPresentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF
Presentasjon av resultater fra utviklingen av et foreldreprogram for foreldre til ungdom med ASF Vegard Henriksen og Terje Wårheim Glenne regionale senter for autisme Bakgrunn for foreldreprogrammet Kvaliteten
DetaljerPsykisk helse hos vietnamesiske flyktninger
Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de
DetaljerPsykiske lidelser hos fosterbarn:
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerStrukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen
Strukturell kvalitet og sosial kompetanse i barnehagen Forskning om utdanning 2012 Kvalitet under lupen Ane Nærde, Atferdssenteret Oversikt Prosjektet Barns sosiale utvikling Kvalitet i barnehagen Resultater:
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerHva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?
Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?
DetaljerBarns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24
Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerSkolevegring -Kjennetegn
Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerTypiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord
Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
DetaljerFOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE
FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerNasjonal oppvekstkonferanse 2014
Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerHelsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?
Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerBarn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerFamilieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen
Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,
DetaljerPsykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner
Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Nanna Sønnichsen Kayed Prosjektleder/Førsteamanuensis RKBU/NTNU Thomas Jozefiak Førsteamanuensis RKBU/NTNU Tormod Rimehaug Førsteamanuensis RKBU/NTNU
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerResultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder,
Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Hvilke implikasjoner bør dette få for våre tjenester? Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie BSF, NSF Vårseminar,
Detaljer0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR
PROGRAM 0900 ÅPNING 0910 Generalsekretær Randi Talseth presenterer rapporten 0930 Overrekkelse av rapporten til statssekretær Maria Jahrmann Bjerke 0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR 1005 Unge, sinte
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerKjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet
Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerTraumereaksjoner hos mor som føder for tidlig
Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerEffekten av undervisning om psykisk helse
Effekten av undervisning om psykisk helse Barn og unges psykisk helse, og skolen Bror Just Andersen, PhD Psychol Prosjektleder / Spesialrådgiver, Vestre Viken HF Ungdom og ungdomstid? Defineres noe ulikt;
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerADBB Alarm Distress Baby Scale
ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller
DetaljerInnhold. Del 1 - Utviklingshemning
7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerPasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerPsykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerFunn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015
Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad
DetaljerObservasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre
Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerDe gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerTilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerEn integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerCamilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA
Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Disposisjon Identifisere overvekt og fedme hos barn Utfordringsbildet i Norge i dag Overvekt og risiko for sykdom Behandling av overvekt og fedme
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Introduksjon Psykisk helse i skolen... 15 Edvin Bru, Ella Cosmovici Idsøe og Klara Øverland Psykiske helseplager en betydelig utfordring... 16 Psykiske helse et ansvar for
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerPsykiske aspekter ved CFS/ME
Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerBarn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK
Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Hvem kan fastlegen samarbeide med? Alle barn og unge har følgende, som
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerHeidi Tessand, psykolog Hjelper n. Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no
Heidi Tessand, psykolog Hjelper n Ski Kommune Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no Et tverrfaglig team som tilbyr lett tilgjengelig li psykisk k helsehjelp til b&u&fam. 0-20 i Ski kommune Lokalisert
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerRKBU Midt NTNU. RKBU Midt NTNU. Trondheim, oktober 2015. Bilde Thinkstock
Ungdommer i barneverninstitusjoners erfaringer med bruk av fastlegeordning, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Nanna Sønnichsen Kayed Førsteamanuensis RKBU Midt
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerNevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer
Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved
DetaljerUngdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?
Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering
Detaljer