KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Transkript

1 KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP LÆREPLAN FOR GRUNNSKOLEN

2 FORORD I 1995 vedtok Stortinget å innføre et nytt fag: Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, som skulle være felles for alle elever. Det ble likevel bestemt at det kunne kreves fritak fra de delene av undervisningen som kunne oppfattes som praktisering av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Det ble videre lagt til grunn at opplæringen skal ha sitt utgangspunkt og tyngdepunkt i kristendommen i den stedegne form som har preget og preger norsk kultur- og samfunnsliv, men også være økumenisk åpen og gi kunnskap om andre kristne trosretninger. I 2001 ble en evaluering av praktiseringen av faget forelagt Stortinget. Stortinget vedtok å endre navnet på faget til Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Læreplanen ble revidert, blant annet for å redusere stoffmengden og gi større rom for lokal tilpasning og elevaktiv opplæring. Den reviderte læreplanen er utformet med grunnlag i den generelle delen og i prinsippene og retningslinjene i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Planen innholder målene for og innholdet i opplæringen i faget og gir samtidig rom for lokal og individuell tilpasning. Tilpasset opplæring og lokalt arbeid med læreplaner er nærmere omtalt under Prinsipper og retningslinjer i læreplanverket. Bestemmelser om læreplaner i opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven gjelder også for den reviderte planen, og opplæringen i faget skal være i samsvar med læreplanverket for grunnskolen. I 1-1 i forskriften vil en finne enkelte justeringer og unntak som har særlig betydning for det praktiske arbeidet med faget: Opplæringa skal til vanleg omfatte alle hovudmoment i læreplanane for faga. Når pedagogiske omsyn tilseier det, kan ein likevel, som ledd i det lokale arbeidet med læreplanane for faga, erstatte eller velje bort enkelte hovudmoment dersom opplæringa framleis er eigna til å nå dei felles måla for faga og måla for hovudtrinna. Plasseringa av hovudmomenta på klassetrinn er rettleiande, men ein er forplikta til å arbeide med dei i løpet av det hovudtrinnet hovudmomenta er lagde til, så langt hovudmomenta ikkje er valde bort i samsvar med reglane for bortval. I dei fådelte skolane, som har klassar med elevar frå fleire hovudtrinn, er det høve til å arbeide med det sentralt fastsette lærestoffet på tvers av hovudtrinna når pedagogiske omsyn tilseier det. Det skal arbeidast med temaorganisert opplæring og prosjektarbeid. Det Prinsipper og retningslinjer for opplæringa i grunnskolen (læreplanverket) seier om prosentdelar av tid som skal setjast av til dette, er rettleiande. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for opplæringen som forutsetter at det utøves et profesjonelt skjønn i det lokale arbeidet med læreplanene. Læreplanen er utarbeidet av Læringssenteret og fastsatt av Utdannings-og forskningsdepartementet med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (Opplæringslova) 3-4. Læreplanen trer i kraft fra på alle trinn. 2

3 INNLEDNING Fagets plass i skolen Religion og livssyn har vært formende krefter i alle samfunn og har stor plass i menneskers liv. De fleste møter et mangfold av religioner og livssyn under opphold i andre land, og alle møter dette mangfoldet i dagens Norge. Religionene har gitt svar på menneskenes dypeste spørsmål. Svarene har hatt mange former, fra de prøvende til de trosvisse, fra de enkle til de kompliserte. Religionene har utfordret menneskenes tanker, forløst deres følelser og styrt deres handlinger. Forskjellene i svar går ikke bare på tvers av de store religionene, de gjør seg også gjeldende innen den enkelte religion. Religioner og livssyn befinner seg i en stadig spenning mellom gammelt og nytt. De store religionene og livssynene rommer ulike tradisjoner og retninger, ulike uttrykksformer og idealer. Mange av disse forskjellene både innen religioner og livssyn og mellom dem oppleves som så viktige at de har ført til splittelse og strid, både i kultur og i politikk. Samtidig er religion og livssyn en kilde til inspirasjon som strekker seg ut over det trosmessige og favner videre enn egne trosfeller. Tro og livssyn er med på å forme den enkeltes selvoppfatning, tilhørighet og feste. I norsk og europeisk kultur og historie utgjør kristen tro og tradisjon en dyp og bred strøm. Å gi elevene innføring i denne tradisjonen åpner perspektiver og skaper sammenhenger som er avgjørende for å kunne orientere seg i vårt samfunn, og danner et viktig grunnlag for å forstå normer og verdier, språk, litteratur og kunst. Uten slik kunnskap vil elevene også få vansker med å følge med i og forstå en rekke av skolens øvrige fag; de vil mangle viktige deler av de felles referanserammene. Til vår kulturarv hører også en lang humanistisk verditradisjon som barn og unge trenger å bli kjent med. Dessuten setter andre religiøse og kulturelle tradisjoner i økende grad sitt preg på samfunnet. Når befolkningen tilhører ulike religioner og livssyn, må kjennskap til hverandres tro og tradisjoner være en del av våre felles referanserammer. I følge opplæringslovens 2-4 skal undervisningen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap - gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk- luthersk tru, - gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn, - gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne, - fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og - fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Den som skal undervise i kristendoms-, religions- og livssynkunnskap, skal ta utgangspunkt i grunnskolen sin føremålsparagraf i 1-2 og presentera kristendommen, dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna. Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn 3

4 opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og i særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i fjerde leddet. Opplæringen i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap omfatter bibelkunnskap og kristendomshistorie, hovedtrekk ved kristen tro og etikk, hovedtrekk i andre levende religioner og livstolkninger og noen sentrale emner fra filosofi og allmenn etikk. Faget skal gi kunnskap og forståelse, ikke opplæring til en bestemt religion eller et bestemt livssyn og ivareta den enkelte elevs identitet ut fra elevens egen tilhørighet og tradisjon. Faget har derfor flere funksjoner i grunnskolen: å formidle tradisjon, å ivareta identitet og å bygge broer som gir innsikt og fremmer samtale. Prinsipper for oppbygningen av faget Hovedtrinn Ungdomstrinnet Hellige tekster i kristendommen og i andre religioner Målområder Religiøst og livssynsmessig mangfold i moderne tid Mellom- Trinnet Kristendom Islam, buddhisme, hinduisme, jødedom og livssynshumanisme Småskoletrinnet Kristendom Andre religioner og livssyn På småskoletrinnet og på mellomtrinnet er lærestoffet om kristendommen og om andre religioner og livssyn delt opp i atskilte målområder. På ungdomstrinnet behandles kristendommen og andre religioner og livssyn mer under felles, sammenlignende perspektiver. På småskoletrinnet skal elevene møte en enkel presentasjon av kristendommen og andre religioner og livssyn. Korte fortellinger, markering av høytider og religiøs praksis i hverdagen er viktige emner i planen på dette trinnet. På mellomtrinnet legger planen opp til en bredere, historisk fundert presentasjon av de enkelte religionene og livssynene. Her er det viktig at elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper om hver enkelt religion. På ungdomstrinnet legger læreplanen opp til et mer samtidsorientert arbeid med kristendommen, de andre verdensreligionene og religiøst og livssynsmessig mangfold i vår tid. Men vekten legges ikke bare på det mangfold som utfolder seg. Også sammenligning og samtale mellom ulike religiøse og livssynsmessige retninger skal ha stor plass på dette trinnet. 4

5 Målområdet følger faget på alle hovedtrinn. På småskoletrinnet og mellomtrinnet har etikken større plass enn filosofien. Vekten ligger på oppøving av elevenes etiske skjønn med basis i samfunnets og skolens grunnleggende verdier. På ungdomstrinnet legges det større vekt på oppøving av elevenes evne til å samtale om sentrale filosofiske spørsmål. Hovedmomentene på dette målområdet må ses i sammenheng med de overordnede målene og prisnippene i læreplanverket og med hovedmomenter på de øvrige målområdene på alle hovedtrinn. Sentralt fastsatt lærestoff og lokale konkretiseringer og tilvalg Innholdet i faget er bygd opp av sentralt fastsatt lærestoff og lokalt valgt lærestoff (jf L97 s. 68). Det sentralt fastsatte lærestoffet øker i omfang gjennom skolegangen og er størst på ungdomstrinnet. På småskoletrinnet utgjør det sentralt fastsatte og det lokalt valgte lærestoffet om lag to like store deler. På alle hovedtrinn skal fordelingen være slik at om lag 55 % av timetallet knyttet til det sentralt fastsatte lærestoffet nyttes til kristendommen, om lag 25 % til andre religioner og livssyn og om lag 20 % til etikk og filosofi. I det lokale arbeidet med læreplanen skal konkretiseringer og tilvalg utdype og utfylle innholdet innenfor målene for faget, blant annet ut fra elevenes erfaringer og interesser, aktualitet og lokale forhold. Arbeidsmåter i faget De samme pedagogiske prinsippene skal legges til grunn for arbeidet med ulike religioner og livssyn. Det betyr ikke at de arbeidsmåtene som brukes, må være identiske fra den ene tros- og livssynstradisjonen til den andre. Valgene av arbeidsmåte må både bestemmes av og fange opp de ulike tros- og livssynenes egenart og selvoppfatning. Individuell og lokal tilpasning bør legges til rette gjennom differensiering, innholdsorganisering av lærestoffet, varierte arbeidsmåter og lokale tilvalg. Den estetiske dimensjon har til alle tider vært en sentral del av det religiøse uttrykk. Det er nærliggende å la dette slektskapet mellom religiøs og estetisk arv komme tydelig fram i arbeidet med faget, gjennom bildende kunst, arkitektur, musikk, drama og litterære tekster. Både når det gjelder kristendommen og når det gjelder andre religioner, er det lagt vekt på presentasjon gjennom fortelling. Salmer, sanger og ulike musikalske uttrykk skal følge arbeidet med faget på alle trinn. Den estetiske dimensjon i faget åpner for samarbeid med fag som kunst og håndverk og musikk. Slikt samarbeid vil kunne bidra til variasjon og økt aktivitet blant elevene. Lærestoff om religion og livssyn gir kunnskap om samfunnsforhold og litteratur, og samarbeid med samfunnsfag og norsk er derfor naturlig. Videre har forholdet til religion stått sentralt når det gjelder menneskenes syn på naturen og i utviklingen av kosmologier, forskning og vitenskap. Det faller derfor naturlig å samarbeide også med natur- og miljøfag. Det legges vekt på at elevene skal være aktive, handlende og selvstendige. De møter lærestoffet med ulike erfaringer og forutsetninger, og de vil derfor ta imot og bruke det de møter, på ulik måte. I arbeidet med faget må elevene derfor få mulighet til både å engasjere seg i lærestoffet og å innta den nødvendige distanse. Å utvikle evne til dialog må stå sentralt i opplæringen på alle trinn. Gjennom temaorganisert arbeid og prosjektarbeid kan elevene få utnytte sine erfaringer og kunnskaper, sin 5

6 kreativitet og kritiske sans. Prosjektarbeid og bruk av IKT kan gi den enkelte elev en spesiell mulighet til å fordype seg og utforske egne interesseområder. På alle trinn skal elevene få kunnskaper og opplevelser i møte med lærestoffet. Det legges vekt på varierte arbeidsmåter, som kan inkludere bruk av gjenfortelling, lek, drama, forming, musikk, prosjektarbeid og dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Tilknytning til det som skjer i elevenes nærmiljø, vil bidra til å levendegjøre faget. Gjennom ekskursjoner og besøk i kirker og andre gudshus, og i møte med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn og humanitære organisasjoner i lokalmiljøet, kan lærestoffet i faget gjøres mer konkret, livsnært og levende for elevene. Dersom elever og foreldre ønsker det, kan også elever eller foreldre/foresatte bidra i klassen med å orientere om sin religion eller sitt livssyn og sine skikker, ritualer/seremonier og høytider. På småskoletrinnet skal elevene møte fortellinger fra Bibelen, fra kristendommens historie og fra andre religioner og livssyn. Det må komme tydelig fram hvilken tradisjon de ulike fortellingene er hentet fra. Dramapreget lek og formingsaktiviteter kan med fordel anvendes i møte med lærestoffet, men bruken må tilpasses den enkelte elev, den enkelte klasse og religionenes og livssynenes egenart. På de første klassetrinnene bør det i valgene av lærestoff tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og til lokale forhold. Det er derfor viktig at elevene i møte med faget først blir kjent med språklige uttrykk, fortellinger, kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører eller møter i sitt lokalmiljø. For å unngå sammenblanding av innholdet i forskjellige religioner og livssyn bør lærestoffet avpasses og fordeles over flere årstrinn, etter elevenes erfaringer og ut fra lokale forutsetninger. Behandling av religioner og livssyn som ikke er representert i lokalmiljøet, kan utsettes fra småskoletrinnet til mellomtrinnet. Lokalt tilvalg bør planlegges i samråd med foreldrene. Elevene på mellomtrinnet skal også møte dramatiske og spennende fortellinger, men de kan nå få større utfordringer når det gjelder kunnskaper og ferdigheter i faget. På dette trinnet er det lagt vekt på at elevene skal få kunnskap om hovedtrekkene ved de store verdensreligionene og ved livssynshumanismen. Ulike religioner og livssyn presenteres hver for seg. På ungdomstrinnet legges det mer vekt på faglig fordypning og selvstendig arbeid, og det må gis rom for praktiske aktiviteter, problemorienterte oppgaver og spørsmål som opptar elevene på dette alderstrinnet. Prosjektarbeid, diskusjoner, foredrag og ekskursjoner er her aktuelle arbeidsmåter. På dette trinnet legges det vekt på sammenligning og dialog og på presentasjon av filosofiske og etiske problemstillinger. Elevene bør oppfordres til å samtale om tros- og livssynsspørsmål, lytte til andre med åpenhet og kritisk sans og lære å gi uttrykk for sine vurderinger på en saklig måte. 6

7 FELLES MÅL FOR FAGET Opplæringen i faget har som mål å gi elevene grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde til tro, moral og livstolkning å gi elevene kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde til tro, moral og livstolkning å fremme forståelse og respekt for de kristne og humanistiske verdiene som skolen bygger på å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling MÅL OG HOVEDMOMENTER Mål for småskoletrinnet, klasse Kristendommen Elevene skal få godt kjennskap til hovedinnhold og hovedpersoner i noen sentrale fortellinger i Bibelen. De skal også kjenne til noen viktige skikkelser fra kristendommens historie. Elevene skal bli kjent med billedframstillinger knyttet til det bibelske og det kirkehistoriske fortellingsstoffet. Elevene skal bli kjent med høytider, skikker, ritualer og symboler knyttet til Den norske kirke og andre kristne trossamfunn. Andre religioner og livssyn Elevene skal kjenne til hovedinnhold, hovedpersoner og noen estetiske utrykk i andre verdensreligioner og i livssynshumanismen. Elevene skal også bli kjent med sentrale høytider, ritualer/seremonier og symboler. Elevene skal bli kjent med noen grunnleggende etiske prinsipper som skolen og samfunnet bygger på. De skal også øve opp bevisstheten om sitt eget og andres verd og om forskjellen mellom egne og andres ønsker og behov, og lære å samtale om slike spørsmål. 7

8 Hovedmomenter for klasse Kristendommen Fortellinger fra Bibelen - fortellinger fra Det gamle testamente, deriblant om skapelsen, syndefallet, Kain og Abel, Noahs ark, Babels tårn, Abraham, Sara og Isak, Josef, Moses og de ti bud og lære seg budene, David, og Daniel i løvehulen - fortellinger om Jesus fra Det nye testamente, deriblant om Jesu fødsel, Jesus som barn i templet, Jesus som velsigner barna, Jesus som metter fem tusen, Jesus som helbreder syke og Jesu død og oppstandelse - Jesu lignelser, deriblant den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønnen Elevene skal også bli kjent med - bilder fra kunsthistorien med motiv fra Jesu fødsel, lidelseshistorien og andre bibelske fortellinger Kristendommens historie - fortellinger om Jomfru Maria, Hellig-Olav og pilegrimsveien til Nidaros, Sankta Sunniva på Selja - fortellinger om andre helgener, som f.eks. Sankt Nikolaus, Sankta Lucia, Frans av Assisi, Benedikt av Nursia - kirkehistorisk viktige steder og tradisjoner i lokalmiljøet eller i distriktet Kristne høytider, religiøse symboler og lokalt kristenliv - norske juletradisjoner, påsken, Kristi himmelfartsdag og pinsen; kirkeårets inndeling og liturgiske farger - dåpen - ritualer som bønn og gudstjeneste; kristne sangtradisjoner - lokale konkretiseringer; ved besøk i en kirke i lokalmiljøet bør elevene også være til stede ved en gudstjeneste Andre religioner og livssyn Islam - fortellinger om de tidligere profetene og om profeten Muhammads liv, deriblant fortellingen om åpenbaringen av Koranen - høytider, bønneritualet og moskeen 8

9 Jødedommen - fortellingen om Moses og åpenbaringen av Toraen; en høytid, som pesah eller hanukka; synagogen Hinduismen - en fortelling om Krishna eller Shiva; en høytid, f.eks. divali; hindutemplet Buddhismen - fortellinger om Buddhas liv, barndom, oppvåkning og undervisning; en høytid, som vesak; tempel og kloster Livssynshumanismen - tekster og fortellinger som uttrykker et humanetisk livssyn - seremonier og sanger knyttet til livssynshumanismen Lokale konkretiseringer; i møte med ulike tros- og livssynssamfunn i lokalmiljøet bør elevene også være til stede ved en religiøs samling eller en seremoni I opplæringen skal elevene - øve seg i å se at mennesker har lik verdi selv om de er ulike - vinne erfaring med å bruke begreper om rett og galt og om tilgivelse - øve seg i å respektere forskjellen mellom mitt og ditt og i å dele med andre - øve seg i å inkludere hverandre, motvirke mobbing og vise varhet og våkenhet overfor egne og andres behov, og utvikle evnen til å gi ros og til å oppmuntre andre - samtale om barn og sorg - bli kjent med fortellinger om filosofen Sokrates Mål for mellomtrinnet, klasse Kristendommen Elevene skal utvide sitt kjennskap til Bibelen, ha oversikt over noen hovedtrekk ved kristendommens historie til og med reformasjonen, og kunne gjøre rede for noen hovedtrekk ved kristen tro og etikk. Andre religioner og livssyn Elevene skal kunne gjøre rede for noen hovedtrekk ved islam, jødedommen, hinduismen, buddhismen og livssynshumanismen. 9

10 Med basis i samfunnets og skolens verdigrunnlag skal elevene øve opp sin etiske bevissthet. De skal også kunne begrunne og stå inne for egne holdninger og valg, og samtidig vise åpenhet og evne til dialog. Hovedmomenter for klasse 5. klasse Kristendommen Bibelen og kristendommens historie: - patriarkhistoriene fra 1. Mosebok - evangelienes framstilling av Jesu liv, deriblant fortellinger om hans undergjerninger - den eldste kristendommens historie, deriblant kristenforfølgelser, kristen kunst i katakombene, keiser Konstantin og kristendommen kristen livstolkning i dag: - Fadervår og sentrale ord og forestillinger i denne bønnen - ulike typer musikk og sang som gir uttrykk for kristen tro og lovprisning Islam - fortellingene om Ibrahim og Ismail med vekt på Mekka og pilegrimsferden (hadj) - historien om profeten Muhammads liv, deriblant om hans første tilhengere og flukten til Medina - islams fem søyler - islams utbredelse i verden og i Norge Elevene skal dessuten bli kjent med - eksempler på islamsk arkitektur, kalligrafi, ornamentikk og musikk - eksempler på tekster fra Koranen, deriblant sure 1 og sure klasse Kristendommen Bibelen: - fortellingene om utferden fra Egypt, paktsslutningen på Sinai og Israels første konger 10

11 - Jesu lignelser - Bergprekenen og dens etiske idealer kristendommens historie: - overgangen fra norrøn religion til kristendom i Norge - middelalderens kristendom, deriblant klostervesenet og pavedømmet - helgentradisjoner i fortellinger og bilder, f.eks. Katarina av Alexandria, Sankt Georg, Birgitta av Vadstena - romanske og gotiske kirkebygg: arkitektur og symbolikk kristen livstolkning: - de ti bud og det dobbelte kjærlighetsbud som uttrykk for kristen etikk Jødedommen - jødedommens sentrale høytider og ritualer: sabbaten, årlige høytider og overgangsriter; templets og synagogens betydning for jødedommen - Tora, Talmud, jødisk religiøs lov - jødenes historie i Europa og jødedommens utbredelse i verden og i Norge - jødisk kunst, arkitektur og musikk Livssynshumanismen - den norske fritenkerbevegelsen - humanetisk livssyn, herunder menneskets fornuft, valg og ansvar - Human-Etisk Forbund i Norge, humanetiske seremonier 7. klasse Kristendommen - en av profetene fra Det gamle testamente - historien om apostelen Paulus - reformasjonen, inkludert Martin Luther og innføringen av lutherdommen i Norge - møtet mellom kristendommen og indianerne i Mellom- og Sør-Amerika på tallet - forfølgelsen av jøder, og kjettere og hekser fram til ca hovedpunktene i kristen tro slik de er sammenfattet i Den apostoliske trosbekjennelsen og i Luthers lille katekisme 11

12 - nattverden - ulike Kristus-framstillinger fra kunsthistorien Elevene skal også bli kjent med - noen salmer og sanger fra den lutherske tradisjon - frikirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet eller i distriktet Hinduismen - viktige begreper i hinduismen, som dharma, yoga, ahimsa, karma og gjenfødsel, Brahman og avatara - hinduismens ritualer og tilbedelsestradisjoner i templet, i hjemmet og på hellige steder, med eksempler fra de store høytidene og fra personer som illustrerer hinduistisk fromhet - eksempler på hinduistisk kunst, arkitektur og musikk - hinduismens utbredelse i verden og i Norge Buddhismen - viktige begreper i buddhismen: gjenfødsel, karma, oppvåkning og buddha - hovedtemaer i buddhistisk religionsutøvelse, som tilflukt i de tre verdier, de fem leveregler, de ti gode handlemåter, meditasjon, buddhismen i hjemmet og i klosteret; framtredende personer i buddhismen - eksempler på buddhistisk kunst, arkitektur, musikk - buddhismens utbredelse i verden og i Norge klasse I opplæringen skal elevene utvikle moralske holdninger og etisk innsikt ved å arbeide med emner som - forholdet mellom ulike kulturer; samene som urbefolkning - etniske minoriteter i Norge; rasisme - fattige og rike - krig og fred - natur og miljø - endringer i familien og skilsmisse - forholdet mellom generasjonene - misunnelse, baksnakking, tilgivelse, mot, ærlighet, sannhet, troskap 12

13 - mobbing og konfliktløsning Elevene skal dessuten - øve seg i å føre samtale om etiske problemstillinger som spesielt opptar dem, i og utenfor skolehverdagen Mål for ungdomstrinnet, klasse Hellige skrifter Elevene skal arbeide med og tilegne seg kunnskap om Bibelens betydning som kulturog troskilde, og om Bibelens tilblivelse og om litterære uttrykksformer i Bibelen. Elevene skal også tilegne seg kunnskap om hellige skrifter i andre verdensreligioner og deres betydning som kultur- og troskilder. Religiøst og livssynsmessig mangfold i nyere tid Elevene skal tilegne seg kunnskap om ulike retninger innen nytidens kristendom, andre verdensreligioner og livssyn og om nye religiøse bevegelser. Elevene skal også kunne sammenligne religioner og livssyn, og arbeide med eksempler på konflikter og fredelig sameksistens mellom tros- og livssynstradisjoner i vår tid. Elevene skal få innsikt i aktuelle etiske spørsmål og kunne drøfte enkle filosofiske problemstillinger knyttet til menneskesyn, rett og galt, kunnskap og sannhet, blant annet i møte med tanker fra filosofihistorien. De skal også utvikle evne til refleksjon og dialog. Hovedmomenter for klasse 8. klasse Hellige skrifter I opplæringen skal elevene arbeide med og tilegne seg kunnskap om - oppbygningen av Bibelen og forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente - ulike kristne oppfatninger av Bibelen som Guds ord - Bibelen som inspirasjonskilde for film og musikk - jødisk syn på Bibelen (Tanak) og den skriftlige og muntlige Tora - Koranens innhold og stilling i islam; hadith-litteraturen 13

14 Religiøst og livssynsmessig mangfold i nyere tid I opplæringen skal elevene arbeide med og tilegne seg kunnskap om - emner fra den lutherske tradisjon i Norge, deriblant pietismen, kristningen av samene, læstadianismen, haugianismen, Den norske kirke, frivillige kristelige organisasjoner, norsk misjon og diakoni - ulike kristne kirkesamfunn, deriblant romersk-katolsk kristendom, ortodoks kristendom, pinsebevegelsen - Mormonkirken og Jehovas vitner - Lokale konkretiseringer; tros- og livssynssamfunn som er representert i lokalsamfunnet I opplæringen skal elevene få kjennskap til - hva filosofi er, f.eks. med utgangspunkt i Sokrates og Platon - forholdet mellom konsekvensetikk og pliktetikk Elevene skal også tilegne seg kunnskap og øve opp sin etiske bevissthet gjennom samtale om emner som forbruk og livsstil, matskikker og klesdrakt, og spørsmål om identitet, forholdet mellom kjønnene, heterofili, homofili. 9. klasse Hellige skrifter I opplæringen skal elevene arbeide med og tilegne seg kunnskap om - hvordan Mosebøkene og evangeliene ble til - evangelienes presentasjon av Jesus - spørsmålet om Jesus som historisk person og som Guds sønn - Bibelen som inspirasjonskilde for billedkunst og skulptur Religiøst og livssynsmessig mangfold i nyere tid I opplæringen skal elevene arbeide med og tilegne seg kunnskap om - kristendommens møte med moderne vitenskap på og 1900-tallet: historieforskning, naturvitenskap (Darwin) og psykologi (Freud) - utviklingen fram mot tros- og livssynsfrihet i Norge - skillet mellom sunni- og shia-islam - retninger innen jødedommen - sikhismen og Bahá i - religiøse konflikter i Midtøsten, deriblant striden om Jerusalem 14

15 I opplæringen skal elevene få kjennskap til - ulike filosofiske syn på mennesket, f.eks. hos Aristoteles eller Descartes Elevene skal også tilegne seg kunnskaper og øve opp sin etiske bevissthet gjennom samtale om emner som sosialt ansvar, mobbing, selvmord, vold, rasisme, konfliktløsning, likestilling og likeverd. 10. klasse Hellige skrifter I opplæringen skal elevene arbeide med og tilegne seg kunnskap om - Salmenes bok og visdomslitteraturen - apostelen Paulus og hans brev, deriblant Romerbrevet - litterære sjangrer i Bibelen, og Bibelens betydning for skjønnlitteratur og språk - hellige skrifter i hinduismen, deriblant Veda og Bhagavadgita - hellige skrifter i buddhismen, deriblant Tripitaka, med Buddhas taler - hinduistiske og buddhistiske skrifters betydning for kunst og kulturliv Religiøst mangfold og religionsmøter i nyere tid I opplæringen skal elevene arbeide med og tilegne seg kunnskap om - kristen misjon og humanitært arbeid, og økumenisk arbeid i vår tid - kristendommen i Latin-Amerika og det sørlige Afrika i vår tid - retninger innen hinduismen og buddhismen - nye religiøse bevegelser og åndelig søking i vår tid - religiøse forhold i minst ett land i Asia, f.eks. India, Japan, Vietnam eller Kina - religiøst og livssynsmessig mangfold i dagens Norge - dialog mellom religioner og livssyn - moderne religionskritikk I opplæringen skal elevene få kjennskap til - ulike filosofiske syn på kunnskap og erkjennelse, og problemstillinger knyttet til forholdet mellom religiøs tro og vitenskapelig kunnskap - noen hovedretninger i tenkningen om mennesket i moderne filosofi, som f.eks. eksistensialistisk og naturalistisk menneskeoppfatning Elevene skal også tilegne seg kunnskap og øve opp sin etiske bevissthet gjennom samtale om ulike religiøse, etiske og filosofiske holdninger til spørsmål som - menneskelivets verdi - menneskerettighetene - genteknologi og menneskesyn - livets begynnelse og slutt 15