Elevenes skolemiljø Eberg skole

Transkript

1 Elevenes skolemiljø Eberg skole Prosedyrer/ rutiner I Skolens visjon II 9A i Opplæringslova III Ordensreglement IV Hvordan spre informasjon om 9A Registrering av avvik fra 9A Vurdering og oppfølging av elevenes skolemiljø Iverksetting av tiltak ved meldte avvik fra 9A V Skolens planverk: Handlingsplan mot mobbing Skolens tiltaksplan ved mistanke om mobbing Tillegg til tiltaksplan; når elev føler seg mobbet av lærer VI Prosedyre for behandling av henstilling og klage i henhold til 9A VII Skjema for bruk i oppfølging av elevenes skole-/arbeidsmiljø Skjema for henstilling/ klage i henhold til 9A Registreringsskjema for nesten-ulykke Rutiner ved elevfravær

2 I EBERG SKOLE Et trygt og aktivt miljø for barn og voksne. Lære utvikle bry seg Siden åpningen i 1997 har vi ved Eberg skole vært opptatt av å finne gode løsninger på de oppgaver og utfordringer skolen og elevene til enhver tid står overfor. Med de ressurser vi har tilgjengelig skal vi sørge for å skape en skolehverdag som bidrar til at alle barn opplever mestring, læring og utvikling. Det må derfor være bredde i opplæringa vår, og vi har som uttrykt mål at alle våre elever skal kunne lykkes i ulike fag, sosiale ferdigheter, i kulturelle og fysiske aktiviteter. Samtidig er det viktig at barna er bevisst hvilke områder de trenger å utvikle seg videre på. Å lære er å åpne nye dører, skape noe nytt, arbeide med ting vi ikke kan så godt eller kjenner til. Å lære handler om å ta i bruk seg selv. Vi anstrenger oss litt ekstra for å gi en opplæring som gir gode basisferdigheter og som kan inspirere til videre læring og utvikling. Elevenes aktivitet og lærelyst står i fokus og vi skal stimulere til høyest mulig måloppnåelse for den enkelte. Med en holdning som er preget av åpenhet og respekt for ulikheter ønsker vi å skape et godt og trygt læringsmiljø for alle. Kunnskaper og ferdigheter læres og utvikles i samspill med andre, derfor er den sosiale læringen like viktig som den faglige. Sosiale ferdigheter og et sosialt engasjement er viktige egenskaper også i et globalt perspektiv. På Eberg skole stimulerer vi til aktiv deltakelse - vi bryr oss! Skolen er i stadig utvikling, og vi må derfor også fornye og foredle oss. Vi som jobber i Trondheim kommune ønsker å framstå som kompetent, åpen og modig. En viktig faktor her er samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner, noe som gir oss verdifull kunnskap og innsikt. De menneskelige egenskapene er imidlertid den viktigste faktoren i vårt arbeid og vi har tro på at vi, i samarbeid med heimen, klarer å skape et godt opplæringstilbud for alle våre barn.

3 II 9 A i Opplæringslova Elevane sitt skolemiljø 9A-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9A-2. Det fysiske miljøet. Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til ein kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9A-3. Det psykososiale miljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9A-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll). Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som psykososiale miljøet.

4 9A-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet. Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø - og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. 9A-6. Informasjonsplikt og uttalerett. Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løypande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betyding for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betyding for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det.

5 III Ordensreglement ORDENSREGLEMENT FOR TRONDHEIM KOMMUNE: Med hjemmel i lov av 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæring og i medhold av bystyrevedtak av 15.juni 2006, fastsettes forskrift om felles ordensreglement for skolene i Trondheim. Ordensreglementet omfatter alle grunnskoler og kan ikke fravikes. De gjelder for alle aktiviteter i skolens regi, uavhengig av sted. Ordensreglementet gjelder også skoleveien. Hvis du vil vite mer om formål, regler og sanksjoner, erstatningsansvar og saksbehandling, kan du gå inn på hjemmesiden vår: I tillegg til det kommunale ordensreglementet arbeider skolen kontinuerlig, fra ulike vinklinger, med å utvikle og vedlikeholde planer og for å opprettholde de regler som er vedtatt. En viktig og integrert del av opplæringen er sosialfaglig. Miljøet i gruppene, på trinnene og for skolen som helhet er avgjørende for enkeltelevens læringsmuligheter. EBERG SKOLES ORDENSREGLEMENT: I stedet for å trekke fram hvilken type orden og oppførsel som ikke er tillatt, har vi lagt vekt på noen få, enkle og positive regler. På Eberg skole praktiseres det en ordning hvor fokus rettes mot det elevene faktisk mestrer framfor det som er problematisk. Ros i fellesskapet er en bevisst strategi. Utfordringer som den enkelte elev har i forhold til sosiale ferdigheter blir, på lik linje med faglige utfordringer, tatt med den enkelte elev i fortrolighet gjennom uformelle elevsamtaler i tillegg til de formelle utviklingssamtalene og halvårsvurderingene som skolen gjennomfører, jfr. Opplæringslovens kapittel 3, 3-11 og Ordningen bygger på følgende grunnverdier: Grunnleggende respekt for elevenes ulikheter og individuelle forskjeller Tro på positiv oppmerksomhet og ros framfor straff og negativ konsekvens Systematisk arbeid med sosiale ferdigheter, det vil si at man må trene for å oppnå sosial kompetanse. For å sikre felles forståelse og hensiktsmessig bruk av bygget, har skolen vedtatt kjøreregler for fellesarealene. Skolens gangområder, mediatek og bibliotek er stillesoner, også kalt blåsoner. Elevene fra 3.trinn og oppover kan bruke disse områdene på egen hånd dersom de kvalifiserer seg til det blå kortet. Trinnene kan ha ulike kriterier for kortet, og det skal tas høyde for elevens alder, modning og forutsetning ved kvalifisering. Reglene er som følger: Gå rolig. Jobbe uten å forstyrre andre. Være høflig mot dem jeg møter. Sørge for at det er ryddig og i orden etter meg. Elever som ikke har kvalifisert seg til blåkort eller som ikke ønsker å søke om å få det, har ordinær tilgang til bibliotek, mediatek og skolens øvrige fellesarealer. TRINNREGLER Alle trinnene utarbeider egne trinnregler som bygger på ordensreglene.

6 IV Hvordan spre informasjon om 9A Formidles i Virksomhetsplanen som deles ut til foresatte og ansatte hver høst Ligger på skolens hjemmesider under dokumenter/ informasjon Skal være tema på første foreldremøte på høsten Registrering av avvik fra 9A skal skje via: Kontakt- og utviklingssamtalene med foresatte og elever. Skjema som brukes som forberedelse til og oppfølging av samtalene Temaet elevenes skolemiljø på foreldremøter Meldinger fra elever, foresatte og ansatte angående observerte/varslede forhold Meldingene skal føres opp på skjema for meldinger Hvis meldingene skjer muntlig, skal den som mottar meldingene føre den på skjemaet Vurdering og oppfølging av elevenes skolemiljø Skal være tema i alle skolens råd og utvalg, minimum en gang per semester Dette gjelder elevråd, elevenes trinnråd, ansattes møter, lærernes trinnmøter, lederteam, foreldrerådet, skolemiljøutvalget og brukerrådet. Referat skal føres fra disse møtene og forelegges rektor Rektor har ansvaret for iverksettelse av eventuelle tiltak for elevenes skolemiljø. Iverksetting av tiltak ved meldte avvik fra 9A Den som mottar melding skal alltid vurdere eventuelle nødvendige strakstiltak og bidra til at de blir iverksatt. Meldingsskjema med påskrift om hva som er iverksatt skal til nærmeste overordnede. Neste nivå skal vurdere om ytterligere tiltak bør iverksettes. Når elev eller foresatte ber om tiltak etter 9A skal det fattes vedtak i forhold til Forvaltningsloven. Dette innebærer klagerett. Den som melder avvik skal alltid ha tilbakemelding om tiltak, eventuelt begrunnelse for hvorfor tiltak ikke settes inn. Alle meldinger med dokumentasjon av oppfølging skal arkiveres i den aktuelle elevs mappe.

7 V SKOLENS PLANVERK HANDLINGSPLAN MOT MOBBING/RASISME Rasisme, vold, religiøs og seksuell trakassering er å betrakte som former for mobbing. Overordnet mål: Overordnet mål for skolens arbeid er å skape et best mulig læringsmiljø for alle elever. I samarbeid med elever og foreldre vil vi arbeide for å utvikle et godt oppvekstmiljø tilrettelagt for faglig og sosial læring. Elevene ved Eberg skole skal ikke utsettes for mobbing. Skolens målsetting: - Det skal arbeides forebyggende i skolehverdagen for å hindre at elever blir utsatt for mobbing i skolen og på skoleveien. - Alle har rett til å oppleve trygghet og trivsel på skolen. Hvis dette ikke er til stede, skal skolen følge opp både mobber og mobbeoffer. Det forutsettes at de foresatte her deltar i et forpliktende samarbeid. Barna skal bli bevisst sitt ansvar for egne handlinger. Skolens forebyggende arbeid: Trivsel og trygghet skal være tema på første foreldremøte og følges opp på senere kontaktsamtaler. I undervisningen legges det vekt på gruppemiljøarbeid. Elevene skal trenes opp til aktivt verdivalg og utvikling av empatiske evner. Barna må lære å se det positive hos hverandre, sette ord på sorger og gleder, lytte og akseptere. I det daglige arbeidet med elevene skal det jobbes med å avdekke om mobbing foregår. Dette skal blant annet skje gjennom faste tidspunkt for logg, elevsamtaler, kontaktsamtale og lyttekroksamtaler. I tillegg gjennomføres elevundersøkelsen årlig for 5.-7.trinn. Gjennom aktiv bruk av skolens handlingsplan mot mobbing sikrer vi en lik og best mulig håndtering av konflikt og mobbesaker. Hva er mobbing: Dan Olweus definisjon: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer Tre hovedkriterier: 1. Ondsinnet atferd 2. Gjentakelse over tid 3. Ubalanse i faktisk eller persipert (opplevd) styrkeforhold Erling Roland og Grete Sørensen: Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Med psykisk vold menes verbale/ikke-verbale overgrep, for eksempel: Falske brev, hånsord, kalling, hvisking og blikk, antagelser, trusler, forsøk på å isolere og utestenge vedkommende fra kameratflokken.

8 Skolens tiltaksplan ved mistanke om mobbing. 1. Mistanke: Mistanke kan komme som henvendelse fra melder, eller via observasjon og undersøkelser. Enhver henvendelse fra elever, foresatte eller andre om antatt mobbing skal tas alvorlig. Det er kontaktlærer som i samarbeid med andre lærere på trinnet undersøker saken. Skolens ledelse informeres. Saken skal bekreftes eller avkreftes skriftlig. 2. Avdekking: Gjennom undersøkelser avdekkes hvem som er utsatt, og hvem som er plagere. Avdekking er alltid vanskelig og bør foregå tredelt: Trivselsundersøkelse/klassemiljøundersøkelse Systematisk observasjon. Sosiometrisk undersøkelse All observasjon bør skriftliggjøres. Dersom mistanke om mobbing bekreftes, går skolen videre til neste fase. 3. Planlegging: I denne fasen må planlegging av tiltak mot mobberne og ofrene foregå. Det er viktig å bruke nok tid på denne fasen selv om det kan oppleves som krevende fordi en ønsker å skynde seg og sette i gang tiltak for å bedre situasjonen. Mot slutten av denne fasen gjennomføres samtale med offeret om hva som vil skje. 4. Konfrontasjon: Samtale med plagerne; varsel om nytt regime. Flere tiltak settes inn samtidig. Mål: Endre de sosiale strukturene. Plagernes foresatte blir informert. Felles foreldremøte vurderes. 5. Oppfølging: Sikre god oppfølging og trygging av offeret. Arbeide for å unngå ensomhet og bidra til at offeret får gode strategier for å etablere trygge relasjoner. Sikre god oppfølging av plagere. Plagere trenger å lære andre strategier, følges opp for å sikre brudd i mønsteret. Negative konsekvenser for plagerne dersom nødvendig. Eventuelt: Henvisning til andre etater; barne- og familietjenesten, konfliktråd, politi.

9 Tillegg til tiltaksplan ved mobbing; Når elev føler seg mobbet av lærer Rektor mottar klage og samtaler med den som har kommet med klagen. Rektor skriver referat fra samtalen og heimen informeres. Klage utformes skriftlig av eleven og foresatte. Rektor informerer lærer umiddelbart om klagen. Skriftlig uttalelse fra lærer om hvordan vedkommende opplever situasjonen det klages på. Rektor undersøker holdbarheten i klagen: o Gjentakelser, hvorfor oppfattes læreren slik? o Hvis lærer nekter for at noe er galt skal rektor observerer undervisningen, eventuelt ha samtaler med hele trinnet eller grupper av elever. Overordnet ledd skal informeres Tilbud om konfrontasjonsmøte. Læreren har krav på å ha med seg tillitsvalgt/ annen støttespiller. Det skal skrives referat fra møtet. Aktuelle tiltak når det avdekkes av noe er galt: o Rektor som veileder o Veileder utenfra o Kollegalæring o Organisatoriske endringer o Eventuell melding til konfliktråd/ politi Evaluering

10 VI Prosedyre for behandling av henstilling og klage i henhold til Opplæringslovens 9A 1. Henstilling muntlig eller skriftlig fra - Elever - Foresatte - Råd og utvalg der elever/foresatte er representert 2. Skolen behandler henstillingen. Henstillingen kan leveres på meldingsskjema i henhold til Opplæringslova 9A, se vedlegg 3. Skolen er forpliktet til å behandle en henvendelse etter reglene i Forvaltningsloven og skal svare raskt, senest i løpet av fire uker. Henstillingen skal vurderes og skolen skal fatte et vedtak. Vedtaket skal behandles som et enkeltvedtak. 4. Enkeltvedtaket skal være skriftlig, og den eller de som har kommet med henstillingen skal få melding om vedtaket. Sammen med vedtaket skal det følge en begrunnelse, med mindre det er grunn til å tro at ingen vil være misfornøyd med avgjørelsen. Det skal i vedtaket opplyses om klagerett. 5. Klage kan gjennomføres på grunnlag av: - utilstrekkelige tiltak - manglende oppfølging av henstilling - skolen har ikke innen rimelig tid tatt stilling til saken 6. Klage utarbeides skriftlig av henstiller på grunnlag av fattet vedtak innen tre uker. Klagen rettes til fylkesmannen, men sendes til skolen slik at skolen kan ta stilling til saken en gang til. 7. Saken vurderes på nytt. Dersom enighet etter ny vurdering avsluttes saken. Svar sendes klager. 8. Dersom skolen opprettholder sitt vedtak, sender skolen klagen til fylkesmannen. Fylkesmannen er siste klageinstans.

11 VII Diverse skjema SKJEMA FOR HENSTILLING/KLAGE IHHT OPPLÆRINGSLOVA 9A Det fysiske miljøet eller det psykososiale miljøet for elever Elever. eller foreldre/foresatte som ber om tiltak etter Opplæringslova 9a-og 3, bes om å fylle ut dette skjemaet og sende det til skolen/levere det inn til skolens kontor. Dette omfatter det fysiske miljøet eller det psykososiale miljøet (bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme). Type sett kryss Dette skjemaet er til bruk dersom du ønsker å gå videre med saken etter å ha vært i kontakt med skolens representant (lærer/andre tilsatte) og/eller skoleledelsen om forhold nevnt ovenfor. Dato for innlevering av skjema: Nærmere beskrivelse se sjekkliste Fysisk miljø Mobbing Diskriminering Vold Rasisme Annet Bruk dette skjemaet som side 1 i det du sender inn dersom du har behov for mer plass. Antall vedlegg: Sjekkliste Beskriv hva saken gjelder og hendelsesforløpet hvem som er involvert eventuelle tidligere episoder/hendinger, hvem som er involvert og hvordan saken ble fulgt opp fra skolens side. Navn på elev som klagen gjelder for: Underskrift Elev/tillitselev/foreldre/ Foresatte Klassetrinn:.. For utfylling av skolen Oppfølgingstiltak tilsatte etter innlevering av skjema: Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Oppfølgingstiltak av ansvarlig leder/ledere: Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev: Evaluering av ansvarlig leder/ledere: Navn på oppfølgingsansvarlig i forhold til elev:

12 NOTAT Dato: Navn på elev, eller den saken gjelder: Henvendelse / melding / forespørsel fra: Andre: Henvendelse / melding / forespørsel til: E Andre: Dreier saken seg om 9a i opplær ja nei Meldingen kom: Pe Hva gjaldt henvendelsen? Ev. tiltak /konklusjoner/hvordan er saken ført videre: Underskrift:

13 REGISTRERINGSSKJEMA FOR NESTEN ULYKKE Når skjedde nesten ALDER.år Jente Gutt Voksen ulykken? Dato Klokken Hvor skjedde ulykken? Ute Inne Beskriv stedet så godt som mulig Hva holdt vedkommende på med? Lek Måltid Til/fra aktivitet Annet Hva skjedde? (Beskriv så nøyaktig som mulig) Hvis lekeutstyr eller annet utstyr var involvert, hvilket? Kunne uhellet vært unngått, i tilfelle hvordan? Registrert av

14 Bekymring for stort fravær Elevens navn: Klassetrinn: Gjelder perioden: Heldag Del av dag Ugyldig Melding levert Eberg skole, dato: Kontaktlærer sign RETURNERES TIL SKOLEN: Jeg / Vi er kjent med dette fraværet og vil samarbeide for å redusere framtidig fravær. Trondheim, dato: Foresattes sign.