Forord side 4. Innledning side 5. Ny førstelagmann side 6. Organisasjon og bemanning side 7. Saksavvikling og statistikk side 8

Transkript

1 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g 2010

2 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g

3 Innhold: Forord side 4 Innledning side 5 Ny førstelagmann side 6 Organisasjon og bemanning side 7 Saksavvikling og statistikk side 8 Krigsforbrytersaken side 9 Utfordringer med lagrettesaker side 10 Utredere og konstituerte dommer side 11 Praksisplass for juridiske studenter side 12 Kompetansearbeid side 13 Sikkerhet og verneombud side

4 Forord Borgarting lagmannsrett legger med dette fram sin årsmelding for 2010, den niende i rekken. I fjor ble årsmeldingen bare lagt ut elektronisk. For å nå flere lesere, har vi kommet til at den også bør utgis i papirform. Foruten det tradisjonelle innholdet, tar vi denne gang også sikte på noe mer utfyllende informasjon om sentrale emner, og vi ønsker å presentere medarbeidere med særskilte posisjoner nærmere. 4

5 Innledning Årsmeldingen tar sikte på å synliggjøre vår virksomhet overfor våre brukere og samfunnet for øvrig. For de som ønsker å vite mer om Borgarting lagmannsrett, viser vi til vår hjemmeside på Borgarting lagmannsrett er landets største ankedomstol. Beliggende i Oslo med landets tettest befolkede områder, er sakstilfanget stort. Dette fører til at Borgarting lagmannsrett behandler mange store og krevende saker som fordrer høy kompetanse i alle ledd, og tilpassede ressurser. Når fristsaker og mange sivile saker skal prioriteres, er det nødvendig med en smidig og effektiv organisasjon. Borgarting lagmannsrett har fokus på at saksbehandlingstiden tilpasses den enkelte sak. Erfaringen er imidlertid at sakene av forskjellige grunner øker i volum og kompleksitet. Det er derfor en utfordring å tilskjære sakene uten at dette går ut over rettssikkerheten. 5

6 Ny førstelagmann Hva møtte deg som førstelagmann i Borgarting? Da jeg ble utnevnt hadde jeg vært i Borgarting lagmannsrett i 12 år, hvorav de siste seks årene i lederstillinger. Videre var jeg i flere år med på arbeidet med utviklingen og implementeringen av LOVISA i domstolene, og jeg hadde vært leder av dommerforeningen i Borgarting. Jeg følte derfor at jeg kjente organisasjonen rimelig godt. Noen veldig store overraskelser har heller ikke møtt meg. Jeg har imidlertid behov for å nevne to ting. Ola Dahl ble utnevnt til førstelagmann 18. juni 2010 etter å vært konstituert i stillingen siden 2. februar samme år. Dahl har vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett siden I 2004 ble han utnevnt til lagmann uten avdelingslederansvar og i 2006 til lagmann med avdelingslederansvar. Dahl kom til Borgarting lagmannsrett fra Sivilombudsmannen. Der var han i ti år, inkludert et avbrekk på 2 år da han var dommerfullmektig i Kragerø. Dahl er 51 år gammel, han er gift og har to barn på 13 og 11 år. Det første er den støtte jeg opplevde å få fra alle våre medarbeidere. Jeg møtte bare smilende fjes og en god tone. Jeg møtte en organisasjon der alle ledere, dommere, saksbehandlere og tillitsvalgte brukte sine krefter til å dra i samme retning etter at vi hadde lagt en vanskelig sak bak oss som tappet oss for mye krefter, og som var en belastning for miljøet. Jeg var stolt av å bli satt til å lede en domstol med slike kvaliteter. Det andre jeg vil nevne er den store utfordringen det er å lede en domstol hvor saksbehandlingstiden er for lang til tross for ulike effektiviseringstiltak, restansenedarbeidingsprosjekter og dugnadsinnsatser. Dette sliter på organisasjonen. Jeg opplevde raskt den krevende balansegangen det er mellom den stadige og viktige fokuseringen på effektivitet og gode arbeidsprosesser på den ene side og kvalitet, arbeidsbelastning og miljø på den andre side. Min vurdering var og er at vi ikke har ressurser og rammebetingelser til å avvikle forventet innkomst av saker, og at vi er avhengig av å få tilført ekstra ressurser i en periode for å komme ned i en saksbeholdning som gjør at vi kan få saksbehandlingstid i samsvar med måltallene. 6

7 Organisasjon og bemanning Borgarting lagmannsrett er delt i fem avdelinger. Tre avdelinger forbereder og avvikler ankeforhandling i straffe- og sivile saker. Den fjerde avdelingen behandler blant annet anker over fengslingskjennelser, foretar ankesiling og behandler særskilte anker over prosessledende kjennelser for begge sakstyper. Dommerne går i turnus i sistnevnte avdeling. I tillegg har Borgarting lagmannsrett en administrasjon som ledes av direktøren. Ved utgangen av året var det 63 faste dommere i lagmannsretten. Vi får midler til 60 dommerårsverk, og som følge av deltid og langtidsfravær hadde vi ved utgangen av året 7 konstitusjoner for å dekke 60 dommerårsverk. I tillegg hadde vi 9 ekstraordinære dommere, samt at vi brukte tilkalte dommer fra tingrettene som til sammen utgjorte ca 10 dommerårsverk. 38 % av de faste dommerne er kvinner. Nye ansatte i 2010: Ekstraordinær dommer Stein Schjølberg Ekstraordinær dommer Ingunn Aarbakke Avganger i 2010 Lagdommer Ragnhild Noer Utreder Gunhild Sletmoen Utreder Mats Iversen Stenmark Lagmann Jan Martin Flod omkom i en ulykke 5. oktober. Med det mistet Borgarting lagmannsrett en kunnskapsrik og vel ansett kollega. 41 personer er ansatt som saksbehandlere og i administrative funksjoner, herunder 15 i administrasjonsavdelingen. I tillegg kommer direktør og 2 utredere. 7

8 Saksavvikling og statistikk Ved årsskiftet 2009/2010 var beholdningen av saker historisk lav, og så lav at vi nærmet oss måltallene for saksbehandlingstid. Dette skyldtes et godt gjennomført nedarbeidingsprosjekt som det ble bevilget ekstra ressurser til, og en dugnadsinnsats fra våre medarbeidere. I 2010 har vi imidlertid ikke hatt ressurser til å avvikle forventet innkomst, og som bebudet i årsmeldingen for 2009, har beholdningen av sivile ankesaker økt betydelig i løpet av året. Sivile anker over dom og førsteinstanssaker I 2010 mottok vi 706 anker over dom og 29 førsteinstanssaker, til sammen 735 saker. Dette er en vesentlig høyere innkomst enn i 2009, da den var på 658, og også noe høyere enn forventet. Beholdningen har økt fra 390 til 534, og det betyr at saksbehandlingstiden, som nå er på noe over 7 måneder, vil øke merkbart fremover. Anke over dom i straffesaker Ved forrige årsskifte var beholdningen av straffesaker som ble fremmet til ankeforhandling 204 saker. Beholdningen økte i løpet av året til 236. Av disse gjaldt 148 saker skyldspørsmålet, fordelt på 81 lagrettesaker og 67 meddomsrettssaker. De øvrige sakene var begrensede anker, dvs anker over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Varigheten av ankeforhandlingen i skyldankene øker. I 2010 brukte vi gjennomsnittlig 4,7 dager på en lagrettesak og 2,9 dager på en meddomsrettssak. Anker over kjennelser og beslutninger Innkomsten av anker over kjennelser og beslutninger i straffesaker har de siste fem år ligget på mellom og saker. I 2010 mottok vi saker, hvorav de fleste var fengslingssaker I 2010 mottok vi anker i straffesaker. Dette er 142 flere saker enn i 2009, men ikke mer enn forventet når en ser på den gjennomsnittlige innkomsten de siste fem år. I alle saker med en strafferamme som kan gi fengsel i mer enn seks år, er det automatisk ankerett. De andre ankene kan bli nektet fremmet til ankeforhandling når det er klart at anken ikke vil føre frem. I 2010 ble 38, 6 % av ankene henvist til ankeforhandling Innkomsten av anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker har de senere år økt fra 310 saker i 2006 til 550 i I likhet med anker over dom i sivile saker, er det en tendens til at sakene øker i kompleksitet og omfang. 8

9 Krigsforbrytersaken Av de mange store, ressurskrevende og kompliserte sakene som ble avviklet i 2010 var den såkalte Krigsforbrytersaken. Dom ble avsagt 12. april (LB ). Saken ble administrert av lagdommer Øystein Hermansen, som har gitt en oversikt over saken og behandlingen. En norsk borger, tidligere bosnier, ble dømt til fengsel i fire år og seks måneder for 13 tilfeller av krigsforbrytelser, begått i 1992 i Bosnia-Hercegovina. Lagmannsretten fant at det ikke ville stride mot tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven 97 å anvende de nye bestemmelsene i straffeloven om krigsforbrytelser, men at dette stilte seg annerledes for bestemmelsene i 102 om forbrytelser mot menneskeheten. Siktede ble også dømt til å betale erstatning til de fornærmede i saken. Saken var omfattende. Ankeforhandlingen ble holdt over 33 rettsdager. Det ble avhørt 31 vitner, herunder fire sakkyndige. Professor Svein Mønnesland var rettsoppnevnt sakkyndig, og han ga en omfattende og meget interessant redegjørelse for blant annet historiske forhold, herunder om oppløsningen av Den sosialistiske føderale republikk Jugoslavia og om konflikten i Herzegovina i Saken var arbeids- og ressurskrevende. Det var en omfattende skriftlig saksforberedelse, og det ble holdt to saksforberedende møter. Flere vitner ble pålagt utvidet møteplikt etter lov om nordisk vitneplikt. Mange vitner ble avhørt ved videolink, i det vesentlige i Serbia og Bosnia. Stort sett fungerte det tekniske meget bra, takket være forberedelser med testing av linjer på forhånd, samt den stødige rettsbetjent Per-Bjørnar Bøe. Avhørene via videolink krevde Kripos tilstedeværelse der vitnet skulle avhøres fra. Tiltalte fikk oppnevnt tre forsvarere. En av disse var bosnisk advokat. Hun hadde begrenset kjennskap til norske prosessregler og behersket ikke det norske språket. Det var oppnevnt fire tolker, som i hovedsak tolket simultant til/fra bosnisk, serbisk og kroatisk. Lagmannsretten var satt med lagrette. Forsvarerne krevde at retten skulle settes som meddomsrett, idet de gjorde gjeldende at EMKs krav til rettferdig rettergang ikke kunne oppfylles med lagrette. Kravet ble ikke tatt til følge, men det er ikke til å komme forbi at saken egnet seg dårlig for lagrettebehandling. Rettsbetjent Per-Bjørnar Bøe og lagdommer Øystein Hermansen. Saken var meget kompleks, ikke minst med hensyn til folkerettslige spørsmål. Herunder måtte lagmannsretten ta stilling til om vi sto overfor en internasjonal væpnet konflikt, og om de innesperrede var å anse som beskyttete personer etter krigens folkerett. Videre reiste saken vanskelige spørsmål blant annet om grensene for straffbar medvirkning. I en sak av denne størrelsesorden er det en stor jobb å få tilstrekkelig antall lagrettemedlemmer på trekningslista. Mange søker fritak, og til tross for en streng praksis må en rekke søknader innvilges. I alt ble det trukket ut 36 personer. Vi satte lagretten med 12 medlemmer. En av disse fikk lovlig forfall under saken. Det var mye diskusjon vedrørende utformingen av spørsmålene til lagretten, særlig hvor detaljerte spørsmålene skulle være. I alt ble det stilt 14 hovedspørsmål, hvorav 13 ble besvart med ja. I en situasjon med uklar rettsstilling med hensyn til begrunnelsesplikten i dommer med lagrette, ble det skrevet en forholdsvis fyldig dom, også med hensyn til bevisvurderingen. Lagmannsretten har utbetalt honorarer med 6,8 millioner kroner i saken. Av dette utgjør utbetalinger til forsvarerne 3, 6 millioner kroner. Lagmannsrettens dom var ikke siste ord i saken. Det vises til Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 2. september 2010 (HR U), Høyesteretts plenumsdom 3. desember 2010 (HR P) og ankeutvalgets beslutninger 23. desember 2010 (HR U og HR U). Ved plenumsdommen fant Høyesterett (under dissens) at det var i strid med Grunnloven 97 å anvende straffloven og

10 Utfordringer med lagrettesaker Gjennom 2010 var det en utvikling i behandlingen av lagrettesaker. Høyesterett traff flere avgjørelser av betydning for hvordan sakene skulle behandles. Dette ga fortløpende nye utfordringer. Lagdommer Jørgen Brunsvig i lagmannsrettens straffeprosessgruppe har fulgt utviklingen, og har gitt en beskrivelse av denne. I en dom 13. november 2009 kom Høyesterett likevel til at det unntaksvis er nødvendig å begrunne bevisbedømmelsen for å gi domfelte og allmennheten tilstrekkelig grunnlag for å etterprøve hvorfor domfelte er kjent skyldig. Særlig gjelder dette dersom domfelte var frifunnet i tingretten med en klar begrunnelse. I en dom 30. juni 2010 ble det presisert at slik begrunnelse bare kreves der det er et konkret behov for begrunnelse fordi sentrale punkter i bevisvurderingen ellers blir stående uforklart. Fagdommerne ble pålagt ansvaret for å gi eventuell slik begrunnelse. Lagdommer Jørgen Brunsvig. Lagretten begrunner ikke sin avgjørelse av skyldspørsmålet. Fra andre kilder kan man et stykke på vei slutte seg til hva lagretten har lagt til grunn. Lagretten må følge loven slik denne er forklart i rettsbelæringen fra rettens leder. Sentrale sider av lagrettens bevisresultat kan man forstå ut fra formuleringen av spørsmålene, som lagretten har besvart med ja eller nei. Hvilke bevis som lagretten la vekt på, og hvordan bevisene ble avveid, blir derimot ikke gjort kjent. Begrunnelsen for straffutmålingen i dommen kan likevel kaste noe lys over lagrettens bevisbedømmelse. Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 krever at rettsavgjørelser inneholder nødvendig begrunnelse. Arbeidet med å gi begrunnelse sikrer at avgjørelsen er truffet etter en grundig og gjennomtenkt vurdering. Begrunnelsen gir videre siktede og allmennheten mulighet til å forstå resultatet. Begrunnelsen sikrer i tillegg at overordnet domstol kan foreta effektiv overprøving av avgjørelsen. Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har i løpet av et drøyt år avsagt flere dommer der manglende begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet i lagrettesaker har vært tema. I en plenumsdom 12. juni 2009 kom Høyesterett til at et ubegrunnet ja-svar fra lagretten ikke var uforenlig med EMK artikkel 6. Formålene med begrunnelsesplikten ble ansett ivaretatt gjennom omhyggelig saksbehandling i lagrettesaker, rettsbelæringen, og ved å stille presise spørsmål til lagretten. Høyesterett skjerpet samtidig fagdommernes plikt til å sette lagrettens kjennelse til side dersom disse mener det er rimelig tvil om tiltalte er skyldig. EMD kom i en avgjørelse 16. november 2010 til at manglende begrunnelse fra juryen må kompenseres gjennom prosessuelle garantier. Særlig ble det vist til veiledningen om rettsspørsmål og bevisene i rettsbelæringen, og at spørsmålene til juryen er presise og entydige. Gjennomføringen av stadig strengere krav til begrunnelse skaper utfordringer. Mange lagrettesaker reiser kompliserte bevis- og rettsspørsmål. Mer detaljert beskrivelse av det faktiske grunnlaget for de enkelte vilkårene for straff i spørsmålene til lagretten, kan imidlertid i enkelte tilfelle bidra til unødvendig usikkerhet og dermed skape vanskeligheter ved rådslagningen. Rettsbelæringen bør ikke inneholde sterke føringer når det gjelder forståelsen og avveiningen av bevisene. Dette er lagrettens område. I saker om narkotikaforbrytelser og økonomisk kriminalitet foreligger ofte store mengder opplysninger om teletrafikk eller regnskapsførsel. Slike bevis er det vanskelig å veilede om i en muntlig rettsbelæring. Rettsbelæringen kan også bli komplisert der saken reiser vanskelige rettsspørsmål. Det samme gjelder når skyldspørsmålet knytter seg til et lengre hendelsesforløp, og redegjørelsen for loven må ta høyde for ulike bevisresultater i lagretten. Videre er fagdommernes mulighet til å bidra til avklaringer under saken begrenset. Lagretteordningen tillater ikke løpende kontakt mellom lagretten og fagdommerne. Borgarting lagmannsrett følger utviklingen nøye, slik at domstolen til enhver tid er oppdatert. I denne sammenheng er det forventninger til den utredning som forventes av det nedsatte juryutvalg. 10

11 Utredere og konstituerte dommere Utrederne rekrutteres gjerne blant nylig utdannede jurister. De konstituerte har normalt permisjon fra sin faste stilling, og får gjennom konstitusjonen prøvd seg som dommere. Samtidig tilføres lagmannsretten særskilt erfaring og kompetanse. Vi har bedt utreder Caroline Lundblad og konstituert dommer Kristin Robberstad om å formidle sine inntrykk. Caroline Lundblad: Jeg begynte som utreder høsten 2009, etter nesten to år som advokatfullmektig som første jobb etter studiet. Som advokatfullmektig savnet jeg etter hvert å jobbe med mer rendyrket juss. Som ung jurist så jeg på utrederstillingen som en gyllen mulighet til å jobbe på innsiden av en stor domstol. Jeg så for meg at jobben var utfordrende og varierende i form av at man ville arbeide med et bredt spekter av juridiske problemstillinger. Jeg ble tatt godt i mot av avdeling 4 og de to forrige utrederne. I opplæringsfasen fikk jeg god tid til å sette meg inn i arbeidet i avdelingen. I tillegg fikk jeg innblikk i de dømmende avdelingenes virksomhet ved å følge ulike typer ankesaker som protokollfører eller fra publikumsbenken. Utrederne som har vært her før meg har etterlatt seg et nyttig erfaringsarkiv som har gjort det enklere å sette seg inn i arbeidsoppgavene og arbeidsformen. I tillegg har det vært av stor betydning, ikke minst i startfasen, å ha en utrederkollega vegg i vegg å diskutere med. Sosialt sett og arbeidsmessig er det en åpenbar fordel at det er flere utredere. Det er i Borgarting lagmannsrett en lav terskel for å lufte faglige spørsmål hos dommerne, noe jeg spesielt har benyttet meg av i de periodene jeg har vært eneste utreder på huset. Som lagmannsrettens kanskje minste ansattegruppe, faller utrederne litt mellom to stoler; dommerne på den ene siden, de øvrige ansatte på den andre. Derfor er det positivt at utrederne blir invitert med på alle de faglige seminarene som arrangeres for dommerne. Kristin Robberstad: Jeg trivdes godt både med de faglige utfordringene og miljøet da jeg var konstituert i Borgarting lagmannsrett i , så jeg nølte ikke da jeg ble spurt om jeg var interessert i en i første omgang kortvarig konstitusjon høsten Et velkomment avbrekk fra advokatvirksomheten. Jeg ble tatt vel imot i avdelingen, som hadde et godt og informativt opplegg for min første dag på jobb: introduksjoner, omvisning, generell informasjon om struktur og om bygget, adgangskort og ikke minst en rask innføring i Lovisa som jeg tidligere bare hadde hørt om gjerne ledsaget av megetsigende blikk. Det faglige samarbeidet som naturlig oppstår i en kollegial domstol setter jeg stor pris på. Det er jevnt over en god tone og raushet dommerne imellom, og det er rom for godlynt fleiping og munterhet som jeg ser som nødvendig for å trives når arbeidsdagen går med til behandling av andres konflikter og av kriminalitet og det på høyt faglig nivå og i høyt tempo. En gammel erfaring, som har slått til også her i lagmannsretten, er at det er mye god kunnskap hos saksbehandlere og andre i mer administrative stillinger (økonomimedarbeidere, rettsbetjenter, bibliotekar osv.). Jeg har også kunnet trekke veksler på trivelige og imøtekommende utredere og dommerkollegaer som jeg kjenner fra tidligere. 11

12 B o r g a rt i n g L ag m a n n sr e t t Å r sm e l d i n g Praksisplasser for juridiske studenter Studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo kan velge praksis som ett av flere elementer i studiets valgdel. Praksisperioden varer seks uker. Formålet med ordningen er å gi studentene en forståelse av praktisk juridisk arbeid og de krav arbeidslivet stiller til juridisk kunnskap og juridisk yrkesutøvelse. Ordningen er beregnet på studenter som er kommet relativt langt i studiet. Borgarting lagmannsrett har vært tilknyttet ordningen siden 2006, og stiller hvert år tre plasser til disposisjon, både i vår- og høstsemesteret. Studentene utfører forberedende juridisk tilrettelegging i forbindelse noen sakstyper som behandles skriftlig (ankeprøving i straffesaker og anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker). De får også anledning til å arbeide med saksforberedelse av anker over dommer, delta som protokollførere i lagrettesaker og følge ankeforhandlinger i andre straffesaker og sivile saker så langt dette lar seg innpasse i berammelsesprogrammet de seks ukene utplasseringen varer. 12

13 Kompetansearbeid Borgarting lagmannsretts medarbeidere er flittige brukere som nyter godt av interne kurs, tilbudene fra Domstoladministrasjonen og eksterne kurs. Borgarting lagmannsretts størrelse og de mange utfordrende saker fordrer intensiv og fortløpende faglig oppdatering. I en høringsuttalelse til Domstolsadministrasjonens strategiplan for kompetansearbeid, ble det derfor tatt til orde for at Borgarting lagmannsrett tilføres ressurser for å ivareta og videreføre det faglige nivået. Ikke minst er kunnskap om sivil- og straffeprosess og utviklingen av de internasjonale rettskilder viktig. Det interne etterutdanningsutvalget Medlemmer av Borgarting lagmannsretts etterutdanningsutvalg i 2010 var lagmann Siri Berg Paulsen (leder) fortsettelse neste side Kirsti Hynne har deltatt i et utvalg i DA som planlegger kurs for saksbhandlere. Etterutdanningsutvalget gjennomførte følgende kurs/foredrag i 2010: Mandag 4. januar 2010 Bristolseminaret: Lagdommer Carl August Heilmann Domstoladministrasjonens kompetanseenhet og noen refleksjoner etter ett år i Trondheim Pensjonert lagdommer Lars-Jonas Nygaard er juryordningen garantist for rettssikkerheten? lagdommer Jørgen Brunsvig krav til begrunnelse i lagrettesaker. advokat Torun Kvisberg internasjonale barnebortførings- og barnefordelingssaker Konstituert lagdommer John Asland omstøtelige gaver under utskifte Mandag 1. februar 2010 fagmøte: advokat Ida Hort Kraby domstolskontroll med forvaltningen skjønner vi frie skjønn? Mandag 2. mars 2010 lunsjmøte: Mandag 10. april 2010 lunsjmøte: Mandag 12. april 2010 fagmøte: Mandag 14. juni 2010 fagmøte: Mandag 6. september 2010 fagmøte: Torsdag 21. oktober 2010 høstseminar: Mandag 8. november 2010 lunsjmøte: Mandag 6. desember 2010 fagmøte: lagdommer Lars Ole Evensen saksomkostninger i sivile saker Førstelagmann Ola Dahl saksforberedelse i straffesaker statsadvokat Petter Mandt organisert kriminalitet Postdok. Jo Stigen Dolus eventualis og forsettes nedre grense Seksjonsleder Morten Holmboe dobbeltstraff Politiinspektør Trond Myklebust analyser av utenrettslig dom meravhør i Norge presentasjon av hovedfunn i doktorgradsavhandling og tanker om veien videre lagdommer Jørgen Brunsvig begrunnelse i lagrettessaker lagdommer Anne Austbø rettsmekling bør det mekles mer Førstelagmann Ola Dahl Borgartings liv med store restanser planene fremover Lagdommer Eirik Akerlie utforming av spørsmålsskrift i lagrettesaker Advokat Christian Lundin yrkesskader 13

14 og lagdommerne Espen Bergh, Per Racin Fosmark og Harald Nyhus. Vi har ca 8 fag-/lunjsmøter i løpet av et år, samt et heldagsseminar (Bristol) hver år og høsteminar av 1-2 dagers varighet annethvert år (som alternerer med fellesseminar/tur for alle ansatte). Dette gir en etterutdanningsfrekvens med faglige innslag omtrent en gang i måneden gjennom året. Omfanget av dette arbeid er tilpasset arbeidssituasjonen for øvrig. Utvalget tilstreber en passende fordeling mellom sivil- og strafferett, både hva gjelder saksbehandling/rutiner og mer materielle rettsspørsmål. Det settes fokus både på praktiske spørsmål/erfaringsutveksling og mer teoretiske/sammenfattende fremstillinger av rettslige spørsmål. Oppdateringer om lovendringer og rettspraksis prioriteres. Det veksles mellom interne og eksterne foredragsholdere. Borgarting lagmannsrett som bidragsytere til kompetansearbeid Borgarting lagmannsretts medarbeidere besitter høy faglig kompetanse. Flere dommere har gjennom 2010 forberedt nyutgivelser av juridisk litteratur, flere er skattede foredragholdere og mange bidrar til planlegging og gjennomføring av kurs. En uautorisert og overfladisk spørreundersøkelse blant de ansatte gir grunnlag for å antyde at det samlet anvendes over ett og et halvt årsverk i kompetansefremmende virksomhet som kommer andre til gode. 14

15 Sikkerhet og verneombud Sikkerhet Sikkerhet i og omkring Borgarting lagmannsretts hus prioriteres. Sikkerhet er et samspill mellom domstolens ansatte, Sikkerhets- og serviceavdelingen i Oslo tingrett, arrestforvarere og politiet. Sikkerhet- og serviceavdelingen rapporterer til direktøren, og har til daglig kontakt med huskoordinator Britt Lise Hagen. Avdelingen samarbeider meget godt med de ansatte i Borgarting lagmannsrett. Avdelingen utfører adgangskontroll og publikumsservice i to resepsjoner, samt diverse serviceoppdrag for ansatte og brukere i lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett hadde i 2010 to evakueringer grunnet brannalarm i tillegg til en planlagt evakueringsøvelse. Det ble i løpet av året fremsatt bombetrussel, og det var ett selvmordsforsøk da en person ville hoppe ut fra 3. etasje. Det ble beslaglagt kniv, narkotika, og det var en en rekke heisstanser. Sikkerhet- og serviceavdelingen gjennomfører årlig instruksjon og kurs i konflikthåndtering, service, selvforsvar og førstehjelp/hjertestarter. Det har siden 2007 vært et stabilt antall saker med trusler mot parter og vitner. Vitnene følges i slike tilfeller opp av Sikkerhet- og serviceavdelingen, som sørger for at vitnene blir tatt vare på hele tiden mens de er i lagmannsrettens lokaler. I 2010 hadde avdelingen ni beskyttelsesoppdrag. I tillegg til dette kom vakthold inne i rettssaler og dommer-rom. Politiet har også en økning i saker hvor vitner må beskyttes. Antall fremstillinger med væpnet vakthold har ligget på et moderat nivå de siste årene. I tillegg har lagmannsretten lokaler som letter dette arbeidet, eksempelvis sikkerhetssalen M01. Dette gir i sum god sikkerhet. Verneombud Mette Trovik. Sikkerhet- og serviceavdelingen samarbeider godt med Oslopolitiets fremstillingstjeneste, og avviklingen av saker med spesielle sikkerhetstiltak fungerer godt. Avdelingen og fremstillingstjenesten holder jevnlig felles øvelser for å opprettholde den gode beredskapen. Det har i løpet av 2010 også blitt holdt øvelser i avdelingen med tanke på vitnebeskyttelse og transportering av vitner og parter. Verneombud Arbeidsmiljøutvalget har i 2010 avholdt 4 møter. Det ble i 2010 gjennomført vernerunde. Vernerunden omfattet foruten besøk på hvert kontor og samtale med hver ansatt en gjennomgang av arbeidsforholdene i alle rettssaler og tilknyttede møterom. For flere av de ansatte førte vernerunden til avtale om nytt besøk av ergoterapeuten for en bedre tilpassing av arbeidsplassen. Forhold avdekket på vernerunden ble nedtegnet i rapport, og påviste feil og mangler er senere fulgt opp. Det gjennomgående tema om dårlig belysning i rettssalene har vist seg å ha sin årsak i bygningsmessige forhold. Oppfølgingen av rapporten har vært behandlet i arbeidsmiljøutvalget. Jan Thomas Sætre fra Sikkerhets- og serviceavdelingen i resepsjonen i første etasje. 15

16 B orgarting L agmannsret t Borgarting lagmannsrett Keysersgate 13, Oslo Telefon borgadm@domstol.no