Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Irene Sørensen sign. leder Eva Holm utvalgssekretær

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen levekårsutvalg Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Inger-Helene Brekke Isaksen. Lyngen kommune, den Irene Sørensen sign. leder Eva Holm utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene (unntatt enkelte som er unntatt offentlighet). Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Administrasjonssjef, her. Ordfører, her Sendes på til: Kontrollutvalgets leder Rolf Magne Hansen, 9060 Lyngseidet Kontrollutvalgsmedlem Aud Iversen, 9064 Svensby Kontrollutvalgsmedlem Ola O. K. Giæver, 9060 Lyngseidet Eldrerådets leder Albrigt Albrigtsen, 9068 Nord-Lenangen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet: Marthe Karlsen, Stasjonsbakken 10, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt off.) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord, her Kommunekassereren, her Økonomikonsulenten, her NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 17/10 PS 18/10 Utredning og samordning av grunnskole- og barnehagetilbudet i kommunen Årsbudsjett/økonomiplan for Lyngen kommune 2010/ /2586 PS 19/10 Plan for omsorgstjenestene Mandat 2010/5698 PS 20/10 Videreføring av lokalt folkehelsesamarbeid mellom kommunene og Troms fylkeskommune. 2010/215 Side 3

4 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Leif Egil Lintho Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/10 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Utredning om samordning av grunnskole- og barnehagetilbudet i Lyngen kommune Henvisning til lovverk: Opplæringsloven. Barnehageloven. Vedlegg 1 Alternative løsninger for barnehage- og skolestruktur 2 Beregninger av ressursbruk 3 Innspill i forbindelse med skolestrukturen i Lyngen - Lill Helmersen 4 Kommentar fra Eidebakken skole 5 Uttalelse fra personalet i Lyngsdalen Oppvekstsenter 6 Innspill fra Furuflaten industriforum 7 Innspillet 8 Innspill fra Irene og Vidar Sørensen 9 Innspill fra Grendeutvalget v/vigdis Osvaldsen 10 Innspill fra Verneombudet Eidebakken skole 11 Innspill fra Fagforbundet avd. 294 Lyngen 12 Innspill fra FAU v/oksvik skole 13 Innspill fra Utdanningsforbundet 14 Innspill fra Uno Nesvik 15 Innspill fra personalgruppa Solhov barnehage 16 Innspill fra Lyngen AP 17 Innspill fra Oksvik skole 18 Innspill fra Lyngsdalen oppvekstsenter 19 Uttalelse fra kollegiet ved Lyngsdalen oppvekstsenter 20 Innspill fra FAU og foreldreutvalget ved Lyngsdalen Oppvekstssenter 21 Innspill fra Furuflaten Bygdeutvalg 22 Innspill fra Oksvik skole 23 Innspill fra Knøttelia barnehage Side 4

5 Rådmannens innstilling Kommunestyrets vedtak , om å ha en rektor ved kommunens fire skoler tilrås ikke ut fra dagens skolestruktur. Rektorstillingene ved Eidebakken skole, Oksvik skole, Lenangen barne- og ungdomsskole og Lyngsdalen oppvekstsenter skal bestå som i dag med en rektor på hver av de fire grunnskolene. Det skal foretas en skolekretsregulering i Lyngen kommune og etableres en forskrift for skolekretser. Det nedsettes en plankomité for å utrede grensene for inntaksområder (skolekretser). Saksopplysninger I Lyngen kommunestyre , i sak 41/09 ber kommunestyret om en utredning og samordning av grunnskole- og barnehagetilbudet i kommunen (1.13.3) og en samordning av rektorstillinger ved Eidebakken skole, Oksvik skole, Lenangen b/u skole og Lyngsdalen oppvekstsenter (1.14.4). Det er laget et eget dokument, Alternative løsninger for skole- og barnehagestruktur og dokumentet hører med til saksopplysninger i denne saken og det vises til dette dokumentet. Det har ikke vært mulig å fremskaffe skriftlig dokumentasjon på de skolekretsgrensene som Lyngen kommune praktiserer i dag. Ved eventuelle reguleringer kan kommunen gi forskrifter om hvilke skoler de ulike områdene i kommunen sokner til. Dette er en kan bestemmelse. Et kommunalt vedtak om endring av de eksisterende skolekretsgrensene innebærer at forskriften endres, og dette må skje etter forvaltningslovens regler om forskrift. Dette innebærer blant annet at forskriften må på høring fremla barnehagestyrerne for indre Lyngen frem alternativer for mulige modeller for nye barnehageløsninger, som senere ble kostnadsberegnet. Deretter ble Rådmannens foreløpige arbeidsdokument, med utkast til alternative løsninger for skole- og barnehagestruktur, sendt til alle skolene/barnehager og deres lovfestede organer, grendeutvalg, hovedverneombud, verneombud, fagforbund og arbeidstakerorganisasjoner i brev av I tillegg ble arbeidsdokumentet publisert i pressen og lagt ut på Lyngen kommunes hjemmeside samme dato. Det ble satt en frist på 14 dager for å komme med innspill, reaksjoner, forslag, kommentarer etc. for alle (enkeltpersoner, foreninger, næringsliv etc.). Det ble også avholdt møter med hovedverneombud/verneombud, fagforbund og arbeidstakerorganisasjoner, der Lyngen kommune orienterte om prosessen for alternative løsninger for skole- og barnehagestrukturen. På disse møtene kom det innspill og noen forslag i tilknytning til saken. Etter at fristen for å komme med innspill, synspunkter og forslag var over, har det kommet inn 21 skriftlige tilbakemeldinger fra skoler, barnehager, FAU, grendeutvalg, næringsliv og enkeltpersoner med flere. Alle innspill er gjennomgått og er tatt med i behandling av saken. Skriftlige innspill og uttalelser er vedlegg i saken. Side 5

6 Vurdering Det vises til vedlegg Alternative løsninger for skole- og barnehagestruktur, Lyngen kommune 2010 og grove beregninger av ressursbruk ved skolene, som finnes på egne regneark som vedlegg. Samordning av rektorstillinger i kommunen pr. eksisterende skolestruktur vil verken gi et pedagogisk tilfredsstillende tilbud til elevene eller gi lavere lønnskostnader totalt for Lyngen kommune. Dette er argumentasjon for at Eidebakken skole, Oksvik skole, Lyngsdalen oppvekstsenter og Lenangen b/u skole beholder sine enhetsledere som nå. Solhov barnehage har akutt behov for å finne nye lokaler for sin 3 avd. barnehagedrift, da lokalitetene som brukes nå er midlertidige. Side 6

7 Lyngen kommune RÅDMANNEN Alternative løsninger for skole- og barnehagestruktur Lyngen kommune 2010 Ref. Ephorte 10/5236 Jf. Kommunestyrevedtak 41/09 Side 7

8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Samordning av rektorstillingene... 6 Økte lønnskostnader ved innføring av en felles rektor Inntaksområdene Skoleskyss - bortfall av rabatt Befolkningsutvikling, elevtall og prognoser Elevtallet i Lyngen skoleåret 2010/ Elever 1. klasse pr. inntaksområde Elever i 1. klasse alle inntaksområder Elevtallsutvikling for indre og ytre Lyngen Elevutvikling skoler indre Lyngen Barnehageutredning indre Lyngen Skolefaglige momenter Administrativ vurdering av ulike alternativer Solhov barnehage Oksvik skole Knøttelia Lyngsdalen oppvekstsenter Solbakken Privat barnehageutbygging Administrative beregninger av kostnader på ombygging og nye ressursbehov Alternativ 2.1: Oksvik oppvekstsenter skole og 3 avd. barnehage Alternativ 2.2: Oksvik oppvekstsenter skole med 2 avd. barnehage og bygging av 1 ny avd. v/ Knøttelia Alternativ 3: Oksvik 1-2 avd. og Knøttelia 1 avd. barnehage Lyngsdalen oppvekstsenter og Oksvik nedlegges Alternativ 4: Eidebakken barneskole, 3 avd. barnehage Alternativ 5.1: Oksvik oppvekstsenter skole med 1 avd. barnehage og 2 avd. v/knøttelia Alternativ 5.2: Oksvik oppvekstsenter skole med 1 avd. barnehage og 2 avd. v/eidebakken Alternativ 6: Solbakken 3 avd. barnehage Alternativ 7: Oksvik 3 avd. barnehage skolenedleggelse Oksvik og Lyngsdalen Alternativ 8: Eidebakken barneskole 3 avd. barnehage Lyngsdalen skole nedlegges Alternativ 9: Oksvik oppvekstsenter skole inkl. elever fra Lyngsdalen, 2 avd. barnehage og etablering av 1 avd. privat barnehage Side 8

9 Alternativ 10: Oksvik oppvekstsenter skole inkl. elever fra Lyngsdalen, 2 avd. barnehage og etablering av 1 avd. privat barnehage. Skolenedleggelse Lyngsdalen Avsluttende og oppsummerende betraktninger Referanser Side 9

10 1. Innledning Lyngen kommunestyre gjorde følgende vedtak i sak 41/09, i møte ; Kommunestyret ber om en utredning og samordning av grunnskole- og barnehagetilbudet i kommunen (1.13.3) Rektorstillingene samordnes: Eidebakken skole, Oksvik skole, Lenangen barne- og ungdomsskole og Lyngsdalen oppvekstsenter får samme rektor (1.14.4) Det presenteres her mulige alternativer for samordning av skole og barnehagetilbud for indre Lyngen og det ses nærmere på vedtak om samordning av rektorstillinger og prosess ved eventuelle endringer av skolekretser/inntaksområder. Det vil også her benyttes synspunkter som er fremkommet etter offentliggjøring av Rådmannens arbeidsdokument: Utkast til alternative løsninger for skole- og barnehagestruktur. Administrative vurderinger av alternativene skal hver for seg her vise anslått kostnad og mulige konsekvenser i hovedsak ut fra et økonomisk ståsted, da en ønsker å kartlegge mulige økonomiske konsekvenser de forskjellige alternativene kan gi. Teknisk drift har foretatt grove kalkyler som angir kostnader på tiltak for alternativene som enten krever utbygging eller ombygging av eksisterende kommunale anlegg. Det er i beregninger her, ikke tatt særlige hensyn til sosiale eller samfunnsmessige betydninger/virkninger for noen av alternativene eller mulig innvirkning disse vil kunne ha for blant annet næringslivet i Lyngen. Det er her heller ikke tatt hensyn til ut- eller innflytting til kommunen eller til andre momenter, som kan påvirke folketallet i positiv eller negativ retning. For å kartlegge elevutviklingen i Lyngen kommune og finne frem til antall barn som skal starte på skolen frem mot skolestart år 2016, er det foretatt beregning av elevtallet innenfor det enkelte inntaksområde. Dette med bakgrunn i dagens elevtall og konkrete fødselstall for kommunen i tidsrommet pr Side 10

11 Når det skal vedtas hvilket av alternativene som kan være det beste og samtidig gi en god skole- og barnehage løsning for Lyngen kommune, må alternativet kostnadsberegnes og utredes ytterligere. I tillegg må det også lages planer for eventuell etterbruk av tidligere skolebygg, dersom nedleggelser. Ansatte (rektor, styrer, pedagogisk personell, assistenter, renholdspersonale, vaktmestere etc.) ved enheter som berøres av mulige endringer i skole- og barnehagestrukturen må særlig ivaretas og gis anledning til å uttale seg før endelige beslutninger fattes. 5 Side 11

12 1. Samordning av rektorstillingene I kommunestyremøte i Lyngen sak 09/41 ble det vedtatt at man skulle ha en felles rektor ved alle skolene i Lyngen kommune. Dette vil innebære at Eidebakken skole, Oksvik skole, Lenangen b/u skole og Lyngsdalen oppvekstsenter vil få samme rektor. Før vedtak i kommunestyret hadde saken ikke vært drøftet med arbeidstakerorganisasjonene, og de betrakter vedtaket som et klart brudd på Hovedavtalen. Fungerende rektorer eller skolefaglig ansvarlig var heller ikke bedt om å gi uttalelser, eller har hatt mulighet til å komme med innspill før vedtaket. Dette innebærer at medbestemmelsen så langt, ikke var ivaretatt og saken må utredes forvaltningsmessig før et endelig vedtak kan fattes og iverksettes. Opplæringsloven 9-1 sier følgende: Hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringa i skolen skal ledes av rektorer K-vedtak i sak 09/41 vil ikke være i direkte strid med Oppll. 9-1 da loven ikke sier annet en at skolen skal drives av en rektor. Like viktig vil det være og her er loven helt klar, at ledelsen ved den enkelte av skolene skal være faglig og pedagogisk forsvarlig. Med denne begrunnelse og pr. dagens skolestruktur i Lyngen, kan en administrativt ikke se at det vil være mulig å drive en forsvarlig skole ved noen av de fire kommunale skolene i kommunen med kun en felles rektor, uten å endre skolestrukturen. Skolemiljøutvalg, FAU og SU ved alle skolene bør få komme med uttalelser dersom denne type nyorganisering av skolen. Økte lønnskostnader ved innføring av en felles rektor Pr. skoleåret 2009/2010 var lønnsutgiftene til alle rektorene og deres stedfortredere i kommunen på om lag kr ,- Rektors stedfortredere ved de ulike skolene hadde skoleåret 2009/2010 hver ca. kr ,- i lønnskompensasjon. Lønnsberegninger viser, under forutsetning av at alle rektorene beholder lønn de pr. i dag har, selv om de går over i ordinære lærerstillinger/andre stillinger i kommunen, gir økte kostnader fram til dagens rektorer slutter eller blir innhenta av den sentrale lønnsutviklingen. En rektor i Lyngen 6 Side 12

13 kommune ligger anslagsvis mellom i høyere lønn enn en lærer, utdannet som adjunkt med tilleggsutdanning. Dette vil utgjøre en økt årlig kostnad på mellom totalt for alle rektorene, dersom en felles rektor for alle skolene innføres. Figur 1: Økte lønnskostnader Lønn Kostnad Nye avdelingsledere/rektors stedfortreder ved alle 4 skoler Ny felles rektor *Lønnskostnader tidl. rektorer Totalt økte kostnader lønn * Kostnad forutsetter at tidligere rektorer fortsetter i en ordinær lærerstilling i Lyngen kommune (det er her ikke beregnet lønn + sosiale utgifter). Innføring av en felles rektor for alle skolene i Lyngen kommune, vil ut fra denne beregningen medføre økte kostnader for kommunen. I tillegg påløper økte reiseutgifter. Merknader og konsekvenser En felles rektor for alle skolene vil også kunne gi både kort- og langsiktige fordeler og ulemper. Mye av tiden til en felles rektor vil gå til tilsyn, møtevirksomhet og oppfølging av den enkelte av skolene. Ihht. tidsressursen, vil det da trolig være lite å spare. En del av ansvaret for rektors arbeid må legges til avdelingsledere eller rektors stedfortreder ved den enkelte skole. Dette medfører økte lønnskostnader ved økt ansvar, ved rektors fravær. En felles rektor vil gi mindre tilstedeværelse for rektor på den enkelte av skolene. Dette kan gi et noe dårligere skole/hjem samarbeid, da rektor naturlig nok vil være mindre synlig på den enkelte av enhetene. Daglig nærhet til elever og ansatte vil også kunne bli dårligere og grunnlaget for utøvelse av viktig og godt daglig personalansvar, kan dermed også svekkes. En organisering i Lyngen, med en felles rektor vil selvsagt også kunne medføre en stor fordel og mulighet til å få til mer lik pedagogisk utvikling, ved alle skolene og for alle elevene. Dette vil gi besparelser ihht. noe av tiden som den enkelte skole i dag, samlet bruker til dette arbeidet. Ledelse og personalansvar kan bli mer enhetlig og det kan dermed bli enklere å samordne flere områder som: 7 Side 13

14 Internkontroll/HMS Kompetanseutvikling Bibliotekansvarlig/andre fagområder Skolemiljøutvalg Samarbeidsutvalg Spesialpedagogisk team Kompetanseutvikling Læreplanarbeid Prosjekter og utviklingsarbeid Tilstandsrapportering Kvalitetssikringssystem 8 Side 14

15 2. Inntaksområdene Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest, eller den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene sokner til. Dette følger av opplæringsloven 8-1 første ledd første pkt, der det står at elevene har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. En del kommuner har også gått over til flytende skolekretser, dvs. at områdene blir fastsatt ved skolestart hvert år. Lyngen kommune er i dag delt inn i fire inntaksområder og kommunen har egne kart som viser grensene. Så langt en her likevel kan se, er ikke skolekretsgrenser/inntaksområdene i Lyngen kommune formelt forskriftsfestet eller kunngjort i Norsk Lovtidend. Ved eventuell endring av inntaksområder og eventuelle nedleggelser av skoler, berøres foreldre og nærmiljø stort. Disse gruppene må særlig ivaretas og gis anledning til å uttale seg før beslutninger fattes. Et kommunalt vedtak om endring av de eksisterende inntaksområder innebærer at forskriften endres. Kommunestyret i Lyngen fatter det endelige vedtak. Lyngen er per i dag delt inn i fire inntaksområder. Disse er: Furuflaten (1) Oksvik (2) Lyngseidet (3) Lenangen (5) 9 Side 15

16 Figur 2: Kart over inntaksområder for skolene i Lyngen Figur 3: Antall fødte innenfor eksisterende inntaksområder. Tall pr Født år Inntaksområde 2005 Skolestart Skolestart skolestart skolestart Skolestart Skolestart Furuflaten Oksvik Lyngseidet Lenangen Elevgrunnlaget ved skolene vil bli endret dersom justering av inntaksområdene. Dette vil kunne skape konsekvenser for nærmiljø og bygda skolene har tilhørighet til. Å ta hensyn til barns lokalmiljø er viktig da det kan være med å bidra til trygge- og gode oppvekstvilkår. Endringer av eksisterende inntaksområder (formelle/uformelle) for skolene, vil ikke bli foretatt før endelig avklaring om hvordan samordning av barnehage og skolestrukturen i Lyngen tenkes gjennomført. Lyngen kommunestyre kan eventuelt også oppheve til flytende skolekretsgrenser/inntaksområder, og da årlig avgjøre hvilken skole elevene skal gå på. 10 Side 16

17 Høringsinstanser: Skoler Barnehager Skolemiljøutvalg Samarbeidsutvalg Foreldre/Foreldreråd Elevråd Grendelag/Bygdeutvalg Fagforeninger/arbeidstakerorganisasjoner Verneombud Evt. andre Lyngen kommune skal oppfylle krav til utredningsplikt, forhåndsvarsling og gi mulighet for medvirkning fra berørte parter, slik det fremgår av forvaltningsloven 37 vedrørende en eventuell endring av eksisterende inntaksområder, dette før endelig vedtak gjøres av kommunestyret. Høringsfristen er normalt 3 mnd, og ikke mindre enn 6 uker ved ordinære offentlige høringer. 11 Side 17

18 4. Skoleskyss - bortfall av rabatt Det vises her til brev fra Samferdselsetaten, Troms Fylkeskommune: I henhold til Opplæringsloven med forskrifter skal fylkeskommunen samordne skoleskyss med ordinær rutetransport. For kommunens kjøp av skoleskyss skal det betales billettpris for den enkelte elev. Som ett av få fylker gir Troms fylkeskommune 16,67 % rabatt på skolereiser. Rabatten kommer i tillegg til ordinær 50 % rabatt for barn under 16 år. Fylkesrådet i Troms fylkeskommune har bestemt at dagens ekstrarabatt på 16,67 % for grunnskoleelever og voksne med rett til grunnskoleopplæring bortfaller med virkning fra 1. januar Fra denne dato vil elever under 16 år kun få den ordinære rabatten på 50 %. Kommunene blir bedt om å innarbeide denne endringen i sine planer og budsjetter. Årsaken til vedtaket er stramme budsjetter og stadig økende utgifter til skoleskyss, blant annet som følge av skolenedleggelser i kommunene. De økte inntektene som Troms fylkeskommune får gjennom denne endringen skal bl.a. benyttes til å øke kvaliteten på elevtransporten i fylket. Følgende tiltak nevnes: Nye busser som benyttes til elevtransport skal ha setebelter i alle seter (ikke byruter). Ingen grunnskoleelever skal ha lengre transporttid enn en time mellom hjem og skole (en vei). Elever som reiser med skolebuss over lengre strekninger (mer enn tre kilometer) skal ha sitteplass. Generelt bedre komfort og sikkerhet i skolebussen. Det er kommunen og fylkeskommunen som sammen er ansvarlig for en rasjonell og trygg skoletransport, jfr. opplæringsloven og Utdanningsdirektoratets rundskriv Endringer i skolestruktur og andre endringer som medfører endringer i elevtransporten (f.eks. endrede skoletider), skal derfor drøftes med Troms fylkeskommune i forkant av iverksettelse. 12 Side 18

19 For Lyngen kommune innebærer dette at kostnad på skoleskyss for den enkelte elev øker med 16,67 %. Dette betyr at de totale kostnadene til skoleskyss vil øke for både indre og ytre Lyngen. 13 Side 19

20 5. Befolkningsutvikling, elevtall og prognoser Figur 4: Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Lyngen kommune Befolkningsutvikling Troms fylke Kilde: Sammenlignet med Troms fylke, har Lyngen kommune hatt en negativ befolkningsutvikling fra 1990-tallet. Dette speiler seg også for fødselstallene for kommunen som viser samme negative tendens. Innbyggertallet har gått ned fra 1999 frem mot Deretter viser tallene en økning fra 2006 frem mot 2008 og har igjen en ny negativ tendens fra Figur 5: Innbyggertall Innbyggertall Lyngen pr Innbyggere Årstall Kilde: ant. Innbyggere 14 Side 20

21 Elevtallet i Lyngen skoleåret 2010/2011 Figur 6: Elevtall Skole / klasse: Sum Indre Lyngen: Eidebakken skole Oksvik skole Lyngsdalen skole Sum indre Ytre Lyngen: Lenangen b/u skole Straumen frittstående skole Sum ytre Sum elever alle skoler Lyngen Elevtall pr Elevtallet i Lyngen sammenlignet med forrige skoleår, viser en nedgang i total sum elever. Særlig den største skolen Eidebakken, har færre elever sammenlignet med året før. Elever 1. klasse pr. inntaksområde Figur 7: Elever 1. klasse Inntaksområder 1.kl Område 3 Lyngseidet Område 2 Oksvik Område 1 Furuflaten Område 5 Lenangen (2 skoler) * Forutsetning for prognosen er fødsels- og elevtall pr Side 21

22 Figur 8: Elevutvikling 1.kl. pr. inntaksområde Område 3 Lyngseidet Område 2 Oksvik Område 1 Furuflaten Område 5 Lenangen (2 skoler) 1.kl etter inntaksområdene Område 3 Lyngseidet Område 2 Oksvik Område 1 Furuflaten Område 5 Lenangen (2 skoler) Lyngseidet inntaksområde har et noe varierende elevgrunnlag og en avtagende vekst i elevtallet med utgangspunkt i fødselstall. Fra 2009 til 2010 har det blitt tolv færre barn som startet i 1. klasse. Prognosen viser økning av antall elever frem mot skolestart i 2013, deretter går elevtallet ned og fra 2014 går elevgrunnlaget drastisk ned. Oksvik inntaksområde har en økning i elevtallet i 2011 og i Fra 2013 til 2014 er elevtallet mer en halvert når det gjelder nye 1. klassinger. Fra 2016 ser antall elever ut til å øke noe etter dagens fødselstall prognoser. 16 Side 22

23 Lyngsdalen inntaksområde har små svingninger i elevgrunnlaget, noe som i stor grad påvirkes av at oppvekstsenteret her har få elever. Antall nye 1.klassinger er stabilt fra Ved Lyngsdalen oppvekstsenter, ser elevtallet ut til å holde seg nokså konstant med årlig mellom 2-4 nye 1. klassinger. Lenangen inntaksområde har noen svingninger i elevgrunnlaget. Antall elever i 1.klasse går ned i 2011, men øker igjen fra Ny nedgang i elevgrunnlaget fra 2013 og ny økning fra Negativ elevutvikling i 2015 og ny oppgang i elevtallet fra Elever i 1. klasse alle inntaksområder Figur 9: Elever pr. inntaksområde totalt pr. år Totalt antall elever 1. klasse alle inntaksområdene Antall elever Årstall Skjema viser det totale antallet 1. klassinger fra alle inntaksområder etter beregninger ut fra fødselstall i Lyngen kommune, fra Skjema viser her jevn økning i elevtallet frem mot Fra 2014 går elevtallet drastisk ned. 17 Side 23

24 Elevtallsutvikling for indre og ytre Lyngen Figur 10: Elevutvikling indre og ytre Lyngen Skjema viser den totale elevtallsutviklingen for Lyngen kommune. Her er skolene innenfor de ulike inntaksområdene delt inn i ytre og indre Lyngen. For ytre Lyngen er tall hentet fra Straumen skole og Lenangen b/u skole. For indre Lyngen er tall hentet fra Lyngsdalen oppvekstsenter, Oksvik og Eidebakken skole. Grafene viser prognose for elevtallsutvikling etter fødselstall pr Ser vi elevtallsutviklingen under ett for alle skolene, vil tallet på både barneskoleelever og ungdomsskoleelever ha en stor nedgang totalt i prognoseperioden. Nedgangen ser ut til å være størst for indre Lyngen. Statistisk sentralbyrå har foretatt beregninger av elevgrunnlaget for hele landsdelen og denne viser en betydelig nedgang i løpet av en 5 års periode. 18 Side 24

25 Elevutvikling skoler indre Lyngen Figur 11: Elevutvikling Oksvik Oksvik skole elevutvikling Oksvik skole Figur 12: Elevutvikling Lyngsdalen Lyngsdalen skole elevutvikling Lyngsdalen Figur 13: Elevutvikling Eidebakken Eidebakken skole elevutvikling Eidebakken skole Elevutvikling for alle skolene i indre Lyngen viser nedgang frem mot år 2016, dette etter prognoser av elevtall og fødselstall pr Side 25

26 6. Barnehageutredning indre Lyngen Det vises her til Barnehageutredning 2010, som det her presenteres et utdrag fra. Alternativer fra denne utredningen ble presentert i medlemsmøte med utdanningsforbundet i møte , der det også ble gitt anledning å komme med eventuelle innspill. Styrerne i indre Lyngen har hatt i oppdrag å utrede modeller for barnehageutbygging i henhold til gitte punkter fra administrasjonen og vedtak i sak 22/09 i Lyngen kommunestyre 22. juni Gruppa er kommet frem til følgende: Barnetallsutvikling Slik det ser ut per dato, går barnetallet i Lyngen kommune ned. Dette kan gi et litt mindre behov for barnehageplasser enn antatt. Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i 3-4 avdelinger til erstatning for Solhov barnehage. Samtidig skal det være et tilbud om plass til alle som søker. Det er derfor viktig for Lyngen kommune i denne prosessen å tenke framtidsrettet og legge til rette for alle som søker. Arealer Ihht. vedtektene har Lyngen kommune en arealnorm på 5 m2 netto leke- og oppholdsareal pr. barn. Arealbehovet for en barnehageavdeling med 18 plasser vil derfor være 90 m2. Dette tilsier at netto leke- og oppholdsareal til en 3-avdelingsbarnehage skal være på 270 m2, og for en 4-avdelingsbarnehage 360 m2. I tillegg til netto leke- og oppholdsareal kommer nødvendige arealer til f.eks. stellerom, toaletter, gangareal, boder/lagerrom, bøttekott, kjøkken, kontor, arbeids- og garderobeplass for personalet, pauserom toalett/bad for personaler, samt møte/treningsrom i forbindelse med spesialpedagogiske opplegg. Vognskur og soveplasser for de yngste må også være i tilknytning til selve bygget og barnehagen bør ha en universell utforming, slik at alle skal kunne oppholde seg der uten spesielle tilpasninger og hjelpemidler. Lekeareal ute skal være 6 ganger større enn arealet inne. Dette utgjør 540 m2 pr. avdeling, og henholdsvis 1,62 / 2,2 dekar for 3-/ 4-avdelingsbarnehager. Hele arealet skal kunne benyttes til lek. I tillegg til leke- og oppholdsarealet, kommer bod for oppbevaring av leker og utstyr. Lekearealet skal være inngjerdet og med port/parkering forholdsvis nært inngangspartiet. 20 Side 26

27 Barnehager, kvalitet og kompetanseutvikling Rent barnehagefaglig er det gunstigst og svært ønskelig med enheter på 3-4 avdelinger. Det gjelder både økonomisk og faglig. Personalgruppa vil inneha større fagkunnskap og bredere kompetanse innenfor det barnehagefaglige feltet, og dette vil generere mer, bedre og bredere kompetanse og faglighet. Større enheter vil også kunne utnytte både de personlige og økonomiske ressursene bedre. Personalet vil kunne brukes mellom avdelingene ved sykdom/fravær i personal- og barnegruppen. Slik vil en kunne spare utgifter til vikar. Inventar- og utstyrsmessig vil en kunne drive mer rasjonelt. Barnehagen trenger ikke inventar til dukkekroker, snekker-rom, klatrerom etc. på alle avdelinger. En vil kunne bytte inventar og bruke forskjellig utstyr på omgang. Barnehager med en avdeling blir for små. Faglig kan det ofte bli lite stimulerende og utviklende. Økonomisk vil det også bli mindre lønnsomt å drifte mange små enheter. Derfor har styrergruppa ikke foreslått kun en avdeling lagt til Oksvik skole. Lokaler, barnehagebygg og utearealer Ved å benytte allerede eksisterende lokaler til barnehagevirksomhet vil de aldri i samme grad som nybygg, bli optimale, i forhold til den virksomheten som skal drives. En må tilpasse lokalene slik at de blir mest mulig funksjonelle og rasjonelle i forhold til den nye virksomheten. Barnehageavdelinger bør være oversiktlige og ha en egen infrastruktur. En må derfor påregne små og store ominnredninger, og eventuell utbygging. Også når det gjelder barnehagers uteleke arealer, bør disse ha en utforming som i seg selv innbyr til variert lek og aktivitet. Alle bygg og utearealer må tilrettelegges i henhold til dagens lover og forskrifter samt at Arbeidstilsyn og bedriftshelsetjeneste må inn på et tidlig tidspunkt. Lokalisering Hovedopptaket hver vår viser stort behov for barnehageplass sentralt ved Lyngseidet. Foreldrene søker til sentrum. Størstedelen av befolkningen og arbeidsplassene ligger der, og de ønsker barnehageplass nært hjem/arbeidsplass og minst mulig kjøring. Styrergruppa ønsker i utgangspunket ikke oppvekstsentre, men frittstående barnehager selv om det er samlokalisering. Samarbeid kan likevel skje både faglig, personal- og 21 Side 27

28 materiellmessig. Barnehager og skoler har to ulike rammeverk og tradisjoner og dette vanskeliggjør ofte samarbeid. Organisatorisk og faglig vil det i tillegg være uheldig for barnehagene å bli underlagt en leder som ikke har barnehagefaglig kompetanse og kjenner fag- og arbeidsområdet. Her følger den videre vurdering av det enkelte alternativ fra Barnehageutredning 2010; Alternativ 1: 4 avdelingsbarnehage lagt til Oksvik skole avdelingsbarnehage i Oksvik Forutsetter at Oksvik skole legges ned og at barnehagen kan bruke de eksisterende bygningsmasser for å romme en 4-avdelingsbarnehage. Eksisterende bygg må bygges om til funksjonell barnehagedrift og i henhold til de krav som stilles til dagens barnehagelokaler. -Ombygging og evt. ut-/påbygging -Ventilasjonsanlegg må skiftes ut / oppdateres til dagens forskrifter. Nå er inn / ut luft plassert for tett -Tilrettelegge for kjøring frem til barnehagen for funksjonshemmede og foreldre med småbarn -Parkering for personal / foreldre må utbedres i tilknytting til dagen busslomme -Opparbeiding av lekeareal ute: plen, beplantning, sykkelsti, asfaltering -Lekearealet må tilpasses barnehagebarns behov -Inngjerding av barnehagebarnas lekeareal En må vurdere om det er behov for en 4-avdelingsbarnehage i Oksvik. Per i dag er det ikke søkergrunnlag for så mange avdelinger? Blir det da mye kjøring til og fra for mange barna? 1.2 Knøttelia beholder den form som den har i dag. 1.3 Ingen konsekvenser for Lyngsdalen oppvekstsenter barnehage. 22 Side 28

29 Alternativ 2: Oppvekstsenter med 3-avdelingsbarnehage i Oksvik og evt. bygging av en ny avdeling på Knøttelia avdelingsbarnehage legges til Oksvik skole Forutsetter 1-4 skole og at skolen benytter den gamle delen til skoleformål. Barnehagen overtar nydelen og de to nærmeste klasserommene i 2. etg. i gammelbygget. Det må påregnes noe om-og utbygging av eksisterende bygningsmasse både til barnehage-og skoleformål. OBS: I henhold til ny bygningslov / AM-lovens 4.1 vil det ved ombygging / påbygging av eldre bygninger, kreves at hele bygget tilfredsstiller dagens krav til bygningens formål. Dette betyr totalrenovering og oppgradering av hele skolen hvilket kan bli kostnadskrevende. -Det vil være hensiktsmessig med sambruk av personalrom, arbeidsrom, kontor, møterom og treningsrom etc. -Parkering og adkomst til skolen kan brukes som i dag. -Parkering og adkomst til barnehagen må legges til nordvestsiden av bygget. Veien opp blir nord for ballbingen. Dette kan medføre behov for tilleggsareal. -Uteområdet må oppgraderes til barnehageformål, se pkt Barnehagens lekearealer må gjerdes inn og holdes adskilt fra skoleelevenes utearealer. Er det søkergrunnlag for 3-avdelingsbarnehage i Oksvik? Rekrutterer man da barn som egentlig tilhører en annen skolekrets? 2.2 En avdeling legges evt. til Knøttelia barnehage Knøttelia utvides da med en avdeling, og skal romme de 6 plassene som i dag er tilknyttet uteavdelinga. OBS: Dette innebærer som for Oksvik skole, en full oppgradering av hele barnehagen i hht. den nye bygningsloven. -Full oppgradering av hele barnehagen etter dagens forskrifter til barnehagebygg og utvidelser av: personalgarderobe, personalrom, treningsrom, møterom og kjøkken -Det kan bli behov for omlegging / utvidelse av parkering og tilkjøring til barnehagen 23 Side 29

30 -Må påregne bruk av tilleggsarealer, muligens kjøp av arealer -Gang-og sykkelsti bør også anlegges pga. mye trafikk opp og ned på morgener og ettermiddager 2.3 Lyngsdalen oppvekstsenter beholder den form den har i dag. Alternativ 3: Oksvik skole ombygges til 4-avdelingsbarnehage og Knøttelia blir 4 avdelingsbarnehage Se pkt Se pkt Lyngsdalen oppvekstsenter legges ned og barnehagen overflyttes til en av de to overstående barnehagene. Dette kan føre til lang kjørevei for mange førskolebarn gjennom en tunnel som for mange virker skremmende. Alternativ 4: Solhov barnehage erstattes med lokalisering i Eidebakken barneskole avdelingsbarnehage i Eidebakken barneskoles tidligere lokaler Det har vært en del usikkerhet om huset er helsemessig forsvarlig. Dette må avklares av kyndig personell uansett videre bruk. Prosjektutredningen fra 2009 konkluderte med totalrenovering og om- og utbygging av eksisterende bygningsmasse. Eventuelt kan bygget saneres og ny barnhage / flerbrukshus kan bygges på eksisterende tomt. Sambruk med f.eks. kulturskolen vil kunne gi et bredt og innholdsrikt tilbud. - Barnehagens utelekeareal må tilpasses og oppgraderes til barnehageformål, samt gjerdes inn -Tilrettelegge for kjøring frem til barnehagen for funksjonshemmede og foreldre med småbarn -Parkering for ansatte og foreldre skjer på eksisterende område evt. opparbeides i nærheten Er det utearealer nok til både skole-og barnehagebarn? Arealene er på ca. 6 dekar avdelingsbarnehage til Eidebakken og en avdeling til Knøttelia 24 Side 30

31 4.3 Lyngsdalen oppvekstsenter består som i dag Alternativ 5: To avdelinger på Oksvik og to avdelinger på Eidebakken 5.1 To avdelinger til Oksvik som gir større plass til 1-4 skole, og to avdelinger til Eidebakken vil frigjøre arealer ved barneskolen til annen virksomhet. -Begge alternativ er muligens ikke kostnadssparende, men aktuelle i forhold til ønsket lokalisering og evt. utnytting av mulig tomme bygg. 5.2 To avdelinger til Oksvik og to til Knøttelia. Se pkt. 2.2 vedr. totalrenovering og tilleggsarealer på Knøttelia. -Knøttelia vil få 5 avdelinger og til sammen 90 plasser. Det vil bli stor trafikk til og fra, samt behov for plass til midlertidig stopp / parkering. -Tilleggsarealer må derfor kjøpes, trafikale forhold ordnes med evt. enveiskjøring, samt gang- og sykkelsti. Alternativ 6: Bygging av ny 3-4 avdelingsbarnehage på Solbakken 6.1 I henhold til tilråding fra prosjektgruppa som fremmet forslag til Lokalisering av ny barnehage til erstatning for Solhov barnehage våren Alternativ (UTGÅR): Solhov barnehage blir i dagens bygning og tar i bruk kjelleretasjen til en 3. avdeling 5.1 Nabobygningen rives og arealene der blir nye utelekearealer i tillegg til de arealene barnehagen har i dag. Dette vil utgjøre ca. 3 da. - Dagens barnehage totalrenoveres og ominnredes i begge etasjer etter dagens krav til barnehagebygg. 5.2 En avdeling kan evt. legges til Knøttelia barnehage. Se pkt Oppvekstsentrets barnehage består som i dag 25 Side 31

32 7. Skolefaglige momenter Mange ulike skolefaglige momenter har betydning for elevene og deres nærmiljø og derfor må ta i betraktning ved vurdering av skolestruktur. Her nevnes noen: - Fysisk og psykososialt læringsmiljø - Lærerkompetanse - Ledelse. Kompetanse og struktur - Elevenes faglige måloppnåelse - Foreldresamarbeid - Brukermedvirkning - Utviklingsmuligheter - Betydning for elevenes oppvekstmiljø og lokalsamfunn - Forebygging av frafall i videregående opplæring - Likeverdig og godt skoletilbudet til den enkelte elev uavhengig av hvor man bor i kommunen - Gode arbeids- og utviklingsområder for ansatte - Tilbud om opplæring på alternative læringsarenaer for særskilte målgrupper (eksempelvis Inn-på-tunet) - Skolens betydning for elevenes nærmiljø. Tilhørighet. Identitetsdanning. - Godt oppvekstmiljø for alle barn og vurdering av hva som er til barnas beste (Jfr. FN s barnekonvensjon) - Forhold knyttet til sikker skolevei. Avstand mellom skole og bosted (reisetid, gang-, sykkel- og bussavstand). - Bruk av ny teknologi og IKT-løsninger Når man skal vurdere skolefaglige sider ved skolenedleggelse eller flytting av elever fra en skole til en annen, må disse nevnte faglige momentene vies oppmerksomhet og analyseres. Forhold både ved eventuell avgiverskole og mottakerskole må tas i betraktning. Konsekvensene for oppvekstvilkår ved de ulike alternativer bør også telle med. Dette er et krevende og omfattende arbeid. 26 Side 32

33 I tillegg til opplistingen av viktige faktorer som gjengis i strekpunktene ovenfor, er det er også relevant å peke på noen sentrale lovforankrede områder som har særlig betydning ved vurdering av skolenedleggelse. Disse fremsettes her i form av lov- og forskriftssitat. Noen av disse er også nevnt andre steder i dokumentet. Nærhetsprinsippet Opplæringsloven 8.1 Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Kommentar: Ved vurdering av hvilken skole som er nærmest, skal i hovedsak geografiske forhold legges til grunn. Andre kriterier kan i særlige tilfeller komme på tale. Foreldresamarbeid Opplæringsloven 1-1 første ledd slår fast at det skal være samarbeid mellom skole og hjem. Opplæringsloven 13-3d omhandler også foreldresamarbeid. Paragraf 13-3d lyder: Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter. Forskrift til opplæringsloven: Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. 27 Side 33

34 Kommentar: Foreldresamarbeid kan anses som et av flere tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Det er registrert relativt en høy frafallsprosent for elever fra Lyngen kommune. Forskningsbasert kunnskap om foreldrenes betydning for skoleprestasjoner gir gode argumenter for at skolen bør samarbeide nært og godt med foreldrene i grunnopplæringen. At samarbeid mellom hjem og skole er omtalt i formålsbestemmelsen, understreker at dette er et sentralt prinsipp i grunnopplæringen. Det må her skilles mellom bestemmelser om foreldremedvirkning i skolens brukerorgan og samarbeid med foreldrene til enkeltelever. Samarbeidet skal tilpasses lokale forhold. Samarbeid mellom hjem og skole omtales også i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i prinsipper for opplæringen. (Jfr. Rundskriv Udir Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring) Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å fremme utviklingen av et godt læringsmiljø og skape gode læringsresultater. Betingelsene for dette hører med i vurdering av framtidig skolestruktur. Organisering av undervisninga 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Kommentar: I denne lovbestemmelsen sikres elevenes rett til sosial tilhørighet. Kriteriene for elevsammensetning defineres, og det bemerkes at størrelsen på elevgruppene skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Det vises her til uttalelse i rektormøtet 2. nov angående skolestruktur. 28 Side 34

35 Elevenes skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 29 Side 35

36 9a-8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. Kommentar: Det påhviler skolen og skoleeier et ansvar elevenes fysiske og psykososiale miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Betingelsene for oppfyllelsen av dette kravet hører med til vurderingen av skolestruktur. Organer for brukermedvirkning i skolen. Det er av stor betydning å legge best mulig til rette for at organer for brukermedvirkning har optimale forutsetninger for å fungere. Av slike kan nevnes: Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd, foreldreråd. Lærertetthet Med lærertetthet menes antall elever pr. lærer. Lærertettheten må tilpasses behov på den enkelte skole til en og hver tid. Rammetimetallet må variere i takt med behovet. I Lyngen kommune iberegnet alle skolene, er det relativt høy lærertetthet. Det forklares med uvanlig mye spesialundervisning, mange elever med diagnose, antall skoler i forhold til elevtall, få elever på ungdomstrinnet ved Lenangen skole, få elever pr. gruppe ved Eidebakken skole ungdomstrinnet pga. forsvarlig gruppestørrelse og mange lærere med seniorpolitiske tiltak. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål som brukes for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak på videregående skole. Resultatene for Lyngen kommune har i to foregående år ligget noe under gjennomsnitt for sammenlignbar kommunegruppe, landsgjennomsnitt og gjennomsnitt for Troms fylke. Dette er et forhold ved skolen som krever oppmerksomhet både fra de enkelte skolene og fra skoleeiers side. Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Når det gjelder prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen, er tallene i 2008 for Lyngen kommune 30 Side 36

37 (90,5) lavere enn sammenlignbar kommunegruppe (96,2), Troms fylke (95,0) og nasjonalt (96,1). Det er usikkert om dette kan påvirkes negativt eller positivt ved endring av skolestruktur. Sannsynligvis må det settes inn målrettete virkemidler for å få til endring. Små eller store, fulldelte eller fådelte skoler noen betraktninger Det er ulike kriterier for å definere hva som er store og hva som er små skoler i ulike land og i ulike sammenhenger. Her til lands kommer det også an på skoleslag. Det har også vært ulike oppfatninger over tid om små skoler og store skoler. Fra ble de små skolene oppfattet å være minst like gode som de store. Rundt år 2000 målbar fremstående norske pedagoger tvil om de små skolene. Det ble konkludert på en konferanse på Høgskolen i Nesna 3. mars 2010 at de små skolene i gjennomsnitt verken er bedre eller dårligere enn de større når det gjelder å fremme skolefaglig læring. Der ble det også nevnt noe om særlige utfordringer ved små skoler, som for eksempel at de er utsatt for tilfeldige svingninger, har fare for faglig isolasjon og stagnasjon. Det ble pekt på at dette kan avhjelpes med nettverksbygging mellom skoler, utnytting av faglig kompetanse mellom skoler, faglig oppfølging, organisering av samlinger for elever fra fleire skoler. På den andre side henvises det til kvaliteter ved små skoler og desentralisert skolestruktur som: sosial læring, fysisk utvikling, trygt miljø, viktig for samarbeidet hjem-skole og skolen som en ressurs i bygdemiljøet/bydelen. Andre forskningsarbeid peker på andre fordeler ved fådelt skole sammenlignet med fulldelt skole. Det finnes også forskere og fagfolk som argumenterer for store skoler. Det har blitt forsket på sosialisering i fulldelte og fådelte skoler ut fra å se på skolen som arena for relasjonsdanning. Denne forskningen viser at elever ved fulldelte skoler har et markant mer segregert skolemiljø enn de fådelte som har et markant integrert skolemiljø. Hovedkonklusjonen er at totalt sett finnes det ikke signifikante forskningsresultater som tilsier at små skoler er dårligere enn store, eller omvendt. Ingen elever kan unngå 31 Side 37

38 sosialisering. Det relevante spørsmålet er hva de sosialiseres inn i og hvordan det skjer. Rektormøtets uttalelse til skolestruktursaken (i møte , sak 87/10) Rektormøtet vil uttale: Gruppestørrelser på over 28 elever i fulldelte barneskoler kan ikke være pedagogisk forsvarlig eller trygghetsmessig forsvarlig skole slik elevsammensetninga oftest er i store klasser. Med alderblanda klasser må elevtallet i klassen være enda lågere. (Normene var 24 med 2 trinn sammen og 18 med 3 trinn samla.) Vi må gi vår vurdering ut fra de rammene vi har m.h.t. fysiske løsninger i skolebygninger. Det er viktig å starte nyskolen med det elevtallet det er beregna for slik at en får tid til å prøve hvordan organisasjon fungerer. Med de fødselstallene vi har framover vil det på sikt kunne være plass på Eidebakken. 32 Side 38