SKILTVEILEDER EIDSKOG KOMMUNE

Transkript

1 SKILTVEILEDER EIDSKOG KOMMUNE

2 Forord Informasjons- og opplysningsskilter bør standardiseres. Det samme gjelder skilting på dører til offentlige rom som benyttes av mange mennesker, inkludert institusjoner. Som pilotkommune i universell utforming har Eidskog kommune utarbeidet en skiltveileder som er sammenliknbar med den Trondheim kommune har utarbeidet i Illustrasjonene i denne veileder viser ikke nødvendigvis 100% ideelle, kvalitetene står beskrevet under hvert foto. Se dette opp mot tekst. Veilederen har også for seg hvordan ulik skilting oppfattes. Eidskog kommunen har utarbeidet et eget hefte for kommuelogo. Designhåndbok for Eidskog kommune fra Designhåndboka legger beskriver egen logoskrift Anivers for kommunens skilter. Sammen med skilting settes kommunevåpenet av orrfugl. Denne vil ha sin hvite ramme. Veiledningen under, gjelder for skilt og ikke for tekster for øvrig. Veilederen er ment som opplæring i forhold til det ideelle. Noe variasjon finnes i kommunal skilting i Eidskog Kommune og det er designhåndboka som er den gjeldende for logoskilt. skiltveilederen har vært til politisk behandling i TMK 7. mai Godkjent. Skilting generelt Skriftstørrelse Verdiene nedenfor er minimumsverdier. Leseavstand i meter Versal X-høyde i mm Anbefalt skiltbredde i mm * osv. Skilt med leseavstand 0-3 meter skal være taktile når disse er beregnet å gå inntil. (For å illustrere at dette ikke er noe entydig område, kan det nevnes at Norges Byggforsknings Institutt anbefaler 50 mm, mens den engelske blindeorganisasjonen anbefaler en minste versalhøyde på 100 mm.) Skilthøyde bør tilpasses skiltmengde. Skrifttype Lettleste skrifttyper er Arial, Verdana og Helvetica. Samsvar mellom Blindeforbundets og Dysleksiforbundets interesser. Fargebakgrunn * Nummerering tall dører: min 30 mm, Heistablå: min 25 mm. Større informasjonstavler: min. 15 mm tekst, disse vil være vanskelig å lese taktilt, men ved hjelp av teknologi, kan man avfotografere tekst og få digitalt gjengitt auditivt.

3 Best å bruke skilt med negativ bunnfarge mot lyse vegger. Da vil skiltene være enklere å oppdage. Positive skilt har største kontrasten og kan leses av mange, men ikke alle. Negative skilt har litt mindre kontrast, men kan leses av alle. (Arne Tømta, synspedagog Hurdalsenteret.) Frittstående skilter i normal lesehøyde bør ha negativ skriftfarge. 80% av synshemmede foretrekker dette. For mange synshemmede virker store hvite flater blendende og gjør at sort tekst slukes, den hvite flata får all oppmerksomhet. Negativ skrift er greit å lese for folk flest. Bakgrunn Bunn Tekst Rød murstein mørk vegg eller vintergrønn vegetasjon Svart, mørk blå, annen mørk farge + hvit ramme rundt Hvit, gul eller eggeskallsfarge eller kremgul Lys murstein eller lys vegg Svart, mørk blå, annen mørk farge Hvit, gul, eggeskallsfarge eller kremgul Taktil skrift Oftest betegnelse på relieffskrift opphevet skrift. Minimum 1,5 mm over bakgrunn. Taktile skilter er å anbefale, der skiltene er tilgjengelige å gå inntil. Øvrig Ulogisk arkitektur; mer skilting nødvendig. Definisjoner Taktil skrift: Følbare bokstaver. Negativ farge: Skilt med mørk skiltbunn. Positiv farge: Lys skiltbunn. Negativ utforming: Gjennomskåret tekst/piktogram. Positiv utforming: Uthevet piktogram/tekst, tykket ut eller pålimt. Høyde versaler: Høyden på store bokstaver i alfabetet. Minuskler: Små bokstaver i alfabetet. Utvendig skilting Større informasjonsskilt ute skal passeres slik i terrenget at man kan gå fram til skiltet å lese. Hvis skiltet plasseres på gressbakke, skal det hellelegges foran skiltet. (Norges Blindeforbund, Hedmark.) Kommunale skilt Fleksibel bruk av kommunal skilting Kommunen skal utarbeide skilt med kommunens logo på eget skilt. Underskilt for virksomhet. Dette vil kunne føre til at skilt kan enkelt skiftes ut og gjenbrukes når virksomhet flyttes. Kommunelogoen er fordel taktil dersom logoen settes stor, ellers ikke. Se foto forside taktile skilt. Kommuneskilt bør utarbeides både med positiv og negativ skrift etter bakgrunn. Kommunelogoen av orrhanen kan være felt inn i hvitt felt ved mørk skiltbakgrunn.

4 Skilting av kommunens spredte og allsidige aktivitet vil gjøre det enklere å finne fram for ukjente. Farge Bakgrunnsfarge kommunale skilt: Samme sorte farge som er benyttet for stolper og møblering i kommunen for øvrig: RAL Kommunale anvisningsskilt 1 Kommunevåpenet plasseres i øverste venstre hjørne sammen med enhetens navn på samme måte som for fasadeskilting. Kommunenavn med store bokstaver. 2 Enhetens navn skrives med stor forbokstav, resten små bokstaver. Likeledes øvrig tekst med stor forbokstav og små bokstaver. Fordi lesehastighet og forståelsen for de fleste er bedre med små bokstaver. Blindeforbundet og dysleksiforbundet sammenfallende interesser med dette. 3 Teksten skal plasseres til venstre for illustrasjonen. Illustrasjonen skal være enkel og raskt gi oversikt over anleggets innhold. Tekststørrelse: Versal X-høyde mm avhengig av tekstmengde. 4 Illustrasjonen skal alltid gi beskjed om hvor hovedinngangen til enheten er. Tekst og illustrasjon må henge sammen. Bilde: Anvisningsskilt (Montasje: Skiltsystemer AS) 1 Merket du står her skal alltid være rødt og stå nederst på skiltet.

5 2 Skiltplaten skal ha matt overflate, og med fargen RAL 7021 og skriftfarge matt hvit. 3 Skilthøyden i overkant målt fra bakkenivå skal ikke overstige 200 cm. Underkant av skiltet må minimum være 70 cm. 4 Plassering slik at mest mulig av området kan sees samtidig med kartet og i samme retning som man ser byggene. Godt synlig sted for plassering, samtidig som det tas hensyn til at det ikke blir skjult av beplantning og brøytekanter. Det bør være mulig å komme inn til skiltet for fotgjengere og rullestolbrukere. 5 Området rundt et anvisningsskilt bør være godt opplyst (indirekte belysning), men unngå skyggevirkning fra gatebelysning. 6 Der det skal monteres lys på anvisningsskilt bør belysningskilden ha lysstyrke 50 lux og være sammenhengende belysning (punktbelysning= eget belysning for skiltet). Punktbelysning tar bort skyggevirkning på skiltet fra annen belysning. 7 Plan og bygningsloven (PBL) stiller krav til når det er meldeplikt og ikke for informasjonsskilt. 8 Informasjonsskilt på inntil 3 kvadratmeter montert på vegg er ikke søknadspliktig. 9 Skilt inntil 6,5 kvadratmeter som er montert på vegg kan behandles etter reglene om melding i PBL. Det samme gjelder frittstående innretninger med høyde inntil 3,5 kvadratmeter og bredde inntil 3,5 kvadratmeter plassert på terreng. Ved montering av skilt må en se til at bestemmelsene i PBL blir fulgt. 10 Informasjonstavler bør ikke ha overdrevet mengde informasjon verken i tekst eller piktogrammengde. 11 Skiltene bør ikke dekkes til av glass eller pleksiglass for dette gir gjenskinn og glass er utsatt for hærverk. Detaljer på belysning i forhold til synshemmede Punktbelysning av anvisningsskilt/tavler anbefales. Beste plassering på skrå ovenfra og inn mot skilt. En del synshemminger har behov for mye lys. Mens andre synshemmede er plaget av blending. En belyst tavle med mørk bakgrunn vil reflektere lite lys tilbake til den som skal lese og tilfredsstiller dermed begge grupper, i motsetning til en hvit tavle. Mer detaljert se lyskultur.no.

6 Anvisningsskilt med fastmontert lys (Foto: Laila Husby Andresen) Utvendig skilting på dør og vegger offentlige bygg Skal plasseres min. 150 cm over terreng på fast vegg, ikke på bevegelig dør. Skilthøyde overkant bør ikke overstige 210 cm. Skiltet plasseres på den side som faller naturlig, samme side som dørhåndtak. Skiltet skal i utgangspunkt være negativ skrift, med mindre døra er mørk. Her skal fargene på skilt tilpasses bakgrunnsfarge og skriftstørrelse etter leseavstand. Se tabeller i veilederen. Skriftstørrelse se avsnitt innendørs skilting. Bokstavene i normal lesehøyde skal være taktile. Diverse inngangs- og retningsskilt (Foto: Laila Husby Andresen, Wenche Lindberg)

7 Eks på skilt med brutte linjer i bakgrunn, som gjør det vanskelig å lese. Brutte linjer kan oppfattes som en del av tallet for synshemmede. Sekstall eller åttetall? Visuelt dårlig eksempel. (Foto: Wenche Lindberg) Markering på glass Skrift på glass bør unngås. Dersom skrift på glass allikevel er nødvendig, må skriftfeltet dempes ved for eksempel å bruke frostet glass, etset glass eller kontrastfelt, dette for å unngå speilrefleks. Etset glass får en matt struktur tilsvarende matt lakk som gir lite refleks. I tillegg har etset glass den fordel at flaten fortsatt er glatt og det er enklere å feste tekst og glassmarkører på den enn ved ruglet overflate som sandblåst. (Kilde: Signex.) Fargen på skriften må være i optimal kontrast til rommet bak. Informasjon på glassflater kan fungere som en glassmarkør. Speilrefleks i glasskilt (Foto: Anne Karen Nohr) Virksomhetsskilt, foretningsskilt, reklame Så nær opp mot universell utforming er å foretrekke, men hensyn til estetikk må tas med i betraktning. Skilt ved dør i lesbar høyde enklest for synshemmede: Virksomhetens navn og åpningstider. Åpningstider behøver ikke være taktile, da dette kan endre seg. Fasaderegler; kommunen har utarbeidet egne regler for dette, se vedlegg. Logoer er lett å oppfatte. For personer som ikke kan lese kan logoer være lett å forstå. Fargevalg: Bedriftens orginalfarge og logo. Dersom dette ikke eksiterer: Ofte benyttes absolutte fargekontraster i reklame/virksomhetsskilt, for tiltrekke oppmerksomhet. Dette er lite flatterende estetisk. Dersom to komplementærfarger i tillegg har samme lyshetsgrad, kan det dannes etterbildninger ved å stirre på skiltet, fordi disse fargene konkurrerer om oppmerksomhet. Lyshetsgradskontrast i farger har betydning for lesbarhet for skilt. Kan oppnås ved å dempe en farge. (Kilde: NCS colour centre.) Skilt som

8 er svært dominerende, vil ta oppmerksomhet fra evt. andre skilt på samme bygg. (Kilde Jonny Nersveen, Blindeforbundet/Høgskolen Gjøvik.) Dersom foretningen vil ha treskilt, bedriftens egen logo og farge. Hvis dette ikke eksisterer: Velg høy kontrastfarge. Utfreste skilt er taktile. Neonskilt og lyskasser er vanskelig å lese for synshemmede, de vil virke blendende for noen, fordi lys i skiltet tar fokus fra mange svaksynte og gjør det vanskelig å lese. Reklamebukker må plasseres utenfor gangsone. Innendørs skilting av varegrupper oppunder takhøyde det viktigste for synshemmede. Eks. på bedriftsskilt lokalt, tydelige bokstaver i lesehøyde. Foto viser lite synlig skilt Kombinasjon sort og stål, med ettpunktsbelysning over. Eks. på lett gjenkjennelig logo. Eksempler på lyskasser med lite og mye blendende lys. Viser hvordan synshemmet kan oppfatte skilt med mye lys i hel flate. (Div foto: Wenche Lindberg) Orientering ved gps Gater som er tildelt navn og nummer gjør at ikke-seende kan benytte gps for orientering. I tillegg er gateangivelse tidsbesparende for uttrykningspersonell, der fasttelefon ikke er innlagt, og tidsbesparende for annet tjenestepersonell som foretar hjemmebesøk. Nummerering fasader/husvegger Nummerskilt er å foretrekke hvitt med sort ramme rundt. Standardisert størrelse. Skal plasseres godt synlig. Dersom enkeltstående tall benyttes, bør ha minimumsstørrelse på mm høye og 60 % kontrast mot vegg. Se anbefalt tabell under utvendig skilting. Nummerskilt som ønskes belyst, bør ha belysning ovenfra og ned, ikke utover,

9 slik at det ikke skaper blending og skyggevirkning. Minimum 50 lux. Bør ikke tildekkes av planter etc. Frittstående bokstaver bør ikke monteres over brutte linjer; ekstra vanskelig å lese fordi det roter til bokstavforståelsen. Fotoet til venstre viser nummerering på hus, men i ferd med å bli nedgrodd. Foto til høyre viser et vanlig nummerskilt med tydelig med kontraster i skiltet. (Foto: Wenche Lindberg.) Foto venstre viser blendende belysning på fasade. Når lystet lyser for mye utover, blir det vanskelig å lese husnummer. Til høyre blendende belysning og nummeret plassert i skyggen under belysning. (Foto Wenche Lindberg.) Områdeskilting I tettstedsbebyggelse, spesielt hvor nummerering er uryddig, bør områdeskilting vurderes.

10 Fotoet viser områdeskilting hvor nummerering er forholdsvis ulogisk. (Div. foto: Wenche Lindberg) Skilting buss Informasjon om busstider og retning bør ha forstørret skrift. Bussholdeplass bør ha nummer på bussrutene på busstopp. Foreløpig ikke så aktuelt for Eidskog som har få ruter. Unibuss Drammen godt eksempel på informasjon. Skilting i marka, kulturminner og museumsvirksomhet Kan gjerne være ubehandlet treskilt, med hvit skrift, da treverket vil mørkne. Ubehandlet lerk mørkner raskest, og er derfor å foretrekke. Skriftfarge hvit bjørkenever. Skrifttype Areal/Helvetica medium. Stor forbokstav og resten små. Versalhøyde 6,5 cm, dvs. høyde stor bokstav. Høyde plassering cm. Pilformet skilt forteller retning, pilen bør forsterkes i fargekontrast. Ikke-seende foretrekker opphevede taktile bokstaver. Dette er kun aktuelt å gjennomføre enkelte steder for denne type skilt. Museer og større stier og bør merkes med tilgjengelighet i form av symboler. Metallskilt er holdbare. Mørk bakgrunn vil være diskret i omgivelsene. Skiltet kan i tillegg ha et symbol med en farge som gjør det enklere å oppdage. Foto eks. på godt pilskilt i marka. (Foto: Solveig Dale)

11 Fotoet viser treskilt tilpasset omgivelser Foto viser informasjon om aktivitetstilbud og parkering Illustrasjon symboler for ulik tilgjengelighet Foto: Metallskilt i marka. (Foto: Wenche Lindberg) Foto: Punktskrift i marka på info.tavle. Monte Gordo. (Foto: Wenche Lindberg) Foto: Taktilt områdeskilt park, Barcelona. (Foto: Wenche Lindberg)

12 Eksempler på skilting av aktiviteter i marka

13 Infotavle tursti Bør inneholde kart og vise hvor en står og hvor en er på vei. Symbolbruk som bygger på stiens egenart. Fargebruken bør være den samme på kartet som det en finner i marka. Kart med symboler Merking Så lenge stien er oversiklig og god bør man være sparsommelig med merking. Enkle og oversiktlige sti/løpe: Kun i kryss. Tydelig sti/løype, med visse uoversiktlige partier: Hver 50 m 200m. Uoversiktlig sti/løype: Hver meter etter hvor nødvendig merking er i terrenget. Nasjonal standard fargekode skog Sommer: 1060 R90B skrap blå. Vintermerking skiløyper: Eidskog tradisjonelt: Også blått. Standard: Rødt. Finnskogen Turistforening har erfart at treskilt er vel så holdbare som metallskilt, bare de festes godt: Rilla takplatespiker galvanisert med gummipakning, 6-7 cm lange ved skilt cm tykt. Erfaringer: Furu mest holdbart pga inneholder viss naturlig impregnering. Lerk mørknes raskest og gir raskest kontrast. Der skiløyper og stinett er sammenfallende, for siden å dele seg, benyttes vintermerking øverst, og sommermerking nederst. Egne merkinger Flyktningerruter, Finnskogleden, Vekterveien, Pilgrimsleden er eksempler på stier med egne symboler og dels fargemerking. For avansert merking og gradering av stier og løyper, se Merking og gradering av stier og løyper, Innovativ Fjellturisme. Vurderes som lite aktuelt i Eidskog. Varselskilt tursti Aktuelt på sykkelstier og skiløyper. Skilt for bilvei, fare og kryss

14 Innvendig skilting Informasjonsskilt Henvisningsskilt -Lay-out Det er en fordel med kort avstand mellom tekst og piler på taktil skilt. På tavler med samlet informasjon, bør pilene komme før tekst fordi tekstlinjene varierer i avstand. Når pilene settes først, beholdes en rett linje layoutmessig og man oppnår kort avstand til tekst. (Kilde: Signex.) Foto viser taktilt henvisningsskilt. Kort avstand mellom piler og tekst. (Foto: Ivar Knudsen, Hurdalsenteret.) Informasjonstavler kan med fordel ta en form for oppmerksomhetsfelt som gjør det enklere å oppdage. (Foto: Wenche Lindberg.) Materialvalg Holdbare materiale som ikke er så utsatt forhærverk. Både limes og skrus fast på områder som er utsatt for hærverk. Belysning Belysning av skilt er et viktig bidrag til lesbarheten av dem. Det er nødvendig med god, generell belysning. Generell belysning, direkte belysning og dagslys, må brukes slik at de kompletterer hverandre. Belysningen må ikke være slik at den kaster skygge og reflekser. Punktbelysning anbefales for større tavler med mengdetekst eller illustrasjoner. Skilt må ikke plasseres slik at det får motlys. Belysning plasseres 1/3 avstand ut fra vegg, målt mot skiltets avstand til taket. Dette for å unngå skygge på skiltet.

15 Foto viser eksempel på skilt plassert i motlys. (Foto: Solveig Dale) Taktile orienterings- og oversiktsskilt Sentrale bygg og områder kan med fordel ha taktile områdeskilt. Disse kan gi ikke-seende orientering om utendørsområde eller innendørs hver etasje for seg. Dette bør utformes med aktiv fargebruk for å skille ulike etasjer. Skiltet skal ha en plassering ved siden av sentral ferdselsåre, ledelinje til skilt som ender i oppmerksomhetsfelt. Plasseres ca. 120 høyde for håndtering av punktskrift. Skråstilte så de kan sees fra rullestol. Bildet viser eksempel på områdeskilt Oslo-S med punktskrift, taktile symboler og kontrastfarger. (foto: Wenche Lindberg) Foto:Billettautomat touchscreen og punkt Barcelona (Foto: Wenche Lindberg)

16 Elektronisk informasjon For monitor og annen elektronisk skrift, anbefaler blindeforbundet sentralt skrifttype Tiresias Screenfont, som likner Arial, men er tydeligere på tallene 6, 8 og 9. Skriften er noe fetere. Skrifttypen er å få på tegnsettet er også tilrettelagt for samiske tegn. Eventuelt med knapp for å veksle mellom mørk og lys bakgrunn. Den mørke skal ikke være helt sort, for helt sort bakgrunn på skjerm kan gi speilrefleks. Plassering av skjerm i forhold til belysning og motlys er selvsagt viktig. Som supplement, kan lydfyr med møteinformasjon etc. aktiveres av den enkelte. Heis/Trapp Utforming av heistablå: UU ligger i nye heisforskrifter. Markering av etasjeskille når man kommer opp hver etasje i trapp og av heis. Montert på dørhåndtakets side ca 160 over gulv. Utenfor heis monteres etasjeangivelse over betjeningsknapper eller dertil egnet sted. Piktogram Bruk av piktogram er en stor fordel for alle brukergrupper. Symboler oppfattes intuitivt og raskere enn tekst for alle, er gjenkjennbare og forstås uavhengig av språk. Piktogram bør være taktile, dvs. følbare. Minimum 15 x 15 skilt. 0,8 kontrast mot bakgrunn. Negative skilt mot lys bakgrunn. Skiltplate sort eller mørk blå. Dersom mørk bakgrunn, kan positive skilt velges. I hovedregel plasseres 150 over gulv på dør eller på vegg samme side som låskasse. For toletter, er det ulike symboler, her anbefales WC for fellestoalett for damer og herrer. Dette begrunnes med at en ikke-seende som kommer til felles toalett som er merket med både mann og kvinne på dør, og berører symbol for motsatt kjønn, vil raskt lete etter en annen dør. 0,8 lyshetskontrast piktogram mot bakgrunn. Hvis det benyttes piktogram på informasjonstavle, bør markeres med hvit ramme rundt. Foto eks. taktilt piktogram, men positivt, hvit vegg og hvit plate, som gjør at symbolet er vanskeligere å oppdage for synshemmede. (Foto: Wenche Lindberg)

17 Foto viser godt eks negativ farge og utskårenhet. Skiltet er solid og er motstandsdyktig mot hærverk. Foto viser godt eks. på taktilt skilt med negativ farge og positiv utforming. (Foto: Ivar Knudsen.) Informasjonsskilt -symboler Forenklede symbol, ikke taktile, pga plasseres høyt. Negative skilt. Symbol for politi skal likevel være sort mann og heller en bredere mørk ramme rundt. Skiltene som velges, må være standardiserte og i tillegg lett å forstå. Eks. symbol for buss finnes ulike piktogram. Tradisjonell buss som sees fra siden er å foretrekke. Drosjesymbol er ulike. Symbol med tekst TAXI er å foretrekke Dette fordi symbolene er godt innarbeidet i samfunnet. Eksemplene viser godt innarbeidede symboler mot konkurrenter. Merking av dører Gjelder kontorer, publikumsbygg, møterom og bofellesskap Møterom kan ha egennavn, hvis dette er ønskelig, men i tillegg logisk markering M1, M2.. osv. Konferansesaler kan tilsvarende ha egennavn, men i tillegg K1, K2.

18 I tillegg tilnavnskilt, bør kontorer bør ha logisk nummerering, slik at man kan orientere seg raskt etter nummer. På skoler gjelder dette først og fremst klasserom og møterom. På sykehjem og bofellesskap og lignende gjelder det alle beboerrom og fellesrom. Taktile tall er å foretrekke. Tallstørrelse mm, taktile. Demente har behov for navnskilt i enkel utforming, stor forbokstav og små bokstaver resten. Matt skilt. Ved absolutte kontraster (sort/hvitt) kan bokstavene oppleves å stå og dirre. Ofte anbefalt hvite bokstaver på kongeblå bakgrunn. Dersom beboerne ikke kan lese eller forstå eget navnskilt, bør andre kjennetegn eller landemerker prøves ut. Ut over dette bør man i bofellesskap ha frihet til å velge dørskilt selv. Messingskilt er dog generelt vanskelig å lese for alle, man må på kort leseavstand, særlig om taklys reflekteres i skiltet. Løkkeskrift er også vanskelig å lese for mange. Gravert skrift regnes ikke som taktil skrift. Fotoet viser eksempel på skilt med dårlig lesbarhet: Blankt messing inngravert tynn sort skrift. (Foto: Wenche Lindberg)

19 Utover overnevnte, er kreativitet fortsatt lov:

20 Kilder Skiltveileder Trondheim kommune, Solveig Dale, 2007 Norsk Standard Skilting, Veiledning for plassering og detaljer, NS 3041:2007 Norsk Standard Skilting og merking for friluftsliv, NS 4020 Estetisk veileder, Blindeforbundet Teksten -Slik vil vi ha den, Bjørn Nygård, Blindeforbundet Et inkluderende samfunn, Blindeforbundet, 2004 Dysleksiforbundet, Oslo Norsk forening for utviklingshemmede, Oslo NCS Att välga färg, av Berit Bergström Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, DN-håndbok nr 9, Merking og gradering av stier og løyper, Innovativ fjellturisme, Merkehåndboka, Den norske turistforeningen. Håndbok tilrettelegging og merking av turstier i fjellet, skogen og langs kysten, Den norske turistforening. Boligguiden Boenheter for personer med demens. Planlegging og fysisk utforming, Astrid E. Andersen og Torhild Holthe, Statens Vegvesen, Plan og bygningsloven 2008 Teknisk forskrift 2009 Lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), 2008, Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.)