Oslo-etat høster lovord for lederforankring

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 27/2012 Fredag 17. august 1. Oslo-etat høster lovord for lederforankring 2. Behov for ytterligere profesjonalisering i innkjøp 3. Konferanse, innovasjonspris og KOFA 4. Dyrere, men bedre kvalitet med funksjonskrav 5. SMB pregar statlege, samordna avtalar 6. Dansk oppskrift: Fellesavtaler og enklere regler 7. Uten lokal tilpasning øker avvisnings-risiko 8. Forsvarskjøp-direktiv gav purrerunde i EU Oslo-etat høster lovord for lederforankring I sykehjemsetaten i Oslo kommune har ledelsen tatt grep for å følge opp kommunens konsernovergripende anskaffelsestrategi. I mål er man ikke, men engasjementet fram til nå høster lovord fra kommunerevisjonen. Det fremgår av en nylig fremlagt rapport. Etatsledelsen har bl.a. sørget for å få utarbeidet en tiltaksplan med sikte å gjøre kommunens strategi operativ. Sykehjemsetaten i Oslo har ansvar for driften av 29 kommunale sykehjem, og har inngått driftsavtaler med private og ideelle leverandører av sykehjemstjenester for 21 sykehjem. I tillegg har etaten rammeavtaler med fem utenbys sykehjem om kjøp av inntil 110 plasser. I byrådets forslag til budsjett for 2012, var budsjettene for kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon og kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjonen, på henholdsvis 362 mill. og 1,69 mrd. kroner. I forvaltningsrevisjonen har Kommunerevisjonen kartlagt og vurdert om etatsledelsen har fulgt opp den konsernovergripende anskaffelsesstrategien i Oslo kommune og iverksatt tiltak som skal bidra til å sikre god forankring av strategien i virksomhetens ledergruppe. Datainnsamlingen har i det vesentlige foregått i første kvartal i år. Hovedkonklusjonen Hovedkonklusjonen fra revisjonens side er positiv. Etatsledelsen hadde satt fokus på felles overordnet tenkning og atferd på innkjøpsområdet, med sikte på å forankre kommunens konsernovergripende anskaffelsesstrategi fra 2010 i etatens ledergruppe, heter det i revisjonsrapporten. Også en tiltaksplan for implementering av kommunens konsernovergripende anskaffelsesstrategi er blitt utarbeidet. Planen omhandler organiseringen av innkjøpsfunksjonen, risikoanalysen, tiltak og ansvaret for gjennomføringen av disse. 1

2 Andre positive konklusjoner gjelder bl.a. innføring av kvalitetssystem og delvis implementering av prosedyrer og rutiner for internkontroll på innkjøpsområdet, og kontroll av anskaffelser ved spesialkonsulenten for innkjøp. Noe negativt også Men noe negativt fant revisjonen også: Seks av syv områder og avdelinger hadde ikke redegjort nærmere for kompetansestatus på innkjøpsområdet i den lokale tiltaksplanen, ikke gjennomført systematisk kompetansekartlegging på innkjøpsområdet, og ikke analysert anskaffelseskostnader systematisk som grunnlag for å ta stilling til effektiviseringstiltak. I tillegg var det behov for viktige avklaringer om selve kontrollregimet på innkjøpsområdet og i liten grad hadde skriftlig intern status- og styringsinformasjon om innkjøpsområdet. Etatsledelsen har også fått med seg råd fra revisjonsarbeidet, som f.eks. å kartlegge innkjøpskompetanse og tar kompetanseplaner for innkjøpere systematisk i bruk. I tillegg anbefaler revisjonen at etaten systematisk analyserer anskaffelseskostnader som grunnlag for å ta stilling til effektiviseringstiltak på innkjøpsområdet, og utarbeider en samlet plan eller oversikt over anskaffelser som etaten skal gjennomføres - med et langsiktig perspektiv Kommunerevisjonen mener også at etaten bør avklare nærmere innholdet i kontrollregimet på innkjøpsområdet, og videreutvikler prosedyrer og rutiner for intern kontroll på innkjøpsområdet i kvalitetssikringssystemet sitt. Behov for ytterligere profesjonalisering i innkjøp Det er behov for en ytterligere profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen både i stat og kommune, slår fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud fast i et svar til Stortinget. I tillegg fremhevet hun at økt samordning av statlige innkjøp vil kunne gi et mer profesjonelt innkjøpsmiljø, mer effektiv organisering og bedre og billigere anskaffelser. E- handel og digitaliserte innkjøpsprosesser er også satsingsområder. I et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren, vises det til et avisoppslag nylig der det ble anslått at mellom 30 og 45 mrd. kroner kunne vært spart hvis rutinene for innkjøp av varer og tjenester i stat og kommune hadde vært bedre. Spørsmålet til statsråden var da om hun mener at dette er akseptabelt og hva hun vil gjøre for å bedre den offentlige innkjøpskompetansen? I sitt svar slo statsråd Aasrud fast at hun ikke har grunnlag for å kommentere de tallene som rapporten fra Menon Business Economics anslår når det gjelder gevinstpotensialet ved å profesjonalisere offentlige innkjøpsprosesser, men: - Rapporten peker på at det er behov for en ytterligere profesjonalisering av innkjøpsfunksjonen både i stat og kommune. Jeg er enig i dette. Veiledning i anskaffelsesstrategi Regjeringen satte fokus på dette i St.meld. nr. 36 ( ) "Det gode innkjøp". Der ble bl.a. behovet for god innkjøpsfaglig kompetanse, lederforankring, fornuftig 2

3 organisering av innkjøpsfunksjonen og god planlegging av anskaffelser fremhevet. Dette er også noe av bakgrunnen for at regjeringen har bygget opp en anskaffelsesavdeling i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som bl.a. har lansert en egen veiledning for anskaffelsesstrategi for å styrke offentlige virksomheters planlegging av sine innkjøp og en egen veileder for internkontroll av offentlige anskaffelser. Statsråden opplyste at regjeringen har satt i gang et arbeid for å gjennomgå og vurdere ulike modeller for samordning av statlige innkjøp: - Økt samordning av statlige innkjøp vil kunne gi et mer profesjonelt innkjøpsmiljø, mer effektiv organisering og bedre og billigere anskaffelser. Dette kan også bidra til færre regelbrudd og bedre tilrettelegging for innovasjon i statlige anskaffelser heter det i statsråd Aasruds svar. Digitalisering Bruk av elektroniske løsninger er også et viktig effektiviseringstiltak, som kan redusere tidsbruken ved offentlige anskaffelser og øke konkurransen. Regjeringen satser derfor aktivt på en overgang til digitale innkjøpsprosesser og e-handel som et av virkemidlene for effektivisering, og har nylig lansert digitaliseringsprogrammet hvor også offentlige anskaffelser er med. Regjeringen vil blant annet gjennomføre pilotprosjekter med fokus på grundig arbeid og behovsanalyser i forkant av anskaffelsen. Statsråden fremholdt at grundigere behovsanalyser og vurderinger av livssykluskostnader kan gi både besparelser og bedre kvalitet på anskaffelsene. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Konferanse, innovasjonspris og KOFA Har du notert deg datoen for årets Anskaffelseskonferanse i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT)? Hvis ikke, bør du gjøre det nå! Ellers: Helse Sør-Øst fikk NIMA-pris for sitt innovasjonsarbeid, det er blitt dyrere å klage til KOFA og Difi skal forhandle med tre leverandører om kontrakt for e-id på høyeste sikkerhetsnivå. Nye regler for lovlighetskontroll er kommet, svensk og norsk forsvar samarbeider om kjøp av tunge kjøretøy, og en svensk utredning har med offentlige anskaffelser som verktøy i kampen for giftfritt miljø. Og så minner vi om EU-kommisjonens nyeste miljøkriteriesett. Anskaffelseskonferansen 2012 Ikke gå glipp av Difis Anskaffelseskonferanse 2012, som går av stabelen 15. november på Radisson Blue Scandinavia Hotel i Oslo. Notér datoen nærmere informasjon kommer! Best på innovative anskaffelser Like før sommeren mottok Helse Sør-Øst NIMAs innkjøpspris for sitt arbeid med å skape innovasjon innen offentlige anskaffelser. Dette er en pris som årlig deles ut av NIMA- Norsk forbund for Innkjøp og Logistikk- til personer eller bedrifter som har bidratt til innovasjon og utvikling gjennom innkjøpsfunksjonen. Direktør innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF, Kjetil M. Istad, sier i en kommentar at de har fått mye gode tilbakemeldinger på sine initiativ når det gjelder sosialt ansvar og miljø, men ser nå at også andre elementer som det er fokus på, blir godt mottatt. - For eksempel har vi, 3

4 fremhever han, det siste året jobbet tverrfaglig med IKT og forskning/innovasjon for å bli bedre på å legge til rette for mer innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Endring om lovlighetskontroll og anskaffelser Etter kommuneloven 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Fra 1. juli i år er denne bestemmelsen endret slik at spørsmål om det foreligger brudd på lov og forskrift om offentlige anskaffelser ikke lenger kan gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll. Dette betyr ikke at vedtak om offentlige anskaffelser unntas lovlighetskontroll i sin helhet. Det vil fortsatt være adgang til å kontrollere om det eventuelt foreligger brudd på andre offentligrettslige regler enn anskaffelsesregelverket, som for eksempel forvaltningslovens regler om habilitet. Tre tilbud på e-id til ID-porten Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) mottok tre tilbud i konkurransen om å levere e- ID på høyeste sikkerhetsnivå til Difis felles, offentlige innloggingsløsning, ID-porten. Tre norske og én polsk leverandør søkte om deltakelse i konkurransen. Alle fire oppfylte kvalifikasjonskravene, men bare de norske leverte tilbud: Commfides Norge AS, Buypass AS, og BankID Norge. Vi ser frem til en intens høst med forhandlinger. For å få kontrakt må leverandørene tilfredsstille våre krav til sikkerhet og funksjonalitet. Det vil være helt avgjørende at de tilbyr sine tjenester til konkurransedyktig pris, sier Hans Christian Holte, direktør i Difi. Dyrere å klage til KOFA Fra 1. juli koster det 1000 kroner å klage til KOFA på saker om ulovlige direkte anskaffelser og 8000 kroner for å klage inn andre saker. Ifølge Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det nødvendig å iverksette tiltak, slik at KOFA kan behandle saker uten for lang saksbehandlingstid og dermed være et reelt alternativ til behandling i domstolene. Før 1. juli var det gratis å klage inn saker om ulovlige direkte anskaffelser, mens det kostet kr 860 (ett rettsgebyr) å klage inn andre saker. Det forventes at det økte klagegebyret vil føre til at det kommer inn færre slike klager. Dette vil frigjøre ressurser til behandling av øvrige klager. Svensk-norsk forsvarssamarbeid om bilkjøp Det norske og svenske forsvaret er gått sammen om anskaffelse av tunge kjøretøy. FMV (Försvarets materielverk) og FLO (Forsvarets Logistikkorganisasjon) er operatørene. De regner med mange avrop på den tiårige rammeavtalen, som skal inngås med én leverandør. Avtalen omfatter tolv ulike biltyper inklusive vedlikehold. Rett før ferietiden ble innledet foregikk testing og evaluering. Da var fire store lastebilprodusenter fortsatt med i kampen om å komme på rammeavtalen: Svenske Scania, italienske Iveco, tyskerne Mercedes og MAN. FLO har ansvaret for gjennomføringen av det felles anskaffelsesprosjektet. Anskaffelser et verktøy for giftfritt miljø Offentlige anskaffelser omtales i en strategi for giftfritt miljø som den svenske Miljömålsberedningen har lagt fram. Utfasingen av farlige produkter går altfor sakte, fremgår det av utredningen. Produsenter og leverandør bør aktivt gå i bresjen for å fase 4

5 ut farlige produkter i varer og produksjonsprosesser uten å vente på myndighetskrav og lovgivning, heter det. Miljøkriteriesett fra EU EU-kommisjonen har publisert nye kriterier for innendørs belysning, og samtidig er følgende kriteriesett oppdatert: IKT-utstyr til kontorbruk, transport, elektrisitet, rengjøringsmidler og - tjenester, tekstiler, parkprodukter og - tjenester, gulvbelegg, gatelys and trafikklys. De nye kriteriene og deres tekniske bakgrunn finner du her. Dyrere, men bedre kvalitet med funksjonskrav Bruk av funksjonskrav gir vesentlig høyere kvalitet, konstaterer danske Udbudsrådet i en analyse av ulike kommunale anleggskonkurranser. Rådet anbefaler dermed kommunene om å benytte funksjonskrav når de skal oppgradere sitt veinett. Det fremgår rett nok av analysen at det for de fleste kommunene ble dyrere å benytte funksjonskrav. Noen kommuner som ikke benyttet funksjonskrav ved førstegangs konkurranseutsetting, oppnådde da vesentlige besparelser, fremgår det av analysen. Udbudsrådet som står bak undersøkelsen, er nedsatt av den danske regjeringen for å fremme konkurranse i den offentlige sektoren. To forhold er undersøkt denne gangen: Effektene av konkurranse om drift og vedlikehold av kommunale veier i tillegg til effektene ved bruk av funksjonskrav i forbindelse med kontrakter knyttet til ulike belegningsoppgaver, så som reparasjon og vedlikehold av asfalt på kommunale veier. Det er caseanalyser som benyttes som undersøkelsesmetode. Tradisjonelt har kommunene selv tatt hånd om oppgaver innenfor drift og vedlikehold av kommunale veier (beplantning, kantslått, renhold, rengjøring o.l.), mens ved belegningsoppgaver har det i høy grad vært konkurranse. Besparelser Analysen av drift og vedlikeholdsoppgavene viser at det i stor grad er oppnådd besparelser ved å skape konkurranse om oppgaveløsningen. Fem av ni undersøkte kommuner har oppnådd besparelser i størrelsesorden 3 til 28 prosent, men for to andre kommuner er det blitt dyrere, henholdsvis 17 og 20 prosent målt i forhold til nettoomkostningene. To kommuner har ikke kunnet gi oppgaver over de økonomiske effektene. Variasjonene tilskrives delvis endringer i konkurransegrunnlag ved fornyet konkurranse eller lokale forhold som leverandørenes kunnskap om nærområdet. Kvaliteten på oppgaveløsningen er stort sett uendret, viser det seg, og det er begrensede effekter når det gjelder utvikling og kunnskapsdeling i oppgaveløsningen. Innovasjon forekommer spesielt i forbindelse med førstegenerasjons konkurranse. Kvalitet Når det gjelder belegningsområdet, er erfaringene annerledes. Åtte av ti kommuner som har benyttet funksjonskrav, opplever en vesentlig forbedring av veiens kvalitet, og sju av 5

6 ti kommuner erfarer stigende brukertilfredshet. Oppgaveløsningen er imidlertid blitt dyrere for sju av ti kommuner varierende mellom 8 og 68 prosent av nettoomkostningene. To kommuner fikk på den annen side en gevinst på henholdsvis 10 og 12 prosent, mens én kommune ikke kan gjøre rede for de økonomiske virkningene. Åtte av ti kommuner opplever en bedre kunnskapsdeling på området, og innovative elementer dukker først og fremst opp i forbindelse med tilrettelegging av oppgaveløsningen, heter det i undersøkelsesrapporten. Anbefalinger og råd Rådet fra Udbudsrådet etter dette går ut på at bruk av funksjonskrav kan være en egnet modell for kommuner som ønsker å oppgradere sitt veinett. Erfaringene fra belegningsområdet kan overføres til drift og vedlikehold av veinettet og inspirere til økt bruk av funksjonskrav der. Rådet anbefaler også at kommunene sikrer erfaringsutveksling på tvers av kommunegrensene for å bygge videre på de respektive erfaringer og dessuten spare transaksjonskostnader. Likeledes anbefales kommunene om å gå sammen for å gjennomføre felles konkurranser på de to områdene som undersøkelsen omfatter. Det er stordriftsfordeler med et lavere utgiftsnivå som kan oppnås på den måten. Udbudsrådets analyse finner du her. SMB pregar statlege, samordna avtalar Små og mellomstore verksemder utgjer 84 prosent av alle leverandørane på statlege, samordna rammeavtalar i Sverige. Det syner eit oversyn som Kammarkollegiet har laga. Mellom dei leverandørane som er forhandlarar er 97 prosent SMB-verksemder, og mellom underleverandørane som vert nytta, har 85 prosent av føretaka mindre enn 199 tilsette. Om lag halvparten av leverandørane som kom med på ein slik avtale førre året, var òg små og mellomstore verksemder. Føremålet med analysen har vore å få eit oversyn over mikroføretak og andre, mindre føretak som er på dei samordna, statlege rammeavtalane som Statens inköpscentral i Kammarkollegiet har ansvaret for. Mikroføretak er dei som har under ni tilsette, småføretak har i analysen melom 10 og 49 tilsette, medan mellomstore føretak har mellom 50 og 199 tilsette. I mai i år var det slike statlege rammeavtalar på 37 ulike område, som var delte inn i 364 ulike delområde. Innanfor desse 37 områda var 566 leverandørar på ein eller fleire avtalar. Av leverandørane hadde 17 prosent ni eller færre tilsette, 47 prosent hadde mellom 10 og 49 tilsette, og 20 prosent hadde mellom 50 og 199 tilsette. Dette, heiter det i rapporten, tyder at 84 prosent av leverandørane på avtalane var små eller melomstore føretak. 50 pst SMB fekk avtale I 2011 var det gjort 21 nye avtalar, og nærare 60 prosent av dei som leverte tilbod, hadde færre enn 50 tilsette. Om lag halvparten av dei som fekk avtale, hadde òg under 50 tilsette, syner, går det fram av rapporten. 6

7 På fleire av avtaleområde er det ikkje produsentane, men ein forhandlar, som gjer avtale med til dømes statlege verksemder. 58 prosent av forhandlarane som var på ein statleg, samordna rammeavtale hadde mindre enn ni tilsette, medan 31 prosent av dei hadde mellom 10 og 49 tilsette, og 8 prosent mellom 50 og 199 tilsette. Det tyder at 97 prosent av dei forhandlarane som er med i analysen, er små og mellomstore føretak. Underleverandørar Kammarkollegiet har òg sett på dei avtaleområda der leverandørane nyttar underleverandørar. Mellom underleverrandørane hadde 41 prosent under ni tilsette, 33 prosent mellom 10 og 49 tilsette og 11 prosent mellom 50 og 199 tilsette. Når det gjeld underleverandørar, tyder det at 85 prosent av dei som var med i analysen, er små og mellomstore føretak. I alle dei tre gruppene finst føretak som anten er utanlandske eller informasjon som ikkje lar seg identifisere, og desse er haldne utanfor dei tala som kjem fram i gruppene. Flest leverandørar på dei statlege avtalane i Sverige finst i hotell- og restaurantbransjen, innanfor handel og bilreparasjon, informasjons- og kommunikasjonsverksemd, produksjon og tenestyting innanfor juss, økonomi, vitskap og teknikk. Når det gjeld forhandlarar og underleverandørar, er dei same bransjane med, unnateke hotell og restaurant. Dansk oppskrift: Fellesavtaler og enklere regler Enklere regler og flere felles, forpliktende og landsdekkende rammeavtaler for kommunene. Det er hovedtrekk i konkurranse- og innkjøpsdelen av avtalen som den danske regjeringen og kommune-danmark nå har inngått for Også klagesystemet skal gjennomgås, og blant tiltakene er økte gebyrer for å få en klage behandlet. Formålet er å få vekk de ubegrunnede klagene. Hvert år forhandler den danske regjeringen og Kommunernes Landsforening (KL) fram en økonomiavtale. Her varsler regjeringen tiltak knyttet til sentrale kommunale oppgaver og utfordringer. På flere punkter handler det om offentlige innkjøp, så også i den avtalen som nå foreligger for Forenklinger knyttet til innkjøpsreglene har stått høyt på kommunenes ønskeliste. Av økonomiavtalen fremgår det at regjeringen dels vil arbeide for forenkling av de kommende, nye EU-regler, dels fremlegge en egen, dansk innkjøpslov i kjølvannet av de nye EU-reglene. Den danske loven skal sikre større klarhet og fleksibilitet for tilbydere og oppdragsgivere, heter det, blant annet i forbindelse med nye anbudsformer som skal styrke innovasjon og tar hensyn til livssykluskostnader. Eksterne eksperter KL skal få plass i en arbeidsgruppe regjeringen skal nedsette for å forberede den nye innkjøpsloven. Der skal også eksterne eksperter med praktisk erfaring i arbeidet med innkjøp sitte, heter det. Også klagesystemet skal få endrede rammer. Dagens system innebærer store forsinkelser og omkostninger. Blant annet skal tallet på ubegrunnede klager reduseres, 7

8 og i økonomiavtalen pekes det på kortere klagefrister, økte klagegebyrer og større symmetri i fordeling av saksomkostninger mellom offentlige oppdragsgivere og klagere. Sosiale klausuler Regjeringen og KL er også enige at det er viktig å benytte sosiale klausuler som gjelder utdannelses- og praksisplasser, og i nær fremtid vil regjeringen søke å skape mer klarhet for bruken av rammeavtaler. Økt bruk av felles forpliktende rammeavtaler og standardisering av varesortiment er i gang, og i økonomiavtalen for inneværende år ble det avtalt konkrete mål for dette arbeidet. Det skulle etableres felleskommunale forpliktende rammeavtaler i regi av Statens og Kommunernes Indkøbs Service (SKI) frem mot 2015, og fram til månedsskiftet mai/juni i år var fire områder dekket. De fleste kommunene har sluttet seg til de nye avtalene, og alene for de to første avtalene er det oppnådd besparelser i størrelsesorden 100 millioner kroner. Kunngjøringsplikten skal forenkles noe for de såkalte B-tjenestene, og de påtenkte endringene vil spare kommunene for om lag 10 millioner kroner i administrasjon. Den såkalte utfordringsretten skal beholdes til utgangen av 2015, og her skal søkeprosessen forenkles med sikte på å forkorte saksbehandlingstiden. Likeledes skal det legges til rette for erfaringsutveksling, slik at de gode erfaringene kan forankres i den statlige forenklingsinnsatsen, heter det. Kommunale IKT-kjøp I tillegg skal det samarbeides for å sikre effektive innkjøp og konkurranse på det kommunale IKT-markedet. Regjeringen og KL er derfor enige om at det til høsten skal gjennomføres en analyse av muligheter og potensial ved økt konkurranse og lavere priser på kommunal IKT-tjenester. Uten lokal tilpasning øker avvisnings-risiko Når et konkurransegrunnlag utformes sentralt i organisasjonen, blir ofte resultatet at flere tilbydere enn naturlig melder seg på. Det fører igjen til at antall avviste leverandører øker, og blant disse er det oftere tilbud fra små enn store bedrifter som havner i papirkurven. Nesten hver femte tilbyder avvises når konkurransegrunnlaget ikke er tilpasset den lokale markedssituasjonen, fremgår det av en svensk prisvinnende analyse. Forfatteren av analysen, Elon Strömbäck, har for annen gang vunnet Konkurrensverkets analysekonkurranse. Denne gangen har han analysert Arbetsmarknadsstyrelsens anskaffelser når det gjelder aktiviteter under jobb- og utviklingsgarantien i Styrelsens anskaffelser bygde på et sentralt utformet konkurranseunderlag, slik at sammenlikningsmulighetene var til sted. Til sammen ble 30 kontrakter analysert. Til disse kom 291 tilbud, et gjennomsnitt på 9,7 tilbud pr. kontrakt. Nesten hver femte, 17,5 prosent, ble avvist, og små foretaks tilbud har oftere en tendens til å havne i papirkurven enn det store selskapenes. I en tidligere publisert analyse er det slått fast at budgivere med færre enn 50 ansatte løper nesten tre ganger større risiko for å bli avvist sammenliknet med deres større konkurrenter. 8

9 Formaliafeil Formaliafeil var den avgjort vanligste begrunnelsen for avvisning, fremgår det av analysen. Av de 51 avviste tilbudene var det 63 prosent som falt ut på grunn av formelle feil. Nest vanligst var sviktende utførelsesbeskrivelser (32 prosent), dernest feilaktige referanser. Ifølge analysen kan det se ut som om sentralt utformede konkurransegrunnlag fører til at tallet på tilbydere blir større og at andelen avvisninger dermed også øker. Hvorfor det er slik skyldes at sentralt utformede konkurransegrunnlag ikke tar noe, eventuelt bare litt, hensyn til lokale markedsforhold. Hvorvidt avvisningene skjer med objektive begrunnelser alltid, kan forsiktigvis trekkes i tvil, fremgår det av analysen. Skreddersøm Skreddersydde konkurransegrunnlag sender på sin side tydelige signaler om hvilke kvalitetskrav som oppdragsgiveren i praksis venter seg av leverandøren, og slike krav kan i større grad få de «rette» tilbyderne til å melde seg på. I så fall reduseres det mulige effektiviseringstap som oppstår ved avvisning av tilbud. Desentrale konkurransegrunnlag kan egne seg bedre for tilpasning til det lokale anskaffelsesmarkedet. Avvisning av konkurransekraftige tilbud ut fra beste skjønn bidrar til å underminere tilliten til anskaffelsesprosessen og kan lede til mindre trygt arbeidsmiljø for tilbyderne. En tvil om anskaffelsen har foregått på rett vis og på like vilkår, er problematisk, fremholdes det i analysen, fordi de svekker tilliten til anskaffelser og kan lede til mindre deltakelse i slike konkurranser og dermed mindre konkurranse. Forsvarskjøp-direktiv gav purrerunde i EU Så å seie kvar månad i år fram til og med juni fekk eit eller fleire EU-medlemsland purring frå Kommisjonen. Nær kvart tredje medlemsland vart beden om å gjere det nye forsvarskjøp-direktivet til eiga nasjonal lovgjeving. Purringa byrja omlag eit halvår etter at fristen for denne såkalla «implementeringa» gjekk ut. Men så er det ikkje kva direktiv som helst, det gjeld prestisjeleverandørar og redsla for å hamne langt bak kollegaene i USA. Direktivet skulle vore ein del av dei nasjonale reglane i medlemslanda innan 20. august førre året, men i heile år har Kommisjonen med jamne mellomrom truga fleire medlemsland med EU-domstolen fordi dei ikkje har levd opp til fristen. Kommisjonen skriv at det òg kan kome på tale med skadebot for desse medlemslanda. Først fekk Tyskland og Nederland ei slik melding frå Kommisjonen, og nokre månader etter kom turen til Bulgaria og Luxembourg. Storbritannia rett nok berre for området Gibraltar, fekk ei streng påminning nokre veker etterpå, og i mai var det Austerrike og Polen som fekk brev frå EU-Kommisjonen. For Austerrike gjeld det at direktivet ikkje har vorte innførd i Carinthia. Rett før sommarferien vart eit tilsvarande brev sendt til Slovenia. 9

10 Grunngjeven meining I alle tilfella gjeld det ei såkalla «reasoned opinion», det vil seie at EU-kommisjonen har gjort seg opp ei meining i saka. Kvart land skal innan to månader gjere greie for kva dei vil gjere for å gjere forsvarsdirektivet til ein del av deira nasjonale lovgjeving. Kjem ikkje noko slik, er EU-domstolen neste steg. Direktivet opnar for prosedyrar som kan nyttast ved kjøp av militært utstyr med tilhøyrande tenester og bygg og anlegg, og for liknande utstyr som treng særskilt tryggingsvern. Her finst òg reglar som tryggjar levering til rett tid, særskilt i krisetider og ved væpna konfliktar. Vanleg materiell, slik som i dei fleste høve også sivile nyttar, skal framleis kjøpast inn etter dei vanlege innkjøpsreglane for det offentlege. Det finst i tillegg strategiske, komplekse kjøp som nasjonane dessutan ønskjer å halde helt utanfor innkjøpsrutinane til EU. Føremål Det nye direktivet har to overordna føremål. Det eine er å opne opp den militære marknaden i Europa, slik at ressursane i denne industrien kan nyttast meir effektivt og verte meir tevlefør samanlikna med til dømes forsvarsindustrien i USA. Det andre føremålet er å leggje spelereglar for slike kjøp, ettersom det etter kvart vart svært mange unntak frå dei vanlege innkjøpsreglane, dels for å verne eigen industri, dels for å sleppe å følgje dei vidfemnande prosedyrane i det vanlege innkjøpsregelverket. Såleis er drivkrafta bak purringane frå EU-kommisjonen ikkje berre at ein frist er gått ut, og at reglane som skal gjere Europa til ein marknad, såleis ikkje verkar som dei skal. Her gjeld det omsyn til ein viktig industri, som kvart land er oppteken av, og til tevlingstilhøva med kollegaene i USA. Det gjeld teknologiutvikling, pengeinntening og nasjonal prestisje. 10