Utvikling av handelsområder i Hamar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av handelsområder i Hamar"

Transkript

1 Utvikling av handelsområder i Hamar

2 Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Hamar kommune gjennomført prosjektet Utvikling av handelsområder i Hamar. Prosjektet er en analyse av hvorvidt det er grunnlag for å utvikle nye kjøpesentre i Hamar kommune eller nabokommunene, med utgangspunkt i et lokalt og regionalt marked. I rapporten drøftes markedspotensialet, forbruk, profil, innhold mv. Summen av slike faktorer er vesentlige for en vellykket utvikling av et kjøpesenter. Oppdragsgivers kontaktperson har vært Tore Nilsen i Næringssamarbeidet Hamar - Stange på vegne av Hamar kommune. Hanne Toftdahl, Vista Analyse AS har vært prosjektleder og Georg Ellingsen har bistått som prosjektmedarbeidere. Vista Analyse as besitter erfaringer fra tilsvarende undersøkelser fra de fleste andre fylker i landet. Mai 25 Hanne Toftdahl Prosjektleder Vista Analyse AS Vista Analyse AS

3 Sammendrag Det er forutsatt en vekst innen boliger og arbeidsplasser i Hamarregionen i årene som kommer. I denne analysen er det eksemplifisert beregninger innen en rekke vareslag, og det er anslått et potensial for handel noen år frem i tid for 28 - samtidig som det er gjort et tilbakeblikk på utviklingen de siste år. Enkelte handelstilbud er godt egnet for lokalisering i byer og tettsteders sentrum. Andre handelstilbud er best egnet for lokalisering i bilbaserte sentre I en god handelsplanlegging er det tre hovedelementer; Eksterne storvarområder/av lastningssentre Attraktive kjøpesentre tett opp til sentrum En kompakt handlegate i sentrum Hamarområdet representerer et av de største nedslagsfeltene på Østlandet. Med over 7 potensielle kunder vil handel være en svært viktig næring med et betydelig antall arbeidsplasser. Gitt de forutsetninger som er satt opp, vil det være nødvendig å utvikle et handelstilbud lokalt som er betydelig større enn det som eksisterer i dag. Dels henger dette sammen en fortsatt forventet vekst innen handelen i årene fremover, dels henger det sammen med at Hamarområdet bør løftes opp som fylkets viktigste handelssted. Dersom kommunen ikke tilrettelegger for utvikling av et godt handelstilbud i kommunen i årene fremover, kan følgende komme til å skje; - Lekkasjen av handel mot Oslo, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik vil øke - Attraktiviteten til Hamar som bosted vil reduseres - Muligheten for å benytte seg av det store handelspotensialet som er knyttet til ferdselen lang E6 vil stå ubenyttet. Erfaringene tilsier at en lokalisering av bilbaserte handelssentre i tettsteders randsoner ikke er ensbetydende med en utarming av sentrum. Det er uten at det har vært gjennomført gode empiriske undersøkelser på dette i Norge grunn til å hevde at en omstrukturering av så vel handelstilbud som offentlig service er nødvendig for å opprettholde eller øke sentrumsområdenes attraktivitet i de aller fleste byer og tettsteder i Norge. Et attraktivt handelssenter etter storvarekonseptet, vil trekke kunder til kommunen. Dette kan med fordel lokaliseres til de store transportårene. For Hamars vedkommende betyr det ved E6. Moderne kjøpesentre for deltaljhandel og mindre volumvarer bør med fordel lokaliseres så nær opp til sentrum som mulig. Gjerne i den ene enden av en gågate. Det er viktig å tenke synergier både mht besøk og parkering. I tillegg til et avlastningssenter ved innfartsåren og et stort kjøpesenter nær opp til sentrum, er det viktig å stimulere til småhandel i en klart avgrenset og definert handlegate i sentrum. Her må det også være gode parkeringsmuligheter og tilbud for servering, kultur og ikke minst andre aktiviteter for å trekke folk til sentrum. Det er et godt utgangspunkt for å trekke kunder også til sentrum. Motsatt vil et dårlig tilbud i sentrum bidra til en større handelslekkasje ut av kommunen. Vienkrysset for storvarer Gågata som byens kompakte møteplass for handel, bespisning og kultur Aksen Rådhuset til Vienkrysset er godt egnet som avlastningsområde for storvarer. Gågata fra Stortorget til Østre Torg bør videreutvikles som sentrums viktigste møteplass for handel, bespisning og kultur gjerne også undervisning, kino og kontorer. En utbygging av et kjøpesenter bør legges så tett opp mot gågata som

4 Stortorget/Mjøsa som viktig lokalisering for kjøpesenter, undervisning og offentlig og privat service Handel har også fått betydning for møteplasser og bymiljø, som igjen påvirker unge generasjoners valg av bosted mulig. Aksen Rådhuset til Stortorget/Mjøsa som viktig lokalisering for kjøpesenter, undervisning og offentlig og privat service. Men ikke minst boliger er viktig å legge i denne sonen. Det er viktig å åpne byen mot Mjøsa og vende vinduet mot det som er vakkert. Handel er et viktig virkemiddel for å utvikle Hamar som et fylkessenter. Det er også viktig for arbeidsplasser og bosettingen. Sysselsettingen innen varehandelen er betydelig. Handel er også en sterkt voksende næring med betydning både mht skatteinntekter og arbeidsplasser. Handel er viktig for å skape gode møteplasser i byens sentrum og kan bidra til å virke samlende på flere generasjoner i en felles møteplass. Handel og kultur kan utvikles i et godt fellesskap. Vista Analyse AS side 2

5 Hamar og Stange Muligheter for utvikling Innhold FIGURLISTE INNLEDNING BAKGRUNN MÅLSETTING MED ANALYSEN HANDEL I DAG I HAMAR- OG MJØSREGIONEN PLANSTATUS RETNINGSLINJER FOR HANDEL I HEDMARK HAMARREGIONEN HAMAR, STANGE, LØTEN OG RINGSAKER MARKEDSANALYSE FORMÅL OG METODE RESULTATER HANDELSANALYSE MED BEREGNING AV DEKNINGSGRADER METODE DEKNINGSGRADER RESULTATER TENDENSER INNEN NOEN VALGTE VARESLAG UTVIDELSESPOTENSIALET OPPSUMMERING OG KONKLUSJON KAN ET EKSTERNT KJØPESENTER PÅVIRKE MARKEDET I TETTSTEDSSENTRUM? INTRODUKSJON FORVITRING OG STORE UTFORDRINGER TILTAKENE SOM VEKKET LIV I SENTRUM KRITISKE SUKSESSFAKTORER HVORDAN ER DE TILSVARENDE VURDERINGENE I HAMAR OG GJØVIK? ANBEFALING OG KONKLUSJON EN HAMARREGION UNDER STERK VEKST KREVER EN OFFENSIV UTVIKLING OGSÅ INNEN VAREHANDELEN FEM RÅD TIL PLANLEGGERNE REFERANSER VEDLEGG SPØRREUNDERSØKELSE INTERVJUGUIDE - SENTRUMSUTVIKLING...6 Vista Analyse AS Side 3

6 Figurliste Figur 2-1 Folkemengdens utvikling i Hamarregionen samt Gjøvik og Lillehammer siste år. Samt framskrevet alternativ 28 etter SSB MMMM. Kilde SSB...7 Figur 2-2 Varehandelsomsetning per kommune pr år. Kilde SSB...8 Figur 2-3 Kommunenes andel av varehandelsomsetningen i Mjøsregionen. Kilde SSB...8 Figur 2-4 Endring i varehandelsomsetningen i prosent fra 2-23 i Mjøsregionen. Kilde SSB...9 Figur 2-5 Varehandelsomsetningen i kommunene i regionen relatert til antall innbyggere. Kilde SSB...9 Figur 2-6 Kjøpesenteromsetningen i perioden 2-23etter kommune. Kilde Andhøy kjøpesenterstatistikk...1 Figur 2-7 Omfanget av varehandelsomsetningen som går gjennom kjøpesentre. Kilde Andhøy og SSB..1 Figur 2-8 Endring i kjøpesenteromsetningen per kommune. Kilde Andhøy kjøpesenterstatistikk...11 Figur 2-9 Varehandelsomsetningen per innbygger i noen utvalgte kommuner. Kilde SSB...12 Figur 5-1 Handlefrekvens på de ulike kjøpesentrene i regionen. Kilde spørreundersøkelsen....2 Figur 5-2 Sammenheng mellom handlested og bosted. Kilde spørreundersøkelsen...2 Figur 5-3 Preferert handlested; som viser hvor folk handler oftest. Kilde spørreundersøkelsen Figur 5-4 Andelen av informantene som besøker de ulike sentrene oftere enn en gang per uke. Kilde spørreundersøkelsen Figur 5-5 Opplevelse av kjøpsentertilbudet i hhv Hamar, Gjøvik og Elverum. Kilde spørreundersøkelsen Figur 5-6 Betydning for valg av kjøpesentre. Kilde spørreundersøkelsen...22 Figur 5-7 Storvaretilbudet i regionen tilfredshet. Kilde spørreundersøkelsen...23 Figur 5-8 Handlesteder for hvitevarer og møbler. Kilde spørreundersøkelsen...24 Figur 5-9 vurdering av Hamar sentrum som handlested. Kilde spørreundersøkelsen...24 Figur 6-1Utviklingen i det private forbruket i perioden 1996 til 23 samt forventet vekst i perioden frem til 26. Kilde SSB Forbrukerundersøkelsene...27 Figur 6-2Modell for handleadferd Figur 7-1 Dekningsgrader for dagligvarer, med forventet dekning frem i tid. Kilde SSB...33 Figur 7-2 Beregnet dekningsgrader for klær og sko. Kilde SSB...35 Figur 7-3 Beregnet dekningsgrader for tekstiler. Kilde SSB...35 Figur 7-4 Dekningsgrader for sportsartikler og leker. Kilde SSB...36 Figur 7-5 Dekningsgrader for elektrisk husholdning. Kilde SSB...37 Figur 7-6 Dekningsgrader for møbler, tepper, belysning, kjøkken mv. Kilde SSB...37 Figur 7-7 Dekningsgrader for apotekvarer, kosmetikk mv. Kilde SSB...38 Figur 7-8 Dekningsgrader for gull, sølv med mer og ur, optikk med mer. Kilde SSB...39 Figur 7-9 Dekningsgrader for blomster. Kilde SSB...39 Figur 7-1 Dekningsgrader for bok og papir. Kilde SSB...4 Figur 8-1 Rådhuset i Hamar kommune. Et eksempel på et positivt tiltak i Hamar sentrum. Tegnet av Snøhetta Arkitekter...44 Figur 2 Gågata i Hamar sentrum. Sett fra Stortorget Figur 9-1 Østre Torg Figur 9-2 Stortorget...51 Figur 9-3 Fra Stortorget retning Mjøsa...51 Figur 9-4 Dagens avlastningssenter og storvarelokalisering ved E6: Midtstranda næringsområde...52 Figur 9-5 Vangsveien og Fugleseth-tomta sett fra Rådhuset Figur 9-6 Østre Torg med Posthusgården Vista Analyse AS side 4

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Lokalisering av handel og omfanget av fremtidig handelsutvikling Målet for denne analysen er å levere et innspill for utvikling av handel i Hamarområdet; primært Hamar. Det er ikke bare handelsvolumet, men også lokalisering av handelstilbudet som skal analyseres. I denne sammenheng er problemstillingen nært knyttet opp til lokalisering av handel i sentrum eller sentrumsnære områder, i boligområder eller langs de større transportårene. Konkretisert på enkelte problemstillinger slik de er listet opp fra oppdragsgiver er følgende; Kjøpesenterstoppen som ble nedfelt av Miljøverndepartementet på slutten av 199-tallet har virket positivt inn på handel i enkelte byer og tettsteder Ny trend mot nye matvaner og nye forbruksartikler Megasentre og storsentre for spesialvarer er på full fart inn i markedet 1) Grov vurdering av handelsmessige konsekvenser og spesielt virkningen for sentrum ved bygging av moderne kjøpesenter på 12. kvm på Fugleseth-tomta 2) Hva vil være alternativ konsekvens av at det i stedet bygges et moderne kjøpesenter på kvm på Fugleseth-tomta. 3) Hvis det bygges et slikt kjøpesenter hva er forskjellen i virkning for sentrum av at sentret begynner på Fugleseth-tomta i forhold til om hele ligger på Stadion? 4) Hva vil de handelsmessige konsekvenser være av om det etableres nye handelskonsepter, (som SmartClub, IKEA, Plantasjen o.l.) ved E6 (forutsetningsvis rimelig nært Hamar by)? Det eksisterer lite empiri på effekten av kjøpesenterstoppen, men erfaringer gir indikasjoner på at samtidig med at Miljøverndepartementet rettet fokus mot utarmingen av handelen i byer og tettsteders sentrumsområder, ble investorene interessert i sentrumsutvikling. De kommunene som rettet fokus mot byutvikling og sentrumsutvikling i samarbeid med næringen kan ofte vise til positive effekter. Men det gjenstår så vel omstrukturering i handelsnæringen som investeringer fra så vel privat som offentlig sektor før sentrum står godt rustet for fremtiden. Det eksisterer en tydelig trend mot nye matvaner. Økningen i omsetningen i spesialforretninger innen nærings- og nytelsesmidler har økt betraktelig de siste to årene, med en vekst på 7 % fra 23 til 24. Andre trender i detaljhandel og service er en stor økning i salget av elektro- og elektronikkbransjen. Dessuten øker tjenester som helse og velvære sammen med omsetningen av kosmetikk, toalettartikler og apotekvarer. Bondens torg er et eksempel på et moderne utendørs torgkonsept som tilrettelegges av bøndene. Mange prosjekter spredt over landet har vist at folk ønsker å handel mat direkte fra produsent og gjerne produsert nær der folk bor. Flere byer har arrangert Bondens torg med stor suksess. Binders, Smart, XXL er eksempler på storsentre med spesialvarer som har funnet sin plass i markedet, stort sett samlokalisert med møbelvarehus, bilforretninger, plantesentre mv. På vei inn i det norske markedet er også Carrefour et av verdens største varehus. Store omstruktureringer De fylkesdelplaner som er utarbeidet i de fleste fylker gjennom den Vista Analyse AS side 5

8 kjennetegner utviklingen siste femårsperioden, har bare delvis tatt tak i problemstillingene knyttet til megasentre, storsentre og nye trender i dagligvarehandelen. Derfor møter investorene utfordringer sammen med kommune/fylke når disse kommer inn i markedet. Furuset/Alna nord for Oslo er det mest typiske avlastningssenteret i Norge. Det har åpnet for langt flere varegrupper enn de som opprinnelig var tiltenkt å ligge i avlastningssentrene. I dag finnes møbler og planter der men også leker, sportsartikler, matvarehus mv. 1.2 Målsetting med analysen Analysen omfatter flere undersøkelser Målet med analysen er å gi råd for den videre utviklingen av handel i regionen Analysen gir en drøfting av situasjonen for handel i kjøpesentre og utenfor kjøpesentre. Videre gir den en oversikt over denne situasjonen for et større geografisk område der hele Mjøsregionen er inkludert. Det er foretatt en egen handlevane- og handlepreferanseundersøkelse i regionen i form av en telefonisk spørreundersøkelse. Videre er det foretatt beregninger av dekningsgrader for vareslagene i regionen. Det er foretatt intervjuer med relevante personer i Hamar og Gjøvik som supplement til en undersøkelse som Vista Analyse as har foretatt i andre norske byer. Det gis anbefalinger for den videre handelsutviklingen i Hamarområdet. Målet er også å vise at lokalisering av handel kan ha effekt for andre funksjoner ikke minst i dannelse i næringsklynger samt flerfunksjonelle møteplasser med blant annet kultur og boliger. Vista Analyse AS side 6

9 2 Handel i dag i Hamar- og Mjøsregionen Befolkning Sterk befolkningsvekst i Hamar kommune siste fire år Hamar har hatt en langt større befolkningsvekst enn Gjøvik og Lillehammer siste 3 år. Men Elverum har hatt den største veksten relativt sett. Ringsaker kommune har flere innbyggere enn Hamar, men her har veksten nesten stagnert siste år. Det er byer og tettsteder som trekker ny tilvekst. Ant Innb Vekst Framskrevet Kommune År 2 År 21 År 22 År 23 År alt MMMM Hamar ,6 % Stange , % Løten ,3 % Ringsaker ,3 % Elverum ,2 % Odal N+S ,7 % Gjøvik ,9 % Lillehammer ,4 % Figur 2-1 Folkemengdens utvikling i Hamarregionen samt Gjøvik og Lillehammer siste år. Samt framskrevet alternativ 28 etter SSB MMMM. Kilde SSB Arbeidsplasser og innbyggere Arbeidstakere er et godt grunnlag for omsetning i varehandelen Hamarområder er et viktig arbeidsmarked og har en høy andel arbeidsplasser. Sett i relasjon til handel og handelsmønster, er det derfor all grunn til å vektlegge at en viss andel av handelen vil skje nær der folk jobber. Dette vil ligge til grunn for de anbefalinger som gis Kjøpekraft Varehandelsutviklingen i Hamarområdet viser at omlandet tar større andeler enn Hamar kommune I det følgende er det gitt en gjennomgang av utviklingen av varehandelsomsetningen i Hamar kommune og omkringliggende kommuner. Resultatene viser også fordelingen av varehandelsomsetningen som går igjennom kjøpesentre og andre kanaler. 1 1 SSBs befolkningstatisikk per 1. januar 2-24 SSBs varehandelsstatistikk for 2-23, næringskode 52 detaljhandelen Andhøys kjøpesenterstatistikk for 24. (Omsetning 2-23 eks mva) Vista Analyse AS side 7

10 Varehandelsomsetning per kommune per år Hamar Stange Løten Ringsaker Elverum Odal N+S Gjøvik Lillehammer Vareh 2 Vareh 21 Vareh 22 Vareh 23 Figur 2-2 Varehandelsomsetning per kommune pr år. Kilde SSB Kjøpekraften varierer mellom bydeler og kommuner etter antallet bosatte i de enkelte bydeler Hamar kommune har den høyeste varehandelsomsetning i Mjøsregionen Kjøpekraft er definert som antall bosatte multiplisert med det forventete forbruk pr person. Kjøpekraften varierer med inntekt og forbrukerundersøkelsen differensierer geografisk på forbruk. Enkelte fylker/kommuner har utarbeidet en egen forbruksanalyse. Hamar Kommune hadde en varehandelsomsetning på drøye 2 mrd i 23. Dette er et høyere nivå enn Gjøvik og Lillehammer. Hamar er med andre ord det viktigste handelsstedet i Mjøsregionen. Kommunenes andel av varehandelsomsetningen i regionen Kommune Vareh 2 Vareh 21 Vareh 22 Vareh 23 Hamar 21,1 % 21,1 % 2,7 % 2,3 % Gjøvik 2, % 19,7 % 19,3 % 19,7 % Lillehammer 19,1 % 18,8 % 19,1 % 19,2 % Ringsaker 14,7 % 15, % 15,9 % 15,6 % Elverum 11,5 % 11,6 % 11,5 % 11,6 % Stange 5, % 5,1 % 5, % 5,1 % Odal N+S 4,7 % 4,5 % 4,4 % 4,5 % Løten 1,8 % 2,2 % 2,1 % 2,1 % Åmot 2, % 2, % 1,9 % 1,9 % Sum 1, % 1, % 1, % 1, % Figur 2-3 Kommunenes andel av varehandelsomsetningen i Mjøsregionen. Kilde SSB Vista Analyse AS side 8

11 Endring i varehandelsomsetning per kommune 14, % 12, % 11,9 % 1, % 9, % 9,2 % 8, % 7,9 % 8,3 % 6,7 % 6, % 6, % 5,8 % 5,9 % 4,8 % 4,9 % 4, % 3, % 4, % 3,8 % 3,7 % 3,3 % 4,1 % 3, % 4,2 % 2, % 1,7 % 1,3 %, % Hamar Stange Ringsaker Elverum Odal N+S Gjøvik Lillehammer 2/21 21/22 22/23 Figur 2-4 Endring i varehandelsomsetningen i prosent fra 2-23 i Mjøsregionen. Kilde SSB 9 Kommunens varehandelomsetning per år delt på kommunens innbyggertall Hamar Stange Løten Ringsaker Elverum Odal N+S Gjøvik Lillehammer Snitt Norge År 2 År 21 År 22 År 23 Figur 2-5 Varehandelsomsetningen i kommunene i regionen relatert til antall innbyggere. Kilde SSB Hamar taper andeler i forhold til regionens varehandels omsetning Varehandelsveksten i Hamar kommune er lavere enn i de konkurrerende kommuner Hamar er det viktigste handelsstedet i Mjøsregionen, men kommunen taper andeler av handelen (figur 2-4 og 2-5). Lillehammer og Ringsaker tar andeler der Hamar og Gjøvik taper. Ringsaker øker mest. Men det ser også ut til at de mindre kommunene tar markedsandeler. Mindre kommuner utvikler sitt handelstilbud, gjerne med mindre kjøpesentre og sentrumstiltak og klarer dermed å tilfredsstille kundene mer enn de har gjort tidligere. Varehandelsveksten i Hamar kommune var på 1,3 % i 23, og er avtagende i forhold til tidligere år (figur 2-4). Tilsvarende hadde Gjøvik en varehandelsvekst på 5,8 %, g Lillehammer på 4,2 % i 23. Elverum hadde en varehandelsvekst på 3,8 %. Generelt øker varehandelsomsetningen hvert år og forbruket ser ikke ut til å avta i nærmeste fremtid. I prognosene forventes det årlig vekst på flere prosent. Varehandelsomsetningen Omsetningen per innbygger er en indikator på det generelle tilbudet i Vista Analyse AS side 9

12 per innbygger i Hamar har lavere vekst enn nabokommunene Ringsaker kommune har størst omsetning gjennom kjøpsentre området. Varehandelsomsetning per innbygger i Hamar kommune ligger over gjennomsnittet for Norge. Omsetningen per innbygger i Hamar kommune har imidlertid en lavere vekstrate enn konkurrerende bykommuner, og også lavere enn snittet for Norge Dette betyr at varehandel som tidligere år pågikk i Hamar, nå foregår i byer som Elverum, Gjøvik eller Lillehammer. Ringsaker og her er Rudshøgda den suverene vinner har regionens største kjøpesenteromsetning, men både Lillehammer og Elverum har hatt en vekst i perioden som gjør at de ligger nær Hamar og Gjøvik (figur 2-6). Elverum har nok dermed tatt en vesentlig andel av den kjøpekraften som tidligere gikk til fylkessenteret, og fungere i dag som et viktig handelssenter for Østerdalen. Utvikling av den totale kjøpesenteromsetningen per kommune Mill nok Ringsaker Gjøvik Hamar Lillehammer Elverum Stange Løten 2 1 År 2 År 21 År 22 År 23 Figur 2-6 Kjøpesenteromsetningen i perioden 2-23etter kommune. Kilde Andhøy kjøpesenterstatistikk Andel av kommunens varehandelsomsetning som går gjennom kjøpesentre 7 % 6 % 59 % 5 % 49 % 4 % 34 % 37 % 32 % 3 % 2 % 15 % 1 % % % Hamar Stange Løten Ringsaker Elverum Odal N+S Gjøvik Lillehammer % Figur 2-7 Omfanget av varehandelsomsetningen som går gjennom kjøpesentre. Kilde Andhøy og SSB År 23 Vista Analyse AS side 1

13 Endring i kjøpesenteromsetning per kommune 14, % 13,1 % 12, % 11,4 % 1, % 5vis endring i omsetningen 8, % 6, % 7,7 % 7,6 % 5,4 % 5,6 % 4,9 % 8,3 % 6,1 % 6, % 4,7 % 5,2 % 2/21 21/22 22/23 4, % 2,8 % 2,3 % 2,8 % 2, %, % Ringsaker Gjøvik Hamar Lillehammer Elverum Figur 2-8 Endring i kjøpesenteromsetningen per kommune. Kilde Andhøy kjøpesenterstatistikk. Stor andel av Ringsakers og Elverums varehandelsomsetning går gjennom kjøpesentre. Kjøpesentrene i Ringsaker og Hamar har hatt lavest vekst sammenliknet med den øvrige Mjøsregionen Nærmere 6 % av Ringsakers nær 5 % av Elverums totale varehandelsomsetning går gjennom kjøpesentre (figur 2-7 og 2-8). Hamars kjøpesenterdekning ligger på samme nivå som Lillehammer. De store byene synes dermed å klare å opprettholde en betydelig andel handel i handelsmiljøer utenom de store kjøpesentrene. Dette er viktig i forhold til de fylkespolitiske målene for handel og senterstruktur. Kjøpesentrene i Lillehammer og Elverum har hatt stor vekst i 23, mens kjøpesentrene i Ringsaker og Hamar kommuner er de kjøpesentrene som har hatt lavest vekst i regionen i 23. Figur 2-8. Deler av denne utviklingen handler om en stabilisering i markedet der de lokale tilbudene utvikles i tråd med markedets ønsker, mens de større byene utvikler en stadig større konkurranse seg imellom. Ser en på situasjonen i Mjøsbyene sammenliknet med andre byer (figur 2-9) ligger de slik de bør ligge; mellom 6 og 8 kroner i omsetning per innbygger. Det viser en betydelig import av kjøpekraft fra regionen rundt samt fra tilreisende. Tatt i betraktning at etterspørselen endrer karakter, etter mer ferskvare, større utvalg (sport, rekvisita, møbler mv), samt en økende etterspørsel innen for eksempel klær og elektronikk, vil det utvikles store enheter som tilpasser seg større kundeomland. I denne sammenheng er Hamar en gunstig lokalisering for fremtidens handelskonsepter. Vista Analyse AS side 11

14 Varehandel per innbygger 21 og 23 utvalgte byer Tønsberg Ålesund Molde Lillehammer Hamar Gjøvik Drammen Sandefjord Bergen Tromsø Moss Porsgrunn Larvik Sarpsborg Skien Fredrikstad Varehandel per innb 21 Varehandel per innb 23 Figur 2-9 Varehandelsomsetningen per innbygger i noen utvalgte kommuner. Kilde SSB Hamar har en høyere varehandel per innbygger enn de fleste byene Hamar kan sammenligne seg med Andelen handel som foregår i kjøpesentre er en indikator på hvor godt tilbud det er i byens sentrum. I Tønsberg som har et stort kjøpesenter beliggende i sentrum, men litt utenfor de viktigste handelsgatene, foregår 38 % av handelen i kjøpesentre. I Sandefjord som ikke har kjøpesentre, foregår 9 % av handelen i kjøpesentre. Porsgrunn har eksempelvis en høy andel handel i kjøpesentre med 49 % (23). Tønsberg har høyest varehandel per innbyggere målt for handel både i sentre og utenfor, mens byer som Ålesund, Molde og Lillehammer kommuner også har en høyere varehandel per innbygger enn Hamar. Tallene indikerer også at dersom det er et mål for en kommune å være et viktig handelssted er det nødvendig å tilby så vel attraktive kjøpesentre som gode handelssteder utenom kjøpesentrene. Alle de byene som topper omsetning pr innbygger har attraktive kjøpesentre i eller nær sentrum av byen. Tønsberg har sitt største kjøpesenter Farmand-senteret nær opp til byens sentrum/torg/gågate. Med den store forbruksveksten i dagens samfunn, vil dagens overdekning i løpet av få år endre situasjonen slik at overdekning vil bli til underdekning Oppsummert De store kjøpesentrene øker mest, og dersom departementets mål om å stimulere folk til å handle der de bor skal innfri, må tilbudet i de enkelte bydeler være så bra at folk faktisk ønsker å handle der. Når det i dag foregår en relativt sett større handel i enkelte sentre, er det fordi de markedsmessig sett tilfredsstiller kundene mer enn andre sentre. Et viktig poeng for videre utvikling i varehandelen blir derfor ikke bare hvor sentrene skal ligge i eller utenfor byenes sentrum men også hvor attraktive man gjør byenes sentrum og kjøpesentrene. Hamar kommune har den høyeste varehandelsomsetningen i regionen, men målt per innbygger har Lillehammer en høyere omsetning. Veksten i varehandelsomsetningen i Hamar kommune er lavere enn konkurrerende bykommuner. Veksten er lavest i Ringsaker kommune, men de har til gjengjeld den største kjøpesenteromsetningen Om lag en tredel av varehandelsomsetningen går gjennom kjøpesentre gjelder alle tre byer rundt Mjøsa. Dette illustrerer at annen handel er av betydelig omfang i regionen. Vista Analyse AS side 12

15 Det må forventes at denne andelen kan endres noe i årene fremover, men at det planlegges for å opprettholde handelsvolumet og redusere lekkasjen. Da må også kjøpesenterandelen ligge på et nivå opp mot 4-5%. Vista Analyse AS side 13

16 3 Planstatus 3.1 Retningslinjer for handel i Hedmark Senterstruktur og varehandel forslag til veileder i planlegging Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre gjelder i prinsippet frem til fylkene har vedtatt egen fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur. Under definisjonen senterstruktur har veilederen definert noen temaområder Noen overordnete mål hentet fra veilederen I Hedmark foreligger det foreløpig ingen egen fylkesdelplan for handel, service eller senterstruktur. Men det foreligger Forslag til veileder. Senterstruktur, varehandel og service i Hedmark. Det er presisert at denne må sees i sammenheng med fylkeskommunenes stedsutviklingsprosjekt, estetiske forhold og erfaring fra andre prosjekter. 2 Arbeidet i Hedmark skiller seg noe fra det som er vedtatt i andre fylker. Det er ikke et mål å utarbeide en egen fylkesdelplan, men i stedet altså å utarbeide en veileder for planlagt videreutvikling av sentrene i fylket. Regionsamarbeidet står sentralt i arbeidet. Oppgavene er skissert som følger; Utvikling av senterstrukturen i fylket Lokalisering av offentlige tjenester Lokalisering av handel og privat tjenesteyting Etablering og utvidelse av kjøpesentre Etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende Lokalisering av kulturaktiviteter Nødvendig samordning av handels og servicetilbudet på tvers av fylkesgrensene Senternivå Servicetilbud/-nivå Handelsomland Dekningsgrad Sentrumsavgrensning Tilgjengelighet Det er en uttalt visjon om at bærekraftige og funksjonelle sentre i Hedmark gir vekstalternativ til Oslo. Sentrum i byer og tettsteder er de sentrale møtesteder for befolkningen, for handel, privat og offentlig tjenesteyting og kulturaktiviteter. Godt fungerende småbyer og tettsteder kan medvirke til å opprettholde bosettingen i distriktene. En viktig forutsetning for livskraftige byer og tettsteder anses å være samlokalisering av boliger, arbeidsplasser, varehandel, kulturtilbud og annen tjenesteyting der funksjonene ligger i gangavstand. Konsentrasjon av folk og aktiviteter kan gi grunnlag for etablering av kollektivtrafikk med mulighet for god tilgjengelighet også for de som ikke har privatbil. 2 Fra særutskrift i møteprotokollen fra Fylkesrådet mars 25. Vista Analyse AS side 14

17 Mer spesielt fra veilederen om varehandel og service Varehandel skal så langt det er mulig lokaliseres sammen med andre sentrumsfunksjoner som privat og offentlig service, forsamlingslokaler, kulturinstitusjoner og kollektivtrafikk-knutepunkt. Virksomheten skal så langt det er mulig, lokaliseres i sentrum av eller inntil en by, et bydelssentrum eller tettsted for å styrke eksisterende sentre og samtidig sikre god tilgjengelighet med kollektivtransport. Hamar bør utvikle et spesialisert handels- og tjenestetilbud for fylkets innbyggere. Nye kjøpesentre, varehus og andre større varehandelsbedrifter forutsettes etablert i nær tilknytning til eksisterende handelsmiljøer i sentrum av byer og tettsteder. Store tiltak bør lokaliseres i fylkes-, region-, eller kommunesentre eller i sentre med handelsomland for slik etablering Handel med plass- eller transportkrevende varegrupper som omfatter møbler og hvitevarer, biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre, bør lokaliseres i tilknytning til en by eller tettsted. Lokaliseringen må vurderes ut fra mål om å redusere transportarbeidet og miljøbelastning. Det bes spesielt vurdere om kjøpesentre bør være lokalisert til kollektive knutepunkt Det kreves ingen dokumentasjon på kjøpesentres størrelse i sentrum av regionale handelssentre. I beregning av dekningsgrader er det stipulert tall for omsetning lik 35 kr pr kvm handelsareal pr år, og et forbruk pr husholdning på 34 kr pr år i mat. Med en anslått størrelse pr husholdning på 2,2 personer gir dette et personforbruk tilsvarende 15 5 pr år Veilederen for Hedmark relatert til andre fylker planer Strukturendringer i varehandelen Bransjesenter er et detaljhandelssenter med bredt vareutvalg. Veilederen mangler overordnete for mer differensiert Hovedmålet for senterstrukturen er å utvikle en bærekraftig senterstruktur i fylket. Sentrene skal være steder for offentlig tjenesteyting, sosiale møteplasser og steder for handel og privat tjenesteyting. Det er benyttet et eget begrep i mange av de fylkesdelplanene som foreligger som har relevans for det behovet som gjelder for Hamarområdet; nemlig bransjesenter. Det er definert som detaljhandelssenter som domineres av utsalg med bredt vareutvalg innenfor en spesiell varegruppe. Bransjesentre er i dag et ganske diffust begrep. Møbelvarehus selger mat og matvarehus selger byggevarer, mens bilrekvisita kan selge strykebrett og redningsvester. Like fullt er storvarehusene kommet inn i markedet for å bli. Pr i dag er det flere slike etablert utenfor Hamar sentrum (f eks Plantasjen, Skeidar møbler og Maxbo). Det er grunn til å anta at i en region med 7 potensielle kunder er det flere andre aktører som vil se mot Hamarområdet dersom forholdene legges til rette for det. Det eksisterer en naturlig interaksjon mellom Hamarområdet og de øvrige Mjøsbyene samt mot Oslo nord og nedre Romerike. Avstanden til Oslo /Romerike/Furuset-Alna er ikke lenger enn at det lar seg greitt gjøre å 3 Dette er et noe lavere tall en det som er anslått i forbrukerundersøkelsene. Vista Analyse AS side 15

18 handelsstruktur reise på handletur en ettermiddag. I tillegg vil en stor strøm av reisende komme langs hovedtransportåren E6. Hamar ligger lokalisert rett ved E6, og med gode lokaliseringsmuligheter langs hovedtransportåren. Rudshøgda har nettopp dette fortrinnet, mens Olrud på mange måter har mistet dette fortrinnet etter at E6 ble lagt om. Synligheten av E6 kan være viktig. Hamar er i Agendas rapport Næringssamarbeidet i Hamar-Stange definert som en litt traust og innadvendt by ved Mjøsa. Sett fra et ståsted for Hamar som handelssted burde en veileder for handel lagt til grunn noe mer offensiv tenkning rundt utvikling av Hamar som et utadvendt og moderne handelssted for Hedmark og Mjøsregionen. Vista Analyse AS side 16

19 4 Hamarregionen 4.1 Hamar, Stange, Løten og Ringsaker Lokalisering og region Hamar er lokalisert langs E6 og dermed lett tilgjengelig fra landets største gjennomfartsåre Omstrukturering og endringsvillighet preger de mest offensive byene Hamar er regionsenter og fylkeshovedstad for Hedmark, og er samtidig den største byen ved Mjøsa og har en befolkningsmessig styrke med sine 75 mennesker som omland på Hedmarken. Hamar konkurrerer på mange måter med Gjøvik og Lillehammer ikke bare som handelssted, men Hamar sett utenfra kan lett oppfattes som en by som i større grad har stått stille enn de to andre Mjøsbyene. Agenda Utvikling og Utredning har beskrevet Hamar som en litt traust og innadvendt by ved Mjøsa. Sett som handelssted er det grunn til å anta at både Furuset/Alna, Rudshøgda og Lillehammer klarer å trekke flere tilreisende kunder fra E6 enn Hamar klarer. Den gode lokaliseringen langs E6 er et viktig komparativt fortrinn som Hamar i større grad burde arbeide for å utnytte. Moderne byer er inne i en omstruktureringsprosess der det bygges boliger i sentrum, sentrum fortettes og strammes inn utvikles etter en felles profil som kan styrke byens image og synliggjøring utvikles pulserende møteplasser for kultur, handel og bespisning næringslivssamarbeid utvikles etter næringsklyngeprinsipper utdanning står i fokus eiendomsstrukturen endrer karakter fra mange mindre tradisjonelle eiere til færre eiere med større investeringsmulighet Det bør gjøres vurderinger av hvilken type handel som har et potensial i sentrum og hvilke som kan lokaliseres utenfor sentrum Profil Agenda Utvikling har definert Hamar som innadvendt og traust Lang E6; landets Erfaringer fra ulike undersøkelser og empirisk dokumentasjon viser at enkelte typer forretninger har vel så gode vilkår i tettstedet som utenfor. Men det forutsetter at sentrum er tilgjengeliggjort og godt planlagt. I en offensiv handelsutvikling er det viktig å differensiere mellom kundegrupper, vareslag og egnet lokalisering for ulike varer. Hamar har et sentrum som utgjør et potensiale for gode møteplasser, men kommunen er preget av mye jordbruksareal (særlig langs E6) og vernet våtmarksareal i utkanten. I tillegg til sentrum av Hamar er arealene langs innfartene fra E6 svært godt egnet for enkelte typer handel. Dette begrunnes med at E6 generelt har en svært stor gjennomfartstrafikk og at det samtidig er en betydelig øst-vest-trafikk i dette området. Hamar fremstår ikke i dag som en utadvendt og moderne by. Men den bør ha alle muligheter til å utvikles i en mer moderne retning. Det vil imidlertid kreve en betydelig innsats over flere år. Det er stor trafikk langs E6, men hovedåretrafikk har få stopp langs Vista Analyse AS side 17

20 viktigste transportåre Aksen fra Stortorget til Østre Torg er viktig møteplass, om enn ikke helt moderne i form og uttrykk. veien. For enkelte vareslag er det flere stopp på vei inn til byen, for andre er det flere stopp på vei ut av byen. Til eksempel er det på en av bensinstasjonene rett utenfor Oslo nordgående retning E6 en betydelig større omsetning enn på tilsvarende bensinstasjon på motsatt side av veien. Det er viktig i utviklingen av moderne byer og tenke veldig kompakte løsninger. Målet rent generelt - for utvikling av sentrumsområder er å arbeide for at de strammes betydelig inn, og at det fortløpende utvikles både boliger og undervisningstilbud i sentrum. Mjøsa, Domkirken og Vikingskipet er gode komparative fortrinn i en profilbygging av regionen. Vista Analyse AS side 18

21 5 Markedsanalyse 5.1 Formål og metode Bakgrunn Formål og bakgrunn av markedsundersøkelsen Som en del av vurderingsgrunnlaget for utvikling av handelssentra i Hamar Kommune, er det gjennomført analyser av det eksisterende og potensielle kundegrunnlaget. Formålet med undersøkelsen er å finne ut demografisk informasjon omkring handelssentrenes eksisterende kunder, og det potensielle kundegrunnlag for alternative utbygginger. Informasjon er innhentet er; hvor kundene bor, repertoar av handlesteder, besøksfrekvens, kjøpsstyrke, alder, familiestørrelse, transportmetode samt, tidsbruk. Kartleggingen omfatter blant annet; - Handlesentrenes nedslagsfelt - Handle- og besøksmønsteret - Bevegelsesmønsteret - Besøksmotiv Momenter med undersøkelsen Det er gjennomført en telefonisk undersøkelse blant et tilfeldig utvalg av befolkningen i Hamar, Stange og Løten i tillegg til innbyggere med postnummer 232 Furnes. Intervjuene ble gjennomført via automatiske telefonintervjuer i regi av Infact as. 115 gjennomførte intervjuer ble registrert. Intervjuets lengde var ca 5 minutter. 4 Med dette er totalt 997 intervjuer med i grunnlaget for undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført torsdag mellom 18. og 21.. Resultatene er vektet opp mot kjønn på landsnivå 5.2 Resultater Handlested Hvor handler informantene? Maxi, CC og Hamar sentrum er de desiderte vinnerne i regionen Innenfor nedslagsfeltet til varehandelen i Hamar har befolkningen et bredt repertoar av handlesteder som de bruker. I gjennomsnitt handler de på 3,9 handlesteder. Maxi storsenter er det mest besøkte handlestedet, med besøk av 76,7 % av informantene. CC ligger som en god nummer to i besøkshyppighet. Ellers ser vi at handlestedene så vel i Hamar sentrum som rundt Hamar sentrum oftest blir besøkt. Figur 5-1. Vesentlig er det at en stor andel 42,8 % - av befolkningen i nedslagsfeltet også handler andre steder enn de handlestedene som er nevnt i undersøkelsen. Det fremkommer ikke hvor dette er, men det er grunnlag for å tro at det dels dreier seg om mindre handelsmiljøer i lokalmiljøet og dels handler det om at folk reiser mot Akershus og Oslo. Hamar Sentrum: 64 % av de spurte pleier å handle i Hamar sentrum. Segmentsmessig ser vi at Hamarbeboere i større grad enn andre beboere handler i Hamar sentrum. De yngre handler i sentrum i større grad enn de eldre. Dette gjenspeiler seg i mange byer og har sin årsak i at sentrum 4 Beboere bosatt i postnr Espa er fjernet fra datagrunnlaget. Vista Analyse AS side 19

22 er lettere tilgjengelig med kollektive transportmidler, samtidig som ungdommen gjerne samler seg i sentrum for å møtes, spise og benytte seg av kulturtilbud. Maxi: 77 % handler i Maxi Storsenter. Furnes-beboerne handler her i større grad enn andre. Det samme er det med den yngre aldersgruppen. CC Martn: 75 % handler på CC Mart n. Det er en overvekt av Hamarbeboere som benytter CC. Dette senteret er preferert blant den eldre aldersgruppen. Hvilke handesteder pleier du å handle. Andel av respondentene som hander 9, 8, 77,5 76, 7, 64,3 6, %andel 5, 4, 3, 34,4 3,7 \ 42,6 2, 1, 2,4 1,2 18,2 13,4, Hamar Sentr Maxi storsenter CC Mart'n Olrud City Rudshøgda Elverum Brumunddal Gjøvik Lillehammer Andre Figur 5-1 Handlefrekvens på de ulike kjøpesentrene i regionen. Kilde spørreundersøkelsen. Hvilke handlesteder pleier du å handle i - Resultat for Hamar sentrum, Maxi og CC Mart'n Fordelt per segment 1, 93,2 9, 8, 8,8 76,7 77,6 75,2 82,5 75,676,5 74, 75,2 84, 81,8 77,8 75,1 77,6 75,275,5 75,1 7, 6, 63,7 69,8 66,3 57,5 58, 56,9 67,4 63,2 69,3 67,5 6,8 68,5 6,1 65,8 % andel 5, 4, 44,8 3, 2, 1,, Total Hamar Furnes Løten Stange Mann Kvinne Hamar Sentrum Maxi CC Martn Figur 5-2 Sammenheng mellom handlested og bosted. Kilde spørreundersøkelsen. Vista Analyse AS side 2

23 Preferert handlested. Hvilket av stedene vil du si du handler oftest - andel 45, 4, 4,8 35, % Andel 3, 25, 2, 24,8 23, 15, 1, 5,, 6,4 1,2 2,4 1,2 Hamar Sentr Maxi storsenter CC Mart'n Olrud City Rudshøgda Elverum Lillehammer Figur 5-3 Preferert handlested; som viser hvor folk handler oftest. Kilde spørreundersøkelsen. Andelen som besøker oftere enn en gang i uka - av oftest beøkte handlested 8, 7, 68,8 6, 58,3 5, % andel 4, 4,5 32,7 42,4 38,9 3, 25, 2, 1, 8,3, Hamar sentrum Besøksandel 24,8% Maxi Besøksandel 4,8% CC Martn Besøksandel 27% Olrud Besøksandel 7,8% Rudshøgda Besøksandel 1,6% Oftere enn en gang i uka Elverum Besøksandel 1,9% Brumunddal Besøksandel 1.1% Total Figur 5-4 Andelen av informantene som besøker de ulike sentrene oftere enn en gang per uke. Kilde spørreundersøkelsen. De yngre aldersgruppene foretrekker Hamar sentrum og Maxi. De eldre foretrekker CC Mart n Maxi har den høyeste besøksfrekvensen Hamar sentrum er foretrukket av ungdommen. Dette er et generelt trekk som gjenspeiler seg i mange store og mellomstore byer. Ungdommen bør i fokus ved utvikling og tilrettelegging av sentrumsområdene. Maxi har en ung profil og CC har muligens en noe eldre profil, men ikke minst polet er viktig drager på CC. Maxi Stormarked er det handlestedet flest preferer, i repertoaret av handlesteder (figur 5-3 og 5-4). Det er først og fremst kvinner, personer fra Løten og Stange samt den yngre aldergruppen som har Maxi som preferert besøkssted. Vi ser videre at Hamar Sentrum har høyere andel preferanse enn CC Mart n. Det er mange som pleier å besøke CC Mart n, men svært mange av dem foretrekker å handle andre steder. Hvis vi slår sammen CC Mart n og Hamar Sentrum, er det totalt 47,8 % Vista Analyse AS side 21

24 Man handler mest der man bor som prefererer disse handlestedene. Altså nær halvparten av nedslagfeltet til Hamar. 69 % de som preferer Olrud City (7,8% preferanseandel), besøker denne oftere enn en gang i uka. Det er stort sett Furnesbeboere som har besøkspreferanse på Olrud City. Figur 5-2, 5-3 og 5-4. De som preferer Maxi, besøker denne sjeldnere enn de som har preferanse for Hamar Sentrum eller CC Mart n. Personer fra Løten og Stange preferer Maxi i større grad enn andre handlesteder. Når de drar til Hamar for å handle, reiser de til Maxi. Men de handler en gang i uka eller sjeldnere.. Hvordan opplever du kjøpesentertilbudet? 1=svært dårlig, 5= svart godt Score 5 6,4 1,2 16,6 4 16,4 17,5 35,5 3 35,7 38,5 4,1 2 6,6 14,5 19,9 Score 1 2,7 17,2 22,1, 5, 1, 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, % andel Hamar snitt 3,57 Gjøvik snitt 2,79 Elverum snitt 2,75 Figur 5-5 Opplevelse av kjøpsentertilbudet i hhv Hamar, Gjøvik og Elverum. Kilde spørreundersøkelsen. Betydning for valg av kjøpesenter. 1= ubetydlig, 5= avgjørende 4,5 4, 3,5 3,55 3,2 3,68 3,49 3,82 4,2 Gjennomsnitt score 3, 2,5 2, 1,5 2,9 1,,5, Ligger i nærheten Stort utvalg av store og kjente kjedebutikker Ligger i nærheten av bysentrum Mange butikker konsentrert på ett sted Fremstår som moderne og attraktivt Har en hyggelig og trivelig atmosfære Har et varierende butikkutvalg Gj.snitt score Figur 5-6 Betydning for valg av kjøpesentre. Kilde spørreundersøkelsen. Vista Analyse AS side 22

25 5.2.2 Kvalitet Majoriteten av informantene opplever kjøpesenter-tilbudet i Hamar som godt. Et varierende butikkutvalg er mest avgjørende for valg av kjøpesenter 8 % handler storvarer i Hamar Tilbudet av store varer i Hamar oppleves som bra. Kjøpesentertilbudet i Hamar blir opplevd som bedre enn tilbudet i Gjøvik og Elverum (figur 5-5). 52 % av de spurte opplever kjøpesentertilbudet i Hamar som godt (score 4) eller svært godt (score 5). De eldste er mest fornøyd med kjøpesentertilbudet i Hamar. Kvinner er mer fornøyd enn menn. Et varierende butikkutvalg er mest avgjørende for valg av kjøpesenter. Det er især kvinner og den yngre aldersgruppen dette har betydning for (figur 5-6). At kjøpesenteret ligger i bysentrum har minst betydning for valg av kjøpesenter, sett under ett. Imidlertid er dette en høyere viktighet for de som prefererer Hamar Sentrum og CC Mart n. På en annen side er utvalg av kjente kjedebutikker langt viktigere for de som prefererer Maxi i forhold til de som prefererer Sentrum og CC. Utvalg av store og kjente kjedebutikker er et viktig kriterium for de som preferer Maxi, men mindre viktig for de som prefererer Sentrum og CC. Nærhet til bysentrum er viktig for de som prefererer Sentrum og CC, og lite viktig for de som preferer andre handlesteder. 8 av 1 gjør storhandelen sin i Hamar. Det betyr at det er liten lekkasje av den type handel ut av Hamar. Det er imidlertid en tendens at andelen som handler i Oslo er høyere blant yngre mennesker for denne type varer. (Figur 5-7) 6 % mener at tilbudet av store varer er godt (4) eller svært godt (5). Den yngre aldersgruppen er mindre fornøyde enn de eldre. Det er en relativt stor andel en av tre - som gir score 3; altså middels. Det er en indikasjon på at det eksisterer et forbedringspotensiale for storvarer i Hamar. Storvarer lokaliseres normalt på avlastningssentre ved de store transportårene. Hvordan oppleves tilbudet av store varer i Hamar? 1=svært dårlig, 5= svært godt Score 5 23,6 4 36,7 3 31,7 2 5,5 Score 1 2,5, 5, 1, 15, 2, 25, 3, 35, 4, % andel Figur 5-7 Storvaretilbudet i regionen tilfredshet. Kilde spørreundersøkelsen Vista Analyse AS side 23

26 Hvor handler du store varer som f.eks møbler og hvitevarer? 9, 8, 8,7 7, 6, % andel 5, 4, 3, 2, 1,, 5,2 6,3 3,1 4,1,1,4 Hamar Gjøvik Rudshøgda Elverum Oslo Andre steder Ingen spesielle st Figur 5-8 Handlesteder for hvitevarer og møbler. Kilde spørreundersøkelsen Hamar sentrum trenger å foreta en modernisering. At Hamar sentrum trenger å foreta modernisering, er utsagnet som flest er enig i. Behovet for modernisering gir størst støtte blant de yngre aldersgruppene. Hamar Sentrum blir oppfattet å ha tidsriktige kafeer og spisesteder. Denne påstanden støttes imidlertid ikke av de yngre aldersgruppene. De yngre er heller ikke enig i påstanden om at Hamar Sentrum har et tidsriktig utvalg av butikker. Denne påstanden har mindre støtte blant Hamarbeboere, enn beboere andre steder i regionen. Det blir ikke oppfattet at Hamar Sentrum har gode løsninger til offentlig kommunikasjon om parkering. Hamar Sentrum blir oppfattet å være et hyggelig og trivelig sted å være. Imidlertid er man ikke fornøyd med de offentlige møteplassene. Disse blir ikke oppfattet å være trivelige eller velstelte. Hamar sentrum som handlested. Hvordan passer flg utsagn. 1=svært dårlig, 5= svært godt Behov for en modernisering 3,66 Godt og tidsriktig utvalg av kafeer og serveringssteder 3,46 Hyggelig og Trivelig 3,43 Mange kulturaktiviteter 3,4 Godt og tidsriktig utvalg av butikker 3,3 Trivelige og velstelte offentlige møteplasser 2,94 Åpningstider som passer bra for meg 2,92 Gode løsninger til offentlig kommunikasjon og parkering 2,42 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, Snittscore Figur 5-9 vurdering av Hamar sentrum som handlested. Kilde spørreundersøkelsen Konklusjon Konklusjoner Gjennom markedsundersøkelsen får man et bilde av handlemønsteret til varehandelen i Hamar og omegn. Handlende i Hamar regionen har et bredt repertoar av handlesteder som de kan velge i, og resultatene viser at de benytter seg av mange handlesteder. Det er 3 handlesteder som er Vista Analyse AS side 24

27 dominerende i forhold til preferanse. Maxi, CC Mart n og Hamar Sentrum. Kriteriene for valg av kjøpesenter har lik viktighetsgrad i forhold til preferert handlested. Det er imidlertid 2 kriterier som er forskjellig. Nærhet til bysentrum er viktig for de som prefererer Sentrum og CC, mens det er ikke viktig for Maxi-preferenter. Utvalg av store og kjente kjedebutikker er viktig for Maxi -preferenter men det er ikke viktig for Sentrum og CC- preferenter. Undersøkelsen avdekker også at Hamarbeboerne gjerne vil i sentrum, de oppfatter det som trivelig.. De eldre har en preferanse til CC Mart n De yngre årsklassene (kunder i mange år fremover) har en preferanse for Maxi og Hamar Sentrum. Det er enten eller. CC er tilknyttet sentrum - der er de eldre, hvilket betyr at CC ikke appellerer til yngre mennesker i stor nok grad. Det ideelle ville være å ha et sentrumsnært kjøpesenter som også appellerer til yngre mennesker. Dvs. et kjøpesenter med et bredt utvalg av butikker m. store og kjente kjedebutikker, med tilknytning til Hamar sentrum. Da kan man både benytte seg av kjøpesenteret og de tilbudene og fasilitetene som Hamar Sentrum kan tilby. Vista Analyse AS side 25

28 6 Handelsanalyse med beregning av dekningsgrader 6.1 Metode Innledning Metoden bygger på de retningslinjer som er innarbeidet i de Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre Miljøverndepartementet som premissgiver Lokal tilpasning og lokal utvikling Denne rapporten er en handelsanalyse der beregning av dekningsgrader er sentral metode. Beregningene omfatter en beskrivelse av dagens situasjon og en analyse av fremtidig situasjon - med det potensialet som vil eksistere i 26 uten utbygging. Beregningene er gjort med grunnlag i Statistisk Sentralbyrås varehandelsstatistikk, befolkningstall og fremskrivning av folkemengde. Miljøverndepartementet har utviklet en egen metode/prosedyre for gjennomføring av handelsanalyser. Et omsøkt tiltak må tilpasses de lokale markedsforholdene i den forstand at detaljhandelsetableringen på stedet dimensjoneres slik at det kan dekke etterspørselen fra det omland som naturlig sogner til stedet. Miljøverndepartementet har beskrevet en framgangsmåte som kan gi grunnlag for å foreta vurderinger om hvorvidt et tiltak er tilpasset lokale markedsforhold. Metoden er beskrevet for analyser som er forutsatt utarbeidet i områder som omfattes av etableringsstoppen for kjøpesentre, men benyttes også i ordinære konsekvensutredninger for handel. I beskrivelsen av metoden skriver departementet; Det er fire hovedpoeng som ikke er spesifisert/behandlet i departementets metodikk: Departementet har lagt vekt på at det skal være relativt enkelt å bruke metoden, og har derfor foretatt betydelige forenklinger. Dette kan gå på bekostning av nøyaktigheten, men hovedpoenget er å få fram tilstrekkelig gode anslag for å foreta vurderingene. Dersom det er ønskelig med mer detaljerte analyser og beregninger, finnes det i fagmiljøene kompetanse til å få gjennomført dette. 1. Samlokalisering av like handelstilbud - det man før omtalte som bankgater og møbelgater mv i større byer - ut fra en markedsteori om at samlokalisering skaper større kundestrømmer til stedet og mer funksjonelt marked. 2. Hvordan og hvorvidt dekningsgrad bør variere fra vareslag til vareslag ettersom behovet for ulike varer varierer geografisk og reelt. 3. Større arbeidsplasskonsentrasjoner (innpendlingsområder) slik at antall personer som arbeider i kommunen tas med i beregningene, og ikke bare personer som bor i kommunen Generell forbruksvekst Forbruket i den private husholdningen har hatt en stor vekst de senere år Inntektselastisitet det er naturlig at i regioner med høyere inntekt er omfanget av forbruk større enn i områder med lavere inntekt. Forbruket har vist en jevn vekst de senere år, og forbruket forventes å øke i samme omfang de nærmeste årene (figur 6-1). Forbruket øker med mange prosentpoeng årlig, og prognosene fra statistisk sentralbyrå indikerer en forventet vekst også for de nærmeste årene. Vista Analyse AS side 26

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse

Melhus kommune. Melhus handelsanalyse Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.

Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.

Detaljer

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering 18.11.2008 Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Historisk: Normativ tilnærming Tilbud = f(befolkningsunderlag) FUNKSJON: Bysenter Bydelssenter

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland

Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Fylkestinget sluttet seg til planen 14.06.04 Planen er revidert i samsvar med fylkestingets vedtak og godkjent av Miljøverndepartementet 22.12.04

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl

Handel Drammen syd. Vista Analyse AS. Hanne M. Toftdahl Handel Drammen syd Vista Analyse AS Hanne M. Toftdahl Forord Vista Analyse As har på vegne av NG Eiendomsutvikling As analysert handelstilbudet i de søndre deler av Drammen kommune. Området omfatter beboere

Detaljer

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003

Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Utdrag av - FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedtatt av Buskerud fylkesting 17. september 2003 Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra VEDLEGG 2 Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Handlevaner i Drammen

Handlevaner i Drammen Handlevaner i Drammen Handlevaneundersøkelse Mai 2010 MARKEDSINFO 2010 Kort om undersøkelsen FORMÅL OG GJENNOMFØRING Avdekke befolkningen i Drammensregionen sine handlevaner og oppfatninger tilknyttet

Detaljer

Utleie Prospekt. Stadionparken. Utleieprospekt Stadionparken 2010.indd 1 16.03.2010 22:02:12

Utleie Prospekt. Stadionparken. Utleieprospekt Stadionparken 2010.indd 1 16.03.2010 22:02:12 Utleie Prospekt Stadionparken Utleieprospekt Stadionparken 2010.indd 1 16.03.2010 22:02:12 BUTIKKMIKS Fordeling basert på omsetning 2009 5% Klær sko og reiseffekter 61% Mat og Drikke 3% Servering 0% Service

Detaljer

Referansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001)

Referansegruppemøte Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Referansegruppemøte 12.02.14 Drøfting av ulike aktuelle virkemidler i lys av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (2001) Navn og dato slik: Navn Navnesen, 2. mars 2011 Virkemidler Regional planbestemmelse

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Vi åpner ni nye Pol i 2016

Vi åpner ni nye Pol i 2016 Vi åpner ni nye Pol i 2016 (Oslo 12.11.15) Styret i Vinmonopolet vedtok 12. november å åpne ni nye butikker. Vinmonopolet ønsker å åpne disse butikkene i 2016, forutsatt at vi finner egnede lokaler i den

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter

Detaljer

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget

Forord. Sluttbehandling i fylkestinget Forord Ved kongelig resolusjon av 8. januar 1999 ble det med hjemmel i plan- og bygningsloven fastsatt en rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler

Detaljer

Stadionparken. Utleie Prospekt

Stadionparken. Utleie Prospekt Stadionparken Utleie Prospekt LEIETAKEROVERSIKT BYSENTER MED SJARM -stadionparken Fordeling basert på omsetning 2011 20% Spesialbutikker Service og tjenester 5% Servering 59% Mat og drikke 7% Klær, sko

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Hanne Toftdahl Dokumentdetaljer Rapporttittel Rapport nummer 2014/54 Kongsberg - Sildetomta handel og byutvikling

Detaljer

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016

Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 Høringsuttalelse Regional plan for byer og tettsteder, Oppland fylkeskommune, februar 2016 fra Byen vår Gjøvik Om Byen vår Gjøvik: Byen Vår Gjøvik er et interessefellesskap organisert som en næringsforening,

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Jula ønsker etablering på Forus

Jula ønsker etablering på Forus Utvalg for byutvikling 15.06.11 sak 69/11 vedlegg 6 Jula ønsker etablering på Forus Muligheter og utfordringer Vista Analyse AS, v/ partner Hanne Toftdahl Dato: 08.04.11 Vista Analyse AS er et konsulentselskap

Detaljer

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og

Detaljer

Orientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter

Orientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter Orientering i formannskapet 13.09.2016 Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter 13.09.2016 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan (30.08.2005) 13.09.2016 2 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Nord-Fron kommune Politisk sak Høring - Offentlig ettersyn av regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Formannskapet 006/16 15.01.2016 Egil Tofte Planutval

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.

RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05. RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTRE (RPB) Erik Sveistrup, seniorrådgiver Avdeling for regional planlegging, MD Konferanse, Stord, 04.05.2009 Om de nye nasjonale bestemmelsene for etablering av kjøpesentre

Detaljer

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal Utført av Regionalt infrastrukturprosjekt for Ytre Namdal, Bindal og Høylandet med støtte

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no

Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Status Skedsmo Senter ligger på Skedsmokorset, rett etter avkjøringen fra E6. Skedsmo Senter ble påbegynt midt på 1980 tallet. Samfunnshuset,

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet 201 Undersøkelse blant 100 innbyggere om handel på internett Bakgrunn Det er intervjuet 100 innbyggere i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal om

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Handelsanalyse Bryne på Jæren

Handelsanalyse Bryne på Jæren 2010 Handelsanalyse Bryne på Jæren Vista Analyse AS Rapport nr 2010/05 Nedremarka Eiendom as 01.05.2010 Side 1 Forord Vista Analyse har på oppdrag fra Nedremarka Eiendom AS utredet virkninger av utvidelse

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Omdømmerapport for Hamarregionen

Omdømmerapport for Hamarregionen Omdømmerapport for Hamarregionen Mai 017 Markedsinfo as 017 Formål og gjennomføring Omdømmeundersøkelsen for Hamarregionen har hatt følgende formål: Måle og dokumentere Hamarregionens omdømme, herunder

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer