Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3723. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/3723 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Notat fra oppvekst- og kultursjef Internasjonalt samarbeid knyttet til frafallsproblematikk 2. Notat fra oppvekst- og kultursjef Tidstyver i skolen

2 Oppvekst- og kulturetaten Notat til orientering Til: Fra Hovedutvalg oppvekst og kultur : Oppvekst og kultursjef Ørjan Røed Arkivkode Arkivsaknr./løpenr. Dato 233 A00 12/ / INTERNASJONALT SAMARBEID KNYTTET TIL FRAFALLSPROBLEMATIKK Høsten 2013 startet et europeisk prosjekt støttet av EU s Lifelong Learning Programme, der Oppvekst- og kulturetaten i Karmøy kommune har fått sjansen til å være involvert. Prosjektet fokuserer på en av de viktigste samfunnsutfordringene en står overfor akkurat nå, både i Norge og i land med større økonomiske og sosiometriske problemer. For mange elever utnytter ikke potensialet sitt i utdanningssystemet, og for mange av disse gjennomfører ikke videregående skole. Kommunen har vært en del av det nasjonale prosjektet NyGIV siden 2012, og er nå inne en prosess der en skal videreføre tiltakene og ideene fra NyGIV-satsingen i egen kommunal drift. Deltakelse i dette nye, internasjonale prosjektet er en gyllen anledning i denne sammenhengen. Prosjektet varer til november RECIPE (Regional Educational Centres in Pedagogical Europe) er et aksjonsforskningsprosjekt med partnere fra 5 land: Danmark, Hellas, Irland, Norge og Portugal. Målet er å undersøke, utvikle og spre god praksis på alle nivå, som kan hinder at elever melder seg ut tidlig i skoleløpet eller ikke gjennomfører videregående opplæring. (ESL à Early School Leaving). Gjennom samarbeid mellom ulike regionale utdanningssentre ønsker en å jobbe mot Europe 2020 sitt overordnede mål om å redusere frafallet til 10 %. Dette er det samme målet som Solberg-regjeringen har satt for landet vårt. I Karmøy kommune er det den delen av Oppvekst- og kulturetaten som organiserer etterutdanning/kurs for lærere og ledere, og som støtter lokale nettverk innenfor skole og barnehage, som er partnere i og har et overordnet koordineringsansvar for prosjektet. I denne prosjektsammenhengen fokuserer man på hvordan en best kan møte behovene for opplæring og støtte hos lærere og ledere som arbeider med grupper av elever med spesielt store utfordringer når det gjelder gjennomføring av et ønsket skoleløp, inkludert ulike innvandrergrupper. Prosjektet legger opp til å bruke aksjonsforskningsmetoder (jfr. Tom Tiller, 1999, Hans Einar Hem, 2002, m.fl.) for å undersøke HVA virker? HVOR? og HVORFOR? En ønsker å se på dette i lys av en rekke sosiale, økonomiske, kulturelle og opplæringsmessige sammenhenger i fem europeiske land. Hver partnerorganisasjon skal gjennomføre en eller flere studier av hva som ser ut til å være best practice i møtet med lokale frafallsutfordringer og nasjonal status på området (State-of-Art). Felles gjennomgang og evaluering av praksisstudiene skal danne grunnlag for innovative resultater og produkter. Disse skal igjen rettes inn mot de spesifikke behovene følgende målgrupper har: lærere, skole-

3 og barnehageledere, pedagogiske veiledere og rådgivere, samt lokale, regionale, nasjonale og europeiske utdanningsmyndigheter. Produktene omfatter: Ressursmateriell for opplæring og støtte Analyse og dokumentasjon av god praksis: Video-presentasjoner Akademiske og profesjonelle publikasjoner og presentasjoner som kan være et bidrag i regionale og nasjonale samlinger En europeisk konferanse om hvordan utdanningssentre kan være med på å øke og optimalisere gjennomføring av skoleløpet Etterutdanningskurs om emnet og tilhørende håndbok. Webside der interesserte fra hele Europa kan hente ut resultater fra prosjektet i tillegg til annet nyttig materiell om emnet, både underveis i prosjektet og i framtida

4 Oppvekst- og kulturetaten Notat til orientering Til: Fra Hovedutvalg oppvekst og kultur : Oppvekst og kultursjef Ørjan Røed Arkivkode Arkivsaknr./løpenr. Dato B01 &34 12/ / TIDSTYVER I SKOLEN Både nasjonale utdanningsmyndigheter, kommuner og fylkeskommuner har et lovfestet ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i skolene. Derfor vil det alltid være behov for rapportering. Samtidig opplever mange lærere og rektorer at omfanget av rapporteringen krever betydelig tidsbruk og at dette går på bekostning av undervisning og ledelse. Dette notatet omhandler rapportering og annen tidsbruk for lærere i skolen. Skolens ledelse og kommuneeier møter en del krav om rapportering i tillegg til det som berører lærene direkte. Eksempler på dette er tilstandsrapporter, ulike tilsyn og ulike typer godkjenninger på grunnlag av forskrifter som en er pålagt å følge. Hvilke rapporter, og hvor hyppig rapporteres det i barne- og ungdomsskolen? Hvilke krav er lokale og hvilke er nasjonale? Kommunesektoren og staten gir pålegg gjennom generelle forskrifter og i form av andre krav og forventninger til skolen. Forskriftene som er gitt av sentrale myndigheter gir ikke detaljerte regler for hvordan bestemmelsene skal følges opp. Skolene og kommunene møter derfor kravene til dokumentasjon og rapportering på ulike måter. Arbeidstidsavtalen mellom partene legger overordnede rammer for lærernes tidsbruk og arbeidsoppgaver. I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med de foresatte og instanser utenfor skolen. Det er mange meninger og lite konkret kunnskap om lærernes faktiske tidsbruk og om ulike måter å organisere arbeidet i skolen på. For å sikre at elevenes rettigheter blir ivaretatt, ble det i 2003 innført et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i skolen. Gjennom dette fikk skolen og skoleeier et virkemiddel til å framskaffe kunnskap om opplæringen som grunnlag for kvalitetsutvikling. Kvalitetsvurderingssystemet består av et sammenhengende prøve- og vurderingssystem, blant annet nasjonale prøver, samt ulike brukerundersøkelser. Oversikten på s 3 viser hvilke kartleggingsprøver og nasjonale prøver som er obligatoriske i vår kommune og hvilke som er initiert nasjonalt eller kommunalt. Oversikten viser også elevundersøkelsen som nasjonalt er obligatorisk på 7. og 10. trinn i grunnskolen samt videregående trinn 1. I Karmøy kommune er undersøkelsen fra og med inneværende skoleår obligatorisk for alle trinn i ungdomsskolen. Det er også utviklet undersøkelser rettet mot foreldrene og de ansatte. Disse er ikke obligatoriske nasjonalt. Vi satser på å gjennomføre foreldreundersøkelsen hvert tredje år. Etaten har utarbeidet en egen lederundersøkelse hvor alle ansatte svarer opp mot sin leder en gang pr. år. I tillegg gjennomføres medarbeiderundersøkelsen annethvert år for hele kommunen.

5 Elevvurdering er et av de områdene som lærere opplever tar mye tid både med hensyn til gjennomføring og dokumentasjon. Elevene har rett til vurdering, noe som innebærer både en rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen. Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Det er ikke et krav om at all underveisvurdering skal være skriftlig, men det er krav til at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt jf til Det er et krav til at halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og oppførsel skal være skriftlig fra 8. årstrinn. 3-16: «Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår.» 3-16 krever videre at det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt både i forhold til underveisvurdering med karakter og underveisvurdering uten karakter. Hvordan dette skal gjøres sier ikke forskriften noe om. Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. I tillegg til undersøkelser og prøver som oversikten nedenfor viser har vi ungdomsundersøkelsen som blant annet handler om rusvaner blant ungdom, det gjennomføres mobbeundersøkelser og andre undersøkelser som myndigheter elle skolen selv ser behov for. For elever med rett til spesialundervisning eller særskilt norsk kreves individuelle opplæringsplaner og årlige rapporter. Hvilke muligheter har en for bruk av IKT for automatisk registrering og rapportering? Resultatene fra kartleggingsprøvene legges inn i Vokal som er et nettbasert verktøy som sammenstiller vurdering og kartlegging i skolen. Gjennom bruk av Vokal har læreren et enkelt og brukervennlig system som effektiviserer håndteringen av kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy. Læreren får dermed en oversikt som gir god mulighet til å følge opp resultatene på hver enkelt elev. Kartleggingsprøver som gjennomføres på papir medfører noe merarbeid da lærene må legges inn resultatene i Vokal. Kartleggingsprøver som gjennomføres digitalt derimot er arbeidsbesparende for lærerne. Nasjonale prøver som blir gjennomført på papir medfører også merarbeid da lærere har ansvar for å rette prøvene og sende inn resultatene. Gjennom kartleggingsverktøyet SOL (systematisk observasjon av lesing) blir elevene på alle klassetrinn kartlagt to ganger i året i forhold til leseferdigheter. Det blir iverksatt tiltak på bakgrunn av resultatene i kartleggingen. Det krever en viss tidsressurs å gjennomføre SOL, samtidig har dette arbeidet direkte påvirkning på læringsarbeidet med den enkelte elev. Analyse- og prosessverktøyet Puls er et lederverktøy som er kjøpt inn til alle skolene i Karmøy. Gjennom Puls får skolene hjelp til å systematisere og analysere resultatene og til å gjennomføre gode prosesser for kvalitetsheving og profesjonsutvikling blant ledere og lærere. Karmøy kommune har fra høsten 2013 deltatt med seks skoler i forsknings- og utviklingsprosjektet «Evidensbasert kvalitetsarbeid» kalt Eikaprosjektet. Prosjektet har som mål å videreutvikle Puls, samtidig som det bidrar til å øke deltakernes kompetanse i å drive kvalitetsarbeid i skolen. Eikaprosjektet avsluttes våren og erfaringene fra prosjektet skal brukes i kvalitetsarbeid for hele Karmøyskolen.

6 Oversikt over obligatoriske prøver i Karmøyskolen 2014/2015 Trinn Tid Registrere Nasjonal/komm trinn SOL Digitalt 13.des og 1.juni Vokal (obl.komm.) 2.-7.trinn Multi halvårsprøve Digitalt Fra 1.des Vokal (obl.komm.) 1.-7.trinn Multi helårsprøve Digitalt vår 2015 Vokal (obl.komm.) 1.trinn Lesing Papir 13. april 30.april. Vokal (obl. nasj.) Regning Papir 13. april 30. april Vokal (obl.komm.) 2.trinn Lesing Papir 13. april 30. april Vokal (obl. nasj.) Regning Papir 13. april 30. april Vokal (obl. nasj.) 3.trinn Lesing Papir 13. april 30. april Vokal (obl.nasj) Engelsk lesing og lytting Digitalt 2.mars til 20. mars (obl.komm) Regning Papir 13. april 30. april Vokal 4.trinn Digitale ferdigheter Digitalt 2.mars til 20. mars PAS 5.trinn Lesing Papir 15. oktober PAS (obl. nasj.) Engelsk Digitalt 13. okt til 24. okt PAS (obl. nasj.) 6.trinn Regning Digitalt 13. okt til 24. okt PAS (obl. nasj.) 7.trinn Elevundersøkelsen Digitalt 1. okt til 10. jan PAS (obl. nasj.) 8.trinn Maximum Halvårsprøve Digitalt 2014/2015 Vokal Lesing Papir onsdag 17. sept PAS (obl. nasj.) Engelsk Digitalt september PAS (obl. nasj.) Regning Digitalt 15. sept til 10. okt PAS (obl. nasj.) Elevundersøkelsen Digitalt 1. okt til 10. jan PAS (obl.komm) 9.trinn Lesing Papir 17. september PAS (obl. nasj.) Regning Digitalt 15. sept til 10. okt PAS (obl. nasj.) 10.trinn Elevundersøkelsen Digitalt 1. okt til 10. jan PAS (obl. nasj.) 10.trinn Eksamen Hvilke andre forhold medfører redusert tid til undervisning? Undersøkelser viser at det er stor variasjon i lærernes tidsbruk, både totalt og i tid brukt til ulike oppgaver. I desember 2008 nedsatte Kunnskapsdepartementet (KD) et utvalg for å vurdere tidsbruken i grunnskolen (1.-10.trinn). Utvalget fikk navnet Tidsbrukutvalget. I rapporten fra Tidsbrukutvalget (2009) vises det til undersøkelser der lærerne oppgir at de bruker mye tid på ikke-faglige aktiviteter som å løse konflikter, holde ro og orden og starte opp undervisningen. Erfarne lærere bruker mindre tid på dette. Lærerne bruker også mye tid på kontakt med foreldre/foresatte, kontakt med enkeltelever utenom undervisningen, og på praktiske oppgaver. Undersøkelser viser også at et stort flertall av lærerne mener fellesmøter på skolen tar mye/ for mye tid. I hvor stor grad fellestiden oppleves som nyttig vil variere fra skole til skole og mellom lærere. Samarbeid mellom hjem og skole tar mer tid enn tidligere noe som blant annet skyldes nye kommunikasjonsformer som gjør lærerne lettere tilgjengelige. Innføring av Kunnskapsløftet i 2006 har ført til at skoleeiere og skolene selv må utvikle lokale planer slik at elevene når sentralt fastsatte kompetansemål. I motsetning til tidligere læreplaner gir Kunnskapsløftet få anvisinger om innholdet i fagstoffet som skal formidles, og hvilke metoder som kan benyttes for å nå de ulike målene. I tillegg er det bare kompetansemål for 2., 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Arbeidet med lokale læreplaner har tatt mye tid hos skoleledere og lærere og tar fortsatt mye tid på en del skoler.

7 Undersøkelsene viser også at lærere bruker mer tid enn tidligere til dokumentasjon rundt enkeltelever og til møter og kontakt med foreldre. Dette gjelder særlig elever med spesielle læringsbehov. Det samme gjelder oppfølging av enkeltelever i forhold til samarbeidende tjenester i kommunen som f.eks pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og helsetjenesten. I tillegg er barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og kompetansesentrene viktige samarbeidspartnere som medfører tidsbruk til møter. Hvordan sikrer skolene at det blir gitt mer tid til lærerne i forhold til elevrettet arbeid? I følge Tidsbruksutvalget framstod god ledelse som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse. Skoleledelse har en vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø gjennom å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene, og videre for å vurdere om målene er oppnådd. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og det er derfor avgjørende at skoleledelsen har et bevisst forhold til utvikling av lærernes kompetanse, utnyttelse av den samlede kompetansen på skolen og bruk av lærernes tid. For å få utnyttet fellestiden på en måte som får direkte effekt for elevene er det viktig at den benyttes til utvikle profesjonskunnskap som er nyttig for lærernes arbeid. Skoleledere har et ansvar for at skolen har et felles system og rutiner for håndtering og oppfølging av elever når problemer oppstår, og sørger for at personalet har kompetanse i klasseledelse og håndtering av konflikter og atferdsproblemer. Det er viktig at skolelederne utvikler en vi-kultur, slik at enkeltlærere ikke står alene med utfordringene. Det er også viktig at skolens lærere er gode på å bygge relasjoner og at skolen som helhet har tydelige og gode rammer for elev/foreldrekontakt og kommunikasjon og samarbeid med hjemmet. Lærernes arbeidssituasjon og skolens plass i samfunnet er ikke statisk, men endrer seg over tid bl.a. som en konsekvens av den generelle samfunnsutviklingen og av planlagte og gjennomførte reformer. Å ha ansvaret for sin egen yrkesutøvelse innebærer en rett og forpliktelse til å vedlikeholde, oppdatere og videreutvikle kunnskap og faglighet. Dette er vesentlig for vedvarende høy kvalitet i yrkesutøvelsen, ikke minst med tanke på effektiv tidsbruk i undervisningen. Høyt faglig nivå på undervisningen og gode kunnskaper om klasseledelse vil også bidra til å redusere tid som blir brukt til å holde ro og orden i klasserommet. Hvordan sørger administrasjonen og skolene for at den fordypning i form av etter- og videreutdanning som lærerne tar, videreformidles og blir tatt i bruk i skolen? I strategikartet til avdeling skole har vi prioritert følgende strategiske mål under personal og organisasjon: 1) Systematisk kompetansestyring, 2) Tydelig og offensiv ledelse og 3) Positiv og læringsfremmende kultur. 1) Kompetansestyring handler om å sikre rett kompetanse på rett plass. Det handler om å opparbeide kompetanse der det er behov for det og særlig innenfor de prioriterte områdene, og det handler om å utnytte den kompetansen vi har på best mulig måte. Utvalg av lærere som får tilbud om videreutdanning foregår ved at rektorene melder inn behov og skoleadministrasjonen prioriterer. Etterutdanning velges først og fremst med utgangspunkt i prioriterte områder. 2) Å være gode ledere er viktig både i klasserommet, som skoleleder og i skoleadministrasjonen. Dette er et område som det jobbes systematisk med på alle nivåer og hvor refleksjon over egen praksis, erfaringsdeling og felles kompetanseutvikling står sentralt. 3) Å utvikle en Positiv og læringsfremmende kultur handler om å utvikle en kultur for læring og å bygge en kollektiv kompetanse i personalet. Det krever arenaer for å dele ny kunnskap og erfaringer fra praksis og det krever at personalet vilje og evne til å videreformidle og til å ta i bruk det en har lært. Gjennom verdibasert målstyring har

8 etaten satt i gang et arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer på fire nivåer. Kvalitetsindikatorene skal brukes til egenvurdering blant skolens personale for å vurdere hvilket nivå skolen er på og hva som skal til for å komme på neste nivå. Følgende eksempel viser kvalitetskjennetegn på nivå 4: «Skolen får til utvikling og læring gjennom å jobbe kollektivt. Det betyr at alle ansatte har en felles forståelse og eierforhold til oppgavene som gjøres, og at ledelsen er synlig og tett på. Skoleledelsen viser at den vektlegger medskaping fra personalet, ved å forvente at alle stiller forberedt og blir hørt i kunnskapsutviklende møter. Kunnskapsutviklende møter kjennetegnes videre ved, blant annet, at alle deltar aktivt, møteledelse går på rundgang og deltakerne legger frem sine synspunkt etter tur. Det jobbes etter milepæler og det er klar ansvarsfordeling på de ulike oppgavene. Den enkeltes kompetanse ses på som en ressurs. Kulturen er preget av åpenhet og gjensidig respekt, ansatte deler eksempler på god praksis og det er fokus på refleksjon over egen praksis. Skoleledelsen er bevisst på at utvikling først kan skje når hele kollegiet har implementert ny kunnskap. Dette skjer gjennom utholdenhet, spredning og refleksjon, som igjen gir læring (læringssløyfe).» Når skolen velger etterutdanningsopplegg for sine lærere, skjer dette som oftest for samlet personale. Både erfaring og forskning viser at etterutdanning får best effekt hvis en deltar med hele kollegier og hvis ledelsen prioriterer tid til etterarbeid, felles refleksjon og erfaringsdeling. Det er også en forutsetning å jobbe systematisk over tid for å oppnå ønsket utvikling. Skoleadministrasjonen tilbyr hjelp av staben til etterutdanning i form av skolebasert kompetanseheving som involverer hele personalet og som består av økter med faglig input, utprøving, refleksjon og erfaringsdeling før en går videre med ny faglig input osv. Et eksempel på et skoleomfattende program er relasjonell klasseledelse som Norheim skole har deltatt i gjennom Haugalandsløftet. Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (Sepu) har hatt det faglige ansvaret for prosjektet som har gått over to år og som har vist å ha god effekt. Fra 2015 vil flere skoler i Karmøy får muligheten til å delta i en lignende satsing. De strategiske målene Høy kvalitet i leseopplæringen, God klasseledelse og God vurderingspraksis blir prioritert inneværende år og etter hvert vil det også bli tilbud om en mer omfattende satsing på Høy kvalitet i regneopplæringen. Karmøy kommune deltar inneværende skoleår i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling som består av tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Den nasjonale satsingen går over tre semester med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. I Karmøy kommune har vi valgt lesing som hovedsatsingsområde. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Hvordan sikrer administrasjonen og skolens ledelse at metoder, samarbeidsformer og den fordypning som er tilegnet ift. hva forskningsbasert resultat viser fungerer best, blir brukt i skolen? Oppvekst- og kulturetaten har Valg som virker! som sin ambisjon. For skolene handler det om å basere utviklingsarbeidet og satsingen på hva forskningsresultatene viser har best effekt. Skoleforskningen er entydig på at for å lykkes godt med utviklingsarbeid må en prioritere få mål og sørge for god støtte og oppfølging. Gjennom strategiarbeidet har oppvekst- og kulturetaten vektlagt nettopp dette å jobbe i dybden med få mål om gangen. Skal vi sikre at hele skolen bruker de arbeidsmetoder og samarbeidsformer som fungere best, er vi avhengig av en tydelig, offensiv og målrettet skoleledelse. Oppvekst- og kulturetaten har derfor gjennom flere år satset betydelig på å utvikle gode ledere. De aller fleste av skolelederne har

9 gjennomført videreutdanning i ledelse, og i tillegg har god ledelse hatt jevnlig fokus på ledersamlinger, nettverk og i dialog med den enkelte leder. Gjennom skolelederverktøyet Puls vil vi i fortsettelsen få god hjelp til å strukturere denne satsingen og få til gode og målrettede prosesser for skoleutvikling. Prosessdesigneren i Puls er et verktøy for å velge ut relevante data, koble dem med relevante problemstillinger og stille refleksjonsspørsmål som gjør det mulig å gå i dybden og dermed velge løsninger som vil gi effekt. Det er viktig at vi ikke bruker for mye data eller feil data, slik at dataanalysen blir mål i seg selv. Det dreier seg om å velge ut data som passer til de faglige problemstillingene vi har valgt å jobbe med. Et eksempel på en relevant problemstilling er det store spriket mellom elevenes prestasjoner. Det er ønskelig å heve elevenes resultater samtidig som forskjellen mellom lavtpresterende og høytpresterende elever reduseres. En av de fremste skoleforskerne, Michael Fullan, kaller dette Raising the bar Closing the gap. For å få til dette, må skolene og skoleeier sammen bygge en kollektiv kapasitet gjennom å styrke den profesjonelle kapitalen. I følge Michael Fullan (2014:97) er hovedmålet å benytte alle ressurser, også utenfor skolen, til å bygge lærernes profesjonelle kapital slik at elevenes læring kan styrkes. Det dreier seg om å bygge en kollektiv kapasitet som gjør at gruppene blir bedre, både på skole-, kommune- og nasjonalt nivå. Dette krever at rektorene er det Fullan kaller «system players», dvs at de bidrar til og drar nytte av det andre skoler, f eks i kommunen, gjør. På denne måten styrker vi systemet som helhet. Med utgangspunkt i problemstillingen ovenfor kan vi stille følgende refleksjonsspørsmål: Hvordan ser det ut på en skole som arbeider systematisk med å heve det faglige nivået, samtidig som forskjellen mellom de høyt presterende og de lavtpresterende går ned? Hvilken kultur kjennetegnes en slik skole av? Hvilke typer data kan vi benytte for å undersøke disse spørsmålene nærmere? For at alle elever skal få mulighetene til å strekke seg må det stilles realistiske krav og forventninger til dem. For å finne noe ut om hvordan elevene opplever balansen mellom faglige utfordringer på den ene siden og støtte på den andre siden kan vi bruke data fra elevundersøkelsen som er framstilt i ulike tabeller i Puls. På samme måte som elevene trenger en balanse mellom krav og støtte, kan vi forvente at lærerne også trenger det. Lærerne trenger på den ene siden å oppleve at de er en del av et arbeidsfellesskap der de er inkludert og har gode kollegaer. På den andre siden trenger de kollegaer som forventer at de gjør sitt beste, både i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. I Puls finner vi også data som omhandler arbeidsfellesskap og læringstrykk. Det er her viktig å bruke data som gir oss direkte informasjon om utviklingen mellom høytpresterende og lavtpresterende elever, samt det totale prestasjonsnivået. For å følge med på dette, benytter vi datakilder som sier noe om elevenes karakternivå, andelen som fullfører og består alle fag inneværende skoleår, og andelen som gjennomfører videregående opplæring fordelt på deres standpunktkarakterer fra ungdomsskolen. Som eksempelet viser har vi en del datakilder å ta utgangspunkt i for å få en god analyse av situasjonen og hva som skal til for å øke kvaliteten. Skolene er kommet ulikt i forhold til hvor gode de er til å bruke den informasjonen vi har fra ulike prøver og undersøkelser på en god og systematisk måte. Dette er noe vi jobber med og det er et mål at alle skolene i Karmøy skal bli gode på analyse av resultater og på å sette inn tiltak som virker. Har læreren formell kompetanse eller faglig fordypning ift de fagene en underviser i, og brukes ressursene riktig ift. dette? De aller fleste lærerne har tilstrekkelig kompetanse i de fagene de underviser i, men fremdeles er det noen lærer som har mangelfull kompetanse i noen fag. I hvor stor grad lærerne har tilstrekkelig

10 kompetanse varierer mellom skolene og på noen skoler kan det være behov for et større løft på dette området. Som tidligere nevnt er det et mål å opparbeide kompetanse innen de fagområdene hvor vi mangler tilstrekkelig kompetanse, og å utnytte den kompetansen vi har på best mulig måte. Etaten tilbyr gode støtteordninger til lærere som ønsker å ta videreutdanning innenfor prioriterte områder. Kompetanse for kvalitet er en statlig og kommunal satsing på etter- og videreutdanning. Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. Det er skoleeier som har ansvar for at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på skolen, og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at skoleeiere kan oppfylle sine forpliktelser. Lærere som ikke deltar i Kompetanse for kvalitet har mulighet til å søke om stipend for å få støtte til videreutdanning. Den nye lærerutdanningen vil i fortsettelsen ivareta kompetansebehovet på en bedre måte enn tidligere, da det blant annet er større krav til fordypning innenfor fagene matematikk, norsk og engelsk.

11 SAKSPROTOKOLL - REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 40/14 Behandling: Vedtak: Notat fra oppvekst- og kultursjef Internasjonalt samarbeid knyttet til frafallsproblematikk Til etterretning. Ekornsæther (H) permittert. 8 representanter til stede. Notat fra oppvekst- og kultursjef Tidstyver i skolen Til etterretning.