Årsmagasin. Nytt europeisk supersite observatorium åpnet på Birkenes. Nye metoder i jakten på miljøgifter

Transkript

1 Årsmagasin 2009 Nytt europeisk supersite observatorium åpnet på Birkenes Nye metoder i jakten på miljøgifter 1

2 NILU Norsk institutt for luftforskning Innhold: 40 år for et bedre miljø 3 Nytt observatorium på Birkenes 4 40 år i luftas tjeneste 6 Lokal aktivitet vil øke issmeltingen i Arktis 7 Ny direktør ved NILU 7 Nedgang i sotutslippene i Arktis 8 Sot i Antarktis sporet til skogbrann i Brasil 9 Nytt lovverk reduserer kvikksølvutslipp verden over 10 Nye våpen for miljøgifter 12 Jakten på morgendagens miljøgifter 14 Kartlegging av mulige PFC-kilder i Norge 15 Passive prøvetakere 16 CO 2 -fangst og utslipp av aminer 17 Forskning i friluft 18 Sandstormer dominerer luftforurensningen i Emiratene 20 Vitamin D og UV stråling 21 NILU som nasjonalt referanse-laboratorium for luft 22 Innovasjon ved NILU 23 NILU viktig for miljøet i 40 år 24 Om NILU og nøkkeltall 26 Redaksjon: Anne Nyeggen, redaktør. Finn Bjørklid, Ingunn Trones, Kari Marie Kvamsdal og Hildegunn Hammer, utforming og tilrettelegging. Fotokreditering: Alle bilder er kreditert NILU, unntatt hvor annet er oppgitt. Forside, alle bilder av NILU, unntatt bilde to sett ovenfra av Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret, Tromsø. 2

3 40 år for et bedre miljø 2009 var året for NILUs 40-årsjubileum. Forskning på klimasystemet og overvåkning av forurensning for en bedre luftkvalitet har vært det viktigste fokuset siden instituttet ble startet i En stor begivenhet i 2009 var åpningen av det nye observatoriet på Birkenes i Vest-Agder. Birkenes har vært en viktig fasilitet for overvåkning og forskning i mer enn 30 år. Etter en betydelig investering i tid og ressurser har stasjonen nå blitt et observatorium i verdensklasse for overvåkning av klimagasser, klimadrivere og langtransportert luftforurensning. NILUs visjon er å fremme bærekraftig utvikling og å bedre livskvaliteten gjennom forskning på klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. Klimaendringer og forurensning av skadelige stoffer er betydelige trusler mot miljøet og menneskers helse. Et klima i endring fører med seg mange nye utfordringer til fagfeltet. Den etablerte kunnskapen og verktøyene som er utviklet for å forstå dynamikken i naturen blir utfordret. Vi kommer til å trenge all vår erfaring og å kombinere den på nye måter for å kunne gi best mulige råd til myndighetene. De igjen, må velge riktige løsninger og strategier for å møte effektene av klimaendringene. Strategien må være en kombinasjon av å bekjempe forurensning og å redusere utslipp av klimagasser. NILUs lange erfaring med forskning på langtransportert luftforurensning og klimadrivere, samt industriutslipp, nivåer og effekter, er et verdifullt bidrag til dette arbeidet. I tillegg må de lange tidsseriene med overvåkningsdata også tas med i betraktning, for uten dem ville forskningen på klimaendringer og strategier for bekjempelse av disse har blitt betydelig svekket. NILU er tilfreds med at det er en økende oppmerksomhet hos våre politiske myndigheter når det gjelder å ta vare på lange tidsserier og å utvikle dem for fremtidige behov. Et jubileum er en god anledning til å feire resultater man har oppnådd gjennom årene, og å gratulere alle de entusiastiske og hardtarbeidende medarbeiderne som har bidratt. Dette er også tidspunktet for å se framover og bruke denne betydningsfulle arven til å bli værende i forskningsfronten i årene som kommer! Kari Nygaard 3

4 NILU Norsk institutt for luftforskning Nytt observatorium på Birkenes Etter en omfattende oppgradering kunne den tradisjonsrike målestasjonen på Birkenes i november innvies som et splitter nytt observatorium. For første gang i historien vil det nå bli målt CO 2 på fastlandet i Norge. SUSANNE M. STEPHANSEN Journalist Dette er en stor dag for atmosfæreog klimaforskningen, både nasjonalt og internasjonalt, sa den nye direktøren ved NILU, Kari Nygaard under åpningen av observatoriet på Birkenes i Aust-Agder, som ble feiret med champagne og taler i kaldt og hustrig tåkevær. Åpningen var i november. Det vistes på været. Siden etableringen i 1971 har målestasjonen på Birkenes vært en av Europas viktigste for overvåkning av grenseoverskridende luftforurensninger. Stasjonen har til nå målt ozon og andre parametre som tungmetaller og organiske miljøgifter både i luft og nedbør, og etableringen av den var avgjørende for at problemet med sur nedbør ble satt på dagsordenen på 70- og 80-tallet. Observatoriet på Birkenes er fylt med avansert teknisk måleutstyr. Birkenes ligger nemlig gunstig til midt i vindløypa fra kontinentet, noe som gjør direkte måling av forurensning fra Europa og de britiske øyene mulig. På Birkenes kan vi faktisk måle forurensningene tilbake til utslippsområdene, og etterhvert kontrollere at landene oppgir korrekt informasjon om sine utslipp, sa Nygaard. Nye instrumenter Siden 2000 har NILU gradvis utvidet overvåkningsprogrammet ved Birkenes til å inkludere mer avanserte målinger knyttet til karakterisering av partikler, målinger som er svært viktige i 4

5 Følget ble først vist rundt på den gamle stasjonen, som fortsatt har aktive instrumenter i bruk. Om Birkenes NILU driver kontinuerlig overvåkning på Birkenes: Hovedelementer (f. eks. svovel og nitrogenforbindelser) i luft og nedbør (fra 1973) Bakkenær ozon (fra 1985) Persistente organiske forbindelser (POPs) i luft og nedbør (fra 1992) Partikkelmasse og bestemmelse av elementært og organisk karbon (fra 1999) Partiklers optiske og fysiske egenskaper som størrelsesfordeling, AOD (Aerosol Optical Depth), spredning og absorpsjon (fra 2009; størrelsesfordeling fra 2002) Klimagassene metan og karbondioksid (fra 2009) Flyktige organiske forbindelser (VOC) ble målt i perioden samt noen komponenter frem til Ingen overvåkning av VOC i Norge i dag. Tidsseriene fra Birkenes er unike i internasjonal sammenheng. forhold til klima og helse. I tillegg har NILU anskaffet flere instrumenter for måling av klimagasser, deriblant instrumenter for måling av CO 2. Det har aldri før blitt overvåket CO 2 på fastlandet i Norge. Blir europeisk supersite Oppgraderingen av Birkenes vil gjøre observatoriet til et av de mest sentrale i Europa for å forstå trender i utslipp av klimagasser og forurensning, sa Kjetil Tørseth, avdelingsdirektør for atmosfære og klima ved NILU, under åpningen. Ikke minst vil forskningen på partikler bli styrket. En bedre forståelse av sammensetning og mekanismer i forbindelse med partikler er blant annet avgjørende for å bedre klimavarslene, påpekte han. Tørseth hevdet også at den nye aktiviteten på Birkenes vil styrke den nasjonale kompetansen på klimaforskning og ikke minst styrke koblingen mellom overvåkning og forskning. Birkenesobservatoriet tilfredsstiller nå kravene til å være supersite i det europeiske målenettverket EMEP, som ble etablert i Miljøovervåkning svært viktig Overvåkning er den viktigste bærebjelken i miljøarbeidet, understreket Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i SFT (Statens forurensningstilsyn, nå Klimaog forurensningsdirektorat) i sin tale. Problemene må jo oppdages og defineres. Dernest må de overvåkes for å vise om det er endringer, og vi må også vite om tiltak som settes i gang faktisk virker. Vi ville ha svært dårlig påvirkning på internasjonale beslutninger hvis vi ikke hadde miljødata å vise til, slo Kjeldby fast. Birkenes, som ligger ca 15 km sørøst for Lillesand, er nå en av to avanserte målestasjoner for studier av klimaendringer og langtransportert forurensning i Norge. Den andre ligger på Zeppelin-fjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Ingeniør og veteran Harald Willoch viser fram det meteorologiske utstyret på stasjonens tak til en hutrende Liv Schanche (NIVA) og Helge Corneliussen (Fædrelandsvennen). Helt unntaksvis: Champagne ved luftinntaket ga høye CO 2 -verdier på måleinstrumentene. Seniorforsker Terje Krognes tillater seg litt useriøs prøvetakning i anledning åpningen. 5

6 NILU Norsk institutt for luftforskning 40 år i luftas tjeneste Høsten 2009 feiret NILU 40 stolte år med bokutgivelse, familiedag og jubileumssymposium. Nordområdene og luftforurensning i det 20. århundre var temaet for symposiet. SUSANNE M. STEPHANSEN Journalist Det er NILUs forskningssjef Bjarne Sivertsen som har samlet NILUs 40 år lange historie mellom to permer fra etableringen i en brakke på Kjeller i 1969 med sju ansatte, til dagens suksessrike, internasjonalt rettede institutt med 180 ansatte, filialer i flere land og observasjoner på begge poler både i Arktis og Antarktis. Sivertsen, som selv har vært med siden begynnelsen, beskriver NILUs mangslungne historie som en utvikling med både oppturer og nedturer. I de siste årene har NILU imidlertid vært gjennom en sterk vekst og fått inn en rekke fremragende ansatte som kommer fra alle Dr. Eldbjørg S. Heimstad, NILU. Elisabeth Walaas, Statssekretær i UD med særlig ansvar for Nordområdene. Seniorforsker Fred Prata viste forurensning fra cruiseskip ved Svalbard i 3D. Publikum fikk utdelt rosa briller for anledningen. verdensdeler. Omsetningen har i løpet av fem år økt med 75 prosent. Sur nedbør NILU ble etablert som følge av arbeidet til Utvalg for bekjempelse av luftforurensing som skulle vurdere behovet for oppbygging av kompetanse på området. Instituttets første direktør ble dr. Brynjulf Ottar, som brukte mye tid og krefter, og ikke minst forskningsdata, på å overbevise skeptiske europeere om at den sure nedbøren i Skandinavia kom fra kontinentet. Dette la grunnlaget for den internasjonale og nasjonale overvåkningen av langtransporterte forurensninger som vi har i dag. Miljøvernminister til stede NILU har mangt å feire, men valgte å markere jubileet ved å se framover. Miljøvernminister Erik Solheim blir tatt imot av styreleder Suzanne Lacasse (t.v.) og direktør Kari Nygaard. Den 15. oktober arrangerte instituttet fagsymposiet Grenseløse utfordringer med foredragsholdere og gjester fra inn- og utland. Symposiet ble åpnet av miljøvernminister Erik Solheim, og hadde forurensning i Arktis som ett av hovedtemaene. 6

7 Lokal aktivitet vil øke issmeltingen i Arktis Økt aktivitet i Nordområdene vil ikke kunne gjennomføres uten at sotutslippene øker, hevder NILUforsker Andreas Stohl. Sot er like viktig for issmeltingen i arktiske strøk som CO 2. Dette var et viktig tema under NILUs jubileumssymposium. ANNE NYEGGEN Kommunikasjonssjef Nordområdene er forbundet med store muligheter knyttet til olje og gass, men ressursrikdommen utgjør samtidig en betydelig trussel mot det sårbare arktiske miljøet hvis den blir utnyttet. Det er vanskelig å kvantifisere, men det er klart at enhver forurensningskilde i nordområdene har større, antakeligvis betydelig større, klimapåvirkning enn kilder av samme størrelse lengre sør, sier Stohl, som forsker på arktisk forurensning Ifølge Stohl representerer alle kilder til black carbon, sot, en tung klimabelastning. Forsterker oppvarmingen Ved siden av CO 2, som er viktig i den globale sammenhengen, vil utslipp av NO X føre til dannelse av partikler og bakkenær ozon i Arktis, som igjen vil føre til ekstra oppvarming av atmosfæren. Samtidig vil sotpartiklene, som avsettes på snøen og isen, bidra til økt avsmelting og dermed oppvarming. Denne effekten vil øke ettersom snø- og issmeltingen får frem mørke flater som ikke reflekterer solstrålene i samme grad. Tiltak vil gi rask effekt At sot får snø og is til å smelte i Arktis er etter hvert et kjent problem. NILU har tidligere vist til at forurensning Økt aktivitet i Nordområdene vil føre til at sotutslippene øker, slår NILU-forsker Andreas Stohl fast. fra både Europa, Russland og Canada fører til nedfall i Arktis som får issmeltingen til å akselerere. Sot er like viktig for klimabalansen i arktiske strøk som CO 2, men levetiden er på bare noen uker, i motsetning til CO 2 som har nesten 100 års levetid. Dette betyr at tiltak vil gi rask effekt, sier Stohl, som viser til at svært mye av forurensningen er menneskeskapt. Landbruksbrannene i Russland, som bidrar i stort monn, bør det for eksempel være mulig å gjøre noe med, sier Stohl. Ny direktør ved NILU Hun begynte akkurat i tide til å sparke i gang 40-årsjubileet, NILUs nye direktør, Kari Nygaard. SUSANNE M. STEPHANSEN Journalist En flott måte å starte på, sier hun. Nygaard tiltrådte stillingen 1. oktober 2009, og ble dermed NILUs første kvinnelige direktør. 49-åringen, som har doktorgrad i marin mikrobiologi, kom fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), hvor hun hadde vært i 21 år. Da direktørstillingen ved NILU ble lyst ut, var det ikke vanskelig å bestemme seg for å søke. Jeg ville gjerne lede det jeg oppfatter som en profesjonell, dynamisk og internasjonalt rettet organisasjon som befatter seg med en av mine hjertesaker, nemlig klima og miljø, uttalte Nygaard den gang. Klimaforskning Kari Nygaard har hatt en rekke verv, både internasjonalt og nasjonalt. Det er en erfaring som kommer godt med i jobben som direktør for NILU. NILU er engasjert i internasjonale prosesser og påvirker dermed direktivutforming. Det er veldig spennende. Samtidig som det er viktig at NILU er kjent internasjonalt, slik som nå, vil jeg også legge vekt på at vi er synlig nasjonalt, påpeker Nygaard. Ikke minst gjelder det i forhold til klimaforskning, som er høyaktuell og svært viktig for fremtiden. Direktør Kari Nygaard. 7

8 NILU Norsk institutt for luftforskning Observatoriet på Zeppelin. Nedgang i sotutslippene i Arktis Forurensende stoffer med kort levetid i atmosfæren og da spesielt sot (black carbon BC), har nylig fått oppmerksomhet som potensielt betydelige klimadrivere, særlig i Arktis. Ny studie viser tegn på nedgang i utslippene fra Eurasia. DAVID HIRDMAN Doktorgradsstipendiat Med en analyse som kombinerer data for ekvivalent BC (EBC) fra flere arktiske stasjoner med beregninger fra spredningsmodellen FLEXPART, har vi identifisert de viktigste kildeområdene for sot som transporteres inn i den arktiske troposfæren og hvordan disse endres med årstidene. Med unntak av sommeren er langtransportert forurensning fra det nordlige Eurasia hovedkilden til EBC ved de arktiske målestasjonene Alert (Canada), Barrow (Alaska, USA) og Zeppelin (Svalbard, Norge). Situasjonen om sommeren er mer kompleks. Da kommer hovedbidraget fra regionale kilder som for eksempel skogbranner i nordlige strøk. Måledataene for BC finnes nå i lange nok serier til å utføre relevante trendanalyser. Våre analyser bekrefter at det har vært en nedadgående trend i BC ved alle tre stasjoner. De viser også at nedgangen i BC i den arktiske Hirdman, D., Sodemann, H., Eckhardt S., Burkhart J.F., Jefferson A., Mefford, T., Sharma, S., Ström, J. and Stohl, A. (2010) Source identification of short-lived air pollutants in the Arctic using statistical analysis of measurement data and particle dispersion model output. Atmos. Chem. Phys., 10, Hirdman, D., Burkhart J.F., Sodemann, H., Eckhardt S., Jefferson A., Quinn, P.K., Sharma, S., Ström, J. and Stohl, A. (2010) Long-term trends of black carbon and sulphate aerosol in the Arctic: Changes in atmospheric transport and source region emissions. Atmos. Chem. Phys. Discuss., 10, troposfæren har nær sammenheng med synkende utslipp i det nordlige Eurasia. En langvarig endring i den atmosfæriske sirkulasjonen kan også forklare en mindre del av nedgangen. Til tross for den generelle nedadgående trenden i BC som er observert, er det nylig funnet bevis for at utslippene av BC har økt over det siste tiåret i de østlige deler av det nordlige Eurasia. a) b) c) d) a) b) c) d) a) b) c) d) DEC-FEB MAR-MAY JUN-AUG SEP-NOV R Kildene til sot i arktiske strøk. Kildene er identifisert ved hjelp av modellberegninger samt data fra flere arktiske målestasjoner. (Alert, Canada (øverst), Barrow, Alaska (i midten) og Zeppelin, Svalbard (nederst). Stasjonene er merket med hvite stjerner i figurene. Måleperiodene er angitt nederst.

9 Sot i Antarktis sporet til skogbrann i Brasil Isødet i Antarktis er ikke forskånet for verdens forurensning. Det har NILU-forskere nå greid å bevise. Studien med de oppsiktsvekkende funnene ble publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters i august SUSANNE M. STEPHANSEN Journalist At partikler blir fraktet gjennom atmosfæren fra nord til sør og over så store avstander som fra tropene til Antarktis, er overraskende, men vi greide altså å spore forurensning målt ved Troll-stasjonen i Antarktis tilbake til en skogbrann i Brasil, sier Markus Fiebig, som sammen med Chris R. Lunder og Andreas Stohl utførte studien. I 2005 utvidet Norge sin aktivitet i Antarktis ved at Troll-stasjonen i Dronning Maud Land ble helårsstasjon. NILU fikk i oppdrag å sette opp et atmosfærisk observatorium og i februar 2007 ble den første helårsmålingen av størrelse og fordeling av aerosoler (forurensningspartikler) i atmosfæren satt i gang. I juni observerte vi aerosoler i atmosfæren over Troll som så ut til å være partikler som stammet fra brenning av biomasse, forteller Fiebig. Vi så en peak i målingene på to spesifikke dager (19. og 20. juni), og begynte å undersøke hva dette skyldtes. Siden det ikke finnes noe biomasse i form av trær eller planter i Antarktis, måtte kilden befinne seg på kontinenter lenger nord. Tidspunktet for toppen i målingene på Troll falt sammen med en topp i skogbrannsesongen i Brasil. Nå gjaldt det for forskerne å finne ut om det var en sammenheng. Forekomst av branner og forurensning framstilt ved modellverktøyet FLEXPART. Svarte punkter viser branner uten flammer, røde punkter viser branner med flammer. Det røde feltet nederst til høyre viser sterk forurensning over Antarktis. Påvist med FLEXPART Kilden skulle vise seg å være en spesifikk skogbrannaktivitet i midten av Brasil som foregikk dager før aerosolene ble observert på Troll. Dette ble påvist ved hjelp av transportmodellen FLEXPART, et sofistikert modelleringsverktøy for luftforurensning som er utviklet av NILU-forsker Andreas Stohl. Vi kjørte modellen fire uker tilbake i tid, og sammenstilte resultatene med et satellittkart (MODIS) som viser brannaktivitet. På den måten greide vi å etablere et sikkert kilde-mottakerforhold mellom skogbrannaktivitet i Brasil og aerosolene vi observerte på Troll, forklarer Fiebig. Studien bekrefter tidligere indikasjoner på at utslipp fra skogbranner på andre kontinenter når fram til Antarktis. At det i tillegg påvises at utslippene fant sted så langt nord på den sørlige halvkule som i tropene, er oppsiktsvekkende. Dette er første gang det er funnet direkte bevis for at utslipp så langt nord som i tropene påvirker Antarktis, påpeker forskeren. Artikkelen i Geophysical Research Letters: M. Fiebig, C.R. Lunder og A. Stohl: Tracing burning biomass aerosol from South Amerika to Troll Research Station in Antarctica. Geophys. Res. Lett. 36, L14815, doi: /2009GLO Forsker Markus Fiebig ved NILU har funnet sot fra tropene i Antarktis. 9

10 NILU Norsk institutt for luftforskning Nytt lovverk reduserer kvikksølvutslipp verden over Kvikksølv er et av verdens giftigste tungmetaller. Utslippene er store, tas lett opp i næringskjeden, havner på matfatene våre og kan gi store helseskader. Med klimaforskning fra NILU i ryggen, utvikler FNs miljøprogram nå et bindende lovverk for å redusere utslippene verden over. ANITA THOROLVSEN MUNCH Journalist Kvikksølv skaper alvorlige problemer for kloden, og for oss som lever her. Ifølge FNs miljøprogram UNEP spyr Utslipp av kvikksølv i tonn Trender i utslipp av kvikksølv til luft fra 1990 til Asia AMAP NILU 2008 Nord- Amerika Europa Russland Sør- Amerika Afrika Globale utslipp for 1990, 1995, 2000 og 2005 Bidrag fra Kina og India til utslipp fra Asia Sektorer introdusert for første gang 2005 Usikre intervaller (ikke tilgjengelig for 1990) Oseania kullfyrte kraftstasjoner og søppelforbrenningsanlegg ut flere tusen tonn kvikksølv i atmosfæren hvert år. Konsekvensene kan bli store. Flere studier har allerede dokumentert at høye kvikksølvnivåer kan gi både nerve- og hjerneskader og ha negative effekter på finmotorikk, språk og konsentrasjon. Med forskning fra NILU i ryggen er FNs miljøprogram UNEP i ferd med å utvikle et globalt bindende lovverk som skal regulere de store utslippene av kvikksølv. Lovverket skal etter planen implementeres innen Det haster å minske forurensningen av kvikksølv. Verdens totale, menneskeskapte utslipp av kvikksølv er svært høyt. Med den hastigheten vi ser nå vil det være 25 prosent mer i år 2020 enn det var i 2005, sier professor og avdelingsdirektør ved NILU, Jozef Pacyna. Ledet forskningsarbeidet Det var Pacyna som fikk i oppdrag fra UNEP å lede arbeidet med å forberede det vitenskapelige grunnlaget som gjør at UNEP kan ro i land den verdensomspennende avtalen. Vi har sett på hva og hvor de største kildene for utslipp er, hvor store mengder kvikksølv som slippes ut i luft, vann og på land, hvilke regioner i verden som har de høyeste utslippene og hvor belastningen er størst. Vi har også beregnet det potensielle skadeomfanget hvis man ikke begrenser utslippene. Både i forhold til hvordan miljøet vil reagere, og hvordan flere helseskader som følge av utslippene kan påvirke samfunnsøkonomien, sier Pacyna. Han regnes som en pioner innenfor tungmetallfeltet. Oppdraget med lovforslaget fikk han og NILU-kollegane i Etter fem måneders intenst arbeid presenterte Pacyna resultatene foran delegater fra mer enn 150 land i Nairobi, UNEPs hovedkvarter i oktober Det vi helst ønsker oss, er en type Kyoto-avtale for kvikksølv, sier Pacyna. Kvikksølv til middag Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene som finnes, og trenger økt fokus fra politikere, industri og samfunnet

11 Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene som finnes i dag. Det er sterkt behov for å sette økt fokus på problemstillingen, slår avdelingsdirektør Jozef Pacyna fast. generelt. Kvikksølv er giftig og brytes sakte ned i atmosfæren. Det slippes ut i både luft og vann gjennom industriell produksjon, forbrenning av kull til energiformål, sementproduksjon og avfallsdeponering. Kvikksølv som blir avsatt på land eller i vann brytes ikke ned i naturen. Derimot kan det omdannes til en svært giftig forbindelse, methyl-kvikksølv (MeHg). Denne opptas lett i næringskjedene, og kan dermed havner på matfatene våre. Stoffet tas opp av fisk, fugl og pattedyr, og akkumuleres i næringskjeden i stadig større konsentrasjoner. Lysbrytere av kvikksølv ble tidligere installert i stort antall, også i vanlige hjem. Foto: Wikipedia Commons Utslippene er også grenseoverskridende. Norge mottar betydelige mengder kvikksølv årlig via langtransportert forurensning, forteller Pacyna. Nedgang i Europa økning i verden Pacyna kan fortelle at selv om det har vært en nedgang i kvikksølvutslippene i Europa de siste ti årene er det en kraftig økning på verdensbasis. De største bidragene kommer fra store, nye økonomier som India og Kina. De globale, menneskeskapte utslippene er beregnet til ca tonn på årsbasis. Kina, USA og India er til sammen ansvarlige for omtrent 55 %, sier Pacyna. Mesteparten av de globale utslippene kommer fra bruk av fossilt brensel som kull (46 %), ulovlig- og småskala gullgruvedrift (18 %), metallindustri (inkludert storskala gullgruvedrift) (13 %) og sementproduksjon (10 %). I Europa og Nord-Amerika ser man derimot en reduksjon av utslipp som følge av økt forurensningskontroll de siste årene. Konsekvenser for samfunnsøkonomien Et av poengene Pacyna og kollegene la vekt på i rapporten sin er de store samfunnsøkonomiske kostnadene som kan påløpe dersom mennesker og dyreliv eksponeres for methylert kvikksølv (MeHg). Siden det er dokumenterte effekter av at inntak av fisk med høye Me- Hg-konsentrasjoner kan gi neurotoksikologiske skader hos barn, må man regne med senskader. Dette er skader som kan føre til tapt skolegang, fremtidig tapt arbeidsinntekt og alternativ kostnad til skolegang, påpeker han. I følge våre beregninger kan samfunnet spare store beløp på å redusere kvikksølvutslippene i form av langt færre helseskader og senskader. Han mener denne avtalen er et godt eksempel på hva forskere, beslutningstakere og nasjonale myndigheter kan oppnå ved å samarbeide. Dette viser hvordan forskning konkret kan bidra til å heve livskvaliteten i framtiden, avslutter han. 11

12 NILU Norsk institutt for luftforskning Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret, Tromsø. Nye våpen for miljøgifter På NILUs laboratorium i Polarmiljøsenteret i Tromsø leter forskerne etter miljøgifter i alt fra skosåler til torsk og stekepanner. Daglig analyseres flere tusen prøver i avanserte maskiner i beste CSI-stil. HELGE M. MARKUSSON Journalist Polarmiljøsenteret Seniorforsker ved NILU, Dorte Herzke, synes det er den mest naturlige ting i verden å kutte opp en gjenstand som for eksempel ei steikepanne. Teflon, og andre lignende stoffer som brukes i produkter som kjøkkenartikler, klær og sko, har vi funnet igjen i miljøet rundt oss. Og slik er det med det meste vi tester her på laboratoriet. Vi leter etter giftstoffer, forteller Herzke. 12 Laboratoriet i Tromsø har en rekke avanserte instrumenter, og forskerne bruker NILU-utviklede metoder for analyse. Enkelt forklart gjøres det på følgende måte: ta en bit av steikepanna, eller en torsk om du vil, fjern så alle stoffer som forstyrrer til du sitter igjen med miljøgiften du er ute etter eller du oppdager nye miljøgifter. Renser trinn for trinn Når vi for eksempel får inn en torsk, tar vi prøver på to-tre gram. Det kan dreie seg om hundrevis av prøver. Deretter går vi over til et rensetrinn der vi tar vare på fettet og miljøgiftene ved Seniorforsker Dorthe Herzke ved NILU Tromsø viser fram en prøve på en tusendels milliliter. Prøver skaleres ned til de er helt rene før de analyseres. Eventuelle miljøgifter kan leses ut av kromatogrammer. Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret, Tromsø. Doktorgradsstudent Linda Hanssen viser fram eksempel på materialer det tas prøver av: innholdet i et brannslokkingsapparat. Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret, Tromsø. hjelp av egnede løsemidler. Til slutt fjerner vi forstyrrende fettstoffer og proteiner. De fleste miljøgifter følger fettet i næringskjeden, men for flere av de nye miljøgiftene gjelder ikke dette, forklarer Herzke. Prøvene som tas skaleres altså ned til de er helt rene, før de analyseres ved hjelp av de avanserte instrumen-

13 NILU skårer høyt i fagevaluering I 2009 ble Norges grunnleggende forskning i kjemi evaluert. NILUs Avdeling for Miljøkjemi var blant fagmiljøene som fikk aller høyest poengsum. Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret, Tromsø. tene. Miljøgiftene, både kjente og ukjente, gjenfinner forskerne i såkalte kromatogrammer. Vi leter alltid etter nye stoffer, det er det som er jobben vår. Unikt i Norge Mye av det forskerne gjør ved NILUs laboratorium på Polarmiljøsenteret er det ingen andre som gjør i Norge. Vi kan finne ut om det er giftstoffer i nesten hva det skal være, forteller doktorgradsstudent Linda Hanssen og løfter den ene hverdagslige gjenstanden etter den andre ut av en stor plastboks. En sko, en del av et strykejern, tekstiler, spraybokser og innholdet fra et brannslukningsapparat. Ja, det er faktisk litt CSI over dette, sier hun og henviser til den populære TV-serien CSI (Crime Scene Investigation). Forskjellen er at det tar litt lengre tid hos oss. Snarere to-tre dager enn noen minutter, smiler Herzke. Ønsker å utvide I forbindelse med den planlagte utvidelsen av Polarmiljøsenteret har NILU varslet et ønske om å utvide sitt laboratorium. Vi ønsker blant annet å bygge opp et helt støvfritt laboratorium med sluse og det øvrige som trenges. I realiteten betyr det en dobling av dagens areal, avslutter Herzke. Et firkanta hull i ei steikepanne er faktisk en del av forskningen på det avanserte laboratoriet ved NILUs avdeling på Polarmiljøsentret i Tromsø. Seniorforsker Dorte Herzke kan måle mulige giftstoffer i teflonbelegget. Foto: Helge M. Markusson, Polarmiljøsenteret, Tromsø. Det var 11 år siden sist da en internasjonal komité nedsatt av Norges forskningsråd foretok en evaluering av den grunnleggende forskningen i kjemi her til lands. Evalueringen omfattet kjemiinstituttene ved alle universitetene (med unntak av Universitetet i Agder), i tillegg til kjemiavdelingen ved NILU. De evaluerte forskningsgruppene ble gitt poeng på en skala fra 1-5 innen seks utvalgte felter. NILUs Avdeling for Miljøkjemi var blant dem som fikk den høyeste poengsummen i evalueringen, 27 poeng av 30 mulige. Miljøkjemi blir blant annet omtalt for sitt klare fokus og for sin stilling internasjonalt innen forskning rettet mot persistente og semi-persistente forurensninger. Forskningen holder høy kvalitet og kjemimiljøet på NILU høster stor anerkjennelse heter det i rapporten. Evalueringskomiteen, som ble ledet av professor Evamarie Hey- Hawkins, University of Leipzig, Tyskland, baserte sitt arbeid på egenevalueringer fra institutter og forskningsgrupper, møter med fagmiljøene og besøk ved institusjonene. En bibliometrisk analyse utført av NIFU STEP var også en del av grunnlaget. 13

14 NILU Norsk institutt for luftforskning Jakten på morgendagens miljøgifter En ny modell utviklet ved NILU har gitt forskerne et nytt og lovende verktøy i jakten på nye miljøgifter. ANNE NYEGGEN Kommunikasjonssjef Tusenvis av ulike kjemiske forbindelser produseres i stort omfang over hele verden, men effekten de nye stoffene har på menneske og miljø er i stor grad ukjent. Det er en stor utfordring å identifisere nye problemstoffer, og forutsi hvor problemene vil kunne oppstå. Nå har en ny modell utviklet ved NILU gitt forskerne et nytt og lovende verktøy i jakten på nye miljøgifter. Visjonen vår er at vi skal kunne avsløre nye miljøgifter på et langt tidligere tidspunkt enn før, sier seniorforsker ved NILU, Knut Breivik. Han og kollegaene har store planer for bruken av modellverktøyet. Modellen beskriver sammenhengen mellom utslipp av organiske miljøgifter og nivåer i menneske og miljø. 14 Mekanistisk multimediamodell NILU har i en årrekke jobbet med å utvikle matematiske modeller for å forstå hvordan organiske miljøgifter spres i miljøet. Mens tidligere modeller fokuserte på kun mindre deler av et stoffs miljøskjebne eller var utledet fra statistiske sammenhenger, har Knut Breivik, i samarbeid med forskere i utlandet utviklet en ny mekanistisk multimediamodell. Modellen kan belyse hvordan endringer i utslipp av organiske miljøgifter påvirker nivåer i det ytre miljø, inkludert næringskjeder på land og i vann. Kartlegger påvirkning over tid Modellen skiller seg fra de fleste tidligere modeller ved at den er dynamisk, og kan benyttes for å studere hvordan økosystemet responderer på endringer i utslipp over tid. Dette er særlig relevant i studier av organiske miljøgifter som er tungt nedbrytbare i miljøet og bruker lang tid på å forsvinne. Modellen kan dermed anvendes til å studere hvor raskt tiltak som for eksempel utslippsreduksjoner vil redusere den fremtidige miljøgiftbelastningen på menneske og miljø. Modellen er blitt grundig evaluert for å belyse om den er i stand til å forklare den historiske belastningen for den kjente miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler). En ny studie konkluderer med at det meste man har av relevante overvåkningsdata på PCB fra Østersjøregionen nå kan forklares ved hjelp av modellen. Ambisiøse planer Så langt har de fleste kjente miljøgifter blitt påvist av kjemikere som mer eller mindre tilfeldig har oppdaget et nytt signal fra instrumentene sine. Ved stadig å forbedre kunnskapen som inngår i modellene håper vi å bidra til å avsløre ukjente problemstoffer som er i omløp. Dermed kan modeller i fremtiden bidra mer effektivt til identifisering av nye miljøgifter, og til visjonen om en giftfri fremtid, sier Breivik. Knut Breivik har utviklet modellen i tett samarbeid med forskere fra Stockholms universitet og Universitetet i Toronto.

15 Kartlegging av mulige PFC-kilder i Norge Det ble tatt prøver av alt fra tekstiler til matemballasje da NILU undersøkte mulige kilder til den nye miljøgiften PFC (polyfluorerte organiske forbindelser). 29 av 34 undersøkte produkter viste seg å inneholde stoffene. ANITA THOROLVSEN MUNCH Journalist Polyfluorerte organiske forbindelser har unike egenskaper og brukes derfor mer og mer både i industrien og i forbrukerprodukter. PFC er både vann- og fettavstøtende, og brukes blant annet i panner for å unngå at maten setter seg fast, i allværsklær, impregneringsprodukter og brannskum. Problemet er at PFC-er er tungt nedbrytbare, og at kunnskapen om helse- og miljøeffektene av dem er mangelfull. PFC er imidlertid påvist i menneskeblod, og har derfor fått økt internasjonal oppmerksomhet de senere årene. I undersøkelsen som NILU utført sammen med svenske Swerea IVF på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), ble 34 produkter fordelt på seks produktgrupper undersøkt: impregneringsprodukter, maling og blekk, ferdigimpregnerte produkter som papir, tekstiler, tepper og skinn, non-stick-produkter, elektroniske arti- kler og brannslukningsprodukter. Hensikten var å identifisere mulige kilder til PFC innenfor industri- og forbruksartikler i Norge. Egenutviklet metode Metoden for den kjemiske analysen av de ulike PFC-ene i prøvene ble utviklet av en arbeidsgruppe hvor både NILU og Swerea deltok, og er den samme steg-for-steg-rensemetoden som er beskrevet i artikkelen om NILUs laboratorium i Tromsø. Det var bare 5 av de 34 analyserte produktene i undersøkelsen som ikke inneholdt noen av de polyfluorerte forbindelsene det ble undersøkt for, men dette utelukker ikke at prøvene inneholdt ukjente PFC-er, kommer det fram i rapporten. Videre påpekes det at fire av prøvene, alle i gruppen for impregnerte tepper og skinn, inneholdt PFC-forbindelsen PFOS, og det i en mengde som var nær eller overskred den EU-fastsatte grenseverdien for dette stoffet. PFOS ble forbudt i Norge i Mengden av PFC i de analyserte produktene for øvrig overskred ikke grenseverdiene. Men Dorte Herzke (NILU), Stefan Posner og Elisabeth Olson forskerne bak undersøkelsen anbefaler likevel videre kartlegging og undersøkelser. Selv om PFC-nivået virker lavt i noen produkter, vil det store forbruket produktene kunne føre til en betydelig kilde til utslipp i det norske økosystemet, særlig i form av avfall, konkluderer forskerne i rapporten. 15

16 NILU Norsk institutt for luftforskning Lillehammer Mesna Lillehammer km Vingrom Passive prøvetakere Enkel metode for effektiv sporing av forurensning ΣPBDE 5 Flagstadelva Brumundal Gjøvik Hamar Rambekk Kise Nes Breiskallen HIAS Svartelva Hunnselva Mjøsa Lenaelva Skreia Minnesund Hurdal Høye nivåer av ulike organiske miljøgifter i mjøsfisken har lenge skapt bekymring. Nå har NILU tatt i bruk et helt nytt verktøy i arbeidet med å identifisere kildene. ANITA THOROLVSEN MUNCH Journalist På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har NILU foretatt nye undersøkelser av miljøtilstanden i Mjøsa. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med NIVA. Sentralt er bruken av passive prøvetakere en helt ny og kostnadseffektiv metode for å spore opp gjenværende kilder av organiske miljøgifter. Passive prøvetakere er et svært nyttig verktøy for kildesporing av organiske miljøgifter. Ved hjelp av passive prøvetakere kan vi spore opp hvilke kilder og områder som fortsatt slipper ut disse miljøgiftene på en langt mer effektiv måte, sier doktorgradsstipendiat Kine Halse ved NILU. Hun har hatt en sentral rolle i arbeidet. Kommer fra lufta Metoden gir informasjon både om kildene og hvordan stoffene sprer seg, ifølge Halse. Vi får også verdifull informasjon om den generelle miljøgiftbelastningen. Prøvetakerne vil derfor være et nyttig verktøy for liknende undersøkelser i framtiden. Det er særlig PCB (polyklorerte bifenyler), dioksiner og bromerte flammehemmere som er et problem i Mjøsa. Dioksiner oppstår ved ulike type forbrenningsprosesser, mens PCB og bromerte flammehemmere er industrikjemikalier. Bromerte flammehemmere ble tidligere benyttet ved en bedrift i Lillehammer. Atmosfæren utgjør en effektiv spredningsmekanisme for organiske miljøgifter og en betydelig andel av tilførslene til innsjøen kommer fra lufta. Bedre kunnskap er viktig For å kunne redusere miljøgiftbelastningen i Mjøsa er bedre kunnskap om kilder og tilførselsveier svært viktig. Særlig er det viktig å kunne skille mellom langtransportert luftforurensning og eventuelle gjenværende lokale kilder. For den første typen kreves det internasjonale avtaler, mens den andre Lillehammer Gjøvik Hamar Konsentrasjoner av fem utvalgte bromerte flammehemmere rundt Mjøsa (fra nord til sør). er betydelig lettere å redusere, hvis en altså har greid å finne kilden. Resultatene fra undersøkelsene rundt Mjøsa, viser blant annet at utslipp av bromerte flammehemmere til luft var betydelige ved Lillehammer, selv etter at den aktuelle bedriften sluttet å anvende disse stoffene. Undersøkelsene viser også at det pågår utslipp til luft av den gamle miljøgiften PCB ved et industriområde i Hunndalen ved Gjøvik. Doktorgradsstipendiat Kine Halse demonstrerer en passiv prøvetaker. Hurdalssjøen Vorma 16

17 CO 2 -fangst og utslipp av aminer NILUs banebrytende forskning på miljøeffekter CO 2 Den vanligste teknologien for CO 2 -fangst i Norge i dag er bruk av forbindelsen aminer, som inngår i industrielle prosesser før utslippene frigjøres til luften. SCOTT RANDALL Forsker Bruk av aminer er den mest effektive og virkningsfulle teknologien som finnes for CO 2 -fangst, men effektene av utslipp av aminer til miljøet er relativt ukjente. NILU har utført banebrytende forskning for å analysere disse forbindelsene og effektene av dem, og mener det er avgjørende at industrien tar hensyn til de spørsmålene som reises. Aminer er kjemiske komponenter utledet fra ammoniakk, hvor hydrogenatomene erstattes med organiske grupper. NILU satte spørsmålene på dagsordenen tidlig i En teoretisk studie ble da satt i gang i samarbeid med forskningsinstituttene NIVA, NINA, FHI og UiO-CTCC. Hensikten var å gjøre innledende undersøkelser av miljøeffekter (på jord, vann og mennesker). Fase I-studien ble avsluttet i begynnelsen av 2009 med funn som avslørte at det er en mulig giftfare forbundet med utslipp av aminer. Omfanget av denne risikoen er imidlertid ukjent fordi det er begrenset med tidligere forskning på området. Studien ble finansiert av industrien og Norges forskningsråd. Resultatene fra Fase I førte til ADAprosjektene (Atmospheric Degradation of Amines), ledet av UiO-CTCC med deltakelse fra NILU og finansiert av industrien/gassnova. Prosjektene startet tidlig i 2009, og konkluderte nylig med at en type aminer MEA kan produsere skadelige nedbrytningsprodukter ved fotooksidasjon. Det pågår nå oppfølgingsundersøkelser for å kvantifisere disse nedbrytningsproduktene bedre. Fase I-studien og ADA-prosjektene la også grunnlaget for Fase II-studien, kalt ExSIRA (Experimental Studies Investigating the Risks of Amines). ExSI- RA skal følge opp det teoretiske arbeidet med eksperimenter for å måle de toksikologiske og korroderende effektene av aminer. Prosjektet vil også gjennomføre avansert modellering for å fastslå spredning av utslipp. Studien finansieres av industrien og Norges forskningsråd og skal starte i midten av Resultatene fra denne serien av store NILU-prosjekter, inkludert andre små prosjekter som ikke nevnes her, vil sørge for at CO 2 -fangstindustrien får verdifull informasjon om hvordan aminene de bruker vil påvirke økosystemet når de går over til fullskala fangst. Dette kan igjen gi industrien tid og kapasitet til nødvendige tilpasninger av teknologien. En ytterligere gevinst av forskningen er at kontrollorganene kan bruke resultatene når de skal vurdere å etablere utslippsgrenser og standarder for teknologien. Mongstad energy project EVP, foto: Marit Hommedal 17

18 NILU Norsk institutt for luftforskning Forskning i friluft For NILU er det viktig at forskningen deres når allmennheten. Derfor bringer de den ut både ut på gata og inn i klasserommene. ANITA THOROLVSEN MUNCH Journalist Wow, kuult, utbryter fem åttendeklassinger fra Oslo, og ser begeistret på damen i hvit frakk med beskyttelseshansker, som får væsken i glasskolben foran dem til stadig å skifte farge. Åstedet er Forskningstorget i Oslo, høsten Anledningen er den årlige nasjonale forskningsfestivalen, Forskningsdagene. Med en provisorisk lab har et knippe engasjerte forskere fra NILU brakt kunnskapen sin ut på gata. Håper å inspirerere Det er utrolig morsomt å jobbe på denne måten. På årets Forskningstorg opplevde vi å få spørsmål vi både var uforberedt på, og med vinklinger vi ikke hadde tenkt på før. Det var både gøy og utfordrende, sier kjemiker Uggerud. Til daglig holder hun på med metallanalyser ved Avdeling for miljøkjemi på Ingeniør Ågot Watne ved NILU forklarer om OH-radikalene. Foto: Anita T. Munch NILU. Denne dagen hadde hun satt av til å demonstrere hvordan de atmosfæriske superheltene OH-radikalene bryter ned forurensninger i atmosfæren. Vi håper vi er med på å vekke nysgjerrigheten for hvordan verden er skrudd sammen og at vi inspirerer flere unge mennesker til å velge realfag, sier hun. Treffer bredt Det var ikke bare i Oslo at NILU-vitenskap fikk tilhørere i friluft denne dagen. Samtidig som Uggerud demonstrerte de atmosfæriske superheltene i Oslo, stod forskere fra Polarmiljøsenteret på forskningstorget i Tromsø og demonstrerte hvordan global oppvarming kan forsterke opptaket av miljøgifter i polare marine økosystem. I følge kommunikasjonssjef, Anne Nyeggen er Forskningsdagene en viktig arena å få vist en liten bit av det NILU holder på med. For NILU er det viktig at forskningen når allmennheten. Forskningstorgene er bare et av stedene hvor NILU treffer et bredt publikum. 18

19 Foto: Anita T. Munch Forsker Scott Randall ved NILU forteller om elevprosjektet Inneklima i klasserommet: CO 2 og muggsopp til entusiastiske elever fra 7A ved Jar skole, (f.v.) Anne, Karoline, Helene, Nina og Erland fra 7A på Jar skole. Foto: Anita T. Munch Forskning i klasserommet En annen viktig arena for NILUs spreding av kunnskap er via klasserommene. I 2009 målte hundrevis av skoleelever fra hele Norden nivået av CO 2 og muggsopp i sitt eget klasserom i flere uker. Begge deler er viktige indikatorer for hvor sunt innemiljøet er, forteller prosjektleder Scott Randall. Bakgrunnen for aktivitetene var den nordiske forskningskampanjen: «Inneklima i klasserommet: CO 2 og muggsopp». Kampanjen var et samarbeid mellom NILU, Skolelaboratoriet UiB, Naturfagsenteret, NordForsk og Forskningsdagene. Målet var å finne ut hvor bra inneklimaet på norske, svenske og danske skoler egentlig var i Sist det ble gjennomført en måling av CO 2 -nivået i norske klasserom var i Dette var spennende, ikke minst for å se om det er endringer var 2003 til 2009, sier han. Resultatene fra kampanjen viste en trend for bedre indikatorer for luftkvalitet i norske klasserom fra 2003 til 2009, og at norske og svenske klasserom i 2009 hadde mye bedre indikatorer for luftkvalitet enn danske. Disse resultatene skyldes mest sannsynlig forskjeller i ventilasjonssystemer og rutiner. Ungdommene inntar NILU Kommunikasjonssjefen er begeistret over nysgjerrigheten og vitebegjæret de opplever både hos liten og stor når de er ute i feltet. NILU var også en av besøksbedriftene da Ungforsk 2009 ble arrangert av Kunnskapsbyen Lillestrøm og Høgskolen i Akershus. I løpet av 2009 besøkte flere 9. og 10. klasser instituttet for å få en innføring i noe av den spennende teknologien og kunnskapen der. Det er utrolig viktig at barn og unge blir nysgjerrige på naturfagene og får en forståelse av hvor spennende denne forskningen kan være. Noen av dem blir i neste omgang forskere selv, og det er bra. Men like bra er det hvis vi bidrar til å øke bevisstheten rundt viktige tema som klimakrise og forurensning i byene, avslutter Nyeggen. Kan OH-radikalene forklares via et kjemisk eksperiment? NILU forsøkte. Laboratorieingeniør Mebrat Ghebremeskel til høyre og forsker Lise M. B. Fjellsbø i midten. 19

20 NILU Norsk institutt for luftforskning Sandstormer dominerer luftforurensningen i Emiratene NILU har blitt valgt av miljøvernmyndighetene i Abu Dhabi (Environment Agency Abu Dhabi EAD) som strategisk partner for alle spørsmål knyttet til luftforurensning og utslipp av drivhusgasser. NILU står for ledelse og gjennomføring av luftkvalitetsmålinger på vegne av EAD, og rapporterer om miljøtilstanden i emiratet. BJARNE SIVERTSEN Forskningssjef Svevestøv er et av hovedproblemene i regionen, og sandstormer fører nå og da til svært høye nivåer av støv i luften. NILU driver 10 automatiske målestasjoner over hele Abu Dhabi. Luftforurensningen i Abu Dhabi domineres av svevestøv. Hovedkildene er ofte støv i sandstormer fra ørkenområdene. Disse naturlige kildene fører normalt til de høyeste konsentrasjonene av svevestøv i lufta. I tillegg kan støv fra forbrenningskilder som trafikk og industri også sees i dataene. Daggjennomsnittet for konsentrasjon av PM 10 overskrider ofte nasjonale og internasjonale standarder for luftkvalitet. Overskridelse av grensen for verdier av PM 10 skjedde mellom 20 og 67 % av tiden i 2007 og Situasjonen har ikke endret seg betydelig i Under sandstormene kunne maksimal timekonsentrasjon for PM 10 ofte overskride 1000 µg/m 3. Satellittfoto av en støvsky som beveger seg inn i Gulfområdet 31. juli Annen luftforurensning som karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) ble sjelden observert over grenseverdiene for luftkvalitet. Konsentrasjoner målt nær travle gater i Abu Dhabi by nådde normalt nivå som lå under 50 % av grenseverdien. NILU i Abu Dhabi NILU ble i 2007 valgt som strategisk partner for Miljøverndepartementet i Abu Dhabi. NILU fungerer som Miljøverndepartementets rådgiver innen alle områder knyttet til atmosfæriske spørsmål så som luftkvalitet, klima, fornybar energi, klimaendringer, støy og innemiljø. Dette omfatter drift av det nasjonale målenettet, referanselaboratoriet for kalibrering av instrumenter samt internettportalen som presenterer målingene av luftkvalitet og støy. Det er for tiden 18 ansatte ved NILUs kontor i Abu Dhabi. Konsentrasjon av PM 10 målt under en sandstorm i Abu Dhabi 3. mars Korttidskonsentrasjoner målt under stormen er vist sammen med normal, gjennomsnittlig konsentrasjon av PM 10 på 8 steder i Abu Dhabi Sandstorm Gjennomsnittlig Ham Kal Kad Mus AlA BiZ Gay Liw Målestasjoner 20

21 Vitamin D og UV stråling Kroppen trenger D-vitamin for at skjelettet skal utvikle seg normalt. Vitaminet har også vist seg å ha positiv innvirkning på immunforsvaret, og kan virke forbyggende på noen sykdommer som kreft og benskjørhet. D-vitamin er et viktig næringsstoff som står i en særstilling fordi det tilføres kroppen både via kosten og sollyset. OLA ENGELSEN Seniorforsker Forskning viser imidlertid at vitamin D ikke produseres i huden når intensiteten til UV-B strålingen er under et gitt nivå. Dermed oppstår en vitamin D- vinter der det i deler av året ikke finnes tilstrekkelig UV stråling for at mennesker i det hele tatt kan produsere vitamin D selv under klarvær. Det finnes ganske få kostkilder til D- vitamin. I norsk kosthold utgjør fet fisk Nødvendig antall timer i sola for å få anbefalt dose vitamin D (10 mikrogram). Vist i forhold til breddegrad og tid på året. som laks, makrell og ørret i tillegg til tran og vitamintilsatt margarin, smør og melk de viktigste kildene. For de fleste befolkninger er sola viktigst, og kosten er av mindre betydning for å få dekket kroppens behov for vitamin D. Stor årstidsvariasjon i sollysintensitet i Nord-Norge gjør at den nordnorske befolkningen kan være spesielt utsatt for lave D-vitaminnivåer. Den marine tradisjonsskosten i Nord- Norge har vært rik på vitamin D, men dette kan være i ferd med å endre seg med inntoget av mer internasjonale matvaner. Vitamin D-vinter Halveringstiden for vitamin D målt i blodet er ca. to måneder, så kroppens lagringskapasitet er begrenset. Den potensielle helsefaren forbundet ved vitamin D-vinteren er reell: studier viser at ca. 2/3 av den nordnorske befolkningen har vitamin D under anbefalte nivåer om vinteren. For Norge varer vitamin D-vinteren i flere måneder. Da trenger man vitamin D gjennom kosten for ikke å få underskudd. Været, ozon og geografi spiller viktige roller. Skyer og ozon holder UV-strålene ute og begrenser sterkt evnen til å produsere vitamin D fra sola. Du kan selv beregne hvor lenge man må være ute i sola for å få anbefalte doser vitamin D. Dette kan gjøres fra NILUs web side Beregningene viser at man generelt trenger mer enn tilfeldige opphold i sola for å få tilstrekkelig vitamin D (se figur). Det beste er alltid å sørge for å få tilstrekkelig vitamin D gjennom kosten. Fet fisk som laks, makrell og ørret er viktige kilder for D-vitamin. Foto: Wikipedia Commons 21

22 NILU Norsk institutt for luftforskning NILU som nasjonalt referanselaboratorium for luft NILU er nasjonalt referanselaboratorium (NRL-luft) for luft i Norge. Oppdraget ble gitt av Klima- og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT) i Seniorforsker Kjersti Karlsen Tørnkvist leder referanselaboratoriumet på NILU. KJERSTI KARLSEN TØRNKVIST Seniorforsker Hovedoppgavene til laboratoriet er å sikre at måledata som samles gjennom programmet for overvåkning av luftkvaliteten i Norge, er av høy kvalitet og at dataene er sammenlignbare. Luftforurensningslovgivningen både i Norge og i EU setter krav til konsentrasjonsnivå av de ulike forurensningsgassene gjennom Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv. Kvalitetskontroll og sporbarhet Kvaliteten på måledataene fra de ulike målenettverkene sikres gjennom etablering og bruk av et omfattende kvalitetskontrollsystem. Systemet angir prosedyrer for instrumentoperatørene i deres daglige arbeid. Pr er dette systemet aktivt i bruk hos 14 ulike målenetteiere / operatører i overvåkningsnettverket i Norge. Systemet må også sikre at dataene som samles inn er sammenlignbare, og måledataene må derfor forholde seg til felles nasjonale referansestandarder. Nasjonal database og Hver enkelt målenettoperatør rapporterer månedlig kvalitetsikrede data til den nasjonale databasen for lokal luftkvalitet. Denne databasen driftes og vedlikeholdes av NRL-luft. I Norge vurderes luftkvalitet ut fra syv geografiske soner; tre byområder og fire store regioner. Sonene er bestemmende for status for luftkvalitet som rapporteres til EU fra den nasjonale databasen. Dataene vises også online, på Der kan alle i Norge gå inn og sjekke luftkvaliteten og status i forhold til grenseverdier der de bor. 22