Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /08 Utvalg for byutvikling (melding)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet 08.04.08 33/08 Utvalg for byutvikling (melding) 16.04.08"

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: N02 : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /08 Utvalg for byutvikling (melding) STRATEGIPLAN FOR KOLLEKTIVTRAFIKK I ROGALAND UTTALELSE FRA SANDNES KOMMUNE SAKEN GJELDER Rogaland fylkeskommune har utarbeidet forslag til ny strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland. Fylkets samferdselsutvalg vedtok den å sende planen ut på høring. Høringsfristen er 1. april 2008 og rådmannen legger med dette planen frem for politisk behandling i formannskapet. SAKSBEHANDLING Mottatt planforslag Behandling formannskap Høringsfrist fylkeskommune Videre behandling: Fylkets samferdselsutvalg Fylkesutvalg Endelig vedtak i fylkestinget BAKGRUNN Fylkeskommunen utarbeidet strategiplan for kollektivtrafikken for perioden som ble vedtatt i Fylkestinget i oktober Fylket står fremdeles overfor en rekke utfordringer med hensyn til å øke kollektivtrafikkens andel av det totale transportvolumet og det er nå utarbeidet forslag til ny strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland. Rogaland opplever en sterk økonomisk vekst, har en befolkningsvekst som er blant de største i landet og har i tillegg hatt en sterk vekst i befolkningens inntekt. Dette er forhold som utgjør viktige rammer for utviklingen av regionens tilgang til transportressurser, reisemønster og reiseomfang, men som i tillegg er viktige drivkrefter mot kollektivtrafikken. Det er viktig å øke andelen brukere av kollektive transportmiddel i fylket for å oppnå en mer effektiv transportavvikling i byområdene, oppnå miljøgevinster samt oppnå samfunnsøkonomiske gevinster, ikke minst med tanke på at kollektivtrafikken er en tryggere transportmåte. Det finnes en politisk vilje til å satse på kollektivtrafikken i Rogaland. Fylket er imidlertid et vanskelig område å betjene med kollektive transportmiddel da befolkningen har et spredt bo- og arbeidsstedsmønster. Dette gjør det svært viktig å satse på de riktige stedene. Samfunnsøkonomisk er det mer riktig å bruke ressurser på kollektivtransport i de bynære områdene, i forhold til distriktene da kollektivtrafikken har en særlig begrunnelse i byområdene ut i fra miljøhensyn i tilegg til at biltrafikken gir et stort press på det overordnede transportsystem Side 1 av 6

2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland skal vise hvorfor og hvordan kollektivtransporten må utvikles for å bli et mer konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil. Det er utarbeidet ambisiøse målsettinger, samtidig som det fremgår hvilket ressursbehov som er nødvendig å sette inn for å nå målsetningene. Utviklingen viser at totalt antall reiser med buss i Rogaland hadde et toppår i 1999 og at det i årene som fulgte var en stor nedgang i antall reiser. Fra 2004 snudde imidlertid den negative trenden og vi har hatt en økning som har ført til at antall reiser i 2006 er på nivå med toppåret Grunnlaget for denne økningen ble lagt ved omleggingen av rutestrukturen på Nord-Jæren i % av reisene med buss foretas i de bynære områdene på Nord-Jæren og Haugalandet. Antall reiser med hurtig- og lokalbåt har de siste år hatt en jevn økning. Rogaland er et variert fylke med store områder med et svakt trafikkgrunnlag, det finnes en rekke øysamfunn, i tillegg til byområder med store befolkningskonsentrasjoner. Det er som en følge av denne variasjonen svært ulike utfordringer og mange ulike transportbehov som skal tas hensyn til ved utforming av kollektivtilbudet. Det er en rekke faktorer som påvirker valget av reisemiddel for den enkelte, og det finnes et sett virkemidler fylkeskommunen kan bruke for å påvirke kollektivbruken. Dette er i første rekke tiltak som rutetilbudets struktur og frekvens, ruteinformasjon, takster og billettering. I tillegg finnes det virkemidler, som er minst like viktig for å legge til rette for et godt kollektivtilbud, som er andre aktørers ansvarsområde. Dette gjelder investering og vedlikehold av infrastruktur, fremkommelighet i vegnettet, parkeringsbestemmelser og kanskje det viktigste virkemiddelet for å bedre kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til privatbilen, å gjennomføre en arealbruk som er tilpasset kollektivtrafikken. I de bynære områdene må transport overføres fra personbil til kollektive transportmiddel for derigjennom å oppnå en mer effektiv transportavvikling i tillegg til å oppnå miljø- og samfunnsøkonomiske gevinster, ikke minst med tanke på at den er en tryggere transportmåte. Fremkommelighetsproblemene for bussen har utviklet seg i negativ retning og må løses for å gi bussen et konkurransefortrinn fremfor personbilen. Kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til personbilen skal økes i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger, og kollektivandelen skal i et langtidsperspektiv (mot 2040) økes til 25%, noe som vil bety en økning på nær 50% i forhold til dagens antall reiser. I planperioden skal øvrige områder på Jæren ha en økning i antall kollektivreiser på 50% i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at området må ha en gjennomsnittlig økning i antall reiser på om lag 4% pr. år frem mot år I de sentrale deler av Haugalandet skal antall kollektive reiser økes med 25% i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at området må ha en gjennomsnittlig økning i antall reiser på om lag 4% pr. år frem mot år I øvrige områder på Haugalandet skal dagens nivå på antall reiser opprettholdes. I distriktene er ikke de trafikale problemene av samme størrelse og utfordringen ligger i større grad i å beholde dagens kollektive rutetilbud og utvikle knutepunkter og terminaler for å sikre gode knutepunktsløsninger og samordning mellom buss, hurtig- og lokalbåt samt ferjer. Samfunnsøkonomisk er det riktig å bruke mer ressurser på kollektivtransport i de bynære områdene i forhold til distriktene, da kollektivtrafikken har en særlig begrunnelse i byområdene ut i fra miljøhensyn i tilegg til at biltrafikken gir et stort press på det overordnede transportsystem Side 2 av 6

3 Det vil være av avgjørende betydning for måloppnåelsen at ressurs- og virkemiddelbruken står i forhold til målsetningene. Virkemidlene som omtales i rapporten er areal- og transportplanlegging, rutetilbud, drift og service, takster, holdeplasser og terminaler, informasjon og markedsføring samt bruk av restriktive tiltak slik som begrensing av antall parkeringsplasser, redusert fremkommelighet for bil eller økte kostnader. I handlingsplanen foreslås det en rekke tiltak for å kunne nå målsettingene om økt kollektivandel. Innenfor et forbedret rutetilbud foreslås det kun mindre justeringer i 2009 men det for 2010 foreslås en kraftig heving av kvaliteten på bussrutetilbudet ved å satse følgende sentrale tiltak: 1. Et forbedret busstilbud i tilknytning til et oppgradert lokaltogtilbud 2. Et nytt ekspressbusstilbud som knytter sammen Klepp, Ålgård, Forus/Lura og Stavanger 3. Forlengelse av rute 4 til Universitetet (Universitetspendelen) 4. Andre tilbudsendringer a. Utbyggingsområde Jåsund (Sola kommune) b. Utbyggingsområde Sandnes øst En utvikling av Sandnes Øst med høy utbyggingstetthet vil legge grunnlaget for en introdusering av et kollektivtilbud av høy kvalitet og med et relativ lavt tilskuddsbehov. Sandnes Øst vil kunne betjenes av en hovedrute mellom Sviland Hana Sandnes sentrum - Lura Forus/Stavanger sentrum. Denne ruten forutsetter 7/8 minutters frekvens store deler av dagen og forutsettes betjent med buss og bane når den introduseres. Ved etablering av Gandsfjord bro vil det i tillegg introduseres et bussbasert rutetilbud mellom Sviland Hana Lura Forus med 15 minutters frekvens. Driften av begge disse rutene vil kunne knyttes opp til ekspressbusstilbud på E39 mellom Stavanger og Sandnes. c. Utbyggingsområde Randaberg sentrum/harestad (Randaberg kommune) d. Døgndrift bl.a. på hovedaksen Sandnes Stavanger 5. Introdusering av et banebasert tilbud på Nord-Jæren Et kombi-/bybaneopplegg med traseer på vesentlige deler av riksvei 44 mellom Stavanger og Sandnes sentrum vil kunne erstatte deler av det høyfrekvente bussrutetilbudet på samme strekningen. I så tilfelle vil banetilbudet kreve en relativt omfattende samordning av de buss- og banebaserte kollektivtilbudene. En banebasert betjening av utbyggingsområdet Sandnes Øst vil influere på valget av konsept for en banesatsing, og vil på samme vis som et banetilbud på riksvei 44 mellom Stavanger og Sandnes sentrum, kreve en vidtgående samordning av de buss- og banebaserte tilbudene rundt Sandnes sentrum og videre mellom Lura og Forus. Et kombibane- hhv. bybanetilbud i aksene Gausel Forus Sola og Stavanger Lervig vil ikke kreve noen større samordning med busstilbudene. Slike tilbud vil komme som supplement til allerede eksisterende bussruter for å øke den samlete tilbudskvaliteten. Innenfor infrastruktur foreslås følgende tiltak for å fremme fremkommeligheten for kollektivtrafikken på Nord-Jæren: kollektivfelt på Rv 44 på strekningene o Hillevåg (Haugåsveien - Skjæringen) o Marierosletta (kryss Gulaksvei og Breidablikkveien) o Gamleveien/Hinnasvingene, o Gausel/Boganes kollektivfelt på Rv 509 Forussletta, kryssprioritering i Forusbeen Löwenstrasse - Stokkaveien/Stavangerveien Oalsgata, kryssprioritering fra Solaveien til St. Olavs gate i Sandnes sentrum ny bussgate mellom Tjensvoll og Madlamark Side 3 av 6

4 ny bussgate gjennom Kvernevik Kollektivprioritering mellom Stavanger sentrum og Hundvåg traséføring (egne busstraseer) på Forus Etablering av gateterminal på Sandesletta og ferdigstillelse av nytt veinett på Skadberg Busstopp på motorveien 2-3 sentrale steder på Forus. Det foreslås videre tiltak på holdeplasser og terminaler samt innenfor areal og transportplanlegging. Innenfor sistnevnte påpekes bl.a. at for å støtte kollektivtilbudet mest mulig med siktemålet om å oppnå høye markedsandeler for kollektivtransporten bør en videre utbybygging og fortetting skje langs busstraseene for rutetilbudet som har høyest frekvens. Disse traseene er: Stavanger sentrum Hundvåg Stavanger sentrum Tasta Stavanger sentrum Kvernevik Viste Hageby/Tananger Stavanger sentrum Gausel Lurahammaren/Forussletta - Sandnes sentrum Sandnes sentrum - Ganddal I tillegg bør det fortettes rundt holdeplassene til Jærbanen. Innenfor drift og service påpekes forhold som tilgjengelighet, service, billettering og driftoppfølging. Og innenfor informasjon og markedsføring påpekes det at sanntidsinformasjon 1 må introduseres trinnvis langs de viktigste busstraseene og ved de viktigste holdeplassene og terminalene for å sikre god ruteinformasjon før og under reisen. Formålet med å etablere sanntidsinformasjon er for det første å gi mest mulig relevant, nøyaktig og enkel informasjon om når bussen går. Dette er spesielt viktig for å bidra til å redusere usikkerheten som oppstår når forsinkelser opptrer. I forhold til takster påpekes det at ved takstøkninger så bør prinsippet med å bruke utviklingen i konsumprisindeksen som øvre grense for takstøkninger legges til grunn, i tillegg til at det bør tilstrebes at takstøkningene iverksettes ved årsskifte, samtidig med takstøkninger på både tog og ferje. RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen er positiv til fylkeskommunens forslag til strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland. I forhold til de målsettinger en har om økt andel kollektivtrafikk er det nødvendig å iverksette en rekke tiltak, både positive og restriktive. Dette gjenspeiles også i den nylig vedtatte kommuneplanen for Sandnes og miljøplanen for Sandnes. Her fremgår det bl.a. at det må legges til rette for en samferdselspolitikk som ivaretar de overordnede målsettingene om å senke behovet for transport generelt og privatbilisme spesielt. Det betyr at kollektivtrafikken styrkes på bekostning av privatbiltransport og at det tilrettelegges og stimuleres til økt gang og sykkeltrafikk. Kommuneplanenes 3.3 og 3.5 lyder som følger: 3.3 Kollektivtrafikk: Langs hovedårene for kollektivtrafikk skal buss/bybane sikres god framkommelighet, evt gjennom egne felt eller andre prioriteringstiltak. Gjennomføring av kollektivtiltak kan medføre redusert framkommelighet for personbiltrafikken. Det skal legges til rette for separate kollektivfelt i Hanaveien, Skippergata, Gravarsveien, Ole Bulls gate mellom Gravarsveien og Holbergsgate, Hoveveien mellom sentrum og Kvelluren næringspark, Oalsgata mellom motorveien og sentrum, Jærveien sør til Sandvedhagen, Stavangerveien og Forussletta. Det skal sikres gode gang- og sykkelforbindelse fram til holdeplassene / kollektivknutepunktene. 1 Sanntids Informasjonssystem (SIS) er et samlebegrep for teknologiske systemer som hjelper til å gi dynamisk og aktuell informasjon til kollektivtrafikantene. Side 4 av 6

5 3.5 Kollektivknutepunkt: Ved videreutvikling av knutepunkt som er markert på kommuneplankartet, skal tilgjengelighet for alle brukergrupper ivaretas og det skal lages korte og effektive omstigningsmuligheter for alle kollektivmidler. Det skal legges til rette for ulike typer sykkelparkering (åpne/lukkede). Dette viser at Sandnes kommune har tatt inn over seg at det er nødvendig å legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken dersom en skal oppnå større markedsandeler og redusere forurensningen som trafikken medfører. Som det fremgår over så har vi påpekt flere strekninger med behov for kollektivfelt enn strategiplanen nevner. Det er nødvendig å sikre mest mulig uhindret fremkommelighet langs hovedkollektivårene i vår region for å oppnå større punklighet, bedre fremkommelighet, komfort og økt konkurranseevne. På sikt vil banebasert kollektivtrafikk i større grad benyttes og dette er etter vårt syn helt nødvendig i fremtiden. Strategiplanen omtaler i liten/ingen grad behovet for å legge forholdene til rette for park and ride og kiss and ride. I og rundt sentrale knutepunkt og terminaler for buss, tog og båt må fylkeskommunen, i sammen med kommunene og staten tilby slike muligheter. Det er også viktig at det legges til rette for gode sykkelparkeringsmuligheter ved slike steder. I den sammenheng vil rådmannen også påpeke at det er viktig for kommunen at det fortsatt tilbys venterom på et sentralt kollektivknutepunkt som Ruten. I løpet av siste år har de reisende brukt rommet som NSB bruker til billettsalg som venterom. Dette fungerer godt og denne ordningen vil bli videreført så lenge NSB opprettholder et betjent billettkontor her. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er tilstrekkelig plass til de ventende i billettkontoret og i den sammenheng har Rom eiendom, som er eier av bygget, sagt seg villig til å foreta en ombygging som gir mer plass til de reisende, dersom de kan få en langsiktig leieavtale. Dette har foreløpig ikke Jernbaneverket vært villig til å gi. Jernbaneverket viser til at mange av de ventende venter på buss, og de mener derfor at Kolumbus må dekke deler av leieutgiftene til publikumsarealet. Jernbaneverket og Kolumbus har lovet å drøfte dette men foreløpig har ikke kommunen fått noe svar på enda. Rådmannen vil påpeke at etableringen av bybussnettet i Sandnes har gitt et positivt resultat spesielt i og rundt sentrum. Reisevanedeundersøkelsen som ble gjennomført i 2005 viser at det siden 1998 har vært en økning fra 8,9 % til 12,0 % for kollektivtrafikken til/fra Sandnes sentrum. Dette samtidig som biltrafikken (fører) er redusert fra 70,0 % til 62,7 %. Dette viser at kollektivtrafikken også konkurrerer godt mhp. sentrumstrafikken i Sandnes og ikke bare i Stavanger. I strategiplanen omtales ikke de endringer som skjer i forbindelse med regionreformen fra I den sammenheng er det etter rådmannens syn behov for å vurdere om ikke ansvaret for lokaltogtrafikken på Jærbanen bør overføres til et regionalt nivå. Dette med bakgrunn i at introduksjonen av et kollektivtilbud med kombibane vil kreve en helhetlig planlegging og en betydelig bedre samordning av det totale kollektivtilbudet enn det som skjer i dag. Inkludert i samordningen av det totale kollektivtilbudet ligger at det bør arbeides for å overføre ansvaret for Jærbanen til regionen. For å oppnå et mest mulig tjenlig kjøp synes det nødvendig å ha en egen organisasjon for kjøp av transporttjenester. Et administrasjonsselskap som har totalansvaret for kollektivtransporten og som utvikler et integrert og samordnet kollektivsystem i henhold til politiske målsettinger. I en rapport om rullende materiell som bybanekontoret har fått utarbeidet anbefales det at det bør arbeides for å få staten til å overføre ansvaret for lokaltogtrafikken mellom Stavanger og Egersund til Rogaland fylke. Aktuelle og fremtidige statlige ressurser brukt på lokaltogtrafikken bør overføres til fylket og inngå i den samlete ressursrammen for driften av det regionale kollektivtilbudet. Side 5 av 6

6 KONKLUSJON Saken legges frem for endelig vedtak i formannskapet. Forslag til VEDTAK: 1. Sandnes kommune er positiv til de målsettinger som strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland har for Nord-Jæren. 2. Sandnes kommune støtter de foreslåtte tiltak innefor strategiplanens handlingsplan med følgende tilføyelser: I handlingsplanen må kollektivfelt langs Fv 332 Hanaveien, Fv 332 Skippergata, Fv 332 Gravarsveien, Ole Bulls gate mellom Gravarsveien og Holbergsgate, Fv 330 Hoveveien mellom sentrum og Kvelluren næringspark, Rv 509 Oalsgata mellom E 39 Motorveien og sentrum, Rv 505 Jærveien sør til Sandvedhagen, Rv 505 Stavangerveien og Rv 44 Forussletta også tas med. Det må legges til rette for park & ride, kiss & ride samt sikker sykkelparkering ved sentrale knutepunkt/terminaler. 3. Det må tilbys et venterom med tilstrekkelig plass og god ruteinformasjon for de reisende med tog og buss på Ruten. 4. Det bør vurderes å overføre ansvaret for lokaltogtrafikken på Jærbanen til et regionalt nivå i forbindelse med regionalreformen samt etableringen av en bybane/kombibane på Nord-Jæren. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Gunnar Byrkjedal kommunaldirektør Jan A. Bekkeheien byplansjef Vedlegg: 1. Forslag til strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland Kopi til: Rogaland fylkeskommune v/samferdsel, Pb. 130 Sentrum, 4001 Stavanger Side 6 av 6

7 UTKAST STRATEGIPLAN FOR KOLLEKTIVTRAFIKK I ROGALAND I PERIODEN ROGALAND FYLKESKOMMUNE

8 INNHOLD Side 1. INNLEDNING 3 2. SAMMENDRAG DAGENS KOLLEKTIVE RUTETILBUD I ROGALAND Buss Hurtig- og lokalbåt Jernbane Ferje 6 4. KOLLEKTIVTRAFIKKEN I ROGALAND UTVIKLING Reiser, inntekter og tilskudd Rutestruktur Takster Materiell Fremkommelighet Tilgjengelighet Holdeplasser og terminaler Informasjon og markedsføring Organisering VIRKEMIDLER FOR Å ØKE BRUKEN AV KOLLEKTIVE TRANSPORTMIDLER Areal- og transportplanlegging Rutetilbud Drift og service Takster Holdeplasser og terminaler Informasjon og markedsføring Restriktive tiltak UTFORDRINGER Vekst i befolkning og velstand Areal og transportplanlegging Fremkommelighet Ressurstilgang MÅLSETTINGER HANDLINGSPLAN Rutetilbud Nord-Jæren Haugalandet Dalane og Ryfylke Infrastruktur Tiltak for å bedre fremkommeligheten Holdeplasser og terminaler Areal og transportplanlegging Drift og service Tilgjengelighet Service Billettering Driftsoppfølging Informasjon og markedsføring Takster Restriktive tiltak. 28

9 KAPITTEL 1 - INNLEDNING Rogaland opplever en sterk økonomisk vekst og har en befolkningsvekst som er blant de største i landet. I tillegg har det vært en sterk vekst i befolkningens inntekt, disponibel inntekt for innbyggerne i fylket over 17 år på 20% mellom 2002 og 2005, kilde SSB. Dette er forhold som utgjør viktige rammer for mengden transportarbeid, utviklingen av regionens tilgang til transportressurser og reisemønster. En økt kollektivandel vil bidra til å oppnå en mer effektiv transportavvikling i byområdene. Både i Haugesundsområdet og på Nord-Jæren er det et voksende fremkommelighetsproblem og en større kollektivandel vil bedre transportavviklingen i byene og redusere behovet for veiutbygging. oppnå miljøgevinster. Transport belaster miljøet med støy og miljøskadelige utslipp til luft, samtidig som det er arealkrevende. Økt kollektivtrafikk vil gi miljøgevinster, spesielt i byområdene. Beregning i Vestlandsforsknings transportkalkulator viser at bruk av bil har en miljøkostnad på kr. 0,54 pr. person pr. mil, mens tilsvarende miljøkostnad for buss er på kr. 0,10 pr. person. Planen har en forholdsvis stor omtale av de bynære områdene på Haugalandet og spesielt Nord-Jæren. Dette skyldes at det er i disse områdene utfordringene i forhold til å overføre transport til mer miljøvennlige transportmiddel samt å utvikle et velfungerende overordnet vegsystem er størst og som i tillegg har det største utviklingspotensial. Dette er også årsaken til at planen har et større fokus på kollektiv buss- enn båttrafikk. Det finnes en politisk vilje til å satse på kollektivtrafikken i Rogaland. Fylket er imidlertid et vanskelig område å betjene med kollektive transportmiddel da befolkningen har et spredt bo- og arbeidssteds-mønster. Dette gjør det svært viktig å satse på de riktige stedene. Samfunnsøkonomisk er det mer riktig å bruke ressurser på kollektivtransport i de bynære områdene, i forhold til distriktene da kollektivtrafikken har en særlig begrunnelse i byområdene ut i fra miljøhensyn i tilegg til at biltrafikken gir et stort press på det overordnede transportsystem oppnå samfunnsøkonomiske gevinster, ikke minst med tanke på at den er en tryggere transportmåte. Ulykker i tilknytning til transportvirksomhet fortsatt utgjør et betydelig samfunnsproblem, på tross av at trafikksikkerhetsarbeid lenge har hatt en sentral plass innen transportsektoren. Med økende trafikkarbeid vil ulykkesrisikoen bli større. Ifølge beregninger foretatt av Rogaland Kollektivtrafikk FKF ville mer enn 70 personer i fylket bli skadd eller drept i trafikken dersom det ikke eksisterte kollektivtransport. Det betyr at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved sparte ulykkeskostnader er på om lag 190 millioner kroner pr. år. Vestlandsforsknings transportkalkulator viser at bil har en ulykkeskostnad på kr. 0,8 pr. person pr. mil, mens tilsvarende ulykkeskostnad med buss er på kr. 0,02 pr. person. Ambisjonen for arbeidet med en strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland er å vise hvordan kollektivtransporten kan og må utvikles for å bli et mer konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil. Det er utarbeidet ambisiøse målsettinger, samtidig som det fremgår hvilket ressursbehov som er nødvendig å sette inn for å nå målsetningene. Side 3

10 KAPITTEL 2 - SAMMENDRAG Rogaland opplever en sterk økonomisk vekst og har en befolkningsvekst som er blant de største i landet. Dette er forhold som utgjør viktige rammer for mengden transportarbeid, utviklingen av regionens tilgang til transportressurser og reisemønster. Utviklingen viser at totalt antall reiser med buss i Rogaland hadde et toppår i 1999 og at det i årene som fulgte var en stor nedgang i antall reiser. Fra 2004 snudde imidlertid den negative trenden og vi har hatt en økning som har ført til at antall reiser i 2006 er på nivå med toppåret Grunnlaget for denne økningen ble lagt ved omleggingen av rutestrukturen på Nord-Jæren i % av reisene med buss foretas i de bynære områdene på Nord-Jæren og Haugalandet. Antall reiser med hurtig- og lokalbåt har de siste år hatt en jevn økning. Rogaland er et variert fylke med store områder med et svakt trafikkgrunnlag, det finnes en rekke øysamfunn, i tillegg til byområder med store befolkningskonsentrasjoner. Det er som en følge av denne variasjonen svært ulike utfordringer og mange ulike transportbehov som skal tas hensyn til ved utforming av kollektivtilbudet. Det er en rekke faktorer som påvirker valget av reisemiddel for den enkelte, og det finnes et sett virkemidler fylkeskommunen kan bruke for å påvirke kollektivbruken. Dette er i første rekke tiltak som rutetilbudets struktur og frekvens, ruteinformasjon, takster og billettering. I tillegg finnes det virkemidler, som er minst like viktig for å legge til rette for et godt kollektivtilbud, som er andre aktørers ansvarsområde. Dette gjelder investering og vedlikehold av infrastruktur, fremkommelighet i vegnettet, parkeringsbestemmelser og kanskje det viktigste virkemiddelet for å bedre kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til privatbilen, å gjennomføre en arealbruk som er tilpasset kollektivtrafikken. I planperioden skal øvrige områder på Jæren ha en økning i antall kollektivreiser på 50% i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at området må ha en gjennomsnittlig økning i antall reiser på om lag 4% pr. år frem mot år I de sentrale deler av Haugalandet skal antall kollektive reiser økes med 25% i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at området må ha en gjennomsnittlig økning i antall reiser på om lag 4% pr. år frem mot år I øvrige områder på Haugalandet skal dagens nivå på antall reiser opprettholdes. I distriktene er ikke de trafikale problemene av samme størrelse og utfordringen ligger i større grad i å beholde dagens kollektive rutetilbud og utvikle knutepunkter og terminaler for å sikre gode knutepunktsløsninger og samordning mellom buss, hurtig- og lokalbåt samt ferjer. Samfunnsøkonomisk er det riktig å bruke mer ressurser på kollektivtransport i de bynære områdene i forhold til distriktene, da kollektivtrafikken har en særlig begrunnelse i byområdene ut i fra miljøhensyn i tilegg til at biltrafikken gir et stort press på det overordnede transportsystem Det vil være av avgjørende betydning for måloppnåelsen at ressurs- og virkemiddelbruken står i forhold til målsetningene. I de bynære områdene må transport overføres fra personbil til kollektive transportmiddel for derigjennom å oppnå en mer effektiv transportavvikling i tillegg til å oppnå miljø- og samfunnsøkonomiske gevinster, ikke minst med tanke på at den er en tryggere transportmåte. Fremkommelighetsproblemene for bussen har utviklet seg i negativ retning og må løses for å gi bussen et konkurransefortrinn fremfor personbilen. Kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til personbilen skal økes i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger, og kollektivandelen skal i et langtidsperspektiv (mot 2040) økes til 25%, noe som vil bety en økning på nær 50% i forhold til dagens antall reiser. Side 4 Side 4

11 KAPITTEL 3 - DAGENS KOLLEKTIVE RUTE- TILBUD I ROGALAND Det kollektive rutetilbudet i Rogaland er basert på buss, hurtig- og lokalbåter, lokal jernbane samt ferjer. Det er i tillegg ruteforbindelser til andre deler av landet med kommersielle ekspressbusser, regionale tog og hurtigbåtruter samt fly. 3.1 Buss Busstilbudet i Rogaland varierer i de ulike deler av fylket. For byområdene på Nord-Jæren og på Haugalandet er det et relativt godt utbygd rutenett med høy frekvens, mens rutetilbudet i distriktet er mer beskjedent og ofte består av skoleruter, lokalruter i tettstedene og mellom tettsteder (deriblant bestillingsruter) samt langruter gjennom flere av kommunene. Det finnes regionale ekspressbussruter som går mellom Dalane - Stavanger og Haugesund - Stavanger. Fylket er dessuten tilknyttet det landsomfattende nett av ekspressbusser mellom Bergen Stavanger, Stavanger Kristiansand, Haugesund Oslo og Stavanger Oslo. Prinsippene bak dagens rutestruktur for buss i byområdene er at ressursene er konsentrert om færre og høyfrekvente hovedruter i de tettest befolkede områdene. Det er en sentrumsrettet rutestruktur med supplering av enkelte direkte ruter (eks. til Forus og universitetet). Når frekvensen øker på hovedrutene vil reisetiden reduseres og overgangsmulighetene bli flere. I 2006 var den tilskuddsberettiget ruteproduksjonen i overkant av 20 mill. km, 70% av ruteproduksjonen ble avviklet i de bynære områdene på Jæren og på Haugalandet. Dagens rutetilbud på Nord-Jæren er rettet mot Stavanger og Sandnes sentrum som de viktigste målpunktene. I Stavanger betjenes Stavanger stasjon (dvs. gatenettet ved stasjonen) av 85% av lokalbussanløpene noe som gir et utall overgangsmuligheter. Bybussnettet i Sandnes er bygget opp rundt korrespondanser med toget, dette gjelder også bussrutene mot Sola, Tananger, Universitetet i Stavanger og Universitetssykehuset. Tilsvarende er rutetilbudet på Haugalandet rettet mot Haugesund sentrum. Busstilbudet på Jæren er stort sett bygget opp om mating til Jærbanen og skoleskyss. Det finnes bussforbindelse til og fra tog bl.a. fra Egersund, Bryne, Klepp og en rekke tettsteder på Jæren. I Ryfylke er ferje- og hurtigbåtrutene samt skoleskyss i stor grad bestemmende for bussrutene og utenom kommunesentrene i Ryfylke er Stavanger, Haugesund og Ølen de viktigste kommunikasjonsknutepunkt og mål for bussreisende. 3.2 Hurtig og lokalbåt Hurtig- og lokalbåtrutene i fylket har mange anløpssteder, få avganger og variert rutebetjening både over dagen og mellom ukedager. Rutene har ulike funksjoner, med de tradisjonelle rutene mellom Stavanger og Ryfylke som i stor grad dekker de fleste behov for transport til og fra Stavanger. Andre ruter er utformet for å dekke behovet for arbeidspendling og skoleskyss. Spesielt skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunen er i flere områder avgjørende for det tilbudet som gis. Det finnes i dag et rutetilbud mellom Stavanger og Judaberg til Fisterøyene/- Hjelmeland, Stavanger og Finnøy/Strand, mellom Stavanger og Sand, Sauda, Sandeid og Vikedal, samt mellom Stavanger og Kvitsøy, Haugesund og Byøyene i tillegg til rutetilbudet mellom Haugesund og Røvær/ Utsira. Lokalbåtavgangene ivaretar hovedsakelig behovet for godstansport til/fra steder i Ryfylke uten fastlandsforbindelse. Lokalbåtruten på Lysefjorden er i tillegg en attraktiv turistrute i sommerhalvåret. 3.3 Jernbane Fra Stavanger er det jernbaneforbindelse med Sørlandsbanen via Kristiansand til Oslo. I tillegg finnes lokaltogtilbudet på strekningen mellom Egersund og Stavanger, Jærbanen. Jærbanen trafikkerer strekningen mellom Stavanger og Egersund med om lag 30 daglige (hverdager) avganger i hver retning og med ytterligere 10 avganger til Bryne/ Nærbø. Jærbanen ble opprustet i 1992 og ideen bak denne var å etablere et godt kollektivtilbud i regionen der jernbanen var ryggraden. Det nye rutetilbudet på Jærbanen ble godt mottatt i markedet, og har opplevd en betydelig trafikkvekst siden starten. I 2002 ble det tatt i bruk nye togsett noe som ga en kapasitetsøkning på om lag 50%. Side 5

12 Mellom 30 og 50 % av alle arbeidsreiser mellom Dalane/ Sør-Jæren og Nord-Jæren blir gjennomført med lokaltoget, mens togets markedsandel for alle personreiser mellom Sør-Jæren og Stavanger er på om lag 3 % og mellom Sandnes og Stavanger 1 %. De fem viktigste stasjonene står for om lag 70 % av de av- og påstigende passasjerer. Selv om persontrafikken på Jærbanen har de senere år vist en jevn positiv utvikling har den ikke gitt reduksjon i busstrafikken, og synes å ha rekruttert nye kunder til kollektivtransporten. I samsvar med Stortingets vedtak i Nasjonal Transportplan bygges det nytt dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes, med ferdigstillelse senest innen 1. januar Dette vil gi muligheter for å øke frekvensen på togtilbudet til 15 minutters frekvens. Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes muliggjør en etablering av et nytt og særskilt kombibanetilbud på strekningen mellom de to byene i tillegg til lokaltogtilbudet på Jærbanen. 3.4 Ferje Rutetilbudet med ferje i Rogaland består totalt sett av 7 samband, disse er Mekjavik-Kvitsøy- Skudesnes, Mortavika Arsvågen, Finnøysambandet, Hjelmeland- Nesvik-Ombo, Stavanger Tau, Høgsfjordsambandet, samt Sand og Ropeid. Finnøysambandet anløper både riks- og fylkesveikaier, noe som innebærer at fylkeskommunen er delvis ansvarlig for rutetilbudet. De øvrige sambandene anløper kun riksveikaier og er med dette et statlig ansvar. Side 6 Side 6

13 KAPITTEL 4 - KOLLEKTIVTRAFIKKEN I ROGALAND, UTVIKLING Oversikten over utviklingen kollektivtrafikken i Rogaland i viser den delen av kollektivtrafikken som tildeles fylkeskommunalt tilskudd. Det forekommer ulike årstallserier, noe som skyldes tilgjengelig statistikk. 4.1 Reiser, inntekter og tilskudd I Rogaland foretas om lag 75% av alle kollektive reiser, som mottar fylkeskommunalt tilskudd, med buss. Det har vært en ujevn utvikling i antall reiser med buss i perioden. Inntil år 2000 var det vekst i antall reiser, men med takstøkning og et redusert rutetilbud fra sommeren 2000 kom en betydelig nedgang i antall reiser de påfølgende år. Det første halvåret med ny rutestruktur på Nord-Jæren i 2003 førte til enda en nedgang i antall reisende, men det nye og forbedrede ruteopplegget i tillegg til positive tiltak innenfor takst samt informasjon og markedsføring førte til en betydelig passasjervekst i årene 2004 og 2005, en vekst som har fått antall reiser opp på nivå igjen. Det er den sentrumsrettede busstrafikk i Stavanger som har lykkes best og har den største veksten i antall reiser. Diagrammet viser utviklingen i antall bussreiser i fylket perioden 1999 til Totalt antall reiser buss De fleste bussreisene i fylket, over 80%, foretas i byområdene på Nord-Jæren og i Nord-Rogaland. Endringene i antall reiser har derfor i stor grad sitt opphav i endringer som har skjedd i disse områdene. Reisevaneundersøkelsen som ble gjennomfør for Stavangerregionen i 2005 (kilde: IRIS) viser at kollektivtrafikkens (buss/tog/båt) markedsandel har holdt seg stabil i perioden med en andel på 8,3% i 1998 og 8,0% i Analyser fra reisevaneundersøkelsen viser at trafikken til og fra Stavanger sentrum har en relativt lav bilandel (44,3 %) i forhold til andelen til/fra Sandnes sentrum og i hele regionen (hhv. 62,7 % og 71,4 %). Kollektivandelen har økt fra 1998 til 2005 i både Stavanger og Sandnes sentrum. mens andelen f. eks. til Forus/Lura og Tananger går ned. Om lag 4% av alle kollektive reiser som foretas i Rogaland foretas med hurtig- eller lokalbåt som mottar fylkeskommunalt tilskudd. Diagrammet viser utviklingen i perioden 2002 til Kroner Antall reiser med hurtigbåt og lokalbåt Totalt antall reiser med hurtig- og lokalbåt i Rogaland har i perioden 02 til 06 hatt en økning på 10%. Det er reiser til og fra Byøyene og Vassøy og Utsira/Røvær som har den prosentvise største økningen, mens antall reiser til og fra Ryfylke har en svak nedgang. I 2006 ble om lag 55% av reisene med hurtig- og lokalbåt foretatt til og fra Ryfylke. 37% av reisene ble gjennomført med lokal- og hurtigbåt til og fra Byøyene/Usken/ Hommersåk. Den resterende andel reisende, 8%, var til Utsira og Røvær. Inntekter fra den kollektive busstrafikken i fylkes har vist en nedadgående trend de senere år, og totale inntektene er redusert med 6% mellom 99 og 06. Den gjennomsnittlige inntekt pr. reise gått ned fra kr. 10,4 i 1999 til kr. 9,8 i Fra 2004 har det imidlertid vært en stigning i det totale inntektsnivået, noe som har sammenheng med økningen i antall reiser. Inntektene fra enkeltbilletter har en andel av de totale passasjerinntektene på 50%, mens Ungdomskortets andel er 14%. Flexikortet har oppnådd en andel av inntektene på om lag 10% siden det ble introdusert i Periodekortets andel har i samme periode sunket med 5%. Side 7

14 Passasjerinntektene fra båttransporten i fylket har økt med 4% i perioden mellom 02 og 06 mens den gjennomsnittlige inntekt pr. reise er redusert med om lag 6%. Nedgangen i gjennomsnittlige inntekt pr. reise skyldes mer bruk av rabatterte billetter. Gjennomsnittlig inntekt pr. reise i de ulike båtsamband varierer som følge av at lengden på reisene varierer. Gjennomsnittlig inntekt pr. reise til Byøyene var i 2006 kr. 13,-, til Utsira kr. 67, Røvær kr. 24,- og Ryfylke kr. 48,-. Kollektivtransportens tilskuddsbehov fremkommer som driftskostnader fratrukket passasjerinntekter. I Rogaland ble det i 2006 ytt et totalt tilskudd til kollektivtransport på om lag 950,- pr. innbygger, fordelt med kr. 600,- for buss og kr. 350,- for båt. 64% av det totale tilskudd til kollektivtrafikk gikk til busstransport, mens 36% av tilskuddet gikk til båttransport. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i tilskuddet til kollektivtransporten i fylket i perioden 1999 til Diagrammet viser at tilskuddet har økt med 186 mill. kr (75%). Diagrammet viser hvor stor andel av det totale kostnadsnivået for buss og båt som dekkes av passasjerinntekter og fylkeskommunalt tilskudd. 49% av de totale kostnadene ved drift av fylkets bussruter dekkes ved fylkekommunalt tilskudd, mens tilsvarende er 78% for båt. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Buss Båt Tilskudd Inntekter Mill. kr Totalt tilskudd til kollektivtrafikken i Rogaland Tilskuddsandelen for buss, d.v.s. hvor stor andel av kostnadsnivået som dekkes av fylkeskommunalt tilskudd, er totalt i fylket på 45 50%. Tilskuddsandelen er lavest på Nord-Jæren om lag 40%, mens den i resten av fylket er på om lag 60%. Tilskuddsandelen varierer mye mellom de ulike rutene, fra rute 2 mellom Tasta og Sandnes som har en tilskuddsandel på 15%, til rute X 30 mellom Stavanger og Forus som har en tilskuddsandel på nær 80%. Tilskuddsandelen for fylkets lokal- og hurtigbåter er langt høyere enn for bussrutene, mellom 75 80%, noe som har sammenheng med båtenes høye drifts- og kapitalkostnader. Hurtigbåtrutene i Ryfylke har den laveste tilskuddsandelen, mens lokalbåtrutene til bl.a. Røvær, Utsira og Lysebotn har den høyeste tilskuddsandelen. 4.2 Rutestruktur Med unntak av omlegging av bybussrutene i Haugesund i 1997 og ruteomlegging på Hundvåg ii 1998 ( Hundvågpakken ) var perioden før 2002 preget av små endringer i den tilskuddsberettigede delen av busstilbudet. Rutestrukturen bar historisk sett båret preg av at flere ruteselskaper planla og drev kollektivtransporten innenfor sine konsesjonsgrenser, som ikke alltid samsvarte med markedets ønsker. Det kommersielle rutetilbudet hadde i samme periode en betydelig økning med nye ruter og frekvensøkninger. Den største nyskapningen var Kystbussen mellom Bergen og Stavanger. Det er imidlertid vanskelig å drive kollektivtrafikk utenfor det offentlige tilskuddssystemet og de fleste kommersielle rutene er senere lagt ned. 1. januar 2003 ble den største omleggingen som noensinne var gjennomført for bussrutene i Rogaland gjennomført. Rogaland fylkeskommune hadde med denne inntatt en mer aktiv rolle som bestiller av transporttjenester. Omleggingen innebar en kursendring i forhold til de foregående år da planleggingen kunne foregå utover de tradisjonelle konsesjonsgrenene. Fra et fragmentert rutetilbud med hovedfokus på flatedekning, ble det innført et nytt rutenett der frekvens og enkelhet var hovedkriteriene. Det nye rutesystemet ble bygd opp rundt hovedtraseene for kollektivtrafikken definert i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling. Erfaringer ble trukket fra andre byer som allerede hadde gjort det samme, med Jønkøping som hovedeksempel og i etterkant har flere byer fulgt etter. I 2006 ble rutene på Haugalandet endret etter samme prinsipper som ruteomleggingen på Nord-Jæren i Side 8 Side 8

15 Eksempel på rutestruktur før 2003 Rutestrukturen for hurtigbåttrafikken i Ryfylke ble lagt om forbindelse med at ruteproduksjonen ble konkurranseutsatt i Det ble opprettet tilbringer-ruter til Judaberg og transport videre til Stavanger med store båter morgen og ettermiddag, noe som ga kortere reisetid for mange reisende. For andre båtruter har det ikke vært grunnlag for å gjennomføre større endringer i rutestrukturen. De endringene som er foretatt har i hovedsak vært av mindre art, som endringer i avgangs- og åpningstider. 4.3 Takster Det har vært gjennomført prinsipielle utredninger om takst- og rabattsystemet i Rogaland for å sikre at ulike taksttiltak inngår i en samlet strategi for å fremme bruken av kollektivtransport. Rapporten Videreutvikling av takst- og rabattsystemet i Rogaland, rapport nr. 1998/131, utarbeidet av IRIS, påpekte at hovedutfordringer i fremtiden vil være å Eksempel på rutestruktur etter 2003 Den nye rutestrukturen ble markedstilpasset gjennom enklere ruter, færre rutenummer og færre rutevarianter. Det ble lagt vekt på bruk av hovedruter og materuter inn til knutepunkt underveis. Utgangspunktet var et ønske om høyest mulig frekvens og færrest mulig traseer. Det ble anlagt gjennomgående pendelruter på tvers av de historiske konsesjonsområdene. Rutestrukturen gjennomgår en kontinuerlig utvikling og erfaringer fra omleggingen på Nord-Jæren brukes ved tilsvarende prosesser i andre deler av fylket. - Etablere et mest mulig oversiktelig takst- og rabattsystem, bl. a. ved å samordne fylkets fire takstregulativ og foreta en generell opprydding i takstregulativets begreper og detaljbestemmelser - Flere passasjerer må bruke rabatt- helst periodekort for å øke stabiliteten i kundeforholdene. Oppnå en større andel passasjerer i aldersgruppen år. - Ta være på barn og honnørreisende som en viktig kundegruppe - Unngå takstøkninger som over tid ligger over konsumprisindeksen Rogaland har fulgt opp rapportens hovedutfordringer ved å gjennomføre en fullstendig gjennomgang av takstsystemet med sikte på å utarbeide et markedstilpasset, helhetlig og hensiktsmessig takstsystem, som kan ligge til grunn for en langsiktig takstpolitikk i henhold til fylkeskommunens politiske målsetninger. Endringene innebar blant annet en stor opprydning i ulike rabattordninger og produkter. For å øke stabiliteten i kundeforholdene samt ivareta arbeidsreisende, barn og honnørreisende som en viktig kundegruppe ble det i 2003 innført et såkalt personuavhengig periodekort, Flexikortet. Som et ledd i arbeidet med å utvikle kollektivtrafikken i Rogaland ble det innført nytt elektronisk billetteringssystem i fylket. Det nye billetteringssystemet vil gi muligheten til å tilby markedstilpassede produkter gjennom statistikk og analyse. Det er innført et kontokort der innehaver betaler ut fra reiselengde. Det benyttes berøringsfrie kort og systemet gir muligheter for gjennomgående billettering for buss, hurtigbåt og tog. Side 9

16 Siden 1997 har prisen på en enkeltbillett på buss økt med 38% (fra kr. 16,- til kr. 22,-). Periodekortet har økt med 26% (fra kr. 420,- til kr. 530,-). Prisen på ungdomskortet er uforandret på kr. 250,- fra 1997(med unntak av en prisendring på +/- kr. 100,- i 98/99). Diagrammet nedenfor viser en sammenligning av utviklingen i prisen på enkeltbillett, månedskort, bensinpris og den generelle konsumprisindeks (KPI) mellom 1999 og KPI har hatt en økning på totalt 15,1% i perioden. Prisen på bensin har hatt en økning på 26,7%, mens prisen på enkeltbillett og månedskort har hatt en økning på henholdsvis 17,5% og 14,3%. Inndeks Side 10 Indeksert utvikling År Enkeltbillett, voksen Månedskort, voksen KPI generelt KPI bensin blyfri 95 oktan En sammenligning av takstene på utvalgte billettslag i fylker det er naturlig å sammenligne seg med (ut i fra kriteriet om at fylket har en storby eller at fylket er en del av en større tettstedsregion) viser at takstnivået i Rogaland, med ett unntak, er lavest blant de undersøkte fylkene. Rogaland har en betydelig lavere pris på både periodekort og ungdomskort. I tillegg har Rogaland et såkalt Flexipass der publikum kan reise ubegrenset innenfor gyldighetsområdet for en pris på kr. 550,-. Kollektivtakster pr Enkeltbillett Minstetakst i kroner Periodekort (Månedskort) Minstetakst i kroner Ungdomskort Takst i kroner Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Akershus Vest-Agder 20*/27** * Sentrumstakst i Kristiansand ** Utenfor sentrum Det hadde vært ønskelig å kunne sammenligne takstnivået for reiser med båt i Rogaland med nivået i andre fylker. De fleste takstregulativ for båt er imidlertid sonebaserte og har en annen produktsammensetning enn den som gjelder i Rogaland, og det er vanskelig å gjøre en god sammenligning. 4.4 Materiell Før konkurranser ble tatt i bruk ved kjøp av transporttjenester stilte fylkeskommunen få eller ingen krav til standard eller alder på bussmateriell. Dette førte til en til dels gammel og lite ensartet vognpark, og store forskjeller mellom de ulike selskapene. I de anbudskonkurranser for drift av bussruter som er gjennomført i fylket er det stilt krav til både alder og standard på bussmateriellet. Disse kravene har ført til en vesentlig fornying av vognparken som har gitt en betydelig kvalitetsheving bl.a. i form av lavgulv og klimaanlegg. Kvalitetskravene har i tillegg gitt en ikke ubetydelig miljøgevinst. En stadig større andel av bussmateriellet tilfredsstiller krav m.h.t. universell utforming. Dette gjelder krav som lavgulv, heis/rampe der det er nivåsprang, festeanordning for rullestol og barnevogn, lett tilgang til personlig assistanse og kontrastmerking. Det vil, som følge av alderskrav, løpende bli satt inn nytt materiell som tilfredsstiller krav til universell utforming. Det har i større grad blitt stilt materiellkrav til båtrutene som blir benyttet i de fylkeskommunale båtrutene. Ved anbudskonkurransen på drift av hurtigbåtrutene i Ryfylke i 2005, var det i kravspesifikasjonen stilt krav om at rutene skulle betjenes av nye hurtigbåter. Rogaland Kollektivtrafikk ble tidig involvert i utformingen av båtene og de nye hurtigbåtene som ble satt i drift i 2007 er alle universelt utformet. Garasjeanlegg er ruteselskapenes ansvar, og i dag må hver enkelt selskap som ønsker å tilby transporttjenester selv skaffe seg garasjeanlegg. Dette kan imidlertid være et hinder for en fungerende konkurranse ved at det favoriserer lokale operatører som allerede disponerer et garasjeanlegg. Denne problemstillingen er særlig aktuell på Nord- Jæren og i Haugesund hvor arealknappheten er størst. Bussbransjen kan presses ut av byene noe som kan medføre at nye anlegg må etableres utenfor byene med økte kostnader til tomkjøring som resultat. Problemstillingen er allerede kjent fra Oslo der flere vel kvalifiserte operatører ikke la inn anbud fordi de ikke kunne stille med et tilfredsstillende garasjeanlegg. Tilsvarende problemstilling dukket opp i Bergen og en aktuell anbyder uttalte til Bergens Tidende: Hvordan skal vi kunne legge inn et anbud dersom vi ikke vet hvor vi skal parkere bussene våre? Side 10

17 4.5 Fremkommelighet Et vesentlig punkt for god regularitet og drift av busstilbudet er å sikre fremkommeligheten i de bynære områdene og tilfarten til disse. Køproblemene på Nord-Jæren og på Haugalandet har de senere år vært tiltagende og har resultert i utvidede kjøretider for bussene, dårligere punktlighet og økte driftskostnader. På Nord-Jæren er fremkommelighetsproblemene særlig konsentrert om Forus, Hundvåg, Hafrsfjord bru, Tjensvollkrysset og Gausel. Også Sandnes har hatt en negativ utvikling de seneste årene, noe som skyldes en kombinasjon av fremkommelighetsproblemer og små marginer i forhold til overgang til Jærbanen. Det er gjennomført enkelte tiltak, som utbygging av kollektivfelt og trafikkstyringstiltak, for å bedre fremkommeligheten, men mye arbeid gjenstår og det må i større grad fokuseres på disse problemstillingene i fremtiden. 4.6 Tilgjengelighet Fylkeskommunen ønsker å ha et sterkt fokus på tilgjengelighet for alle og utforme kollektive transportmiddel og tilhørende infrastruktur på en måte som øker menneskers mulighet for samfunnsdeltakelse. Fylkestinget vedtok i mars 2007 en ny Fylkesdelplan for universell utforming. Fylkesordføreren slår i planen fast at Det er tverrpolitisk enighet i Rogaland om at fylkeskommunen skal være en aktiv pådriver og medspiller i arbeidet for å skape et tilgjengelig og inkluderende samfunn. 4.7 Holdeplasser og terminaler Det har lenge vært et problem at det ikke er sammenheng mellom forventet standard for vedlikehold på holdeplasser og leskur og tilgjengelige midler til vedlikehold. Dårlig vedlikehold og slitte leskur fører til et svekket inntrykk av kollektivtilbudet er et uheldig utgangspunkt for arbeidet med å øke bruken av kollektivtransport. Det er prøvd ut ulike modeller for drift og vedlikehold av holdeplasser uten at situasjonen har blitt bedre. Ved kommunale veier i Stavanger, Sandnes og Sola er det innført reklamefinansierte leskur som et ledd i å møte utfordringen med manglende vedlikehold. Ordningen har gitt svært gode erfaringer, og Fylkestinget vedtok i september 2004 å innføre en tilsvarende ordning for bussholdeplasser ved fylkesveier på Nord-Jæren. Fylkeskommunen utarbeidet i 1999 en rapport som innehold statusoversikt og vurdering av behov for tilretteleggingstiltak ved fylkets buss- og båtterminaler, en utredning om organisering og ansvarsforhold vedrørende utvikling og drift/vedlikehold ved terminalene samt en utredning av ulike vedlikeholdsopplegg for holdeplasser. Behovet for utbedring ble den gang vurdert å være i størrelsesorden 26 mill. kr. for å oppnå et middels standardnivå på terminalene. De største kostnadene var knyttet til forbedring av gang/-sykkeltilknytning, tilrettelegging for buss og beskyttelse/komfort. 4.8 Informasjon og markedsføring Frem til 2002 var operatørselskapene ansvarlige for ruteinformasjon og markedsføring av kollektivtransporten. Fra 2003, ved opprettelsen av Rogaland Kollektivtrafikk (RKT), har fylkeskommunen tatt et sterke grep om produktutvikling, informasjon og markedsføring og fått muligheten til å utvikle et helhetlig konsept på informasjon og markedsføring og en mer synlig profilering av kollektivtrafikken. Merkevarenavnet Kolumbus og tilhørende designprogram ble lansert som en fellesbetegnelse for den tilskuddsberettigede delen av kollektivtilbudet i fylket. Ruteopplysningstjenesten var frem til 2002 organisert i selskapet Ruteservice Rogaland AS hvor fylkeskommunen og ruteselskapene var eiere. Selskapet er nå nedlagt og arbeidsoppgavene overtatt av RKT. 4.9 Organisering Rogaland fylkeskommune inngikk i 1997 for første gang flerårige avtaler med ruteselskapene for kjøp av transporttjenester. Disse avtalene var starten på arbeidet med å bli en mer profesjonell kjøper av transporttjenester. Avtalene var basert på normtall og skulle stimulere til kostnadseffektiv drift, et godt markedsorientert rutetilbud samt hensiktmessige samarbeidsløsninger. Fylkestinget besluttet i 2000 at kjøp av transporttjenester skulle skje etter konkurranse. Ferjer, hurtigbåter og bussruter skal settes ut på anbud med virkningsdato senest Oppsigelse av aktuelle gjeldende avtaler forberedes i tråd med dette. Om mulig skal iverksettelse etter anbudsprinsippet gjennomføres straks for deler av tjenesten, om dette er praktisk mulig. Arbeidet med utarbeiding av aktuelle anbudsområder/pakker startes umiddelbart og skal ha høy prioritet. I tillegg til dette ber fylkestinget om en nærmere vurdering av ordninger med resultatorientert tilskudd Med bakgrunn i fylkestingets vedtak ble det etablert en ny organisasjon, Rogaland Kollektivtrafikk FKF (RKT), som skulle stå for kjøp av kollektive transporttjenester i Rogaland. Rogaland Kollektivtrafikk FKF skulle ved siden av å legge til rette for anbudskonkurranser, utvikle et helhetlig, brukertilpasset og mer konkurransedyktig kollektivtilbud. Side 11

18 Etableringen var et viktig virkemiddel for å oppnå den nødvendige kombinasjonen av handlefrihet i markedet, politisk styring av kvalitet og omfang av kollektivtilbudet og nøytralitet i anbudskonkurranser. Beslutningen om å bruke anbudskonkurranser ved kjøp av transporttjenester og etableringen av en ny kjøperorganisasjon medførte at fylkeskommunen i langt større grad enn tidligere tok et ansvar for utviklingen av kollektivtrafikken i fylket. RKT styres av politiske mål og prioriteringer. Kvalitet og omfang på kollektivtrafikken nedfelles i avtaler mellom oppdragsgiver- og RKT og prosessen med utforming og oppfølging av disse avtalene er det viktigste politiske styringsredskapet. En evaluering i 2005 konkluderte med at RKT hadde fungert etter sin hensikt og at den overordnede politisk styring ivaretas gjennom behandling av de årlige budsjett- og leveranseavtalene og ved tertialrapportering. Side 12 Side 12

19 KAPITTEL 5 - VIRKEMIDLER FOR Å ØKE BRUKEN AV KOLLEKTIVE TRANSPORTMIDDEL Det finnes det en rekke faktorer som påvirker valget av reisemiddel for den enkelte. Valget avhenger bl. a. av tilgang til reisemiddel, reisehensikt- og tidspunkt, tilgang til parkering, holdninger og kunnskap om ulike transportmidler og egenskaper eller kvaliteten på kollektivtilbudet. Figuren nedenfor viser at det er flere faktorer som vil påvirke kvaliteten og bruken av kollektive transportmiddel. Dersom et av forholdene endres vil dette få innvirkning på andre. Likeledes, skal kollektivtrafikken bli mer attraktiv, må alle sider alle sider ved reisen forbedres og de ulike tiltakene må ses i sammenheng. Samlet sett bestemmer disse elementene kvaliteten og dermed kollektivtilbudets konkurranseevne. til rette for et godt kollektivtilbud, som er andre aktørers ansvarsområde. Dette gjelder investering og vedlikehold av infrastruktur, fremkommelighet i vegnettet og kanskje det viktigste virkemiddelet for å bedre kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til privatbilen, å gjennomføre en arealbruk som er tilpasset kollektivtrafikken. Arealbruken påvirker befolkningstettheten i tillegg til at lokalisering av boliger og arbeidsplasser vil ha stor betydning for både kostnader og markedspotensial for kollektivtransporten. Lokalt samarbeid er avgjørende for et vellykket resultat med hensyn til å få til gode helhetlige areal- og transportløsninger. Både kommunene, fylkeskommunen og statlige myndigheter må ta ansvar for gjennomføring av en hensiktsmessig arealpolitikk. Kvalitet på kollektivtilbudet handler om å ha et kollektivtransport som er tilpasset trafikantenes behov, både i forhold til reiseformål, frekvens og standard, og med akseptable takster i forhold til tilbudet. Det ideelle kollektivtransportsystem bør være tilpasset trafikantenes reisemønster; lett tilgjengelig, enkelt å orientere seg i og raskt å bruke. Siden kollektivtransporten opererer innenfor gitte økonomiske rammebetingelser, er hovedutfordringen å prioritere tiltak som gir best effekt, både med hensyn til økt etterspørsel og mer tilfredse kunder. 5.1 Areal- og transportplanlegging Det er en klar sammenheng mellom arealbruk, transportomfang og kollektivtrafikkens markedspotensial. Det er av stor betydning at det gjennomføres en arealutvikling som støtter opp om kollektivtransporten. Planlegging av kollektivtransporten må integreres i arealog vegplanleggingen noe som vil gi muligheter til en bedre kollektivdekning til en lavere pris enn å tilpasse kollektivsystemet til eksisterende bebyggelse. Areal- og utbyggingspolitikken påvirker muligheten for å tilby et godt, konkurransedyktig kollektivtransporttilbud gjennom: - Den overordnede bystruktur. Antall sentra som skal betjene i et byområdet legger en overordnet premiss for rutestrukturen. - Lokalisering av målpunkter. En spredningen av målpunkt for arbeids- og fritidsreiser over et stort område, ikke minst lokalisering av videregående skoler styrer reisemønsteret og gir en utfordring for kollektivbetjeningen. - Fortetting og transportetapper. Jo kortere en rute er, desto lavere blir kostnadene. En fortetting langs de mest høyfrekvente og sentrumsnære områdene er det beste for å kunne betjene områdene effektivt med et kollektivtilbud. Mange forstadsruter har relativt lange transportetapper hvor det ikke er kundegrunnlag underveis som kan bygge opp om rutens belegg og økonomi. Det finnes et sett virkemidler fylkeskommunen har kontroll over og kan bruke for å påvirke kollektivbruken. Dette er i første rekke tiltak som rutetilbudets struktur og frekvens, ruteinformasjon, takster og billettering. I tillegg finnes det virkemidler, som er minst like viktig for å legge Side 13

20 - Vegnettet i bydelene legger premisser for kollektivtilbudet. Ringrutetraséer er uheldig da de vanskeliggjør driftsopplegget. En ring vil medføre en halvering av frekvensen i hver retning, eller at alle avganger kjøres samme retning, noe som øker reisetiden. Bydeler kan dessuten ha hovedvegnettet som bussen forutsettes å bruke, lagt til boligområdets ytterkanter, hvor flatedekningen kun blir utnyttet på den ene siden. Figurene nedenfor viser fire ulike rutetilbud (med samme ressursinnsats) når vegutformingen endres mellom ringutforming/pendelutforming. Gult felt viser hvor bussrutens har et marked, lysgrønt felt viser frekvens på pendelutforming mens mørkgrønt felt viser ny frekvens ved ringutforming. A) Samlet trasé B) Ring i enden Full frekvens langs hele ruten Halvert frekvens på deler av ruten 15min 15min 15min 30min 30min 15min 30min 30min regulering Eks: Rute 5B Sola/Skadberg ikke regulering Eks: rute 4 Tjensvoll/Madlamark C) Ring underveis D) Splittet trasé Halvert frekvens på deler av ruten Halvert frekvens på deler av ruten 15min 15min 30min 30min 30min 30min 15min 30min 30min regulering under tvil regulering regulering Eks: rute 16 Bogafjell Eks: Rute 3 Kvernevik Side 14 Side 14

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 08/1093 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKT KOLLEKTIVSATSING FOR FORUSOMRÅDET

Saksprotokoll. Arkivsak: 08/1093 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKT KOLLEKTIVSATSING FOR FORUSOMRÅDET Utvalg for byutvikling 11.06.08 sak 66/08 vedlegg Saksprotokoll Utvalg: Samferdselsutvalget Møtedato: 10.03.2008 Sak: 14/08 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 08/1093 Tittel: SAKSPROTOKOLL:

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Bussvei 2020/fremtidig rutenett på Nord-Jæren/ bussteknologi 19.06.2014. Tore Jensen, prosjektleder Bussvei2020

Bussvei 2020/fremtidig rutenett på Nord-Jæren/ bussteknologi 19.06.2014. Tore Jensen, prosjektleder Bussvei2020 Bussvei 2020/fremtidig rutenett på Nord-Jæren/ bussteknologi Tore Jensen, prosjektleder Bussvei2020 Nord-Jæren En vekstregion med trafikale utfordringer og lav kollektivandel Store samferdselsprosjekter

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 11.06.08 66/08 Bystyret 17.06.08

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 11.06.08 66/08 Bystyret 17.06.08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Transportplansjef : 200800271 : E: N02 : Håkon Auglend : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 11.06.08

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE TA0 SEPT1012 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201203910 : E: 231 Q50 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg:

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 28.01.2014 Deres ref.: 13/1508 Saksbehandler: Mirjana Gvozdic Saksnr. 12/20095-22 Direkte innvalg: 51 51 69 18

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Presentasjonen gjelder forslag til etablering av Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren.

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Samferdselsutvalget, Fylkestinget

Samferdselsutvalget, Fylkestinget Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/35467-1 Saksbehandler: Hanne M Eriksen Langø Avdeling: Samferdselsavdelingen Kolumbus AS - Halvårsrapportering 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Samferdselsutvalget,

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Tore Jensen, prosjektleder Stavangerregionen noen utviklingstrekk Ca 230.000 innbyggere Kollektivandel 6% Spredt arealbruk og høy ruteproduksjon pr. passasjer

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007

31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2</~m/000:» 0002-0007 31.05.1991 XXX «Strategisk samferdselsplan 1991-94» M»ÅQ/2

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Søknad om midler fra Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk i byområdene

Søknad om midler fra Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk i byområdene Utvalg for byutvikling 17.03.10 sak 38/10 vedlegg 3 Søknad om midler fra Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk i byområdene Randaberg kommune Sandnes kommune Sola kommune

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune Innlegg 14.05. 2009: Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune Bakteppet Influensområdet Et stort sammenhengende boog arbeidsmarked med både storby-

Detaljer

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014 Hedmark Trafikk Samferdselskomiteen 2. juni 2014 3 i foretaketsvedtekter HedmarkTrafikker et foretaksomskalha ansvarfor overordnetruteplanleggingog markedsføringavkollektivtilbudet,samtsamordningavdrift

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de  arie ' ' '''^'^^ ' ''''' «-«l'<»-2009 MELDING 1. Generelt Møts "" WS^Sl^^^^^^^ S Trondheimsregionen belønningstosd «^^^^^^ ^ Trondheim kommunf om ønnmgstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009-2012 onno. 2009.... 60 mill.

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo

Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo TØI notat 1155/2000 Forfattere: Odd I Larsen, Tom Normann Hamre Oslo 2000, 18 sider + vedlegg Sammendrag: Tidsdifferensiering av satsene for bompengeringen i Oslo Bystyret vedtok ved behandlingen av budsjettet

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune - 14.01.2013 Behandling:

Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune - 14.01.2013 Behandling: Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune - 14.01.2013 Behandling: Therese Eidsaune; H fremmet følgende forslag til høringsuttalelse Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-2023: 1. Ved

Detaljer

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07:

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden 2003 07: Innledning Ibestad kommune består av øyene Rolla og Andørja. Kommunen har i dag i overkant av 1.600 innbyggere, fordelt med 1.000 på Rolla og 600 på Andørja. Kommunens samlede areal er på 241 km2. Folketallet

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

KVU Trondheim - Steinkjer

KVU Trondheim - Steinkjer KVU Trondheim - Steinkjer Samfunnsmålet I 2040 har regionen mellom Trondheim og Steinkjer et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods. Effektivt Med effektiv transport menes

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013

Kollektivstrategi for Hordaland. Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Fagseminar 14. februar 2013 Kollektivstrategi for Hordaland Henry Gaarde Adm. direktør i Brakar fra mars 2010 Arbeidet med samferdsel siden 1975 Tidligere arbeidsgivere:

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Universell utforming hele veien

Universell utforming hele veien Universell utforming hele veien Universell utforming av kollektivtransport i tettsteder Tomas Nesheim Driftsleder båt Fagleder universell utforming Rogaland litt fakta 26 kommuner < 420 000 innbyggere

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune. Kommunedelplan med konsekvensutredning Delutredning kollektivtransport

Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune. Kommunedelplan med konsekvensutredning Delutredning kollektivtransport Gandsfjordforbindelsen Sandnes kommune Kommunedelplan med konsekvensutredning Delutredning kollektivtransport NOTAT Til: Fra: Kopi: Sandnes kommune Rogaland fylkeskommune v. samferdselssjefen SVV og fylkesmannen

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer 3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK

EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Alberte Ruud og Bård Norheim Trafikdage i Aalborg 27. august 2007 Kort om presentasjonen 1. Bakgrunn for ordningen

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det

Detaljer