Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Transkript

1 VEDLEGG 3 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Ortopedi Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Roar Høidal Fysioterapeut Helseløft for Kongsbergområdet (gruppeleder) Wenche Haugland Sørensen Avdelingssjef ortopedisk avdeling Bærum-Ringerike Vestre Viken HF Ole Leif Koppang Overlege Vestre Viken HF Espen Røste Fysioterapeut. Vestre Viken HF Avdelingsleder Kongsberg Jørgen Korsvik Brukerrepresentant Vestre Viken HF Anne Grete Bjaaland Arbeidstakerrepresentant Spekterområdet. NSF Aase Karin Killingberg Arbeidstakerrepresentant KS- området. Fagforbundet Camilla Gjesmo Leder for fysio- og ergotjenester Samhandlingsreformen i Drammensregionen Trine Arvidsen Avdelingsleder rehab. vest Samhandlingsreformen i Bærum Åsa Jeppsson Fysioterapeut, Bråset Samhandlingsreformen i Bråsetprosjektet, Arnhild Ødegård Leder fysioterapi Lokalmedisinsk senter i Hallingdal Trine Lise Haagensen (sekretær) Leder fysikalsk avdeling Hokksund Rehabiliteringssenter

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utfordringer innen ortopedisk rehabilitering i et 10 års perspektiv Anbefalinger Illustrasjon

3 1. Innledning Den ortopediske rehabiliteringspasient endrer seg progressivt ift. nye og bedre operasjonsmetoder. Den typiske rehabiliterings pasient innen ortopedi er pr. i dag ortogeriatriske pasienter. I tillegg vil det være noen pasienter med multitraumer og pasienter med amputasjoner som pr. definisjon vil trenge rehabilitering. Nye og enklere operasjonsmetoder fører til at de fleste elektive pasientene krever kun opptrening og prosessen defineres dermed ikke som rehabilitering. Antall pasienter som vil trenge rehabilitering etter operasjon vil derfor reduseres betraktelig i et 10 års perspektiv. Antall eldre over 67 år vil fordobles frem til 2050 og dermed bidra til et økt antall rehabiliteringspasienter (jfr. forskrift habilitering og rehabilitering). Det å standardisere slike prosesser fra sykehus til kommuner, kan være nøkkelen til suksess. Det vil si å beregne et gjennomsnittbehov for antall plasser for kompleks rehabilitering på sykehus, behov for antall plasser i private rehabiliteringsinstitusjoner og deretter et gjennomsnittsbehov for plasser basert på antall innbyggere i en kommune. Er en kommune svært liten i folketall vil det kanskje bety at den bidrar til å dekke det antall plass(er) det er beregnet at kommunen skal ha i en annen kommune, for at innbyggere skal ha mest mulig rettferdig tjenestetilbud uavhengig hvor de er bosatt. Dette må beregnes ut fra tall som prosjektgruppa sitter med. Definisjon rehabilitering: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede planlagte, prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (Forskrift om habilitering og rehabilitering 2) 2. Utfordringer innen ortopedisk rehabilitering i et 10 års perspektiv Øking av ortogeriatriske pasienter med rehabiliteringsbehov Elektronisk samarbeid/samhandling mellom de forskjellige tjenestenivåene Mangel på felles kartleggingsverktøy for funksjonsvurdering på alle nivåer Kortere sykehusopphold a. Større krav til å finne løsninger for den enkelte pasient; riktig tilbud på rett sted. b. Risiko vedrørende forløp til pasienten ved overganger fra/til første og andrelinjetjenester 3

4 Mangelfull kunnskap om rehabilitering hos de som bevilger ressurser Varierende størrelser på kommuner og dermed varierende rehabiliteringstilbud Uklare pasientforløp og i fht. rett behandling og til rett tjenestenivå Kvalitetsbevisste pasienter/ pårørende. Økt etterspørsel av informasjon og tilbud, tiltak, rettigheter og samhandling både på systemnivå og individnivå Manglende oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som finnes og hvor Koordinerende enheter er for dårlig utbygd, har varierende funksjon i første- og andrelinjetjenesten Mangel på samhandlingsarenaer innen rehabilitering 3. Anbefalinger 1. Forankre satsing på rehabilitering hos lokale politikere og hos øverste ledelse. Dette for å bidra til at politikere og øverste ledelse som bevilger ressurser, sitter inne med god nok kunnskap til å prioritere rehabilitering på alle nivåer og se gevinsten av et helhetlig rehabiliteringsforløp. Vi anbefaler at prosjektrapporten tar utgangspunkt i et eksempel på et rehabiliteringsforløp. 2. Utarbeide standard for rehabiliteringstilbud i både 1. og 2. linjetjenesten for å sikre likeverdig tjeneste. 3. Opprette like ortogeriatriske enheter på alle fire sykehus i Vestre Viken for å styrke tjenesten innen geriatri og sørge for gode overføringer. Vi ser for oss at kompleksrehabilitering (6 faggrupper) vil foregå i spesialisthelsetjenesten og rehabilitering om krever 4 faggrupper vil foregå i kommunene. 4. Hensiktsmessig bruk av norsk helsenett eller tilsvarende IKT løsning for å sikre rask og hensiktsmessig informasjonsflyt mellom de ulike tjenestenivåene. 5. Utarbeide felles kartleggingsverktøy/overføringsverktøy/meldeskjema som et hjelpemiddel for å gi god flyt i overgangene. Et slikt verktøy bør ta utgangspunkt i ICF. Kartleggingsverktøyet må også kunne gradere pasientens behov for videre forløp og sikre god brukermedvirkning. Viser til vedlagt modell «FREDERICIA.» 6. Det bør opprettes koordinerende enheter innen rehabilitering i både 1. og 2. linjetjeneste. Disse bør være mest mulig standardiserte og gjenkjennbare uavhengig av nivå. 7. Rekruttere nok ansatte i helsevesenet/helsetjenestene for å ivareta riktig kompetanse i forhold til rehabilitering og nok hender. Beregne kompetansebehov og behov for personellressurser og indikere standard på alle tre tjenestenivå 4

5 8. Jobbe for å opprette gode samhandlingsarenaer innen rehabilitering: a. Kombi-stillinger mellom kommune og sykehus for å kvalitetssikre overføringer. b. Økt bruk av IP som verktøy. c. Årlig rehabiliteringskonferanse innen Vestre Viken (hvordan får vi til rehabilitering i Vestre Viken) d. Felles kurs og fagdager for alle nivå arrangert av Vestre Viken e. Felles gjensidig hospitering satt i system f. Fagnettverk innen rehabilitering g. Rehabilitering bør være en fast agenda i eksisterende lokale samarbeidsutvalg. 4. Illustrasjon 5