NOGEN NYE FUND FRA JERNALDEREN I ROGALAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOGEN NYE FUND FRA JERNALDEREN I ROGALAND"

Transkript

1 Stavanger Museum / Årshefte, Årg. 31( , I. S I. NOGEN NYE FUND FRA JERNALDEREN I ROGALAND (Wiih list of illusirofions in English) AV EYVIND DE LANGE

2 Blandt de til museet i de seneste Ar innkomne fund er der nogen fra eldre jernalder som er av den interesse at jeg har funnet det riktig i publisere dem snarest. Disse fund er dels fremkommen ved tilfeldige gravninger, dels ved museets egne undersekelser. 1. Romersk bronsekar fra Hundalen. Et i vore samlinger meget sjeldent og vakkert bronsekar fikk museet i august 1910 innsendt fra Jakob S. Madland, Gjestal. Han fant karret i Hundalen, et dalfsre som skjærer i n.nw.-retning fra Dirdal til grensen mot Sætesdalen. Lokaliteten hvor karret blev funnet ligger efter de meddelte oplysninger ved Valevatn ca. 600 m. o. h. Det var under arbeide med å ta en sten fra en ur for å fsre op en stengar for sauene som beitet inne på heien, finneren sbtte pi karret. Han har meddelt at det lå på siden mellem stenene i uren uten noget beskyttende dekke. Når undtas et hull i den ene siden og et par buler karret har fått i uren, er det meget godt bevart. Det har shste vidde noget over midten, smalner så av op mot munningen og mot bunnen. Det er 25,s cm. heit, har ved munningen et indre tvermål av 18 cm. og ytre tvermål sammesteds 19,s cm., tvermålet i bunnen er 17 cm. Veggenes tykkelse, målt i bruddet ved utbukningen, er 1 mm., munningsrannens tykkelse er 3 mm. Karret er sbpt i &t og derefter avdreiet. Det synes dog som det i den svre indre del fra munningen til utbukningen har været uthamret, da her viser merker som kunde tyde pi hammerslag. Under den rettvinklet utoverliggende munningsrann er der omkring karret inndreiet 3 rekker dobbeltlinjer og langs munningsrannens indre kant er trukket en fin linje om denne. Den merste rekke av dobbeltlinjer er 8 mm. fra munningsrannen, avstanden mellem de to andre grupper er omtrent den samme l,8 cm. En meget fin linje ses i mellemrummet mellem de mre

3 dobbeltlinjer, en noget bredere og litt fordypet linje mellem de neste, mens rummet mellem de nedre dobbeltlinjer er glatt. Fig. 1. I bunnen er der omkring det noget fordypede tapphull inndreiet 5 dobbelte koncentriske cirkler. Her kan ogsii ses spor efter de tre fatter som har været loddet til bunnen; men hvordan disse har set ut kan ikke med bestemthet sis, da ingen av dem er bevart. Til karret herer 2 mer og hank. Orene som har været loddet til karret, var falt av og lå sammen med hanken like Fig. 1. Bronsekjel fro Hundolen.

4 ved karret. Brene som er av tykk bronsesbpning og begge ganske like, fremstiller et kvinnehode i heit relief med smykke om halsen og nedentil omgitt av et degenerert palmetmenster. På begge sider av hodet ligger to dyrehoder som jeg opfatter som slangehoder. Disse hodene er langstrakte og noget tilspisset mot snuten. Den del av dyrenes kropp som kan ses, har en tegning som minner om skjelldekke. Fra kvinnehodet skyter den tykke ring opp over karrets munningsrann, i Fig. 2. Hankebeslng til kjelen. hvilken der er filet inn litt for ii fi arene å fatte godt om karrets sider og ringen å nå bekvemt over karrets rann. Fig. 2. Hanken, fig. 3, er en tykk massiv bronsestang, hvis nedre ender er ombsiet i form av fuglehoder. - Hanken har nedad en vidde av 16,s cm. og bærer sverst en tykk massiv ring, sbpt i ett med hanken. De eneste norske stykker hvormed mene og hanken til dette bronsekar kan sammenlignes er de i Bergens museum opbevarede fra Homnes, Beitstadens pgd., Nord Trendelag fylke, B 1848') ) A. Lorange: Samlingcn av norske oldsager i Bergens museum, s. 111, avb. s A. Biern: Fra den romerske jernalder i Trondelagen i Det kgl. norske vid. selsk. skr. 1919, nr. 6, fig. 11, 12.

5 Stiller vi disse to fund mot hinannen, vil vi finne forskjellige avvikelser i detaljene både ved mene og hanken. Kvinnehodet på det trmderske stykke er både finere modellert og mere kunstnerisk overarbeidet enn vort, der særlig hvad einene og partiet om disse angår, er mere rått og skjedesleist gjort, Det samme er også tilfellet med smykket om hodets hals som på vort stykke er omgitt ved en uregelmessig bue, fra hvis nedre kant der går en rekke lodrette små usymmetriske streker. Den under hodet på det trenderske stykke smukt utarbeidede palmet er her kun antydet Fig. 3. Hank til bronsekjelen fra Hundalen. ved endel noget bredere streker, hvis nedre ender er forbunnet med små buer med åpningen ned. Rummet mellem buene og den nedre kant er fylt med smii punkter. Dyrehodene som utgår fra begge sider av hodet, er heller ikke helt overarbeidet. Tydeligst viser dette sig i underkanten av hodene, hvor der på to av dem ennu kan ses den skarpe sbperann, mens denne på de to andre er filet bort og hodene derved blit flate på undersiden. Om utformningen av disse dyrehoder kan sis som ovenfor om kvinnehodet, at de ikke er gjort med den smak som de trenderske hoder viser. Ringene som er stspt til srene, stiger på de tranderske stykker op like over hodets panne, og de har under modelleringen fatt den noget tilbakebsiede stilling hvorved de falt bekvemt over karrets rand. På vort stykke er de stapt noget lengere bak ved hodet, hvorved dette igien springer

6 mere frem. Ringene er ogsh her mindre smukt formet og bearbeidet enn ved det trenderske. Den dype rifle p1 disse mangler her. Kun en dårlig ujevnt utfmt fasettering om ringens ytre kant er alt hvad der er gjort. P1 den ene av dem ses også en liten sbpefeil. Hanken er på undersiden glatt avrunnet med en d1rlig fasettering på overkanten, hvorfra der til begge sider leper ut en liten tapp som sammen med hankens opadbeiede ender danner åpningen for erenes ringer. På to motstående sider av disse tapper er innfilet nogen grovere linjer og lignende ses på selve hankens sider i heide med tappene. Disse kan vel nærmest opfattes som rudimenter av det bladmenster som langs hankens overside springer frem i de bladender som på de smukkest utformede hanker av denne type danner tappene. Den linje man ser tvers over hanken litt ovenfor minner om det bånd som holdt bladene sammen1). På det tronderske stykke kan ennu denne linje ses, og tappene er her formet som blader, der også brer sig ned langs hanken~ underside nedenfor dette linjebånd. Ovenfor dette til begge sider av ringen er hanken forøvrig kannelert (kfr. figuren i Lorange anf. arb. s. 112). Et stykke der kommer hanken fra Hundalen nær er det fra Rumperupfundetz) på Sjælland, skjent det i enkelte detaljer som de fremstående tapper, der har en form som minner om blader og den fine linje, en reminisens av båndet som holdt bladornamentet sammen, skiller sig noget fra dette. Den imig runde hank, de opad beiede hoder med den tvert avskårne snute minner om de samme partier på hanken fra Hundalen. De opadbeiede ender er ornert med et fiskebensmenster, mens der på vor hank kun er innfilet nogen grovere linjer. Ørenes form og ornering er i store trekk den samme på begge stykker, kun er det sjællandske fund bedre utarbeidet. Også i den på romerske saker rikt utstyrede grav fra Valleby3) på Sjælland finnes to bronsekar med hanker og orer av --. 1) Heinrich Willers: Die romischen Bronzeeimer. Taf. IV, fig. 1. 2) Aarbager f. n. oldk. 1874, s. 363, fig ) Aarbeger f. n. oldk. 1873, s. 296, fig. 3-7.

7 lignende type; hankene har her et mere firsidet tversnitt og er ornert, det ene med streker i grupper, det annet med siksakmenster. De bruddstykker som er bevart av dette kar viser en type som står nærmere Sophus Miiller : Ordning : Jernalderen fig. 187 fra Meen. Formen av karret fra Hundalen er lik de fra Hagenow, Boscoreale og Nettlingen'). Med dette siste synes det i stemme med hensyn til erene. Karret fra Hundalen er nu det eneste kjente eksemplar som er fullstendig bevart i vore samlinger. Efter form og teknikk må det være utgatt fra samme verksted som de kar det ligner, fra Capuaz). Det hmer imidlertid for hankenes og erenes vedkommende til de mindre godt utferte arbeider, mens det trenderske stykke er blandt de beste. Karret var tomt, så vi har intet annet å holde oss til ved dateringen enn dette sammenlignet med kar, hvis hank og mer stemmer med dette. Av danske fund ser vi at der kan disse kar settes til tiden omkring 2003). Vi kan vel sette karret fra Hundalen til 3. årh. uten å kunne fiksere en mere bestemt tid innen dette, da det heller ikke var funnet i nogen grav. Fundstedet er ogsi eiendommelig: langt inne i heien. Over denne må der ha gått en gammel vei mellem Rogaland og Sætesdalen. Spor efter denne forbindelse finner vi maske i den driftevei som ennu går her. Karret kan tenkes å være fert fra Rogaland-Jæren langs denne vei, men av en eller annen grunn blitt gjemt i uren for å tas igjen. Eller står vi mulig foran et votiv-fund, hvor dette kostbare kar er blitt ofret til guderne? 2. Fund fra Hå prestegjeld. Et for Vestlandets romerske jernalder meget interessant fund blev hasten 1920 gjort ph den tidligere presfegcird på Hå, Nærba s., Hå p., Jæderen. En stor del av innmarken Heinrich Willers: Die romischen Bronzeeimer, fig. 54, 56 og 57. Heinrich Willers: anf. arb. s. 124 fg. 3) Svenska f5rnrninnesfgreninpens tidsskrift IX s. 230.

8 straks nord for husene var man igang med å pbie op. En liten haug lii i dette stykke. Der var pleiet rundt om den pi alle kanter, og man hadde tatt bort stm-steparten av stenene hvorav den var bygget. Herunder kom arbeiderne ned pi en helle som lii over en bronsekjel, som blev tatt vare på. Arbeidet blev så innstillet, og museet underrettet pr. telefon om aftenen samme dag fundet var gjort. Da det på grunn av annet arbeide var umulig for mig å reise neste morgen, kom jeg ikke avsted fer dagen efter. Haugen var ganske liten, men den var nu så omrotet, at det ikke var mulig å få sikre mål. Over den indre reis, hvis stener nu lå rundt om, hadde der været et tynnt jordlag. Haugen har kun inneholdt denne ene begravelse, der var anlagt omtrent i reisens centrum. Kjelen stod i en grop i sandbunnen under reisen. Gropen var ikke sterre enn at kjelen akkurat fikk plass der. Den var omgitt av never, som også li over munningen under dekkhellen. I kjelen som inneholdt brente ben lå dessuten et sett våpen, nemlig et tveegget sverd, to spyd og en skjoldbule. Alle sakene har været innpakket i tei, hvorav rester ennu ses flere steder langs kjelens innvendige sider. I bunnen ligger et starre sammenlagt stykke. Sverdet som lå pi bunnen over bikaken var sammenbeiet i 3 omganger, skjoldet stod op mot kjelens side med kraven inn til denne. Til skjoldbulen er fastrustet de to spydspisser som også har været beiet for 5 fii plass i kjelen. Falen av den ene av disse niidde noget op mot kjelens kant. Fer jeg gar nærmere inn pi gravskikken skal jeg omtale kjelen og de i den funne saker. Kjelen, fig. 4, er av formen R 352. Over munningen er tvermilet cm. Heiden er derimot noget vanskeligere å angi bestemt, da kjelens nedre parti er meget defekt. Bunnen er således helt skilt fra kielen, kun på et par punkter er så meget av veggene bevart at der kan dannes forbindelse med det parti av kjelens vegg der går op fra bunnen. Her måler heiden ca. 20 cm. Foruten demoleringen i bunnpartiet har kjelen i sidene flere sbrre og mindre huller. Innvendig har

9 den en lys, gren patina, mens den utvendig er noget sotet. Av jernhanken er kun en ganske liten del bevart; den ligger langs munningsrannens innvendige side. Hankens ender er beiet til kroker som griper inn i Drene på munningsrannen, hvorav kun det ene er på plass med et brudd i den mre boining. Det korte jernbånd som danner Brene Fig 4. Bronsekicl fra Hi. er 20 cm. bredt og har vaeret naglet under munningen, hvor det på den ene side er bevart en halvdel av dette, mens det helt mangler pi den annen, men fullstendig tilstede. Denne anordning med kjelens orer stemmer helt med det som ses pi en lignende bronsekjel fra Grindheim, Etne p., Hordafylke 1). Kjelens bunn som er 17 cm. i tvermål er noget defekt i den ene kant. En flerhet av stykkene er dog tilstede, således er et sterre stykke rustet til undersiden av det sam l) Haakon Shetelig: Vestlandske graver fra jernalderen, fig. 67.

10 menrullede sverd. Bunnen er dekket av et mnrrktfarvet sammenlagt teistykke, hvorpå sverdet har ligget. Paa et av de lese bunnstykker ses under biet rester av nogen fine bronsenåler. Tsirestene som ligger over og under disse har en annen farve enn den store teikake og de rester som ses pi kjelens innvendige sider. Pi den del av bunnen som Fig. 5. Beiet sverd fra kjclen. Hi. sitter fast ved sverdet ses de samme gulbrune tclirester som synes å ha ligget for sig selv under det annet tcli. Hvad dette bi har omgitt er vanskelig i si, da det på grunn av brudd ikke lar sig gjme å få et klart billede av det. I den nevnte del av bunnen ses også helt borte i overgang mellem bunn og sider et lyst gulaktig blott stoff som mulig kan være organiske deler. Sverdets hovedform, fig. 5, er tross den deformering det har undergitt ved beiningen og på likbclet dog så klar at den

11 kan bestemmes. Klingen er lang og smal uten nogen opheriet mittrygg, tangen har været lang og i dens spiss sitter en liten profilert bronseknapp, fig. 5b. Denne ytterste del av tangen er avbrutt, men tilstede. Sverdet skulde således komme ganske nær de fra Stabu- og Fr~rihovfundenel). Klingens bredde har litt nedenfor overgangen til tangen været ca. 4 cm. og nede mot odden 3 cm. Like ved Fig. 5 b. det sted hvor tangen nu er avbrutt ses i mellemrum- Sverd knap til sverd fra met mellem dette parti og klingens annen omb~rining Hå. fastrustet til noget ubestemmelig jern et lite skioldbuleformet beslag av bronse med en liten opstående tapp i mitten. Denne tapp ender i en liten knappformet utvidelse. Dette stykke som er fullstendig, har vendt nedad mot kjelens bunn. På den motsatte side, men et stykke nedenfor, har sittet et lignende beslag som nu er meget defekt. Av dette stykke kan det imidlertid ses, at den lille tapp som også på dette stykke har sittet mitt på stykket, har været festet på undersiden med en liten klinkplate av bronse. Tappen med klinkplaten er tilstede. Tappens lengde er 1 cm. og klinkplaten er 1 cm. x 0,7 cm. Det kunde tenkes at disse små beslagstykkene kunde ha hert til sverdet enten som beslag til skeden eller til gehenget. Det er imidlertid nu vanskelig i se hvor og på hvilken mate de har været festet. Lignende skjoldbuleformede beslag har vi også i Freihovfundet2). Her kan det dog ses at stykkene har været festet til et underlag med bronsenagler som har hatt klinkplater av jern. Disse stykker har ikke den opstaende tapp som i vort fund. Likheten mellem dem er dog så stor, at jeg må tro disse stykker kan ha hat en lignende bestemmelse og ha været festet som prydelser til sverdets tilbehør. Skjoldbulen, fig. 6, er av lav halvkuleform uten avsats med rett krave, omkring hvilken der ligger en noget 1) Haakon Shetelig: Arkeologiske tidsbestemmelser av eldre norske runeindskrifter: Særtryk av Norges indskrifter med de eldre runer 111, fig. 5 og fig ) Haakon Shetelig: anf. st. fig. 25. Sml. ogsaa Engelhardt: Thorsbierg mosefund. PI. 13, fig. 7.

12 ophmet list, saledes som R Skjoldbulen er meget godt bevart, kun den del av kraven som har hvilet mot det sammenrullede sverd i kjelens bunn, er en smule defekt. Bruddene her er fremkommet under fundets optagelse, da et par av stykkene er funnet og bruddplatene ser friske ut. Til skjoldbulens overflate er fastrustet nogen brente ben og pi kravens underside sitter en bierneklo rustet fast. På bulens innvendige side ses en del sm5 sammensmeltede kom overtrukket med en glassaktig hinne. En lignende glassur Fig. 6. Skjoldbule med fastrustede spydspisser fra kjelen, Hi. ses ogsi pi enkelte steder av det brede spydblad. Det kan mulig være rester av smeltet glass. Til skjoldbulens krave er rustet falen av en spydspiss, hvis brede blad er beiet opad og er avbrutt noget over mitten. Mulig kan det være denne del som er rustet fast til eggen av det brede blad. Falen til en annen tynnere og slankere spydspiss er rustet til den forrige p& tvers av det parti hvor dennes blad begynner å beie opp. Av denne er det kun en del av falens nedre parti som er bevart. Hvordan bladet har været er det således umulig å si med bestemthet; men sannsynligvis har dette spyd hert til typen med mothaker.

13 Kjeler av form som denne fra Hå foreligger kun i to tidligere fund fra Rogaland. Den ene av disse som er i Stavanger museum (S. 421) er funnet på Laland, Klepp s. og pgd. Kjelen som var delvis fylt med brente ben, stod i nordestre kant av en stor rund haug mellem en stor og to mindre stener og var dekket av en flat, temmelig tykk helle1). Av kjelen er en mindre del av sidene med munningsrannen og den lese bunn tilstede. Kjelen har været temmelig sterkt medtatt, da den blev nedsatt som gravurne. Både sidene og munningsrannen har pånaglede lapper, og bunnen må engang ha været helt fornyet som naglene viser. En lignende kjel - også fra Rogaland - har Bergens museum fra Herikstad, Varhaug s., Hå p.; men om denne finnes ingen oplysninger om fundforholdene 2). Flere enn disse tre bronsekjeler av denne type, R. 352, kjenner ieg ennu ikke fra Rogaland. Heller ikke i det vestlandske materiale for- evrig er denne type av tynt uthamrede kjeler3) så almindelig som den senere form med de trekantet oppstilende Brer. Shetelig nevner (1912) fra Vestlandet otte kjente eksemplarerj), hvorav de syv sikkert har været anvendt som urner. Med det nye fund fra Hå og det tidligere fra Laland - denne siste også anvendt som urne - er tallet på disse kjeler steget til 10 for Vestlandet. Allerede dette tall viser at disse kjeler ikke har været så sjeldne her. Den av Undsetts) innferte og senere hevdvundne terminologi,,ostlandske" for den kjeletype kan ikke nu lenger anvendes i denne snevre betydning. Grensen for deres sydestlige forekomst er sprengt, da vi nu har den representert her vest pil i ikke så fii eksemplarer. Fundet fra Hi er dessuten fra allerseneste dato, og det gir forventning om, at der kan komme flere fund av denne type for dagen. Det ii forandre en hevdvunnen terminologi er imidlertid ikke bra, men uttrykket,,~stlandske" kjeler kan nu ikke tas i streng topografisk mening. 1) Al>. 1879, s. 252 nr ) B Lorange: Sanilingen av norske oldsaker i Bcrgcns museum, Kjelen fra HH er kun 1 mm. tykk i sidene. 3 " Honkon Shetelig: Vestlandske graver fro jernalderen, s. 32, note 2. 5) Ingwld Undsett: Anrboger for nord. oldk., s. 138 ft.

14 Disse kjeler er, som det er påvist, av fremmed oprindelse') og innfart utenfra, hvor lignende kjeler forekommer i fund fra Mellemeuropa, Rhinlandenez) og Danmark3). 1 det store fund fra Juellinge, hvor lignende kjeler blev optatt, har Sophus Miiller i sin behandling av fundet datert dem til tiden omkring 200 e. K. De norske kjeler av samme type må tilhm-e delvis samme tid eller noget senere innenfor den ro- merske jernalder. Av de stykker som tidligere er funnet med oldsaker som kan dateres, er Freihovfundet og kjelen fra Rakkestad, Ostfold, den siste ved spennene som blev funnet i den, å henfere til 3dje irh. Våpenformene - særlig sverdet - i fundet fra Hå er som allerede nevnt sammenstillet med de samme saker fra Stabu- og Freihovfundene. Sverdtangen ender i den samme profilertebronseknapp som vi ser på Stabu-sverdet og som også er karakteristisk for sverdene i Vimose- og Thorsbjergfundened). Skjoldbulen fra kjedelgraven på Hi er også overensstemmende med former fra de nevnte mosefund5). Vi har her ogsi den noget opheiede list om kraven. I fundet fra Nordre Fevang, Sandherad, Vestfold6), fant N. Nicolaysen i 1874 ved utgravninger av en stor gravplass i en av raisene bl. a. et tveegget sverd av samme type som de nevnte med bronseknappen i toppen av tangen, en skjoldbule som også synes & være av samme form som den vi har fra Hå. Her er graven datert ved den jernspennen som blev funnet sammen med våpnene. Den er en variant av R. 234, har ingen spiralkappe, men en charnierordning som minner om den - - hos romerske spenner. Lignende spenner er funnet i en grav med bronsekjel lik den fra Hå på Ski, Rakkestad, 0stfold?, den er datert til slutten av 3dje årh. Bide spydspissene og de skjoldbuleformede beslagstykker forekommer også i :I l) Sophus Muller: Ordning: Jernnlderen fig. 183, tekst. Heinrich Willers: Neue Untersuchungen: s. 33. Nordiske Fortidsminder 11, 1 s ) C. Engelhardt: Vimosefundet, pl. 6. Samme forf. Thorbjerg mosefund, pl. 9. Nydam mosefund, pl. VII. fig ) Vimose, 1. 5, fig. 10, og Thorsbjerg mosefund, pl. 8, fig. 13 og 14. 6) Ab s. 132 nr ) Oldtiden VII, n 1, fig. 2 n.

15 mosefundene, det brede blad og det med mothaker. I beslagstykkene er der kun den forskjell at de i Thorsbjerg mosefund klart kan forstås, hvordan de har været festet til underlaget (pl. 13, 2-11), mens det ved fundet fra Hå ikke fremgår klart. Den lille tapp i stykkets topp er kun bestemt som en pryd. De kan på en eller annen måte være sydd til toiet eller remmen, hvori sverdet har været båret. Efter våpenformene skulde vi kunne datere fundet fra Hå til samme tid som graven fra Fevang til slutten av 3dje årh. Kjelen kan derfor være noget eldre, da den har været meget brukt far nedsettelsen. Den må ha været anvendt som kokekar, da den på sidene er sotet; formodentlig har den da av en eller annen grunn ikke lenger kunnet anvendes til det praktiske aiemed og er blit benyttet som gravurne. Gravskikken er også helt overensstemmende med den vi kjenner fra romersk jernalder på Vestlandet, hvor de kjente graver med kjeler av denne form enten er satt i en liten hellekiste eller også kun i en grop i haugbunnen så stor at den nettop kunde rumme urnen, som graven fra Grindheim, Etne, Hordaland, hvor også kjelens kant stod i nivå med graven. Jeg henviser her til Sheteligs gjennemgåelse i V. J. G. s. 32 f. og noten 2, hvor samtlige graver av denne type er nevnt. Felles for dem er at kjelen har været innpakket i never og oldsakene i tai. Det ser ut som sverdet fmst er baet sammen og lagt over et tykkere sammenrullet stykke av taiet, dernæst er spydene, baiet og delvis knekket, lagt inn i kjelen ved siden av skjoldbulen som er satt på kant langs kjelens side. Sist må de brente ben uten kull være kommen inn, da disse for en vesentlig del fylte mcllemrummene mellem sverdets baininger og der under disse ikke ses nogen sbn-e samling ben, hvad der mitte ha været, om disse skulde ha været innlagt ferst. Som nevnt lå der også fastrustet til skjoldbulens overkant en del brente ben. Det hele har været innpakket i fint tei, enten nu dette er lagt ned farst eller oldsakene fra likbålet er pakket inn i dette og satt ned i kjelen. Denne skikk å pakke gravgodset

16 P-.- inn i tei er innflytelse fra klassisk gravskikk'), som vi ogsi finner anvendt i nogen brandgraver fra romersk tid. Hvor ikke tei er benyttet er benmassen og de mindre bensaker som danner gravfundet pakket i never. Som eksempel pa at benene er pakket i fint tei som her kan nevnes gravene pi Noreim, Avaldsnes p., hvor kjelen var av en eldre type, en romersk bronseurne2). Det hvori graven fra Hi skiller sig ut er ved dens innhold av vipen, mens de andre kun inneholler brente ben og mindre bensaker som kammer og niler. Gravutstyret taler for en datering som den nevnte, idet der i lepet av yngre romersk tid setter inn en gravskikk med rikere utstyr ogs.4 for brandgravenes vedkommende under inriflytelse av de rikere utstyrte skjelettgraver. At det mi være samme kulturinnflytelse s3m kommer frem i den pli romerske saker rikt utstyrte skjelettgrav pi Avaldsnes og denne med et sett vipen utstyrte grav pi Hi, synes a vare klart. Denne grav er den farste kjente vipengrav i bronsekjel som vi har fra Rogaland. I det hele er der fra Vestlandet ikke mange fund av graver med dette utstyr. Der kjennes kun 6 fra Sogn og av disse er det kun i en våpnene har ligget i en bronsekjel som ligner denne3). Disse landsdeler har fra tidlige tider hatt forbindelser med sstlandet. Denne graven fra Hi star som sagt ennu isolert blandt de jæderske brandgraver fra denne tid med vipenutstyr, si det av denne ennu er for tidlig i dra nogen slutning, om det skyldes sstlig forbindelse direkte eller med det estlige Norge som mellemledd. Ennu en ting må omtales i forbindelse med denne grav. Nogen meter vestenfor den lille haug som dekket denne ligger en stor samling rsiser, et par endog meget store, og ialfall en sikker trekantet stensetning. Det vilde ha sin store interesse å få bringe på det rene, om denne grav som nu er funnet har intimere forbindelse med den store gravplass vestenfor, hvad jeg er tilbsielig i tro. Nu stir denne skilt l) Willers: Die romisehen Bronzeeimer. 2) V.. G. s. 29 ft. arb., fig ) V. j. G. s. 34 og note 2.

17 fra den andre gravflokken ved en stengar, og marken like innenfor denne var dyrket. Det forhold kunde io tenkes at der under dette arbeide kunde være fjernet mindre r~iser. Der hvor reisene nu ligger, er udyrket. Ute pi kanten av rinnen ligger i en halvrunding en rekke reiser og innenfor denne rad er den store samling reiser, som nu er mere eller mindre demolert, da man har tatt sten fra dem til veiter. Blandt denne samling er også den trekantede stensetning, ca. 6 m. 1. og 9 m. br. i grunnlinjen; sidene er noget innbuede. I stensetningens mittparti var merker efter gravning. 1 et par av de utkastede stenreisene shs gravkamre; et av disse var meget pent muret. Om fund fra disse kunde ingen gi inig oplysninger. En undersekelse pi denne gravplass vil visselig gi resultater som kan kaste et klarere lys over denne lier behandlede brandgrav med våpenutstyr. Fra samme prestegjeld og Sogn på garden Håland, nabogård til Opstadgirdene, er ved museets egne undersekelser fremkommen to skjelettgraver, som vi nu skal gjennemgd. P& heire side av hovedveien fra Nærbe stasjon ligger en nokså stor grusrygg, bestiende av sand med rullesten iblandt. Oppe pi denne rygg ligger 3 store hauger, hvorav en langhaug. Denne grusrygg hadde kommunen kjept til sandtak, og man hadde gravet sig si langt inn i grusbakken at ca. halvdelen av den ene av haugene,,,hestehaugenu, var tatt. I desember måned 1918 fikk museet melding om, at der gikk store ras i grustaket, og at man hadde set heller som kunde tyde pi en grav. Ved min ankomst til stedet dagen efter meldingen var mottatt, var det klart, at her mitte gis igang med undersekelser trods de meget ugunstige veirforhold, sneslut og sterk vestenvind. De heller man hadde sett, viste sig nemlig P være dekkhellene av en grav, hvis estre gavl allerede var raset ned og li i gruset under. Dcr blev gravet ned til dekkhellene, over hvilke der kun li litt jord og sten, da en del alt tidligere hadde vieret utkastet. Der viste nemlig en senkning i denne del av haugen. Disse forhold lettet arbeidet i hni grad. Haugen der som nevnt, var halvt gjenncmskiret av grustaket, var bygget av sten,

18 tildels meget store, blandet med jord. Overflaten var dekket av et -tynt moselag. Graven 1å i haugens nordre kant. Ved undersskelsen viste det sig, at foruten gavlhellen var også endel av de kampestene som dannet gravens langsider raset ut. Over graven lå seks store, tykke heller; dens langsider og gjenstående gavl var opfsrt av en rad kampesten. Den sstre gavl som var raset ut, har også været opfsrt pa samme måte. Graven var siledes ikke dyp. Like under dekkhellen lå et jordlag som viste sig å være ganske tynt. Dette dekket over oldsakene som lå på et lag never over de små bunnstenene. Den var 2 m. lang og 70 cm. bred, orientert sa-nv. Likets hode mil ha ligget i sydsstre kant av graven, for like i kanten av den utraste del blev funnet en bronsespenne som vi senere kommer tilbake til. Langs gravens nordre langside, ved den dsdes hsire side, lå et ;veegget sverd og ut for dette i en svak bsining opad mot sydsstre kant et smalt, vevet bånd prydet med presset bronseblikk... Mellem sberdet og langveggen lå et par pilespisser av jern. Neverlaget har kun ligget i den del av graven hvor oldsakene blev funnet. Der blev intet funnet i den nordsstre del av graven. - Planen: fig. - 7 viser oldsakenes plass. Fsr vi gir nærmere inn på denne grav I skal der gjsres rede for en annen grav i samme haug. Efter avsluttet undersskelse av grav I fant jeg det uforsvarlig å gå igang med gjennemgravning av den resterende del av haugen såle- des soni veirforholdene var. I april 1919 blev den videre gravning fortsatt, og i haugens sondre kant blev funnet en grav som i motsetning til den fsrste var bygget av kantreiste heller med store dekkheller over og heller for gavlene. Plan av graven fig. 8. En av langsidens heller hadde forskjovet sig noget fra sin oprindelige stilling og stod skritt inn i graven. Under gravningen gikk der flere ras i grusbakken under haugen, og under et av disse falt de to heller som dannet sydsstre gavl ut. Over denne grav lå der større sten enn over grav I og vekten av disse har forskjovet den ene helle i langsiden, som under den videre gravning måtte avstives med en tykk bjelke for ikke å falle inn i graven. Denne var 2,s m. lang

19 Fig. 7. Grav I, Hiland, Narbe, Hb p. -.

20 t 1. Glasbcgcr, lerknr 2. Brudst. lerkar 3.ISkjoldbulc 4. Spendr, blykule 5. Sverd 6. Lerkar Y. L--_-_ -..-e--. / Fig. 8. Grav Il, Hå:p.,oHQland, Nærbe s.

21 og 80 cm. bred, orientert nnv.-sse. Gravens bunn var brolagt med mindre sten, og over disse lå et tynt jordlag. I denne grav var der ikke noget neverlag som oldsakene lå på. Ved vestre langside i haide med den dades hode, som mi ha ligget i ss0., blev optatt bruddstykker av et lerkar med rødlig overflate, av form R. 361, langs sstre langvegg et tveegget sverd av omtrent samme type som i grav 1. Tangen av dette sverd mangler imidlertid. Like ut for sverdets odd blev funnet en remspenne av bronse og et lite snellehjul av bly med en del av tretenen i behold. Der blev ved remspennen også funnet litt tetningskitt til trekar, men si lite at det ikke er mulig å gi noget begrep om det trekar som har stått her. 70 cm. fra nordre gavl og i gravens mittlinje It en skjoldbule med sit hdndtak. Nær gavlhellen i nordre del av graven stod et glassbeger oppe i den nedre delen av et sort polert lerkar, hvis halsparti ser ut til ii være overskåret alt i oldtiden; bruddflaten er meget jevn over den skarpe bukkant. Dette parti blev også funnet ct stykke fra det bunnparti hvori glasset stod. Planen viser sakenes stilling i graven. Begge disse gravene inneholder våpen. Grav I sverd og pilespisser, grav I1 sverd og skjold. I begge gravene mangler spyd. Sverdene er av samme hovedtype og har begge ligget i sine treskeder, av hvilke store rester ennu er tilstede. Sverdet i grav I, fig. 9, er det fullstendigst bevarte; men ingen av sverdene er hele; de ligger i 4 sterre bruddstykker som imidlertid med letthet kan settes sammen. Ved sverdet i grav 11, fig. 10, er den eiendommelighet, at det har vaeret nedlagt med avbrutt tange. Den av tre ringer sammenvoksede bronsering som har sittet på mitten av tangen var nedlagt ikke langt fra denne, som planen viser. I denne bronseknapp ses rester av tangen. Det synes som tangen forsetlig er adelagt far nedleggelsen i graven, en skikk som er velkjent fra brandgravene i denne tid slledes som det er vist i den ovenfor omtalte grav fra Hå, hvor alle vlpnene var vridd og forbeiet i sin helhet, mens vi her, i tilfelle, kun har en partiel adeleggelse, riktignok av en meget viktig del av sverdet, som derved var gjort ubrukelig.

Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder

Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder Generelt er det bevart få våpen fra middelalder i Norge. Den kristne gravskikken uten gravgods er en av hovedårsakene til at det er funnet så få våpen fra middelalder

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067.

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067. Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med VA-ledning fra 42/7 Ås kirkegård II til 41/1 Norderås i Ås kommune, Akershus. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CO039-5-1

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Stavanger Museums Årshef te, Årg. 49( 1938-391, s. 35-54

Stavanger Museums Årshef te, Årg. 49( 1938-391, s. 35-54 Stavanger Museums Årshef te, Årg. 49( 1938-391, s. 35-54 UNDERSØKELSER AV JERNALDERS GÅRDSANLEGG PÅ FOSSE OG GRØDEIM I TIME PRESTEGJELD, HØG-JÆREN. I april 1939 lot Stavanger museum foreta en undersøkelse

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L

Detaljer

www.albumark.com Varianter Norgeskatalogen 2 v2 VARIANTER NORGESKATALOGEN Dobbelfot (D40) Sprukket plate (D16) Oppgravert hjørne (D34)

www.albumark.com Varianter Norgeskatalogen 2 v2 VARIANTER NORGESKATALOGEN Dobbelfot (D40) Sprukket plate (D16) Oppgravert hjørne (D34) 1 v1 Dobbelfot (D40) 4a v1 Apostrof etter FIRE (15) 2 v1 Fargeflekker i øyet Madonna (2) 4a v2 Sprukket plate (D16) 1 v2 4a v3 Avkuttet n.h. hjørnet (95) Dobbel perle i merkekant n.h. hjørnet (68) 2 v2

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

Stavanger Museums Arshefte, Arg. 49(1938-391, s. 55-61

Stavanger Museums Arshefte, Arg. 49(1938-391, s. 55-61 Stavanger Museums Arshefte, Arg. 49(1938-391, s. 55-61 FOSSE-INNSKRIFTEN. Den urnordiske runeinnskrift som her skal redegjøres for, finnes pa et lite bronsebeslag fra garden Fosse (nr. 59) i Tim e herred

Detaljer

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA

91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA 91252 MOLLY TINDRA MINI BOMULL GLITTRA A C B Versjon 2 91252 ENGEL & NISSE MED DINGLENDE BEN GARNKVALITET Molly (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 50 m) Tindra (100 % Akryl. Nøste ca. 50 g = 90 m) Glittra

Detaljer

91300 SOFT COTTON A K I J H B D E F C G

91300 SOFT COTTON A K I J H B D E F C G 91300 SOFT COTTON A K I J H B F D E C G Versjon 2 91300 FRUKT TIL BARNAS DESSERTBORD GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) GARNALTERNATIV Super Soft Cotton GARNMENGDE Oransje:

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 2013/5205 14.august 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Hvamsmovegen Nes kommune - Gang og sykkelveg Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA

ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING, MANDALSELVA MANDAL KOMMUNE Rapport ved: Silje Hauge 1 R A P P O R

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 13/6079 4. februar 201 4 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Borgen vest Ullensaker kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt.

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. STRIKKETIPS Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. For at plagget du strikker skal få riktige mål og fasong, er det viktig

Detaljer

Barnegrava på Kveøy Hvem var hun som lå der?

Barnegrava på Kveøy Hvem var hun som lå der? Barnegrava på Kveøy Hvem var hun som lå der? Ingrid Sommerseth I eldre jernalder (0 600 e. Kr) ble de døde gravlagt inntil gårdene. I flere av gravene finner vi eksotiske smykker og våpen som vitner om

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C 91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C B D A K H I J G F C Versjon 1 91298 ISKIOSK GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) Mini Bomull (100 % Bomull. Nøste ca. 10 g = 34 m) GARNALTERNATIV

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 311 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

MODELL 7345 EU. Monterings anvisning. Skinner og fjærsystem for lav overhøyde.

MODELL 7345 EU. Monterings anvisning. Skinner og fjærsystem for lav overhøyde. MODELL 7345 EU Monterings anvisning Skinner og fjærsystem for lav overhøyde. AS Twobi, Industri veien 3-5, 3164 Revetal. tlf. + 47 330 60700, fax. + 47 330 60704 mail: firmapost@twobi.no www.twobi.no [Skriv

Detaljer

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk Mobillommebok Hva trenger du: Stoffrester: : Til utsiden: Kortlomme 22 cm (høyde) x 9,5 cm (1 stk) Veske, frem- og bakstykke: 13 cm x 9,5 cm (2 stk) Lokk: 10 cm x 7 cm (2 stk) For, syns inni 13 cm x 9,5

Detaljer

Fem deilige strikkede sjal

Fem deilige strikkede sjal Fem deilige strikkede sjal F in gaveidé Er du rask med pinnene, kan dette sjalet strikkes i en fei og bli en flott gave til noen du vil glede. Sjalet er langt, men smalt, og kan brukes som et skuldersjal

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING ROM ØSTRE GNR..155 BNR.4 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 290 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

28702 DESIGN: DALE DESIGN FREESTYLE

28702 DESIGN: DALE DESIGN FREESTYLE 287 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

2:200 Mai 06 Erstatter Juni - 04. Isola Selvbygger. For tak og terrasser. Sterk, sikker - lett å jobbe med. Tørre og sunne hus

2:200 Mai 06 Erstatter Juni - 04. Isola Selvbygger. For tak og terrasser. Sterk, sikker - lett å jobbe med. Tørre og sunne hus Isola Selvbygger For tak og terrasser 2:200 Mai 06 Erstatter Juni - 04 Sterk, sikker - lett å jobbe med Tørre og sunne hus Endelig kan taktekking gjøres enkelt Med Isola Selvbygger kan du trygt gjøre jobben

Detaljer

Uttalelse angående jernokeren i "Det døde hav" pr. Skorovas

Uttalelse angående jernokeren i Det døde hav pr. Skorovas /2 6921 ElkemSkorovasAS ' /". & (*4P41'4($:';.; ElkemSkorovasAS Uttalelse angående jernokeren i "Det døde hav" pr. Skorovas Steinar 14fitrtZke«. Namsskogan 4:ske l lord-trøndelag 18242 000 kartbtad ; ;

Detaljer

Et annerledes syn på hov mekanismen

Et annerledes syn på hov mekanismen Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 297 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Selvbygg av badestamp

Selvbygg av badestamp Selvbygg av badestamp På denne siden vil jeg gi en beskrivelse av hvordan jeg bygget meg selv en badestamp. Først startet jeg med å bygge meg en ovn. Jeg brukte 4 mm rustfritt stål. Aluminium kan og benyttes,

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

NR 201 DALE GARN BABYTEPPER

NR 201 DALE GARN BABYTEPPER NR 201 DALE GARN BABYR Nr 20101 Design: Olaug Kleppe DALEGARN BABYR Et nydelig bitte lite menneske som vi vil bare alt det beste for. Hva bedre kan vi gjøre en å pakke det inn i deilige tepper som skal

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Oversatt til norsk med forslag til tolkning og forbedring av Ann Myhre 2011. Bildene er fra oversetters sjal.

Oversatt til norsk med forslag til tolkning og forbedring av Ann Myhre 2011. Bildene er fra oversetters sjal. Kællingesjalet 1897 skrevet og eid av Mette Rørbach 2009 Oversatt til norsk med forslag til tolkning og forbedring av Ann Myhre 2011. Bildene er fra oversetters sjal. Det opprinnelige bindesjalet tilhører

Detaljer

europeisk patentskrift

europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2384729 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61G /12 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2013.04.08 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

lle medskyldige tilegnet

lle medskyldige tilegnet lle medskyldige tilegnet A Det raver en bøiet og bundet mann mot galgens lutende tre. Det er som han går mot avgrunnens rand, han vil stundom sige i kne. Og bak ham går rakker og bøddel på rad, går presten

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2672278 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 1/067 (2006.01) G01R 1/04 (2006.01) G01R 19/1 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.20

Detaljer

Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter

Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter Norsk etnologisk gransking Februar 1978 Emne nr. 125 Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter Overalt hvor folk har brukt årer til fremdrift av båt, har de hatt bruk for en innretning

Detaljer

I 1913 ble vogn nr. 3009-3012 levert til Smålensbanen, samt vogn nr. 6012 og 6013 til Gjøvikbanen

I 1913 ble vogn nr. 3009-3012 levert til Smålensbanen, samt vogn nr. 6012 og 6013 til Gjøvikbanen F type 9 Konduktørvogn NSB F type 9, normalt spor. Kort historie. I 1912 fikk NSB levert to konduktør-og reisegodsvogner, nr.6010 og 6011 til Gjøvikbanen. Vognene ble levert med frie lenkaksler for å gå

Detaljer

Skyvelæret. Det en kanskje først legger merke til er den store målekjeften. Den er sammensatt av en fast målekjeft og en bevegelig målekjeft.

Skyvelæret. Det en kanskje først legger merke til er den store målekjeften. Den er sammensatt av en fast målekjeft og en bevegelig målekjeft. Skyvelæret av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photo Story 3: Hei! I denne videoen skal du få lære hva et skyvelære er og hvordan du kan bruke det til å gjøre nøyaktige målinger. Dette er et

Detaljer

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg

Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg . Arkeol ogi sk Kommune: Ørland Ra p p ort Gårdsnavn: Hårberg Gårdsnr./bnr.: 69/9 Arkivsaksnr.: 201410959-8 Kopi: Forsvarsbygg, Ørland kommune, NTNU Vitenskapsmuseet Vedlegg: utdrag fra dateringsrapport

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Koksgrått nr 317 : 6 6 7 8 nøster Hvitt nr 300 : 1 1 1 1 nøste Grått nr 313 : 1 1 1 1 nøste

Koksgrått nr 317 : 6 6 7 8 nøster Hvitt nr 300 : 1 1 1 1 nøste Grått nr 313 : 1 1 1 1 nøste Bunad 1305-1 Størrelser: 12-18mnd 2 4 år Liidde: 47 51 55 56 cm Hel lengde,skjørt: 42 45 47 50 cm Hel lengde: 63 68 72 78 cm Koksgrått nr 317 : 6 6 7 8 nøster Hitt nr 300 : 1 1 1 1 nøste Grått nr 313 :

Detaljer

Fuglenebb. --------------------------------------------------------------------------------

Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- Fuglenebb. -------------------------------------------------------------------------------- For sikkerhets skyld, bør disse fresestålene BARE brukes I fresebord aldri på frihånd. For å lage stolper og

Detaljer

ICOPAL Takshingel. Leggeveiledning. Blå katalog: Gruppe: 1024 Juni 2004. Leggeveiledning. Rask og enkel å legge

ICOPAL Takshingel. Leggeveiledning. Blå katalog: Gruppe: 1024 Juni 2004. Leggeveiledning. Rask og enkel å legge ICOPAL Takshingel Leggeveiledning Blå katalog: Gruppe: 1024 Juni 2004 Leggeveiledning Rask og enkel å legge 1 BETINGELSER Undertaket Icopal Takshingel kan legges på tretak med minstefall 15. Underlagsbelegg

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Captain Dønvig s Life-saving Globe

Captain Dønvig s Life-saving Globe 2009 Captain Dønvig s Life-saving Globe Tilstands Rapport: DØNVIG S LIFE-SAVING GLOBE Skåtøy Vel prosjekt i samarbeid med Follo Museum Tor Verner Dønvik Skåtøy Vel 16.12.2009 1. Innledning Skåtøy Vel s

Detaljer

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i

Detaljer

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 1. Mål opp og marker omtrentlig størrelse og plassering på terrassen ved å spenne opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 2. Markér terrassens høyde på husets fasade med en krittsnor 3.

Detaljer

K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER

K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER K A P I T T E L 6 0 TRIKOTERTE STOFFER Alminnelige bestemmelser Dette kapitlet omfatter tekstilstoff som ikke er fremstilt som vevd stoff ved kryssing av varp- og vefttråder, men ved en serie løkker som

Detaljer

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. www.benders.se. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. www.benders.se. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig LEGGEANVISNING Bedriften Produktene Mulighetene Heller det til takstein? Iblandt kan det være fallet på taket som er avgjørende for valget av taktekking. Benders takstein kan legges på takfall ned til

Detaljer

Vognene fikk ved leveransen litra F type 9 som ble endret til F type 8 i 1936.

Vognene fikk ved leveransen litra F type 9 som ble endret til F type 8 i 1936. F type 8 Konduktørvogn NSB F type 8, normalt spor. Kort historie. I 1909 fikk NSB levert 4 stk. konduktør-og reisegodsvogner, nr. 9007, 14005-14007 til Bergensbanen. Vognene ble levert med frie lenkaksler

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Viking Vår Ugle 1422-1 Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard

Viking Vår Ugle 1422-1 Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard Viking Vår Ugle 1422-1 Størrelse: Ferdig måler ugla ca. 40 cm i høyden og er ca. 76 cm i omkrets. Lyse blått nr. 420, 3 nøster. Blålilla nr. 467, 1 nøste. Marineblått nr. 426, 1 nøste. Hvitt nr. 400, 1

Detaljer

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m

Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1. R e i d u n M a r i e A a s h e i m s.nr 14/26849 9.mars 2015 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete tids kulturminner. G a r d e m o v e i e n 7 1 Ullensaker kommune R e i d u n M a r i e A a s h e i m Arkeologisk feltenhet,

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Garnforbruk: Genser og hårbånd: (200) 200 (250) g Sko: 50 g

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Garnforbruk: Genser og hårbånd: (200) 200 (250) g Sko: 50 g 229 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE

KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE Stavanger Museum / Årbok, Årg. 77(1967), s. 41-46 KORT MEDDELELSE OM EN KRUKKE Av BENTE MAGNUS MYHRE I desember 1945 kunne Stavanger-avisen 1. Mai meddele sine lesere at museumsdircktor Jan Petersen under

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift NO/EP2563678 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2563678 B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. B65D 6/00 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2015.01.19 (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 9863 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04B 2/96 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.09.09 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E06B 9/323 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 071991 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 07.04.19 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 07.04.19

Detaljer

HESTESELEN. 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy e.a.)?

HESTESELEN. 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy e.a.)? Norsk etnologisk gransking Bygdøy i april 1960 Emne nr. 77 HESTESELEN 1. Hva kalles hele hesteselen hele den munderingen som man la på hesten når man skulle kjøre (sele, hestesele, hestegreie, seletøy

Detaljer

Isola Selvbygger 3. For tak- og terrasse. Sterkt, sikkert - enkelt å montere. Tørre og sunne hus!

Isola Selvbygger 3. For tak- og terrasse. Sterkt, sikkert - enkelt å montere. Tørre og sunne hus! Isola Selvbygger 3 For tak- og terrasse Sterkt, sikkert - enkelt å montere Tørre og sunne hus! Sikker tekking med lang levetid Isola Selvbygger 3 er et moderne takbelegg med stor fleksibilitet og styrke.

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2146022 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04F /06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.11.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer