SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for Næring, drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for Næring, drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/12 12/252 LANGHELG I ALTA - SØKNAD OM TILSKUDD 30/12 12/87 RULLERING HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 31/12 12/1135 ARBEID OG ENTREPRENØRSKAP I ALTA 32/12 08/1028 KOMAGFJORD/KORSFJORD VANNVERK - VANNGEBYR VED DÅRLIG VANNKVALITET 33/12 12/59 SYKKELBYEN ALTA - VALG AV ENTREPRENØR TIL SNARVEGPROSJEKT /12 12/109 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - HANDLINGSPLAN BEHANDLING ETTER HØRING Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 41 35/12 12/1233 DAG- OG ARBEIDSSENTERET 36/12 12/963 TILSKUDD TIL ARRANGEMENTER OG FESTIVALER 2012 Følgende oppsett for møtet: Orienteringer Næring: - Reiselivet i Alta v/ Alta Reiselivsforum - Saker næring - Drøftingssak; Aronnes Industriområde, tildelingskriterier - Lunsj Orienteringer Drift og utbygging: - Parkeringsfondet v/ Heidi N. Røst - Økonomi og nærvær pr. 1/3-12 v/ Bengt Fjellheim - Saker DU Alta, Ivar Pettersen Leder Elin Nilsen Sekretær

3 Sak 29/12 LANGHELG I ALTA - SØKNAD OM TILSKUDD Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/252 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/12 Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Rådmannens innstilling: Det innvilges tilskudd med kr til utvikling av Langhelg i Alta for Tilskuddet dekkes over næringsfondet og kan utbetales når tiltaket er gjennomført og kostnad i henhold til søknad er dokumentert. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om tilskudd Andre saksdok: Ingen Bakgrunn: Langhelg i Alta er et samarbeidsprosjekt innen næringslivet i Alta. Hovedmålsettingen med prosjektet er å øke aktiviteten i Alta for dermed å sikre økt omsetning og økt resultat for bedriftene. I 2010 ble det laget forretningsplan for konseptet Langhelg i Alta og første langhelg ble gjennomført i juni Langhelg skal drives på nonprofitbasis. Inntektene skal skapes ute i næringslivet og blant lag og foreninger. Årlig gjennomføres det 4 langhelger, hvor hver helg har sitt tema. I februar 2012 var temaet Alt(a) for damene. I mai blir temaet motor, bil og campingvogn. I september blir det gulldager, mens langhelgen i november blir koordinert med Bossekopmarkedet. Langhelg i Alta markedsføres gjennom magasinet Langhelg i Alta som distribueres i hele Finnmark. Magasinet finansieres gjennom annonseinntekter. Side 3 av 41

4 Sak 29/12 Våren 2011 ble det ved Høgskolen i Finnmark ble det levert en bacheloroppgave med Langhelg i Alta som tema. Av konklusjoner fra oppgaven nevnes: 1. Markedsføringen må styrkes og sosiale medier må tas i bruk 2. Behov for opplæring i kundebehandling 3. Tiltaket styrker både festivaler og andre kulturtilbud Styringsgruppen for Langhelg i Alta ønsker å styrke og videreutvikle konseptet. Dette skal gjøres gjennom en prosjektmedarbeider i 25% stilling. Årlig kostnad til utviklingstiltaket er oppgitt til kr hvorav kr pr år søkes dekket gjennom tilskudd fra Alta kommune. Fra Alta kommune søkes det om tilskudd for 2 år til sammen kr Etter 2 år forutsetter styringsgruppen at prosjektet blir fullfinansiert av næringslivet. Vurdering: Alta har status som handelsbyen for Nord-Troms og Finnmark. I så måte er det svært positivt at næringslivet står sammen om å styrke og utvikle denne posisjonen gjennom Langhelg i Alta. Langhelg i Alta bidrar til større aktivitet for alle deler av næringslivet i Alta og bidrar på den måten også til positiv profilering av Alta som attraktivt samfunn. Alta kommune yter normalt ikke økonomisk støtte til etablering av butikker og lignende. Kommunens viktigste bidrag til utvikling av handelsnæringen ligger i å legge tilrette for et attraktivt sentrum med god infrastruktur. Langhelg i Alta er et bransjerettet tiltak. Alta kommune har hatt praksis for å støtte bransjerettede utviklingstiltak. Administrasjonen innstiller på det gis tilskudd med kr til gjennomføring av utviklingsprosjektet Langhelg i Alta for I tråd med politiske signaler fra behandling av andre søknader hvor det søkes om flerårige tilskudd, innstilles det ikke på tilskudd for Side 4 av 41

5 Sak 30/12 RULLERING HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER Saksbehandler: Dag Arne Johannessen Arkiv: 124 C Arkivsaksnr.: 12/87 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 30/12 Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Rådmannens innstilling: Formannskapet har behandlet Handlingsplan for kulturnæringer for Alta kommune med en totalramme på kr og slutter seg til de prioriteringer og føringer som fremkommer. Finansieringen av Alta kommunes andel på kr løses på følgende måte: 1. Kr dekkes over , Næringsutvikling i kommunen. 2. Kr i prosjektledelse/oppfølging dekkes av ASU`s driftsbudsjett. Det søkes om finansiering fra andre aktører på totalt kr Ved endrede forutsetninger ift finansiering fremmes saken til ny politisk behandling. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Alta kommune har tidligere hatt en handlingsplan for kulturnæringer Bakgrunnen for at næringsavdelingen igangsatte prosessen med å lage en handlingsplan var et generelt økende fokus på kultur som næring både lokalt, regionalt og sentralt og ikke minst FFK`s mål om 500 kulturarbeidsplasser innen Planen var en ren kommunal plan utarbeidet av næring og kulturavdelingen uten eksterne aktører. Den totale økonomiske rammen for planen var på kr Planen har vært styrende for satsningen på kulturnæringer i kommunen i perioden. I hovedutvalgsmøte den sak nr. 2/11 vedtok hovedutvalget for kultur og næring en rullering av handlingsplan for kulturnæringer for å styrke kulturnæringene i kommunen videre. Den nye planen blir en ren næringsplan med eksterne aktører med. Side 5 av 41

6 Sak 30/12 Innledning: Det ble etablert en styringsgruppe med følgende deltakere: Brita Leiros, Alta Næringsforening. Sigfrid Hernes, representant for kunstnermiljøet. Lars Richard Olsen, mediahuset Altaposten. Linn Henriksen, Kulturnæringshuset. Marit Hætta Øverli, Origo. Dag Arne Johannessen, Alta kommune. Finnmark Fylkeskommune var også invitert til å delta, men takket nei til henvendelsen. Det er avviklet totalt 5 møter i gruppa i perioden. Styringsgruppa evaluerte Handlingsplan for kulturnæringer for Alta kommune , for å få en oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført og avsluttet, og hvilke tiltak man ønsker videreført. Styringsgruppas evaluering vedlegges. Styringsgruppas mandat var å vurdere nye tiltak, men spesielt ha fokus på: Utsalgssted for håndverkerne Videre drift av Klekkeriet. Vedlegg: 1. Handlingsplan for kulturnæringer for Alta kommune Evaluering av tiltak i Handlingsplan for kulturnæringer for Alta kommune Vurdering: Alta kommune har hatt en positiv vekst i antall kulturnæringsbedrifter i perioden og dette ønskes videreført. Målet for ny handlingsplan for kulturnæringer perioden er å få 15 nye bedrifter hvert år. I forhold til mandatet gjennomførte gruppa møter med representanter fra Håndverkshuset for å avklare muligheten for å opprette et nytt utsalgssted for håndverksprodukter i Alta. Styringsgruppas vurdering etter møtene er at det er ønskelig med et utsalgssted, men at det er vanskelig å få privat medfinansiering av tiltaket. Styringsgruppa foreslår at man vurderer muligheten til en samkjøring med andre aktiviteter som blant annet inneholder utsalgssted for kunst og håndverk. Side 6 av 41

7 Sak 30/12 Det er ikke avklart medfinansiering fra andre aktører. Når planen er vedtatt vil man søke FFK, IN og NNKS om medfinansiering. Finnmark fylkeskommune har gjennom RUP eget satsningsområde (4.3 Kulturnæringsfylket) som skal kunne være ett godt grunnlag for medfinansiering fra FFK. Alta kommune har flere handlingsplaner for ulike næringer: Destinasjon Nordlysbyen, Arbeid og entreprenørskap og Handlingsplan for kulturnæringer. I forbindelse med kommunal planstrategi ser man for seg å samle opp disse til èn Kommunedelplan Næringspolitisk Handlinsplan som skal favne alle næringer: reiseliv, kulturnæringer, landbruk, industri osv. Handlingsdelen i en kommunedelplan skal rulleres hvert år, og her kan man da favne nye næringer, endringer og fokus / satsningsområder som tilkommer år for år. Handlingsplan for kulturnæringer gikk ut i 2010, og vi startet rulleringen av denne i Administrasjonen anbefaler derfor å vedta Handlingsplan for kulturnæringer , og at kulturnæringer fases inn i ny kommunedelplan for næringspolitikk når den tas frem. Økonomiske konsekvenser. Planens totale økonomiske ramme er på totalt kr Det vil bli søkt om ekstern medfinansiering på totalt kr Alta kommunes andel vil være kr fordelt på tre år. Kr av kostnadene dekkes over post , Næringsutvikling i kommunen, mens kr dekkes over driftsbudsjettet til ASU. Fordelingen i prosjektperioden følger i hovedsak handlingsplanen og delegeres næringssjef. Ved endrede forutsetninger ift finansiering fremmes saken til ny politisk behandling. Konklusjon: Handlingsplan for kulturnæringer foreslås vedtatt. Side 7 av 41

8 Sak 31/12 ARBEID OG ENTREPRENØRSKAP I ALTA Saksbehandler: Berit Erdal Arkiv: U00 &40 Arkivsaksnr.: 12/1135 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 31/12 Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Rådmannens innstilling: Formannskapet tar endrede forutsetninger for finansiering av prosjekt Arbeid og Entreprenørskap til etterretning og støtter styringsgruppens forslag til tiltak som gjennomføres siste år. Utover dette begrenses aktiviteten. Prosjektet budsjettjusteres for å dekke tiltak siste halvår. Midlene forventes å komme fra ekstern finansiering. Avkortninger her ift faktisk forbruk må dekkes over Kraftfondet. Formannskapet ber styringsgruppen følge opp ekstern finansiering fra FFK og IN. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Prosjektbeskrivelse 2. Svar fra IN 3. Vedtak K-styret Referat fra styringsgruppemøte 13.mars 2012 Bakgrunn: Arbeid&Entreprenørskap er et tre-årlig prosjekt for å styrke entreprenørskapsånden i Altasamfunnet. Historisk har Alta hatt mange entreprenører og grundere, og dette ønsker man å forsterke/videreføre. Prosjektperioden går fra 1.november oktober 2012, og har ekstern prosjektleder engasjert (Trond Einar Persen). Prosjektet favner bredt, og retter seg mye mot skolesektoren både elever og lærere. Det er også et utbredt samarbeid med Ungt Entreprenørskap, som er en egen organisasjon. Side 8 av 41

9 Sak 31/12 Prosjektet hadde en ramme på 11 MNOK fordelt på 3 år. Prosjekter har en etablert styringsgruppe bestående av: - Ingvar Hauge, HIF - Inger Persen, Alta Vgs - Hilde Mietinen, Ungt Entreprenørskap - Brita Leiros, ANF - Jørgen Kristoffersen, Alta kommune (leder av styringsgruppen) - Per Hindenes, Alta kommune - Ådne Hindenes Forutsetningene ved prosjektfinansiering er vesentlig endret siden oppstart og det er bakgrunn for politisk saksfremlegg. Innledning: Prosjektet hadde en finansiell ramme på 11 MNOK og Alta kommune vedtok å bidra med 4 MNOK til prosjektet. I saksfremlegg ble det fremlagt en forutsetning/finansieringsplan om medfinansiering som følger: Finansiør Sum Alta kommune Høgskolen i Finnmark Alta vgs Finnmark fylkeskommune Innovasjon Norge Finnmark NAV Andre Sum Alta kommunes andel på 4 MNOK ble dekkes opp slik - Tiltak på BU-sektoren på kr ,- ble bevilget fra Kraftfondet - Tiltak eksternt ble dekket opp med ,- MNOK fra Kraftfondet og kr ,- fra Næringsutviklings ordinære budsjett Totalt 3 MNOK fra Kraftfondet og 1 MNOK fra Næringsutvikling. Side 9 av 41

10 Sak 31/12 Bruk av 4 MNOK fra AK skulle utløse 4MNOK i friske midler fra andre aktører, som IN med 2.3 MNOK og 1.6 MNOK fra FFK. I tillegg planlagt bruk av midler ved HIF og Alta Vgs over deres egne budsjetter. Det tas i denne omgang ikke hensyn til eget bruk hos de to sistnevnte, det må tas i selve prosjektevalueringen. Her ser vi kun på bruk av midler fra AK og tilførte midler fra IN og FFK. NAV har aldri vært deltager eller bidratt med midler, og kan sees bort fra. Finansiering: Det ble sendt søknad til både FFK og IN på de overnevnte beløp, og svar ble som følger: FFK: Finnmark Fylkeskommune gjorde et vedtak om å bidra med 1.4 MNOK fra RUP-midler, dvs mindre enn forutsatt men allikevel nært budsjett. Her har vi fått utbetalt ,-, dvs 50% av tilskuddet, i november De resterende ,- antas utbetalt ved sluttrapportering av prosjektet. IN: Innovasjon Norge ble søkt om ,- til første år og deretter ,- i de påfølgende to år totalt 2.3 MNOK (i en og samme søknad). Svar mottatt i mars 2009 bekreftet tilskudd på kr ,- og ikke 2.3 MNOK som forutsatt. Det ble derimot anført at man kunne søke tilskudd for de to neste årene i egen søknad, med forbehold Eventuell viderefinansiering av 2. og 3. året vil ta utgangspunkt i resultatet av nettverksbygging år 1. Med utgangspunkt i disse tilskudd ble prosjektleder engasjert og prosjekt startet opp høsten Videre finansiering: Høsten 2010 ble det sendt søknad om støtte til år 2 og år 3 fra IN og høsten 2011ble det sendt rapport og bedt om utbetaling av tilskudd på ,- fra IN for år 1. Svar på ny søknad har tatt uforholdsmessig lang tid, og først i februar 2012 (over 1 år etter) kom endelig avslag på søknaden for de to siste årene(svar vedlagt). Begrunnelsen er at prosjektet har for liten næringsvinkling, og for mye skolesatsning, som ikke ligger innenfor INs mandat for tilskudd. Søknaden hadde vært oppe i INs styre i Finnmark. Bakgrunnen for at prosjektet ikke er vurdert stoppet/bremset opp tidligere er fordi det ble skriftlig i mail fra direktør i IN til styringsgruppeleder lovet et beløp på kr ,- fra IN for året Når svar/avslag nå foreligger for både 2011 og 2012 har saken vært oppe i styret og administrasjonen er noe usikker på om skrftlige avtaler fra direktør da kan effektureres. Side 10 av 41

11 Sak 31/12 Forutsetningene for prosjektet ansees nå å ha fått en såpass endret forutsetning og av den grunn fremmes saken til politisk behandling. Spørsmålet er hvorvidt Alta kommune skal bruke de avsatte 4 MNOK fra kraftfond og næringsutvikling når dette ikke matches med 4 MNOK fra IN og FFK som forutsatt? Vurdering: Av prosjektperioden er det nå kun 0,5 år igjen, prosjektleder er engasjert ut oktober så det er tiltak det siste året som evt må revurderes. Det ble arrangert et styringsgruppemøte 13.mars 2012 hvor finansiering og prioritering av tiltak ble diskutert se vedlagt referat. Forbruk til nå: Per mars 2012 er det brukt totalt ,- i prosektperioden. Dette er fordelt slik over år: 2009 (oppstart høst): ,- fra Næringsutvikling 2010: ,- Fra Kraftfond 2011: ,- brukt ,- Fra Kraftfond ,- fra Næringsutvikling ,- fra FFK (50% av tilskuddet) ,- fra IN for første år 2012: ,- fra Kraftfond (budsjettert pr nå, ikke forbrukt) Totalt har Alta kommune brukt kr ,- av Kraftfondet (av 3 MNOK i vedtak) og kr ,- fra Næringsutvikling (av 1 MNOK i vedtak). Utover Alta kommunes egen pengebruk har Alta Vgs og HIF brukt betydelige egenmidler som ikke fremkommer her. Side 11 av 41

12 Sak 31/12 Gjenstående tiltak/kostnader for 2012, som foreslås gjennomført av styringsgruppen: - lønn for prosjektleder ,- (avsatt) - botilbud for seniorer ,- - nyskapningsprisene ,- - entreprenørskapsseminar ,- - møte med LIPA ,- - studietur til Canada ,- - Rock n Roll Entrepreneurs ,- - grunnskoleaktiviteter ,- - evaluering av prosjektet ,- - Gigant ,- Totalt ca kr ,- Det er per nå budsjettert med ,- fra Kraftfond for 2012, og skal alle disse tiltakene gjennomføres må det budsjettreguleres for ytterligere ,- for å dekke ,-. Forutsetter vi at prosjektet godkjennes slik at de resterende ,- fra FFK utløses, er budsjettet OK. Da vil Alta kommune totalt ha brukt ca 2.4 MNOK(mot planlagt 4 MNOK), og utløst kr. 2.1 MNOK fra IN/FFK(mot planlagt 4 MNOK). En differanse i eget pengebruk og tilførte midler som kan forsvares. Differansen kan evt justeres ved å stryke enkelte av tiltakene foreslått over. Vil vi derimot få avkortning på restbeløp utbetalt fra FFK, øker Alta kommunes kostnader og bruk av næringsfond/utvikling nærmer seg totalt 3.1 MNOK som så kun har utløst 1.4 MNOK fra FFK/IN. Fra IN har vi kun fått ,- utbetalt, men det jobbes videre ift avslag og lovnader fra 2011 på ytterligere ,-. Skulle dette - mot formodning - løse seg, vil det forbedre fordelingen i bruk av egne midler kontra tilførte midler. Konklusjon: Prosjektet er et godt prosjekt, og det har utrettet mye og gitt mye positiv oppmerksomhet til kommunen. Administrasjonen mener allikevel at det ikke er riktig å bruke 4 MNOK av næringsmidler(kraftfond og næringsutvikling) til et prosjekt som ikke utelukket er næringsrettet uten å kunne matche prosjektet med tilskudd fra andre offentlige instanser slik forutsatt. Side 12 av 41

13 Sak 31/12 Forutsetningen for å bruke 4 MNOK var nettopp å få utløst 4 MNOK fra andre offentlige instanser (IN 2.3 og FFK 1.6). Når denne forutsetningen er borte er det også riktig å redusere Alta kommunes bruk av næringsmidler. Administrasjonen innstiller av den grunn på å redusere aktiviteten slik styringsgruppen foreslår, og samtidig starte avrunding av prosjektet slik at sluttrapporter og tilskudd som gjenstår blir levert før prosjektleder slutter. Prosjektleder er engasjert ut oktober. Styringsgruppen bør også følge opp IN ift avslaget. Målet bør fortsatt være at AK bruk av næringsmidler matches med tilsvarende beløp fra IN/FFK. Med forslag til tiltaksliste for siste år fra styrinsgruppen, og med forutsetning om restutbetaling av ,- fra FFK vil AKs bruk ende på ca 2.4 MNOK mot ca 2.1 MNOK utløst fra IN/FFK. Differansen kan reduseres ved å redusere tiltakene siste år. Side 13 av 41

14 Sak 32/12 KOMAGFJORD/KORSFJORD VANNVERK - VANNGEBYR VED DÅRLIG VANNKVALITET Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: NAVN Komagfjord/ Korsfjord vannverk Arkivsaksnr.: 08/1028 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for næring drift og miljø vedtar å redusere årsgebyret for vann for 2011 med 200 kr eks mva for bolig- og næringsenheter og 100 kr eks mva for hytter og fritidsboliger tilknyttet Komagfjord vannverk. Det er adgang til å klage på dette vedtaket. Adgangen følger forvaltningslovens bestemmelser. Frist for å klage er tre uker etter at denne underretningen er kommet fram til vedkommende part. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Koking av vann i Komagfjord/ Korsfjord sommeren 2011, Korsfjord/Lerresfjord bygdelag v/viktor Evertsen, 11. oktober Drikkevannet i Komagfjord, Frank Olsen, 27. juli 2011 Andre saksdok.: - Gebyrregulativ for kommunale gebyrer, 2011 og Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp , Hovedutvalg for drift og utbygging, sak 41/11 - VA-jus, Norsk vann, utgave 9, Hovedplan vann , vedtatt av kommunestyret, sak 28/05 - Godkjenning av Komagfjord vannverk, Alta kommunestyre, sak 65/03 - Uttalelse til hovedplan vann 2005, Mattilsynet - Drikkevannsforskriften - Kjøpsloven - Forbrukerkjøpsloven - Produktansvarsloven - Vass- og kloakkavgiftslova - Forurensningsforskriften - Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta kommune - Serviceerkæring og garantibestemmelser, Oslo kommune Side 14 av 41

15 Sak 32/12 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt to brev fra beboere som får vannforsyning fra Komagfjord vannverk. De beskriver problemene de har hatt med drikkevannet. Begge brevene uttrykker en forventning om fritak fra vanngebyrene. Komagfjord vannverk forsyner bygdene Korsfjord og Rakaluft i tillegg til Komagfjord. Det faktureres 65 abonnementsgebyr for dette området. Av disse er 25 abonnement for fritidsboliger, 4 er næringsenheter og en skole. Resten er ordinære boenheter. 5 av abonnentene har vannmåler. Det samlede innrapporterte vannmålerforbruket i 2011 var 752 m³. Vannverket henter i dag vann fra en bekkedam og vannet blir behandlet gjennom mikrosil og desinfisering med ultrafiolett lys. Denne vannbehandlingen ble utbygd og satt i drift ved årtusenskiftet. Siden da har vannverket hatt desinfisering med klor i beredskap. Anlegget er nylig oppgradert med nytt bygg. Kildens kapasitet er begrenset og det har vært behov for pumping/heving av vann som supplering. Vannkvaliteten varierer betydelig med blant annet periodisk høy farge og turbiditet i tillegg til mikrobiologisk påvirkning. Temperaturen varierer vesentlig som en typisk bekkekilde. Vinteren 2009/2010 var vannverket uten vann en periode som følge av barfrost som medførte tørt vassdrag. Kommunalteknisk avdeling har nå etablert bedre beredskap mot dette med driftskontroll og bedre utstyr i beredskap. Sommeren og høsten 2011 har vannverket hatt brudd på den hygieniske barrieren som desinfiseringen med ultrafiolett lys skal gi. Dette har medført at bakterier og annen mikrobiologisk forurensning har kunnet slippe ut på ledningsnettet til brukerne av drikkevannet. For å gi ytterligere hygieniske sikkerhet mot mikrobiologisk forurensning har vannet blitt tilsatt klor etter at vannanalysene viste dårlige resultater. Kloringen har blitt fastsatt i henhold til Folkehelseinstituttets veileder og i samråd med vannverkets tilsynsmyndigheter. Kloringen er fortsatt i drift. Godkjenning av Komagfjord vannverk etter drikkevannsforskriften ble behandlet i kommunestyret i sak 65/03. Godkjenningen ble gjort tidsbegrenset til ett år og fikk i tillegg vilkår fra kommunehelsetjenesten og det daværende næringsmiddeltilsynet. På dette tidspunkt var kommunen godkjenningsmyndighet. Etter en endring i drikkevannsforskriften har nå Mattilsynet godkjenningsmyndigheten. I tiden etter kommunestyrets godkjenning har administrasjonen vært i dialog med Mattilsynet om vannverket. Hovedplan vann ble vedtatt av Kommunestyret i sak 28/05. I Mattilsynets skriftlige uttalelse til høringen av hovedplanen ble Side 15 av 41

16 Sak 32/12 de ikke gitt kommentarer direkte knyttet til Komagfjord vannverk. Det ble likevel blant annet gitt en tilbakemelding om at kommunen må ha et konkret mål for når to hygieniske barrierer skal være på plass. I den vedtatte hovedplanen er dette håndtert ved at det ble beskrevet i tiltaksplanen at det skal kartlegges nye kilder og/eller eventuelt forbedre vannbehandlingen. I hovedplanen var det beskrevet med 100 kr i perioden og 900 kr i perioden Hovedutvalg for drift og miljø vedtok i sak 41/11 å prioritere at det skal settes av 300 kr i 2012 og kr i 2013 til Komagfjord vannverk. I saksfremlegget står det: Gjennom den siste tiden har vannverket opplevd svikt i kapasitet og kvalitet på vannet. Administrasjonen vurderer at det er behov for en gjennomgang av alternativer for kilde og vannbehandling for å komme fram til en langsiktig bærekraftig forsyningsløsning. Forslaget innebærer at alternativene vurderes og valgt løsning detaljprosjekteres gjennom finansiering i Foreslått beløp i 2013 vil vesentlig påvirkes av eventuelt løsningsvalg i Kommunalteknisk avdeling har engasjert konsulent for utredningsarbeidet. Oppdraget er å utrede mulige løsninger for behandling av drikkevann for Komagfjord vannverk. Som utgangspunkt skal ny vannbehandling basere seg på dagens kilde, men det vil kunne bli aktuelt å tilknytte nye vannkilder til vannbehandlingen. Metodene beskrevet i Vannforsyningens ABC av Folkehelseinstituttet skal ligge til grunn i vurderingen, og alternativene skal evalueres opp mot målene i hovedplan for vann. Både forbehandling, desinfisering og humus- og turbiditetsfjerning er aktuelt. Den nye vannbehandlingen skal gi to hygieniske barrierer. Lav kildekapasitet og variasjoner i vannkvalitet og -temperatur er vesentlige momenter. Det skal blant annet vurderes hvordan løsningene kommer ut i forhold til effektiv drift og forvaltning, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Anleggsalternativene skal sees i forhold til evne til å oppnå god drikkevannskvalitet, barriereeffekt, leveringssikkerhet og beredskap, leveringskapasitet i forhold til kildekapasitet. Utbyggings- og driftskostnader skal beregnes og settes sammen til årskostnader for anlegget. Rapporten fra utredningen av vannbehandling ved Komagfjord vannverk skal ferdigstilles til sommeren og vil ligge til grunn for den årlige prioriteringen av investeringstiltak for vann og avløp som legges fram for behandling i hovedutvalget til høsten. Vurdering: Rett til fritak eller reduksjon i vanngebyrene kan knyttes til en rekke rammebetingelser. VAjus databasen utgitt av Norsk Vann tar opp problemstillingen. Kapittel 3.5 side drøfter spørsmål knyttet til svikt i vannforsyningen i form av manglende vannkvalitet eller trykk. Forbrukernes og næringslivskundenes rettigheter etter kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, produktansvarsloven, forurensningsloven, drikkevannsforskriften, gebyrforskrifter samt ulovfestede regler, rettspraksis og forbrukertvistutvalgets praksis drøftes i dokumentet. Dette omfatter blant annet erstatningsansvar, objektivt ansvar og adgang til å fraskrive seg ansvar. Side 16 av 41

17 Sak 32/12 Administrasjonen har i dette saksfremlegget ikke gjennomgått alle forhold som kan ha betydning for vurdering av saken. De påfølgende avsnittene tar likevel for seg en del sentrale vilkår fra regelverk, andre rammebetingelser og praksis. Videre utgreiinger finnes i VA-jus databasen. Vesentlig vil blant annet vurdering om vannet i juridisk sammenheng har en mangel og om fastsettelse av ansvar. Også andre av kommunens vannverk har fra tid til annen avvik i vannkvalitet eller leveranse. Det er likevel sjelden med tilfeller av overskridelser av de mikrobiologiske indikatorene i drikkevannsforskriften. Det er i denne saken ikke vurdert nærmere hvordan eventuelt lignende saker skal behandles. Administrasjonen forutsetter at behandling av denne saken ikke skaper presedens. Drikkevannsforskriften Fra 14 i drikkevannsforskriften: For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannforsyningssystem og meldepliktig vannforsyningssystem gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Når vi nå har opplevd mikrobiologisk forurensning ut på forsyningsnettet, er dette et brudd på de hygieniske barrierene. Kilden er i seg selv ikke en fullgod barriere siden det er dokumentert tilbakevendende innhold av indikatororganismer. Kombinasjonen av UV og klor kan i henhold til veilederne utgjøre to hygieniske barrierer når begge er i drift. Fargetall og turbiditet i vannet svekker effekten av de to nevnte desinfeksjonsmetodene og derved også barrieren de gir hver for seg. Tiltak for å sikre god vannkvalitet har dermed ikke vært optimale. Forbrukerkjøpsloven Forbrukerkjøpsloven gjelder for levering av vann ( 2). 15 definerer krav til tingens egenskaper og 16 gir bestemmelser for hva som er en mangel. I lovens kapittel 6 beskrives forbrukerens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden. I dette kapittelets 31 står det om prisavslag: Dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres i samsvar med 29 til 30, kan forbrukeren kreve et passende prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt pris og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren. Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven har bestemmelser om mangler, reklamasjon, krav på retting og omlevering, prisavslag eller heving etter manglende avhjelp samt erstatning. Flere av disse bestemmelsene har forhold som kan gjøres gjeldende for levering av vann. Side 17 av 41

18 Sak 32/12 Hvis vannforsyningen har vært i drift uten tilstrekkelig godkjenning eller sikkerhet, kan det stilles spørsmål ved om det er en mangel ved leveransen. Abonnementsvilkår Standard abonnementsvilkår for vann og avløp ble vedtatt innført for Alta kommune av kommunestyret i sak 33/09 som en revidering av det tidligere Normalreglement for sanitæranlegg. Abonnementsvilkårene beskrives ansvarsforhold i punkt 3.14 (utdrag): Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o.l.) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Forurensningsforskriften og gebyrregelverket Vanngebyrene i Alta kommune baserer seg på selvkostprinsippet. Alle inntektene går med til å dekke kostnadene ved de kommunale vannverkene. Regelverket for kommunale vann- og avløpsgebyrer er gitt i kapittel 16 i Forurensningsforskriften og i Alta kommunes lokale forskrift om vann- og avløpsgebyrer. Forurensningsforskriften setter de nasjonale rammene for gebyrene. Kommunens lokale forskrift gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrene abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. Hvis selvkostprinsippet skal opprettholdes, vil reduksjoner i noen inntekter måtte balanseres av tilsvarende økninger i andre inntekter. Fritak eller reduksjon i gebyrene for noen abonnenter vil i så tilfelle medføre økte gebyrer for de øvrige abonnentene. Alta kommune har ikke hatt en praksis med fritak for eller reduksjon i vanngebyrene ved vannkvalitet utenfor drikkevannsforskriftens krav eller ved trykkavvik eller avbrudd i vannforsyningen. Det er heller ikke lagt opp til fritak eller reduksjon i den kommunale vannog avløpsforskriften. I forskriftens 10 står det Restriksjoner i vannforbruket eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. I forurensningsforskriften 16-5 står det at Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytings- og årsgebyrer dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Vannverk med få abonnenter eller mye eller kostbar kommunal infrastruktur per abonnent har vanligvis vesentlig høyere kostnader til utbygging, drift og vedlikehold per abonnent. Dette medfører at bygging, drift og vedlikehold av de mindre vannverkene som Komagfjord, blir betydelig finansiert fra abonnentene i Alta by. Kommunens vann- og avløpsgebyrer legger opp til at gebyrstørrelsene er de samme uavhengig av hvilket kommunale vannverk abonnenten er tilkoblet. Derved differensieres ikke kostnadene per vannverk i gebyrregnskapet. Muligheten for differensiering har vært vurdert i Alta kommune tidligere blant annet gjennom arbeidet med sist revidering av kommunens gebyrforskrift som ble innført fra og med Et av argumentene mot Side 18 av 41

19 Sak 32/12 differensiering er at det vil komplisere og øke administreringen betydelig. Vi kjenner ikke til at gebyrene er differensiert mellom vannverk innad i andre kommuner. Et paradoks er at selv om forbrukerkjøpsloven spesifiserer at den gjelder for levering av vann og at kjøpsregelverket gir abonnenten økonomiske rettigheter ved mangler, legger gebyrregelverket opp til selvkostprinsippet og gir anledningen til å fastsette ulike gebyrsatser for hvert enkelt vann- og avløpsanlegg dersom det gir vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Komagfjord vannverk kunne derfor hatt et eget selvkostregnskap. Da ville reduksjoner i gebyrinnkrevingen medført høyere gebyrsatser og abonnentene ville fått samme nettokostnader. Praksis andre steder Andre kommuners praksis er svært ulik. Det finnes kommuner som har laget serviceerklæringer, garantier eller andre ordninger som systematisk legger opp til økonomisk kompensasjon ved avvik i vannkvalitet eller -forsyning. Oslo kommune har en serviceerklæring med garantibestemmelser. For vann gir vann- og avløpsetaten en garanti for vannleveranse. Hvis husholdningsabonnenter er uten vann i springen mer enn tolv timer, og dette skyldes forhold på hovedledningsnettet, utbetales en kompensasjon på 200 kr. Denne kompensasjonsordningen er ikke beskrevet for dårlig vannkvalitet, men utenom garantidelen sier serviceerklæringen at kommunen skal levere vann av tilfredsstillende kvalitet og trykk. I Bergen pågår fortsatt arbeid med erstatningskrav etter hendelsen med giardia i drikkevannet i Det er gitt erstatning til skadelidte, delvis gjennom kommunens forsikringsordning. Noen tilfeller har blitt behandlet i rettsvesenet. Økonomiske konsekvenser Hvis størrelsen på en reduksjon i vanngebyret skal vurderes, kan dette relateres til perioden forbrukerne har fått vann med kvalitet utenfor drikkevannsforskriftens hygieniske krav. I de periodene med avvik hvor det har vært levert vann, kan en reduksjon også relateres til reduksjonen i verdien vannet har hatt. Vann med dårligere kvalitet eller redusert trykk kan fortsatt benyttes. Størstedelen av vannet som leveres, benyttes til andre formål enn drikke og matlaging. Selv når det er gitt kokevarsel på grunn av vannkvalitet utenfor drikkevannsforskriftens grenseverdier, kan vannet benyttes til drikke og matlaging etter koking. Av den grunn kan abonnentens ulemper ansees knyttet til kokingen av drikkevannet eller henting av vann i kontainere som kommunen utplasserer. Basert på denne argumentasjon vil et kokevarsel ha en verdi tilsvarende en svært liten andel av årsgebyret. En av betingelsene som må foreligge for at eier av et vannverk har erstatningsansvar, er at det foreligger et reelt økonomisk tap. Forbrukerne vil likevel oppleve avvik i vannleveransen som vesentlige ulemper. Mange forbrukere vil velge å kjøpe flaskevann i periodene med avvik. Et forbruk rundt 200 liter per døgn per person regnes som vanlig. Det meste av vannet forbrukes til toalett, dusj, renhold og annet som i liten grad påvirkes av mikrobiologisk Side 19 av 41

20 Sak 32/12 forurensning. Vann til drikke eller matlaging utgjør en mindre del av det totale forbruket. Det kan antas at dette utgjør mindre enn 10 liter per person per dag (5 %). Gebyrene for vann i 2011 Abonnementsgebyr: Forbruksgebyr: kr eks mva 5,86 kr/m³ eks mva For en bolig med husbankstørrelse (120 m² beregnet areal), var forbruksdelen med stipulert forbruk 844 kr og det samlede årsgebyret kr eks mva. Hvis et prisavslag beregnes å tilsvare alt vannet som behøves til drikke og matlaging i forhold til hele årsgebyret, vil det tilsvare rundt 100 kr. Kokeanmodningen pågikk i et par perioder sommer og høst 2011 i til sammen omtrent to og en halv måned. Dette utgjør omtrent 20 % av året. Hvis prisavslaget skal fastsettes i forhold til både tidslengde på kokevarselet og andel av forbruket til drikke og matlaging, blir den samlede reduksjonen kun rundt 20 kr. En prisavslag på 200 kr per bolig- og næringsabonnement og 100 kr per fritidsboligabonnement vil gi en total reduksjon i gebyrer på kr. Oppsummering Det er forståelig at abonnentene ønsker fokus på vannkvaliteten ved vannverket og at det oppfattes som urimelig å måtte betale full pris for vannet når kravene til godt drikkevann ikke tilfredsstilles. Samtidig vil det for spleiselaget oppleves ubalansert å gi reduksjoner i gebyrene ved vannverk som har større kostnader enn inntekter og hvor det er gjennomført og skal forestas betydelige investeringer. Det vurderes som et alternativ at vanngebyrene for abonnentene i Komagfjord, Korsfjord og Rakaluft opprettholdes slik de er gitt i Alta kommunen sitt gebyrregulativ for kommunale gebyrer. Gebyrene vil være med på å finansiere etablering av nytt vannbehandlingsanlegg for Komagfjord vannverket planlagt utbygd i Administrasjonen anbefaler likevel etter en konkret vurdering av saken en reduksjon i årsgebyret for vann i 2011 for abonnentene ved dette vannverket. Prisavslaget foreslås skjønnsmessig satt til 200 kroner per bolig- og næringsabonnement og 100 kr per fritidsboligabonnement. Størrelsen baseres på på en vurdering av andelen vann som behøves til drikke og matlaging og varigheten til avviket, samt et tillegg for ulemper det dårlige vannet har gitt. Saken er vurdert konkret i forhold til hendelsesforløpet og forslaget til vedtak anses ikke å danne presedens. Side 20 av 41

21 Sak 33/12 SYKKELBYEN ALTA - VALG AV ENTREPRENØR TIL SNARVEGPROSJEKT 2012 Saksbehandler: Gjermund Abrahamsen Wik Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 12/59 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/12 Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for Næring, Drift og Miljø vedtar følgende: Det avholdes kontraktsmøte med Roy Yngve Thomassen AS for å inngå kontrakt på snarvegprosjektet 2012 for Sykkelbyen Alta. Som reserve velges JHT Maskin AS. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Anbudsprotokoll Bakgrunn: Sykkelbyen Alta er et samarbeidsprosjekt mellom Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Alta kommune. Prosjektet har en visjon om å få flest mulig til å bruke sykkel hele året. Snarveger er en verdifull ressurs for syklende og gående. Ved å oppruste utvalgte snarveger i Alta ønsker man å oppnå enklere og raskere fremkommelighet for disse gruppene. I tillegg vil dette gi økt trafikksikkerhet, helsemessige fordeler, miljømessige fordeler, både for den enkelte men også for samfunnet. Individuelt vil man også oppleve økt trivsel og naturopplevelser. Det er derfor viktig at snarvegene oppleves som attraktive. I snarvegprosjektet er det et mål å tilrettelegge og oppgradere flest mulig av eksisterende snarveger i Alta. Dette for at syklister og andre myke trafikanter skal oppleve at de blir satset på og får økt fokus. Snarveger er en av de største fordelene man har i konkurransen mot bil. Et resultatmål for sykkelbyprosjektet er å doble antall reisende på sykkel innen utgangen av Anbudet ble avertert i Doffin og Altaposten. 11 firma meldte sin interesse, 6 firma møtte på felles informasjonsmøte om prosjektet, og 6 firma leverte inn tilbud innen fristen. Frist var fredag kl Side 21 av 41

22 Sak 33/12 Kvalifikasjonskrav: I henhold til Forskrift om offentlig anskaffelse ble det stilt to kvalifikasjonskrav for deltakelse i anbudskonkurransen. Tilbyderne skal dokumentere at kravene er oppfylt ved å levere inn skatteattester og HMS- erklæring. Vurdering av kvalifikasjonskrav: Anbyder Skatteattester HMS-erklæring 1. Roy Yngve Thomassen Ok Ok 2. Veidekke Industri AS Ok Ok 3. Jan Opgård AS Manglet Manglet 4. JHT Maskin Ok Ok 5. Daniel Jakobsen AS Ok Ok 6. Alta graving og Transport Ok Ok Det var manglende dokumentasjon ved en av tilbyderne. Da det kun er pris som vil være vurderingskriteriet, og vedkommende firma ble rangert som nr 5 av 6 tilbydere på pris, ble det valgt å ikke sette ny frist for innlevering av manglende papirer. Tildelingskriterie: Tilbyderne ble målt kun på pris. Oversikten vider tilbudene i ranget rekkefølge: Roy Yngve JHT Daniel Alta graving Jan Veidekke Thomassen Maskin Jakobsen og transp. Opgård AS Industri AS , , , , ,- Konklusjon: Etter vurdering hvor pris er eneste tildelingskriterie har firmaet Roy Yngve Thomassen AS laveste pris. JHT Maskin har nest billigste pristilbud. Finansiering: Sykkelbyen Alta har et eget budsjett for oppgraderinger og snarveger. Kostnadene med prosjektet dekkes i sin helhet av prosjektet. Side 22 av 41

23 Sak 34/12 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - HANDLINGSPLAN BEHANDLING ETTER HØRING Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/109 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/12 Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø vedtar kommunens handlingsplan for trafikksikkerhet 2012 slik den er fremlagt og med de endringer administrasjonen foreslår i saksfremlegget. Tidligere behandlinger: Hovedutvalg for Næring, drift og miljøs behandling den : Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Svein Berg, Frp Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan 2012-Utsettes. Blant annet har Alta Eldreråd krav på å bli hørt i denne saken før den sendes ut til politisk behandling etter Eldrerådsloven. De eldre er ikke nevnt med et ord i denne plan fra Administrasjon. Saken sendes ut på en bredere høring blant annet til Grendelag og Velforeninger i Alta Kommune. Forslaget vedtatt 6 mot 3 stemmer. Hovedutvalg for Næring, drift og miljøs vedtak den : Trafikksikkerhetsplan Handlingsplan 2012-Utsettes. Blant annet har Alta Eldreråd krav på å bli hørt i denne saken før den sendes ut til politisk behandling etter Eldrerådsloven. De eldre er ikke nevnt med et ord i denne plan fra Administrasjon. Saken sendes ut på en bredere høring blant annet til Grendelag og Velforeninger i Alta Kommune. Side 23 av 41

24 Sak 34/12 SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Handlingsplan Saksprotokoll fra Eldrerådet PS 4/12 - Saksprotokoll fra råd for funksjonshemmede PS 1/12 - Innspill fra Børge Lunga Pedersen - Innspill fra helse og sosialadministrasjonen. Brev av Innspill fra barn- og ungesektoren. E-post datert Trafikkulykker i Alta kommune (alle veier) Kilde Statens vegvesen. - Trafikkulykker i Alta kommune Liste over høringsparter Innspill fra kultur, miljø park og idrett er ikke vedlagt siden de inneholder konkrete tiltak som er tatt inn i handlingsplanen. Andre saksdok.: Andre saksdokumenter som ikke er vedlagt er trafikksikkerhetsplan for Alta kommune mål og strategiområder vedtatt av hovedutvalg for drift og miljø i sak 5/10. Bakgrunn: Hovedutvalg for næring, drift og miljø er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og behandler årlig rullering av kommunens trafikksikkerhetsplan handlingsdel. Administrasjonen hadde fremmet saken til møte , der hovedutvalget vedtok å utsette saken for å få en bredere høring. Saksfremlegget som nå fremmes er en omskriving av tidligere saksfremlegg i samme sak. Høring/merknader: Slik saken ble fremmet i februar hadde administrasjonen invitert kommunale sektorer, politi, Trygg Trafikk og Statens vegvesen til å komme med innspill til handlingsplanen. Vi fikk skriftlig svar fra helse, barn- og unge og kultur, miljø park og idrett. Det var under utarbeidelsen av planen også muntlig kontakt med Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Etter vedtaket i hovedutvalget i februar er forslaget til handlingsplanen sendt ut til 30 registrerte lag og foreninger i tillegg til 10 andre høringsparter. Høringen er også kunngjort i Altaposten og har også ligget på kommunens hjemmesider, med en enkel link for å gi høringssvar. Etter fristen 22. mars var det kommet inn tre uttalelser. Fra eldrerådet, råd for funksjonshemmede og fra Børge Lunga Pedersen. Høringsuttalelse fra de enkelte vil bli kommentert under hvert enkelt punkt det er referert til. Innspill fra Børge Lunga Pedersen kommenteres under tiltak 14. Side 24 av 41

25 Sak 34/12 Økonomiske konsekvenser: Handlingsplanen har en økonomisk ramme på kr ,-. Midlene finansieres gjennom parkeringsfondet og overføres til driftsbudsjettet. Dersom nye tiltak som koster penger skal tas inn i planen må andre tiltak med økonomisk konsekvens tas ut. Med bakgrunn i en 50 % stillingshjemmel på trafikksikkerhetsarbeid vil administrasjonens mulighet til å gjennomføre ytterligere tiltak være begrenset. Prioritering av bygging av gang- og sykkelveier har ikke vært lagt inn som en del av denne handlingsplanen, men har vært fremmet som egen sak. Det samme gjelder finansiering av gang- og sykkelveier. En slik sak vil bli fremmet inneværende år. Vurdering: Det har ikke vært vanlig å ha en så bred prosess på utarbeiding av handlingsplanen som nå. Administrasjonen ber derfor hovedutvalget gi tilbakemelding om hvordan slike prosesser ønskes kjørt i fremtiden både i forhold til å fange opp nye tiltak, men også hvordan foreslått plan skal høres før behandling. Plan - og bygningsloven legger klare føringer for hvordan kommuneplaner skal utarbeides. Siden denne planen kun er en sektorplan uten juridisk binding, har administrasjonen bl.a. ut fra ressursbruk valgt en avkortet prosess. Administrasjonen opprettholder tidligere fremlagt handlingsplan for Innspill fra høringsrunden kommenteres i saksfremlegget under hvert enkelt tiltak. Handlingsplanen bygger på vedtatte mål - og satsingsområder fra kommunens eget strategidokument. Satsingsområdene er barn, ungdom og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunens trafikksikkerhetsplan er som tidligere nevnt en sektorplan som ikke har juridiske bindinger som eksempelvis kommunedelplan har. Det er viktig å merke seg at for at en kommune skal bli tildelt fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler kreves det at kommunen kan fremlegge vedtatt handlingsplan. Handlingsplanen beskriver både pedagogiske, fysiske og organisatoriske tiltak. Fysiske tiltak som foreslås gjelder kun for kommunale veier. Tiltak som foreslås gjennomført av andre utenom kommunen blir liggende som en anmodning som kommunen ikke kan kreve gjennomført. Særlig gjelder dette tiltak som gjelder politi og Statens vegvesen som kontrollerende myndighet. Selv om barn og skoleveier er en prioritert oppgave finner administrasjonen det ikke mulig å etterkomme innspill fra barn - og ungesektoren med tiltak på til sammen kr ,-. Selv om man trekker fra sykkelparkering som kan dekkes av sykkelbyen Alta, blir kostnadene over kr ,-. Vi er enig med sektoren i at fysiske tilrettelegging tilknyttet av - og påstigning Side 25 av 41

26 Sak 34/12 utenfor barnehager og skolene er viktig, men tiltaket krever likevel mer planlegging enn det som fremkommer i sektorens innspill. Kommunens handlingsplan er samordnet med hovedstrategiene for trafikksikkerhet i Regional samferdselsplan for Finnmark Antall trafikkulykker og skadde og drepte personer på veiene i kommunen har i en periode fra 1993 til og med 2011 i gjennomsnitt gått nedover. Tall for perioden viser en at antall ulykker er gått ned fra 48 til 14. Antall skadde og drepte er gått ned fra 58 til 13 som er en nedgang på hele 77 %. Årsaken til nedgangen kan vi ikke si noe konkret om siden analysearbeid er omfattende og krever kunnskap utover det administrasjonen har. Vi vil likevel tro at samlet innsats fra både kommunale, statlige og fylkeskommunale etater har hatt positiv effekt. I tillegg til Trygg Trafikk har organisasjoner og private selskaper og privatpersoner vært engasjert i lokalt trafikksikkerhetsarbeid. I Alta kommune skjer de fleste trafikkulykker på E6. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid må derfor omfatte mer enn det som skjer på kommunale veier. Årsaken til trafikkulykker er ofte sammensatt og deles inn i årsaker som enten skyldes trafikant, kjøretøy eller vei. I årsrapporten dybdeanalyse av dødsulykke i vegtrafikken i Nord-Norge 2010 utarbeidet av Statens vegvesen, fremkommer det at trafikanten (føreren) i mange tilfeller er medvirkende årsak til at trafikkulykker skjer. Kommunens deltakelse i samordningstiltak vil være et godt bidrag i kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Organisatoriske tiltak som ivaretar trafikksikkerhetstenkning må innarbeides i kommunal saksbehandling og utarbeidelse av planer. I dybdeanalysen til Statens vegvesen fremkommer det at ruspåvirkning, manglende bruk av bilbelte, trøtthet og fart er betydelige årsak eller medvirkende årsak til trafikkulykker. Administrasjonen finner det riktig å peke på trafikkontroller tilknyttet dette i eget punkt i handlingsplanen. I høringsrunden er det er kommet innspill i tiltak 6,9,13,14,15,16, 18 og 25. Tiltak som ikke er nevnt foran er slik de ble kommentert i saken Tiltak med innspill/kommentar er merket med NB. Side 26 av 41

27 Sak 34/12 De enkelte tiltak beskrives slik: Tiltak 1 Sikring av barn i bil er i år utvidet til også å gjelde generell bilbeltebruk for alle. Tiltaket videreføres fra Målgruppen for tiltaket er alle brukere både barn, unge og vokse. Tiltaket skal gi økt bevisstgjøring og mer bruk av bilbelte. Tiltaket planlegges gjennomført sammen med barnehager, helsesøstertjenesten og jordmortjenesten og Ts-ansvarlig i kommunen. Politi, Statens vegvesen og Trygg Trafikk bør også involveres. Kostnad kr ,-. Tiltak 2 TS- tiltak for 5-6 åringene i barnehage. Tiltaket skal gjøre 6-åringer mer moden i trafikken før de begynner på skolen. Dette er et tiltak barnehagene må innarbeide i egne årsplaner. Avsatte TS-midler i handlingsplanen pkt. 4 skal stimulere til økt innsats. Tiltak 3 Trafikksikkerhet i IKT systemet i barnehagen. Ved kommunens oppfølging (tilsyn) av forskrift om miljørettet helsevern skal man ha fokus på uteområde og sikkerhet. Trafikksikkerhet inngår i dette. Tiltak 4 Aktiv TS-opplæring i hht. læreplan. Læreplan stiller krav til ferdigheter for ulike alderstrinn. Barn - og ungesektoren har utarbeidet overordnet plan for trafikkopplæring. Sektoren vil følge opp skolene ved å etterspørre hvordan planen brukes i forhold til elevene. Tiltak drøftes i skolene rådsorgan. Kostnad kr ,-. Tiltak 5 Trafikksikkerhet i IKT systemet i skolen. Ved kommunens oppfølging (tilsyn) av forskrift om miljørettet helsevern skal man ha fokus på uteområde og sikkerhet. Trafikksikkerhet inngår i dette. NB. Tiltak 6 Økt trafikkontroll med fokus på ungdomsgruppa. Med bakgrunn i at ungdom (15-25 år) er involvert i mange trafikkulykker ønsker kommunen et særlig fokus på dette. Tiltaket ligger utenfor kommunens myndighetsområde og er tillagt politi og Statens vegvesen. Tiltak bør særlig rettes mot fart, rus og bilbeltebruk. Side 27 av 41