Fagplan for radiografutdanningen. Kull studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagplan for radiografutdanningen. Kull 2001-2004. 180 studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo"

Transkript

1 RADIOGRAFUTDANNINGEN Fagplan for radiografutdanningen Kull studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 RADIOGRAFUTDANNINGEN Innledning Rammeplan og forskrift for studiet har sin hjemmel i lov Om universiteter og høgskoler i henhold til 46, nr. 2 av 12. mai 1995 nr. 22. Fagplanen er utarbeidet med utgangspunkt i rammeplanen og vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Siste justering er vedtatt av Avdelingsstyret Studiet kvalifiserer til autorisasjon som radiograf i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Radiografutdanningen gir 180 studiepoeng og kvalifiserer for bachelorgrad i radiografi i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995 nr.22 Rammeplanens 30 felles studiepoeng for helse- og sosialsektoren er innarbeidet i radiografutdanningen og betegnes som VEKS. VEKS står for Vitenskapsteori, Etikk, Kommunikasjon og samhandling, Stats- og kommunalkunnskap - helse- og sosialpolitikk. VEKS er beskrevet felles for alle utdanningene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. VEKS-planen er delvis integrert i og delvis i tillegg til denne fagplanen for radiografutdanningen. Den er siste delen av dette dokumentet. Radiografstudiet er et 3-årig høgskolestudium der målet er å utdanne til arbeid innen diagnostikk, stråleterapi og nukleærmedisin. Innen alle arbeidsområdene foregår det en rivende teknologisk utvikling, blant annet gjøres det bruk av digitale metoder i stadig større grad. I denne teknologiske verden skal radiografer utnytte teknologien optimalt, samtidig som de skal ta hånd om pasientene på en helhetlig og profesjonell måte. I sitt arbeid møter radiografene pasienter i alle alderskategorier med ulik grad av sykdom og funksjonshemming, alt fra akutt og kritisk syke, til pasienter med kroniske lidelser og pasienter i livets sluttfase. Vi tar sikte på at utdanningen skal ha et innhold som gir studentene den handlingsberedskap som er aktuell til enhver tid. Utdanningen legger vekt på studentaktive arbeidsformer i studiet. Dette er arbeidsformer som vil kunne fremme læring og utvikle ferdigheter som er viktige i framtidig yrkesutøvelse. Mål Høgskoler som utdanner radiografer skal utdanne velkvalifiserte og brukerorienterte yrkesutøvere. Studiet skal kvalifisere for autorisasjon som radiograf. Rammeplanen beskriver følgende formål for radiografutdanningen: Høgskolen skal: a) legge til rette for at studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i samsvar med samfunnets krav til radiograffaglige tjenester b) stimulere studentene til ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse innenfor bildediagnostisk arbeid og strålerelatert behandling c) drive forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse i radiografi d) være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet e) samarbeide med praksisfeltet, tilgrensende utdanninger og fagområder f) fremme studentenes evne til å samarbeide med andre yrkesgrupper

3 RADIOGRAFUTDANNINGEN Rammeplanen beskriver følgende kvalifiseringsmål: Studentene skal etter endt utdanning: a) kunne planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og problemstilling, selvstendig og i samarbeid med andre b) ha kunnskaper og ferdigheter i å planlegge og utføre strålebehandling c) ha kunnskaper om og ferdigheter i intervensjonsteknologi og kunne arbeide i behandlende team d) ha kunnskaper om nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling e) ha kunnskaper om og ferdigheter i utøvelse av profesjonell omsorg i det daglige arbeidet f) ha tilegnet seg forståelse for radiografers plass i helsevesenet og ha utviklet evne til konstruktiv og kritisk refleksjon i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområder g) ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid h) inneha nødvendig kompetanse for å kunne oppdatere seg faglig, kunne tilegne seg og vurdere ny kunnskap og nytt utstyr samt å kunne ta del i faglig utviklingsarbeid i) kunne bygge sitt arbeid på respekt og likeverd j) ha utviklet et bevisst syn på teknologiens muligheter og begrensninger og forholdet mellom teknologi og menneske, og kunne velge hensiktsmessig radiografisk teknikk ut fra en helhetsvurdering av pasientens situasjon k) ha et kritisk forhold til stråling som fenomen Studiets organisering Studiet er organisert i 5 moduler betegnet RAD I til RAD V. I modulene inngår både teoretiske og praktiske studier. Hver modul har et bestemt tema. 3 studiepoeng (sp) utgjør 2 ukers arbeidsbelastning og har et litteraturomfang på ca 200 sider. Moduler Studiepoeng 1. studieår: RAD I Møte med yrkesfunksjonen 18.0 RAD II Pasienten og teknologien 36.0 VEKS I* studieår: RAD III Pasienten 27.0 RAD IV Teknologien og pasienten 27.0 VEKS II* studieår: RAD V Radiografisk fagutvikling og 45.0 fordypning VEKS III* 12.0 Sum studiepoeng * VEKS har et omfang på 30.0 sp. 3 sp fra VEKS inngår i RAD V. Innholdet i modulene er angitt ved hjelp av spørsmål og problemstillinger som er aktuelle i forhold til de ulike tema. Innholdet er også angitt ved hjelp av de fag og den litteratur som er knyttet til de ulike moduler. Målene for de ulike moduler beskriver hva studenten skal ha tilegnet seg på ulike nivå i studiet. Modulene bygger på hverandre. De angir en faglig progresjon fra oversiktskunnskap til mer spesifikk fagkunnskap. Det innbefatter at forståelse av faglige problemstillinger på ethvert nivå i studiet forutsetter at den nødvendige bakgrunnskunnskap er tilstede. Mål fra rammeplanen er fordelt på de ulike moduler. Hensikten med det er å synliggjøre hvilke mål fra rammeplanen som har tilknytning til hvilke moduler. Noen av disse målene er aktuelle i forhold til flere av modulene. Det understrekes at det er læringsmålene for de ulike moduler som angir hva

4 RADIOGRAFUTDANNINGEN studentene skal kunne på de ulike nivå. Ved endt utdanning skal studentene ha nådd målene angitt i rammeplanen. Pedagogiske retningslinjer Organiseringen i moduler har som siktemål å hjelpe studentene med å få oversikt over studiet. Innholdet i de ulike moduler er sammensatt av deler som har en innbyrdes sammenheng all den tid de har et felles fokus. Det å ha oversikt og se sammenhenger, mener vi vil fremme læring. De ulike fagområder (hovedemner) med sine delemner er stort sett fordelt på alle tre studieår. Det er kun noen fag(delemner) som avsluttes i 2. studieår. Bakgrunnen for denne organiseringen er å hjelpe studentene å se fagene i sammenheng (fagintegrering). Organisering av moduler for utenlandsstudenter (Sokratesmoduler) Erasmus/Sokrates er studentutvekslingsprogram innen EU. Det inngår i programmet at modulene skal ha et omfang på minimum 18 sp (3 måneder). Ved utdanningen kan slike moduler organiseres i 2. og 3. studieår. Modulene kan bygges opp på ulike måter i løpet av de to studieårene. Modulene kan innbefatte: teori, praksis og fordypningsoppgave (3 studieår). Praksisorganisering 60 sp praksis er fordelt over alle tre studieår. Praksis utøves på radiologiske-/ nukleærmedisinske-/stråleterapeutiske avdelinger og kliniske avdelinger. 1. studieår: Studiepoeng RAD I Radiologiske avdelinger (feltstudie) 1.5 RAD II Radiologiske avdelinger studieår: RAD III Radiologiske-/kliniske avdelinger 12.0 RAD IV Kliniske-/radiologiske avdelinger studieår: RAD V Radiologiske avdelinger 12.0 Radiologiske avdelinger/øvelser ved utdanningen 7.5 (prosjektstyrt praksis) Sum studiepoeng 60.0 Praksis på stråleterapiavdelinger vil inngå i radiologisk og/eller klinisk avdeling i løpet av 1., 2. eller 3.studieår. Organisering av ferdighetstrening 9 sp Ferdighetstrening vil bli fordelt i teoretiske studier i løpet av alle tre studieårene. Ferdighetstreningen vil bli timeplanfestet slik at det sikres at studentene får avsatt nok tid til dette. Organisering av VEKS (felles innholdsdel) 30 sp Felles innholdsdel utgjør 30 sp (20 uker). 21av disse studiepoengene er synliggjort ved at undervisningen er satt opp på bestemte tider av året. Utdanningen integrerer resten av studiepoengene i de teoretiske og praktiske studiene. Innholdet og organiseringen av denne fellesdelen er beskrevet i VEKS, se egen fagplan. Arbeid med fordypningsoppgaven 15 sp I rammeplanen er det satt av 12 studiepoeng til arbeid med en fordypningsoppgave. 3 VEKSstudiepoeng forskningsmetode og vitenskapsteori er også inkludert i dette arbeidet, slik at det til sammen er satt av 15 sp. Arbeidet med fordypningsoppgaven vil foregå i 6. semester. Det vil det bli avsatt sammenhengende 9 uker til arbeidet. I tillegg vil 1 uke (1,5 sp) inngå i den felles innholdsdelen.

5 RADIOGRAFUTDANNINGEN Innhold Oversikt over hoved- og delemner i radiografutdanningen, jfr. Rammeplan og forskrift for Radiografutdanningen Studiepoeng 1 Naturvitenskapelige emner 45 1A Anatomi og fysiologi 15 1B Sykdomslære og mikrobiologi 12 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 6 1D Grunnleggende strålefysikk 6 1E Strålebiologi og strålevern 6 2 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 45 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode* 6 2B Etikk* 9 2C Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk* 9 2D Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 2E Psykologiske og pedagogiske emner 9 2F Yrkesetikk og faglig fundament 6 3 Radiografisk bildeframstilling og behandling 90 3A Pasientomsorg og sykepleie 18 3B Anvendt fysikk for bildediagnostikk og behandling 9 3C Apparatlære 15 3D Informasjonsteknologi og databehandling 6 3E Røntgenbilder og digitale bilder 12 3F Metodiske prinsipper og teknikker 21 3G Kvalitetssikring og dokumentasjon 9 *) Delemnet inngår i felles innholdsdel VEKS Beskrivelse av modulene RAD I til V RAD I Møte med yrkesfunksjonen 18 sp Radiografen arbeider i spenningsfeltet mellom teknikk og omsorg. Radiografen må samarbeide med mange ulike helsefaggrupper. Den raske tekniske utviklingen innen faget setter spesielle utfordringer til radiografen. I fagfeltet utføres det stadig flere og mer kompliserte undersøkelser og behandlinger. Spørsmålene under er ment å hjelpe studentene til å få et innblikk i yrkesfunksjonen. Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger - Hvilke pasientgrupper kommer radiografen i kontakt med? - Hva gjør radiografen? - Hvordan kan radiografen yte omsorg i en høgteknologisk hverdag? - Hva er stråling og hvordan utnyttes denne i medisinsk sammenheng? - Hva er et vellykket radiologisk bilde? - Hvilke yrkesetiske utfordringer står jeg overfor som radiograf? - Hvordan har radiografyrket utviklet seg over tid? - Hva slags undersøkelses-/behandlingsutstyr (modaliteter) bruker radiografer i sin yrkesfunksjon? - Hva påvirker radiografers arbeidsoppgaver? - Hvem yter radiografer tjenester overfor?

6 RADIOGRAFUTDANNINGEN Delemner 1 D Grunnleggende strålefysikk Atom- og kjernefysikk, partikkel- og bølgefysikk, radioaktivitet, ioniserende og ikke - ioniserende stråling, interaksjon mellom stråler og vev, strålingsdosimetri. 2 E Psykologiske og pedagogiske emner Pasientrollen; opplevelse og mestring 2 F Yrkesetikk og faglig fundament Radiograffagets og yrkets historie, bildeframstillingens og strålebehandlingens historie, omsorg og teknologi. 3 A Pasientomsorg og sykepleie Generell innføring i pasientomsorg. Pasientomsorg i radiologisk, nukleærmedisinsk og stråleterapeutisk avdeling. 3 B Anvendt fysikk for bildediagnostikk og behandling Røntgenrør og røntgenstråler. Innledning til temaene Ultralyd, MR og Nukleærmedisin. 3 C Apparatlære Oversikt over ulike typer modaliteter og deres bruksområde. Studiepoeng F Metodiske prinsipper og teknikker 1,5 Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal e) ha kunnskaper om og ferdigheter i utøvelse av profesjonell omsorg i det daglige arbeidet f) ha tilegnet seg forståelse for radiografers plass i helsevesenet og ha utviklet evne til konstruktiv og kritisk refleksjon i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområder g) ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid i) bygge sitt arbeid på respekt og likeverd j) ha utviklet et bevisst syn på teknologiens muligheter og begrensninger og forholdet mellom teknologi og menneske, for derved å kunne velge hensiktsmessig radiografisk teknikk ut fra en helhetsvurdering av pasientens situasjon Læringsmål for RAD I (Med utgangspunkt i disse kvalifiseringmålene) Studentene skal kunne - beskrive radiografers yrkesrolle, arbeidsområder og samarbeidspartnere, - beskrive pasientrollen og pasienters situasjon, - redegjøre for spenningsfeltet mellom omsorg og teknikk i yrkesrollen, - redegjøre for yrkesetiske problemstillinger radiografen møter, - beskrive når og hvorfor ulike modaliteter blir benyttet, - redegjøre for strålefysiske prinsipper - redegjøre for de begrensninger og muligheter strålefysiske prinsipper gir for medisinsk diagnostikk og behandling Praksisstudier 1.5 sp Feltstudie

7 RADIOGRAFUTDANNINGEN Ferdighetstrening 1.5 sp RAD II Pasienten og teknologien 36 sp I denne modulen legges det vekt på de utfordringer radiografer møter når de i løpet av en undersøkelse skal innfri kravet om å produsere et godt bildemateriale og tilfredsstille pasientens behov for omsorg. Det settes fokus på pasienter med sykdommer/lidelser i bevegelsesapparatet (skjelett- /muskelsystemet), respirasjonssystemet og urinsystemet og på de teknikker som er aktuelle for disse pasientgruppene. Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger - Hvordan få til et teknisk optimalt bilde og samtidig ta hensyn til pasientens tilstand? - Hvilke undersøkelser og modaliteter er aktuelle ved disse tilstander? - Hvilke spesielle utfordringer møter radiografer i forhold til pasienter med kroniske lidelser? - Hvilke spesielle utfordringer møter radiografer i forhold til pasienter med bruddskader? - Er urografi en aktuell undersøkelse i dag og i framtiden? - Eksponeringstekniske utfordringer ved bruk av kontrastmidler

8 RADIOGRAFUTDANNINGEN Delemner 1 A Anatomi og fysiologi Celler, vev, skjelett-/muskel-/sirkulasjon-/respirasjon-/urin-/nervesystemet, oppbygging, beliggenhet og funksjon. 1 B Sykdomslære og mikrobiologi Sykdommer og skader som er vektlagt i RAD II, lavenergetiske skader, mikroorganismer, sykehusinfeksjoner og hygiene, smittsomme sykdommer. 1 C Farmakologi og kontrastmiddellære Viktige legemiddelgrupper i forhold til sykdommer og skader vektlagt i RAD II. (Kontrastmidlers sammensetning, innhold, dosering, virkning og bivirkning. Smertebehandling). 1 E Strålebiologi og strålevern Grunnleggende prinsipper for strålevern. 2 E Psykologiske og pedagogiske emner Følelsesmessige og kulturelle forhold ved sykdom, funksjonshemning, diagnostisering og behandling, smertereaksjoner og mestring. 3 A Pasientomsorg og sykepleie Sykepleieprosedyrer, pasientobservasjon, pasientomsorg ved sykdommer og skader vektlagt i RAD II. Ergonomi. 3 B Anvendt fysikk for bildediagnostikk og behandling Anvendelse av ulikt utstyr. 3 C Apparatlære Anvendelsen av ulike modaliteter. 3 E Røntgenbilder og digitale bilder Fototekniske prinsipper, det digitale bildet, bildeplatesystem, bildetekniske utfordringer relatert til ulike alderskategorier av pasienter. 3 F Metodiske prinsipper og teknikker Undersøkelsesmetoder og forventede radiologiske funn ved sykdommer, lidelser og skader som er vektlagt i RAD II. Studiepoeng Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal a) kunne planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og problemstilling, selvstendig og i samarbeid med andre b) ha kunnskaper og ferdigheter i å planlegge og utføre strålebehandling d) ha kunnskaper om nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling e) ha kunnskaper om og ferdigheter i utøvelse av profesjonell omsorg i det daglige arbeidet f) ha tilegnet seg forståelse for radiografers plass i helsevesenet og ha utviklet evne til konstruktiv og kritisk refleksjon i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområder g) ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid i) bygge sitt arbeid på respekt og likeverd k) ha utviklet et bevisst syn på teknologiens muligheter og begrensninger samt forholdet mellom teknologi og menneske, og derved kunne velge hensiktsmessig radiografisk teknikk ut fra en

9 RADIOGRAFUTDANNINGEN helhetsvurdering av pasientens situasjon. Læringsmål for RAD II (med tilknytning i disse kvalifiseringsmålene) Studentene skal kunne - redegjøre for temaer innen anatomi/fysiologi, sykdomslære, mikrobiologi og farmakologi som er viktig kunnskapsgrunnlag for å produsere et godt bildemateriale og gi kvalifisert omsorg til pasienter med sykdommer i skjelett/muskel-, respirasjons- og urinsystemet - identifisere, beskrive og vise forståelse for disse pasienters behov for omsorg, før under og etter undersøkelser i disse organsystemene - gjenkjenne og forklare topografisk beliggenhet av anatomiske strukturer på bildematerialet - anvende og redegjøre for tekniske og strålefysiske prinsipper for bildediagnostikk og behandling - planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og utføre nødvendig etterarbeid i forhold til bildekriterier - gjenkjenne og beskrive patologi på bildematerialet - anvende kunnskap om administrering av aktuelle legemidler og kontrastmidler og kunne redegjøre for dette - anvende og redegjøre for generelle hygieniske prinsipper - anvende og redegjøre for grunnleggende prinsipper for strålevern - beskrive hvordan bilder dannes Praksisstudier 15 sp Radiologiske avdelinger Det er avsatt 5.25 sp fra naturvitenskapelige emner, 0.75 sp fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner og 9 sp fra radiografisk bildeframstilling og behandling til praksisstudier. Ferdighetstrening 1.5 sp Det er avsatt studiepoeng fra de tre hovedemnene, til sammen 1.5 sp. RAD III Pasienten 27 sp I denne modulen legges det vekt på den handlingsberedskap radiografer må ha for å kunne tilfredsstille omsorgsbehovene til akutt og kritisk syke pasienter. Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger - Krav til radiografen i 5 minutters møte med pasienter. - Hvordan kan radiografer best ivareta pasienter med høyenergetiske skader (multitraume) og hvilke utfordringer ligger det i et tverrfaglig samarbeid? - Hvilke utfordringer møter radiografen ved prioritering av omsorgs-/sykepleietiltak? - Hvordan kan radiografer vedlikeholde sin beredskap i forhold til pasienter i akutte situasjoner? - Hvilke holdninger/adferd er viktig i arbeidet med akutt og kritisk syke pasienter?

10 RADIOGRAFUTDANNINGEN Delemner 1 A Anatomi og fysiologi Kroppen som et system, fordøyelsessystemet, det endokrine systemet, reproduksjonssystemet, væske og elektrolytter. 1 B Sykdomslære og mikrobiologi Relevante tilstander/ sykdommer av akutt art (eks. hjerteinfarkt, lungeemboli, akutt astmaanfall, akutt abdomen, forskjellige sjokktilstander, traumatologi, epilepsi, apopexia cerebri.) 1 C Farmakologi og kontrastmiddellære Viktige legemiddelgrupper i forhold til sykdommer og skader i disse systemene, innhold, dosering, virkning og bivirkning, administrering av legemidler, aktuelle lover og forskrifter. 2 E Psykologiske og pedagogiske emner Menneskets psykologiske og sosiale utvikling, angst, krise og sorgreaksjoner, bearbeiding av egne reaksjoner, følelser, psykisk helse og psykiske lidelser. 3 A Pasientomsorg og sykepleie Sykepleieprosedyrer og pasientobservasjon, akuttmedisin. Studiepoeng Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal: e) ha kunnskaper om og ferdigheter i utøvelse av profesjonell omsorg i det daglige arbeidet g) ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid i) kunne bygge sitt arbeid på respekt og likeverd Læringsmål (med utgangspunkt i disse kvalifiseringsmålene) Studentene skal kunne - redegjøre for temaer innen anatomi/fysiologi, sykdomslære, mikrobiologi og farmakologi som er viktig kunnskapsgrunnlag for å gi kvalifisert omsorg til akutt og kritisk syke pasienter - identifisere og iverksette relevante tiltak i forhold til akutt og kritisk syke pasienters behov for omsorg - informere og veilede pasienter og pårørende på en etisk og faglig forsvarlig måte og kunne redegjøre for dette - redegjøre for prinsipper for høyenergetisk skadebehandling - beskrive hvordan helseprofesjoner samarbeider i forhold til akutt og kritisk syke pasienter - forstå betydningen av å vedlikeholde egen beredskap i forhold til pasienter i akutte situasjoner og kunne redegjøre for dette - være bevisstgjort på egne holdninger og adferd både i forhold til pasienter og kollegaer - beskrive disse pasienters psykiske og fysiske tilstand - kommunisere og samhandle med pasienter i angst, krise og med sorgreaksjoner og kunne redegjøre for dette Praksisstudier 12 sp Radiologiske-/kliniske avdelinger Det er avsatt 6.75 sp fra naturvitenskapelige emner, 0.75 sp fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner og 4.50 sp fra radiografisk bildeframstilling og behandling til praksisstudier.

11 RADIOGRAFUTDANNINGEN Ferdighetstrening 1.5 sp Det er avsatt studiepoeng fra de tre hovedemnene, til sammen 1.5 sp. RAD IV Teknologien og pasienten 27 sp I denne modulen er hovedfokus krav som settes til radiografen i forhold til både å skulle produsere et godt bildemateriale og ivareta pasientens behov for behandling. CT, MR, mammografi, ultralyd, nukleærmedisin, intervensjon og stråleterapi er aktuelle undersøkelser og behandling. En kreftpasient kan være referanseramme i denne sammenheng. Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger - Hvilken kunnskap er viktig for å forstå dannelsen av et bilde ved de ulike modaliteter? - Er det et motsetningsforhold mellom strålevern og god bildekvalitet? - Hvilke utfordringer stilles radiografer overfor når sykt vev skal behandles samtidig som friskt vev skal spares? - Ligger det en utfordring i å ivareta hygieniske prosedyrer ved intervensjon? - Gir vi kreftpasienten det beste diagnostiske og behandlingsmessige tilbud? - Hvilket servicetilbud har en kreftpasient behov for innen diagnostikk og behandling? Delemner 1 C Farmakologi og kontrastmiddellære Kontrastmidler, medikamenter og isotoper som benyttes ved denne type undersøkelser og behandling. 1 E Strålebiologi og strålevern Molekylære virkningsmekanismer, dose-responssammenhenger, akutte stråleskader og senskader, strålebiologi i forhold til friskt og sykt vev. 3 B Anvendt fysikk for bildediagnostikk og behandling Ståleterapifysikk, ultralyd, MR-fysikk og nukleærmedisinsk fysikk. 3 C Apparatlære Ulike typer røntgenapparatur, strålebehandlingsapparatur, ultralydapparatur, MR - apparatur, nukleærmedisinsk apparatur. 3 D Informasjonsteknologi og databehandling Dannelse av det digitale bilde, datasystemer i helsesektoren, IT i bruk for behandling av pasientdata. 3 E Røntgenbilder og digitale bilder Digitale bilder i forhold til aktuelt utstyr, tekniske parametre og anatomiske strukturer som skal være synlige på et bilde fremstilt med den hensikt å stille en nøyaktig diagnose, planlegge strålefelt eller dokumentere en behandling. 3 F Metodiske prinsipper og teknikker Undersøkelsesmetoder der det benyttes ioniserende og ikke-ioniserende stråler for å diagnostisere eller behandle sykdommer eller traumer, prinsipper for forberedelse, planlegging og gjennomføring av kurativ og palliativ (smertelindrende) strålebehandling, prinsipper for bruk av radioaktive isotoper til medisinsk diagnostikk og behandling. Studiepoeng Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen Studentene skal a) kunne planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og problemstilling, selvstendig og i samarbeid med andre b) ha kunnskaper om og ferdigheter i å planlegge og utføre strålebehandling c) ha kunnskaper om og ferdigheter i intervensjonsteknologi og kunne arbeide i behandlende team d) ha kunnskaper om nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling e) ha kunnskaper om og ferdigheter i utøvelse av profesjonell omsorg i det daglige arbeidet

12 RADIOGRAFUTDANNINGEN f) ha tilegnet seg forståelse for radiografers plass i helsevesenet og ha utviklet evne til konstruktiv og kritisk refleksjon i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområder j) ha utviklet et bevisst syn på teknologiens muligheter og begrensninger og forholdet mellom teknologi og menneske, og derved kunne velge hensiktsmessig radiografisk teknikk ut fra en helhetsvurdering av pasientens situasjon Læringsmål (med utgangspunkt i disse kvalifiseringsmålene) Studentene skal kunne - redegjøre for grunnleggende strålebiologiske prinsipper - planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og behandling, selvstendig og i samarbeid med andre. Studenten skal kunne redegjøre for dette - beskrive prinsipper for nukleærmedisinsk diagnostikk og behandling - redegjøre for hvilke kontrastmidler, medikamenter og isotoper som vil tjene behandlingen best eller gi de beste diagnostiske muligheter - redegjøre for valg av apparatur som tjener behandlingen best eller gir de beste diagnostiske muligheter - beskrive hvordan pasientadministrative datasystemer er bygget opp og skal kunne hente fram og manipulere bilder - anvende hygieniske prinsipper for sterilt arbeid (intervensjon/angiografi) og kunne redegjøre for disse - anvende prinsipper for strålevern, ha kunnskaper og ferdigheter i å framskaffe optimal bildekvalitet med minimal stråledose og kunne redegjøre for disse - beskrive og anvende prinsipper for planlegging og utførelse av strålebehandling Praksisstudier 12 sp Radiologiske/kliniske avdelinger Det er avsatt 2.25 sp fra naturvitenskapelige emner og 9.75 sp fra radiografisk bildeframstilling og behandling til praksisstudier. Ferdighetstrening 1.5 sp Det er avsatt studiepoeng fra disse to hovedemnene, til sammen 1.5 sp. RAD V Radiografisk fagutvikling og fordypning 42 sp I denne modulen skal studenten arbeide selvstendig med sentrale radiografiske problemstillinger. Det tas sikte på at studenten skal se fagfeltet mer i perspektiv, og videreutvikle evne til kritisk tenkning. Eksempler på sentrale spørsmål og problemstillinger - Hva er begrunnelser for at vi kan betegne et bilde som optimalt? - Finnes det en entydig definisjon av begrepet bildekvalitet? - Hvorfor er begrepet avstand viktig i radiografien? - Hvilke krav stilles det til en konstruktiv kritisk yrkesutøver? - Hvorfor skal radiografer dokumentere eget arbeid? - Hva fremmer/hemmer radiografers egen fagutvikling og forskning? - Er teknologien et mål eller et middel? - Hvilke yrkesetiske utfordringer har radiografer i arbeidet med ioniserende stråling? - Yrkesetiske utfordringer i forhold til samfunnsmessig arbeid. - Hvilke samfunnsmessige utfordringer ligger det i dagens pasientdataflyt og - pasientgjennomstrømning?

13 RADIOGRAFUTDANNINGEN Har radiografer innvirkning på valg av modaliteter? - Hva betyr det når radiografen benytter begrepet "til pasientens beste? Delemne: 1 B Sykdomslære og mikrobiologi Innsikt i medisinsk tenkemåte og behandling (eks. reduksjonisme kontra holisme). 1 E Strålebiologi og strålevern Lovgivning, tilegnelse av faglig basis for vurdering av nytteverdi og risiko forbundet med ioniserende stråling, stråleindusert forurensning, aktuelle beskyttelsestiltak. 2 E Psykologiske og pedagogiske emner Menneskets psykologiske og sosiale utvikling, undervisning, veiledning, rådgivning og opplysning, motivasjon og læring. 2 F Yrkesetikk og faglig fundament Diverse yrkesetiske utfordringer rettet mot behandling, teknologi, og pasientautonomi. Framtidsperspektiver, forskning, livskvalitet. 3 A Pasientomsorg og sykepleie Kunnskapsgrunnlag for å gjenkjenne tilstander og pasienters behov for hjelp/bistand. 3 B Anvendt fysikk for bildediagnostikk og behandling Optimalisering innen diagnostikk og behandling. 3 C Apparatlære Perspektiver på strålevern og personale, øvrig befolkning og pasienten. Perspektiver på fremtidsrettet apparatur og metode. 3 D Informasjonsteknologi og databehandling Elektronisk røntgenarkivsystem, teleradiologi/telemedisin, datasystemer i helsesektoren, lovgivning personvern datasikkerhet, kunne bruke opplysningene til beste for pasient. 3 E Røntgenbilder og digitale bilder Optimalisering og bildekvalitet pasient og personale 3 F Metodiske prinsipper og teknikker Radiografens sentrale arbeids-/og ansvarsoppgaver, bevisstgjøring i forhold til medisinsk bruk av stråler. Bevisstgjøring i forhold til å handle til pasientens beste og de avveininger dette krever. 3G Kvalitetsutvikling og dokumentasjon Radiografens sentrale arbeids-/og ansvarsoppgaver, bevisstgjøring i forhold til medisinsk bruk av stråler. Bevisstgjøring i forhold til å handle til pasientens beste og de avveininger dette krever, pasientrettigheter og grunnleggende statistikk. Studiepoeng Kvalifiseringsmål fra Rammeplanen: Studentene skal a) kunne planlegge og utføre bildediagnostiske undersøkelser og vurdere og verifisere bildemateriale i forhold til rekvisisjon og problemstilling, selvstendig og i samarbeid med andre e) ha kunnskaper om og ferdigheter i utøvelse av profesjonell omsorg i det daglige arbeidet f) ha tilegnet seg forståelse for radiografers plass i helsevesenet og ha utviklet evne til konstruktiv og kritisk refleksjon i forhold til eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområder g) ha erfaring med og ha utviklet forståelse for nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid h) inneha nødvendig kompetanse for å kunne oppdatere seg faglig, kunne tilegne seg og vurdere ny kunnskap og nytt utstyr samt å kunne ta del i faglig utviklingsarbeid i) bygge sitt arbeid på respekt og likeverd j) ha utviklet et bevisst syn på teknologiens muligheter og begrensninger og forholdet mellom

14 RADIOGRAFUTDANNINGEN teknologi og menneske, og derved kunne velge hensiktsmessig radiografisk teknikk ut fra en helhetsvurdering av pasientens situasjon k) ha et kritisk forhold til stråling som fenomen Læringsmål (med utgangspunkt i disse kvalifiseringsmålene): Studentene skal kunne - se konstruktivt og kritisk på eget arbeid og yrkesgruppens oppgave- og ansvarsområder og delta i diskusjoner rundt dette - samarbeide tverrfaglig - delta i faglig utviklingsarbeid og redegjøre for metodiske prinsipper for slikt arbeid - redegjøre for teknologiens muligheter og begrensninger i forholdet mellom teknologi og mennesker - redegjøre for nytteverdi og risiko forbundet med ioniserende stråling og stråleindusert forurensning - redegjøre for og anvende yrkesetiske prinsipper - redegjøre for yrkets muligheter, begrensninger og for de konsekvenser dette vil ha for handlingsvalg og prioriteringer - veilede pasienter og pårørende - veilede medstudenter - redegjøre for prinsipper for veiledning - kunne arbeide selvstendig og redegjøre for de valg som gjøres - dokumentere eget arbeid og redegjøre for dette Praktiske studier1 12 sp Radiologiske avdelinger Radiologiske avdelinger/øvelser (tester)ved utdanningen (prosjektstyrt praksis) 7.5 sp Det er avsatt 2.25 sp fra naturvitenskapelige emner, 3.0 sp fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner og 6.75 sp fra radiografisk bildeframstilling og behandling til praksisstudier. Ferdighetstrening 3.0 sp Det er avsatt studiepoeng fra de tre hovedemnene, til sammen 3.0 sp. Arbeidsformer Det legges vekt på å benytte arbeidsformer som har overføringsverdi til utøvelsen av radiografyrket. Videre skal studiets arbeidsformer stimulere studentene til å ta ansvar for egen læring. De skal også stimulere dem til å ta medansvar for egen og medstudenters studie- og læringssituasjon Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studiet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Problemorientert undervisning/arbeid Dette vil være en sentral arbeidsform da radiografyrket i stor grad er preget av problemløsning. De eksempel på spørsmål og problemstillinger som er angitt i fagplanen er viktige utgangspunkt for denne undervisningen. Studentene vil arbeide med de oppgaver som gis både individuelt og i grupper. Hver gruppe vil ha sin faste veileder over noe tid. Viktige mål for veiledningen er å hjelpe studentene i å integrere de ulike fagområder, samt å hjelpe dem å se sammenhenger mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Både studentgruppen og veileder kan innkalle til veiledningsmøter, eller de kan være timeplanfestet. En vesentlig del av det problemorienterte undervisningsopplegget er at studentene skal skrive

15 RADIOGRAFUTDANNINGEN rapporter og logger. En logg er en beskrivelse av studentens egne tanker og refleksjoner omkring egen læring i forhold til teoretiske og/eller praktiske studier. En rapport innbefatter i vårt undervisningsopplegg studentens tilbakemelding på arbeid foretatt i utdanningens øvelsesavdeling. Rapportene kan sammen med annen dokumentasjon på læring, settes sammen i en mappe (portfolio). En mappe kan derfor inneholde: - egne læringsmål for en bestemt tidsperiode, - materiale fra praktiske øvelser, observasjonsrapporter, - refleksjoner omkring foredrag, forelesninger, seminarer, artikler/litteratur eller lignende, - refleksjoner fra praksis, - refleksjon over prosessen: hva har jeg gjort? hva har jeg lært av dette? gikk det som planlagt? kunne det ha vært gjort annerledes? - dokumentasjon på aktiv litteratursøking med påfølgende artikkelanalyse Deler av innholdet i en mappe kan inngå i en eksamen. Studentene vil i så tilfelle få klarere retningslinjer omkring bruk av portfolio. Innholdet i det skriftlige materialet (for eksempel rapporter, logger) kan bli gjennomgått av faglærer eller diskutert kun i studentgruppen med og uten veileder tilstede. Selvstudier Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Egenaktivitet innebærer bl.a. at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Studentene skal selv søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur i pensumlistene. Informasjonskilder kan være bibliotek, databaser, CD-rom, internett og tidsskrifter. Skriftlig formidling Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige oppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Gjennom studiet stilles det økende krav til nivå og omfang av disse oppgavene. Forelesninger Vil være aktuelle som - en introduksjon til et tema - et supplement til læring i forhold til enkelte vanskelig tilgjengelige emner - en oppsummering av det nyeste på et fagfelt - en måte å få overblikk over et fagområde Ferdighetstrening - obligatorisk 90 % frammøte I utdanningens øvelsesavdeling vil studentene lære å anvende ulike typer bildefremstillende utstyr. De vil trene på ulike praktiske prosedyrer og radiografiske teknikker samt foreta kvalitetskontrolltester. De overordnede prinsipper for de ulike ferdigheter er det vesentlig å få fram her. Innholdet i de ulike ferdighetstreninger vil variere fra den ene modulen til det andre. I all ferdighetstrening legges det vekt på å knytte den sammen med aktuell teori, både via en induktiv og en deduktiv tilnærmingsform. Øvelsene vil vanligvis bli utført sammen med medstudenter. Øvelsesavdelingen vil derfor også kunne være en arena for utvikling av observasjonsevne og evne til samhandling og kommunikasjon. Avhengig av hvilke problemstillinger studentene jobber med, vil det i øvelsesavdelingen også kunne bli lagt vekt på denne siden ved yrkesfunksjonen. Ferdighetstrening skal utgjøre en arbeidsbelastning på totalt 3 sp (6 uker). Ferdighetstreningen har fokus på 3 hovedelementer: - Prosedyreferdigheter - Problemløsningsferdigheter - Relasjonelle ferdigheter

16 RADIOGRAFUTDANNINGEN Praksisstudier -obligatorisk 90% frammøte Praksisstudier referer til ekstern praksis. Dette utgjør studier ved arbeidssteder som er aktuelle for radiografer. Praksisstudiene er begrunnet både pedagogisk som en arbeidsform og faglig som et studieinnhold. Praksisperiodene benyttes til utprøving av ferdigheter, samhandling med pasienter, utprøving av tilegnet teori, innlæring av erfaringsmessig kunnskap samt utvikling av yrkesetikk og personlig yrkesforståelse. Den kunnskap som tilegnes via praksisstudiene er unik og uunnværlig i forhold til framtidig yrkesutøvelse. Iflg. rammeplanen skal studentene i praksisstudiene - få erfaring med og ferdigheter i radiografisk, stråleterapeutisk og nukleærmedisinsk arbeid som forberedelse til framtidig arbeidsfelt, - ansvar og oppgaver, - få erfaring med kliniske sykepleieprosedyrer og praktisk pasientomsorg, - praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter og under kyndig veiledning, - tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, - reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse, - innhente erfaringer med helse-/ og sosialtjenestens oppbygging og organisering - samarbeid med ulike yrkesgrupper, - samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring Praksisstudiene skal bidra til at studentene når målene for de ulike kurs. Studentenes praksislæring økes ved å gi oppgaver som fokuserer på sentrale problemstillinger i forhold til de ulike praksisperioder. I tillegg til disse oppgavene, vil det kunne blir satt krav om skriving av den type rapporter som er omtalt under problemorientert læring. I løpet av praksisperiodene blir studentene veiledet av radiograf og av sykepleier. Utdanningen har egne retningslinjer for praksisstudier. Praksisstudiene skal utgjøre en arbeidsbelastning på totalt 60 sp (40 uker). Prosjektstyrt praksis (RAD V) Studenten tar utgangspunkt i en eller flere sentrale problemstillinger som han/hun arbeider med i 5 uker. En hovedhensikt er å utvikle evnen til kritisk refleksjon og se fagelementer i sammenheng. Studenten veksler mellom å arbeide med oppgaven i fagfeltet og i utdanningen. Studieveiledning Spørsmål og studenterfaringer relatert til studentenes studiesituasjon vil kunne bli tatt opp både individuelt og i grupper. Vurdering Vurderingsordningene skal ha som mål å gi høgskole og student informasjon om studieprogresjon og faglig nivå, og sikre offentlighet og brukere at studentene har tilegnet seg de kvalifikasjoner rammeplanen beskriver som nødvendig for yrkesutøvelse. Vurderingsordningene skal også vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet. De skal også bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon. I følge rammeplanen skal høgskolen sikre at vurderings-/eksamensordningene omfatter alle hovedemner. En eksamen kan omfatte emner fra flere hovedemner. Eksamenene bør i størst mulig utstrekning være funksjonsrettet, det vil si være rettet mot det arbeidet studentene skal utføre som radiografer, og ikke mot faget som skolefag. I eksamensoppgavene kan det både legges vekt på studentenes evne til å integrere fagområder og evne til fordypning innen fagområder.

17 RADIOGRAFUTDANNINGEN Oversikt over vurderingene Studiepoeng 1. studieår: RAD I Eksamen 18 RAD II Eksamen 21 Praksis studieår: RAD III/IV Eksamen 30 Klinisk praksis 12 Radiologisk praksis studieår: RAD V Eksamen 18 Fordypningsoppgave 15 Praksis 12 VEKS* 27 Sum studiepoeng 180 * 3 studiepoeng i VEKS vurderes i RAD V. Studiekrav Studiekrav er obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister. De må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. I all ekstern praksis skal det skrives en praksisoppgave som er en del av kravene for å få bestått praksis. Studentene må også skrive rapporter i forbindelse med arbeid på utdanningens/høgskolens øvelsesavdeling. For studiekrav og eksamen knyttet til VEKS, se egen fagplan i siste del av dokumentet. Eksamener i 1. studieår Eksamen RAD I - 18 sp Eksamensform: Tre dagers individuell hjemmeeksamen. Eksamensinnhold: Alle delemnene i RAD I kan være utgangspunkt for formulering av oppgaver/problemstillinger. Organisering av eksamen: Det gis tidspunkt for utlevering og innlevering av oppgave. Karakter: Graderte karakterer Ekstern sensor vurderer alle kandidater. RAD II - 21 sp Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen (5 timer) Eksamensinnhold: Alle delemnene i RAD II kan være utgangspunkt for formulering av oppgaver/problemstillinger. Organisering av eksamen: Tema for eksamen utleveres 3 dager før eksamensdato.

18 RADIOGRAFUTDANNINGEN Karakter: Graderte karakterer Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Begge eksamener i første studieår må være godkjent/bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i RAD III/IV. Studiekrav og eksamen i 2. studieår Studiekrav 1 Innhold: Læringsmål knyttet til delemnene 1A, 1B, 3A, 3F Form: Individuell/gruppevis praktisk prøving og muntlig høring Tidspunkt: 3. semester Studiekravet må være godkjent før man kan avlegge eksamen i RAD III/IV. Studiekrav 2 Innhold: Læringsmål knyttet til delemne 1C Form: Individuell skriftlig test Tidspunkt: 3. semester Studiekravet må være godkjent før man kan avlegge eksamen i RAD III/IV. Eksamen RAD III og IV - 30 sp Eksamensform: Skriftlig gruppeeksamen med individuell muntlig høring. Eksamensinnhold: Alle delemnene i RAD III og delemner i RAD IV vil være utgangspunkt for oppgaver til den skriftlige gruppeeksamen. Innholdet i RAD III og IV vil være utgangspunkt for den muntlige høringen. Organisering av eksamen: Gruppeeksamen foregår i løpet av tre dager. Det gis tidspunkt for utlevering av oppgavetekst og innlevering av besvarelse. Eksamen vil bli avholdt mot slutten av 4 semester. Karakter: Bestått/ikke bestått. Den skriftlige oppgaven må bestås for å få gå opp til muntlig høring. Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Alle studiekrav, praksisperioder og eksamener i andre studieår må være godkjent/bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. Studiekrav og eksamener i 3. studieår Studiekrav 3 Innlevert og godkjent skisse til fordypningsoppgaven, for å få fortsette arbeidet med fordypningsoppgaven. Studiekrav 4 Innhold: Læringsmål knyttet til kvalitetsutvikling og dokumentasjon Form: Skriftlig oppgave i gruppe Tidspunkt: 6. semester Studiekravet må være godkjent før studenten får fullført 3.studieår. Praksis ved radiologisk avdeling i 5. semester må være bestått før studentene kan fremstille seg til

19 RADIOGRAFUTDANNINGEN eksamen i RAD V. Eksamen RAD V - 18 sp Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen (5 timer). Eksamensinnhold: Alle foregående delemner i studiet vil være utgangspunkt for formulering av de oppgaver/problemstillinger som skal besvares. Organisering av eksamen: Tema for eksamen utleveres 3 dager før eksamensdato. Karakter: Graderte karakterer Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Fordypningsoppgave RAD V - 15 sp Oppgaveform: Gruppeoppgave med individuell muntlig høring. Oppgavens utgangspunkt og mål for arbeidet: Studentene utarbeider en prosjektskisse. Tema/problemstilling skal ha relevans til radiografens funksjon og arbeidsfelt. Utdanningen gir rom for at studentene kan samarbeide med studenter fra andre utdanninger ved avdeling for helsefag Mål: Studentene skal: - tilegne seg forståelse for arbeidsmåter som brukes i forskning og faglig utviklingsarbeid, - videreutvikle et analytisk forhold til radiograffagets teoretiske og praktiske sider basert på vitenskapsteoretisk forståelse, - utvikle evne til systematisk arbeid med faget og til å se fagelementer i en sammenheng Oppgavens oppsett og omfang: Oppgaven skal ha et oppsett som er i samsvar med kriterier for en forskningsrapport. Det skal avsettes en tidsramme tilsvarende 5 sp. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 40 maskinskrevne sider. Veiledning i arbeid med oppgaven: Veiledning vil foregå både gruppevis og individuelt. Det vil kunne være veiledninger både med og uten lærer tilstede. Det tas sikte på at studentene innen en gruppe også skal veilede hverandre slik at de derved kan bidra til hverandres læring. Det er i hovedsak studentens ansvar å sørge for å få veiledning. Studentene kan få avsatt et nærmere angitt timetall til veiledning. Karakter: Bestått/ikke bestått. Ekstern sensor vurderer alle kandidatene. Kriterier for vurdering av oppgaven: Det legges bl.a. vekt på studentenes evne til å: - klargjøre, avgrense og konkretisere problemstillingen - begrunne valg - velge en hensiktsmessig måte å besvare problemstillingen - velge teori som belyser problemstillingen - vurdere problemstillingen opp mot teori og eventuelle empirisk data - anvende retningslinjer for kildehenvisning - ha en klar skriftlig framstilling og et oppsett som er i samsvar med retningslinjer for en prosjektoppgave - anvende etiske og juridiske retningslinjer Det blir vurdert å gi karakteren ikke bestått når: - Studentene viser mangelfull evne til å oppfylle de krav som er nevnt over.

20 RADIOGRAFUTDANNINGEN Eksamen VEKS 27 studiepoeng - se egen fagplan. Praksisvurdering Prinsipper som skal legges til grunn ved vurderingen: - Den skal være en kontinuerlig prosess Læringsprosessen og særlig holdningsdannelse krever bearbeiding over tid. Studentene må derfor få den tilbakemelding de trenger gjennom kontinuerlig veiledning. - Den skal ta utgangspunkt i målene for praksisperioden. Målene uttrykker den adferd en forventer studenten skal vise når han har gjennomgått større eller mindre deler av en praksisperiode eller studiet som helhet. - Den skal ta utgangspunkt i observerbar adferd og handling hos studenten og i studentens evne til å diskutere faglige problemstillinger og begrunne handlinger. Den læringsprosessen studenten har gjennomgått kan vanskelig vurderes på annen måte enn gjennom den adferd og handling vi kan observere. Studentenes handlinger og adferd vil omfatte både praktiske og kommunikasjonsmessige ferdigheter samt yrkesetiske holdninger. Antall avsluttende vurderinger/evalueringer - I første studieår er det krav om en avsluttende evaluering fra radiologisk avdeling. - I andre studieår er det krav om to avsluttende evalueringer, en fra klinisk avdeling og en fra radiologisk avdeling. - I tredje studieåret er det krav om en avsluttende evaluering. I tillegg kommer prosjektstyrt praksis. Retningslinjer for bruk av karakterene bestått og ikke bestått Karakteren bestått benyttes når studenten: - har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet og egen skriftlig målsetting, - i henhold til mål har påtatt seg ansvar/medansvar for at pasienten har fått dekket sine omsorgsmessige behov, - har utført sin funksjon, slik at dette ikke medfører skade på pasient eller arbeidsmiljø, - har opptrådt i henhold til regler og retningslinjer for praksisstedet, - har anvendt relevant kunnskap, vist faglig innsikt og erfaring i forhold til oppsatte mål, - har vist evne til å samarbeide med andre yrkesgrupper, - har oppfylt de studiekrav som er pålagt Karakteren ikke bestått benyttes når studenten: - ikke har oppfylt kriterier fastsatt av praksisprogram og egen målsetning, - har vist liten eller ingen faglig progresjon, - har vist adferd som står i strid med faglig og etisk standard Vurdering av prosjektstyrte praksisstudier Arbeidet med problemstillingen skal resultere i en skriftlig rapport. Studentene skal ha hentet data fra yrkesfeltet som grunnlag for rapporten. De skal legge fram innholdet i rapporten for hverandre. Krav til frammøtepliktig studiedeltakelse Radiografutdanningen er unntatt fra fellesbestemmelsen for obligatorisk fremmøte ved Avdeling for helsefag, da det stilles krav om 90 % tilstedeværelse ved - ferdighetstrening - praksisstudier - alle eventuelle innføringskurs Bakgrunnen for bestemmelsen er at dette er deler av studiet der tilstrekkelig kompetanse og ferdigheter er særlig viktig for pasientens sikkerhet. Målene for disse delene av studiet kan ikke

21 RADIOGRAFUTDANNINGEN oppnås kun ved selvstudier/teori. Forutsetninger for å gå opp til eksamen er at studenten har - oppfylt krav til frammøtepliktig studiedeltakelse - oppfylt nærmere angitte studiekrav Forutsetninger for å fortsette fra et studieår til et annet studieår er at studenten - har bestått alle eksamener i det foregående studieår - har hatt normal studieprogresjon - har fått praksis i vedkommende studieår vurdert til bestått. Dette innbefatter at studenten - har levert praksisoppgaven til avtalt tid - har oppfylt krav til frammøtepliktig studiedeltakelse og fått vurdert arbeidet i praksis til bestått Evaluering av studiet For å kvalitetssikre studiet er det viktig å foreta en kontinuerlig evaluering. Her det viktig at alle impliserte deltar. Utdanningen tar sikte på å utarbeide et egnet evalueringsopplegg. Det legges opp til evalueringsformer som gir studentene mulighet til å påvirke studieinnholdet innenfor gitte rammer. Pensum I høgskolene er det vanlig å regne sider pr. studiepoeng avhengig av vanskelighetsgrad. Ved utdanningen vil litteratur-/kildeomfanget omfatte sider. Det å selv finne fram til og velge ut litteratur,er en del av den problemorienterte arbeidsformen. Vi har derfor både satt opp en liste over kjernepensum og en liste med anbefalt litteratur (ressursliste). Ressurslisten er ment å gi studentene ideer til litteratur det kan være aktuelt å bruke. Den litteratur som står på kjernepensumlisten for første år er litteratur som studentene må ha. Mye av denne litteraturen vil bli brukt også i andre og tredje studieår. Det å skaffe informasjon kan skje både via litteratur og andre kilder som CD-rom programmer, tidsskrifter og Internett. NB! Der det er manglende litteratur innen fagområder skal forelesningsnotater være en del av pensum. I tillegg til følgende liste over pensum kommer litteratur til VEKS ca sider. Kjernepensum: 1. studieår 1 Naturvitenskapelige emner 1A Anatomi og fysiologi Bjålie, J.G. (1998) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo, Universitetsforlaget. Jacob, S., Francone, C. & Lossow, W. (1994) Anatomi og fysiologi. Oslo, Universitetsforlaget. (kap.5, 6) 1B Sykdomslære og mikrobiologi Jacobsen, D. m.fl. (2001) Sykdomslære - indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag. Schøyen, R. (2001) Mikroorganismer og sykdom. 8.utg. Oslo, Universitetsforlaget. 1C Farmakologi og kontrastmiddellære Kolbenstvedt, A. m.fl. (1991) CT. Teknikk og kontrastmidler. Oslo, Nycomed A/S. Kløw, N.E m. fl. (2001) Sikkerhet ved bruk av kontrastmidler. Nycomed Imaging A/S. Oslo Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo.

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 15.15 PDF-versjon 11. april 2019 15.03.2019 nr. 415 Forskrift om nasjonal

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning.

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning. MODULPLAN MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2005 Modulansvarlige: Ingeborg Alexandersen Marit Olsen 1 MODUL 5: SYKEPLEIE

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sluttvurdering av praksis, Mammografi

Sluttvurdering av praksis, Mammografi Avdeling for helse- og sosialfag Institutt for Ergoterapi, Fysioterapi og Radiografi. Sluttvurdering av praksis, Mammografi Kun til internt bruk Studentens fornavn og etternavn: Tidspunkt for praksis:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon 4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker 1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Operasjonssykepleie - videreutdanning

Operasjonssykepleie - videreutdanning Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Videreutdanningen i operasjonssykepleie er et heltidsstudium på tre semester. Studiet bygger

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer