«Sosial dumping»-forskriften Forslag om milliongebyr ved grove regelbrudd

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 4/2012 Fredag 27. januar 1. Forslag om milliongebyr ved grove regelbrudd 2. Forsvar for manglende konsesjonskunngjøring 3. Gjorde evalueringsfeil, må ut med ni mill. 4. Norsk vintervêr gav kontrakt-hovudverk 5. Håndheving, mat og standard 6. Nær konkurs etter konkurransepreget dialog 7. Milliontilskudd til innovasjons-innkjøp 8. Loddtrekking avgjorde «omvendt tilbodstevling» «Sosial dumping»-forskriften Forslag om milliongebyr ved grove regelbrudd For riktig alvorlige brudd på forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal Arbeidstilsynet kunne skrive ut overtredelsesgebyr helt opp til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. For tiden betyr det nær 1,2 millioner kroner. Dette fremgår av et forslag som Arbeidsdepartementet nå har på høring. Mulighetene for å kunne ilegge et slikt gebyr skal være et alternativ til annen straff, og også gjelde for andre lov- og regelverk, blant disse arbeidsmiljøloven. Høringsforslaget som Arbeidsdepartementet nå har sendt rundt, omfatter dels innfasing av Arbeidstilsynets tilsynsrolle i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Men det dreier seg også om å etablere hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr. Grunnlaget for et slikt gebyr skal ikke bare gjelde for den nevnte forskriften, men også for arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Departementet legger til grunn at et tilsyn rettet mot det offentlige som oppdragsgiver vil kunne gi god effekt også når det gjelder Arbeidstilsynets tilsynsansvar med hver enkelt leverandør/arbeidsgiver etter de nevnte lover og regelverk. Når Arbeidstilsynet får tilgang til oppdragsgiver, vil dette gi kunnskap og oversikt som kan lette tilsynet nede i kontraktskjeden. Tilsynsansvar etter forskriften vil innebære at Arbeidstilsynet kan bruke ordinære reaksjonsmidler overfor det offentlige som oppdragsgiver og pålegge det offentlige å oppfylle pliktene sine etter forskriften overfor leverandører og underleverandører, heter det. Alternativ til straff Overtredelsesgebyr er først og fremst ment å være et alternativ til straff. Ikke bare selve virksomheten, men også innehaver av virksomheten og den som eventuelt i 1

2 arbeidsgivers sted leder virksomheten bør kunne rammes av overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket, skriver Arbeidsdepartementet i sitt høringsnotat. Etter departementets skjønn bør overtredelsesgebyret fastsettes i den enkelte sak etter en konkret helhetsvurdering der en rekke momenter må vurderes. Departementet foreslår imidlertid at det i lovteksten fastsettes et maksimum for hva overtredelsesgebyret kan beløpe seg til. Maksimumsgrensen bør ikke angis i et bestemt kronebeløp da dette kan gjøre det nødvendig å endre bestemmelsen i takt med den alminnelige prisutviklingen. Isteden mener departementet at det bør tas utgangspunkt i folketrygdlovens grunnbeløp. På den måten vil grensen justere seg selv etter utviklingen av grunnbeløpet. I høringsnotatet lanserer departementet et forslag om 15 ganger grunnbeløpet som maksimumsbeløp. Folketrygdlovens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2011 kr Overtredelsesgebyr kan etter departementets forslag utgjøre maksimalt kr med dagens sats. Ikke helt fritt Arbeidstilsynet og andre tilsyn som får hjemmel for å benytte overtredelsesgebyr, skal ikke stå helt fritt i sin vurdering av bruk eller størrelse på gebyret. I det foreslåtte regelverket listes det opp en rekke hensyn som skal tas: Det skal særlig legges vekt på blant annet hvor alvorlig overtredelsen er, på hvorvidt overtredelsen har medført fare for liv eller helse, på graden av skyld, om det foreligger gjentagelse og på overtrederens økonomiske evne. Det foreslås også at det skal legges vekt på om overtrederen kunne ha forebygget regelbruddet, om overtrederen har hatt noen eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen og om andre reaksjoner blir ilagt. Forsvar for manglende konsesjonskunngjøring Ingen detaljerte regler for kunngjøring av intensjoner om å inngå en konsesjonskontrakt. Spørsmål om kunngjøring av en konsesjonskontrakt som er inngått ved direktetildeling, er særlig uklare i transportsektoren. Dette er to av argumentene Norge bruker i sitt svarbrev til EFTAs overvåkingsorgan i saken om manglende kunngjøring av konsesjonskontrakter for bussdrift i Aust-Agder. Praksis i EU-medlemslandene er dessuten preget av store variasjoner, heter det. Sakens bakgrunn er de lange busskontrakter som Aust-Agder fylkeskommune tildelte uten kunngjøring. Kontraktene skulle gjelde for perioden 2009 til I juni 2010 besluttet dessuten fylkeskommunen å benytte seg av mulighetene for forlengelse av kontrakten, dels til 2014, dels til Heller ikke denne gangen ble noe kunngjort. Det er imidlertid ikke brudd på regelverket om offentlige anskaffelser, da det dreier seg om konsesjonskontrakter. Men EFTAs overvåkingsorgan har innledet klagesak fordi man mener at kontraktene er så store og lange at de likevel skulle vært kunngjort i pakt med grunnleggende EU/EØS-prinsipper og domstolspraksis. Synspunktet til ESA er at dette er av interesse utover Norges grenser og at en kunngjøring i hele EØS-området burde vært korrekt, slik at også mulige operatører basert i andre EØS-stater hadde fått mulighetene til å uttrykke interesse for kontraktene. Det gjelder m.a.o. krav til åpenhet og ikke-diskriminering. 2

3 EU-regulering En EU-regulering som foreskriver at tjenester av typen kollektiv persontransport skal tildeles operatører etter konkurranse, tilsier imidlertid at forlengelsen av busskontraktene i 2010 burde vært konkurranseutsatt, skriver EFTAs overvåkingsorgan. I Norges svarbrev til overvåkingsorganet trekkes nettopp den nye EU-reguleringen fram. For tiden er det ikke etablert detaljerte regler for hvordan det skal kunngjøres at man har som intensjon å inngå en konsesjonskontrakt, heter det. Inntil den nye reguleringen trer i kraft er for øvrig spørsmålet om kunngjøring av konsesjoner etter direktetildeling spesielt uklart innenfor transportnæringen. Store EU-variasjoner De norske myndighetene har også det inntrykk, fremgår det av svarbrevet, at EUkommisjonens tilnærming til en klargjøring av usikre forhold ved tildeling av konsesjoner knyttet seg til den nevnte reguleringen. Bortsett fra saker som gjelder statsstøtte har ikke Kommisjonen fremmet enkeltsaker fra transportsektoren for domstolen. Likeledes synes praksis blant medlemslandene når det gjelder tildeling av konsesjonskontrakter, å være preget av store variasjoner. I brevet, som er datert to dager før Kommisjonen la fram forslag om et eget regelverk for konsesjonstildelinger, understrekes de lokale myndighetenes intensjoner om å kunngjøre de aktuelle kontraktene. Dette vil skje i god tid før siste frist for iverksettelsen av den nevnte EU-reguleringen, som er Likeledes, heter det, ble den største av de eksisterende busskonsesjonene bare forlenget for en kort periode to år. Gjorde evalueringsfeil, må ut med ni mill. Åtte millioner i erstatning og over en million i saksomkostninger må Drammen kommune ut med til en entreprenør som fikk rettens medhold i at han skulle hatt de kontraktene som kommunen tildelte en annen. Dette fremgår av en dom i Borgarting lagmannsrett. Det var feil som var begått i evalueringen av kvalitetskriterier, som førte til at retten kom til at de to aktuelle kontraktene var tildelt feil entreprenør. Bakgrunnen for saken var at et entreprenørfirma, Isachsen Entreprenør AS, mente at Drammen kommune i sin tid ved en feil hadde tildelt to funksjonskontrakter til en konkurrent. Kontraktene gjaldt drift og vedlikehold av veinettet i Drammen, og det var de tilbudene som var de økonomiske beste for oppdragsgiver, som skulle velges. Evalueringen av priskriteriet var partene enige om, mens striden sto om tilsvarende når det gjaldt kvalitetskriteriet. Etter konkurransegrunnlaget skulle det fremlegges tre planer i de respektive tilbudene. Disse tre planene skulle vise forståelse for kontraktens krav og vise at tilbyderne hadde tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for gjennomføring, skriver retten. Samtidig ble det presisert at planene bare var et verktøy for den vurderingen som skulle gjøres på tildelingsstadiet. Tildeling av kontrakt innebar ingen godkjenning av tilbyderes planer. To av planene sto mer sentralt enn den tredje: Vinterplanen og beredskaps- og inspeksjonsplanen. Da evalueringen var over, havnet saksøkeren to poeng unna den ene av de to aktuelle kontraktene, og fem unna den andre. 3

4 Store svakheter Etter å ha drøftet ulike forhold knyttet til gjennomføringen av evaluering, kom lagmannsretten til at de grunnleggende vilkårene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser ikke var overholdt. Også kommunens fremstilling i konkurransegrunnlaget ble kritisert på flere punkter. Lagmannsretten har hverken funnet det riktig eller nødvendig å gå inn på hvilken poengsum som ville vært den riktige for henholdsvis saksøkeren og den som fikk kontrakten. Det sentrale er, understrekes det, at det foreligger så store svakheter ved evalueringen av vinterplanen alene at tildelingsbeslutningen fremstår som uriktig og uforsvarlig. Her viser retten til de faktiske feil som er påpekt i domspremissene, i tillegg til svakheter i kontraktvinnerens kapasitetsberegninger kontra tilsvarende fra saksøkeren. Også i tilknytning til evalueringen av beredskaps- og inspeksjonsplanene fant lagmannsretten noe å sette fingeren på. Samlet sett kom retten til at saksøkeren utvilsomt ville ha gått forbi den som fikk kontrakten både ved selv ha fått bedre uttelling og ved at konkurrenten ville ha fått lavere score. Positiv kontraktinteresse Vilkårene for positiv kontraktinteresse er dels at de feil som er begått, må være vesentlige, dels at det må være klar sannsynlighetsovervekt for at oppdraget ville gått til vedkommende tilbyder. Positiv kontraktinteresse innebærer at en tilbyder får erstatning for det tap han har lidt gjennom at han ikke har fått den kontrakten han skulle ha fått, dersom oppdragsgiveren hadde fulgt regelverket. I Drammen-saken ble den aktuelle kontrakten tildelt i juli Borgarting lagmannsrett slår fast at det er klart at de feil som ble begått ved evalueringen, både hver for seg og samlet er vesentlige. Domstolen er heller ikke i tvil om at en riktig evaluering ville medført at Isachsen Entreprenør AS ville vunnet konkurransen, og slår fast at vilkårene for positiv kontraktinteresse er oppfylt. Norsk vintervêr gav kontrakt-hovudverk Kontrakten for vinterdrift og vedlikehald av vegnettet skulle ta omsyn til at det var vanskeleg for den eine parten åleine å ta risikoen for norsk vintervêr. Men i eitt av dei første forsøka på å forklare den nye ordninga i eit tevlingsunderlag, var det statlege vegstellet ikkje tydelege nok. Ein tvist om betaling etter den nye ordninga kom for ein dag, og resultatet vart rettssaker. Dei har synt at det statlege vegstellet hadde rett i si tolking av det som sto, men fekk kritikk i retten for dårleg framstilling. Eigentleg var dette ei ankesak. Tingretten hadde gjeve staten og fylkeskommunen medhald, men entreprenøren gav seg ikkje. Såleis fekk Agder lagmannsrett saka. Retten meinte at det var god grunn for entreprenøren å få prøvd saka, ettersom ho var tvilsam, heiter det. Bakgrunnen for det heile var at arbeidsoppgåvene til produksjonsavdelinga i det statlege vegstellet i byrjinga på 2000-talet skulle tevlingsutsetjast. Det skulle gå føre seg steg for steg, og i første pulje var det kontraktsområdet Setesdal, som saka i lagmannsretten 4

5 gjaldt. I dei første åra var kontraktane om drift og vedlikehald av vegnettet for det meste fastpriskontraktar, også for vinterdrifta. Men entreprenørane meinte det var vanskeleg å prise vinterdrift og å ha risikoen for vêrtilhøva. Då tok ein til å tenkje på nye prismodellar for vinterdrifta, og det ønskte vegstellet å prøve ut. To-delt ordning Ein to-delt ordning vart resultatet. For det første ein fastpris-del som entreprenøren skulle gje, og som skulle dekkje alle kostnader og forteneste som ikkje vart dekt i den andre delen, nemleg den variable delen. Sistnemnde skulle femne om utførde mengder etter einingspris som byggherren gav. Einingsprisen skulle liggje noko under kostpris for ikkje overoppfylling frå entreprenøren og for å gje ein rimeleg fordeling av risikoen. For dei kontraktane som vert gjorde frå og med 2010, var det berre dette todelte systemet som gjaldt. Men i 2006 vart systemet berre prøvd ut i tre kontraktar og året etter i nye tre, mellom anna i Setesdal med andre ord det området som ankesaka i Agder lagmannsrett gjaldt. Det oppsto etter kvart usemje mellom partane når det gjeld faktureringsplanen. Etter det retten skriv, kom det til misforståing hos begge partar entreprenøren ved prising av tilbodet og rekning av vederlaget og byggherren ved utbetaling i kontraktperioden etter faktureringsplanen. Usemje om tolking Usemja kom seg av ei tolking av det som sto i tevlingsunderlaget og som gjaldt grunnlagt for den delen av betalinga som høyrde heime i den variable delen. Var det utførde mengder etter nærare avrekning? Eller var det òg snakk om vederlag for mengder som entreprenøren rekna med ville bli utførde? Lagmannsretten meinte at, som domstolen skriv, ei naturleg språkleg tolking av kontrakten og dessutan dersom ein les kontrakten og tilbodsgrunnlaget i samanheng, tyder på at det berre er utførde mengder som skulle reknast. Det finst ikkje nok grunngjeving for eit anna tolkingsresultat enn dette i dette tilfellet, heiter det. På den andre sida peikar retten på at partane ikkje hadde nokon annan felles forståing av kontrakten på dette punkt enn det som sto i kontrakten. Etterpå synte dei at dei hadde ulik forståing av vederlag og avdrag. Retten legg til grunn sitt tolkingsgrunnlag, og det er i samsvar med slik det statlege vegstellet tolkar kontrakten på dette punktet. Men domstolen rettar kritikk mot vegstellet og framstillinga i tevlingsunderlaget: Noko vanskeleg tilgjengeleg, spreidd rundt i tevlingsunderlaget, og ikkje heilt presis framstilling av systematikken i den nye ordninga. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Håndheving, mat og standard Om kort tid kommer Stortingets syn på forslaget om nye håndhevingsregler og KOFAs fremtid. Av landbruksmeldingen fremgår det at det bør vurderes å legge til rette for å fremme anskaffelser av norsk tradisjonsmat og gode råvarer. Det skal lages europeisk standard for universell utforming til bruk ved offentlige anskaffelser. Leverandører tilbys anbudskurs, Helse Nord inngår avtale for å styrke sin røntgenkapasitet, og tallet på EPD er i verden er nå passert

6 Danskene har fått en miniguide om klagemuligheter. 9. februar frist for håndhevings-innstilling Stortingets næringskomite skal innen 9. februar avgis sin innstilling om nye håndhevingsregler. For innstillingen avgis, skal et utkast innom kommunal- og forvaltningskomiteen. I tillegg til å innføre strengere sanksjoner for grove brudd på anskaffelsesregelverket, foreslås det bl.a. at domstolene overtar ansvaret for å ilegge overtredelsesgebyr. Denne muligheten har KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) hatt i noen år, men etter forslaget fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal klagenemnda heretter igjen bare være rådgivende. Fremme norsk mat og gode råvarer Anbudsregelverket for offentlige innkjøp setter krav slik at diskriminering mellom norske leverandører og leverandører i de øvrige EØS-landene ikke skal finne sted, og anbudskonkurranser kan dermed ikke utformes slik at de gir fordeler til norske leverandører. Preferanser som ikke er diskriminerende, kan imidlertid inngå i en anbudskonkurranse. Et eksempel på dette kan være krav om at maten skal være økologisk. Det bør ses nærmere på om det også er andre ikke-diskriminerende preferanser som kan legge til rette for fremme av norsk tradisjonsmat og gode råvarer, heter det i landbruksmeldingen som Regjeringen har lagt fram (Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords») Standard for universell utforming i innkjøp Høsten 2011 ble det holdt et åpent møte i Brussel om status for arbeidet med europeisk standard for universell utforming av IKT. De europeiske standardiseringsorganene CEN, CENLEC og ETSI fikk i oppdrag å utarbeide statusrapporter om bestemmelser i ulike land for universell utforming av IKT og om nasjonale systemer for samsvarsvurdering. Fase 2 i dette arbeidet, som ble påbegynt i 2011, er å utvikle europeisk standard for universell utforming av IKT til bruk i offentlige anskaffelser. Norge skal følge denne standarden. Leverandører på anbudskurs NHO Service inviterer medlemmer til seminaret "Slik vinner du anbud" på Lillehammer 6-9 mars. Programmet omhandler bl.a. hva som kjennetegner den offentlige kunde, strategi offentlig marked, grunnleggende regler, stammespråk, hovedprosedyrer. Dessuten: Hvordan finne kontraktsmuligheter, bli kvalifisert, vinne kontrakten og såkalte Trouble Zones (utvalgte problemstillinger som klage og presiseringer/forbehold i tilbud). Deltagerne vil også få anledning til å levere inn oppgaver i etterkant av kurset. Helse Nord bedrer røntgenkapasiteten Gjennom kjøp av tjenester hos Curato Røntgen AS i Bodø og Tromsø bedrer Helse Nord røntgenkapasiteten. Dette skal gi kortere ventetid til og bedre muligheter for fastleger til å henvise pasienter. I 2011 brukte Helse Nord om lag 22 millioner kroner på kjøp av poliklinisk røntgenundersøkelser fra private. For 2012 er denne rammen økt til om lag 34 millioner kroner. Dette bedrer kapasiteten. Bredden i tilbudet blir bedre ved at det nå i tillegg til MR kan henvises til ultralyd i Tromsø. I Bodø er tilbudet utvidet med CT og vanlig røntgen. 6

7 Passert 300 EPD er Omkring 300 miljødeklarasjoner, EPD er, er fram til nå registrert i det internasjonale EPD-systemet, melder svenske Miljöstyrningsrådet. Det tyske foretaket BYK-Chemie ble foretak nr. 300 som registrerte en EPD og fikk registreringsnummeret S-P for sin EPD for skumdempere. Produktet er produsert med miljøtilpassede råvarer. The International EPD System er et globalt informasjonssystem som er initiert og drives av næringslivet. En miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. EPD står for Environmental Product Declaration. Miniguide om klagemuligheter I Danmark har Udbudsrådet utviklet en miniguide om klagemuligheter for private leverandører. Den gir svar på hvor hen og hvordan leverandørene kan klage hvis de mener at det er skjedd et brudd på innkjøpsreglene. Analyser som rådet har gjort, viser at private leverandører innenfor velferdsområdet er usikre på hvilke rettigheter og klagemuligheter de har når offentlige oppdragsgivere kunngjør oppdrag. I Danmark kan man klage til Klagenævnet for Udbud, som har domstolsstatus, og til Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen, som kan avgi veiledende uttalelser. Nær konkurs etter konkurransepreget dialog Konkurransepreget dialog er så ressurskrevende at selv veldrevne og solvente bedrifter har vært nær konkurs når de som tilbydere har vært med i en slik prosedyre hos en offentlig oppdragsgiver. Dette skriver arkitektforeningen Danske Ark i en høringsuttalelse til forslaget til reviderte regler for offentlige innkjøp fra EU-kommisjonen. Foreningen er også kritisk til forslaget om kortere tidsfrister det vil så avgjort medføre risiko for dårligere kvalitet, heter det. Det er DANSKE ARK (Danske Arkitektvirksomheter) foreningen for private, rådgivende arkitektvirksomheter som står bak uttalelsen. De forventer at bruken av konkurransepreget dialog vil øke dersom Kommisjonen fastholder at metoden ikke lenger bare skal gjelde for komplekse innkjøp. - Problemet med konkurransepreget dialog er imidlertid at den er voldsomt ressurskrevende for så vel oppdragsgiver som tilbydere, heter det. Tilbyderne har ikke innflytelse på hvor mye ressurser de skal legge i en konkurransepreget dialog, og må følge den ressurskrevende prosedyren som oppdragsgiveren har vedtatt. Nær konkurs Danske Ark fremholder at de har sett eksempler på tilbydere som har vært nær konkurs etter å ha deltatt i konkurransepreget dialog: - Det kan ikke være meningen at ellers solvente og veldrevne virksomheter skal usettes for en slik risiko, fremhever foreningen, som foreslår at Kommisjonen innfører et proporsjonalitetsprinsipp her. Det bør, ifølge foreningen, være et visst, rimelig forhold mellom arbeidsinnsats og betalingen for konkurransepreget dialog og avleveringen av tilbudet. 7

8 Det er tilfredshet i arkitektforeningen med at EU-kommisjonen i sitt forslag til nye direktiver har forsøkt å få til enklere og fleksible regler. Imidlertid er ikke alle punkter i forslaget uttrykk for forenkling, f.eks. er det ikke hensiktsmessig å innføre nye prosedyrer. Her siktes det til prosedyrer for regionale og lokale oppdragsgivere. Et sett ensartede spilleregler for alle typer offentlige oppdragsgivere vil gi større gjennomsiktighet og forenkling, og tvilsspørsmål unngås. Jo færre særregler som gjelder, jo bedre, konstaterer Danke Ark. Tidsfrister Forslaget fra Kommisjonen om kortere tidsfrister faller ikke i god jord hos arkitektene. Fristene er allerede meget korte, skriver foreningen. Ved prekvalifisering og tilbudsavlevering i forbindelse med bygg og arkitekt- og ingeniørrådgivning skal entreprenører og rådgivere avlevere en meget stor mengde materiale. Kortere frister vil så avgjort medføre risiko for dårligere kvalitet i både prekvalifiseringssøknadene og i tilbudene. - Hensynet til forenkling og fleksibilitet må her løses ved at oppdragsgiverne blir bedre til å planlegge sin tid og sine tilbudsprosedyrer. Danske Ark vil således oppfordre til å fastholde nåværende hovedregler om tidsfrister, og ellers oppheve alle dispensasjonsmulighetene som i dag finnes for å korte ned tidsfristene. Foreningen er også skeptisk til mulighetene for å dele oppdrag opp i mindre deler, fordi ideen, som det heter, ikke umiddelbart synes særlig operasjonell. I tillegg forenkler forslaget ikke reglene eller bruken av dem. Milliontilskudd til innovasjons-innkjøp Den danske regjeringen ønsker å gjennomføre praktiske forsøk med å finne nye velferdsteknologiske løsninger innenfor den kommunale helse-, sosial- og omsorgssektoren. Det er anskaffelser med bruk av funksjonskrav som er metoden som skal prøves ut, og til formålet stilles 12 millioner kroner til disposisjon for sju prosjekter. Dette betaler seg, understreker de danske sentralmyndighetene: Innovasjonsinvesteringen forventes å gi innkjøp av nye, velferdsteknologiske løsninger for mer enn 500 millioner. Erhvervs- og Vækstministeriet i Danmark har ønsket å utprøve innkjøp av ny velferdsteknologi ved å bruke funksjonskrav i stedet for detaljerte krav til hvordan oppgaven skal løses. Formålet er dels å forbedre og effektivisere den offentlige tjenesteproduksjonen, samtidig med at det fremmer vekst og sysselsetting i det private. Nå får vi utprøvet innovative innkjøpsmodeller og bruk av funksjonskrav i innkjøp på sentrale velferdsområder, heter det. I dag er det få kommuner i Danmark som bruker funksjonskrav i sine innkjøp beregnet på hjelpemiddelområdet, samtidig som kommunale innkjøpere etterspør mer kunnskap om bruk av slike anskaffelsesmetoder. I den anledning er Udbudsrådet kommet med verktøy til hjelp ved bruk av funksjonskrav. 8

9 Bevilget tilskudd Det fremgår av en pressemelding fra Erhvervs- og Vækstministeriet at det først og fremst er eldreområdet, og helse- og sosialområdet i kommunene som skal dra nytte av økt bruk av funksjonskrav. Fornyelsesfondet i Danmark har for øvrig bevilget tilskudd til offentlige aktører som kjøper nye, innovative velferdsløsninger ved hjelp av denne typen krav. Det er stillet til rådighet midler til sju prosjekter i alt 12 millioner kroner. Danske myndigheter regner med at dette vil generere offentlige innkjøp av nye velferdsordninger for mer enn 500 millioner kroner. Et eksempel på bruk av funksjonskrav gjelder kjøp av ny IT-løsning som skal forbedre kommunikasjonen mellom ansatte, beboere og pårørende på pleiesentrene. Et annet eksempel er en kommune som skal bygge en rekke nye pleieboliger, der bruk av funksjonskrav i forbindelse med anskaffelser skal føre til nye, innovative baderomsløsninger til beste for så vel beboere som ansatte. Verktøy Udbudsrådets verktøy for bruk av slike krav, er en gjennomgåelse med tilhørende råd steg-for-steg av anskaffelsesprosessen. Samtidig pekes det på fordelene knyttet til en slik bruk. Konkurransen utvides fra fortrinnsvis å dreie seg om pris til både pris, kvalitet og service, heter det. Leverandøren får frihet til å tilrettelegge oppgaveløsningen ut fra sin egen vurdering av og erfaring med hvilke metoder og arbeidsmåter som mest effektivt frembringer de ønskede resultatene. En annen fordel er at betalingsmekanismen ofte innebærer at oppdragsgiveren bare betaler for de leveranser og resultater som leverandøren skaper. Således overføres risikoen og ansvaret for oppgaveløsningen fra kommunen til leverandøren, og samtidig forsterkes leverandørens incitament til å gjøre det maksimale ut av tilretteleggelse av oppgaven. Ikke minst er slike krav i anskaffelsen spesielt egnet til å skape innovasjon i løsningen av oppgavene. Loddtrekking avgjorde «omvendt tilbodstevling» I ei «omvendt tilbodstevling» i Danmark vart resultatet at to tilbod vart heilt like, og loddtrekking måtte til. Ikkje noko å seie på det, slo Klagenævnet for Udbud fast. Rein gambling, sa taparen av loddtrekkinga. I tevlinga var prisen ikkje tema han var fastlagd. Det gjaldt å løyse flest mogeleg av ønskemåla til oppdragsgjevaren innanfor denne prisen. I byrjinga var det ei heilt vanleg tevling om eit byggjeoppdrag. Det skulle reisast eit bygg. Av kunngjeringa gjekk det fram at det var tilbydaren med det samla sett beste tilbodet, som skulle få oppdraget. Med dette meinte oppdragsgjevaren den tilbydaren som hadde med seg flest av ønskemåla i tevlingsdokumenta innanfor ei ramme på 75 millionar kroner. Berre dersom ein tilbydar hadde med alle ønskemåla innanfor den økonomiske ramma, kunne det kome på tale med lågare pris. Dersom fleire tilbydarar hadde alle ønskemåla med seg under ramma, ville oppdraget gå til tilbydaren som hadde alle ønskemåla med og samstundes den lågaste prisen. Omvendt tilbodstevling Det vart kalla ei omvendt tilbodstevling. Seks tilbydarar kom med bod, og dei vart etter ein runde med tingingar oppmoda av oppdragsgjevaren til å kome med eit nytt og 9

10 betre bod. Tre kom, og av desse var to heilt like. Desse tilbydarane fekk høve til å kome med enda eit nytt bod, men òg etter denne runden sto dei to likt. Då bestemde oppdragsgjevaren seg for loddtrekking. Oppdragsgjevaren meinte at loddtrekking var den einaste måten å avgjere tevlinga på, medan taparen av loddtrekkinga hevda at bruk av loddtrekking berre var lovleg ved bruk av hovudkriteriet «lågaste pris». Dessutan, held tilbydaren fram, måtte oppdragsgjevaren ha sett for seg at tevlinga kunne ende med fleire heilt like tilbod, og såleis ha formulert seg slik at loddtrekking ikkje vart noko alternativ. Ikkje pris Han som tapte loddtrekkinga klaga til Klagenævnet for Udbud, som slo fast at den valde kriteriet gjaldt sjølv om det ikkje var underkriterier. Her vart det ikkje tevla på pris, men på kor mange av ønskemåla til oppdragsgjevaren det var mogeleg å få gjort for den prisen. Det danske klageorganet skriv dessutan at oppdragsgjevaren på førehand hadde gjort merksam på at dersom det kom inn fleire heilt like bod, ville han nytte loddtrekking. - Det kan leggjast til grunn, held Klagenævnet fram, at sjølve loddtrekkingsfunksjonaliteten er heilt og fullt vilkårleg. Der er såleis ikkje grunnlag for å meine at loddtrekkingen er gjort i strid med prinsippa om like vilkår og innsyn. Til dagbladet Licitationen seier han som tapte loddtrekkinga at tevlinga at ho enda i den reine gamblinga. Han hadde hatt fleire hundre tusen kroner i kostnader for å rekne tilbodet, og har no latt Dansk Byggeri ta saka, slik at noko liknande ikkje går føre seg ein gong til. 10