Evaluering av barneverntjenesten i Oslo kommunesbydeler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av barneverntjenesten i Oslo kommunesbydeler"

Transkript

1 Evaluering av barneverntjenesten i Oslo kommunesbydeler Byrådsavdeling for finans. Rapporten tar for seg bydelenes avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet, samt forhold ved bydelenes organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester rettet mot barn og unge som har betydning for avvikene. Januar 2012

2 Forord Denne rapporten er et resultat av evalueringen PricewaterhouseCoopers (PwC) har utført for Byrådsavdeling for finans fra august til januar, Rapporten tar for seg bydelenes avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet, samt forhold ved bydelenes organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester rettet mot barn og unge som har betydning for avvikene. Hensikten med å studere praksis fra ulike bydeler og kartlegge dagens situasjon er å forstå mer av kostnadsbildet og hva som driver ressursbehovet til de enkelte bydelene. Denne kunnskapen er viktig, både ut fra økonomistyringshensyn, men også for å forstå hvordan det er mulig å få et bedre og mer likeverdig barnevern ut av de gitte ressursene. Arbeidet er utført av Annie Magnus, Hege Gabrielsen og Helge Dønnum i PwC, med sistnevnte som prosjektleder. Rita Bjørnulf har vært prosjektansvarlig på vegne av Byrådsavdeling for finans. Prosjektets referansegruppe har vært ledet av Morten Bildeng fra Byrådsavdeling for finans. I tillegg har Alf Gunnar Løvstad fra Byrådsavdeling for finans, Nina Backer-Røed, Helge Skjetne og Jan Motzfeldt Dahle fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester deltatt i referansegruppen. Oslo, januar 2012 PricewaterhouseCoopers AS Roger Mortensen Partner PwC i

3 Sammendrag Bakgrunn PwC har i denne utredningen kartlagt bydelenes organisering av barnevernet, hvilke arbeidsmåter barnevernet benytter og hva slags type samhandling barnevernet har med andre tjenester i og utenfor bydelen. Vi har gjennomført casestudier i fire bydeler; Stovner, Søndre Nordstrand, Nordre Aker og Gamle Oslo. I tillegg har vi gjennomført gruppeintervjuer med de øvrige 11 bydelene. Deltakere i kartleggingen har vært bydelsdirektør, leder for barnevernet og økonomisjef. I de fire bydelene som deltok i casestudiene bidro også mellomledere og saksbehandlere i barnevernet. Hensikten med kartleggingen har vært å få etablert kunnskap om hvorfor bydelene har avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet. Avvikene for enkelte bydeler er relativt store. I Bydel Søndre Nordstrand har de et merforbruk i forhold til de justerte kriteriebaserte budsjettmidlene på noe over 40 %. I bydelene Bjerke og Alna har de et motsatt avvik, dvs. et underforbruk på litt under 30 % og 40 % i Gjennom å studere praksis fra ulike bydeler og kartlegge dagens situasjon ønsker vi å forstå mer av hva som driver kostnadene i barnevernet og dermed ressursbehovet de enkelte bydelene har. Denne kunnskapen er viktig, både ut fra økonomistyringshensyn, men også for å forstå hvordan det er mulig å få et bedre og mer likeverdig barnevern ut av de gitte ressursene. Oslo kommunes styringssystem gir rom for avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet Oslo kommunes styringssystem bygger på prinsippet om at bydelene selv kan vedta et budsjett som ut fra lokale forutsetninger og prioriteringer kan avvike fra de kriteriebaserte budsjettmidlene. De siste to årene (2009 og 2010) har bydelene Gamle Oslo, Vestre og Nordre Aker, Bjerke, Stovner, Alna og Østensjø vedtatt lokale budsjetter for barnevernet som er lavere enn de kriteriebaserte budsjettmidlene. For enkelte bydeler utgjør avviket mellom % i forhold til de kriteriebaserte budsjettmidlene. Bydelene Grünerløkka, St.Hanshaugen, Nordstrand og Søndre Nordstrand har derimot vedtatt lokale budsjetter som er høyere enn sentralt budsjett. For disse bydelene er avvikene mellom % i forhold til de kriteriebaserte budsjettmidlene. Gjennom kartleggingen fremgår det at det er bydelenes eget vedtatte budsjett som bydelsbarnevernet i praksis styres i forhold til. Til tross for at de lokale budsjettene skal være tilpasset bydelenes lokale forhold og prioriteringer, registrerer vi at bydelene i liten grad mestrer å styre mot balanse til eget budsjett. De fleste bydeler har et merforbruk sammenlignet med eget vedtatt budsjett og dette er ofte relativt høyt. Et eksempel er Bydel Søndre Nordstrand hvor merforbruket er på litt under 25 mill kr. Likevel gjelder ikke dette alle bydeler, og for bydel Alna er det motsatt. Bydelen har et mindre forbruk på 12 mill kr i forhold til eget budsjett. Dette kommer i tillegg til at bydelen vedtok et lokalt budsjett som lå under de kriteriebaserte budsjettmidlene. ii

4 Organisering, arbeidsmåter og samhandling bidrar til å forklare avvikene Vår hovedkonklusjon er at både organisering, arbeidsmåter og samhandling kan være med å forklare avvikene. Imidlertid er vår vurdering at avvik fra kriteriefordelte budsjettmidler må sees i sammenheng med Oslo kommunes styringssystem. En viktig forklaringsvariabel er altså at bydelene selv gjør prioriteringer som medfører avvik fra de kriteriebaserte budsjettmidlene til barnevern. Basert på våre observasjoner fra kartleggingen er det PwCs vurdering er at avvikene mellom kriteriebaserte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet skyldes både: bydelenes lokale, politiske prioriteringer når de vedtar budsjettet, og bydelenes evne til økonomistyring og kostnadskontroll som følge av bydelenes organisering, arbeidsmåter og samhandling. Figuren under illustrerer denne sammenhengen. Kriteriefordelte midler Avvik Lokalt budsjett Avvik Faktiske utgifter Forkaringsvariable Politiske prioriteringer Budsjett Forklaringsvariable Organisasjon Arbeidsprosess Samhandling PwC ser i denne utredningen nærmere på hvordan barnevernet i bydelene er organisert, hvilke arbeidsmåter barnevernet benytter og hva slags type samhandling barnevernet har med andre tjenester i og utenfor bydelen. Knyttet til organisering er vår anbefaling, basert på våre funn, at bydeler vil ha bedre kostnadskontroll, og dermed mindre avvik mellom kriteriefordelte midler og faktisk forbruk hvis de har: o stabil ledelse o fokus på økonomistyring og økonomikompetanse i barnevernet o en tydelig ledelse som ser barnevern i sammenheng med andre tjenesteområder o etablert visjoner og strategier for tjenesten som er retningsgivende for tjenesteytingen o en erkjennelse av at styring av barnevern innebærer planlegging under usikkerhet. Akutte enkeltsaker kan få store budsjettmessige konsekvenser Knyttet til arbeidsmåter er vår anbefaling at barnevernet vil oppleve mindre avvik hvis de har: iii

5 o o o o o o et stabilt arbeidsmiljø med god rekruttering av fagpersoner og faglig utvikling av de ansatte fokus på å etablere hjelpetiltak i egen regi fremfor bruk av eksterne leverandører. gode metoder og verktøy for utredning av barnevernssaker fokus på evaluering av hjelpetiltak. tett oppfølging av eksterne leverandører fokus på at dyre hjelpetiltak og institusjonsbruk stjeler budsjettet Knyttet til samhandling er vår anbefaling at bydeler vil oppleve mindre avvik hvis de har: o et bevisst forhold til hvilke saker som ligger under barnevernet, herunder en balanse mellom forebyggende arbeid med tilgrensende kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og barnevernet o gode rutiner for samhandling internt i bydelen o gode avtaler med roller og ansvar for samhandling med partnere utenfor bydelen En forankret strategi for barnevernet og kostnadskontroll gir handlingsrom for forutsigbar økonomistyring Strategiutvikling Historisk har barnevernet, sammenliknet med øvrige tjenesteområder, hatt mindre oppmerksomhet fra bydelsledelsen, rent styringsmessig. Vi kan ikke peke på en enkelt årsak, men en mulig forklaring kan være endringen av barnevernsloven fra 1993 som ga barnevernsleder vedtaksmyndighet, og således satte barnevernet i en særstilling når det gjaldt økonomisk og politisk styring, sammenliknet med andre tjenesteområder. De siste årene registrerer vi imidlertid at barnevernet har fått økt fokus og får en tettere økonomisk oppfølging i alle bydeler. Dette kan ha sammenheng med en stadig økende saksmengde i barnevernet, og således tilhørende utgiftsvekst. Bydelene ser i økende grad betydningen av å få bedre oversikt over kostnadsbildet i barnevernet og at en bedre kontroll på utgiftene på dette området kan ha store konsekvenser for hele bydelens økonomiske situasjon. Et godt utgangspunkt for tjenesteutøvelsen og styringen av denne, er at bydelene har en forankret strategi for barnevernet. En slik strategi vil kunne definere og sette krav til tjenestens kvalitet og innhold, herunder hvilke relasjoner barnevernet skal ha til bydelens øvrige tjenesteområder, og da særlig de tjenester det er naturlig å samhandle med. Strategien vil også kunne definere grensedragningen mot tjenesteområder utenfor bydelen. Dette gjelder først og fremst spesialisthelsetjenesten, men også hvordan samhandlingen med for eksempel politi, skoler og NAV skal organiseres og omfatte. Vi registrerer at bydeler som har en godt forankret strategi som er retningsgivende for tjenesteytingen har en bedre forståelse av kostnadsbildet, og som følge av dette bedre forutsigbarhet når det gjelder ressursbehovet. En positiv utvikling er at bevissthet rundt å etablere lokale strategier, der barnevernet har en naturlig plass, nå synes å være høyt oppe på agendaen i alle bydeler. Strategiarbeid er modningsarbeid, ikke minst knyttet til etterlevelsen av den. På sikt er det derfor grunn til å forvente positive effekter av denne utviklingen. For å sikre at det skjer, kan et mulig tiltak være at byrådsavdelingen for helse- og sosiale tjenester følger opp bydelenes strategier og etterlevelse av disse på lik linje som de følger opp bydelenes økonomistyring. iv

6 Kostnadskontroll Utredningen har avdekket at flere av bydelene historisk sett har hatt store utfordringer knyttet til økonomistyringen innenfor barnevern. Respondentene har selv brukt formuleringer som ute av kontroll og andre tilsvarende betegnelser. Enkelte bydeler har hatt merforbruk opp mot 60 % over eget vedtatt budsjett. Andre bydeler hadde et merforbruk på mellom %. De siste tre årene har det skjedd en positiv utvikling mot en bedre kostnadskontroll. Med unntak av to bydeler opplever bydelene nå en positiv utvikling der merforbruket i forhold til lokalt budsjett er vesentlig redusert. Særlig gjelder dette bydeler som tidligere hadde et betydelig merforbruk. De fleste respondentene peker på økt fokus på kostnadskontroll, bedre rapporteringsrutiner og bedre prognoser som viktige årsaker til dette. Noen av bydelene er under såkalt BØS oppfølging, og signalene fra disse bydelene viser at denne oppfølgingen oppleves som nyttig. Læringskurven har vært bratt, men over tid har det gitt positive resultater. Mange bydeler har hatt høyt fokus på kostnadskontroll over mange år. Felles for disse bydelene er at barnevernet har økonomikompetanse som balanserer økonomikompetansen hos bydelsledelsen. Dette styrker økonomirapporteringen og dermed økonomistyringen av barnevernet. En interessant observasjon er at alle bydeler opplever fokuset på kostnadskontroll som positivt. Svært få hevder at dette har gått utover kvaliteten i barnevernet. Tvert i mot opplever mange bydeler at barnevernet i dag leverer bedre og mer målrettede tjenester og tiltak enn tidligere. Denne observasjonen bør sees i sammenheng med våre observasjoner om at strategiarbeidet i bydelene er blitt styrket. v

7 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLD... VI 1 RAMMER FOR EVALUERINGEN BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER RESSURSBRUKEN TIL BARNEVERNET RESSURSBRUKEN I BARNEVERNET ØKER ØREMERKETE MIDLER TIL BARNEVERNET I OSLO EVALUERINGSKRITERIER ORGANISERING ARBEIDSMÅTE SAMHANDLING MELLOM TJENESTENE METODE DOKUMENTGJENNOMGANG INNLEDENDE INTERVJUER GRUPPEINTERVJUER CASESTUDIER BYDELENES EGNE ERFARINGER GRUPPEINTERVJUENE Organisering Arbeidsmåte Samhandling CASESTUDIENE Ressursbruk i de fire bydelene Status i tjenesteytingen i de fire bydelene Bydel Stovner Bydel Søndre Nordstrand Bydel Nordre Aker Bydel Gamle Oslo VURDERINGER AV ÅRSAKER TIL AVVIK MELLOM KRITERIEFORDELTE MIDLER OG FAKTISKE UTGIFTER ORGANISERING Organisasjonsmodell Ledelse Strategi ARBEIDSMÅTE Tiltak Kompetanse Budsjett og ressursbruk SAMHANDLING Samhandling eksternt Samhandling internt Forebyggende arbeid KONKLUSJON OG ANBEFALINGER vi

8 7.1 BUDSJETTPROSESSEN I OSLO KOMMUNE KAN BYDELENES ORGANISERING, ARBEIDSMÅTER OG SAMHANDLING FORKLARE AVVIKENE ANBEFALINGER AVSLUTTENDE KOMMENTARER APPENDIX - INTERVJUGUIDEN vii

9 1 Rammer for evalueringen 1.1 Bakgrunn I 2002 innførte Oslo kommune en ny finansieringsordning for barnevernet. Bydelene fikk et utvidet finansieringsansvar med frihet til å disponere hele barnevernbudsjettet etter egne vurderinger. 1 Til da hadde Oslo et høyere forbruk av institusjonsplasseringer enn resten av landet, som forårsaket store kostnader for kommunen. Den nye finansieringsordningen skapte et økonomisk incitament for bydelene til å begrense bruken av institusjonsplassringer og heller tenke alternativt til slike dyre tiltak. Ordningen ga bydelene økte muligheter til å styre utgiftene til tiltak i barnevernet, og hver bydel fikk større frihet til å prioritere/avveie forholdet mellom aktivitetsnivå og kostnads- og formålseffektivitet. Hver bydel er bundet av barnevernloven, som presiserer at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Hensynet til økonomi skal således ikke overstyre loven. Grunnlaget for budsjettrammen til hver bydel legges av kriteriesystemet. Kriteriene som er brukt for å definere funksjonsområde (FO) 2B (som omfatter barnevernet, aktivitetstilbud til barn og unge, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten), og vektingen av disse vil være styrende for hvor stort budsjettbeløp bydelen får tildelt av bystyret til formålet. Kriteriesettet for barnevern har gjennomgått flere endringer og justeringer i senere tid, de siste gangene med virkning fra 2009 og Endringene innebærer blant annet nye definisjoner og justeringer av vektingen for de forskjellige kriteriene. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av kriteriene for barneverntjenesten basert på en ekstern utredning, med en systematisk gjennomgang av kriteriene. Det ble ikke funnet behov for å lage nye kriterier for tjenesten som kunne forklare forskjellene mellom bydelene bedre enn dagens kriterier, men det ble diskutert alternativ vekting av gjeldende kriterier. I den eksterne utredningen ble det imidlertid påpekt at en oppfølgende undersøkelse av organisering og praksis i barneverntjenesten kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke forhold som fører til avvik mellom kriterietildelte barnevernsutgifter og faktiske barnevernsutgifter i bydelene. 2 De siste årene har Byrådsavdeling for finans registrert at bydelene har avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet. Tabellen under gir en oversikt over disse avvikene i hver bydel. 1 Se Fafo-rapport: Evaluering av finansieringsordningen i barnevernet i Oslo kommune ; Hanne Bogen og Anne Huser 2 Kriteriebasert budsjettfordeling til bydelene: evaluering av kriteriene til barnevernet, Fürst & Høverstad

10 Tabell 1.1: Avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet, i prosent Bydeler Gamle Oslo 2 % 7 % 14 % 19 % 2. Grünerløkka -11 % -25 % -22 % -6 % 3. Sagene -12 % -3 % -6 % 4 % 4. St. Hanshaugen -37 % -28 % -32 % -36 % 5. Frogner -8 % 3 % 10 % 2 % 6. Ullern 15 % 24 % 2 % -29 % 7. Vestre Aker -5 % 26 % 11 % 2 % 8. Nordre Aker 15 % 24 % 28 % 4 % 9. Bjerke 36 % 26 % 28 % 37 % 10. Grorud -16 % -9 % -4 % 11 % 11. Stovner 13 % 11 % 0 % 5 % 12. Alna 9 % 11 % 19 % 29 % 13. Østensjø 0 % 1 % 1 % -8 % 14. Nordstrand -9 % -8 % -9 % -30 % 15. Søndre Nordstrand -14 % -23 % -45 % -44 % Sum -1 % 1 % -2 % 1 % Avvikene er for enkelte bydeler relativt store. I Bydel Søndre Nordstrand var det et merforbruk i forhold til de justerte kriteriefordelte budsjettmidlene på over 40 % i I bydelene Bjerke og Alna har de hatt et motsatt avvik, dvs. et underforbruk på litt under 30 % og 40 % i Problemstillinger Byrådsavdeling for finans ønsker å få utredet hva som forårsaker avvikene mellombudsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet ved å studere praksis fra ulike bydeler og kartlegge dagens situasjon. Hensikten med evalueringen er å frembringe informasjon om hva som regulerer ressursbehovet til de enkelte bydelene. Basert på blant annet erfaringene fra evalueringen til Fürst & Høverstad er hovedproblemstillingen for denne evalueringen 3 som følger: Hva kjennetegner organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester rettet mot barn og unge i de bydelene som har store avvik mellom kriterietildelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevern? For å kunne avdekke denne problemstillingen er det utledet seks underliggende problemstillinger: 1. Er det forskjeller i bydelenes organisering av barneverntjenesten eller gjennomføring av store omorganiseringer som kan forklare de store avvikene? 2. Er det forhold ved bydelenes bemanning og ledelse, og eventuelt deres kompetanse, som kan forklare noe av avvikene? 3. Er det ulikheter mellom bydelene når det gjelder forebyggende arbeid for barn, ungdom eller foreldre, og som kan ha betydning for igangsetting av barnevernstiltak? 4. Kan variasjoner i omfang og kostnadsnivå for tiltak til relativt like brukergrupper forklare noe av avvikene? 3 Definert av Byrådsavdeling for finans i samarbeid med Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 2

11 5. Kan ulike samarbeidsstrukturer mellom barneverntjenesten og andre tjenester forklare noe av avvikene? 6. Er det noe ved bydelenes praksis eller andre vesentlige forhold som kan forklare de store avvikene? Problemstillingene ovenfor må ses i lys av Oslo kommunes budsjett- og styringssystem. Figuren under illustrerer budsjettprosessen 1.1: Budsjettprosessen i Oslo kommune knyttet til barnevern Barnevernbudsjettet fremkommer av budsjettforslaget som Byrådsavdeling for finans legger frem for bydelene. Forslaget er basert på en budsjettramme som fordeles gjennom kriteriesystemet og som i størst mulig grad skal sikre at det tas hensyn til demografi og sosioøkonomiske forhold i bydelene. Av totalrammen for funksjonsområde 2B er det forutsatt av bystyret at en bestemt andel bør gå til barnevern. Basert på forslaget fra byrådet utarbeider bydelene et eget budsjett som tar hensyn til lokale forhold og prioriteringer. Bydelene har ofte et bevisst budsjettert overforbruk eller underforbruk i forhold til de kriteriefordelte midlene, ettersom opp- eller nedjusteringer er tilpasset de lokale forholdene. Bydelene kan bruke deler av rammen som er blitt tildelt for funksjonsområde 2B på andre tjenester enn barnevern, og de kan også omfordele midlene til andre funksjonsområder. Dermed vil det kunne forekomme avvik mellom det kriterietildelte budsjettet fremlagt av Byrådsavdelingen, og bydelenes lokalt vedtatte budsjett. Bydelsadministrasjonen i hver bydel styrer etter budsjettet som bydelsutvalget har vedtatt, og som er et resultat av strategiske og politiske valg i hver bydel. Det er mulig for bydelene å opparbeide et budsjettmessig handlingsrom hvis de har et mindreforbruk over flere år, ettersom det er lagt opp til at bydelene får styrke kommende års budsjett, begrenset til 5 % av budsjetterte utgifter for en bestemt artsgruppe. Tilsvarende er det ved merforbruk, begrenset til 4 %, som skal dekkes inn på neste års budsjett. Bydelen kan vedta å dekke merforbruket over en toårsperiode. Frem til budsjettet for 2011 har det vært satt av en egen sentral post til bydelene som benyttes til kompensasjon for dyre institusjonsplasser i barnevernet (K-dir sak 91/07). Fra og med budsjettet for 2012 er denne ordningen faset ut og erstattet med en ordning der budsjettforslaget fra Byrådet baseres på 80 % fra kriteriesystemet og 20 % fra faktisk forbruk siste året. Denne 80/20 regelen er ment å sikre at bydelene blir tildelt midler som i større grad fanger opp risikoen for uforutsette store forpliktelser knyttet til kostbare enkelt tiltak. 3

12 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand 2 Ressursbruken til barnevernet Vi vil i dette kapittelet presentere utvalgt statistikk for ressursbruken til barnevernet i Oslos 15 bydeler. Hensikten er å etablere et overordnet bilde av ressurssituasjonen i de ulike bydelene før vi beskriver problemstillingens gitte evalueringskriterier organisering, arbeidsmåte og samhandling. 2.1 Ressursbruken i barnevernet øker Figur 2.1 under viser at de kriteriefordelte budsjettene er økende for de fleste bydeler. For Bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, og Nordstrand har det vært en liten nedgang i de kriteriefordelte budsjettene. Bydel Gamle Oslo, Alna og Søndre Nordstrand er tildelt de største budsjettmidlene Justert sentralt budsjett barnevern 2007 Justert sentralt budsjett barnevern 2008 Justert sentralt budsjett barnevern 2009 Justert sentralt budsjett barnevern : Justert sentralt budsjett i barnevernet fordelt på bydeler i Oslo kr nominelt I etterkant av Byrådets forslag til det kriteriefordelte budsjettet til bydelene, gjennomfører bydelene en egen budsjettprosess som ender ut i et budsjett som bydelsutvalgene vedtar. Det er dette budsjettet som bydelene styrer etter. Figur 2.2 viser bydelenes egne vedtatte budsjett til barnevernet. 4

13 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand Sum LOKALT budsjett barnevern 2007 Sum LOKALT budsjett barnevern 2008 Sum LOKALT budsjett barnevern 2009 Sum LOKALT budsjett barnevern : Lokalt budsjett i barnevernet fordelt på bydeler i Oslo kr nominelt Figur 2.2 viser at bydelenes vedtatte budsjett har en vekst i perioden Relativt størst vekst har bydelene Søndre Nordstrand, Ullern og Nordstrand. Bydelene St. Hanshaugen, Nordre og Vestre Aker har minst vekst i budsjettene. Flere bydeler velger å vedta et budsjett som ligger under eller over det kriteriefordelte budsjettet. I perioden 2007 til 2010 er det eksempelvis mellom 5-7 bydeler som har valgt å vedta et budsjett som ligger over de kriteriefordelte midlene. Figur 2.3 viser avviket mellom bydelenes egne vedtatte budsjett og det kriteriefordelte budsjettet i prosent, der negative tall illustrerer at lokalt budsjett er under sentralt budsjett. 40 % Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % 2007 Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % 2008 Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % 2009 Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % % 0 % -20 % -40 % -60 % -80 % 2.3: Avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og lokalt budsjett i prosent Her ser vi at flere bydeler, som Bydelene Vestre og Nordre Aker, Bjerke, Stovner, Alna og Østensjø, har vedtatt et lokalt budsjett som er lavere enn det tildelte sentrale budsjettet i hele perioden mellom Bydelene Grünerløkka og St.Hanshaugen har derimot vedtatt et lokale budsjett som er høyere enn sentralt budsjett gjennom hele perioden. 5

14 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand For de øvrige bydelene er det en noe ulik trend. Figur 2.4 under viser faktisk forbruk til barnevern basert på bydelenes regnskaper for KOSTRAkodene 244 (i hovedsak utgifter til barnevernkontorene (saksbehandling)), 251 (utgifter til barneverntiltak i hjemmet) og 252 (utgifter til barneverntiltak utenfor hjemmet). Figuren viser at faktiske utgifter i bydelene varierer mellom rundt 25 mill kr (Bydel Ullern) og opp mot 200 mill kr (Bydel Søndre Nordstrand) Netto utgift barnevern 2007 Netto utgift barnevern 2008 Netto utgift barnevern 2009 Netto utgift barnevern : Netto driftsutgifter til barnevern Et interessant spørsmål er i hvilken grad bydelene har avvik mellom eget lokalt budsjett og faktiske utgifter til barnevernet. Figuren under viser disse avvikene. 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % 2007 Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % 2008 Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % 2009 Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % : Avvik mellom lokalt budsjett og faktiske utgifter til barnevern i prosent 6

15 Figuren viser at de fleste bydeler har et merforbruk sammenlignet med eget vedtatte budsjett. Merforbruket er relativt høyt. For Bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø er merforbruket på litt under 25 mill kr. Bydel Alna har et mindreforbruk på 12 mill kr, som kom i tillegg til at bydelen vedtok et lokalt budsjett under de kriteriefordelte budsjettmidlene. 2.2 Øremerkete midler til barnevernet i Oslo I statsbudsjettet for 2011 ble det avsatt 240 millioner kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Disse midlene er fordelt på nye stillinger og kompetansemidler. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fordeler midlene etter søknad fra kommunene. I Oslo fordeles midlene ut til bydelene basert på delkriteriesettet for barnevern, med unntak for den delen av midlene som foreslås benyttet til fem byomfattende stillinger. Årsaken er at ved å kriteriefordele midlene vil kommunen (bydelene) unngå vesentlige endringer i ressursfordelingen når øremerking oppheves og midlene legges inn som en del av rammefinansieringen. Tabellen nedenfor viser fordelingen av midlene for 2011 Bydel Stillinger Kompetansemidler Alna 5,5 kr Bjerke 3 kr Frogner 1,5 kr Gamle Oslo 5 kr Grorud 3,5 kr Grünerløkka 3,5 kr Nordre Aker 1,5 kr Nordstrand 2 kr Sagene 3,5 kr St. Hanshaugen 1 kr Stovner 4 kr Søndre N 5 kr Ullern 1 kr Vestre Aker 1,5 kr Østensjø 3,5 kr Byomfattende 5,3 kr Sum 50,3 kr : Øremerkete midler fordelt på bydeler, stillinger og kompetansemidler 7

16 3 Evalueringskriterier Vi har i de to foregående kapitlene vist at det oppstår budsjettavvik ikke bare mellom kriterietildelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevern, men også mellom lokalt budsjett og faktiske utgifter til barnevern. Figuren under viderefører figur 1.1 og oppsummerer sammenhengene i budsjettprosessene. 3.1: Avvik mellom kriteriefordelte midler og faktiske utgifter til barnevern Vi anser at det kan bli for snevert å bruke budsjettavvik fra de kriterietildelte budsjettmidlene som et mål på forståelsen av variasjoner i utgifter til barnevern i bydelene. Ved å inkludere prosessene knyttet til de lokale budsjettene vil vi få et bredere perspektiv, i tråd med at det er disse budsjettene bydelene styrer etter. I henhold til problemstillingene beskrevet i kapittel 1.2 utgjør organisering (særlig knyttet til ledelse og grad av samarbeid internt i barnevernet), arbeidsmåte (definert som kompetanse, valg av tiltak, praksis og ressursbruk) og samhandling (definert som samarbeid mellom barnevernet og interne/eksterne tjenester) viktige forklaringsfaktorer til å forklare avvikene mellom kriteriefordelte midler og faktiske utgifter til barnevernet. Figuren under viser evalueringskriteriene satt inn i en mulig årsaksmodell. Organisering Ledelse Team Strategi Avvik Kompetanse Tiltak Praksis Ressursbruk Internt Eksternt Forebyggende Arbeidsmåte Samhandling 8

17 Figur 3.2: Årsaksmodell; hvordan organisering, arbeidsmåte og samhandling forklarer avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet Modellen forklarer avvikene langs to dimensjoner. Den første dimensjonen viser at ulike former for organisering, arbeidsmåte og samhandling, både sammen og enkeltvis, påvirker hvordan kostnadsbildet ser ut. Den andre dimensjonen viser at organisering, arbeidsmåte og samhandling påvirker hverandre og dermed bidrar ytterligere til å definere kostnadsbildet. Vår årsaksmodell illustrerer med andre ord at alt henger sammen med alt. I kapittel 2 har vi identifisert at avvik oppstår mellom de kriteriefordelte midlene og lokalt budsjett og mellom lokalt budsjett og faktiske utgifter. I forbindelse med vurdering av avvik vil et sentralt spørsmål være hvilken kultur bydelene har for å følge opp ressursbruken, herunder hvilke rutiner og systemer bydelene har for kostnadskontroll. Avvik kan oppstå på mange måter. For eksempel kan bydelene bevisst velge å under- eller overbudsjettere barnevern. Samtidig kan avvik oppstå som følge av forhold som det er vanskelig å kontrollere. Begge disse forholdene er interessante å forfølge. Figuren under er en videreføring av figur 1.1., der avviksbildet nå er med: Figur 3.3: Forholdet mellom de kriteriefordelte midlene, lokalt budsjett og faktiske utgifter Basert på dette vil vi nedenfor beskrive de angitte evalueringskriteriene organisering, arbeidsmåte og samhandling som en forklaring til å forstå hva som kan påvirke kostnadsbildet i barnevernet på kort og lang sikt ut fra bydelens eget handlingsrom. I hvilken grad det står i barnevernets makt å påvirke denne utgiftsposten slik at det gir positive utslag for økonomien, samtidig som de barna som har behov for barnevernets tjenester får den nødvendige hjelp, er et relevant spørsmål i denne sammenheng. 3.1 Organisering Ledelse I forbindelse med ledelse skiller vi mellom bydelsledelse og barnevernsledelse. Når det gjelder bydelsledelsen er det interessant å kartlegge i hvilken grad ledelsen har fokus på barnevern og i hvor stor grad de er involvert i oppfølging og kontroll av tjenesteområdet. Når det gjelder barnevernsledelsen vil vi se nærmere på i hvor stor grad ledelsen har definert en ønsket profil for barnevernet, og til å sette interne mål og prioriteringer i sin bydel. Team Teamene som inngår i barneverntjenesten er sentrale for organiseringen av barnevernet. Hvilke team bydelsbarnevernet har vil kunne indikere hvilke prioriteringer og fokus det velger å ta. Teamene kan være innrettet etter en spesialist modell, med egne fagteam for type tiltak og 9

18 aldersgrupper, eller en generalist modell, der alle saksbehandlere jobber med samtlige tiltaksformer og aldersgrupper. Teamsammensettingen vil være interessant med tanke på hvilke kompetanser barnevernet samler. Strategi En godt definert visjon med klare mål og strategier har stor betydning for virksomhetsstyringen, ettersom det gir tydelige retningslinjer som er lettere å følge. En mangel på slike føringer vil legge til rette for ad hoc løsninger, som ofte kan ende opp med å være dyre og uoptimale. En stabil ledelse med god oversikt og kontroll over utgifter vil også bedre kunne styre budsjettet og håndtere uforutsigbare hendelser og kostnadssvingninger. Strategisk planlegging er viktig for å kunne definere tjenesteinnhold og balansere barnevernstjenesten i forhold til tjenesteområder som grenser til barnevernet. Strategisk planlegging er også viktig med hensyn til hvilken rolle forebyggende arbeid skal ha i forhold til barnevernstjenester. Her er det grunn til å anta at bydelene arbeider ulikt. For eksempel kan en hypotese være at bydeler med et relativt stort barnevern i større grad vil jobbe strategisk enn bydeler med et relativt lite barnevern. Årsaken til dette kan være at de har ressursene til å jobbe strategisk, blant annet fordi de har et større fagmiljø. Alternativt kan det være at bydeler med et relativt lite barnevern i større grad er tvunget til å jobbe strategisk, siden de på grunn av sin størrelse må prioritere tjenesteinnholdet. 3.2 Arbeidsmåte Et velfungerende barnevern er avhengig av kompetente ledere og medarbeidere, men det avhenger også av gode rutiner og forvaltning av tildelte ressurser. Dessuten vil holdningen til de ansatte være sentral i hvor effektiv og nøye arbeidet blir utført. For at bydelen skal kunne opprette team til å møte nye eller endrede behov, er den avhengig av å ha tilstrekkelige ressurser til å bemanne disse. Er det høy turnover eller sykefravær/permisjoner, vil det kunne svekke stabiliteten og kompetanseoppbyggingen internt i organisasjonen. Saksmengde per ansatt vil kunne si noe om kapasitet, og dermed om hvilke muligheter barnevernet har til å utvikle nye team og tiltaksporteføljen, og til å være nyskapende. Kompetanse Fornuftig og rett bruk av tiltak forutsetter god kompetanse innenfor fagområdet. Dette krever kontinuerlig fagutvikling og kvalitetskontroll. Kompetanse kan sees i tre sammenhenger: 1. Rekruttering. Det er viktig at nye stillinger blir bemannet med tilstrekkelig og relevant utdannelse. 2. Utvikling. Fagutvikling bør foregå på flere plan. Både spisskompetanse og nye metoder/tilnærminger til faget bør inngå i dette arbeidet. 3. Utveksling. Utveksling av informasjon og faglige oppdateringer mellom de ulike tjenestene som jobber med barn og unge er viktig for å avdekke behov så tidlig som mulig Tiltak Tiltaksporteføljen og tilbudsutvalget internt i barnevernet henger sammen med både organiseringen av tjenesten, måten bydelen arbeider på og graden av samhandling med øvrige tjenester. 10

19 Det kan også være slik at bydelen har en ønsket profil som ikke samstemmer med det den faktisk utfører. Dette henger igjen sammen med klare mål og en tydelig strategi for å imøtekomme fremtidige utfordringer. I bunn og grunn handler det om hvor bevisst bydelene er på handlingsrommet sitt og de justeringene de kan gjøre selv. Praksis Uten oppfølging og kontroll, kan bruk av eksterne tjenestetilbydere bli svært kostnadsdrivende. Utrednings- og kartleggingsverktøy kan ha innvirkning på rutiner for saksbehandling og kvalitetssikring som bydelen har, og formaliserte rutiner og kontroller rundt faglige standarder og krav vil påvirke dette arbeidet. Ressursbruk Økte utgifter til institusjonsplasseringer vil binde ressurser og føre til at færre midler avsettes til andre tiltak som inngår i barneverntjenesten. Bydeler som opplever et stramt barnevernsbudsjett som følge av store institusjonsutleggelser vil risikere at det blir vanskeligere å etablere alternative tiltak til institusjonsbruk (forebyggende arbeid inkludert). Dermed kan det bli enda vanskeligere å snu utgiftsøkningen. Et annet moment er at økte utgifter til barnevern totalt vil redusere det tilgjengelige budsjettet til de andre tjenesteområdene innenfor funksjonsområde 2B. (herunder aktivitetstilbud til barn og unge, og helsestasjons- og skolehelsetjeneste). Dette er områder som vil kunne inngå som en del av det forebyggende arbeidet i bydelen, samt være viktige samhandlingspartnere (se under). 3.3 Samhandling mellom tjenestene Forebyggende arbeid for barn og ungdom er viktig for å minimere barnevernssaker. Tidlig intervensjon kan ha stor innvirkning på hvor omfattende tiltak barnet trenger senere. Organisering og samhandling mellom tjenestetilbudet til barn og unge, inkludert psykiatrien, helsestasjoner, skoler, barnehager etc., vil ha betydning for hvor godt bydelen får til det forebyggende arbeidet. Politiet er også en viktig samarbeidspartner i denne sammenheng. Satser barnevernet på forebygging og investerer ressurser på tidlig intervensjon, tiltak i hjemmet og gode relasjoner med tilgrensede tjenester, vil det være større sannsynlighet for at de eller andre instanser i bydelen klarer å fange opp faresignaler og gripe tidlig inn i en sak. Det kan dreie seg om observasjoner helt fra moren er gravid, eller der en følger med fra barnet/familien begynner å vise tegn til problemer. I beste fall vil institusjonsplasseringer kunne unngås. Grenseområder Barnevernet må være tydelig på hvor grensene går for hva som er en barnevernssak, samtidig som de ikke må fremstå som lukket for de andre tjenestene. Samhandlingen mellom tjenestene avhenger derfor av en god dialog og jevnlig utveksling av informasjon og felles faglig forståelse. Er det ikke noen form for dialog, eller snarere en mistillitsholdning mellom barnevernet og de andre tjenestene, kan det få negative konsekvenser for det forebyggende arbeidet. Forholdene vi har vært inne på kan alle tenkes å ha betydning for kvaliteten og effektiviteten i bydelsbarnevernet. Finansieringsstrukturen vil i stor grad legge ulike føringer og incitamenter som stimulerer ulike effektivitetsbegreper. I og med at barnevernområdet forutsetter samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer, vil hensiktsmessige oppgave- og finansieringsordninger kunne medvirke til å redusere ineffektivitet og unødig kostnadsdrivende tjenesteyting. Gjennom en grundig kartlegging av dagens situasjon, søker vi å svare på hvordan organisering, arbeidsmåte og samhandling gir seg utslag når det gjelder bydelenes kostnadsbilde. 11

20 4 Metode For å belyse problemstillingene i 1.4 har vi benyttet følgende metoder: Dokumentgjennomgang Innledende intervjuer Gruppeintervjuer med 11 bydeler Case studier i fire bydeler 4.1 Dokumentgjennomgang Målet med denne fasen var å få satt oss godt inn i dagens situasjon. Det var viktig å bygge evalueringen og dens analyser på foreliggende kunnskap, for slik å få en kumulativ kunnskapsutvikling om barnevernet i Oslo generelt og hos de enkelte bydelene spesielt. Gjennomgang av statistikk: Vi har i forbindelse med undersøkelsen benyttet følgende statistikkgrunnlag: Oslo kommunes bydelsstatistikk Regnskapstall fra bydelene KOSTRA statistikk Fylkesmannens statistikk Årsberetninger for bydelene Bydelsspesifikke planer og rapporter som omhandler bydelsbarnevernet Organiseringen av en virksomhet kan gi utslag både på tjenestekvalitet og -produktivitet. Ved en gjennomgang av budsjettavvik og regnskapsanalyse var det derfor viktig å være klar over hvilke rammebetingelser den ulike bydel har, før vi vurderte bydelenes organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester med tanke på kostnadseffektivitet. 4.2 Innledende intervjuer Vi gjennomførte innledende intervjuer med Byrådsavdeling for finans, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Fylkesmannen for Oslo og Akershus. Hensikten med disse intervjuene var å etablere et overordnet bilde av problemstillingene. Samtidig ga det oss mulighet til å avdekke feil og mangler med vår tilnærming og styrke kunnskapen om hvordan bydelsbarnevernet drives og styres. Til sammen fikk vi et grunnlag for å etablere et hensiktsmessig design for kartleggingen ute i bydelene. 4.3 Gruppeintervjuer Gruppeintervjuene omfattet 11 bydeler (de resterende fire bydelene ble intervjuet i casestudier, se under). Intervjuene ble gjennomført med bydelsdirektør, leder for barnevernet og økonomisjef i bydelen. Hensikten med å involvere representanter i bydelen utover barnevernet var at de samlet kunne bringe innsikt i problemstillinger knyttet til ressurssituasjonen i bydelen, i tillegg til samarbeid og politiske prioriteringer mellom barnevern og andre tjenester. For hvert intervju ble 12

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! 1 Milepælsplan justert 19.06.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! 2 Hovedaktiviteter for Land barneverntjeneste - Lovlige og forsvarlige tjenester Mål for hovedprosjektet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Oslo kommune Bydel Østensjø Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Resultater fra Brukerundersøkelsen 2013 Resultatene for Oslo under ett viser: Generell tilfredshet opp fra 5,06 til 5,15 (måltallet er

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/15 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, BU-salen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 07. desember 2015 kl. 17.00

Detaljer

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2015 Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak 18.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til budsjett etter tilleggsinnstilling

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER

ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 200701779 Arkivkode: 122 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 17.12.2008 ØKONOMIRAPPORTERING PER 31 OKTOBER 2008 I denne sak legges det fram regnskapstabeller

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg Arkivsak: 201300399 Arkivkode: 121 Saksbehandlere: Brastad, Dalby, Kovp og Omane-Brobbey Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 25.11.2014 ØKONOMISK

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over en periode på flere

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester

Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 1 333 Milepælsplan utkast 2.3.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport -

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.03.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 26.03.2014

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole for Utdanningsforbundet Oslo 12. mai 2011 Sissel.dahl.low@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

(tall i hele tusen) Avvik forbruk institusjonsplasser

(tall i hele tusen) Avvik forbruk institusjonsplasser Økonomirapportering pr. 31.12 2013 regnskap pr. 31.12 budsjett pr. 31.12 (tall i hele tusen) Avvik Samlet Bydel Ullern 826 759 840 163 13 403 Årsregnskap for 2013 er avsluttet og gjort opp med et regnskapsmessig

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201300721 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 22.08.2013 Bydelsutvalget 10.10.2013 ØKONOMISK

Detaljer

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13. Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.September 2017 1 Oversikt Virksomhetsstyring med fokus på risikostyring Nasjonale

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 4/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 4/10 Oslo kommune Møteinnkalling 4/10 Møte: Arbeidsutvalget i Bydelsutvalg Grünerløkka Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Onsdag 09. juni 2010 kl. 18.00 SAKSKART Åpen

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400757 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 22.05.2014 Bydelsutvalget 19.06.2014 ØKONOMISK

Detaljer

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016 Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00188 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Håkon Kleven Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 23.03. 40/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

PROKUS Et samarbeid mellom 4 bydeler

PROKUS Et samarbeid mellom 4 bydeler PROKUS 2012-2016 Et samarbeid mellom 4 bydeler Introduksjon Hva er PROKUS? Hvem er med? Lederollen går på rundgang, i år er det Bjerke som har den Bakgrunn Felles deltakelse på Kvello opplæring Hypotese

Detaljer

STEINSPRANGET BARNEHAGE,

STEINSPRANGET BARNEHAGE, Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/10 Møte: Barn, ungdom og kultur komite Møtested: STEINSPRANGET BARNEHAGE, Steinspranget 6 (NB: endret møtested for dette møtet) Møtetid:

Detaljer

Bydelsbarnevernet i Oslo kommune

Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2006 2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Kommunerevisjonen integritet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201200039 Arkivkode: 121 Saksbeh: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Grorud 11.12.2012 51/2012 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.11.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 45 43 25 94 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Medbestemmelsesutvalget 09.12.2014

Detaljer

Lier kommune Barnevernstjenesten

Lier kommune Barnevernstjenesten LL Lier kommune Barnevernstjenesten Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref: VSG/2016/1227/F47/&13 Deres ref: Lier 10.06.2016 Høring - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet Lier

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400458 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 27.03.2014 9/2014 Bydelsutvalget 10.04.2014 15/2014

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA

Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 5/2006 2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping 69355_Rapport5_2006.qxp 27.02.2006 14:51 Side 1B

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/3 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bølerlia, store møterom Møtetid: Tirsdag 0. september 03 kl. 7.30 Sekretariat: Else-Berit

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/11

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/11 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/11 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Lambertseter fritidsklubb Møtetid: Mandag 29. august 2011 kl. 18.00 Sekretariat: 02 180 SAKSKART Åpen

Detaljer

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400871 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 19.06.2014 ØKONOMISK STATUS PR. APRIL 2014 Sammendrag:

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: Mandag 19. mai 2014 kl. 18.30 Sekretariat: Therese Kloumann Lundstedt, tlf. 23

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Kontrollsystem SKOP 201200318 Sist rettet 09.04.2013 SYSTEM FOR KONTROLL AV BYDELENES MYNDIGHETSUTØVELSE OG OPPGAVEUTFØRELSE ETTER BARNEHAGELOVEN 1.

Detaljer

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten.

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten. Byrådssak 119/17 Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016 KJMD ESARK-0221-201609442-13 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2016.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN HEMNES KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN HEMNES KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN HEMNES KOMMUNE Det vises til høringsbrev fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet datert 05.09.2012. Brevet inneholder høringsnotat

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester 4. etg Olav Vs gt 4 0037 OSLO Dato: 11.09. Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 02439-1 00483-7

Detaljer

Denne rapporten viser registrering av objektive indikatorer i 2010 for hjemmetjenesten i Oslo kommune.

Denne rapporten viser registrering av objektive indikatorer i 2010 for hjemmetjenesten i Oslo kommune. Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten registrering av objektive indikatorer 2010 Denne rapporten viser registrering av objektive indikatorer i 2010 for hjemmetjenesten i Oslo kommune. August 2011 INNHOLD

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400761 Arkivkode: 121.3 Saksbeh: Marit Klausen Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 22.05.2014 Bydelsutvalget 19.06.2014 BUDSJETTREVISJON

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Oslo kommune. Saksframlegg REGNSKAP Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Stein Vesterkjær

Oslo kommune. Saksframlegg REGNSKAP Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Stein Vesterkjær Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 00420-71 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Stein Vesterkjær Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 03.02.2011 Helse- og sosialkomiteen 28.02.2011 REGNSKAP Bakgrunn: I Oslo kommunes

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det

Detaljer

Om tabellene. August 2014

Om tabellene. August 2014 Hovedtall om arbeidsmarkedet... Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2014

Om tabellene. Oktober 2014 Hovedtall om arbeidsmarkedet.. Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

OSO barnevern Hva er det?

OSO barnevern Hva er det? OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 7/08

Oslo kommune. Møteinnkalling 7/08 Oslo kommune Møteinnkalling 7/08 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Ammerudvn. 22 Møtetid: onsdag 10. desember 2008 kl. 17.00 Sekretariat: Anne E Stålung SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling

Detaljer

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017

FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017 FULL EKSTERN EVALUERING AV INTERNREVISJONEN I Helse Vest RHF Februar 2017 - I n t r o d u k s j o n - Det er et krav i de internasjonale standarder for profesjonell utøvelse av internrevisjon utgitt av

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT BARNEVERNTJENESTEN PER MAI 2011

MÅNEDSRAPPORT BARNEVERNTJENESTEN PER MAI 2011 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201000080-23 Arkivkode: 321.9 Saksbeh: Mary Ann Gursli /Gry Røste Saksgang Møtedato Oppvekstkomite 14.06.2011 Bydelsutvalget 20.06.2011

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400175 Arkivkode: 121 Saksbeh: Håkon Kleven Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12.2014 BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Me Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene? Bent A. Brandtzæg, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder TF-rapport nr. 270/2010 Sammendrag Følgende

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200500772 Arkivkode: 042.1 Saksbeh: Borgny Arthur Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 06.03.2006 Oppvekstkomite 13.03.2006 Bydelsutvalget

Detaljer

10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak.

10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak. 10.1 Bydelsdirektørens forslag til vedtak budsjett 2011 etter bystyrets vedtak. 1. Budsjettet vedtas totalt fordelt på postgruppenivå som det framkommer i tabellen nedenfor. Vedtakstabell budsjettet hele

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/06

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/06 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/06 Møte: Omsorgskomite Møtested: Ryensvingen 1, styrerom 3. etg. Møtetid: Mandag 06. november 2006 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester,

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2013/1270 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 2013-06-07 Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 09/2013 - Handlingsregel ved mindreforbruk

Detaljer

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2016

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2016 OSLO KOMMUNE BYRÅDET Vedlegg 2 BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2016 Bydelsstatistikk for 2016 (omfatter obligatoriske måltall for bydelene) Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig - hittil i år

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015

Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015 Saksnr: 201511661-25 Saksbehandler: KAKL Delarkiv: ESARK-07 Rapport fra Prosessgruppe 1 Vurdering av mulig ny oppgavefordeling og etatsstruktur i Byrådsavdeling for byutvikling klima og miljø 1. juni 2015

Detaljer

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten Kravspesifikasjon Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten 1 Organisasjonen Velferdsetaten ble opprettet 1.1. 2012, etter en sammenslåing av Rusmiddeletaten,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ANSVAR Barnevern Oppvekst Likestilling Dialogmøte fylkesmannen 2017 BUFDIR FAGLIG PREMISSLEVERANDØR Regelverk- Juridisk

Detaljer