Evaluering av barneverntjenesten i Oslo kommunesbydeler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av barneverntjenesten i Oslo kommunesbydeler"

Transkript

1 Evaluering av barneverntjenesten i Oslo kommunesbydeler Byrådsavdeling for finans. Rapporten tar for seg bydelenes avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet, samt forhold ved bydelenes organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester rettet mot barn og unge som har betydning for avvikene. Januar 2012

2 Forord Denne rapporten er et resultat av evalueringen PricewaterhouseCoopers (PwC) har utført for Byrådsavdeling for finans fra august til januar, Rapporten tar for seg bydelenes avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet, samt forhold ved bydelenes organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester rettet mot barn og unge som har betydning for avvikene. Hensikten med å studere praksis fra ulike bydeler og kartlegge dagens situasjon er å forstå mer av kostnadsbildet og hva som driver ressursbehovet til de enkelte bydelene. Denne kunnskapen er viktig, både ut fra økonomistyringshensyn, men også for å forstå hvordan det er mulig å få et bedre og mer likeverdig barnevern ut av de gitte ressursene. Arbeidet er utført av Annie Magnus, Hege Gabrielsen og Helge Dønnum i PwC, med sistnevnte som prosjektleder. Rita Bjørnulf har vært prosjektansvarlig på vegne av Byrådsavdeling for finans. Prosjektets referansegruppe har vært ledet av Morten Bildeng fra Byrådsavdeling for finans. I tillegg har Alf Gunnar Løvstad fra Byrådsavdeling for finans, Nina Backer-Røed, Helge Skjetne og Jan Motzfeldt Dahle fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester deltatt i referansegruppen. Oslo, januar 2012 PricewaterhouseCoopers AS Roger Mortensen Partner PwC i

3 Sammendrag Bakgrunn PwC har i denne utredningen kartlagt bydelenes organisering av barnevernet, hvilke arbeidsmåter barnevernet benytter og hva slags type samhandling barnevernet har med andre tjenester i og utenfor bydelen. Vi har gjennomført casestudier i fire bydeler; Stovner, Søndre Nordstrand, Nordre Aker og Gamle Oslo. I tillegg har vi gjennomført gruppeintervjuer med de øvrige 11 bydelene. Deltakere i kartleggingen har vært bydelsdirektør, leder for barnevernet og økonomisjef. I de fire bydelene som deltok i casestudiene bidro også mellomledere og saksbehandlere i barnevernet. Hensikten med kartleggingen har vært å få etablert kunnskap om hvorfor bydelene har avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet. Avvikene for enkelte bydeler er relativt store. I Bydel Søndre Nordstrand har de et merforbruk i forhold til de justerte kriteriebaserte budsjettmidlene på noe over 40 %. I bydelene Bjerke og Alna har de et motsatt avvik, dvs. et underforbruk på litt under 30 % og 40 % i Gjennom å studere praksis fra ulike bydeler og kartlegge dagens situasjon ønsker vi å forstå mer av hva som driver kostnadene i barnevernet og dermed ressursbehovet de enkelte bydelene har. Denne kunnskapen er viktig, både ut fra økonomistyringshensyn, men også for å forstå hvordan det er mulig å få et bedre og mer likeverdig barnevern ut av de gitte ressursene. Oslo kommunes styringssystem gir rom for avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet Oslo kommunes styringssystem bygger på prinsippet om at bydelene selv kan vedta et budsjett som ut fra lokale forutsetninger og prioriteringer kan avvike fra de kriteriebaserte budsjettmidlene. De siste to årene (2009 og 2010) har bydelene Gamle Oslo, Vestre og Nordre Aker, Bjerke, Stovner, Alna og Østensjø vedtatt lokale budsjetter for barnevernet som er lavere enn de kriteriebaserte budsjettmidlene. For enkelte bydeler utgjør avviket mellom % i forhold til de kriteriebaserte budsjettmidlene. Bydelene Grünerløkka, St.Hanshaugen, Nordstrand og Søndre Nordstrand har derimot vedtatt lokale budsjetter som er høyere enn sentralt budsjett. For disse bydelene er avvikene mellom % i forhold til de kriteriebaserte budsjettmidlene. Gjennom kartleggingen fremgår det at det er bydelenes eget vedtatte budsjett som bydelsbarnevernet i praksis styres i forhold til. Til tross for at de lokale budsjettene skal være tilpasset bydelenes lokale forhold og prioriteringer, registrerer vi at bydelene i liten grad mestrer å styre mot balanse til eget budsjett. De fleste bydeler har et merforbruk sammenlignet med eget vedtatt budsjett og dette er ofte relativt høyt. Et eksempel er Bydel Søndre Nordstrand hvor merforbruket er på litt under 25 mill kr. Likevel gjelder ikke dette alle bydeler, og for bydel Alna er det motsatt. Bydelen har et mindre forbruk på 12 mill kr i forhold til eget budsjett. Dette kommer i tillegg til at bydelen vedtok et lokalt budsjett som lå under de kriteriebaserte budsjettmidlene. ii

4 Organisering, arbeidsmåter og samhandling bidrar til å forklare avvikene Vår hovedkonklusjon er at både organisering, arbeidsmåter og samhandling kan være med å forklare avvikene. Imidlertid er vår vurdering at avvik fra kriteriefordelte budsjettmidler må sees i sammenheng med Oslo kommunes styringssystem. En viktig forklaringsvariabel er altså at bydelene selv gjør prioriteringer som medfører avvik fra de kriteriebaserte budsjettmidlene til barnevern. Basert på våre observasjoner fra kartleggingen er det PwCs vurdering er at avvikene mellom kriteriebaserte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet skyldes både: bydelenes lokale, politiske prioriteringer når de vedtar budsjettet, og bydelenes evne til økonomistyring og kostnadskontroll som følge av bydelenes organisering, arbeidsmåter og samhandling. Figuren under illustrerer denne sammenhengen. Kriteriefordelte midler Avvik Lokalt budsjett Avvik Faktiske utgifter Forkaringsvariable Politiske prioriteringer Budsjett Forklaringsvariable Organisasjon Arbeidsprosess Samhandling PwC ser i denne utredningen nærmere på hvordan barnevernet i bydelene er organisert, hvilke arbeidsmåter barnevernet benytter og hva slags type samhandling barnevernet har med andre tjenester i og utenfor bydelen. Knyttet til organisering er vår anbefaling, basert på våre funn, at bydeler vil ha bedre kostnadskontroll, og dermed mindre avvik mellom kriteriefordelte midler og faktisk forbruk hvis de har: o stabil ledelse o fokus på økonomistyring og økonomikompetanse i barnevernet o en tydelig ledelse som ser barnevern i sammenheng med andre tjenesteområder o etablert visjoner og strategier for tjenesten som er retningsgivende for tjenesteytingen o en erkjennelse av at styring av barnevern innebærer planlegging under usikkerhet. Akutte enkeltsaker kan få store budsjettmessige konsekvenser Knyttet til arbeidsmåter er vår anbefaling at barnevernet vil oppleve mindre avvik hvis de har: iii

5 o o o o o o et stabilt arbeidsmiljø med god rekruttering av fagpersoner og faglig utvikling av de ansatte fokus på å etablere hjelpetiltak i egen regi fremfor bruk av eksterne leverandører. gode metoder og verktøy for utredning av barnevernssaker fokus på evaluering av hjelpetiltak. tett oppfølging av eksterne leverandører fokus på at dyre hjelpetiltak og institusjonsbruk stjeler budsjettet Knyttet til samhandling er vår anbefaling at bydeler vil oppleve mindre avvik hvis de har: o et bevisst forhold til hvilke saker som ligger under barnevernet, herunder en balanse mellom forebyggende arbeid med tilgrensende kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og barnevernet o gode rutiner for samhandling internt i bydelen o gode avtaler med roller og ansvar for samhandling med partnere utenfor bydelen En forankret strategi for barnevernet og kostnadskontroll gir handlingsrom for forutsigbar økonomistyring Strategiutvikling Historisk har barnevernet, sammenliknet med øvrige tjenesteområder, hatt mindre oppmerksomhet fra bydelsledelsen, rent styringsmessig. Vi kan ikke peke på en enkelt årsak, men en mulig forklaring kan være endringen av barnevernsloven fra 1993 som ga barnevernsleder vedtaksmyndighet, og således satte barnevernet i en særstilling når det gjaldt økonomisk og politisk styring, sammenliknet med andre tjenesteområder. De siste årene registrerer vi imidlertid at barnevernet har fått økt fokus og får en tettere økonomisk oppfølging i alle bydeler. Dette kan ha sammenheng med en stadig økende saksmengde i barnevernet, og således tilhørende utgiftsvekst. Bydelene ser i økende grad betydningen av å få bedre oversikt over kostnadsbildet i barnevernet og at en bedre kontroll på utgiftene på dette området kan ha store konsekvenser for hele bydelens økonomiske situasjon. Et godt utgangspunkt for tjenesteutøvelsen og styringen av denne, er at bydelene har en forankret strategi for barnevernet. En slik strategi vil kunne definere og sette krav til tjenestens kvalitet og innhold, herunder hvilke relasjoner barnevernet skal ha til bydelens øvrige tjenesteområder, og da særlig de tjenester det er naturlig å samhandle med. Strategien vil også kunne definere grensedragningen mot tjenesteområder utenfor bydelen. Dette gjelder først og fremst spesialisthelsetjenesten, men også hvordan samhandlingen med for eksempel politi, skoler og NAV skal organiseres og omfatte. Vi registrerer at bydeler som har en godt forankret strategi som er retningsgivende for tjenesteytingen har en bedre forståelse av kostnadsbildet, og som følge av dette bedre forutsigbarhet når det gjelder ressursbehovet. En positiv utvikling er at bevissthet rundt å etablere lokale strategier, der barnevernet har en naturlig plass, nå synes å være høyt oppe på agendaen i alle bydeler. Strategiarbeid er modningsarbeid, ikke minst knyttet til etterlevelsen av den. På sikt er det derfor grunn til å forvente positive effekter av denne utviklingen. For å sikre at det skjer, kan et mulig tiltak være at byrådsavdelingen for helse- og sosiale tjenester følger opp bydelenes strategier og etterlevelse av disse på lik linje som de følger opp bydelenes økonomistyring. iv

6 Kostnadskontroll Utredningen har avdekket at flere av bydelene historisk sett har hatt store utfordringer knyttet til økonomistyringen innenfor barnevern. Respondentene har selv brukt formuleringer som ute av kontroll og andre tilsvarende betegnelser. Enkelte bydeler har hatt merforbruk opp mot 60 % over eget vedtatt budsjett. Andre bydeler hadde et merforbruk på mellom %. De siste tre årene har det skjedd en positiv utvikling mot en bedre kostnadskontroll. Med unntak av to bydeler opplever bydelene nå en positiv utvikling der merforbruket i forhold til lokalt budsjett er vesentlig redusert. Særlig gjelder dette bydeler som tidligere hadde et betydelig merforbruk. De fleste respondentene peker på økt fokus på kostnadskontroll, bedre rapporteringsrutiner og bedre prognoser som viktige årsaker til dette. Noen av bydelene er under såkalt BØS oppfølging, og signalene fra disse bydelene viser at denne oppfølgingen oppleves som nyttig. Læringskurven har vært bratt, men over tid har det gitt positive resultater. Mange bydeler har hatt høyt fokus på kostnadskontroll over mange år. Felles for disse bydelene er at barnevernet har økonomikompetanse som balanserer økonomikompetansen hos bydelsledelsen. Dette styrker økonomirapporteringen og dermed økonomistyringen av barnevernet. En interessant observasjon er at alle bydeler opplever fokuset på kostnadskontroll som positivt. Svært få hevder at dette har gått utover kvaliteten i barnevernet. Tvert i mot opplever mange bydeler at barnevernet i dag leverer bedre og mer målrettede tjenester og tiltak enn tidligere. Denne observasjonen bør sees i sammenheng med våre observasjoner om at strategiarbeidet i bydelene er blitt styrket. v

7 Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II INNHOLD... VI 1 RAMMER FOR EVALUERINGEN BAKGRUNN PROBLEMSTILLINGER RESSURSBRUKEN TIL BARNEVERNET RESSURSBRUKEN I BARNEVERNET ØKER ØREMERKETE MIDLER TIL BARNEVERNET I OSLO EVALUERINGSKRITERIER ORGANISERING ARBEIDSMÅTE SAMHANDLING MELLOM TJENESTENE METODE DOKUMENTGJENNOMGANG INNLEDENDE INTERVJUER GRUPPEINTERVJUER CASESTUDIER BYDELENES EGNE ERFARINGER GRUPPEINTERVJUENE Organisering Arbeidsmåte Samhandling CASESTUDIENE Ressursbruk i de fire bydelene Status i tjenesteytingen i de fire bydelene Bydel Stovner Bydel Søndre Nordstrand Bydel Nordre Aker Bydel Gamle Oslo VURDERINGER AV ÅRSAKER TIL AVVIK MELLOM KRITERIEFORDELTE MIDLER OG FAKTISKE UTGIFTER ORGANISERING Organisasjonsmodell Ledelse Strategi ARBEIDSMÅTE Tiltak Kompetanse Budsjett og ressursbruk SAMHANDLING Samhandling eksternt Samhandling internt Forebyggende arbeid KONKLUSJON OG ANBEFALINGER vi

8 7.1 BUDSJETTPROSESSEN I OSLO KOMMUNE KAN BYDELENES ORGANISERING, ARBEIDSMÅTER OG SAMHANDLING FORKLARE AVVIKENE ANBEFALINGER AVSLUTTENDE KOMMENTARER APPENDIX - INTERVJUGUIDEN vii

9 1 Rammer for evalueringen 1.1 Bakgrunn I 2002 innførte Oslo kommune en ny finansieringsordning for barnevernet. Bydelene fikk et utvidet finansieringsansvar med frihet til å disponere hele barnevernbudsjettet etter egne vurderinger. 1 Til da hadde Oslo et høyere forbruk av institusjonsplasseringer enn resten av landet, som forårsaket store kostnader for kommunen. Den nye finansieringsordningen skapte et økonomisk incitament for bydelene til å begrense bruken av institusjonsplassringer og heller tenke alternativt til slike dyre tiltak. Ordningen ga bydelene økte muligheter til å styre utgiftene til tiltak i barnevernet, og hver bydel fikk større frihet til å prioritere/avveie forholdet mellom aktivitetsnivå og kostnads- og formålseffektivitet. Hver bydel er bundet av barnevernloven, som presiserer at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Hensynet til økonomi skal således ikke overstyre loven. Grunnlaget for budsjettrammen til hver bydel legges av kriteriesystemet. Kriteriene som er brukt for å definere funksjonsområde (FO) 2B (som omfatter barnevernet, aktivitetstilbud til barn og unge, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten), og vektingen av disse vil være styrende for hvor stort budsjettbeløp bydelen får tildelt av bystyret til formålet. Kriteriesettet for barnevern har gjennomgått flere endringer og justeringer i senere tid, de siste gangene med virkning fra 2009 og Endringene innebærer blant annet nye definisjoner og justeringer av vektingen for de forskjellige kriteriene. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av kriteriene for barneverntjenesten basert på en ekstern utredning, med en systematisk gjennomgang av kriteriene. Det ble ikke funnet behov for å lage nye kriterier for tjenesten som kunne forklare forskjellene mellom bydelene bedre enn dagens kriterier, men det ble diskutert alternativ vekting av gjeldende kriterier. I den eksterne utredningen ble det imidlertid påpekt at en oppfølgende undersøkelse av organisering og praksis i barneverntjenesten kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke forhold som fører til avvik mellom kriterietildelte barnevernsutgifter og faktiske barnevernsutgifter i bydelene. 2 De siste årene har Byrådsavdeling for finans registrert at bydelene har avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet. Tabellen under gir en oversikt over disse avvikene i hver bydel. 1 Se Fafo-rapport: Evaluering av finansieringsordningen i barnevernet i Oslo kommune ; Hanne Bogen og Anne Huser 2 Kriteriebasert budsjettfordeling til bydelene: evaluering av kriteriene til barnevernet, Fürst & Høverstad

10 Tabell 1.1: Avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet, i prosent Bydeler Gamle Oslo 2 % 7 % 14 % 19 % 2. Grünerløkka -11 % -25 % -22 % -6 % 3. Sagene -12 % -3 % -6 % 4 % 4. St. Hanshaugen -37 % -28 % -32 % -36 % 5. Frogner -8 % 3 % 10 % 2 % 6. Ullern 15 % 24 % 2 % -29 % 7. Vestre Aker -5 % 26 % 11 % 2 % 8. Nordre Aker 15 % 24 % 28 % 4 % 9. Bjerke 36 % 26 % 28 % 37 % 10. Grorud -16 % -9 % -4 % 11 % 11. Stovner 13 % 11 % 0 % 5 % 12. Alna 9 % 11 % 19 % 29 % 13. Østensjø 0 % 1 % 1 % -8 % 14. Nordstrand -9 % -8 % -9 % -30 % 15. Søndre Nordstrand -14 % -23 % -45 % -44 % Sum -1 % 1 % -2 % 1 % Avvikene er for enkelte bydeler relativt store. I Bydel Søndre Nordstrand var det et merforbruk i forhold til de justerte kriteriefordelte budsjettmidlene på over 40 % i I bydelene Bjerke og Alna har de hatt et motsatt avvik, dvs. et underforbruk på litt under 30 % og 40 % i Problemstillinger Byrådsavdeling for finans ønsker å få utredet hva som forårsaker avvikene mellombudsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet ved å studere praksis fra ulike bydeler og kartlegge dagens situasjon. Hensikten med evalueringen er å frembringe informasjon om hva som regulerer ressursbehovet til de enkelte bydelene. Basert på blant annet erfaringene fra evalueringen til Fürst & Høverstad er hovedproblemstillingen for denne evalueringen 3 som følger: Hva kjennetegner organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester rettet mot barn og unge i de bydelene som har store avvik mellom kriterietildelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevern? For å kunne avdekke denne problemstillingen er det utledet seks underliggende problemstillinger: 1. Er det forskjeller i bydelenes organisering av barneverntjenesten eller gjennomføring av store omorganiseringer som kan forklare de store avvikene? 2. Er det forhold ved bydelenes bemanning og ledelse, og eventuelt deres kompetanse, som kan forklare noe av avvikene? 3. Er det ulikheter mellom bydelene når det gjelder forebyggende arbeid for barn, ungdom eller foreldre, og som kan ha betydning for igangsetting av barnevernstiltak? 4. Kan variasjoner i omfang og kostnadsnivå for tiltak til relativt like brukergrupper forklare noe av avvikene? 3 Definert av Byrådsavdeling for finans i samarbeid med Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 2

11 5. Kan ulike samarbeidsstrukturer mellom barneverntjenesten og andre tjenester forklare noe av avvikene? 6. Er det noe ved bydelenes praksis eller andre vesentlige forhold som kan forklare de store avvikene? Problemstillingene ovenfor må ses i lys av Oslo kommunes budsjett- og styringssystem. Figuren under illustrerer budsjettprosessen 1.1: Budsjettprosessen i Oslo kommune knyttet til barnevern Barnevernbudsjettet fremkommer av budsjettforslaget som Byrådsavdeling for finans legger frem for bydelene. Forslaget er basert på en budsjettramme som fordeles gjennom kriteriesystemet og som i størst mulig grad skal sikre at det tas hensyn til demografi og sosioøkonomiske forhold i bydelene. Av totalrammen for funksjonsområde 2B er det forutsatt av bystyret at en bestemt andel bør gå til barnevern. Basert på forslaget fra byrådet utarbeider bydelene et eget budsjett som tar hensyn til lokale forhold og prioriteringer. Bydelene har ofte et bevisst budsjettert overforbruk eller underforbruk i forhold til de kriteriefordelte midlene, ettersom opp- eller nedjusteringer er tilpasset de lokale forholdene. Bydelene kan bruke deler av rammen som er blitt tildelt for funksjonsområde 2B på andre tjenester enn barnevern, og de kan også omfordele midlene til andre funksjonsområder. Dermed vil det kunne forekomme avvik mellom det kriterietildelte budsjettet fremlagt av Byrådsavdelingen, og bydelenes lokalt vedtatte budsjett. Bydelsadministrasjonen i hver bydel styrer etter budsjettet som bydelsutvalget har vedtatt, og som er et resultat av strategiske og politiske valg i hver bydel. Det er mulig for bydelene å opparbeide et budsjettmessig handlingsrom hvis de har et mindreforbruk over flere år, ettersom det er lagt opp til at bydelene får styrke kommende års budsjett, begrenset til 5 % av budsjetterte utgifter for en bestemt artsgruppe. Tilsvarende er det ved merforbruk, begrenset til 4 %, som skal dekkes inn på neste års budsjett. Bydelen kan vedta å dekke merforbruket over en toårsperiode. Frem til budsjettet for 2011 har det vært satt av en egen sentral post til bydelene som benyttes til kompensasjon for dyre institusjonsplasser i barnevernet (K-dir sak 91/07). Fra og med budsjettet for 2012 er denne ordningen faset ut og erstattet med en ordning der budsjettforslaget fra Byrådet baseres på 80 % fra kriteriesystemet og 20 % fra faktisk forbruk siste året. Denne 80/20 regelen er ment å sikre at bydelene blir tildelt midler som i større grad fanger opp risikoen for uforutsette store forpliktelser knyttet til kostbare enkelt tiltak. 3

12 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand 2 Ressursbruken til barnevernet Vi vil i dette kapittelet presentere utvalgt statistikk for ressursbruken til barnevernet i Oslos 15 bydeler. Hensikten er å etablere et overordnet bilde av ressurssituasjonen i de ulike bydelene før vi beskriver problemstillingens gitte evalueringskriterier organisering, arbeidsmåte og samhandling. 2.1 Ressursbruken i barnevernet øker Figur 2.1 under viser at de kriteriefordelte budsjettene er økende for de fleste bydeler. For Bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker, og Nordstrand har det vært en liten nedgang i de kriteriefordelte budsjettene. Bydel Gamle Oslo, Alna og Søndre Nordstrand er tildelt de største budsjettmidlene Justert sentralt budsjett barnevern 2007 Justert sentralt budsjett barnevern 2008 Justert sentralt budsjett barnevern 2009 Justert sentralt budsjett barnevern : Justert sentralt budsjett i barnevernet fordelt på bydeler i Oslo kr nominelt I etterkant av Byrådets forslag til det kriteriefordelte budsjettet til bydelene, gjennomfører bydelene en egen budsjettprosess som ender ut i et budsjett som bydelsutvalgene vedtar. Det er dette budsjettet som bydelene styrer etter. Figur 2.2 viser bydelenes egne vedtatte budsjett til barnevernet. 4

13 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand Sum LOKALT budsjett barnevern 2007 Sum LOKALT budsjett barnevern 2008 Sum LOKALT budsjett barnevern 2009 Sum LOKALT budsjett barnevern : Lokalt budsjett i barnevernet fordelt på bydeler i Oslo kr nominelt Figur 2.2 viser at bydelenes vedtatte budsjett har en vekst i perioden Relativt størst vekst har bydelene Søndre Nordstrand, Ullern og Nordstrand. Bydelene St. Hanshaugen, Nordre og Vestre Aker har minst vekst i budsjettene. Flere bydeler velger å vedta et budsjett som ligger under eller over det kriteriefordelte budsjettet. I perioden 2007 til 2010 er det eksempelvis mellom 5-7 bydeler som har valgt å vedta et budsjett som ligger over de kriteriefordelte midlene. Figur 2.3 viser avviket mellom bydelenes egne vedtatte budsjett og det kriteriefordelte budsjettet i prosent, der negative tall illustrerer at lokalt budsjett er under sentralt budsjett. 40 % Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % 2007 Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % 2008 Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % 2009 Avvik sentralt budsjett og lokalt budsjett i % % 0 % -20 % -40 % -60 % -80 % 2.3: Avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og lokalt budsjett i prosent Her ser vi at flere bydeler, som Bydelene Vestre og Nordre Aker, Bjerke, Stovner, Alna og Østensjø, har vedtatt et lokalt budsjett som er lavere enn det tildelte sentrale budsjettet i hele perioden mellom Bydelene Grünerløkka og St.Hanshaugen har derimot vedtatt et lokale budsjett som er høyere enn sentralt budsjett gjennom hele perioden. 5

14 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand 1. Gamle Oslo 2. Grünerløkka 3. Sagene 4. St. Hanshaugen 5. Frogner 6. Ullern 7. Vestre Aker 8. Nordre Aker 9. Bjerke 10. Grorud 11. Stovner 12. Alna 13. Østensjø 14. Nordstrand 15. Søndre Nordstrand For de øvrige bydelene er det en noe ulik trend. Figur 2.4 under viser faktisk forbruk til barnevern basert på bydelenes regnskaper for KOSTRAkodene 244 (i hovedsak utgifter til barnevernkontorene (saksbehandling)), 251 (utgifter til barneverntiltak i hjemmet) og 252 (utgifter til barneverntiltak utenfor hjemmet). Figuren viser at faktiske utgifter i bydelene varierer mellom rundt 25 mill kr (Bydel Ullern) og opp mot 200 mill kr (Bydel Søndre Nordstrand) Netto utgift barnevern 2007 Netto utgift barnevern 2008 Netto utgift barnevern 2009 Netto utgift barnevern : Netto driftsutgifter til barnevern Et interessant spørsmål er i hvilken grad bydelene har avvik mellom eget lokalt budsjett og faktiske utgifter til barnevernet. Figuren under viser disse avvikene. 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % 2007 Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % 2008 Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % 2009 Avvik lokalt budsjett og faktisk utgift i % : Avvik mellom lokalt budsjett og faktiske utgifter til barnevern i prosent 6

15 Figuren viser at de fleste bydeler har et merforbruk sammenlignet med eget vedtatte budsjett. Merforbruket er relativt høyt. For Bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø er merforbruket på litt under 25 mill kr. Bydel Alna har et mindreforbruk på 12 mill kr, som kom i tillegg til at bydelen vedtok et lokalt budsjett under de kriteriefordelte budsjettmidlene. 2.2 Øremerkete midler til barnevernet i Oslo I statsbudsjettet for 2011 ble det avsatt 240 millioner kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Disse midlene er fordelt på nye stillinger og kompetansemidler. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fordeler midlene etter søknad fra kommunene. I Oslo fordeles midlene ut til bydelene basert på delkriteriesettet for barnevern, med unntak for den delen av midlene som foreslås benyttet til fem byomfattende stillinger. Årsaken er at ved å kriteriefordele midlene vil kommunen (bydelene) unngå vesentlige endringer i ressursfordelingen når øremerking oppheves og midlene legges inn som en del av rammefinansieringen. Tabellen nedenfor viser fordelingen av midlene for 2011 Bydel Stillinger Kompetansemidler Alna 5,5 kr Bjerke 3 kr Frogner 1,5 kr Gamle Oslo 5 kr Grorud 3,5 kr Grünerløkka 3,5 kr Nordre Aker 1,5 kr Nordstrand 2 kr Sagene 3,5 kr St. Hanshaugen 1 kr Stovner 4 kr Søndre N 5 kr Ullern 1 kr Vestre Aker 1,5 kr Østensjø 3,5 kr Byomfattende 5,3 kr Sum 50,3 kr : Øremerkete midler fordelt på bydeler, stillinger og kompetansemidler 7

16 3 Evalueringskriterier Vi har i de to foregående kapitlene vist at det oppstår budsjettavvik ikke bare mellom kriterietildelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevern, men også mellom lokalt budsjett og faktiske utgifter til barnevern. Figuren under viderefører figur 1.1 og oppsummerer sammenhengene i budsjettprosessene. 3.1: Avvik mellom kriteriefordelte midler og faktiske utgifter til barnevern Vi anser at det kan bli for snevert å bruke budsjettavvik fra de kriterietildelte budsjettmidlene som et mål på forståelsen av variasjoner i utgifter til barnevern i bydelene. Ved å inkludere prosessene knyttet til de lokale budsjettene vil vi få et bredere perspektiv, i tråd med at det er disse budsjettene bydelene styrer etter. I henhold til problemstillingene beskrevet i kapittel 1.2 utgjør organisering (særlig knyttet til ledelse og grad av samarbeid internt i barnevernet), arbeidsmåte (definert som kompetanse, valg av tiltak, praksis og ressursbruk) og samhandling (definert som samarbeid mellom barnevernet og interne/eksterne tjenester) viktige forklaringsfaktorer til å forklare avvikene mellom kriteriefordelte midler og faktiske utgifter til barnevernet. Figuren under viser evalueringskriteriene satt inn i en mulig årsaksmodell. Organisering Ledelse Team Strategi Avvik Kompetanse Tiltak Praksis Ressursbruk Internt Eksternt Forebyggende Arbeidsmåte Samhandling 8

17 Figur 3.2: Årsaksmodell; hvordan organisering, arbeidsmåte og samhandling forklarer avvik mellom kriteriefordelte budsjettmidler og faktiske utgifter til barnevernet Modellen forklarer avvikene langs to dimensjoner. Den første dimensjonen viser at ulike former for organisering, arbeidsmåte og samhandling, både sammen og enkeltvis, påvirker hvordan kostnadsbildet ser ut. Den andre dimensjonen viser at organisering, arbeidsmåte og samhandling påvirker hverandre og dermed bidrar ytterligere til å definere kostnadsbildet. Vår årsaksmodell illustrerer med andre ord at alt henger sammen med alt. I kapittel 2 har vi identifisert at avvik oppstår mellom de kriteriefordelte midlene og lokalt budsjett og mellom lokalt budsjett og faktiske utgifter. I forbindelse med vurdering av avvik vil et sentralt spørsmål være hvilken kultur bydelene har for å følge opp ressursbruken, herunder hvilke rutiner og systemer bydelene har for kostnadskontroll. Avvik kan oppstå på mange måter. For eksempel kan bydelene bevisst velge å under- eller overbudsjettere barnevern. Samtidig kan avvik oppstå som følge av forhold som det er vanskelig å kontrollere. Begge disse forholdene er interessante å forfølge. Figuren under er en videreføring av figur 1.1., der avviksbildet nå er med: Figur 3.3: Forholdet mellom de kriteriefordelte midlene, lokalt budsjett og faktiske utgifter Basert på dette vil vi nedenfor beskrive de angitte evalueringskriteriene organisering, arbeidsmåte og samhandling som en forklaring til å forstå hva som kan påvirke kostnadsbildet i barnevernet på kort og lang sikt ut fra bydelens eget handlingsrom. I hvilken grad det står i barnevernets makt å påvirke denne utgiftsposten slik at det gir positive utslag for økonomien, samtidig som de barna som har behov for barnevernets tjenester får den nødvendige hjelp, er et relevant spørsmål i denne sammenheng. 3.1 Organisering Ledelse I forbindelse med ledelse skiller vi mellom bydelsledelse og barnevernsledelse. Når det gjelder bydelsledelsen er det interessant å kartlegge i hvilken grad ledelsen har fokus på barnevern og i hvor stor grad de er involvert i oppfølging og kontroll av tjenesteområdet. Når det gjelder barnevernsledelsen vil vi se nærmere på i hvor stor grad ledelsen har definert en ønsket profil for barnevernet, og til å sette interne mål og prioriteringer i sin bydel. Team Teamene som inngår i barneverntjenesten er sentrale for organiseringen av barnevernet. Hvilke team bydelsbarnevernet har vil kunne indikere hvilke prioriteringer og fokus det velger å ta. Teamene kan være innrettet etter en spesialist modell, med egne fagteam for type tiltak og 9

18 aldersgrupper, eller en generalist modell, der alle saksbehandlere jobber med samtlige tiltaksformer og aldersgrupper. Teamsammensettingen vil være interessant med tanke på hvilke kompetanser barnevernet samler. Strategi En godt definert visjon med klare mål og strategier har stor betydning for virksomhetsstyringen, ettersom det gir tydelige retningslinjer som er lettere å følge. En mangel på slike føringer vil legge til rette for ad hoc løsninger, som ofte kan ende opp med å være dyre og uoptimale. En stabil ledelse med god oversikt og kontroll over utgifter vil også bedre kunne styre budsjettet og håndtere uforutsigbare hendelser og kostnadssvingninger. Strategisk planlegging er viktig for å kunne definere tjenesteinnhold og balansere barnevernstjenesten i forhold til tjenesteområder som grenser til barnevernet. Strategisk planlegging er også viktig med hensyn til hvilken rolle forebyggende arbeid skal ha i forhold til barnevernstjenester. Her er det grunn til å anta at bydelene arbeider ulikt. For eksempel kan en hypotese være at bydeler med et relativt stort barnevern i større grad vil jobbe strategisk enn bydeler med et relativt lite barnevern. Årsaken til dette kan være at de har ressursene til å jobbe strategisk, blant annet fordi de har et større fagmiljø. Alternativt kan det være at bydeler med et relativt lite barnevern i større grad er tvunget til å jobbe strategisk, siden de på grunn av sin størrelse må prioritere tjenesteinnholdet. 3.2 Arbeidsmåte Et velfungerende barnevern er avhengig av kompetente ledere og medarbeidere, men det avhenger også av gode rutiner og forvaltning av tildelte ressurser. Dessuten vil holdningen til de ansatte være sentral i hvor effektiv og nøye arbeidet blir utført. For at bydelen skal kunne opprette team til å møte nye eller endrede behov, er den avhengig av å ha tilstrekkelige ressurser til å bemanne disse. Er det høy turnover eller sykefravær/permisjoner, vil det kunne svekke stabiliteten og kompetanseoppbyggingen internt i organisasjonen. Saksmengde per ansatt vil kunne si noe om kapasitet, og dermed om hvilke muligheter barnevernet har til å utvikle nye team og tiltaksporteføljen, og til å være nyskapende. Kompetanse Fornuftig og rett bruk av tiltak forutsetter god kompetanse innenfor fagområdet. Dette krever kontinuerlig fagutvikling og kvalitetskontroll. Kompetanse kan sees i tre sammenhenger: 1. Rekruttering. Det er viktig at nye stillinger blir bemannet med tilstrekkelig og relevant utdannelse. 2. Utvikling. Fagutvikling bør foregå på flere plan. Både spisskompetanse og nye metoder/tilnærminger til faget bør inngå i dette arbeidet. 3. Utveksling. Utveksling av informasjon og faglige oppdateringer mellom de ulike tjenestene som jobber med barn og unge er viktig for å avdekke behov så tidlig som mulig Tiltak Tiltaksporteføljen og tilbudsutvalget internt i barnevernet henger sammen med både organiseringen av tjenesten, måten bydelen arbeider på og graden av samhandling med øvrige tjenester. 10

19 Det kan også være slik at bydelen har en ønsket profil som ikke samstemmer med det den faktisk utfører. Dette henger igjen sammen med klare mål og en tydelig strategi for å imøtekomme fremtidige utfordringer. I bunn og grunn handler det om hvor bevisst bydelene er på handlingsrommet sitt og de justeringene de kan gjøre selv. Praksis Uten oppfølging og kontroll, kan bruk av eksterne tjenestetilbydere bli svært kostnadsdrivende. Utrednings- og kartleggingsverktøy kan ha innvirkning på rutiner for saksbehandling og kvalitetssikring som bydelen har, og formaliserte rutiner og kontroller rundt faglige standarder og krav vil påvirke dette arbeidet. Ressursbruk Økte utgifter til institusjonsplasseringer vil binde ressurser og føre til at færre midler avsettes til andre tiltak som inngår i barneverntjenesten. Bydeler som opplever et stramt barnevernsbudsjett som følge av store institusjonsutleggelser vil risikere at det blir vanskeligere å etablere alternative tiltak til institusjonsbruk (forebyggende arbeid inkludert). Dermed kan det bli enda vanskeligere å snu utgiftsøkningen. Et annet moment er at økte utgifter til barnevern totalt vil redusere det tilgjengelige budsjettet til de andre tjenesteområdene innenfor funksjonsområde 2B. (herunder aktivitetstilbud til barn og unge, og helsestasjons- og skolehelsetjeneste). Dette er områder som vil kunne inngå som en del av det forebyggende arbeidet i bydelen, samt være viktige samhandlingspartnere (se under). 3.3 Samhandling mellom tjenestene Forebyggende arbeid for barn og ungdom er viktig for å minimere barnevernssaker. Tidlig intervensjon kan ha stor innvirkning på hvor omfattende tiltak barnet trenger senere. Organisering og samhandling mellom tjenestetilbudet til barn og unge, inkludert psykiatrien, helsestasjoner, skoler, barnehager etc., vil ha betydning for hvor godt bydelen får til det forebyggende arbeidet. Politiet er også en viktig samarbeidspartner i denne sammenheng. Satser barnevernet på forebygging og investerer ressurser på tidlig intervensjon, tiltak i hjemmet og gode relasjoner med tilgrensede tjenester, vil det være større sannsynlighet for at de eller andre instanser i bydelen klarer å fange opp faresignaler og gripe tidlig inn i en sak. Det kan dreie seg om observasjoner helt fra moren er gravid, eller der en følger med fra barnet/familien begynner å vise tegn til problemer. I beste fall vil institusjonsplasseringer kunne unngås. Grenseområder Barnevernet må være tydelig på hvor grensene går for hva som er en barnevernssak, samtidig som de ikke må fremstå som lukket for de andre tjenestene. Samhandlingen mellom tjenestene avhenger derfor av en god dialog og jevnlig utveksling av informasjon og felles faglig forståelse. Er det ikke noen form for dialog, eller snarere en mistillitsholdning mellom barnevernet og de andre tjenestene, kan det få negative konsekvenser for det forebyggende arbeidet. Forholdene vi har vært inne på kan alle tenkes å ha betydning for kvaliteten og effektiviteten i bydelsbarnevernet. Finansieringsstrukturen vil i stor grad legge ulike føringer og incitamenter som stimulerer ulike effektivitetsbegreper. I og med at barnevernområdet forutsetter samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer, vil hensiktsmessige oppgave- og finansieringsordninger kunne medvirke til å redusere ineffektivitet og unødig kostnadsdrivende tjenesteyting. Gjennom en grundig kartlegging av dagens situasjon, søker vi å svare på hvordan organisering, arbeidsmåte og samhandling gir seg utslag når det gjelder bydelenes kostnadsbilde. 11

20 4 Metode For å belyse problemstillingene i 1.4 har vi benyttet følgende metoder: Dokumentgjennomgang Innledende intervjuer Gruppeintervjuer med 11 bydeler Case studier i fire bydeler 4.1 Dokumentgjennomgang Målet med denne fasen var å få satt oss godt inn i dagens situasjon. Det var viktig å bygge evalueringen og dens analyser på foreliggende kunnskap, for slik å få en kumulativ kunnskapsutvikling om barnevernet i Oslo generelt og hos de enkelte bydelene spesielt. Gjennomgang av statistikk: Vi har i forbindelse med undersøkelsen benyttet følgende statistikkgrunnlag: Oslo kommunes bydelsstatistikk Regnskapstall fra bydelene KOSTRA statistikk Fylkesmannens statistikk Årsberetninger for bydelene Bydelsspesifikke planer og rapporter som omhandler bydelsbarnevernet Organiseringen av en virksomhet kan gi utslag både på tjenestekvalitet og -produktivitet. Ved en gjennomgang av budsjettavvik og regnskapsanalyse var det derfor viktig å være klar over hvilke rammebetingelser den ulike bydel har, før vi vurderte bydelenes organisering, arbeidsmåte og samhandling med øvrige tjenester med tanke på kostnadseffektivitet. 4.2 Innledende intervjuer Vi gjennomførte innledende intervjuer med Byrådsavdeling for finans, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester og Fylkesmannen for Oslo og Akershus. Hensikten med disse intervjuene var å etablere et overordnet bilde av problemstillingene. Samtidig ga det oss mulighet til å avdekke feil og mangler med vår tilnærming og styrke kunnskapen om hvordan bydelsbarnevernet drives og styres. Til sammen fikk vi et grunnlag for å etablere et hensiktsmessig design for kartleggingen ute i bydelene. 4.3 Gruppeintervjuer Gruppeintervjuene omfattet 11 bydeler (de resterende fire bydelene ble intervjuet i casestudier, se under). Intervjuene ble gjennomført med bydelsdirektør, leder for barnevernet og økonomisjef i bydelen. Hensikten med å involvere representanter i bydelen utover barnevernet var at de samlet kunne bringe innsikt i problemstillinger knyttet til ressurssituasjonen i bydelen, i tillegg til samarbeid og politiske prioriteringer mellom barnevern og andre tjenester. For hvert intervju ble 12

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Byrådet vil søke om øremerkete midler med til sammen kr. 8 552 040 til følgende formål:

Byrådet vil søke om øremerkete midler med til sammen kr. 8 552 040 til følgende formål: Byrådssak 1071 /13 Søknad om øremerkete midler til kommunalt barnevern 2013 MARO ESARK-4530-201201868-37 Hva saken gjelder: I statsbudsjettet for 2013 er det på landsbasis avsatt 205 millioner til styrking

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester 4. etg Olav Vs gt 4 0037 OSLO Dato: 11.09. Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 02439-1 00483-7

Detaljer

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt:

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt: SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN Saksansv.: Liv Turid Naglestad Arkiv: K1-234

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 OSLO KOMMUNE BYRÅDET Vedlegg 2 BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 Bydelsstatistikk 2015 (omfatter obligatoriske måltall bydelene) Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig - hittil i år Nn Finansiering

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Kontrollsystem SKOP 201200318 Sist rettet 09.04.2013 SYSTEM FOR KONTROLL AV BYDELENES MYNDIGHETSUTØVELSE OG OPPGAVEUTFØRELSE ETTER BARNEHAGELOVEN 1.

Detaljer

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE

HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR BYDELENE Bydel Grünerløkka Oslo kommune Bydel Grünerløkka Saksframlegg Arkivsak: 200700683 Arkivkode: 039 Saksbeh: Veronica Bruce Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 03.05.2007 HØRING- BYRÅDETS TILSYNSANSVAR OVENFOR

Detaljer

Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA

Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 5/2006 2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester med bruk av KOSTRA Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping 69355_Rapport5_2006.qxp 27.02.2006 14:51 Side 1B

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/06

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/06 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 7/06 Møte: Omsorgskomite Møtested: Ryensvingen 1, styrerom 3. etg. Møtetid: Mandag 06. november 2006 kl. 18.00 Sekretariat: Trude Blester,

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Dato: 21.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør

Dato: 21.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 21.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør 321.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015

Detaljer

Hva er det motsatte av å spare seg til fant? Bruke seg til krøsus? Satset, snudde. og sparte

Hva er det motsatte av å spare seg til fant? Bruke seg til krøsus? Satset, snudde. og sparte Satset, snudde og sparte Ekstra ressurser til et hardt presset barnevern på Søndre Nordstrand har ikke bare ført til en bedre tjeneste. Det har også senket kostnadene. Tekst: Harald Henmo Foto: Ingrid

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen

Innledning. Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen Innledning God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus på faglig verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom året hatt dialogmøter rundt sin økonomi

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen 05.08.2015 Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 3/08

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 3/08 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 3/08 Møte: Oppvekstkomiteen Møtested: Ammerudveien 22, 3.etasje Møtetid: mandag 28. april 2008 kl. 18.00 Sekretariat: SAKSKART I Åpen halvtime

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED ENERHAUGEN FAMILIEVERNKONTOR

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED ENERHAUGEN FAMILIEVERNKONTOR Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED ENERHAUGEN FAMILIEVERNKONTOR Dato for tilsynsbesøk: 23.10.2014. Tilsynet ble utført av Berit Roll Elgsaas, Hanne Kristiansen Valle og Mary Jonassen.

Detaljer

TEKST: HANNE G. SAGEN,

TEKST: HANNE G. SAGEN, OFFSEKREPORTASJEN barnevern på anbud RAMME ALVOR. Rammetalene med private barnevernsinstitusjoner er et slikt omfang, at det vil overraske byråd Anniken Hauglie om bydelene klarer å dekke hele sitt behov

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/10

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/10 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Lambertseter fritidsklubb Møtetid: Mandag 07. juni 2010 kl. 18.00 Sekretariat: 02 180 SAKSKART Åpen

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

PROTOKOLL FRA RÅDET FUNKSJONSHEMMEDE 10.12.2014 KL. 16.30 17.30 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Nr.13, 2 etasje

PROTOKOLL FRA RÅDET FUNKSJONSHEMMEDE 10.12.2014 KL. 16.30 17.30 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Nr.13, 2 etasje Bydelsutvalget Gamle Oslo Postadresse: Postboks 9406 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresse: Platous gate 16 Telefon. 02180 Internett: www.bgo.oslo.kommune.no PROTOKOLL FRA RÅDET FUNKSJONSHEMMEDE 10.12.2014

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

Vinjard Talsnes Cecilie Brakstad Ylva Fjeldberg Olaf Alexander Brudevoll Styrmoe

Vinjard Talsnes Cecilie Brakstad Ylva Fjeldberg Olaf Alexander Brudevoll Styrmoe Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 8/14 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Lambertseter fritidsklubb Møtetid: Mandag 08. desember 2014 kl. 18.00 Sekretariat: 02 180 Møteleder: Geir

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

KF for klare ansvarsforhold,

KF for klare ansvarsforhold, 1: KF for klare ansvarsforhold, profesjonalitet og langsiktighet Jon Carlsen Adm. direktør Boligbygg Oslo KF : Eiendomsreformen i Oslo kommune Utgangspunkt i 1998: Bygningsmasse på 3,6 mill. m gulvareal

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget BU-sak Dato: 13.08.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): 2013/15 Saksbeh: Marit Kolset, 23431114 Arkivkode: 121.1 Ekstern budsjettjustering

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 8. desember 2009 Dato møte: 17. desember 2009 Saksbehandler: Styresekretær Vedlegg: 1. Liste med stiftelser tilknyttet helseforetaket 2. Retningslinjer vedrørende

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Protokoll fra møte i Helse- og sosialkomiteen 7. november 2013. 49/13 13/00423-23 Forslag til årsplan og budsjett 2014 Bydel Vestre Aker 4

Protokoll fra møte i Helse- og sosialkomiteen 7. november 2013. 49/13 13/00423-23 Forslag til årsplan og budsjett 2014 Bydel Vestre Aker 4 Oslo kommune Bydel Vestre Aker Møteinnkalling 9/13 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Sørkedalsveien 150 A. Møterom Bogstad Møtetid: 05.12.2013 kl. 17:00 Sekretariat: 23 47 60 64 SAKSKART Opprop

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 8/11

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 8/11 Sak 8/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 8/11 Sakstittel: SØRUM KOMMUNES ÅRSBERETNING FOR 2010 Arkivsaknr: 11/1467 Saksbehandler: RKO/INFO/OHELL Odd Hellum K-kode: 151 &14

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/12

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/12 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/12 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, møterom 7-8 Møtetid: Mandag 03. desember 2012 kl. 16.00 Sekretariat: 23439983

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

15.09.15 STYRINGSGRUPPEMØTE

15.09.15 STYRINGSGRUPPEMØTE 15.09.15 STYRINGSGRUPPEMØTE Agenda Orientering fra seminar i Finland deres erfaring fra kommunereformarbeid Orientering fra besøk i to bydeler i Oslo kommunedelsdemokrati Status Værnesregionen Statistikk

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012.

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. Norsk Barnevernlederorganisasjon skal være en pådriver i den barnevernspolitiske utvikling i Norge. Organisasjonen skal arbeide for en barnevernspolitikk

Detaljer

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement 349 Budsjett- og økonomireglement gjeldende fra 01.01.2016 Forslag Budsjett- og økonomireglementet for Stavanger kommune redegjør

Detaljer

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61)

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 01 / 2015 Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) Innhold

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 3/06

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 3/06 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/06 Møte: Bydelsutvalget Møtested: BU - salen Ekebergveien 243 Møtetid: tirsdag 09. mai 2006 kl. 19.00 Sekretariat: 23 49 50 72 Møteleder:

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 5/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasjonen, Olaf Helsets v. 6, 5. etg Møtetid: Tirsdag 10. september 013 kl. 14.00 Sekretariat:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 4/09

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Møteinnkalling 4/09 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Møteinnkalling 4/09 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Ammerudvn. 22 Møtetid: Torsdag 11. juni 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 23421824 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Hva må til for å få til en god evaluering?

Hva må til for å få til en god evaluering? 1/13 Hva må til for å få til en god evaluering? Lærdommer fra et evalueringsoppdrag om gratis kjernetid i barnehage Nina Drange Statistisk sentralbyrå June 2, 2015 2/13 Disposisjon Metodiske utfordringer

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 03. mai 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 49/07 Rapport 6/2007 Økonomisk forvaltning av

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/86

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/86 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/86 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2016 Eldrerådet 19.01.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Budsjett 2011 - tildeling, justering og rapportering - avregning 2010 - regler for avregning 2011

Budsjett 2011 - tildeling, justering og rapportering - avregning 2010 - regler for avregning 2011 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: Dato: 8. mars 2011 Saksnr.: 201100004-16 Saksbehandler: KJHO Emnekode: SARK-20 Til kommunale barnehager Kopi: Områdeleder Økonomirådgiver

Detaljer