Målstyring eller styring etter mål. utfordringer og muligheter. Temanotat 4/2013. Et temanotat i en serie om styring og kvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Målstyring eller styring etter mål. utfordringer og muligheter. Temanotat 4/2013. Et temanotat i en serie om styring og kvalitet"

Transkript

1 Temanotat 4/2013 Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter Et temanotat i en serie om styring og kvalitet

2 Temanotat 4/2013 Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, juni 2013 Saksansvarlige: Arnhild Grønvik Bie-Larsen, Trond Harsvik, Harald Skulberg Illustrasjonsfoto: BananaStock Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om temaets aktualitet Hvorfor dette er viktig for oss Hva dette notatet berører Mål- og resultatstyring og New Public Management Hva er New Public Management? New Public Management i norsk forvaltning Hvem mener hva om mål- og resultatstyring? Det teoretiske grunnlaget for styring etter mål og resultater Hva er styring? Hva er mål- og resultatstyring? Målformuleringer Medvirkning Resultatvurderinger Grunnleggende målefeil Målstyring på individnivå (hard HR) Hvor godt egnet er utdanningssektoren for målstyring? Hvordan praktiseres målstyring? Erfaringer fra utdanningssektoren Mange mål på ulike nivåer i utdanningssektoren Hvordan måles resultater og kvalitet i utdanningssektoren? Målforskyvning Belønning og straff Mer dokumentasjon og byråkratisering Målstyring i spenningsfeltene politikk profesjon, sentralisering desentralisering Muligheter for videreutvikling av mål- og resultatstyring i utdanningssektoren Alternative styringsformer Nye takter Målformulering, medvirkning og resultatvurderinger Utdanningsforbundets rolle og strategi Allianser Avsluttende betraktninger Litteratur... 34

4 4 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter

5 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 5 1. Innledning 1.1 Om temaets aktualitet Det er økende bevissthet rundt styringssystemets betydning for utviklingen i, og videreutviklingen av, kvaliteten på tjenestene i offentlig sektor. Dette gjelder også utdanningssektoren, og et sentralt spørsmål blir derfor hvordan Utdanningsforbundet som fagforening og profesjonsorganisasjon kan påvirke og bidra til en utvikling og forbedring av utdanningssystemet i et styringsperspektiv. Det synes å være stor enighet mellom de politiske partiene om den desentraliseringen som har funnet sted de siste ti-årene. Bevegelsen fra nasjonal styring til mer desentralisering er blant annet motivert av ønsker om styrket lokaldemokrati og nærhet mellom de som yter og mottar velferdstjenester. Parallelt med desentraliseringen i offentlig sektor har vi hatt en reformbølge ofte omtalt som New Public Management (NPM), der mål- og resultatstyring og markedsprinsipper er viktige elementer. NPM handler om at organisasjons- og ledelsesformer i det private næringsliv blir forbilde for reformer i offentlig sektor. Utformingen og praktiseringen av systemene for mål- og resultatstyring får direkte konsekvenser for Utdanningsforbundets handlingsrom på de ulike nivåene i styringssystemet, og for rammene for profesjonsutøvelse for våre medlemmer. Etter 22. juli-kommisjonens rapport har det vært en offentlig diskusjon om forvaltningens evne til å gjennomføre vedtatt politikk og praktiseringen av mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Den manglende evnen til å koordinere og samhandle, både vertikalt og horisontalt, har vært trukket fram som et svakt punkt. Selv om rapporten omhandler helt andre sektorer enn utdanning, har flere av problemstillingene som er reist også høy grad av relevans for vår sektor. Kommisjonens rapport har bidratt til økt oppmerksomhet om begrensinger og konsekvenser av ulike styringsformer i forvaltningen, og styringstematikken debatteres nå på mange arenaer. De fleste tenketanker fra venstre til høyre deltar, så også alliansen For velferdsstaten. Temaet styring blir også bredt debattert i mediene, fra Klassekampen til Dagens Næringsliv. På mange områder følger hovedargumentasjonen i debatten de linjene fagforeninger samlet har søkt å formidle i 20 år. Det nye er likevel den brede enigheten i problembeskrivelsen, og den sektorovergripende tilnærmingen som preger debatten. Der kritikken av styringen tidligere foregikk internt i ulike fagmiljøer i ulike sektorer, har debatten nå antatt et mer samfunnspolitisk preg. Med dette følger også et større rom for å diskutere alternativer og finne fram til et felles språk og felles oppfatninger som i sin tur kan føre til at vi får et forbedret styringssystem. Blant annet er det stadig flere som peker på at målstyring ikke er det samme som resultatstyring, at detaljstyring av aktiviteter eller tiltak slett ikke er målstyring, og at det i

6 6 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter målstyring ligger et potensiale som ikke har blitt utnyttet gjennom dagens praktisering av styringssystemene. 1.2 Hvorfor dette er viktig for oss Utdanningsforbundet må utvikle både språk og strategier for å fremme et styringssystem som kan bygge opp under de faglige og etiske prinsippene utdanningen er forankret i, og som gir rom for vårt brede samfunnsoppdrag og våre grunnleggende verdier. Det er stor enighet om at det er behov for mål for utdanningen, og at det er behov for styring av utdanningssektoren. Spørsmålet er hva som er formålstjenlig styring, hvem som skal styre og hvordan vi kan unngå styringspraksis som motarbeider utdanningens brede samfunnsfunksjon og profesjonsutøvernes 1 faglige og etiske ansvar, handlingsrom og skjønnsutøvelse. Spørsmålet om hva som er den rette balansen mellom kontroll og tillit i vår sektor er nært forbundet med dette. Det legitime behovet for å kontrollere innhold og praksis i en så viktig samfunnsinstitusjon som utdanning, må kombineres med profesjonsfaglig styring og profesjonelt handlingsrom som sikrer det faglige og etiske grunnlaget for profesjonsutøvelsen. Styringsdebatten er kompleks, og kompetanse gir definisjonsmakt. Utdanningsforbundets definisjonsmakt og gjennomslagskraft i styringsdebatten på ulike nivå i styringskjeden øker dersom tillitsvalgte i hele organisasjonen har høy kompetanse på styringsspørsmål og et felles faglig grunnlag for å delta i debatten og påvirke utformingen av styringssystemet. 1.3 Hva dette notatet berører I dette temanotatet vil vi søke å belyse noen sentrale spørsmål knyttet til styring, med vekt på målstyring slik det praktiseres i offentlig sektor generelt og utdanningssektoren spesielt. Ved å se teori og praksis i sammenheng med erfaringer og alternativer, ønsker vi å synliggjøre uutnyttede muligheter innen styringsmodellene og muligheter for videreutvikling og forbedring av dagens styringspraksis. Det vil i temanotatet ikke bli drøftet konkrete løsninger på styringsutfordringene i utdanningssektoren. Vi vil imidlertid forsøke å bidra til økt bevissthet og kunnskap om styring i teori og praksis for gjennom dette å bidra til en debatt i organisasjonen som kan kaste nytt lys over hva som er alternativene til dagens styringspraksis. På denne måten kan Utdanningsforbundets grunnlag for å påvirke og forme dagens styringssystem videreutvikles. 1 Når vi i temanotatet bruker begrepene lærere, profesjon og profesjonsutøvere, omfatter det lærere og ledere på alle nivåer i utdanningssystemet, fra barnehage til høyere utdanning.

7 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 7 I kapittel 2 begynner vi med et kort tilbakeblikk med hovedvekt på intensjonene bak innføringen av prinsippene for New Public Management (NPM) i offentlig forvaltning i Norge. Deretter vil vi se nærmere på de ulike synspunktene som fremmes i det offentlige ordskiftet om målstyring. I kapittel 3 vil vi søke å gi en forenklet innføring i den teorien som dagens målstyring er forankret i. Videre løfter vi fram noen problemstillinger knyttet til målstyring på individnivå og peker på noen utfordringer ved å benytte målstyring i utdanningssektoren. I kapittel 4 blir det gitt noen eksempler på hvordan målstyring praktiseres i utdanningssektoren i dag, og hvilke utslag det får. Målet med framstillingene i kapittel 3 og 4 er å rydde i begreper og beskrive nyanser, kompleksitet og praksis, for derigjennom å vise utfordringer og muligheter i møtet mellom teorien og virkeligheten. Med referanse til det offentlige ordskiftet om styring i offentlig sektor, vil vi i kapittel 5 argumentere videre for at det har oppstått en ny vilje til kritisk vurdering av dagens styringspraksis. På bakgrunn av det teoretiske grunnlaget for målstyringen vil vi drøfte noen uutnyttede muligheter som ligger i dagens styringssystem, og Utdanningsforbundets rolle og strategi for videreutvikling av utdanningssektoren i et styringsperspektiv. Avslutningsvis vil vi knytte noen refleksjoner til vår rolle som fagforening og profesjonsorganisasjon i møte med styringssystemet. Vi vil argumentere for at rollen som fagforening og profesjonsorganisasjon forplikter oss til å søke den rette balansen mellom en prinsipiell og pragmatisk tilnærming. Vi viser også at målstyring praktisert i tråd med grunnlagstenkningen kan gi et betydelig rom for profesjonsstyring. Videre argumenterer vi for at vi bør samarbeide med våre alliansepartnere for å påvirke den videre utviklingen av styringssystemet både som profesjonsorganisasjon og som samfunnsaktør. Temanotatet er det tredje som omhandler styring og kvalitet i utdanningssektoren. De to første er «Kvalitetsbegrepet i norsk utdanning. Hva dreier det seg egentlig om?» (Temanotat 3/2012) og «Systemvurdering av norsk utdanning hvordan kan vurdering forbedre grunnopplæringen» (Temanotat 9/2011).

8 8 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 2. Mål- og resultatstyring og New Public Management 2.1 Hva er New Public Management? Mål- og resultatstyring blir gjerne sett i sammenheng med innføringen av New Public Management (NPM) i offentlig sektor. NPM er betegnelsen på en reformbølge som har preget offentlig sektor i mange land siden 1980-årene. New Public Management er ikke en enhetlig teori eller idé, men heller en sammenfatning av mange ulike elementer (Christensen og Lægreid 2001, Utdanningsforbundet 2002). Mål- og resultatstyring er ett av elementene, andre elementer er blant annet å skille mellom politikk og forvaltning; vektlegging av profesjonell ledelse; økt delegering av beslutningsmyndighet; bruk av konkurranse og marked; effektiv ressursutnyttelse og brukerne i sentrum. Det er gjerne Christopher Hood som får æren av å ha introdusert begrepet NPM i en artikkel fra 1991 (Hood 1991). Han omtalte NPM som universalistisk når det gjelder bruksområder og som apolitisk. Den kunne brukes på tvers av landegrenser, administrativt nivå, institusjoner og sektorer. New Public Management innebærer på mange måter et brudd med den klassiske forvaltningstradisjonen, byråkratiet, og NPM blir ofte framstilt som en motsetning til tradisjonelle byråkratiske verdier. Byråkratiet i idealtypisk form, bygger på flere enkle prinsipper (Hernes 2007): Arbeidsdeling: de sakene som hører sammen tematisk, blir gruppert sammen organisatorisk Hierarkisk oppbygging: Økende myndighet oppover i nivåene og økende spesialisering nedover Regelstyring: beslutningene er forankret i lover og bestemmelser Plikttroskap: profesjonalitet, nøytralitet og lojalitet overfor den politisk valgte ledelsen på toppen Avskjerming: beskytte administrasjonen fra styringsimpulser utenfra Den byråkratiske modellen bygger på at det er prinsipielle forskjeller mellom offentlig og privat virksomhet. Verdigrunnlaget er ulikt og målet med virksomheten skiller seg fra hverandre. Stortingsmelding nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap, kan brukes som et eksempel på hva som særpreger offentlig forvaltning. I meldingen mener regjeringen at arbeidet i den offentlige forvaltningen må tuftes på noen grunnleggende verdier: demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Forvaltningen har mange formål og oppgaver og må forholde seg til en rekke målgrupper. Dette krever stor evne til å håndtere kompleksitet samt evne til å veie ulike hensyn mot hverandre.

9 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 9 Til forskjell er mye av tenkningen rundt NPM-inspirert av markedsteori (Hernes 2007). Bak ligger en tanke om at offentlig sektor bør bli mer lik privat sektor når det gjelder organisering og ledelse. Hovedideen i NPM er å overføre elementer fra markedsmodellen til offentlig forvaltning. Sentrale elementer i denne modelleksporten er i følge Hernes (2007): Skill roller: blant annet mellom bestiller- og utførerrollen Styrk partene: blant annet at brukerne kan gis en kunderolle, «pengene følger brukeren» Organiser konsekvensene: brukerne må ha noe å velge mellom. Dette kan gjøres på ulike vis som fristilling, konkurranseutsetting, outsourcing og privatisering. Spesifiser mål, roller og ansvar. Herunder hvilke resultater som ventes og hvilke tiltak som kreves. Meld tilbake. Måloppnåelse vurderes og resultater legges til grunn for eventuelt endret praksis. De to siste elementene er relevante når det gjelder den delen av NPM som gjerne omtales som mål- og resultatstyring. Mål- og resultatstyring som fenomen ble beskrevet på 50-tallet og er derfor langt eldre enn NPM. Det nye med NPM var at det ble laget en pakkeløsning som skulle bevege offentlig sektor i retning av privat sektor. Noen mener at konseptet bygger på en antakelse om at profesjoner og tillitsvalgte hadde fått for stor makt over styringen (Trygstad 2009). Representativ innflytelse og deltakelse ble sett på som en trussel mot individets muligheter for utfoldelse. Arbeidstakere var først og fremst virkemidler som skulle styres, av ledere, for å nå de oppsatte målene. Et problem med NPM som begrep er at de elementene som gjerne forbindes med begrepet utgjør en uoversiktlig pakke av praksiser og ideer som ikke nødvendigvis henger sammen. Dessuten er fokus på mål og resultat, effektivitet og desentralisering som alle er sentrale i samlebetegnelsen NPM ikke «NPM-eiendom» alene. Dette er elementer som forvaltningspolitikken støtter opp under uten at politikken dermed omfatter alle de andre ideene knyttet til NPM. Christensen og Lægreid (2001) mener også at NPM bærer i seg to motstridende målsettinger, nemlig mer kontroll og mer autonomi. NPM kan brukes på ulike måter. Den kan brukes som en beskrivelse av en bestemt type forvaltningspraksis, men kan også være en samlebetegnelse for idealer om hvordan offentlig sektor bør organiseres og hvordan den bør fungere. Begrunnelsene for NPM har vært dels av økonomisk art og knyttet til behov for å finne andre måter å drifte og finansiere offentlig sektor på og dels av ideologisk art, som et innlegg for en nedbygging av offentlig sektor. NPM har også blitt sett på som en nødvendig omstilling for å styrke staten gjennom økt effektivisering av offentlig virksomhet. Dette siste argumentet er det vi kjenner igjen fra den politiske debatten i Norge, og fra andre sosialdemokratiske land i Europa. Anthony Giddens (1998) har vist til hvordan dette siste argumentet har vært avgjørende for å gi NPM-relaterte reformer legitimitet og innpass i mange land. NPM kan også ses i sammenheng med kritikk av mer tradisjonell og byråkratisk styring. Offentlig sektor blir da beskyldt for å være

10 10 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter ineffektiv, ha lang saksbehandlingstid og ventetider, likegyldighet overfor menneskelige aspekter og fokus på regler for reglenes egen skyld. 2.2 New Public Management i norsk forvaltning Norge ble langt inn på 1990-tallet karakterisert som nølende til NPM-tankegangen (Byrkjeflot 2008). Omkring årtusenskiftet var det imidlertid åpenbart at NPM hadde fått et visst grep om offentlig sektor også i Norge. Da tenkemåten virkelig slo igjennom i Norge var det på et tidspunkt da noen av de negative virkningene av NPM-reformene var kjent gjennom erfaringer fra Australia og New Zealand. Undersøkelser i regi av OECD tyder på at de nordiske landene ikke har gått like langt i å implementere NPM-reformer som angloamerikanske land som Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. Dette gjelder spesielt privatisering og bruk av markedsliknende mekanismer, og dermed blir kanskje også de negative virkningene mindre. Mål- og resultatstyring er imidlertid den delen av NPM som har blitt tillagt størst betydning både i den norske forvaltningen og de andre nordiske landene. Mål- og resultatstyringen slik vi kjenner den fra de nordiske landene er preget av å ha blitt utformet som en del av NPM-reformen. 2.3 Hvem mener hva om mål- og resultatstyring? Det pågående offentlige ordskiftet om mål- og resultatstyring er mangefasettert. I forenklet form kan man si at det dels dreier seg om en ideologisk og dels om en akademisk debatt, men at det er glidende overganger mellom de ulike posisjonene og argumentene. Dette kan ha sammenheng med at reformbølgen som ble kjent som New Public Management, og som mål- og resultatstyring altså ofte forbindes med, bestod av en blanding av ideologisk tankegods fra både høyre- og venstresiden i politikken. Styringssystemene i offentlig sektor framstår som en blanding av markedsmekanismer og byråkratiske kontroll- og rapporteringssystemer. I styringsdebatten er det bred enighet om problembeskrivelsene, men ulike syn på hva som er årsaken til problemene. Særlig gjelder dette spørsmålet om det ligger en ideologi til grunn for styringssystemet, og om det er mål- og resultatstyring i seg selv eller om det er måten mål- og resultatstyring praktiseres på som er hovedproblemet. Noen sidestiller markedsstyring og målstyring, og ser gjerne målstyring som del av en neoliberalistisk 2 statsforvaltning med en klar ideologisk agenda. Alliansen For velferdsstaten har bidratt til å belyse sammenhengene mellom målstyring og markedsstyring, og beskriver målstyring slik den praktiseres i offentlig sektor som en integrert del av markedsstyringen og det nyliberale menneskesynet. (Wahl 2012). Fagforbundet sier i en pamflett om markedsrettingen av offentlig sektor, at det er «viktig å 2 Neoliberalisme (nyliberalisme) legger blant annet vekt på at staten bør begrense den direkte involveringen i økonomien til et minimum, og at statens oppgave bør innskrenkes til å sikre markeder og konkurranse.

11 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 11 forstå at de gjennomførte endringene i offentlig sektor er et politisk prosjekt» (Voldnes 2012). Norsk Tjenestemannslag (NTL) har publisert en omfattende rapport om markedsstyring i staten. Privatisering, konkurranseutsetting, outsourcing og bestiller- og utførermodeller blir nevnt som eksempler på markedsstyring, og mål- og resultatstyring beskrives som et integrert element i dette. I rapporten trekker også NTL fram at tillitsvalgte i stadig flere statlige virksomheter melder om at medbestemmelsen er svekket, og at tillitsbasert samarbeid og ledelse erstattes av mistillit og toppstyring. Dette beskrives også som en konsekvens av markedsmekanismene (NTL 2012). LOkongressen 2013 vedtok en uttalelse om styring av offentlig sektor hvor det blant annet heter at «22. juli kommisjonens rapport har vist hvor dårlig dagens målstyringsregime virker, og hvorfor det må endres fundamentalt. Det omfattende apparatet av enkle, kvantitative mål, der oppnådde mål er koblet opp mot belønningssystemer, har vist seg ikke å fungere etter hensikten. Denne styringsformen har resultert i en kraftig økning i rapportering og etablering av tungrodde systemer, som gir mindre tid til å utføre tjenestene. Dette går ut over kvaliteten, og de ansattes kompetanse blir skadelidende. En slik snever målstyring har ført til målforskyvning, bort fra de overordnede samfunnsoppgaver» (LO 2013). Mens andre deler av offentlig sektor har blitt gjenstand for markedsstyring i en rekke ulike former, er målstyring det mest fremtredende i utdanningssektoren. I saken Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet fra landsmøtet i 2009, slås det fast at «Utdanning skal styrast etter demokratiske prinsipp og gjennom folkevalde organ. Vi tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologiar. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målstyring» (Utdanningsforbundet 2010). Et sentralt spørsmål blir da om markedsstyring og målstyring er to sider av samme sak, eller om målstyringen kan vurderes og utvikles på et selvstendig teoretisk grunnlag. Mediene har også deltatt aktivt i debatten. I oktober 2012 hadde Dagens Næringsliv et eget bilag om NPM, der innledningen lød: «Metoden New Public Management skulle effektivisere staten. I stedet fortviler fagmiljøer, forskere og ansatte over et byråkrati som bruker mer tid enn noen gang på å administrere seg selv» (Dagens Næringsliv 13. oktober 2012). Åge Johnsen er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og en av flere som har markert seg i det offentlige ordskiftet om styring etter at 22. juli-kommisjonens rapport ble lagt fram. Han har blant annet tatt til orde for at mye av den statlige styringen er omfattende detaljstyring, og ikke målstyring; at det er tiltaks- og aktivitetsstyring med omfattende kontroll og rapporteringssystemer som er problemet; og at mer målstyring derfor kan være en del av løsningen på

12 12 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter styringsutfordringene i offentlig sektor (Dagens Næringsliv, 19. sept. 2012, Klassekampen 17. sept. 2012). Per Lægreid er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), og har blant annet etterlyst en debatt om ny forvaltningspolitikk i Norge. (Dagens Næringsliv 31. oktober 2012). I Danmark har en gruppe forvaltningsforskere gått sammen om å kreve en ny styring av offentlig sektor. De sier blant annet: «Vi syntes, at det var vores pligt som engagerede samfundsforskere at give et forskningsbaseret bud på, hvordan den offentlige styring og serviceproduktion kan forbedres, demokratiseres og gøres mere effektiv» (Andersen et. al. 2013, Magisterbladet 2012). Forskerne kaller sin forvaltningspolitiske visjon for New Public Governance (NPG), og de framhever mangfold, tillit, faglighet, samarbeid og åpenhet som grunnleggende verdier. Dette er verdier som også fremmes i den norske debatten. På samme måte som NPM-reformene var del av en internasjonal trend som fikk ulike utforminger i ulike land, kan man nå ane at kritikken av styringsformene som assosieres med NPM også har fellestrekk på tvers av landegrenser. I Norge er det ikke lenger noen tydelige forsvarere av NPM som styringsform, og således heller ingen mottakere av NPM-kritikk. Debatten har blitt mer målrettet og presis, og det er særlig styringspraksis knyttet til målstyring som er gjenstand for debatt.

13 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter Det teoretiske grunnlaget for styring etter mål og resultater 3.1 Hva er styring? Styring er en form for administrasjon, og handler om hvordan arbeid skal organiseres; om regler, prosedyrer, rutiner og systemer. I forenklet form kan man si at ledelse begynner der styring slutter (Arnulf 2012:8). Hvordan et styringssystem praktiseres er selvsagt nært forbundet med ledelse, men ledelse vil ikke behandles som eget tema i dette notatet. Styring kan også «ses på som hvordan politikk og administrasjon virker sammen på organisering og virkninger av offentlige tjenester» (Johnsen 2007:78). Den rådende styringsfilosofien i offentlig sektor i dag omtales ofte som mål- og resultatstyring. Dette er pålagt i økonomiregelverket som et grunnleggende styringsprinsipp i stat og kommune (Finansdepartementet 1996, 2010). Her heter det blant annet at alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet (ibid.). Med hovedvekt på målstyring vil vi i fortsettelsen se nærmere på det teoretiske grunnlaget for denne styringsformen. 3.2 Hva er mål- og resultatstyring? Resultatstyring i offentlig sektor er, i følge Johnsen (2007:11) «å framskaffe relevante data for både effektivitets- og produktivitetsvurderinger samt å sette disse inn i en organisatorisk og politisk sammenheng som danner grunnlag for bedre og mer rasjonelle beslutninger i offentlige organer». En underliggende forutsetning er altså at nytten er større enn kostnaden ved å utforme, iverksette og bruke systemet. Videre framheves det at rapporteringer er et sentralt element i dette, og må omfatte bruk og oppfølging av resultatinformasjonen på en måte som sikrer videreutvikling av styringssystemet. Målstyring brukes ofte synonymt med resultatstyring, men er ifølge Johnsen bare en av flere kjente former for resultatstyring. Andre former for resultatstyring er overvåkning og sammenlikninger. «Målstyring bygger på at resultatstyringen inngår i et hierarkisk styringssystem hvor målformuleringer på overordnet nivå bestemmer resultatindikatorene på lavere nivå i et forholdsvis tett integrert system» (Johnsen 2007:132).

14 14 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter Målstyring innebærer med andre ord at det styres etter mål med fokus på resultater, og det brukes fordi det påvirker atferd og prioriteringer. Teorien som ligger til grunn for praktiseringen av målstyring i norsk forvaltning kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, og bygger hovedsakelig på Druckers (1955) målstyringsteorier. En sentral begrunnelse for Druckers teorier om målstyring (management by objectives), var behovet for å motvirke fragmentering og individualisering i bedrifter som var avhengige av å jobbe for felles, overordnede mål. På 50-tallet så Drucker dette i lys av den teknologiske utviklingen og det økende antallet spesialister i arbeidslivet. Han erkjenner at perfeksjonering og profesjonalisering av yrkesutøvelsen for den enkelte er viktig for innovasjon og utvikling, men framholder samtidig at det er farlig hvis individuelle visjoner og mål fortrenger de overordnede målene for virksomheten. Målene som formuleres må være tydelige og legge til rette for samarbeid. For Drucker er det også et poeng at målene utformes på en slik måte at målstyring skal fremme kontroll over egen arbeidssituasjon på bekostning av andres overstyring og kontroll. Han understreker også at det vil medføre stor skade og tap av motivasjon dersom muligheten til å produsere og samle måleinformasjon misbrukes for å innføre mer kontroll ovenfra. I denne opprinnelige utformingen beskrives altså målstyring som et styringsprinsipp som gir rom for individuelt ansvar; felles retning for visjoner og innsats; og noe som fremmer teamarbeid og harmoniserer individets mål med de overordnede målene (Drucker 1955). Tre ulike komponenter er i følge faglitteraturen nødvendige, integrerte komponenter i målstyring (Drucker 1955, Johnsen 2007). Nedenfor vil vi ta utgangspunkt i den teoretiske modellen basert på Drucker, og Johnsens videreutvikling av denne. De tre komponentene vi tar for oss er: Målformuleringer Medvirkning (deltakelse av ansatte i målformulerings-/beslutningsprosesser) Resultatvurderinger (tilbakemeldinger om resultater) Målformuleringer Ifølge Drucker var det virksomhetslederne ikke politikerne som skulle utforme mål. Det vil si at den enkelte leder selv skulle formulere målene for det arbeidet han eller hun var ansvarlig for. Dette ville bidra til at målstyring ikke ble brukt til kontroll ovenfra, men heller til å utvikle individuelt ansvar og selvkontroll. I følge Johnsen har det foregått en forvrengning av oppskriften for målstyringen da den ble oversatt til skandinaviske forhold på 1980-tallet. Blant annet gjelder dette oppfatningen om at det er politikerne som skal formulere målene. I norsk forvaltning ses målstyring som et politisk styringsinstrument som skaper skille mellom politikk og administrasjon. Det er politikerne som formulerer målene, og administrasjonen som operasjonaliserer dem, identifiserer

15 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 15 virkemidlene og utarbeider resultatindikatorer. I virkeligheten er ikke skillet mellom politikk og administrasjon alltid like klart. På tross av målformuleringens sentrale plass i et målstyringssystem, er det forholdsmessig liten oppmerksomhet rundt hvordan mål bør formuleres for å virke styrende på en meningsfull måte. Hvilke mål som formuleres, hvordan de formuleres og av hvem, er av stor betydning for den videre utformingen av styringssystemet, og selvsagt for den praksis som etableres og de resultater som oppnås. Det er avgjørende for styringens legitimitet at de målene som formuleres er dekkende for hele virksomhetens formål. Resultatinformasjonen får liten verdi dersom det er åpenbart at den viser tilbake til målformuleringer som ikke oppleves som relevante og dekkende. Medvirkning Det er mange som overser medvirkningskomponenten i Druckers målstyringsoppskrift. Det er uklart om dette skyldes en feiltolkning i oversettelsen av hans teori, eller om det kan skyldes at medvirkning er så selvfølgelig i skandinavisk sammenheng at det tas for gitt i målformuleringsprosessen. I den nordiske modellen har de ansatte gjennom fagforeningene avtalefestet medbestemmelsesrett. Medbestemmelse er et sterkere virkemiddel enn medvirkning, men grunntanken om involvering av de ansatte har viktige paralleller. Medvirkning er i følge teorien viktig både for iverksetting og handling. Dersom medvirkningskomponenten faktisk har blitt oversett eller undervurdert i implementeringen av målstyring i offentlig sektor, kan det langt på vei forklare hvorfor målstyringen har møtt stor motstand mange steder og ofte ført til løse koblinger mellom planer og handlinger (Johnsen 2007). Manglende medvirkning kan også ha sammenheng med spørsmålet om hvem som skal formulere målene og på hvilket nivå i styringskjeden det skal skje. For å sikre en kontinuerlig videreutvikling og forbedring av styringssystemet, for eksempel i utdanningssektoren, vil det følgelig være nødvendig med systematisk og aktiv profesjonsmedvirkning på flere nivåer i styringssystemet. Medvirkning fra de ansatte og ikke minst profesjonen er avgjørende for å sikre kvalitet og relevans i både utforming og bruk av styringssystemet. Aktiv bruk av medvirkningskomponenten vil kunne bidra til å gi et styringssystem større legitimitet. Resultatvurderinger Fokus på resultater er sentralt i alle former for resultatstyring, og dette gjelder også målstyring. Resultatene er ment å gi styringsinformasjon som skal bidra til forbedring og videreutvikling av virksomheten. Når resultatene skal sees i sammenheng med målene, må resultater av tjenestene som ytes eller vareproduksjonen måles. Det er umulig å skulle måle alt som er relevant for en tjeneste eller et produkt. Det benyttes derfor ofte indikatorer. Slike indikatorer brukes derfor for å gi en pekepinn på

16 16 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter det som skal måles. En ofte referert forståelse av indikatorer, er at det er «størrelser som gir viktig informasjon om egenskaper ved et fenomen eller objekt, med utgangspunkt i et analytisk spørsmål» (NOU 2004:2). Indikatorer brukes til å gi et forenklet bilde av de kompliserte forholdene som det skal sies noe om. Det er derfor avgjørende at indikatorene gjør nettopp det. Derfor må resultatindikatorene innenfor utdanningen være valide (gyldige) og reliable (pålitelige) indikatorer for de mål som settes for utdanningen. Vi skriver mer om validitet og grunnleggende målefeil nedenfor. Resultatvurderinger bygger på resultatmålinger, og resultatmålinger bygger på operasjonaliserte mål, som altså gjerne kommer til uttrykk som styringsparametere eller indikatorer. Disse indikatorene er ofte kvantitative, men kan like gjerne være kvalitative. I vår sektor vil den mest relevante styringsinformasjonen i mange tilfeller komme fra nettopp kvalitative indikatorer, som måles ved at profesjonsutøverne foretar kvalitative, faglige vurderinger og analyser. Rapporteringspraksis og tilbakemeldinger om og bruk av resultater er også viktige elementer i målstyringen. Det er avgjørende for styringens legitimitet at de indikatorene som velges gir relevant styringsinformasjon, og at denne informasjonen brukes systematisk til å videreutvikle virksomheten. Ifølge Drucker skal informasjon om resultater primært brukes til å videreutvikle egne prestasjoner, mens det mest vanlige eksempelet på misbruk av rapporteringspraksis er at rapportene brukes som et instrument for kontroll ovenfra. Rapporter og prosedyrer for tilbakemelding bør holdes på et minimumsnivå, og vurderes jevnlig for å sikre hensiktsmessig rapporteringspraksis (Drucker 1955). I en senere artikkel advarer Drucker mot feilaktig bruk av målstyring: «The literature talks about MBO [Management by Objectives] often as a tool for problem solving. However, its proper application is as a means of problem definition and problem recognition. Perhaps even more important, it is a means of problem prevention. Thus, MBO is not a procedure to implement decision, a systematic attempt to define, to think through, and to decide. Filling out forms, no matter well designed, is not management by objectives and selfcontrol. The results are!» (Drucker 1976:19). Hvorvidt resultater brukes til kontroll eller utvikling er et svært sentralt spørsmål som henger sammen med hensikten med resultatvurderingen. Vi kan trekke inn to kjente dimensjoner ved vurdering. Vi har for det første vurderingens summative funksjon. Her rettes oppmerksomheten mot kontroll og regnskapsplikt (accountability). Vurderingens formative funksjon er rettet mot forbedring og utvikling av aktiviteten. Druckers intensjon er relatert til vurderingens formative funksjon. Hvilken funksjon vurderingen er ment å tjene, vil ha stor betydning for hvordan vurderingen blir mottatt og brukt av den som skal vurderes. Hvis vurderingen skal kontrollere om noe er utført på en bestemt måte, brukes til rangering eller være grunnlag for om en får en bevilgning eller ikke, vil den som blir vurdert ønske å framstille seg selv i et best mulig lys. Dersom hensikten med vurderingen er forbedring, er det nettopp

17 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 17 de svake sidene hos den eller det som blir vurdert det er viktig å få fram. Det er derfor svært sjelden lurt å skulle dekke begge disse funksjonene med samme vurderingsverktøy. To kjente evalueringsteoretikere har uttrykt dette på følgende måte: «These types of evaluations are so different, and the audiences served by them so variable, that it is unlikely that any single evaluation could service more than one purpose. In particular, the mixing of formative and summative intents is likely to be disastrous, given that the respondent s openness, so essential to formative evaluation, is conspicuous by its absence in most summative evaluation situations (Guba & Lincoln 1989:190). 3.3 Grunnleggende målefeil Målstyring handler i forenklet form om sammenhengen mellom mål og resultater. Selve målingen er ment å samle informasjon om graden av måloppnåelse, og i målstyring brukes resultatinformasjon som styringsinformasjon. I komplekse sammenhenger er det krevende å etablere målinger med høy grad av pålitelighet og gyldighet. Grunnleggende metodeteori kan brukes for å vise hvordan systematiske målefeil kan svekke verdien av den resultatinformasjonen som framkommer i ulike målesystemer. Reliabilitet og validitet er nøkkelbegreper i denne sammenhengen. Reliabilitet (pålitelighet) viser til tilfeldige målefeil knyttet til selve målingen, og kan handle om menneskelig svikt eller andre tilfeldige, uforutsette feil som oppstår. Dette kan langt på vei kontrolleres ved hjelp av kontrollgrupper, og retesting. Validitet (gyldighet) er et mer interessant begrep i denne sammenhengen. Det viser til systematiske målefeil knyttet til hvorvidt man måler det rette, altså om operasjonaliseringen av de aktuelle målene (valg av indikatorer og målemåte) er presis. Det underliggende konseptet som ligger til grunn for en målformulering er ofte komplekst, og kan aldri måles direkte. Ved operasjonalisering vil man velge indikatorer som i varierende grad er dekkende for dette underliggende begrepet; noen relevante deler av begrepet vil forbli utenfor målingen og noe irrelevant informasjon vil inkluderes. Perfekt sammenheng mellom et teoretisk begrep og operasjonaliseringen av det er ikke mulig, og det vil følgelig heller aldri være perfekt sammenheng mellom mål og måleresultater. Det grunnleggende spørsmålet knyttet til validitet er derfor hvorvidt eller i hvilken grad man måler det man tror man måler (Liebert & Liebert (1995), Robson (1993)). Validitet har også sammenheng med hvorvidt operasjonaliseringen (valg av indikatorer og målemetode) og selve målingen (samling av informasjon knyttet til indikatorene) på tilfredsstillende vis speiler det temaet eller spørsmålet som er søkt belyst. Lav validitet, eller systematiske målefeil, vil oppstå dersom sammenhengene mellom definerte mål, indikatorer, og resultater er dårlig utviklet. Målevaliditet er altså relatert til sammenhengen mellom mål og resultater i både kvalitativ og kvantitativ måling (Adcock & Collier 2001).

18 18 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter All form for måling innen samfunnsvitenskapelige disipliner berøres følgelig av spørsmål knyttet til validitet. Dersom måling og målstyring skal ha legitimitet er det av avgjørende betydning at målingen oppfattes som valid, eller gyldig. Det vil si at feilkildene i selve målingen er søkt minimert. Det finnes en rekke ulike måter for å minimere målefeil knyttet til validitet. De metodiske overveielsene må begynne allerede ved formulering av mål, og må videreføres i operasjonalisering av målene og i selve målingen. Vurderingene må være faglig fundert og ta høyde for konteksten de inngår i. Dersom dette ikke gjøres i forbindelse med målstyring, og måleinformasjon likevel blir lagt til grunn for styring, vil feilkildene kunne bli store og legitimiteten og troverdigheten tilsvarende lav. 3.4 Målstyring på individnivå (hard HR) Målstyring brukes, gjerne i tillegg til andre styringsformer, i private bedrifter og offentlige virksomheter. Så langt har det vært mest vanlig at målene formuleres på det som gjerne kalles virksomhetsnivå, og at målformuleringene er av relativt overordnet karakter. Men det er stadig flere eksempler på at målene brytes ned på individnivå og at det lages systemer som forplikter ansatte til å nå sine mål. Bruk av såkalte rektorkontrakter i Oslo-skolen er et kjent eksempel på dette, og vil omtales nærmere i neste kapittel. Slik målstyring på individnivå er et element i det som ofte kalles hard HR (Human Resources), og forbindes med amerikanske ledelsesformer. Konsekvensene av innføring av målstyring på individnivå eller hard HR som ledelsesprinsipp er blant annet at kravene om lojalitet til ledelsen og de mål som er satt, flytter makt oppover i organisasjonen og begrenser det profesjonelle handlingsrommet fordi det reduserer ansattes mulighet til å bruke sin kompetanse (Stugu og Nordrik 2012). Målstyring på individnivå er ikke forenlig med grunntanken i målstyring slik den opprinnelig er beskrevet. Et annet kjennetegn ved såkalt HR-ledelse er at det er ledelsen som legger premissene for virksomheten, og at forholdet mellom leder og medarbeider er individualisert. Her har ikke fagforeninger en opplagt plass, og medbestemmelse fortrenges til fordel for informasjon og uformelle drøftinger der ansatte har liten innflytelse på sentrale beslutninger. Flere har tatt til orde for at såkalt HR-ledelse står i motsetning til mye av det som tradisjonelt har kjennetegnet norsk ledelse eller ledelse i den norske modellen. For at offentlig sektor skal fortsette å nyte godt av medarbeiderdrevet innovasjon og utvikling, er det avgjørende at de ansatte er aktive deltakere som sikres reell medbestemmelse (Barsok 2012). Aktiv deltakelse fra ansatte, herunder profesjonsmedvirkning, er med andre ord grunnleggende for kvalitetssikring og utvikling i offentlig sektor dette gjelder også utdanningssektoren. Styringssystemet må utformes på en måte som sikrer dette.

19 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter Hvor godt egnet er utdanningssektoren for målstyring? Det er store forskjeller mellom vareproduserende bedrifter og offentlig tjenesteyting, og dette har betydning for hvordan målstyring kan implementeres i utdanningssektoren. de Bruijn (2009) framhever at det er nettopp egenskapene ved profesjonelle, komplekse tjenester som gjør at mål- og resultatstyring er mer utfordrende i offentlig sektor enn i tradisjonell vareproduksjon. Dette gjør ikke målstyring direkte uegnet, men det er mange forhold som gjør at de Bruijn advarer mot en altfor enkel tilnærming til å styre etter resultatmålinger i blant annet utdanningssektoren (ibid.). Han viser blant annet til at det er vanskeligere å måle resultater i organisasjoner som er knyttet til verdier. En grunn er at verdiene i seg selv kan være innbyrdes motstridende, noe som gjør at noen verdier lett blir ignorerte (det er kun verdier som lett lar seg kvantifisere som måles). Resultatmålingen vil derfor ikke gi et riktig bilde av den profesjonelle yrkesutøvelsen. Et annet forhold som trekkes fram er at det er vanskeligere å måle resultater når tjenesteytingen skjer i samarbeid med andre, fordi resultatene dermed også avhenger av andres innsats, eller når resultatene påvirkes av utenforliggende forhold. Dette er tilfelle for mange profesjonelle organisasjoner. For skolen er det kanskje nok å nevne at elevenes sosiale bakgrunn har stor betydning for hvordan de presterer. Vi kan også knytte dette til at måling av resultater er basert på en idé om at en organisasjon er autonom når det gjelder resultatene som oppnås. Det er vanskeligere å gjennomføre resultatmåling når tjenesteytingen er avhengig av andre aktører og ikke isolert. Det å skulle skåre høyt på en resultatindikator for en organisasjon kan gå på bekostning av målene som en annen organisasjon eller enhet skal oppnå. I sum kan dette bli suboptimalt sett i forhold til felles, overordnete mål. Til slutt kan vi nevne forholdet mellom resultatmåling og kvalitet. de Bruijn stiller spørsmålet om resultatmålingen gir et korrekt bilde av kvaliteten på tjenesten, og hvis det ikke er samsvar mellom målingene og kvaliteten løper man risikoen ved at oppmerksomheten ledes til kvantitet framfor kvalitet (ibid.). Målstyring både i utdanningssektoren og i offentlig sektor generelt, er i realiteten ikke målstyring slik dette er beskrevet ovenfor. Målstyring kommer ofte i tillegg til og kombineres med andre styringsformer på en måte som skaper ulike hybrider i ulike kontekster. Som vist tidligere fordrer også målstyring medvirkning fra ansatte og ledere, samt at resultatvurderinger inngår i et integrert system for videreutvikling og forbedring. Det kan med andre ord være grunnlag for å hevde at målstyringen vi forholder oss til i utdanningssektoren i dag i mange tilfeller ikke er målstyring slik denne opprinnelig har vært tenkt. I neste kapittel vil vi gi noen eksempler på hvordan dagens praktisering av målstyring arter seg.

20 20 Temanotat 4/2013: Målstyring eller styring etter mål utfordringer og muligheter 4. Hvordan praktiseres målstyring? Erfaringer fra utdanningssektoren. 4.1 Mange mål på ulike nivåer i utdanningssektoren I utdanningssektoren formuleres mål på ulike nivåer. På nasjonalt nivå fastsetter politiske myndigheter målene som skole og barnehage skal oppnå. Målene kommer til uttrykk i styringsdokumenter fra departement og direktorat (Kunnskapsdepartementet 2013). I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet heter det for eksempel at hovedmålet for Regjeringens politikk er en grunnopplæring med høy kvalitet, jf. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, og hvor et sentralt mål er at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Hvordan dette hovedmålet følges videre opp av Utdanningsdirektoratet og kommunene vil være avgjørende for hvilken form målstyringen får. Dersom vi går nærmere inn på grunnleggende ferdigheter, kan operasjonaliseringen ta ulike former. Målet kan eksempelvis dreies i retning av aktiviteter der målet blir at elevene skal lese 50 sider i uka. Dette er da et eksempel på at målstyringen i større grad har tatt form av aktivitetsstyring og også kan oppfattes som detaljstyring. Som nevnt ovenfor bryter det med den grunnleggende ideen for målstyringen. På kommunalt nivå kan kommuner og fylkeskommuner formulere mål som kommer i tillegg til de nasjonale. Vi kan se at antall mål raskt kan bli mange. Imidlertid styres barnehage og skole også med andre virkemidler som kommer i tillegg til målstyringen. Et eksempel er at økonomistyring skjer gjennom tildeling av budsjetter og oppfølging gjennom regnskap. Barnehager og skoler er også underlagt lover og forskrifter som er bestemmende for hvordan virksomheten utføres. Rammeplaner og læreplaner er særlig viktige i styringen av barnehage og skole. Læreplanene for grunnopplæringen og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vedtatt med hjemmel i loven og har status som forskrift. I barnehagens rammeplan er det sju fagområder, og for hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring, og personalets ansvar er også presisert (Utdanningsdirektoratet 2012). I grunnopplæringen er generell del av læreplanen, prinsipper for opplæringen og læreplanene for fag grunnlaget for opplæringen som skal gis, og i alle disse dokumentene finner vi målformuleringer. I læreplanene for fag er det mange kompetansemål innenfor hvert fag og etter ulike trinn som peker på hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger barn og unge skal tilegne seg. I sum er det altså mange mål, gitt gjennom ulike styringsverktøy og formulert på ulike nivåer i utdanningssystemet. Det er lett å se at antall mål kan være et problem i seg selv.

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss?

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss? hva betyr den pågående debatten for oss? Kurs for FAS-tillitsvalgte på Østlandet 30.april. Arnhild Bie-Larsen og Trond Harsvik Hva skal vi snakke om? Bakgrunn for debatten om mål- og resultatstyring Hva

Detaljer

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013 Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

Mål- og resultatstyring i offentlig sektor: Hva er dette, og hvilke alternativer har det?

Mål- og resultatstyring i offentlig sektor: Hva er dette, og hvilke alternativer har det? Mål- og resultatstyring i offentlig sektor: Hva er dette, og hvilke alternativer har det? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk Seminar i Norsk arbeidslivsforum, 27. november 2012 Oversikt Økonomireglementets

Detaljer

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE

STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 LM-SAK 6.2/15 STYRING, LEDELSE OG PARTSSAMARBEID VI UTDANNER NORGE 6.2.1 Sentralstyrets innstilling til vedtak:

Detaljer

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane februar 2015, Arnhild G. Bie-Larsen

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet

Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: Referanse: 17/ Utfordringer med dagens regelstyring innspill fra Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Notat 1 av 5 Utarbeidet av Nina Nordvik/Eirik Lund Dato: 26.02.2018 Referanse: 17/02131 Kunnskapsdepartementet v/sekretariatet for opplæringslovutvalget Utfordringer med dagens regelstyring

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim

Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied

Detaljer

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl 15.03.16 Endring og forbedring er tap (Reeves, 2009) Et rammeverk for forbedringsarbeid i barnehager og skoler Forskningsbasert

Detaljer

Bergljot Baklien: Intern evaluering - et redskap for læring og kvalitetsforbedring Nordland fylkeskommune, nettverkssamling i Bodø, august 2019

Bergljot Baklien: Intern evaluering - et redskap for læring og kvalitetsforbedring Nordland fylkeskommune, nettverkssamling i Bodø, august 2019 Bergljot Baklien: Intern evaluering - et redskap for læring og kvalitetsforbedring Nordland fylkeskommune, nettverkssamling i Bodø, august 2019 https://www.ks.no/contentassets/6dc53395d53a44e4a6c2ce0473655335/veilederegenevalueringmars2019.pdf

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Bergljot Baklien: Intern evaluering. Desember Tiltak som skal evalueres

Bergljot Baklien: Intern evaluering. Desember Tiltak som skal evalueres Bergljot Baklien: Intern evaluering Desember 2018 Tiltak som skal evalueres Hva sier Finansdepartementet om «gjøre det selv»? Evalueringer bør være et aktivt redskap i virksomhetenes styrings- og kontrollprosesser.

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Janne Corneliussen, Byrådslederens kontor 6. juni, 2019 En av landets største organisasjoner, målt i ansatte og økonomi Stort spenn i oppgavetyper myndighetsutøvelse,

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer

Detaljer

Kontroll og rapportering hva er godt nok?

Kontroll og rapportering hva er godt nok? Kontroll og rapportering hva er godt nok? DIFI 10. februar 2012 Direktør Marianne Andreassen 22.02.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Vi trenger (selvsagt!) rapportering og kontroll «.bruken av

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet

Ledernes plass i Utdanningsforbundet. Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Ledernes plass i Utdanningsforbundet Lederkurs i Østfold 12.okt 2012, Jens Garbo, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet Tre forventninger: 1. Hovedavtalen Det er avgjørende for et godt resultat at de

Detaljer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren?

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? - en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003-2011 Ragne Ørstavik

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring

Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Bergen 28.01.16 www.kunnskapssenter.no 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 2

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse TIMSS og PISA en konsekvensanalyse Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever på 4. og 8. trinn) PISA: Programme for Student Assessment

Detaljer

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring

Forord Kapittel 1 Bokens tema og struktur Kapittel 2 Læringsutbytte og læring Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Bokens tema og struktur... 11 Læringsutbytte i norsk opplæring og utdanning............ 11 Læringsutbytte i norsk utdanningspolitikk... 13 Læringsutbytte i internasjonal

Detaljer

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning PISA til besvær PISA utfordringer Norge i verden Forskjeller i skolene Gutter og jenter «Det finns itte lærere

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31 Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune. Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune Innlegg, 21. juni 2018 Janne Corneliussen Seksjon for organisasjon og ledelse Byrådslederens kontor Kommunal parlamentarisme fra 1986 Oslo kommune En av

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Mål og resultatstyring i politiet. Christin Thea Wathne, forskningsleder Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet

Mål og resultatstyring i politiet. Christin Thea Wathne, forskningsleder Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet Mål og resultatstyring i politiet Christin Thea Wathne, forskningsleder Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet Empirien To spørreundersøkelser Intervjuer Dokumentanalyser 2 Hva jeg skal si noe om: 1. Hvordan

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten?

Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar, Direktoratet for økonomistyring, 2. mai 2012 Økonomistyringens klassiske definisjon Økonomistyring (definisjon

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy

Detaljer

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl

Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen. Thomas Nordahl Læringsmiljø og forbedringsarbeid i skolen Thomas Nordahl 03.06.15 Innhold Bedre læringsmiljø en kartleggingsundersøkelse Forskningsbasert kunnskap i skolen Implementering av kunnskapsbasert praksis Forståelse

Detaljer

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen

Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø. Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september Produktivitetskommisjonen Produktivitet i høyere utdanning Jørn Rattsø Møte med direktørene i UH-sektoren Gøteborg 5. september 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden 2005 Fremme

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Vurdering av profesjonsutøvelse

Vurdering av profesjonsutøvelse Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk

Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne

Detaljer

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Innovasjon Norge 16. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Detaljer

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et masterprogram ved Høgskolen i Sørøst-Norge. OPPSTART FEBRUAR 2018 Velkommen til en innovativ læringsreise Masterprogrammet

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Et analytisk blikk på evalueringene av Kunnskapsløftet og på Kunnskapsløftet. Nordiske Lærerorganisasjoners samråd Hurdalssjøen 3.

Et analytisk blikk på evalueringene av Kunnskapsløftet og på Kunnskapsløftet. Nordiske Lærerorganisasjoners samråd Hurdalssjøen 3. Et analytisk blikk på evalueringene av Kunnskapsløftet og på Kunnskapsløftet Nordiske Lærerorganisasjoners samråd Hurdalssjøen 3.5 2010 Kunnskapsløftet en reform for å skape en bedre skole Sentrale dimensjoner

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Høgskolen i Bodø, Senter for offentlig innovasjon, 3. juni 2010 Direktør

Detaljer

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS)

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) 1 Innhold Balansert Målstyring i offentlig sektor sektor Historien bak Balansert Målstyring Elementene i styringsverktøyet Styringskortet Suksessfaktorer Litteratur:

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer