TIPS! Forfatter og Copyright Johan Bruland. TLF.:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIPS! Forfatter og Copyright Johan Bruland. Johbrula@online.no TLF.: 452 04 912"

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Avd.. for Helse- og sosialfag Vernepleierutdanningen Haugeveien 28, 5005 BERGEN Forfatter og Copyright Johan Bruland. TLF.: TIPS! Dere trenger ikke være dårlig for å bli bedre. Kvalitet koster men ikke kvalitet koster mer. Holdninger etableres hos den enkelte, men dannes i grupper.

2 FORORD. Bakgrunn for utviklingen av dette arbeidsheftet: Høsten 2000 startet Høgskolen i Bergen vernepleierutdanningen, Fyllingsdalen- og Årstad bydel i Bergen kommune prosjekt kvalitet i tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap. Bakgrunnen for dette samarbeidsprosjektet var utdanningens ønske om å styrke kontakten med praksisfeltet, og det faktum at bydelene var i gang med å følge opp en studie Nordlandsforskning hadde gjort av arbeidsmiljøet i omsorgen. Denne studien avdekket bl.a. uklare mål for tjenesten, manglende fagprofil og klarhet i hva som skal styre omsorgsarbeidet til utviklingshemmede. I NF rapport nr. 10/99 heter det: Mange av svarene skaper et inntrykk av manglende konsistens og liten klarhet i hva det er som faktisk styrer omsorgsarbeidet (Lichtwarck/Sandvin 1999:82). Det ble med andre ord tydelig at en kurs måtte settes med hensyn til hvilke faglige og metodiske prinsipper som skal ligge til grunn for det arbeidet som skal utføres i bofellesskapene. I et forsøk på å sette en slik kurs bestemte vi oss for å utvikle og implementere et kvalitetssystem i disse tjenestene. I kvalitetssystemet måtte det fremgå hvilke krav bydelene stiller til det faglige arbeidet og tjenestenes kvalitet. Videre måtte kvalitetssystemet angi retningslinjer for hvordan organisere, utføre og lede arbeidet slik at gode resultater på disse områdene kunne oppnås. Kvalitetssystemet som nå brukes i disse to bydelene forventes å gi følgende virkninger:!" Felles plattform og fremgangsmåte i arbeidet med å oppnå gode resultater for brukerne, ansatte og kommunen.!" Styrking av det faglige samarbeidet mellom bofellesskapene ved utveksling av realkompetanse.!" Styrking av det faglige samarbeid mellom det enkelte bofellesskap og bydelens faglige og administrative ledelse.!" Kontinuerlig forbedring av tjenestekvalitet og det faglige arbeidet rundt den enkelte bruker.!" Kontinuerlig forbedring av Rammer og støttesystemer i bofellesskapet.!" Sikring og dokumentasjon av utførelse og oppnådd kvalitet.!" Effektiv bruk av ressurser: ved å styre innsats inn mot (kvalitets)områder som vurderes lavt og/eller har høy alvorlighetsgrad. I utviklingen av kvalitetssystemet ble følgende prinsipper for kvalitet lagt til grunn: Brukerfokus, Engasjert og forpliktende ledelse, Målrettet deltakelse fra ansatte, Beslutninger basert på fakta, Prosessorientering og Kontinuerlig forbedring (Statens helsetilsyn 1998). Etterlevelse av kvalitetssystemet vil av dette, i tillegg til overnevnte virkninger, også bidra til at det i bofellesskapene utføres et arbeid etter sentrale prinsipper for faglighet og kvalitet.

3 Hensikt med arbeidsheftet. Grovt sett kan en si at det er to måter å arbeide med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring på. En kan utvikle og ta i bruk et plan- og styringssystem (kvalitetssystem / internkontrollsystem) som fremsetter krav til resultater og utførelse, og som gir retningslinjer for hvordan kontinuerlig forbedre og sikre slik at disse kravene kan imøtekommes. Hvis ikke et kvalitetssystem ligger i bunn kan arbeidet som utføres og de resultater en skal oppnå allikevel kontinuerlig forbedres og sikres. Men det forutsetter at arbeidet baseres på noen sentrale prinsipper for kvalitet, og en må bruke ulike verktøy og metoder i kvalitetsarbeid som beskrevet i dette arbeidsheftet. Å arbeide med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i bofellesskap vil uansett innebære noe nytt for de ansatte. For hele poenget med å introdusere kvalitetsprinsipper og metoder i kvalitetsarbeid er å skape en (ny) felles plattform og fremgangsmåte når uenighet skal håndteres, og gode tjenester og arbeidsmiljø skal utformes (IK-2615). For å få til en slik endring må de som jobber i bofellesskapene vite hva kvalitet er, og hva det innebærer å arbeide med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Arbeidsheftet er først og fremst utviklet for de som skal stå i spissen for kvalitetsarbeidet i tjenesten. Spesielt tenkes det her på ledere og nøkkelpersoner blant ansatte som f.eks. miljøterapeuter, primærkontakter etc. Heftet vil gi en grunnleggende innføring i hva kvalitet er, og hvilke prinsipper og metoder arbeidet må tuftes på for å sikre og kontinuerlig forbedre faglighet og kvalitet. Meningen med heftet er altså å tilføre ledelse og fagmiljøet i disse tjenestene en viss handlingskompetanse i forhold til det å arbeide med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Andre ansatte vil også kunne finne mye interessant stoff i dette arbeidsheftet. Heftet er forsøkt gjort så tilgjengelig så mulig, og en leser med interesse kan ved motivert studie av innholdet tilegne seg sentral og betydningsfull kunnskap til nytte for seg selv og arbeidsfellesskapet. Hensikt 1: Heftet har som ambisjon å vise hvordan komme i gang med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap. Hensikt 2: Heftet er også utviklet med den hensikt å gi ansatte i Fyllingsdalen og Årstad bydel en bedre forståelse for det kvalitetssystemet de nå arbeider etter. Dette som et ledd i arbeidet med å sikre etterlevelse av systemet.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE. INNLEDNING S 1 HEFTETS OPPBYGNING S 2 KAP 1: GENERELT OM KVALITETSARBEID. S 3!" Verdier og mål i kvalitetsutvikling. S 3!" Internkontroll. S 3!" Innhold og dokumentasjon i internkontroll. S 4!" Egenkontroll av tjenester i bofellesskap ingen plikt. S 4!" KVALITET hva er det? S 5!" Kvalitet som resultat / forventning S 6!" Kvalitet som verdi og egenskap. S 6!" Samsvar med brukernes behov. S 7!" Kvalitet på struktur, prosess og resultatnivå. S 7!" Andre begreper og definisjoner. S 8 KAP 2: PRINSIPPER FOR KVALITETSSTYRTE TJENESTER. S 9!" Retningslinjer for jobbutførelse i bofellesskap. S 9!" Brukere i fokus. S 9!" Engasjert og forpliktende ledelse. S10!" Deltakelse fra ansatte. S12!" Beslutninger basert på fakta. S12!" Prosessorientering. S13!" Kontinuerlig forbedring. S15!" Ledelseshjulet. S16!" EKSEMPLER: Kontinuerlig forbedring. S18 1. Starte arbeidet med tjenesteutvikling S18 2. Forsette arbeidet med tjenesteutvikling S20!" Vurdere kvalitet på ulike målnivå. S23!" Kapitteloppsummering S24 KAP 3: KVALITETSARBEID I GRUPPER. S25!" Kvalitet et felles ansvar. S25!" Grupper som ikke fungerer. S25!" Hva påvirker normene i grupper? S26!" Typer en bør være obs på! S27!" Kjennetegn på grupper som skaper resultater. S29!" Egenskaper for suksess i gruppearbeid. S29!" Evaluer deg selv. S29!" Kjøreregler i grupper et eksempel. S30!" Kapitteloppsummering S30 KAP 4: VERKTØY/TEKNIKKER I KVALITETSARBEID. S31!" Modell for problemløsning. S31!" Idedugnad. S32!" Affinitetsdiagram. S33!" Årsaks/virkningsdiagram. S35!" Hvorfor hvorfor diagram. S38!" Hvordan hvordan diagram. S39!" For imot analyse. S40!" Oppsummering så langt. S41!" Handlingsplan. S42!" Flytskjema. S43 - Eksempel på flytdiagram S44!" Et HVERDAGEKSEMPEL i problemløsning. S45!" Kapitteloppsummering S49 KAP 5: TJENESTEKVALITET VED HJELP AV INDIKATORER S50!" Kvalitet på ulike nivå. S50!" Hva er så en indikator. S51!" Tre krav til indikator. S52!" Kartlegging av indikatorer. S52 - Første del arbeid i grupper. S53 - Andre del ved spørreskjema. S54 - Eksempel på spørreskjema. S55!" Foreløpig oppsummering. S56!" Ulike utgangspunkt for kartlegging. S56!" Kvalitetsutvikling ved hjelp av indikatorer. S57!" Vurdering av kvalitet. S58!" Forbedrende tiltak. S59!" Planlegging. S60!" Utførelse. S60!" Kapitteloppsummering. S61 AVSLUTNING / THE END / FIN JUEGO S62

5 INNLEDNING Endringer i tjenestene T jenestene til utviklingshemmede har endret seg drastisk bare de siste tiårene. På 1970-tallet endret innholdet i tjenestene seg fra å være medisinsk orienterte pleie- og omsorgstjenester til å bli mer behandlingsorientert. Tiåret var preget av trening, opplæring og atferdsanalysen rådet grunnen. På 1990-tallet kom HVPU reformen og de utviklingshemmede skal nå ha "samme rett til tiltak og tjenester som andre og til å kunne leve et høyverdig liv i det vanlige samfunnet" (Andersen/Askheim). Som et ledd i å nå dette målet flyttet de utviklingshemmete inn i egne leiligheter. På denne måten kunne tjenestene da lettere tilpasses individuelt, og deres menneskeverd bedre bli ivaretatt. Mange utviklingshemmede flyttet inn i bofellesskap. De er vanligvis organisert slik at hver bruker har egen leilighet, ofte også tilgang til fellesareal, men (nesten) alltid slik at vedkommende får bistand fra mange tjenesteytere. Felles forståelse en forutsetning for individuelt tilpassede tjenester Når en bruker skal motta bistand fra mange tjenesteytere vil brukers opplevelse av trygghet, trivsel, selvbestemmelse, mestring etc bl.a. avhenge av at tjenesteyterne handler med utgangspunkt i en felles forståelse av hva som er brukers behov, ressurser og interesser. Tjenesteytingen skal derfor ikke baseres på ansattes subjektive løsninger, men på en felles forståelse for hvilke behov og forventninger bruker har til tjenesteyter, og hvordan imøtekomme behov / forventninger og realisere brukermedvirkning. Jo mindre forutsetninger den utviklingshemmede har til å kommunisere sine ønsker og behov, jo viktigere blir det å ha en slik felles forståelse. Når ansatte skal samarbeide, og finne frem til en felles forståelse for behov og virkemidler vil ulik real- og formalkompetanse møtes. Ansattes forståelse og tilnærming til en bruker og innholdet i tjenestene vil preges av disse forhold. Den enkelte tjenesteyter vil betrakte sannheter og situasjoner ut fra hvilken bakgrunn og kompetanse vedkommende har. En sannhet kan imidlertid være mangfoldig, en situasjon er ikke alltid riktig eller feil. Noe av hensikten med kvalitetsarbeid, og dette heftet, er å gi de ansatte en felles plattform og fremgangsmåte når uenighet skal håndteres og gode tjenester og arbeidsmiljø skal utformes. 1

6 Kap 1 Generelt om kvalitetsarbeid HEFTETS OPPBYGNING I kapittel 1 vises noe av bakgrunnen for at det i dag satses på kvalitet i de offentlige tjenestene. Verdier og mål i kvalitetsarbeid lanseres, og en gjennomgang av hva kvalitet er og sentrale begreper i kvalitetsarbeid foretas. Kap 2 Prinsipper for kvalitetsstyrte tjenester I kapittel 2 vises det til sentrale kvalitetsprinsipp som bør være veiledende for det arbeidet som skal utføres i bofellesskapene. Prinsippene representerer selve tenkningsgrunnlaget i kvalitetsarbeid disse er: Brukere i fokus, engasjert og forpliktende ledelse, deltakelse fra ansatte, beslutninger basert på fakta, prosessorientering og kontinuerlig forbedring. Kap 3 Kvalitetsarbeid i grupper I kapittel 3 er budskapet at kvalitetsarbeid ikke en enpersonsoppgave, det er et felles ansvar. Derfor må ansatte som er nærmest bruker(ne) ha muligheter til å arbeide i grupper de må treffes. Den kollektive intelligens må utnyttes. Kjennetegn på grupper som ikke fungerer, normer i grupper, egenskaper for suksess i gruppearbeid er noe av temaene i dette kapittelet. Kap 4 Verktøy og teknikker i kvalitetsarbeid Med utgangspunkt i en problemløsningsmodell presenterer jeg i kapittel 4 verktøy som har vist seg å være svært nyttige i kvalitetsarbeid. Verktøyenes styrke ligger i evnen til å utvikle, samle og formidle store mengder med informasjon på en enkel måte. Bruk av de vil bidra til systematikk og felles oppmerksomhet i prosessen med problemløsning og kvalitetsforbedring. Kap 5 Tjenestekvalitet ved hjelp av indikatorer Kapittel 5 må kanskje sies å være for spesielt interesserte. Særlig bør ledere med et faglig ansvar for tjenester kikke litt nærmere på hva som fremstilles her. Med utgangspunkt i et samarbeidsprosjekt mellom Årstad og Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune og Høgskolen i Bergen vernepleierutdanningen beskriver kapittelet hvordan starte et arbeid med kartlegging av indikatorer og en arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring. 2

7 KAP 1: GENERELT OM KVALITETSARBEID Verdier og mål i V erdens helseorganisasjon (WHO) har gående en verdensomfattende plan som dreier seg om Helse for alle år 2000 (HFA 2000). I den forbindelse har Norge lansert en egen Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten og ved dette forpliktet seg til "å utvikle effektive systemer som overvåker og garanterer kvalitet i helsetjenesten" (IK 2482). Verdiene og målene i denne strategien er: kvalitetsutvikling. 1. Sikre at de ønskede resultater for brukerne blir oppnådd med minst mulig risiko. 2. Sikre et godt arbeidsmiljø grunnleggende for god jobbutførelse. 3. Tilgjengelige ressurser brukes så effektivt som mulig. Disse overordnede målene er ikke vanskelig å slutte seg til. Selvsagt må brukerne sine ønsker og behov være i sentrum når tjenester skal utvikles og leveres. Noe annet vil bli feil. Videre er det bare å konstantere at ansatte er den viktigste ressursen i tjenesteproduksjon. Ivaretakelse av deres trivsel og muligheter er derfor avgjørende når kvalitativt gode tjenester skal utformes. Når det gjelder de midlene som puttes inn i disse tjenestene er det selvsagt at disse skal brukes på en effektiv måte. Det er uakseptabelt hvis det sløses med penger. De må brukes på en slik måte at brukerne og ansatte får nytte av de. Intern- kontroll. S om et ledd i arbeidet med å nå disse verdiene/målene har Norge nå lovfestet at det i helsetjenester skal etableres internkontrollsystem. I lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 uttrykkes det at: Enhver som yter helsetjenester skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift". Dette da for å kunne overvåke og garantere kvaliteten i tjenestene.

8 Innhold og dokumentasjon i internkontroll Jamfør 5 i Utkast til forskrift om internkontroll i helsetjenesten skal innholdet i internkontrollen være:!" Oversikt over gjeldende lover.!" Mål for virksomheten.!" Rutiner for å sikre nødvendige ressurser.!" Oversikt over fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet.!" Sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter.!" Sørge for aktiv medvirkning fra alt personell slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.!" Prosedyrer/rutiner for planlegging og gjennomføring av aktiviteter og kontroll av resultater for å sikre at brukerne får tjenester som fremsatt i medhold av lover/forskrifter.!" Hvis avvik fra krav fremsatt i lover/forskrifter behandle disse og iverksette tiltak som korrigerer dette avvik. Virksomheter som er regulert av denne plikten om internkontroll skal jamfør 6 i dette utkast til forskrift kunne dokumentere at ovenstående punkter blir gjennomført. Ved tilsyn fra fylkeslege/fylkesmann skal denne da fremvises. Tjenester til utviklingshemmede, som hovedsakelig er hjemlet i lov om sosiale tjenester kap. 4 er per i dag ikke underlagt denne plikten om internkontroll. Egenkontroll av tjenester i bofellesskap I rundskriv til lov om sosiale tjenester (LOST) er det imidlertid forutsatt at kommunen allikevel foretar egenkontroll (internkontroll) med tjenester som er hjemlet i dette kapittel (I 13/97). Kommunene blir altså oppfordret til å sikre og dokumentere at tjenester til psykisk utviklingshemmede i bofellesskap planlegges, utføres og vedlikeholdes på samme måte som om det var lovpålagt. Begrunnelsen for dette er at det bare er spørsmål om tid før det også i hjemmetjenester til utviklingshemmede blir plikt om internkontroll. Ingen plikt Departementet har uttalt at økt innsats og kontroll er viktig for å sikre kvalitet også på disse tjenestene. Sosial- og helsedepartementet har på denne bakgrunn satt i gang et utrednings- og forsøksprosjekt for å utrede og prøve ut bruk av internkontroll og tilsyn med internkontrollvirksomhet for å sikre overholdelse av krav gitt i hjemmel i sosialtjenesteloven (Ibid s23). Når den bebudede forskrift kommer vil den sannsynligvis ha samme ordlyd som 3 i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten som vist ovenfor. 4

9 Altså at tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap, som først og fremst er hjemles i LOST, også skal "planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift". Slik at kvaliteten også i disse tjenestene kan overvåkes og garanteres. Tjenester som ytes til barn i barneboliger, avlastningsboliger og tjenester som er hjemlet i sosialtjenesteloven kap. 6a (tvang/makt) er underlagt plikt om internkontroll i motsetning til tjenester som da er hjemlet i kap. 4. KVALITET Hva er det Kvalitet er: en helhet av egenskaper og kjennetegn som et produkt eller tjeneste har og som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller uttalte og underforståtte behov Med andre ord hvis en har til hensikt å utvikle kvalitet må en starte med å avklare hvilke fastsatte krav eller uttalte og underforståtte behov som eksisterer. Først når en har fått oversikt over hvilke krav og behov som finnes kan det utvikles riktige egenskaper/kjennetegn ved tjenestene. Egenskaper/kjennetegn KRAV OG BEHOV omformes til MÅL m/kriterier som blir uttrykk for FORVENTET RESULTAT Som er utgangspunkt for utvikling av EGENSKAPER VED TJENESTEN Etter en stund evaluerer en ved å ta stilling til: OBSERVERT RESULTAT ved tjenestene handler om det som gjøres (prosesser) når behov/krav skal imøtekommes og det som er tilstede (strukturer) når dette arbeidet utføres som kompetanse, ledelse, informasjon, veiledning, ressurser etc. S kal en utvikle og sikre kvalitet må en imidlertid vite noe om i hvor stor grad det som gjøres (prosesser) og det som er tilstede (strukturer) faktisk imøtekommer fastsatte krav eller uttalte og underforståtte behov. Dette finner en svar på ved å sammenstille observert resultat med forventet resultat. Forventet resultat er krav/behov som er omformet til mål med konkrete kriterier for måloppnåelse. Når en har konkretisert hva som skal oppnås tar en stilling til hva som skal gjøres (prosess) og hva som må være til stede (struktur) for å nå disse målene. Etter en stund må en sjekke om målene er nådd. Da måles i hvor stor grad konkrete kriterier for måloppnåelse faktisk er tilstede, dette omtales da som observert resultat. I kvalitetsarbeid må kvalitet altså defineres på en måte som gjør det mulig å sjekke ut om tjenestene leveres med forutsatt og avtalt kvalitet. 5

10 KVALITET som Resultat del på Forventning KVALITET = Resultat Forventning Opplevd/observert resultat (etter tiltak) Forventet resultat (før tiltak) K valitet oppnåes altså når egenskaper/kjennetegn ( det som gjøres og det som er tilstede ) ved tjenestene fører til samsvar mellom observert resultat og forventet resultat. Riktig kvalitet vil si at verdien av brøken er 1 eller høyere at resultatet er lik eller høyere enn forventningene. Denne måten å stille opp kvalitetsbegrepet på oppsummerer egentlig hele essensen i begrepet. Brøken viser at kvalitet kan påvirkes ved å redusere krav/forventninger til tjenestene og ved å bedre resultatet. I kvalitetsarbeid er det med andre ord også helt sentralt å avklare hvilke krav/behov som stilles til tjenesten, slik at en ikke overoppfyller kvalitetskravene, eller utvikler egenskaper ved tjenestene ingen har etterspurt. Hvis begrepet kvalitet skal ha noen mening i tjenesteproduksjon forutsetter det at det hos ansatte og brukeren eksisterer en gjensidig oppfatning av forventningene til den tjenesten som skal utføres og leveres. (Haugen og Haugan 1994). Kvalitet som verdi og egenskap Når vi ser på selve begrepet kvalitet ser vi at det i følge alminnelig ordlister kan gis minst to tolkninger: Verdi og egenskap. V erdibegrepet er subjektive tolkninger av kvalitet. Beskrivelser av kvalitet i denne sammenheng skjer ofte ved bruk av adjektiver som god eller dårlig, høy eller lav. Altså hver og en sin opplevelse av et forhold som vedkommer kvalitet. Men det som er godt nok for meg trenger ikke være godt nok for deg. Det blir med andre ord vanskelig å vurdere om egenskaper/kjennetegn ved tjenestene evner å imøtekomme krav/behov hvis ikke en har mulighet til å vurdere om så er tilfellet. En må da altså bruke objektive målkriterier for å bekrefte dette, og ikke hva en tror, føler etc. 6

11 E genskaper er objektive vurderinger av kvalitet. Disse beskrives med nøytrale begreper som mål: altså antall, grad av forekomst av en variabel, indikator, form, kriterium etc. Når vi skal vurdere kvalitet må vurderingene kunne tallfestes for å kunne sette de i forhold til spesifiserte krav eller behov forventet resultat. Det vil da kunne bli mulig å måle fremgang og/eller tilbakegang på spesifiserte områder. Samsvar med brukerens behov Kvalitet på struktur-, prosess- og resultatnivå. Altså: Hvis hensikten er å utvikle kvalitativt gode tjenester til en utviklingshemmet må personens behov/forventninger først kartlegges både de som han/hun selv uttaler og de som dere som fag- og nærpersoner vurderer å være betydningsfulle for vedkommende (underforståtte). Når dette er gjort må det utvikles mål. Overordnet- og hovedmål er generelle, men når en er på delmålsnivå må en ha en klar oppfatning av hvilke kriterier/indikatorer som må være tilstede for å kunne si at dette målet er nådd som da er en konkretisering av forventet resultat. Deretter må en ta stilling til hva som må gjøres (prosesser) og hva som må være tilstede (strukturer) for å kunne nå dette forventede resultat. Etter en stund vurderes kvalitet ved at observert resultat måles, og at dette sammenlignes med forventet resultat. Hvis kvalitetsnivået er tilfredsstillende betyr det at egenskaper/kjennetegn ved tjenestene er i overensstemmelse med brukerens behov/forventning. I kvalitetsarbeid må altså resultatene (tjenestekvalitet) sees i sammenheng med de handlingene ansatte gjør (prosesser) og rammene og støttesystemene som er tilstede i bofellesskapet (strukturer). Dette fordi at arbeidet som gjøres i forkant av møtet med bruker i vesentlig grad vil påvirke situasjonen og samhandlingen, og dermed også brukerens opplevelse av kvaliteten på tjenestene (IK-2464). Med andre ord kan/må kvalitet utvikles og vurderes på tre ulike nivåer: struktur, prosess og resultat. Brukernes tilfredshet med tjenestene avhenger av om prosessene forut evner å imøtekomme e deres behov og forventninger (ansatte må gjøre de riktige tingene) og at rammer og støttesystemer (ledelse, bemanningsfaktor, kompetanse, arbeidsmiljø, informasjon, veiledning etc) muliggjør slike prosesser. 7

12 Andre begreper og definisjoner Kvalitetssikring: Alle systematiske tiltak som er nødvendige for å få tilstrekkelig tiltro til at et produkt eller tjeneste vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet (NS 8402). Kvalitetssikring blir med andre ord en systematisk måte å sørge for at kvaliteten på tjenestene holder definert standard eller nivå. Dette vil dels være en kontroll av tjenesten og dels vil det være en innsats rettet mot å sikre at de enkelte trinn i arbeidet (prosess) og rammer og støttesystemer (struktur) resulterer i en brukerrettet tjeneste. Kvalitetsutvikling: Når vurderingene viser at prosesser og strukturer bør endres, og slik endring iverksettes, foregår det en kvalitetsutvikling (IK- 2482). Kvalitetsledelse: Den del av ledelsesoppgaven som gjelder å fastsette og iverksette kvalitetspolitikken (NS 8402). Kvalitetsarbeid: Kontinuerlig forbedring og sikring av resultater, prosesser og strukturer (obs: min egen). Kvalitetssystem: Organisasjonsstruktur, ansvar, prosedyrer, prosesser, ressurser ved gjennomføring av kvalitetsledelse (NS 8402) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. Kvalitetskontroll/vurdering: Vurdere om virksomheten imøtekommer fastsatte krav og/eller uttalte og underforståtte behov. Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i (administrative) prosedyrer. 8

13 KAP 2: PRINSIPPER FOR KVALITETSSTYRTE TJENESTER Retningslinjer for jobbutførelse i bofellesskap Det er vesentlig at ledelse og tjenesteytere i bofellesskap enes om, og uttaler noen prinsipielle retningslinjer for styring av det arbeidet som skal utføres. I dette kapittelet vil det vises til noen sentrale kvalitetsprinsipp som kan være veiledende for det arbeidet som skal skje i bofellesskapene. Prinsippene representerer selve tenkningsgrunnlaget i kvalitetsarbeid og etterlevelse av de vil bety det samme som om at tjenestene kvalitetsstyres. Prinsippene er basert på at alle må ha fokus på brukerne, at ledelsen engasjerer seg og tilrettelegger for målrettet deltakelse fra sine medarbeidere. Ansatte må ledes og ikke bare administreres. Prinsippene viser at kontroll med og utvikling av tjenestekvalitet forutsetter at arbeidet baseres på faktakunnskap, at en er prosessorientert og at forbedring skjer kontinuerlig. Brukere i fokus B ehovsdekning hos brukerne er det som rettferdiggjør bofellesskapenes eksistens. Derfor må arbeidsfellesskapet først og fremst jobbe for at den enkelte utviklingshemmede sine behov og forventninger blir imøtekommet. I et bofellesskap med flere brukere og mange ansatte vil suksess i dette arbeidet avhenge av en god dialog med den enkelte bruker og/eller representanter for denne. Behovsdekning forutsetter videre at tjenesteytingen er begrunnet i en felles forståelse for brukers behov, ressurser og interesser. Det må derfor gjennomføres systematiske og kontinuerlige brukerundersøkelser (kartlegginger, observasjoner, samtaler, registreringer etc) slik at en kan unngå individuelle tolkninger av hvem bruker er, hva han/hun ønsker, liker etc. Med dette som utgangspunkt må det utarbeides mål for den enkelte bruker, helhetlige og koordinerte tjenester for den enkelte bruker må utformes, og miljøet for den enkelte bruker må tilrettelegges. For at tjenesteyterne skal kunne levere tilpasset bistand til den enkelte bruker må de få tilstrekkelig opplæring, veiledning og støtte. At det i personalgruppen eksisterer en felles ideologi og fagforståelse, gode holdninger, nok og riktig kompetanse, stabilitet etc er bare viktige forutsetninger for å kunne utføre dette arbeidet på en kvalitativt god måte. 9

14 Din kollega er også en bruker av dine tjenester. I kvalitetsarbeid begrenser brukerfokus seg ikke bare til brukerne, også dine kollegaer kan sees på som en bruker av dine tjenester. For i situasjoner der en kollega skal overta noe etter deg, vil hans/hennes trivsel og muligheter for å gjøre en god jobb henge sammen med kvaliteten på det arbeidet du har gjort. Siden dere begge er medlemmer av et arbeidsfellesskap finns det ikke noe annet fornuftig alternativ enn at dere tar ansvar for hverandres trivsel og muligheter. Dere må serve hverandre slik at begges (alles) muligheter til å utføre en god jobb økes. I det daglige arbeidet kan det derfor være lurt å spørre seg selv, og de en samarbeider med hvem tjener på det arbeidet vi gjør nå? Hvis brukerfokus vil som oftest svaret bli navnet til en av brukerne eller arbeidsmiljøet. Utfordringen her blir å identifisere de aktivitetene som ikke bidrar til bedring av brukernes og ansattes tilfredshet, for så å eliminere disse. Engasjert og S uksess i kvalitetsutvikling og kvalitetssikring forutsetter et forpliktende engasjement fra ledelsen. All erfaring tyder på at hvis en skal utvikle tjenestekvalitet og et godt arbeidsmiljø, og i forbindelse med dette bygge opp og bevare et godt fagmiljø, ja så må ledelsen være synlig og drivkraften i slikt forpliktende ledelse arbeid. For å si det kort og brutalt hvis ikke ledelsen aktivt involverer seg i kvalitetsarbeidet vil en rett og slett ikke lykkes. Det er ledelsen som har ansvaret for at brukerundersøkelser gjennomføres, og at hensikt og retning i det faglige arbeidet rundt den enkelte bruker defineres og begrunnes med utgangspunkt i en analyse av brukers behov, ressurser og Ledelsesfunksjon interesser. Leder må også involvere, motivere og ansvarliggjøre tjenesteyterne (ved f.eks. delegering), og sørge for at de besitter nødvendig kompetanse og ferdigheter, og at rammene i bofellesskapet ellers samsvarer med oppdraget. Tjenesteproduksjonen rundt den enkelte bruker, eller det faglige arbeidet må planlegges, utføres og vedlikeholdes slik at brukernes til enhver tid gjeldende behov og forventninger i størst mulig grad kan bli imøtekommet. 10

15 Dette innebærer bl.a. at en jevnlig vurderer tjenestenes kvalitet (bruker sin opplevelse tjenestene, grad av måloppnåelse, mestring, trivsel etc) og ut fra dette utarbeider og justerer tiltak og planer. Leder må også bidra til at ressurser og innsats til enhver tid rettes inn mot de forhold som har størst betydning for brukernes trivsel, selvstendighet og helse. I tillegg til at leder har et ansvar for tjenestekvalitet og faglighet, har han/hun også et ansvar for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Dette innebærer bl.a. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet, ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt, kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene etc. Som du aner er ledelsens ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeid ganske omfattende. Styringsredskap Hvis ikke bofellesskapet har et funksjonelt plan- og styringssystem liggende i bunn vil kvalitetsledelse nærmest bli umulig. Et slikt system skal bl.a. vise hvilke krav til kvalitet som gjelder, beskrivelse av gode arbeidsprosesser og hva som må være tilstede for å imøtekomme disse kravene. Et slikt system vil av dette være et viktig hjelpemiddel i kvalitetsledelse. D et er ikke til å stikke under en stol at det i de offentlige tjenester er tradisjon for å styre noe ensidig etter økonomiske kriterier. Virksomhetens aktiviteter planlegges, utføres og vedlikeholdes da først og fremst ut fra hvordan en ligger an jamfør budsjetter. For mange kan det virke ubegripelig at politisk og administrativ ledelse i de offentlige helse- og sosiale tjenestene enda ikke ser ut til å ha komt til den erkjennelse at faglighet og kvalitet er nødvendige midler for å oppnå god økonomistyring. Det er noe med at Kvalitet koster, men ikke kvalitet koster mer. Gode resultater for brukerne, ansatte og kommunen henger sammen, og leder og ledelse må derfor i daglig praksis vise at tjenestekvalitet (m/faglighet) og arbeidsmiljø er sidestilt med økonomi. 11

16 Deltakelse fra ansatte. B asis for forbedringsarbeid er engasjement og medvirkning fra alle ansatte. De som best kan forbedre en prosess er de som til daglig utvikler og leverer tjenestene i bofellesskapet det er de som vet hvor skoen trykker. Derfor vil en endring av personalets adferd (prosesser) forutsette medbestemmelse fra deres side. Kyrkjebø 1998 sier at All kvalitetsutvikling som mer eller mindre er påtvunget utenfra har vist seg å mislykkes. Forandring vekker motstand, og å overvinne denne er lettere når den som endringen angår, selv står ansvarlig for den (s36). For å få gjennomslag for endringer i form av forbedringer av rutiner eller prosedyrer etc, er det altså selve prosessen der alle deltar og kommer til enighet om hvordan ting bør gjøres som er viktig. Selvstendig ansvar Konstruktiv deltakelse forutsetter at alle tjenesteyterne tar et selvstendig ansvar for å løse bofellesskapets oppgaver. Innstillingen må være at hver og en aktivt løser oppgavene når slike foreligger, selv om andre egentlig skulle ha gjort det. Er du i en slik situasjon handler du og informerer i ettertid den det gjelder. Medarbeidernes selvstendige ansvar innbefatter med andre ord også å informere de det gjelder om forhold som ikke er som de bør være. For eksempel bør du melde fra til leder hvis du mener å mangle kompetanse eller ikke inneha nødvendig myndighet til selv å gjennomføre det som forventes. Videre har du et ansvar for å snakke med en kollega du er i et konfliktforhold til, i stedet for å snakke om kollegaen til andre. Det beste utgangspunkt for kvalitetsutviklingsarbeid er behov som de ansatte selv føler og gir uttrykk for, dette te helst på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerne (Olaussen/Sørensen/Voje 2001). Beslutninger basert på fakta S uksess i kvalitetsarbeid forutsetter også at en vet noe konkret om de forhold som skal endres. For endringsarbeid kan ikke baseres på enkeltpersoners opplevelser, meninger etc om hvordan tilstanden er på et område. Det er kunnskaper om terrenget som må styre virksomheten, og ikke hver og en sine ideer og antakelser om hvordan kartet ser ut. Vi må komme vekk fra synsekulturen, og strebe etter å få bekreftet våre antakelser om problemer, årsaker etc. 12

17 Dette ved å samle data via spørreundersøkelser, intervjuer, observasjoner, rapporter, avviksregistreringer etc (Ibid s39). Evaluering For å få kontroll med de tjenestene som utvikles og leveres må tjenestekvalitet og arbeidet som utføres (arbeidsprosesser) jevnlig evalueres. Det må stadig sjekkes om det er samsvar mellom opplevd/observert resultat og forventet resultat, for å få svar på om arbeidet som utføres bidrar positivt til brukers liv. De ansattes handlinger må altså sees i sammenheng med hvordan brukerne har det. Når mange ansatte bistår flere utviklingshemmede vil det være umulig å få tilstrekkelig oversikt over disse forhold uten å ha tilgjengelig faktainformasjon. Slik informasjon må innhentes systematisk og kontinuerlig, da gjerne ved bruk av registreringer, rapporter, samtaler etc. Grunnlag for godt miljøarbeid Formålet med planlagt rapportering av de observasjoner tjenesteyterne gjør sammen med bruker er å se om det har vært fremgang, stillstand eller tilbakegang siden sist evaluering. Slik informasjon vil hjelpe de som leverer tjenestene til å unngå feilbehandling, og vil avdekke om tiltak eller gjøremål i miljøarbeid fungerer etter hensikt. Planlagt rapportering og evaluering av både hva de ansatte gjør og hvordan bruker opplever tjenestene er derfor grunnleggende for godt miljøarbeid og en forutsetning for det samarbeidet som finner sted rundt brukerne. E n prosess er en rekke innbyrdes relaterte ressurser og aktiviteter, som transformerer innsatsfaktorer (input) til et produkt (output) eks. kvalitativt gode tjenester, eller godt arbeidsmiljø. Når en skal arbeide med kvalitet i bofellesskap er det avgjørende å fokusere Prosessorientering. på arbeidsprosessene ( det som gjøres ). Riktige handlinger vil øke mulighetene for at den enkelte utviklingshemmede får et godt liv eller oppnår en aktiv og meningsfull tilværelse i sammen med andre. Hver enkelt beslutning og handling i tjenesteutvikling og levering (prosess) må derfor være faglig forsvarlig. I praksis er dette arbeidet komplekst og sammensatt det involverer kjeder av beslutninger, handlinger, samarbeidsparter. 13

18 Av dette er det nødvendig å skaffe seg oversikt/kunnskap om det som skjer slik at arbeidet i neste omgang kan justeres/forbedres. Når en skal arbeide med en prosess tegnes vanligvis et flytdiagram for å få nødvendig oversikt (se s. 43). Viktige spørsmål Oversikt over kjerneprosessene i kvalitetsarbeid, og dermed også eventuelle flaskehalser ting som forringer kvaliteten, kan også oppnås ved å besvare følgende spørsmål: - Hva gjør vi? - Gjør vi de riktige tingene? - Hvorfor gjør vi det slik? - Hva påvirker det vi gjør og hvem deltar i prosessen(e)? - Hvordan kan arbeidsprosessene analyseres og forbedres? Kvintessensen i kvalitetsarbeid er å gjøre prosessene så forutsigbare som mulig. Dette forutsetter at en reflekterer over det som skjer. 14

19 Kontinuerlig K ontinuerlig forbedring er en prosess der en hele tiden vurderer de aktiviteter som påvirker tjenestens kvalitet (grunnlaget må være faktainformasjon) for derved å iverksette tiltak som hever kvaliteten (IK- 2482). forbedring Når en arbeider med kvalitetsutvikling setter en seg mål med konkrete kriterier for hva det er man skal oppnå forventet resultat. Ved evaluering vurderes da resultatet opp mot i hvor stor grad disse konkrete kriterier for kvalitet er tilstede. Viser det seg at en ikke har nådd de mål en har satt seg kan en gjøre to ting: enten justerer en målene eller så prøver en ut andre tiltak, eller korrigerer/justerer på de tiltak som allerede er iverksatt. Når vurderingene viser at prosesser sser og strukturer bør endres, og slik endring iverksettes, foregår det en kvalitetsutvikling (Ibid). Planlegge Utføre Vurdere Forbedre Kontinuerlig forbedring kvalitetsutvikling kjennetegnes ved at en organiserer og gjennomfører arbeidet etter fire viktige handlinger: planlegging (P), utførelse (U), vurdering (V) og forbedrende tiltak (F). Disse er plassert inn i en sirkel som gjentar seg kontinuerlig ruller oppover en bakke. Kvalitetsutvikling handler altså om å komme fra dagens standard til ny og Heve standarden bedre standard som symbolisert ved figuren under. Kvalitetsnivå Ny standard F P V U Standard - baseline F P V U Tid 15

20 Følgende tabell som bygger på ledelseshjulet (Kyrkjebø 1998) viser hva hver enkelt handling i kvalitetsutvikling (kontinuerlig forbedring) bør inneholde. Planlegge (P) HVA Hvor er vi: Hvor skal vi (forventet resultat): Hvordan skal vi komme dit: HVORDAN Hvis utgangspunktet er å imøtekomme en brukers uttalte og underforståtte behov må en starte med å begrense fokuset ved å definere noen problemområder. Utgangspunktet kan ellers være et erkjent kvalitetsproblem som en vil gjøre noe med. Data/faktainformasjon som kan kaste lys over de problemområder som er gjenstand for forbedring bør innhentes. Når dette er gjort må disse dataene vurderes opp mot aktuell teori/kunnskap som kan belyse problemområdet analyse. En må prioritere hva en vil arbeide videre med og sette mål for hva en vil oppnå. Mål skal være Spesifikke Målbare Ansporende Realistiske Tidsavgrensede og Enkle = SMARTE. Det er viktig at en konkret beskriver hva som kjennetegner måloppnåelse. Overordnet - og hovedmål kan være generelle, men når en er på delmålsnivå må en ha en klar oppfatning av hvilke kriterier/indikatorer som må være tilstede for å kunne si at dette målet er nådd. En må si noe om hvordan en skal nå målene. Det være seg beskrivelse av arbeidsprosess (rekkefølge i handlinger og beslutninger), utvikling av enkelttiltak og hvordan gjennomføre (metode) og organisere arbeidet (enkeltpersoner/grupper). På dette stadiet utarbeide en plan som beskriver 1) hva som skal gjøres, 2) hvordan det skal gjøres, 3) hvem som skal gjøre det, 4) og til hvilken tid. Utføre (U) HVA Kommunikasjon og trening: Skaffe ressurser Utføre HVORDAN Hva som skal gjøres må kommuniseres ut til de forbedringen involverer. Det er viktig å involvere så mange av medarbeiderne som mulig for å overkomme motstand mot endring i det minste de endringen omfatter. I tillegg må en sørge for at de som skal utføre endringsarbeidet har nødvendig kompetanse/kjennskap de må få opplæring. En må sørge for at nødvendige ressurser er tilgjengelig for gjennomføring av selve planen. Hvis ikke vil den bare bli et uttrykk for tomme ønsker. Urealistisk planarbeid fører til at forventet effekt oppnåes sjeldnere, og en kan da risikere at arbeidsfellesskapet mister noe av motivasjonen. En utfører i henhold til plan og kriterier. Vurdere (V) HVA Sjekke overensstemmelse med plan Sjekke om resultatet er i overensstemmelse ensstemmelse med mål (Observert resultat) HVORDAN Vurdere om arbeidet er i overensstemmelse med planen. 1) Har en har gjennomført det som var planlagt? 2) Er det gjort på den måten en var enig om det skulle gjøres? 3) Ble det utført til rett tid? Vurdere om resultatene står i forhold til målsettingen altså kontrollere i hvor stor grad objektive kriterier for måloppnåelse faktisk er tilstede. 16

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede Bydelene Fyllingsdalen og Årstad i Bergen kommune har i samarbeid med vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen utviklet

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase 3:

PROSJEKTPLAN. Prosjektfase 3: PROSJEKTPLAN Prosjektfase 3: Implementering av utviklet kvalitetssystem i avd. for tjenester til funksjons/utviklingshemmede i Fyllingsdalen og Årstad bydel. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel,

Detaljer

PROSJEKTSKISSE- OG PLAN

PROSJEKTSKISSE- OG PLAN PROSJEKTSKISSE- OG PLAN Prosjektfase 1: Kartlegging av kvalitetsindikatorer i tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen og Årstad

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

REVISJONSRAPPORT. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen.

REVISJONSRAPPORT. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen. REVISJONSRAPPORT Vi har sjekket om kvalitetssystem for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap praktiseres som planlagt, og om det gir de virkningene vi

Detaljer

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)

UTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.

Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser. Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015

Detaljer

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015

ASSS TTU høstsamling 2015. Oslo, 3-4 november 2015 ASSS TTU høstsamling 2015 Oslo, 3-4 november 2015 ASSS ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene Vedtekter som regulerer samarbeidet Oslo er ny lederkommune i ASSS (overtar etter Kristiansand)

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Økonomidirektør og sjefssamling 2015

Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Økonomidirektør og sjefssamling 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Bergen 23.04.15 Hva er intern kontroll 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT KARTLEGGING AV KVALITETSINDIKATORER I TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE I BOFELLESSKAP

PROSJEKTRAPPORT KARTLEGGING AV KVALITETSINDIKATORER I TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE I BOFELLESSKAP PROSJEKTRAPPORT Resultat fra et samarbeid mellom Årstad bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen. KARTLEGGING AV KVALITETSINDIKATORER I TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE I BOFELLESSKAP JANUAR

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet.

Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet. Fra å styre på penger og tiltak til å styre på resultat og kvalitet. Hvordan ser det ut hos dere, hva skal vi gjøre sammen. v/seniorrådgiver Jens-Einar Johansen. Kvalitet Kvalitet Ordet Kvalitet har latinske

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko. Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF synnove.serigstad@helse-vest.

Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko. Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF synnove.serigstad@helse-vest. Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF synnove.serigstad@helse-vest.no 1 Innhold 1. Overordna styringsmål 2. Delmål 3. Kritiske

Detaljer

Effektiviseringsnettverkene

Effektiviseringsnettverkene Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Asker kommune Virksomhetens adresse: Asker kommune, postboks 353, 1372 Asker Tidsrom for tilsynet: 21.03.12 19.09.12.

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: 40 00 58 96 sensus@sensus.no www.sensus.no Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Hensikt med å bruke en medarbeiderundersøkelse? Tilføre ledere og medarbeidere kompetanse på det å forstå faktorer i arbeidet som bidrar til trivsel,

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Veiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler

Veiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler 1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet?

Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet? Kvalitetsnormer en gammel oppfinnelse med ny aktualitet? http://www.nki.no NFF-konferansen 6.-7. desember 2005 Utdanning i spenningsfeltet mellom kvalitetskrav og IKT-muligheter Torstein Rekkedal Forskningsleder

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

OV 001 Veileder til overordnet instruks for HMS revisjon i Bergen kommune. Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Hensikt... 2 2. Målgruppe og Bakgrunn for veileder... 2 3. Definisjoner... 3 4. Gjennomføring... 3 4.1 Grunnlag (input)... 3 4.2 Beskrivelse...

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen

Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00

Detaljer

Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv. Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv. Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Hvordan NAV arbeider med internkontroll i et prosessperspektiv Kristine Bosio Horn Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Internkontrollhistorie i NAV Stort trykk på produksjon etter opprettelsen

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst

Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. - Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager. Innholdsfortegnelse 2 Hva er Parrhesia3000?... 3 Hva skal systemet hjelpe dere med?... 3 1) Gi ledere økt innsikt i driften... 3 2) Sikre

Detaljer