Sosial dumping-forskrift til EFTA-domstolen?

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 15/2011 Fredag 15. april 1. Sosial dumping-forskrift til EFTA-domstolen? 2. Useriøse tjener på manglende innkjøpskompetanse 3. Leverandørene strømmer til utfordringsmøter 4. Rekordmye busskjøring på anbud 5. Veikontrakter, OPS og digitalt kjøp 6. Inspirasjon til bruk av funksjonskrav 7. Kartlegger vilkår for innovasjons-innkjøp 8. Ni døme på berekraftige matinnkjøp Sosial dumping-forskrift til EFTA-domstolen? Dersom ikke EFTAS overvåkingsorgan ESA godtar den reviderte forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er regjeringen villig til å ta avgjørelsen til EFTA-domstolen. Dette opplyste arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i en interpellasjonsdebatt i Stortinget nylig. Det er svært viktig for denne regjeringen at Norge kan fortsette å ha denne forskriften, sa hun, og opplyste for øvrig at regjeringen vil foreslå at Arbeidstilsynet får kontrollansvar og sanksjonsmulighet overfor de som ikke etterlever reglene. Regjeringen innførte forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter i Forskriften handler om at offentlige kontrakter skal sikre arbeidstakernes rettigheter til lønns- og arbeidsvilkår. Forskriften stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår når det offentlige setter ut tjenester og bygge- og anleggsarbeider på anbud, og gjelder også arbeidstakere hos underleverandører til den kontrakten, i tillegg til arbeid som utføres i utlandet. Forslag til endringer i forskriften har vært på høring. Bakgrunnen for endringsforslagene er at ESA har åpnet sak mot Norge, med påstand om at forskriftene er i strid med EØSreglene. Endringene som er foreslått vil et stykke på vei imøtekomme ESAs innvendinger, men vil først og fremst bidra til å effektivisere reglene. ESA mener at de norske reglene, som pålegger stat og kommune å kreve at arbeidstakere som jobber på kontrakter for det offentlige ikke skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, er i strid med direktivet om utsendte arbeidstakere og EØSretten for øvrig. 1

2 Regel-konflikt I interpellasjonsdebatten, som Steinar Gullvåg (a) reiste i Stortinget, fremholdt statsråd Bjurstrøm bl.a.: - Jeg mener at vi har et godt rettslig grunnlag også for å argumentere godt for det synet vi har. Blant annet er Norge det landet nå som har denne forskriften samtidig som vi har ratifisert ILO 94. Dette spørsmålet, konflikten mellom ILO 94 og eventuelt et EU-regelverk, er ikke prøvd av noen domstol. Jeg mener at vi har god argumentasjon knyttet til dette. Bjurstrøm opplyste for øvrig at Norge også samarbeider med andre land innenfor EU som er i samme situasjon. Det er åtte ni land som har begge disse regelverkene, og som kan komme i samme situasjon som Norge. - Jeg har god tro på at vi skal klare det, og vi kommer ikke til å gi oss på dette, fastslo hun. Dette er et grunnleggende regelverk for Norge. Regjeringen kommer ikke til å gi seg før vi eventuelt får prøvd dette for en domstol. Det vil da være EFTA-domstolen. Gjennomgang Alle departementer er nå i ferd med å gjennomgå oppfølgingen av forskriften på eget ansvarsområdet. KS er i gang med et arbeid for å få kartlagt og drøftet omfang og utfordringer når det gjelder innleie og utsetting av oppdrag og kommunenes ivaretakelse av sitt ansvar for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår ved utsetting av oppdrag. I løpet av våren legges arbeidsmiljømeldingen fram. Der vil det bli foreslått å gi Arbeidstilsynet i oppgave å føre tilsyn med at stat og kommune etterlever reglene i forskriften, og at Arbeidstilsynet får sanksjonsmuligheter overfor de som ikke etterlever reglene. Useriøse tjener på manglende innkjøpskompetanse Byggenæringens landsforening (BNL) i NHO er bekymret over at staten som anskaffer ikke har den kompetanse som er nødvendig til å foreta godt innkjøpsfaglig håndverk. Manglende innkjøpskompetanse gjør det lettere å opptre for useriøse i det offentlige marked, understreker direktør Audun Lågøyr i BNL. BNL har hatt og ønsker fortsatt et godt samarbeid med Difi for å bidra til at kriterier knyttet opp til innovasjon, miljø og seriøsitet skal bli mer tatt i bruk ved anskaffelser. Riksrevisjonen avdekker i en rapport til Stortinget nesten 1200 brudd på regelverket (Dokument 3:6 ( ) Riksrevisjonens undersøking av årsaker til at statlege verksemder ikkje etterlever regelverket for offentlege anskaffingar ). I de fleste tilfellene dreier det seg om manglende konkurranse og ufullstendige anbudsprotokoller. Bare fra byggenæringen kjøpes det årlig inn varer og tjenester for mer enn 100 mrd kroner. - Opprettelsen av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som et kompetansesenter er et viktig og riktig skritt, konstaterer direktør Lågøyr i et oppslag på foreningens nettsted. BNL har gjennom Entreprenørforeningen Bygg- og anlegg (EBA) bidratt til utviklingen av 2

3 Kommunal rådgivning - Vi ønsker et konstruktivt samspill for å øke seriøsiteten i næringen og innkjøpskompetansen i offentlig sektor, sier Lågøyr, som har en utfordring til Regjeringen; - Kommunene har selv bedt om å få etablert en nettside som anskaffelser.no, men de etterlyser også en egen rådgivningstjeneste knyttet opp til nettstedet. Dette er et rimelig tiltak, som kan øke kompetansen på offentlige innkjøp og som i tillegg vil kunne spare kommunene for store utgifter. Difi opprettet sist høst en egen seksjon på anskaffelser.no særlig rettet mot bygg, anlegg og eiendom. Formålet med den nye portalen er å gi veiledning gjennom hele anskaffelsesprosessen fra behovsdefinering til kontraktoppfølging. Likeledes å formidle og dele beste praksis, veiledning, maler og regelverk. Det skal ikke bli en statisk informasjonskilde, men portalen skal være under stadig utvikling og oppdatering både når det gjelder innhold og funksjonalitet. Målgrupper Målgruppen er blant annet virksomhetsledere, eiendomssjefer, prosjektutviklere og prosjektledere. Noe av stoffet representerer det som er obligatorisk å følge, noe annet er anbefalte hjelpemidler, så som malene og noe til inspirasjon. Om lag 40 prosent av de 380 milliardene som virksomhetene i den offentlige sektoren årlig bruker til å kjøpe varer og tjenester, dreier seg om bygg og anlegg. Dette er fellesskapets midler som skal forvaltes på en best mulig måte. Et offentlig byggeprosjekt er i praksis en eneste stor anskaffelse, eventuelt flere slike. Eksempelvis er over 90 prosent av aktivitetene Statsbyggs byggeprosjekter innkjøpte tjenester. Leverandørene strømmer til utfordringsmøter Leverandørene strømmer til når kommunene sammen med det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet arrangerer dialogkonferanser. Så vel Oslo som Bergen kommune kan konstatere dette i etterkant av vinterens konferanser. Leverandørene lar seg ikke skremme av at møtene ikke gir dem oppskriften på hva de konkret skal levere. I stedet utfordres deres kreativitet, og mulighetene for å utvikle nye, spesialtilpassede produkter kartlegges. Et stykke fram i tid kommer så konkurransen med krav bygget på hva kommunene har forstått er mulig i leverandørmarkedet. I Oslo har kommunen og Nasjonalt program for leverandørutvikling utfordret leverandører som er interessert i leveranser av omsorgsboliger til Oslo kommune: Kom med forslag tilpasset fremtidens krav til teknologiske løsninger i 1000 nye omsorgsboliger, er marsjordren. Gjennom innspill og dialog skal det legges grunnlag for utvikling av kravspesifikasjonen, som skal være klar før sommeren i år. Til høsten braker så selve konkurransen om oppdraget løs. To dialogkonferanser med leverandørene er gjennomført. Det er NHO og KS som står i spissen for leverandørutviklingsprogrammet, men en rekke andre, blant disse Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), er medaktører. Kommunens mål for eldreomsorgen er å gi brukerne økt trygghet og trivsel. Et prosjekt, Omsorg+, er i gang og skal bidra til økt trygghet og mer sosial aktivitet. Mange eldre 3

4 opplever i dag ikke tilstrekkelig trygghet i eget hjem, men helsetilstanden tilsier at sykehjem ikke er det rette tilbudet. Omsorg+ skal dekke dette behovet. Oslo kommune håper at smarthusteknologi skal gi trygghet og økt sosialt samvær, som i seg selv er helseforebyggende. 9 av 40 pilotprosjekter i gang Omsorg+ er en pilot i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Programmet skal gjennomføre 40 pilotprosjekter i programperioden. Per dags dato er programmet i gang med 9 piloter innenfor ulike fagområder. Nå melder også bransjeforeningene sin interesse for pilotprosjektet Omsorg+: Direktør Tore Strandskog i NHO-foreningen Norsk Teknologi sier på programmets nettside at han har stor tro på at denne type aktiviteter kan realisere bruk av ny teknologi og sikre bedre kravspesifikasjoner. Det er vår intensjon å koble på bransjeforeningene i disse pilotene, slik at de kan være en motivator og pådriver overfor leverandørkorpset, sier Tore Andre Sines, prosjektleder for pilotarbeidet i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Interessant fremgangsmåte Strandskog får full støtte fra Bjørn-Erik Askestad, avdelingsleder i Micro Matic Norge, som sier til programmets nettsted at denne typen dialog med leverandørmarkedet er en meget interessant fremgangsmåte: - Kommunen bruker leverandørene for det de er verd. Det er ikke gitt at den som kommer med løsningen, får oppdraget til slutt. Det skremmer ikke oss fra å bli med på denne prosessen. Vi er opptatt av å presentere en løsning vi kan levere. Uavhengig av om vi får et oppdrag eller ikke, er dette en god mulighet for både produkt- og systemutvikling. Å samle leverandørene om et slikt prosjekt er en fordel både for bransjen og kommunen, ifølge Askestad. På dialogkonferansene i Oslo var det også muligheter for at leverandørene kunne bli bedre kjent med hverandre og avdekke potensielle samarbeidspartnere. Rekordmye busskjøring på anbud En oversikt utarbeidet av NHO Transport viser at mer enn 50 prosent av ruteproduksjonen med buss i Norge nå er anbudsbasert. Etter hvert som avtaler i Telemark, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms kommer i drift i løpet av året, vil 60 prosent av ruteproduksjonen være basert på avtaler inngått etter anbud. Aldri før har en så stor del av rutebusskjøringen her i landet vært anbudsbasert. Ved inngangen av mars i år var 51 prosent av total ruteproduksjon med buss i Norge anbudsutsatt. Med andre ord er en milepæl nådd i og med at det nå for første gang er over 50 prosent av total ruteproduksjon som er anbudsutsatt. Bruk av anbud i rutebilbransjen i Norge startet midt på 1990-tallet med Oppland som første fylke. Avtaler som var inngått etter anbudsutsetting på det tidspunktet, utgjorde bare 0,5 prosent av total ruteproduksjon. I Akershus, Oslo, Vestfold og Nordland er rutebilkjøringen nå 100 prosent anbudsutsatt. Disse fylkene står for 28 prosent av totalt antall rutekilometer anbud, fremgår det av oversikten fra NHO Transport. 4

5 60 prosent i løpet av året I løpet av 2011 kommer 60 prosent av total ruteproduksjon til å bli anbudsutsatt. Det er i første rekke fylkene Telemark, Hordaland Sør-Trøndelag og Troms som står for denne utviklingen. Hordaland og Troms når 100 prosent anbudsbaserte avtaler i løpet av Sør- Trøndelag kommer til fra 1. januar 2014, mens Aust-Agder og Sogn og Fjordane vil ha 100 prosent av rutebilkjøringen på anbud fra En slik utvikling forutsetter at fattede politiske vedtak blir satt ut i livet. To fylker uten anbud Buskerud og Nord-Trøndelag er de eneste av landets fylker som, ifølge oversikten, ikke har noen rutebilkjøringskontrakter som er konkurranseutsatt, og det er heller ikke opplyst om politiske vedtak som innebærer at anbudsbaserte kontrakter vil komme. Flere fylker har bare en viss andel kontrakter som er anbudsbaserte. Det gjelder f.eks. Finnmark med 17 prosent, Østfold med 30 prosent og Hedmark og Oppland hver med 40 prosent. Ingen av disse fylkene har politiske vedtak som sikter mot økt omfang i konkurranseutsettingen. NHO Transport utarbeider årlig en fylkesvis oversikt over status for anbud i rutebilnæringen. Kildene er fylkeskommunenes samferdselsavdelinger og respektive administrasjonsselskaper. Siste oversikt er oppdatert pr. 3.mars 2011, og gjelder anbud i faktisk drift pr. denne dato. Korte nyhetsglimt om offentlige innkjøp Veikontrakter, OPS og digitalt kjøp Nå kan entreprenørene planlegge sin kamp om oppdrag: Vegvesenet legger nå i tur og orden ut sine planlagte konkurranser på vegvesen.no. Ellers: Lyngdal kommune satser på leverandørutvikling, Helse Sør-Øst må avlyse konkurranse, og en skole i Buskerud har et gjort et heldigitalt kjøp av gravemaskin. Tilbud på nye asfaltkontrakter er kommet inn, OI-nyhetenes ukentlige nyhetsbrev vekker oppmerksomhet i Stortinget, og i Danmark er det utviklet en OPS-modell som kan føre til at en motorvei blir ferdig halvannet år før tiden. 300 konkurranser på vegvesen.no Nå kan alle se hvor det skal bygges vei. Statens vegvesen har lagt ut en oversikt over 300 konkurranser som skal kunngjøres i løpet av året. - I oversikten finner du informasjon om når konkurranser skal lyses ut, om innhold og anslått verdi. Dette er et nyttig verktøy for å kunne fordele de ulike konkurransene med tanke på blant annet innleveringsfrister. På den måten unngår vi at flere konkurranser har samme frist, slik at entreprenørene da ikke rekker å gi tilbud på alle, sier Anna Dalsøren på Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet. Oversikten over framtidige konkurranser blir oppdatert hver måned. 5

6 Smarthusløsninger i omsorgsboliger og sykehjem Lyngdal kommune vil i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling etablere en tidlig dialog med markedet for å få god oversikt over alternative løsninger til sine 10 nye omsorgsplasser. Kommune skal i etterkant av denne åpne prosessen mot leverandørmarkedet utarbeide en rapport til bruk i budsjettprosessen og en eventuelt i en anbudsrunde for å bygge omsorgsboliger med smarthusteknologi. En dialogkonferanse med leverandørene skal gjennomføres 2. mai I etterkant av denne dialogkonferansen blir det mulig for leverandørene å sende inn en beskrivelse som svar på kommunenes behov og utfordringer samtidig som leverandørene også kan møte kommunen i en-til-en- møter. Helse Sør-Øst RHF avlyser anbudsprosess Helse Sør-Øst RHF har kommet til at konkurransen innen radiologtjenester avlyses, og at det utlyses ny konkurranse for å sikre langsiktige avtaler. Bakgrunnen er at Curato klaget på kontrakttildelingen, men denne ble avvist av Helse Sør-Øst RHF. Curato gikk da videre og ba om en midlertidig forføyning slik at avtaler ikke kunne inngås. Hedmarken tingrett ga i Curato medhold. Helse Sør-Øst RHF anket så til Eidsivating lagmannsrett, som kom til en konklusjon på linje med tingretten. Dette innebar at Helse Sør-Øst RHF ikke kunne skrive under kontrakt på basis av anskaffelsesprosessen som var gjennomført. Stortinget følger med! OI-nyhetenes nyhetsbrev vekker oppmerksomhet i Stortinget. Fra innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av årsaker til at statlege verksemder ikkje etterlever regelverket for offentlege anskaffingar, Innst. 288 S ( ) sakser vi: Komiteen viser videre til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har en sentral plass i arbeidet med å få offentlige virksomheter til å fokusere på forbedringer i innkjøpssektoren. Blant annet driver Difi doffin.no og gir ut nyhetsbrev med relevant informasjon på fagfeltet. Målgruppen er alle som arbeider med offentlige anskaffelser og spesielt de som er direkte eller indirekte ansvarlige for innkjøp i kommuner og fylkeskommuner. Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport er omtalt i nyhetsbrev nr. 9/2011. Nyhetsbrevet omtaler også ordningen med digital signatur for offentlige innkjøp i Europa. Ved å signere elektronisk går innkjøpene raskere og med større sikkerhet om hvem som har levert tilbud, og at det som er levert, ikke er endret underveis. Samtidig senkes terskelen for å innhente tilbud utenfor landegrensene. Ifølge direktøren for Difi gir dette bedre konkurranse om leveransene til offentlig sektor. Heldigitalt kjøp av gravemaskin Kongsberg videregående skole er med i et prosjekt som heter "Bedre innkjøp" og i samarbeid med BTV Innkjøp (Buskerud, Telemark og Vestfold) er målet å kvalitetssikre innkjøpene ved skolen. Sentralt i dette arbeidet står skolens innkjøpskontakt, Elin Jenssen, og de digitale systemene som gjør at skolen og innkjøpsavdelingen kan samarbeide mest mulig effektivt. Skolen har nylig anskaffet en 13-tonns gravemaskin heldigitalt, melder BTV Innkjøp: - Dette var enkelt, sier Elin, - det var tidkrevende fordi det var mitt første innkjøp i av denne typen, men med god hjelp fra BTV Innkjøp og en detaljert kravspesifikasjon fra seksjonen som skulle bruke gravemaskinen, gikk alt helt smertefritt. Overraskelsen er jo at det er så enkelt. 6

7 Tilbud på nye asfaltkontrakter Statens vegvesen Region midt har hatt ni asfaltkontrakter ute på anbud for den kommende asfaltsesongen. Ni tilbud er kommet inn og åpnet, og det viste seg at Veidekke Industri og NCC Roads hadde de laveste tilbudene på de tre siste kontraktene. Det var de samme fire entreprenørene som leverte tilbud ved første åpning da gjaldt det seks kontrakter: Veidekke Industri, NCC Roads, Mesta Industri og Peab Asfalt. Dansk OPS-modell gir raskere veibygging Den 25 kilometer lange motorveistrekningen Sønderborg Kiplev i Danmark skal bygges etter en dansk spesialutgave av OPS (offentlig-privat samarbeid), fremgår det av en melding fra Deloitte, Vejdirektoratet og Kammeradvokaten. Staten skal hele tiden eie veien, mens betaling er inndelt i en anleggsfase og en driftsfase. I anleggsfasen har utførelsesselskapet stort sett frie hender når det gjelder finansiering, prosjektering og bygging. Betalingen etter kontrakten 1,3 milliarder kroner får selskapet først når veien er klar for bruk. Modellen gjør at veistrekningen antakeligvis vil stå klar halvannet år før beregnet tid. Inspirasjon til bruk av funksjonskrav Når ein offentleg oppdragsgjevar første gongen skal nytte funksjonskrav i staden for detaljerte spesifikasjonar, må ein setje av rikeleg med tid. Dei strategiske vurderingane, forankringsprosessane, analyseringa og etablering av dei grunnleggjande krava tek gjerne nær eit halvt år eller meir dersom den tekniske dialogen er vel strukturert. Dette går fram av eit dansk inspirasjonsmateriale som nyleg er publisert. Men funksjonsspesifikasjonar er lettare for dei som skal gje tilbod, og på mange område er denne måten å utmane leverandørmarknaden på på frammarsj. Det er Udbudsrådet som har bede Ernst&Young om å lage det såkalla inspirasjonsmaterialet for å fremje bruk av funksjonskrav. I første rekkje gjeld det bruk av slike krav i samband med eigedomsforvalting i sjukehussektoren, men publikasjonen kan òg ver til nytte for andre som skal gjere tenesteavtalar. Tidlegare undersøkingar syner at om lag kvar fjerde offentlege kjøp i Danmark er basert på funksjonskrav. Bruken er størst innanfor IKT, infrastruktur og sysselsetjing. Marknaden for tenester som er knytt til eigedomsforvaltning i Danmark er rekna til 60 milliardar kroner, går det fram av materialet. Verksemder som driv med dette som kjerneverksemd, omset allereie for over 32 milliardar kroner. Resultat og verknader Når ein nyttar funksjonskrav, er merksemda retta mot resultat og verknader. Oppgåveløysinga og metodevalet er, innanfor ei viss avgrensing, opp til tilbydarane. Dei som får oppdraget, ver målte på aktivitetsnivå og korleis dei gjer jobben. Betalinga vert ofte ein fast pris basert på mellom anna utførte aktivitetar og ressursbruk, heiter det. På den måten vert tingaren sikra at dei aktivitetane han ønskjer, vert utførte slik han vil. 7

8 I materialet vert det understreka at ein oppdragsgjevar i mange tilfelle godt kan kombinere funksjonskrav og meir detaljerte aktivitets- og kvalifikasjonskrav for å sikre gjennomføringa av særskilt viktige aktivitetar eller krav. Pris og kvalitet Bruk av funksjonskrav vert ofte nytta når ein i høgare grad enn vanleg vil sikte seg inn mot tilhøvet mellom pris og kvalitet. Funksjonskrav kan nyttast der det er eit potensial for å effektivisere dei offentlege tenesteytingane. Det kan òg vere strategiske vurderingar som ligg til grunn. Oppdragsgjevaren ønskjer meir merksemd mot utvikling og trygging av oppgåveløysingane for framtida, samstundes som organiseringa av tenestene òg vert tenkt på. Etter det som står i inspirasjonsmaterialet vert fleire og fleire kontraktar som gjelde eigedomsforvalting gjort på grunnlag av funksjonskrav. Marknaden går mot auka dialog mellom tingarane og leverandørane og mot nye former for samarbeid mellom offentlege og private. Det er samlekontraktar, partnarskap, funksjonskontraktar osb. Planlegging Når ein legg planar for bruk av funksjonskrav, bør ein sikre ei breiare forankring enn ved vanlege førebuingar av tilbodstevlingar, heiter det. I samband med bruk av slike krav når det gjeld sjukehustenester, er ofte den kritiske suksessfaktoren at det er teke omsyn til interne brukarar og pasientane. I materialet som Udbudsrådet står bak, finst òg ei sjekkliste for dei som ønskjer å nytte funksjonskrav, og det er døme på formuleringar som er nytta. Bruk av tildelingskriteriet lågaste pris er ikkje særlig ofte nytta når slike krav vert stilte. Då er det det tilbodet som gjev dei beste økonomiske føremonene som vert teke i bruk i staden. Kartlegger vilkår for innovasjons-innkjøp EU-kommisjonen har satt i gang et omfattende arbeid for å kartlegge vilkårene for at offentlige anskaffelser skal bli en virkelig driver for å fremme innovasjon. Den pengestøtten man kan få til slike prosjekter, må gis innenfor EUregelverkets rammer. Likeledes må det etableres ordninger for erfaringsutveksling, krav til innhold i søknader om pengestøtte osv. I løpet av inneværende år skal det foreligge konkret forslag den første undersøkelsesrapporten på veien dit foreligger nå. Bakgrunnen for undersøkelsen er at EU-kommisjonen har satt av 15 millioner Euro til bruk på innkjøp som fremmer innovasjon. Det kan være såkalte førkommersielle anskaffelser eller ordinære anskaffelser hvis formål er innovasjon. EU-midlene skal bidra til å avdempe den risikoen som er forbundet med slike kjøp, som i det vesentligste ligger i at mulige leverandører vegrer seg for å delta i slike konkurranser fordi det kan vise seg at utviklingskostnadene blir store og de kommersielle mulighetene for små. En forutsetning for å få mulig støtte fra EU er at det dreier seg om innkjøp der offentlige oppdragsgivere fra minst to land går sammen. Det foregår betydelig aktivitet i EU for å få fart på innovasjonen i Europa, og Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) følger arbeidet tett. Kommisjonen har i gang en 8

9 egen ekspertgruppe som skal kartlegge de legale sidene ved innovasjonsstøtten fra EU, i tillegg til hvorledes den forventede verdiøkningen i prinsippet kan oppnås. Gruppen skal fremlegge tre rapporter i løpet av året, og forslag skal komme. Tre rapporter Den første av rapportene er presentert, og den inneholder resultatene av en elektronisk undersøkelse som gruppen har gjennomført sammen med dybdeintervjuer med noen av de som har besvart undersøkelsen. Rapporten er utarbeidet av University of Manchester, Technopolis Group, Local Governments for Sustainability (ICLEI) og Corvers Consulting. Formålet med undersøkelsen var i første rekke å kartlegge hvilke krav som burde stilles i forbindelse med utprøvingen av denne støtteordningen. Hensikten er å bringe erfaringer som gjør at støtteordningen blir den bensinen på bålet som tiltenkt. Blant behovene som er trukket fram i rapporten, er mekanismer som sikrer best mulig kontakt med markedet, tilgang til og utvikling av egnede spesifikasjoner og former for risikostyring. Støtteordningen, heter det, bør i hovedsak konsentreres om prioriterte områder, men også åpne for prosjekter som på andre områder som er i pakt med de overordnede satsingene i EU fram mot Kapasitet og behov Det å bygge opp og koordinere kapasitet krever tilknytning til konkrete anskaffelser, enten førkommersielle eller spesielt innrettede innovasjonsanskaffelser. Tilsvarende må, ifølge oppsummeringen av undersøkelsesresultatene, gjelde for oversikt over aktuelle behov. Markedskonsultasjon og spesifikasjonsutvikling er den naturlige helheten for behovskartlegging for den typen anskaffelser det her dreier seg om. For å oppnå EU-støtte, heter det, må det være et krav at selve anskaffelsen av varer og tjenester også omfatter aktiviteter som nevnt i avsnittet over. Basis for tildeling av støtte kan enten være spesifikasjonene eller de foreslåtte tildelingskriteriene, alternativt begge deler. Pilotprosjektene under støtteordningen bør ikke vare lenger enn 48 måneder kortere for pilotene som ikke omfatter innovative konkurranser. Ni døme på berekraftige matinnkjøp I ei nyleg lansert skotsk rettleiing for offentleg kjøp av mat og drikke får du ni døme på korleis desse kjøpa kan fremje berekraft, god helse og økonomisk vekst. Det er dei skotske styresmaktene som står for rettleiinga. Dei peikar mellom anna på at lågaste pris berre sjeldan bør nyttast som tildelingskriterium i denne samanhengen. Ei eiga sjekkliste finst òg her. I Noreg er Difi (Direktoratet for forvalting og IKT) i gang med å utvikle rettleiing og kriterium for innkjøp av mat og kantinetenester i offentlege verksemder. Det er innkjøpsdirektoratet i Skottland som står bak rettleiinga, saman med interesseorganisasjonen for mat- og drikkenæringa. Catering for Change. Buying food sustainably in the public sector, som rettleiinga heiter, fortel korleis det offentlege gjennom mat- og drikkekjøpa sine kan støtte økonomisk vekst, betre helse og nasjonale 9

10 og lokale klimamål. I Skottland kjøper det offentlege slike produkt for om lag 1,3 milliardar kroner kvart år. Ni døme Det går fram av rettleiinga at Food Climate Research Network for nokre år sidan (2008) slo fast at matindustrien sto for mellom 20 til tretti prosent av utsleppa av drivhusgassane som fører til den globale oppvarminga. Innanfor gjeldande innkjøpsregelverk er det mykje det offentleg kan gjere for å kjøpe næringsmiddel på ein berekraftig måte. Ni døme vert presenterte i den skotske rettleiinga: Spesifisere ferske produkt i kunngjeringa, produkt som det er sesong for. Fjerne barrierar som stoggar dei små verksemdene frå å leggje inn tilbod Strukturere kontraktane på ein måte som trekkjer til seg eit breitt spektrum av leverandørar Ha god dialog med leverandørane dine Prioritér kvalitet og ernæring Kjøp mat som kan vere med å fremje måla til styresmaktene når det gjeld sunn kost Ta med i vurderinga korleis maten er produsert Tenk på distribusjonsmåten Ikkje gløym dyrevelferda På same måten som Noreg, har Skottland sin handlingsplan for berekraftige offentlege innkjøp. Rettleiinga som no ligg føre, kviler på denne planen. Value for money mest mogeleg for pengane, er eit sentralt punkt for skottane, men, heiter det, det tyder ikkje at det billegaste produktet som finst, skal kjøpast. Innkjøparen må finne den gode balansen mellom pris og matkvalitet. Såleis tyder value for money i denne samanhangen den aller beste balansen mellom livslaupskostnader, kvalitet og berekraft. Sjeldan pris åleine Skottland har óg ei særskilt handbok for gjennomføring av offentlege innkjøp, og ho vert trekt fram i rettleiinga om kjøp av mat og drikke. Her heiter det at kjøparane berre sjeldan bør nytte pris åleine. Forklaringa er at det andre hovudkriteriet, tilbodet med dei beste økonomiske føremonene samla sett, opnar for at kjøparen kan treffe den mest eigna balansen mellom kvalitet og pris når han skal avgjere kva som gjer den beste valutaen for pengane. Eit anna råd er å tenkje på kva slags leverandørar som vert tiltrekte av dei spesifikasjonane du lagar og kva det er du ønskjer å få ut av kontrakten. Dette høyrer sjølvsagt heime når kravspesifikasjon og tevlingsunderlag vert planlagt og utforma. Også i Noreg I Noreg er Difi (Direktoratet for forvalting og IKT) i gang med å utvikle rettleiing og kriterium for innkjøp av mat og kantinetenester i offentlege verksemder. Målsetjinga med prosjektet er i hovudsak å auke forbruket av økologisk mat i norske offentlege verksemder. Det er i samsvar med handlingsplanen til regjeringa om miljøvenlege offentlege innkjøp og det målet som regjeringa har om at forbruk og produksjon av økologisk mat skal vere på minimum 15% innan år Prosjektet kom i gang i 2011 og er eit samarbeid mellom Difi og Statens landbruksforvalting (SLF). Difi står for prosjektutføringa, medan SLF finansierer satsinga og er representert i styringsgruppa i prosjektet. Det er også oppretta ei ekstern referansegruppe der offentlege innkjøparar, offentlig forvalting og sentrale aktørar frå næringslivet er med. 10