Forord. Innholdet i denne oppgaven står for forfatternes regning. Trondheim, mai 2014.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Innholdet i denne oppgaven står for forfatternes regning. Trondheim, mai 2014."

Transkript

1 Forord Denne masteroppgaven er vårt avsluttende arbeid på et toårig masterstudium innen økonomistyring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling Handelshøyskolen i Trondheim. Oppgaven er skrevet våren 2014 og teller 30 studiepoeng. Målet med oppgaven har vært å studere hvordan økonomisk informasjon brukes i en insourcingsprosess. For å belyse dette har vi valgt å studere ambulansetjenesten i Midt-Norge som case. Vi har gjennomført både dokumentundersøkelser og intervjuer med sentrale personer i insourcingsprosessen. Det har vært både utfordrende og interessant å jobbe med denne oppgaven og vi har lært veldig mye gjennom arbeidet. Vi sitter igjen med mye ny kunnskap og gode erfaringer. Vi vil takke vår veileder Inger Johanne Pettersen og medveileder Kari Nyland for god veiledning gjennom hele prosessen. Samtidig ønsker vi å rette en takk til våre intervjuobjekter og samarbeidspartnere som tok seg tid til å delta i intervjuer. Innholdet i denne oppgaven står for forfatternes regning. Trondheim, mai Ane Gangås Linn Kristin Næss 2

2 Sammendrag I 2011 vedtok styret i Helse Midt-Norge RHF at ambulansetjenesten i Midt-Norge skulle insources. Tidligere ble tjenesten drevet av private ambulansedrivere på bestilling fra det regionale helseforetaket. Vedtaket møtte reaksjoner fra flere hold, blant annet på grunn av manglende økonomiske beregninger i forkant av beslutningen. Ambulansetjenesten ble organisert som et midlertidig helseforetak, der deres hovedoppgave er å klargjøre for overføring av tjenesten til de ulike sykehusforetakene. Etter kort tid med offentlig drift ble det tydelig at ambulanseforetaket hadde problemer med høyt merforbruk. Med bakgrunn i dette har vi utformet følgende problemstilling: Hvordan brukes økonomisk informasjon i en insourcingsprosess i offentlig sektor? En casestudie av ambulansetjenesten i Midt-Norge. Det teoretiske rammeverket vi har benyttet for å besvare problemstillingen inkluderer prinsipal-agentteori, den normative styringssirkelen og institusjonell teori. Vi har valgt å bruke et kvalitativt forskningsdesign, med både dokumentstudier og intervjuer som datainnsamlingsmetode. Informantene er sentrale personer fra insourcingsprosessen. I vår oppgave har vi fire empiriske funn: 1) Ikke-bruk av økonomisk informasjon i beslutningen om insourcing av ambulansetjenesten. Styret ville ikke vite hva de økonomiske konsekvensene av beslutningen var. 2) Styrets sammensetning hadde påvirkning på bruken av økonomisk informasjon i beslutningsprosessen. Da vedtaket ble fattet hadde styret en tydelig politisk sammensetning. 3) Empirien vår tyder på at bevisst underbudsjettering har vært en måte å redusere konfliktsnivået i ambulansetjenesten etter insourcingen. 4) Bruken av økonomisk informasjon har forskjellige formål i de ulike fasene av styringssirkelen. Høy grad av budsjettoppfølging gjennom avviksrapporter, men lite konsekvenser for den daglige driften. I analysekapitlet knytter vi disse empiriske funnene opp mot vårt teoretiske rammeverk. Med utgangspunkt i våre funn konkluderer vi med at økonomisk informasjon kan brukes på en rekke ulike måter, avhengig av hva slags mål aktørene ønsker å oppnå. 3

3 Abstract In 2011, the Board of Helse Midt-Norge RHF decided that the ambulance service in Midt- Norge should be insourced. Previously, private ambulance firms, on commission by the regional health authority, operated the service. The decision to insource met reactions from several sources, partly due to a lack of calculations in advance. The ambulance service was organized as a temporary health enterprise, where the main task is to prepare the service for transfer to the different hospitals in the region. It became clear on an early stage that the ambulance service had problems with overconsumption, once the public service took over. Given this context the following research question have been developed: How is financial information used in a process of insourcing in the public sector? A case study of the ambulance service in Midt-Norge. The theoretical framework we use includes theory of principal and agent, the normative management cycle, and institutional theory. We have used a qualitative research design, with both document studies and interviews as data collection method. The informants are people who have been central to the process of insourcing. In our paper we have four main findings: 1) No discussions or calculations regarding the financial consequences of the decision to insource. The Board did not want to know what the decision meant in financial terms. 2) The composition of the Board was of significance for how financial information was used. When the decision was made, the Board had a clear political composition. 3) The data indicate that there has been a conscious budgeting below actual costs to reduce the level of conflict in Ambulanse Midt-Norge HF. 4) The use of financial information have widely different purposes in different stages of the normative management cycle. High level of budget follow-up through deviation reports, but the reports have little impact on daily operations. We link these empirical findings to our theoretical framework in the analysis. Based on our findings, we conclude that financial information is used in a variety of ways depending on the goals. 4

4 Innholdsfortegnelse Forord... 2! Sammendrag... 3! Abstract... 4! Innholdsfortegnelse... 5! Tabelloversikt... 9! Figurliste... 9! 1 Innledning... 10! 1.1 Bakgrunn for oppgaven... 10! 1.2 Problemstilling... 11! 1.3 Begrepsavklaring... 12! 1.4 Oppgavens videre struktur... 13! 2 Teori... 14! 2.1 Prinsipal-agentteori... 14! Forutsetninger... 15! Prinsipal-agentrelasjon tre ulike situasjoner... 15! Styring av agenten... 16! Incentiver... 17! Prinsipal-agentrelasjoner i styresammenheng... 17! Kritikk av agentteorien... 19! 2.2 Styring... 19! Økonomistyring... 19! Diagnostisk og interaktiv styring... 21! 2.3 Den ideelle økonomiske styringsprosessen... 23! 5

5 2.3.1 Strategisk planlegging... 24! Budsjetter og planer... 25! Handling... 28! Rapportering og oppfølging... 28! Oppsummering av styringssirkelen... 29! 2.4 Offentlig sektor... 29! Økonomistyring i offentlig sektor... 30! New Public Management... 33! 2.5 Institusjonell teori... 34! 2.6 Teorioppsummering... 36! 3 Metode... 38! 3.1 Vitenskapsteoretisk ståsted... 38! 3.2 Undersøkelsesdesign og forskningsmetode... 39! Valg av undersøkelsesdesign... 39! Kvantitativ eller kvalitativ metode... 40! Casestudie... 40! 3.3 Datainnsamling... 41! Dokumentstudier... 42! Intervjuprosessen... 44! 3.4 Dataanalyse og rapportering... 47! 3.5 Etikk i forskningen... 47! 3.6 Kvalitet i forskningen... 48! Pålitelighet... 48! Gyldighet... 49! Generalisering... 49! 6

6 3.6.4 Transparens... 50! 4 Empiri... 51! 4.1 Kontekst... 51! Helsesektoren... 51! Økonomistyring i helsesektoren... 51! Alternativ bruk av ressurser... 52! 4.2 Oversikt over viktige hendelser i ambulansetjenesten... 54! 4.3 Vedtaksprosessen... 56! Prinsipal-agentrelasjoner i vedtaksprosessen... 56! Økonomisk informasjon i beslutningssammenheng... 61! Press fra omgivelsene... 67! Oppsummering vedtaksprosessen... 70! 4.4 Implementeringsprosessen... 70! Prinsipal-agentrelasjoner i implementeringsprosessen... 70! Diagnostisk styring... 72! Styring i Ambulanse Midt-Norge HF... 73! Oppsummering av implementeringsprosessen... 80! 4.5 Oppsummering av empiri... 81! 5 Analyse... 82! 5.1 Bruk av økonomisk informasjon i beslutninger... 82! 5.2 Styrets sammensetning påvirker bruken av økonomisk informasjon... 84! 5.3 Økonomisk informasjon kan brukes for å dempe konflikter... 87! 5.4 Økonomisk informasjon og styringssirkelen... 89! 6 Konklusjon... 93! 7

7 Litteraturliste... 95! Vedlegg... I! Vedlegg 1 Informasjonsskriv... I! Vedlegg 2 Intervjuguide 1... III! Vedlegg 3 Intervjuguide 2... VII! Vedlegg 4 Organisasjonskart... XI! Vedlegg 5 Beregninger gjort av NHO... XI! Vedlegg 6 Høringsnotat fra NHO Service til Helse Midt-Norge RHF... XIII! 8

8 Tabelloversikt Tabell 1 Dokumentliste... 44! Tabell 2 Informantoversikt... 45! Tabell 3 Tidslinje... 55! Tabell 4 Beregninger gjort av NHO... 63! Figurliste Figur 1 Rammeverk for styring tilpasset fra Ouchi (1977)... 16! Figur 2 Malmi og Browns (2008) styringspakke... 20! Figur 3 Interaktivt styringssystem tilpasset fra Simons (2000)... 23! Figur 4 Styringssirkelen tilpasset fra Anthony og Young (2003)... 24! Figur 5 Budsjettutvikling i ambulansetjenesten... 75! Figur 6 Styringssirkelen med dekobling... 90! 9

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for oppgaven Dramatisk underskudd for Ambulanse Midt-Norge er en av overskriftene i media etter kun fire måneder med offentlig drift av ambulansetjenesten (Susegg, 2013). Merforbruket var allerede da 32 millioner kroner. Ambulanse Midt-Norge HF har tidligere vært konkurranseutsatt til private drivere på bestilling fra Helse Midt-Norge RHF. I mai 2011 ble det vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF at ambulansetjenesten i Midt-Norge skulle drives i offentlig regi. Det kan virke som om styret tok denne beslutningen uten å vurdere de økonomiske konsekvensene av vedtaket. Senere ble det bestemt at ambulansetjenesten skulle organiseres som et eget midlertidig helseforetak som skulle driftes i to år, fra og med 1. januar 2013 til og med 31. desember Etter denne perioden skal ambulansetjenesten insources i de ulike sykehushelseforetakene i regionen. Helse Midt-Norge RHF er for øvrig det siste regionale helseforetaket i Norge som insourcet ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten i Midt-Norge har fått mye medieoppmerksomhet det siste året grunnet merforbruk. Allerede i juni 2013, et halvt år etter opprettelsen av det midlertidige foretaket hadde ambulansetjenesten beregnet et forventet merforbruk på 126 millioner kroner for hele året. Ved slutten av året endte resultatet på 132 millioner kroner i merforbruk, sett bort fra tilleggsbevilgningen. Helse Midt-Norge RHF bevilget 50 millioner kroner, som Ambulanse Midt-Norge HF ble tildelt i siste halvdel av 2013 og årsresultatet endte dermed på 82 millioner kroner. Det høye merforbruket skyldes flere forhold, men i hovedsak økte pensjonskostnader og lønnskostnader. Det har derimot ikke vært driftsavvik i ambulansetjenesten etter overtakelsen fra de private, noe som er svært positivt. I sak 52/13 Budsjett 2014, kommer det frem at de allerede ved slutten av 2013 ser store utfordringer med å nå budsjettmålene for De er ved starten av året klar over at budsjettrammen ikke strekker til, da det er budsjettert med 25 millioner kroner i underdekning. En stor utfordring i vår case er at det er problematisk å redusere aktiviteten da 10

10 denne styres av forhold som vanskelig kan påvirkes. Det er også et samfunnskrav at ambulansetjenesten skal ha et godt tilbud og være av en viss kvalitet. Det midlertidige foretaket har som hovedoppgave å sørge for en kvalitetsheving og en standardisering av ambulansebiler, stasjoner og personell. Målet med dette er å oppnå en enhetlig tjeneste i regionen og er en del av Strategi 2020, Helse Midt-Norge RHFs langsiktige plan. Strategi 2020 har som mål å bedre behandlingstilbudet for pasientene, sikre bedre ressursfordeling, samt takle de utfordringene helsevesenet står ovenfor i nærmeste fremtid. En del av strategien er at de prehospitale tjenestene skal inngå som en del av spesialisthelsetjenesten. Insourcingsprosessen medførte et omfattende arbeid for å få et standardisert driftssystem og like rutiner for alle områder i foretaket. 1.2 Problemstilling Økonomistyring i offentlig sektor er et omfattende tema, og for å avgrense har vi valgt å studere hvordan økonomisk informasjon brukes i styringen av Ambulanse Midt-Norge HF. Utgangspunktet er insourcingsprosessen som startet i 2011 og som fortsatt pågår. Tilgjengelig informasjon om insourcingen viser at økonomiske beregninger i liten grad har blitt brukt i forkant av beslutningstaking i denne omfattende prosessen. I tillegg ser det ut til at det er gjort lite beregninger på hvor mye høyere kostnadene ville bli ved en insourcing. Årsresultatet i 2013 ble på 82 millioner kroner i merforbruk, og allerede ved inngangen til 2014 ble det budsjettert med et merforbruk på 25 millioner kroner. Det er interessant at det ble så mye dyrere enn ventet, og derfor er det viktig å studere budsjettprosessen i forkant og underveis i insourcingsprosessen. Det ble tatt høyde for økte pensjonskostnader og prisjustering, men disse ble likevel mye høyere enn først antatt. Lønnskostnadene ble også høyere enn budsjettert og utgjør den aller største kostnadsdriven til Ambulanse Midt-Norge HF. Ansatte som tidligere hadde jobbet hos flere arbeidsgivere jobber nå kun hos Ambulanse Midt-Norge HF. På grunn av at ambulansearbeiderne nå jobber hos én oppdragsgiver, samt mangelen på kvalifiserte ambulansemedarbeidere, utløser dette høye overtidsutbetalinger. Med dette som utgangspunkt virker det som økonomistyringen av ambulansetjenesten er utfordrende, både i forhold til beslutningen om insourcing og driften i det midlertidige foretaket. 11

11 Disse faktorene gjør at vi stiller spørsmål ved bruken av økonomisk informasjon i ambulansetjenesten. Følgelig har vi valgt problemstillingen: Hvordan brukes økonomisk informasjon i en insourcingsprosess i offentlig sektor? - En studie av ambulansetjenesten i Midt-Norge. For å belyse problemstillingen har vi valgt å studere to ulike faser i insourcingsprosessen: Da vedtaket om insourcing ble tatt (vedtaksprosessen) Implementering av ambulansetjenesten fra privat til offentlig sektor (implementeringsprosessen) Vi har valgt denne inndelingen fordi det fra normativ økonomisk teori kan antas at budsjetter og økonomistyring har en stor betydning i begge fasene. Samtidig kan det tenkes at økonomisk informasjon brukes på forskjellig måter i de to tidspunktene i insourcingsprosessen. 1.3 Begrepsavklaring For å avgrense oppgaven vil vi her tydeliggjøre hva vi legger i begrepene som er nevnt i problemstillingen. Vår tolkning av disse begrepene vil bli brukt videre i oppgaven. Offentlig sektor: Offentlig sektor er underlagt politisk kontroll og styring, og står derfor ovenfor helt andre rammebetingelser enn private bedrifter (Opstad, 2006). Offentlige virksomheters mål er ikke å jobbe mot høyest mulig profitt, men heller å ivareta de felles verdiene som eksisterer i samfunnet. I offentlige budsjetter vil det henholdsvis være snakk om merforbruk og mindreforbruk, og ikke underskudd og overskudd. Økonomisk informasjon: Økonomisk informasjon velger vi å begrense til budsjetter, regnskap og kalkyler. Budsjettet vil omfatte alle typer kalkyler, prognoser og beregninger i økonomiske termer, som en del av den økonomiske planleggingen i en organisasjon. Regnskap innebærer en oppstilling av faktiske inntekter og kostnader. Budsjett og regnskap kan sammenlignes for å avdekke avvik. 12

12 Insourcingsprosess: En virksomhet gjennomgår en insourcingsprosess dersom hele eller deler av virksomheten som tidligere har vært outsourcet til eksterne drivere, tas inn i virksomheten igjen. Insourcing er det motsatte av outsourcing, som betyr å konkurranseutsette virksomhet til andre. I vår case startet insourcingsprosessen allerede i 2011 da saken ble diskutert i styremøter og pågår frem til den endelige insourcingen som er planlagt 1. januar Oppgavens videre struktur I kapittel 2 presenteres aktuelle teorier som benyttes for å svare på vår problemstilling. Dette teoretiske rammeverket danner grunnlaget for analysen senere i oppgaven. I kapittel 3 gjør vi rede for vårt vitenskapsteorietiske ståsted og valg av metode i forskningen. Undersøkelsesdesign og innsamlingsmetode vil også bli presentert her, i tillegg til hvordan vi har valgt å analysere dataene vi har samlet inn. Til slutt i kapitlet kommer en evaluering av forskningskvaliteten. I kapittel 4 presenterer vi insourcingsprosessen, og relevant informasjon for å forstå denne. Her presenterer vi våre empiriske funn fra dokumentundersøkelsen og intervjuene. Dette kapitlet er delt inn i to deler ut i fra vedtaksprosessen og implementeringsprosessen. I kapittel 5 analyseres de fire funnene fra empirikapitlet for å kunne belyse problemstillingen vår. Det teoretiske rammeverket som er presentert i kapittel 2 blir benyttet for å analysere empirien. I kapittel 6 konkluderer vi ut fra våre funn. Her vil vi også svare på problemstillingen. Til slutt i dette kapitlet presenterer vi forslag til videre forskning innenfor temaet. 13

13 2 Teori I dette kapitlet presenterer vi et teoretisk rammeverk for å kunne belyse vår problemstilling. Vi starter med å beskrive prinsipal-agentteori, som kan brukes til å forklare hvilke utfordringer som kan oppstå i en insourcingsprosess. Deretter vil vi diskutere hva styring innebærer, med fokus på diagnostisk og interaktiv bruk av styring samt økonomistyring. Vi definerer økonomistyring for å snevre teorien inn mot vårt fokusområde. Den normative styringsprosessen vil deretter bli presentert, før vi går videre til å beskrive trekk ved offentlig sektor som kan ha betydning for styring i en insourcingsprosess. Institusjonell teori presenteres til slutt som viser at det kan være andre forhold enn økonomisk effektivitet som er årsaken til at virksomheter velger å implementere populære oppskrifter. 2.1 Prinsipal-agentteori Prinsipal-agentteori kan benyttes for å synliggjøre de ulike relasjonene mellom aktører i organisasjonen og i omgivelsene, samt hvilke utfordringer som oppstår i relasjonene. En aktør kan ha flere ulike roller samtidig, avhengig av hvilken relasjon som studeres. Agentteori deles inn i to retninger, positiv agentteori og prinsipal-agentteori (Douma og Schreuder, 2008). Positiv agentteori forklarer hvorfor enkelte organisasjonsformer eksisterer. Denne teorien vil ikke beskrives her, da den ikke er aktuell i vår case. Prinsipal-agentteori handler om forholdet mellom en prinsipal og en agent. Prinsipalen er som regel oppdragsgiver mens agenten er den som skal utføre en eller flere oppgaver på prinsipalens vegne (Jensen og Meckling, 1976). Forholdet er gjerne basert på en kontrakt mellom partene, som er utformet på en slik måte at agenten handler i prinsipalens interesser. Prinsipalen kan være flere enn én person, for eksempel aksjeeierne av et foretak. Dette er også det klassiske eksemplet på en prinsipal-agentrelasjon som er mye studert (Jensen og Meckling, 1976). Adam Smith (1937) diskuterte så tidlig som i 1776 problemet med atskillelse av eierskap og kontroll. Den største utfordringen med å la en agent utføre en oppgave for prinsipalen, er at agentens mål ikke alltid er sammenfallende med prinsipalens mål. I tillegg vil det ofte være slik at prinsipalen ikke kan kontrollere og overvåke agenten til enhver tid (Eisenhardt, 1989). Prinsipalen må stole på at agenten gjør det som er forventet av ham. Det må derfor utformes kontrollsystemer som gjør at agenten handler slik prinsipalen ønsker (Ouchi, 1980). Kostnadene som følger av disse kontrollsystemene kalles for agentkostnader (Jensen og Meckling, 1976). 14

14 2.1.1 Forutsetninger Prinsipal-agentteori bygger på ulike forutsetninger om agenten (Eisenhardt, 1989). Agenten kan opptre opportunistisk, det vil si at agenten vil forsøke å handle til sitt eget beste og gjøre det som lønner seg for ham. Dette henger sammen med at agenten ikke nødvendigvis har samme mål som prinsipalen. Målet til prinsipalen vil være å maksimere egenkapitalen, mens agenten på sin side er rasjonell og vil kanskje forsøke å ha en mest mulig behagelig arbeidshverdag. En annen forutsetning som prinsipal-agentteori bygger på er begrenset rasjonalitet (Eisenhardt, 1989). Begrenset rasjonalitet går ut på at agenten velger det alternativet som er godt nok, gitt den tid og informasjon som er tilgjengelig. Det er umulig å innhente all tilgjengelig informasjon før en beslutning skal tas. I en prinsipal-agentrelasjon deler aktørene på risikoen avhengig av hvilken type kontrakt det er mellom individene (Douma og Schreuder, 2008). I tillegg forutsettes det at agenten ofte er risikoavers, mens prinsipalen er risikonøytral eller risikoavers. Gitt at prinsipalen er en aksjeeier, vil han mest sannsynlig være risikonøytral Prinsipal-agentrelasjon tre ulike situasjoner Det er i hovedsak tre ulike situasjoner som kan oppstå i en prinsipal-agentrelasjon (Douma og Schreuder, 2008). Den første innebærer at prinsipal og agent har tilgang til samme informasjon eller at prinsipalen kan observere agenten. Den andre situasjonen går ut på at prinsipalen ikke har informasjon om agentens handlinger noe som vil si at det er asymmetrisk informasjon mellom prinsipal og agent. Den siste situasjonen oppstår når prinsipalen ikke kan observere agentens handlinger direkte. I stedet kan prinsipalen få et signal som gir en indikasjon på agentens innsats. Prinsipal-agentteorien går ut på å finne belønningsstrukturer eller kontrakter som gjør at agenten yter etter prinsipalens ønsker (Douma og Schreuder, 2008). En situasjon med symmetrisk informasjon kjennetegnes ved at prinsipalen kan observere agentens innsats (Douma og Schreuder, 2008). Den beste måten å sikre at agenten handler i prinsipalens interesser, er at prinsipalen utformer en kontrakt som krever at agentens innsats må være over et visst minimumsnivå for at agenten skal få betalt. Dersom innsatsen er under dette nivået faller agentens betaling bort. Ofte vil det ikke være mulig for prinsipalen å observere agenten, og da oppstår det en situasjon med asymmetrisk informasjon. 15

15 Når det er asymmetrisk informasjon mellom agent og prinsipal er det umulig for prinsipalen å observere agentens innsats. Resultatet er det eneste som kan observeres, og det som forårsaker resultatet vil være uobserverbart. En mulighet for å løse dette er at prinsipalen betaler en fast sum til agenten, uavhengig av innsatsen. Problemet med en slik type kontrakt er at agenten ikke vil ha incentiver for å gjøre en ekstra innsats. En annen løsning kan være at agenten mottar resultatet minus et fast beløp som er avtalt på forhånd (Douma og Schreuder, 2008). Er agenten risikoavers vil dette være en dårlig løsning. Her tar agenten på seg all risiko, og dersom det går galt kan agenten i verste fall gå i underskudd. Den siste situasjon som Douma og Schreuder (2008) beskriver er når prinsipalen ikke kan observere agentens innsats, men heller får en indikator på agentens innsats, som for eksempel antall timer arbeidet. Dette signalet kan kun brukes i utformingen av belønningsstrukturen dersom agenten er risikoavers Styring av agenten Hvordan kan agenten styres slik at målene til agenten blir sammenfallende med prinsipalens mål? I følge Ouchi (1977) er det to ulike forhold som kan observeres, agentens atferd eller agentens resultat. Hvilken type styring en bør velge avhenger av to forhold. For det første hvor klare eller uklare resultatene er. Det andre handler om kausal sammenheng, om det er kausalitet mellom årsak og virkning. Det vil i praksis bety kunnskapen om produksjonsprosessen, og om denne kunnskapen er god eller dårlig. Klare Resultatmål Uklare Forholdet mellom årsak og virkning God Dårlig Resultat- og atferdsstyring Resultatstyring Atferdsstyring Rituell styring/ profesjonsstyring Figur 1 Rammeverk for styring tilpasset fra Ouchi (1977) 16

16 Klart spesifiserte mål, og en klar kausal sammenheng mellom årsak og virkning åpner opp for både resultat- og atferdsstyring. Begge typer styring vil fungere i og med at det er enkelt å måle både resultat og atferd. Dersom det er en dårlig sammenheng mellom årsak og virkning, og resultatet er enkelt å måle, vil det passe best med resultatstyring (Ouchi, 1977). Det innebærer at de ansatte i organisasjonen blir målt ut i fra resultatene de oppnår, og ikke deres atferd. Atferdsstyring passer best dersom det er uklare resultatmål, her vil det være innsatsen som måles. Rituell styring eller profesjonsstyring passer best dersom resultatmålene er uklare og forholdet mellom årsak og virkning er dårlig (Ouchi, 1977). Denne formen for styring passer godt hos virksomheter med kunnskapsrike ansatte og komplekse arbeidsoppgaver Incentiver Det er viktig å skape incentiver hos agenten slik at han handler mest mulig i tråd med prinsipalens mål. Incentivene kan være basert på innsats og/eller resultat. Når de ansatte blir motivert av forhold som kommer innenfra, som for eksempel at den ansatte ønsker å forbedre sin egen effektivitet, kalles det for indre motivasjon (Nørreklit, 2013). Belønningen kommer ikke i form av materielle goder, men heller i gleden ved å mestre en gitt oppgave. Mennesket blir ikke motivert av ytre faktorer, som for eksempel regler eller forventet belønning, men heller av faktorer som kommer innenfra. Dersom organisasjonen innfører ytre belønning for oppgaver som tidligere har vært motivert av indre belønning, er det en risiko for at den indre motivasjonen faller bort. Et langsiktig perspektiv på prinsipal-agentrelasjonen kan også virke på samme måte som et incentiv. Agenten vil ha incentiver til å handle i prinsipalens interesser fordi det på lang sikt vil lønne seg for agenten. Det vil ofte ikke lønne seg for agenten å opptre opportunistisk, særlig dersom det er risiko for at den opportunistiske atferden skal oppdages og at dette vil få negative konsekvenser for agenten. I slike tilfeller blir det rasjonelt for agenten å handle slik prinsipalen ønsker Prinsipal-agentrelasjoner i styresammenheng Styret har som oppgave å ivareta eiers beste interesser gjennom å være et bindeledd mellom eier og ledelsen (Nyland og Østergren, 2009). Fra prinsipal-agentteori antas det at lederen vil ha sine egne interesser i fokus for sine handlinger og dermed trenger styret ulike virkemidler for å påvirke lederens atferd i ønsket retning. Saker som går på den daglige driften blir tatt 17

17 hånd om av administrasjonen i foretaket, og kun de viktigste sakene blir tatt opp til diskusjon i styret. Reve og Grønlie (1993, i Nyland og Østergren, 2009) beskriver fire hovedoppgaver et styre har: Utforme strategien med utgangspunkt i de utfordringer som ligger til grunn Kontrollere resultat på kort og lang sikt Sørge for at organisasjonen fungerer hensiktsmessig Sørge for at organisasjonen får de nødvendige ressursene for hensiktsmessig drift Hvordan styret velger å prioritere mellom disse fire oppgavene er med på å definere hvilken rolle styret har. I følge Reve og Grønlie (1993, i Nyland og Østergren, 2009) har et styre tre ulike roller det kan ta for å løse hovedoppgavene som beskrevet over. De tre rollene er: øverste styringsorgan (strategirollen), formalorgan (kontrollrollen) og interesseorgan (interessentrollen) (Reve og Grønlie, 1993, i Nyland og Østergren, 2009). Øverste styreorgan innebærer at styret tar rollen som den ansvarlige for resultatet i organisasjonen ovenfor eieren (Reve og Grønlie, 1993, i Nyland og Østergren, 2009). Styrets oppgave blir her å kontrollere resultatet på kort sikt og utarbeide strategier på lang sikt sammen med ledelsen. Målet er å sørge for sterk kobling mellom strategien og budsjettet, for å oppnå mest mulig avkastning på eiers kapital frem i tid. Den andre rollen et styre kan ha, er som formalorgan. Dette vil si at styret kun gjennomfører de oppgavene de er lovpålagt og det er ledelsen som står for alle vedtak og beslutninger (Reve og Grønlie, 1993, i Nyland og Østergren, 2009). Administrasjonen har derfor sterk styring i organisasjonen, og den eneste oppgaven styret har er å godkjenne vedtak og legitimere organisasjonen. Den tredje og siste rollen er at styret opptrer som et interesseorgan. Her har styremedlemmene ulike interessegrupper de representerer, og målet er å sørge for best mulig ivaretakelse av interessentenes verdier (Reve og Grønlie, 1993, i Nyland og Østergren, 2009). Dette medfører et styre som er delt i ulike koalisjoner og er preget av uenigheter. Disse rollene er ikke uavhengige av hverandre. 18

18 2.1.6 Kritikk av agentteorien Forutsetningen som ligger til grunn for agentteorien er at mennesket handler rasjonelt (Douma og Schreuder, 2008). Teorien antar at mennesket kan opptre opportunistisk, og at det benytter muligheter som oppstår til å berike seg selv. I tillegg er det ikke sikkert at målinkongruensen mellom prinsipal og agent er like stor som det i utgangspunktet antas. Stewardshipteori handler om at mennesker som blir behandlet som agenter vil oppføre seg som akkurat det (Siverbo, 2013b). Å bli behandlet som en agent vil jo nettopp bety at ledelsen ikke har full tillit til sine ansatte. Utvikling og innføring av styrings- og kontrollsystemer gir et signal til de ansatte om manglende tillit fra ledelsen (Siverbo, 2013b). Da kan det hende at de ansatte vil utnytte de smutthullene som finnes i styringssystemet. Tillit fra ledelsen gir ofte en følelse av ansvar hos de ansatte som gjør at de ikke nødvendigvis oppfører seg som agenter. De ansatte opptrer som stewards som yter sitt beste og jobber for organisasjonens felles mål, selv om organisasjonens mål ikke alltid sammenfaller med den ansattes mål (Siverbo, 2013b). På grunn av at det eksisterer interessekonflikter mellom prinsipal og agent i organisasjoner, bør det utvikles styringssystemer for at agentens mål skal bli mest mulig sammenfallende med prinsipalens mål. Økonomistyringen er en viktig del av dette siden prinsipalen ofte er eieren av virksomheten, og vil ha høyest mulig profitt som sitt mål. 2.2 Styring I dette kapitlet vil vi først presentere vår valgte definisjon på økonomistyring. Deretter vil vi beskrive hva diagnostisk og interaktiv bruk av styring innebærer og forskjellen i hvordan slike systemer brukes Økonomistyring Det finnes mange ulike definisjoner på hva økonomistyring er. Økonomistyring er et begrep som favner mye, og for å forstå hva det betyr hjelper det å se det i sammenheng med resten av styringssystemet. 19

19 Den klassiske normative definisjonen på økonomistyring er formulert av Anthony (1965, s.17):...the process by which managers assure that resources are obtained and used effectively and efficiently in the accomplishment of the organization s objectives. Det betyr at økonomistyringen har et målformulerende, analytisk, lederorientert og kommuniserende perspektiv (Nyland og Pettersen, 2010). Det er et skille mellom en normativ og en deskriptiv tilnærming til økonomistyring (Mauland og Mellemvik, 2004). I den normative tilnærmingen antas det at organisasjonen er som en maskin, og at den er mulig å kontrollere ved at aktørene i organisasjonen er gode agenter. Økonomistyring blir også ofte delt inn i to ulike dimensjoner, ledelse og administrasjon (Mauland og Mellemvik, 2004). Ledelse blir knyttet til det administrative nivået, og innebærer å lede organisasjonen til å oppnå fastsatte mål. Administrasjon handler om å kontrollere og sikre at regler og rutiner følges (Mauland og Mellemvik, 2004). Etter å ha definert selve begrepet økonomistyring vil vi nå sette det i et system av ulike styringsverktøy. I følge Malmi & Brown (2008) sees økonomistyring på som en pakke av verktøy eller metoder som utfyller hverandre. Disse blir gjerne implementert av forskjellige interessenter i organisasjonen, og implementeringen skjer ofte på ulike tidspunkt. Dermed vil verktøyene også tjene ulike formål i organisasjonen. De ulike kontrollsystemene kan deles inn i fem: kulturelle kontroller, planlegging, kybernetiske kontroller, belønning og administrative kontroller (Malmi og Brown, 2008). Sammen danner disse et helhetlig styringssystem. Figur 2 Malmi og Browns (2008) styringspakke 20

20 Kulturelle kontroller handler om uformelle normer og forventninger i organisasjonen. Kultur blir av Flamholtz et al. (1985, i Malmi og Brown, 2008) definert som de verdier, holdninger og sosiale normer som blir delt av medlemmene, og som blir påvirket av disse. Kultur er ikke noe som direkte kan styres og kontrolleres i en organisasjon, men det kan benyttes til å styre atferd. Malmi og Brown (2008) definerer tre ulike aspekter av kulturelle kontroller: verdibaserte kontroller, symbolske kontroller og klan som kontroll. Verdibaserte kontroller kan være visjon, forretningside og andre ting som uttrykker ønskede holdninger i en organisasjon (Simons, 1995, i Malmi og Brown, 2008). Symbolske kontroller kan være for eksempel uniform, bygninger eller andre ting for å forsøke å utvikle en kultur (Schein, 2004, i Malmi og Brown, 2008). Til slutt har vi klankontroller som er sosialiseringsprosesser for å passe inn i en gruppe eller en klan (Ouchi, 1979, i Malmi og Brown, 2008). Strategisk planlegging på både kort og lang sikt er også en viktig del av kontrollsystemet. Planleggingen setter rammene for hva organisasjonen ønsker å oppnå, og angir ønsket retning og fokus. Budsjetter og prestasjonsmålingssystemer betegnes som kybernetiske kontroller. Disse kontrollene begynner med planlegging og mål knyttet til disse planene som deretter blir iverksatt. I ettertid sammenlignes planene med det som er målt, og dette blir evaluert slik at en læringseffekt oppstår og det eventuelt kan gjennomføres en modifisering. Belønningssystemer er et verktøy for å vise hvor fokuset skal være i en organisasjon og for å motivere de ansatte. Til slutt har vi administrative kontroller som retter organisasjonsatferd dit det ønskes gjennom organisering av individer og grupper (Malmi og Brown, 2008). I oppgaven vil Anthonys (1965) definisjon av økonomistyring være førende for den videre diskusjonen Diagnostisk og interaktiv styring For å ha hensiktsmessig styring, trengs ulike systemer for å styre organisasjonen i ønsket retning. Slike systemer kan være basert på diagnostisk og interaktiv styring for å kunne kommunisere og kontrollere en implementering på en mest mulig effektiv måte (Simons et al., 2000). Disse to er ikke gjensidig utelukkende og de kan være helt like i sitt tekniske design. Forskjellen mellom dem er hvordan lederne bruker systemene. 21

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus

Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Bruken av regnskapsbaserte styringsverktøy i sykehus - En casestudie av avdelinger og klinikker ved Haukeland universitetssykehus Silje Kambe Fjæra og Guro Kristine

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Kommunalt eid - Regulert av myndighetene

Kommunalt eid - Regulert av myndighetene Handelshøgskolen Kommunalt eid - Regulert av myndighetene En undersøkelse av bruken av regnskapsinformasjon i et kraftselskap Ted Are Røkenes Masteroppgave i økonomi og administrasjon - August 2014 ii

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

FORORD. Vi ønsker å takke respondentene fra Ambulanse Midt-Norge HF og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral for deres tid og deltakelse i studien.

FORORD. Vi ønsker å takke respondentene fra Ambulanse Midt-Norge HF og Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral for deres tid og deltakelse i studien. FORORD Denne masteroppgaven avslutter vår toårige mastergradutdannelse ved Handelshøyskolen i Trondheim, HiST. Fordypningsretningen vi har valgt er økonomisk styring og oppgaven vektes med 30 studiepoeng.

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS)

Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) 1 Innhold Balansert Målstyring i offentlig sektor sektor Historien bak Balansert Målstyring Elementene i styringsverktøyet Styringskortet Suksessfaktorer Litteratur:

Detaljer

Styring av en støtteavdeling ved Haukeland sykehus

Styring av en støtteavdeling ved Haukeland sykehus NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsten 2012 Styring av en støtteavdeling ved Haukeland sykehus En case studie av Kirurgisk serviceklinikks ortopediske seksjon ved Haukeland Universitetssykehus Håkon Isdal

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Hvilke styringsutfordringer kan oppstå ved endrede organisasjonsløsninger i Bergen Kommune

Hvilke styringsutfordringer kan oppstå ved endrede organisasjonsløsninger i Bergen Kommune NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2013 Hvilke styringsutfordringer kan oppstå ved endrede organisasjonsløsninger i Bergen Kommune Hvilke fordeler og ulemper kan dette bringe med seg? Hva blir utfordringene

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring

Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring Fra en rapport ingen forstår til en bedre og mer helhetlig styring SSØ dagen 28. januar 2010 www.nhh.no Agenda Innledning 1.Hvorfor smarte folk bidrar så lite? Økonomistyringens og controllerne store utfordring

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten?

Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar, Direktoratet for økonomistyring, 2. mai 2012 Økonomistyringens klassiske definisjon Økonomistyring (definisjon

Detaljer

Sesjon 2 Motiver dine medarbeidere gjennom internkontroll. Mona Stormo Andersen Kai Roger Jensen Hege Brinchmann

Sesjon 2 Motiver dine medarbeidere gjennom internkontroll. Mona Stormo Andersen Kai Roger Jensen Hege Brinchmann Sesjon 2 Motiver dine medarbeidere gjennom internkontroll Mona Stormo Andersen Kai Roger Jensen Hege Brinchmann Hvordan motivere gjennom internkontroll uvant å tenke, lettere å få til! 1. Hva er kontroll?

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi.

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Oppsummering infosys Strategier Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Forretningststrategi Porters modell - konkurransefordel Bedriften oppnår konkurransefordel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013 Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Line Beate Thobiassen

Line Beate Thobiassen Handelshøgskolen Mål-, resultat- og risikostyring i Forsvarets lønnsadministrasjon Ideell eller seremoniell implementering? Line Beate Thobiassen Masteroppgave i økonomi og administrasjon mai 2015 i ii

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

STYRINGSSYSTEMER OG VERDISKAPING; HVOR STÅR BUDSJETTET I NORSKE VIRKSOMHETER?

STYRINGSSYSTEMER OG VERDISKAPING; HVOR STÅR BUDSJETTET I NORSKE VIRKSOMHETER? STYRINGSSYSTEMER OG VERDISKAPING; HVOR STÅR BUDSJETTET I NORSKE VIRKSOMHETER? Beyond Budgeting Workshop NHH-symposiet 18. Mars 2015 Trond Bjørnenak Norges Handelshøyskole Funn fra studier i norske virksomheter

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

FORORD. Innholdet i denne oppgaven står for forfatterens egen regning. Trondheim, 24. mai 2012. Martine Midtsand Hovland

FORORD. Innholdet i denne oppgaven står for forfatterens egen regning. Trondheim, 24. mai 2012. Martine Midtsand Hovland FORORD Denne masteravhandlingen er en obligatorisk oppgave skrevet som en avsluttende del av et toårig masterstudium med en fordypning i økonomistyring, ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling Trondheim

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad - Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER Sigurd Rysstad OVERSIKT Bakgrunn Corporate governance i norsk næringsliv. Lover og «normer» for «god styreskikk» UH-sektoren

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder Disposisjon Arena for fremragende samhandling Faglig pedagogisk opplegg Læringsplattform Modulstruktur (1 tom 6) Modul 1: Samhandling som politisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Adm. direktør Marianne Andreassen Ansvar og lederskap Gjørv-kommisjonen: Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Vurdering av budsjett og alternative styringsverktøy

Vurdering av budsjett og alternative styringsverktøy NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2009 Vurdering av budsjett og alternative styringsverktøy - hvordan budsjett og alternative verktøy bidrar til verdiskapning, sett fra controllernes perspektiv av Nina

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Høgskolen i Bodø, Senter for offentlig innovasjon, 3. juni 2010 Direktør

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE NORD RHF Formatert: Midtstilt Vedtatt i styremøte, den 22. januar 2002 sak 5-2002. Endret i styremøte, den 31. august 2004 sak 58-2004. Endret i styremøte,

Detaljer

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS

Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver

Detaljer

Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)??

Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)?? Hva må til og hvem tar ansvaret for å oppfylle målene i nasjonale strategier (nasjonale styringskrav)?? 139 styringskrav ett av dem: Helse Midt-Norge skal sikre at alle helseforetak skal kunne motta elektronisk

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer.

Kirkpatrick lanserte for nesten 50 år siden hovedlinjene til 4 ulike nivåer på evalueringer. Evaluering av kompetanseutvikling Av Henrik Øhrn, HR Norge Et avgjørende og betydningsfullt tiltak i kompetanseutvikling er evaluering av hvor god et opplæringsopplegg har vært i forhold til å nå satte

Detaljer

Controllerens rolle og budsjett som styringsverktøy

Controllerens rolle og budsjett som styringsverktøy NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsten 2012 Controllerens rolle og budsjett som styringsverktøy En studie av controllerens rolle, og hvordan en bedrift bruker og nyttiggjør seg av ulike styringsverktøy

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

Norsox. Dokumentets to deler

Norsox. Dokumentets to deler Norsox Et dokument om God IT Styring og Kontroll Dokumentets to deler Del 1: En metodikk for innføring av God IT Styring og Kontroll. Forankret i Styrets ansvar og gjennomarbeidet på alle nivå i virksomheten.

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 3 Oppsummering av revisjonsområdet ressursstyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Budsjett som styringsverktøy

Budsjett som styringsverktøy NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 7. juni 2007 Budsjett som styringsverktøy En casestudie av et offentlig, et privat ideelt og et privat kommersielt sykehus Majken Kristiansen Sando & Tone Katrine Andersen

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Strategisk styring og ledelse i Innherred Samkommune (ISK) En modell for et resultatrettet samspill mellom politikere administrasjon.

Strategisk styring og ledelse i Innherred Samkommune (ISK) En modell for et resultatrettet samspill mellom politikere administrasjon. Innherred Samkommune Casebeskrivelse i tilknytning til samarbeidsprosjektet Ny Offentlig Ledelse Strategisk styring og ledelse i Innherred Samkommune (ISK) En modell for et resultatrettet samspill mellom

Detaljer