Årsplan. Akasia Nygård menighetsbarnehage 2019/2020

Transkript

1 Årsplan Akasia Nygård menighetsbarnehage 2019/2020

2 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager 1 og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Nygård menighetsbarnehage med mål for arbeidet vårt i 2019/2020. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen. «Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.» (Rammeplan for barnehager) 2

3 Akasia Barnehage Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 360 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. Tilgivelse Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen slik at vi får mulighet til å starte på nytt. 3

4 Pedagogisk relasjonskompetanse Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. De viktigste personene i barnehagen for barna er ansatte, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. Akasia barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre ansatte. Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. KLAR Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det. KLAR handler om; K Kvalitet og kompetanse L Ledelse for læring A Ansvar R Relasjon Tema for årets KLAR prosjekt er livsmestring for dagen og morgendagen. Vi har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunnsog arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger grunnlaget for de muligheter de får seinere i livet og som har verdi for deres videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn. 4

5 Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven 21 og 22. Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten. Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser. «Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.» (Rammeplan for barnehager) 5

6 Innhold Akasia Nygård menighetsbarnehage Omsorg Lek Danning Læring Medvirkning Barnehagens satsingsområde Planlegging, vurdering og dokumentasjon Kultur og tradisjoner Samarbeid Overganger 6

7 Akasia Nygård menighetsbarnehage En barnehage der alle blir sett! Velkommen som deg! Vi er en liten nærmiljøbarnehage som ligger lunt og fint til på Nygård. Barnehagen har 3 avdelinger, med barn i alderen 0 6 år. I Akasia Nygård menighetsbarnehage gjør vi en forskjell, og medvirker til at barna får en god barndom. Vi er et trygt sted der barna opplever glede, tilhørighet, fellesskap og mestring. Barnehagen ligger ved Nygård kirke som vi har et godt samarbeid med. Vi har månedlige samlinger i barnehagen og i kirken med prest og organist. Vi bruker kirkens underetasje til motorikkgrupper to ganger i uken. Barnehagen har også en flott og stor naturlekeplass som vi er veldig stolt av. Der utfolder barna seg fritt og bruker hele kroppen. I nærmiljøet har vi mange fine turmuligheter som vi benytter oss av, og vi ønsker å sette spor etter oss der vi ferdes. Vi jobber for at foreldre og foresatte opplever at barnas beste blir ivaretatt, og at personalet har god dialog med foreldre og barn. Vi legger til rette for en variert, aktiv og trygg hverdag gjennom lek, læring og samhold. Barna får Haugen - vår naturlekeplass mulighet til å oppleve glede i samhandling med andre og utvikle gode relasjoner både til barn og voksne. Vi jobber for at barna opplever tiden i barnehagen som trygg, positiv og lærerik, og at lek og glede preger hverdagen. Gjennom denne årsplanen gir vi dere et innblikk i hva vi jobber med dette barnehageåret. Vi viderefører vårt satsingsområde fra i fjor, LIVSMESTRING OG HELSE. Dette emnet opplever vi som særdeles viktig, og som vi ønsker å få gå enda mer i dybden på. Vi vil i tillegg løfte opp arbeidet med språk i barnehagen, og knytter disse temaene sammen. Livsmestring og helse belyser hvordan barnehagen fremmer barns psykiske og fysiske helse og bidrar til barnas trivsel, livsglede og mestringsfølelse. Dette kan dere lese mer om under kapittelet Barnehagens satsningsområde. Akasia Nygård menighetsbarnehage har følgende særlige bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. 7

8 Solidaritetsprosjekt Vi ønsker også i år å jobbe med temaet «Barn hjelper barn» fordi vi mener solidaritet og nestekjærlighet er grunnleggende verdier. «Barn trenger foreldre» er et flott prosjekt som drives av 3 bergensere, deriblant en tidligere mormor i barnehagen. De driver et barnehjem i Uganda som har kapasitet til å ta imot 60 barn, i dag er det 41 barn. Behovet er enormt, og legges driften ned, betyr det at barna går en uviss skjebne i møte. De fleste av dem er foreldreløse barn i alderen 0-5 år, noen er funksjonshemmede eller uten familie som kan ta seg av dem. Barnehjemmet er inndelt i seks hjem, med en mor i hvert hjem, med ansvar for 8-10 barn. Målet er at barnehjemmet kan drives videre, og på sikt øke bemanning og kapasitet. Vi arrangerer barneløp i oktober måned til inntekt for prosjektet. Barna får se bilder og film fra barnehjemmet, og lager tegninger til barna der. På FN dagen selger vi mat, drikke og kunst barna har laget. 8

9 Omsorg Omsorg handler om relasjonen mellom voksne og barn, og barn imellom. Omsorg er en viktig forutsetning for barnas trygghet, utvikling og læring. Den omsorg et barn blir møtt med og får lov å vise, er med på å danne grunnlag for barnets utvikling av empati, respekt og toleranse. Det gir en forpliktelse til oss voksne å vise åpenhet, nærhet, innlevelse og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og i gruppen forøvrig. For oss handler omsorg om å bekrefte og anerkjenne barnas følelser, og å lytte og vise interesse for hva barna forteller oss verbalt eller med kroppsspråk. Vi voksne hjelper da barna til å videreutvikle den iboende omsorgen de viser for hverandre fra tidlig alder. Personalet legger i år særlig vekt på: Møter hvert enkelt barn med anerkjennelse Lærer barna å kunne ta imot omsorg, og kunne vise omsorg for andre Gir barna trening i å samarbeide Lek Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barna utrykker seg gjennom. Leken gir mulighet for god kommunikasjon og læring i samhandling med andre. Barnehagen legger til rette for lek i et inspirerende lekemiljø. Vi setter av god tid til leken, og deler barna i mindre grupper. Vi voksne har ansvar for å legge til rette for lystbetont og skjermet lek. Barn trenger voksne som engasjerer seg i leken, og signaliserer at leken er viktig. Personalet er tilstedeværende voksne som oppmuntrer, inspirerer, utvider og støtter barna i deres lek. 9

10 Ved å være «tett på» kan den voksne veilede barna hvis leken medfører utestengelse, krenkelse eller mobbing på et tidlig stadium. Til inspirasjon for utvidelse av leken benytter vi digitale verktøy som prosjektor, nettbrett og datamaskin. Personalet legger i år særlig vekt på: At alle barn opplever glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek, alene og sammen med andre Tilrettelegger og inspirerer til lek og samspill Støtter barn i å delta i samlek over tid Presenterer tradisjonelle barneog regelleker som «Haien kommer», «Rødt lys», og «Alle mine barn kom hjem» Danning Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i samspill med omgivelsene og de menneskene vi møter på veien! Vi voksne møter barna med respekt og en åpen holdning. Det er de voksnes ansvar for at hvert enkelt barn opplever seg selv som verdifull og unik. Det er nødvendig at vi som voksne er til stede sammen med barna i lek og andre aktiviteter. Vi lytter, oppmuntrer og veileder til gode handlingsalternativer, og støtter dem til å sette ord på egne og andres følelser. Gjennom samspill, lek og utforskning gir vi barna muligheter til refleksjon over egne handlinger og væremåte, som er en del av danningsprosessen. Barna får erfaring med å ivareta seg selv og andre, samt å være en del av fellesskapet. De får erfare at de må sette egne behov til side, og handle til det beste for andre. Vi 10

11 jobber kontinuerlig med sosial kompetanse på alle avdelingene. Dette krever voksne som ser og stimulerer individualiteten, og samtidig ser barnegruppen som helhet. Alle barn skal ha likt utbytte av barnehagetiden uansett funksjonsnivå. Personalet legger i år særlig vekt på: Støtter barnas identitetsutvikling og styrker deres positive selvbilde Synliggjør og fremhever mangfold og ulikhet Hjelper barn til å finne glede over fellesskapet, og i relasjoner med andre Læring Barns læring skjer i lek og samspill med omgivelsene. Barna blir møtt av voksne som støtter og legger til rette for et trygt og helhetlig læringsmiljø. Hvert enkelt barn utfolder seg gjennom lek og utforskning og opplever mestring og tiltro til egne evner. Vi gir barna varierte opplevelser og erfaringer ut ifra barnas individuelle behov og ståsted. Vi følger opp barnas initiativ, undrer oss sammen med dem og gir mening til deres opplevelser. Barna tilegner seg kunnskap gjennom bruk av digitale verktøy sammen med en voksen. 11

12 Personalet legger i år særlig vekt på: At alle barn har noe å strekke seg mot Bevisst bruk av spill og bøker At alle barn får delta i lese- og språkgrupper ut ifra ståsted Medvirkning Barn har rett til medvirkning i barnehagen. De skal få si sin mening og vi voksne ser barna, lytter til dem og tar deres innspill på alvor, og dermed lar det virke inn på avgjørelser som tas. Medvirkning handler også om å ha tilhørighet, være deltaker og ha innflytelse på egen hverdag. I vår barnehage er vi opptatt av at barna blir sett, lyttet til og respektert. Barn uttrykker seg ulikt, og det er de voksnes oppgave å forstå og tolke signalene slik at alle barn opplever demokratisk deltakelse uavhengig av alder, modenhet og individuelle forutsetninger. Personalet skal i år legge særlig vekt på: Gir barna trygghet og mot til å prøve og feile Lar barna få påvirke sin egen hverdag gjennom å uttrykke ønsker og behov At alle barn får anledning til å påvirke, også i gruppe 12

13 Barnehagens satsingsområde Vi i Akasia Nygård menighetsbarnehage skal i år jobbe videre med satsingsområdet «Livsmestring og helse». Med bakgrunn i fjorårets arbeid med fysisk og psykisk helse, retter vi i år et særlig fokus på relasjonskompetanse, samarbeid og språk. Små barn er kompetente individer som kan klare mye selv, men der de møter uutforsket terreng trenger de en: Voksne i barnehagen er som veivisere i barnas liv. Vi skal støtte og navigere dem der de daglig utforsker ukjent farvann, og sørge for å gi dem et godt grunnlag til å komme trygt i havn. L - Livsmestring O - Omsorgsgiver S - Språk Det er mange behov som skal dekkes for at barna skal utvikle seg, trives og fungere i hverdagen. Barna trenger grunnleggende tillit og positiv selvoppfatning. De har behov for tilhørighet i en gruppe, struktur og forutsigbarhet, noe som er en forutsetning for god psykisk helse Barna lærer turtaking, og å hevde sine meninger og ønsker. Det å bli lyttet til bygger opp evne til mestring og stimulerer til å prøve ferdighetene sine i nye situasjoner. For at denne læringen kan skje, må barna ha etablert en god og trygg tilknytning til personalet. Personalet kan lose barna ved å gå inn i barnas samspill og lek blant annet ved å formidle kontakt, gjøre barna oppmerksomme på hverandre, hjelpe barna å fortolke hverandres signaler og hjelpe dem å skape og holde felles fokus. Vi ønsker at barna gjennom dette barnehageåret: Snakker til andre på en hyggelig måte Lytter til det andre vil formidle Tilbyr andre hjelp 13

14 Venter på tur Godtar å få et nei Øver på samarbeid Sammen får vi frem det beste i hverandre, og gjør hverandre gode. Språk Mer enn bare ord. Barnas språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med god språklig kompetanse har gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Å forstå det som blir sagt, og å kunne gi uttrykk for egne tanker, følelser og meninger er viktig for å forstå hva som skjer, samhandle med andre og ha medinnflytelse. Barn som har vansker med å forstå språk, bruke språk eller for å uttrykke seg, kan oppleve at det er utfordrende å samhandle med andre i aktiviteter og lek. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå, og for barnets muligheter i framtiden. Barnehagen jobber aktivt for å gi alle barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Barn lærer når de holder på med noe de er opptatt av og interessert i. Alle barn opplever at noen lytter til og viser interesse for det de sier og gir uttrykk for. 14

15 Hvordan voksne møter, ser, hører og forstår, er viktig i språkutvikling. I samhandling med barna: Snakker vi om det som foregår Bruker beskrivende språk Støtter, ikke korriger i samtaler med barna. Forbereder, bearbeider og gjenopplever aktiviteter Tilbyr vi lesegrupper Har ukentlig bokdag Bruker språket aktivt for å uttrykke følelser og behov, til å løse konflikter og skape positive relasjoner Arbeidsmetode gjennom satsningsområdet: Prosjektarbeid Prosjektene som gjennomføres i barnehagen forankres i barnas perspektiv. For å få innblikk i hva som er barnas spesielle interesser, observerer vi barnas lek og samspill for å kartlegge hva som engasjerer dem. Vi har også fokus på barnesamtaler, og de eldste barna får være med å lage prosjektskisser. Ut ifra dette avgjør vi hvordan vi arbeider videre med prosjektet. Valg av tema kan også velges på bakgrunn av hva vi mener at barnegruppen har et felles behov for å lære. Gjennom prosjektet arbeider vi med de ulike fagområdene som er beskrevet i rammeplanen. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og engasjement, og prosjektet blir formet av dette. I prosjektene jobber vi både i store grupper, og i mindre grupper. De voksne har ansvar for at prosjektet har et mål, en plan og fremdrift. Prosessen er viktig Barns medvirkning i prosjektarbeid «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) 15

16 I Akasia Nygård menighetsbarnehage: får barna oppleve tilknytning og felleskap oppmuntres barna til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk organiseres og planlegges den pedagogiske virksomhet slik at det gis tid og rom for barns medvirkning 16

17 Fagområdene i Rammeplanen Nærmiljø og samfunn: - bruker nærmiljøet aktivt til å bli kjent - forstår at jeg er en viktig del av et fellsskap, og at jeg kan uttale meg Kommunikasjon, språk og tekst: - bruker et beskrivende språk - lytter til det andre formidler - bruker språket aktivt - deltar i lese - og språkgrupper - leke tradisjonelle regelleker Kropp, bevegelse, mat og helse: - får kjennskap til kroppen - opplever bevegelsesglede - blir kjent med egne behov og følelser og sette ord på dem - respekterer andre og setter egne grenser Etikk, religion og filosofi: - jobber aktivt med at barna får en positiv selvoppfatning "Jeg er god nok" - respekterer mangfold og ulikheter L - livsmestring O - omsorgsgiver S - språk Kunst, kultur og kreativitet: - skaper egen identitet og uttrykk - bruker sansene, hender, fingre og føtter gjennom ulike uttrykksformer Antall, rom og form: - bruk av rim og rytme i språket - gjennom kroppen som redskap bli kjent med farger og matematiske begreper som antall, størrelse, form og lengde Natur, miljø og teknologi: - benevner det vi ser og opplever i naturen - undrer, utforsker og erfarer gjennom sansene - bruker IKT 17

18 Planlegging, vurdering og dokumentasjon Akasia Nygård menighetsbarnehage er en pedagogisk virksomhet som planlegger, vurderer og dokumenterer vårt arbeid. Dette gir personalet grunnlag for å handle langsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet, og synliggjør hvordan vi fortolker og realiserer rammeplanen og Akasia sine verdier. Observasjon Å observere handler om å bruke øre og øyne, ja egentlig alle sanser, for å fange opp det barna prøver å formidle oss. Det å observere er ferdigheter som må trenes på. I Akasia Nygård menighetsbarnehage tar vi bilder av lek og aktiviteter. Vi har mindre fokus på selve bildet av barnet, men mer opptatt av selve aktiviteten i bildet. Dette gir oss en mulighet til å reflektere over det vi ser. Hva er barnet opptatt av? Hvor har de blikket? Hvordan holder barnet blyanten? Disse observasjonene er gode i planleggingen og fremdriften av prosjektet, men de er også nyttige i for eksempel foreldresamtaler. Vurderingsområde «Personalet er gode på å informere om barnehagens pedagogiske og faglige innhold» er en påstand vi ønsker å forbedre oss på. Dette utsagnet er hentet fra årets brukerundersøkelse, og vi ønsker å bli enda tydeligere og bedre på informasjon og dokumentasjon om barnet og deres hverdag. Ved å dokumentere det pedagogiske arbeidet synliggjør vi hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen hver dag. Dokumentasjon kan være: Årsplan Pedagogiske skriv på Mykid Billedfremvisning i barnehagen Dokumentasjon på veggen på alle avdelinger Utstilling av produkter barna har laget, med tekst og forklaring Deling av bilder og tekst fra aktiviteter/turer på Mykid og Facebook 18

19 Fokus i år: Bli tydeligere på informasjon og dokumentasjon på vårt pedagogiske og faglige innhold i barnehagen. Vurderingsom råder Informasjonsflyt og dokumentasjon Målsetting Gi foreldre et godt og informativt innblikk i det pedagogiske innholdet i barnehagen Hvor evalueres det? Avdelingsmøter Pedagogiske ledermøter Personalmøter Barnesamtaler Når evalueres det? Månedlig Ansvar Hele personalgruppen har ansvar, men et særskilt ansvar ligger hos de pedagogiske lederne og styrer Foreldresamtaler Pedagogisk skriv Hvordan vi konkret skal jobbe med prosjektet vil komme til uttrykk i månedlige pedagogiske skriv. Her forklarer, beskriver og begrunner vi våre valg av tema og arbeidsmetoder. Dokumentasjon på veggen I Akasia Nygård menighetsbarnehage dokumenterer vi også på veggene. Ikke bare for å vise foreldre og ansatte hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre. Men også for å synliggjøre vårt arbeid for barna. Det kan sette i gang nye refleksjoner, og endre fremdriften i prosjektet. Progresjon i prosjektarbeid Progresjon innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Det betyr at vi legger til rette for varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. I Akasia Nygård menighetsbarnehage legger vi til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Det kan for eksempel bety at barna får kunnskap blant annet via bøker, nettbrett/data, besøk på kunstmuseum, i samlingsstund. Barna introduseres for nye perspektiver, opplevelser og erfaringer. Tema barna jobber med er tilpasset alder og modning, og de vil møte mange av de samme tema senere med nye oppgaver og læring ut fra deres ståsted. Barna får utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. De voksne kjenner barna godt slik at de kan bidra til at barna opplever mestring, og samtidig har noe å strekke seg etter. Progresjon skal følge barnet, og ikke en bestemt aldersgruppe. 19

20 I barnehagen vår: oppdager, følger opp og utvider vi det barna allerede er opptatt av bidrar vi til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter planlegger og tilrettelegger vi for progresjon i barnehagens innhold for alle barn 20

21 Kultur og tradisjoner De fleste av våre tradisjoner går igjen til omtrent samme tid hvert år og er en forutsigbar del av vår hverdag. Dette skaper et fellesskap og en tilhørighet og knytter bro mellom barnehagen, foresatte og samfunnet ellers, spesielt nærmiljøet og kirken. Dette er med på å gi barna en kulturidentitet og verdier som vi ønsker å videreføre. Høst Vår Foreldremøte i september Samefolkets dag Solidaritetsprosjekt Karneval i barnehagen Markering av FN dagen Barnehagedagen Temasamlinger i kirken Påskevandring i kirken Julevandring i kirken Påsketreff med foreldre Julebord for barna Sommerfest, FAU Nissefest Avslutning for førskolebarna Foreldremøte for nye foreldre i juni Overgang fra liten til stor avdeling 21

22 Samarbeid Vi legger vekt på å få til et godt foreldresamarbeid, og tilstreber at samarbeidet preges av åpen og positiv kommunikasjon, gjensidig respekt og forståelse for barnets beste. Et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet har en positiv virkning på barnas utvikling og læring i barnehagen. vi tar imot barn og foreldre i garderoben når de kommer, og forteller hva som har skjedd i løpet av dagen ved henting vi inviterer nye foreldre til informasjonsmøte om våren foreldremøte for alle om høsten vi gjennomfører oppstartsamtaler med nye foreldre i barnehagen når barnet starter. Er det behov for tolk, sørger barnehagen for det vi gjennomfører foreldresamtaler høst og vår, og legger til rette for flere samtaler dersom foreldre ønsker dette. vi samarbeider med foreldreutvalget og samarbeidsutvalget i forhold til barnehagens innhold og prioriteringer i løpet av året vi formidler barnehagens innhold gjennom Mykid, bilder, facebook, månedsskriv og daglig dialog Foreldreråd og samarbeidsutvalget: Foreldrerådet består av alle foresatte til barn i barnehagen. Intensjonen til foreldrerådet er å fremme fellesinteressene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet forelegges og får uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet velger representanter til FAU, foreldrenes arbeidsutvalg. FAU har møter etter behov. Barnehagens samarbeidsutvalg består av representanter fra foresatte, ansatte og eier. Representanter fra foreldre velges av foreldrerådet. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget blir forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Utvalget er med og drøfter barnehagens ideelle grunnlag og arbeider for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 22

23 Overganger Overgang hjem barnehage For å ivareta barnas behov for trygghet og omsorg har vi etablert gode rutiner knyttet til oppstart i barnehagen. Vi er tilstede for barn og foreldre ved å lytte aktivt, og ved å være deltakende i aktivitet og i samtaler med både barn og foresatte. Vi har informasjonsmøte for nye foreldre i juni, og før oppstart får foreldre et informasjonsskriv om barnehagen. Når barnet begynner i barnehagen får de en oppstartsamtale med en pedagog og blir tildelt en kontaktperson i starten. Denne personen tar imot, og er sammen med barnet den første tiden til barnet er trygg. Vi ser verdien av å bruke god tid på tilvenning for både barn og foresatte. Overgang liten avdeling stor avdeling På våren går vi jevnlig på besøk til den avdelingen barna skal begynne på. Der deltar vi i lek, samling og etterhvert måltid. Barna får møte både barna og voksne og knytte nærere bånd til dem de skal være sammen med til høsten. Vi har også felles aktivitetsdager og turer på tvers av avdelingene inndelt etter alder. Overgang barnehage skole Barnehagen bidrar til at barna avslutter barnehagetiden på en god måte og møter skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. I løpet av tiden i barnehagen har barna fått erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som gir dem et trygt og godt grunnlag og motivasjon for SFO og skolestart. får se og oppleve hva SFO og skole er får delta i førskolegruppe får en god følelse av å være i en strukturert sammenheng og at de får en følelse av å mestre ut fra sitt nivå kunne ta imot en kollektiv beskjed våger å stå frem, våger å ta ordet kunne lytte til andre 23

24 De aller første brikkene, de du startet med de henger fast for bestandig. Øivind Holthe 24