Min arbeidsplass er organisasjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Min arbeidsplass er organisasjonen"

Transkript

1 fagartikkel Empowerment Gitte Svennevig er sosionom og faglig leder i WayBack. Forfatter av boken «WayBack - det er aldri for tidlig å angre». Hun holder på med en master i Helse og empowerment Ex-fanger hjelper hverandre Hvordan ex-fanger får makt over egne liv og innflytelse for sin organisasjon. Illustrasjon: Marius Pålerud Min arbeidsplass er organisasjonen WayBack, der tidligere fanger hjelper andre straffedømte i løslatelsesfasen og til å mestre livet etter soning. I fjor fikk jeg i oppgave å skrive en bok om likemannsarbeidet i praksis i nært samarbeid med mine kollegaer, faddere i Oslo-avdelingen. Brorparten av de som søker WayBacks hjelp har sittet i fengsel flere ganger, og de sliter med rusproblemer. De er utstøtte og stigmatiserte på grunn av sine handlinger og samfunnets sanksjoner overfor dem. Over tid har dette medført opphopning av omfattende problemer og marginalisering. Hjemdal, Nilsen og Seim (1992) og Svennevig (2012) beskriver hvordan livet på kanten av samfunnet fører til ustabile, midlertidige og konfliktfylte relasjoner. Det kan øke avmakten ytterligere, ettersom trygge, tillitsfulle relasjoner har stor betydning for utvikling av selvtillit og evnen til å hevde seg og sine behov. Når individene ikke lever opp til samfunnets forventninger om positiv progresjon, livsførsel og selvforsørging gjennom arbeid, utvikler forholdet til hjelpeapparatet seg også ofte til å bli vanskelig. Dersom individene virvles inn i spiralen, vil forutsetningene for å kunne fremme behov, krav og rettigheter minskes. Sammenhengen mellom samfunnets undertrykkelse og individets selvfordømmelse kan bli selvforsterkende. Paulo Freire mente at de undertrykte på en og samme tid er undertrykte og sin egen undertrykker. De tar til seg samfunnets virkelighetsforståelse som sin egen (Askheim & Starrin, 2012, s. 23). Betegnelsen «undertrykker» kan oppfattes som urimelig sterk i en demokratisk velferdsstat som vår. Vi har tross alt like muligheter for alle og et sikkerhetsnett til å fange oss opp om vi skulle falle. Ikke samme velferd for alle Men fordelingen av levekår blant den norske fangebefolkning viser hvordan individenes problemer er nært knyttet til strukturelle samfunnsforhold. Dette kan tyde på at mulighetene og sikkerhetsnettet ikke favner alle. I fengslene finner vi de med alvorlige problemer i oppveksten, de med minst utdanning og med svakest tilknytning til arbeidsmarkedet. De med dårligst helse og flertallet har rusproblemer (Friestad og Skog Hansen, 2004). Forskningsstiftelsen FAFOs levekårsundersøkelse viser at det ikke er helt tilfeldig hvem som ikke klarer å nyttiggjøre seg ressursene i de etablerte velferds- og samfunnssystemene, og hvem som havner bak fengselsmurene igjen og igjen. Resultatene i undersøkelsen forteller at en tidligere straffedømts posisjon «i 54 Fontene 2/2014

2 >> 55

3 fagartikkel samfunnsstrukturen ikke er naturgitt, men et resultat av menneskeskapte, historiske prosesser» (Askheim & Starrin, 2012, s. 23). Innenfor et motmaktperspektiv i empowerment vil det være mulig å endre forholdende igjen, sier forfatterne. I dette perspektivet formidles det håp om at det ved kollektiv innsats faktisk går an å skape en bedre framtid til tross for et dårlig utgangspunkt. Fanger er marginaliserte, og de betegnes også som en (ressurs)svak gruppe, til tross for at det kan være stor forskjell på individenes ressurser og muligheter, skriver Falck (2001, s. 282). De fleste fanger er marginaliserte på flere områder: økonomisk, sosialt, på arbeids- og boligmarkedet, kulturelt og politisk. «Vi er ikke stolte av historiene våre, men vi er stolte av at det er historie.» Mobiliserer ressurser Empowerment er «en sosial prosess der man anerkjenner, fremmer og styrker folks evne til å imøtekomme egne behov, løse egne problemer og mobilisere nødvendige ressurser for å oppleve kontroll i eget liv» (Gibson, 1991, s. 359, min oversettelse). Empowerment har relevans på flere nivåer: individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Alle nivåene er nødvendige for å sette individets og gruppens avmakt i sammenheng med samfunnsmessige, strukturelle forhold og i et motmaktperspektiv (Askheim, 2012, s. 25.). På individnivå handler empowerment om individets mulighet til å ta beslutninger, mestre og ha kontroll over sitt eget liv. På gruppe- og samfunnsnivå gjelder det for individene å bruke sine ressurser og sin kompetanse i organisasjoner og samfunn for kollektivt å oppnå bedre betingelser for økt helse. (Israel, Nutbeam i Tveiten, 2007, s. 26). Schon med flere hevder at brukerorganisasjonenes betydning for at brukerne kan komme ut av sin avmakt har vært tillagt liten vekt i det helse- og sosialfaglige arbeidet, og studier har vist at sosialarbeidere synes det er skremmende å gå ut av tradisjonelle profesjons- og behandlerroller for å møte klientene i slike arbeidsformer. (Schon m.fl. i Askheim, 2012, s. 25). Om arbeidet i brukerorganisasjoner har effekt for brukerne, er det grunn til å styrke organisasjonenes innflytelse og medvirkning i det offentlige hjelpeapparatet. Empowerment som etablering av motmakt dreier seg om individenes posisjon i forhold til samfunnsstrukturer. Det skal skapes en bevissthet hos den enkelte om sammenhengen mellom egen livssituasjon og ytre forhold i samfunnet, og om at andre opplever lignende avmaktsproblemer. Bevisstgjøring skal i neste omgang legge grunnen for handling og motmakt i de forhold som virker undertrykkende (Askheim, 2012, s. 21). Det kan starte i det lille, i møtet mellom to som forstår og anerkjenner hverandre, og etter hvert med flere: «Ved å snakke med andre på WayBack forsto jeg at alle har hatt den samme skyldfølelsen, den samme skammen i seg. Jeg var verken verre eller bedre» (sitat fra et medlem i WayBack, Svennevig, 2012, s. 73). Et bedre liv etter soning WayBack etablerte organisasjonen for selv å finne alternative løsninger på fangers tilbakefallsproblematikk og til en lettere overgang til livet etter soning (Svennevig, 2012, s. 12). På bakgrunn av egne og medfangers opplevelse av å stå alene og på bar bakke ved løslatelse, forsto de at de kunne bruke sine egne kunnskaper til å støtte hverandre. Organiseringen kunne også forstås som en protest mot å føle seg utstøtt, selv etter soning av straffen. Avmaktsfølelsen ble forsøkt opphevet ved at de selv nedenfra tok grep og kontroll. I WayBack brukes betegnelsen 56 Fontene 2/2014

4 «medlemmer» om deltakerne, et ord fritt for stigma fordi det kan assosieres med alminnelig frivillig medlemskap i foreninger for folk flest. Til gjengjeld brukes ordet «fange» framfor «innsatt». Det betyr at man tar avstand fra tilsløring av hva frihetsberøvelsen faktisk innebærer. I motsetning til marginalisering står empowerment for en integreringsprosess. Når brukerorganisasjoner har oppnådd økt posisjon og makt i forhold til majoritetssamfunnet, kan dette forstås som en vellykket «ekstern integrering». Den «interne integrering» dreier seg om forholdet til minoritetsgruppen. Det er innad i gruppen det grundige forarbeid må gjøres for å opparbeide overskudd til å organisere en kollektiv innsats overfor det øvrige samfunn. Den interne integrering blir en forutsetning for den eksterne integreringen (Hjemdal et al., 1997, s. 150). WayBack driver likemannsarbeid. Vi definerer det som «utveksling av egenerfaringer for at andre i tilsvarende situasjoner kan bruke egne ressurser og muligheter til å styre livet i ønsket retning» (Svennevig, 2012, s.13). Slik kan også formålet med «selvhjelpsgrupper» defineres. I selvhjelpsgrupper er det imidlertid ingen som blir definert som hjelper. Hjelpen er gjensidig. Faddere i WayBack er tidligere straffedømte og har dette til felles med dem som de skal hjelpe. Fadderordningen innebærer at fadderne får en rådgivende rolle som hjelpere overfor nye medlemmer. Dermed blir relasjonen og gjensidigheten asymmetrisk, hvilket utgjør forskjellen mellom selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid (Hjemdal, Nilsen & Seim, 1997, s. 42). Begrepene blir ofte brukt om hverandre uten å vektlegge forskjellen. Katz i (Dwyer & Maruna, 2011, s. 295) understreker betydningen av at naturlig skapte selvhjelpsgrupper eller nettverk «is both the oldest and the most pervasive system of care for human ills». Erfaringsbasert kunnskap om selvhjelps- og likemannsarbeid har ofte lagt grunnlaget for nye modeller for konflikthåndtering, jamfør Christie (1997, med grunnideen bak konfliktrådene), og håndtering av sosiale problemer jf. Falck (2006, «Hva er det med familieråd?», brukt i barnevernet). Fra skam til stolthet I og med at organisasjonens «faddere» selv er tidligere straffedømte som har overkommet den vanskelige overgangen, har de gode muligheter for å få til fordomsfrie og likeverdige møter med fangene som står for løslatelse (Svennevig 2012, s. 27). Gjennom anerkjennende og bevisstgjørende dialog over tid, og gjennom gjensidig erfaringsutveksling, kan følelser av skyld og skam langsomt vendes til livsmot og stolthet. Det frigjør emosjonell energi som setter en i stand til å ta aktivt del i og ansvar for eget liv og relasjonene til omgivelsene. Da kan man ta del i den interne integrering som nettopp avhenger av individenes evne til tilpasning og til å samarbeide mot felles mål. Som forarbeid til den eksterne integrering må det i denne prosessen skapes samhold, tilhørighet og mestringstro innad i gruppen. Det er en krevende og sårbar øvelse for marginaliserte grupper, og ikke alle forsøk lykkes (Hjemdal et al., 1997, s ). Fadderne fremstår som modeller og levende eksempler på at det faktisk går an å komme ut av offerrollen og «Sosialarbeidere synes det er skremmende å gå ut av tradisjonelle profesjons- og behandlerroller for å møte klientene på slike arbeidsformer.» oppnå positiv endring. For mange fanger kan dette være den første spire til håp som gir kraft til videre handling. Organisasjonen er ikke interessert i de kriminelle historiene som har ført til fengsling, men holder fokus på hva den enkelte ønsker med livet sitt. Med dette anerkjennes medlemmene som fullverdige mennesker som er langt mer enn «diagnosen» som straffedømt. Dette blir en forløsende salutogen faktor, (salutogene faktorer er det som fremmer helse), et skritt mot å endre synet på seg selv som uverdig til å bli «emosjonelt empowered» (Askim & Starrin 2012). «Vi er ikke stolte av historiene våre, men vi er stolte av at det er historie». (Et WayBack- prinsipp, Svennevig, 2012, s. 44). WayBack-boka (Svennevig, 2012) er spekket med for- >> 57

5 fagartikkel «Ved å snakke med andre på WayBack forsto jeg at alle har hatt den samme skyldfølelsen, den samme skammen i seg. Jeg var verken verre eller bedre.» slag til potensiell helsefremmende dialog og ressursorientert tilnærming som er utvalgt av og basert på likemennenes (og kvinnenes) egne erfaringer. Fadderne tilbyr å gå side om side med den innsatte hele veien i prosessen fra fengsel til løslatelsesperioden, og til medlemmet selv føler han står støtt i samfunnet. Dette innebærer støtte til å skape gode sammenhenger på områder i livet som er grunnleggende viktige for alle mennesker: Nettverk og familie, bolig, økonomi, jobb og skole, en meningsfull hverdag, og helse. I tråd med empowerment legger organisasjonen opp til mobilisering av nødvendige ressurser i det offentlige tjenesteapparatet i prosessen med hver enkelt, herunder etablering av ansvarsgruppe og skreddersydd individuell plan (IP). Marmot i Fugelli og Ingstad (2009, s ) viser til omfattende undersøkelser fra folkegrupper verden over, hvor det framheves to psykososiale verdier som avgjørende for helsen: Graden av styring over eget liv (arbeidsliv og allment liv), i tillegg til graden av deltakelse og godtakelse i fellesskapet. Her vektlegges betydningen av både individ, gruppe og/ eller samfunnsnivå og nødvendigheten av dialektikk og (makt)balanse mellom nivåene. Også andre steder i verden er det skapt selvhjelpsorganisasjoner av tidligere fanger, for at de og deres familier kan oppnå sivil, sosial og økonomisk deltakelse i samfunnet. Dwyer og Maruna (2011) nevner disse motivasjonsfaktorer: frykt for å forbli kriminell, ønske om å kontrollere egen skjebne og tro på at gjennom egne erfaringer er de selv best egnet til å kunne leve seg inn i og forstå effekten av soning for deres kamerater. WayBack er den første selvhjelps-/likemannsorganisasjon av fanger for fanger i Norge som har klart å oppnå betydelig kollektiv slagkraft. Og prosessen har ikke vært knirkefri! I 2007 evaluerte FAFO WayBack og uttalte blant annet at «WayBacks arbeid avdekker et grelt hull i arbeidet til det kommunale tjenesteapparatet og kriminalomsorgen hva angår gjenintegrering» (Skog Hansen). Anerkjennes av myndigheter I tillegg til likemannsarbeid fremmer organisasjonen medlemmenes interesser overfor myndigheter og samfunn. WayBack har hatt støtte over statsbudsjettet i ti år nå, og tilskuddet har økt jevnlig i perioden. Organisasjonen har utvidet med fire nye avdelinger i landet. WayBack har samarbeidsavtaler med de fleste fengsler, inkludert anstalter med høy sikkerhet. Vi har også en særordning for besøk til fanger utenom fangenes ordinære besøkskvote. Vi omtales som en ressurs i diverse offentlige dokumenter, som for eksempel den siste stortingsmeldingen om kriminalomsorg (2009, s ). WayBack har status som høringsinstans i alle saker som gjelder fangers og rusmisbrukeres livssituasjon. Mange faddere og medlemmer har stått fram i offentlige fora, på TV og i pressen og fortalt om problemtemaene, arbeidet de gjør, hvem de er, og noen forteller om de personlige forandringsprosessene. Dette påvirker samfunnet, og det styrker talspersonene og gruppen når de blir vist anerkjennelse og aksept. Samtidig synliggjøres menneskene bak «de kriminelle monstrene». «Synliggjøring er nødvendig for å demme opp for frykt og myter, som igjen forsterker en underordnet posisjon» (Hjemdal et al.,1997, s. 30). Dialektikken mellom individ, gruppe og samfunn, - intern og ekstern integrering, blir spesielt tydelig i denne prosessen. For å oppsummere: Empowermentprosessen i Way- Backs likemannsarbeid motvirker marginalisering samtidig som medlemmene blir bedre i stand til å mestre den marginaliserte tilværelse. Gjennom helsefremmende tilnærminger, integrering og motmakt beveger man seg fra en posisjon i avmektighet til en posisjon der man kan oppleve å ha mer makt og styring. 58 Fontene 2/2014

6 Litteratur Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse og sosialfaglig arbeid: Floskel, styringsverktøy eller frigjøringsstrategi. Oslo: Gyldendal akademisk.. Askheim, O. P. & Starrin, B. (red). (2012). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Antonovsky, A. (1996). The Salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), Christie, N. (1977). Conflicts as property. Brithish Journal of Criminology, 17(1), Dwyer, C.D. & Maruna, S. (2011). The role of self-help efforts in the reintegration of «politically motivated» former prisoners implications from the Northern Irish experience. Crime Law Soc Change, 55, doi: /s Falck, S. (Red). (2006). Hva er det med familieråd?: Samlerapport fra prosjektet: «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge». (NOVA-rapport nr. 18/2006). Oslo: NOVA. Falck, S. i Sandbæk, M. (Red). (2001). Fra mottaker til aktør: Brukerens plass i sosialt arbeid og forskning. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Friestad, C. & Skog Hansen, I. L. (2004). Levekår blant innsatte. (Fafo-rapport nr. 429). Oslo: FAFO. Fugelli, P. & Ingstad, B. (2009). Helse på norsk: God helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk. Gibson, C. H. (1991). A concept analyses of empowerment. Journal of advanced nursing. 16, Hjemdal, O. K., Nilsen, S., Seim, S. (1997). Selvhjelp blant marginale grupper: - alternative strategier. (HIO-rapport nr. 1/1997). Oslo: Høgskolen i Oslo. Justis- og politidepartementet (2008). Straff som virker: mindre kriminalitet tryggere samfunn: kriminalomsorgsmelding.g-0403b. Skog Hansen, I. L., (2007). Møte med en likemann:evaluering av WayBack stiftelsen Livet etter Soning. (Fafo-notat 2007:03). Oslo: FAFO. Svennevig, G. (2012). WayBack: det er aldri for tidlig å angre. Oslo: Z-forlag AS. Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker : Om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. 59

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)

KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) DE SKJULTE STRAFFEDE KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) Når noen blir fengslet rammer det flere enn den

Detaljer

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Tidsskriftet - Artikkel PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Hanne Marie Høybråten Sigstad Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 63-4 I en pasient-behandler-relasjon

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo

Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo Hvilke typer lovbrudd har de som fengsles begått? Nyinnsettelser, etter lovbruddsgruppe 2007. Prosent.

Detaljer

Tilskudd til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge for 2016 fordeling av midlene

Tilskudd til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge for 2016 fordeling av midlene for fordeling av midlene Arbeids- og velferdsdirektoratet har fordelt midler over ordningen med tilskudd til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge for. Tilskudd til frivillig arbeid

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten.

BLÅ RESSURS. Det handler om å få muligheten. BLÅ RESSURS Det handler om å få muligheten. Blå Ressurs - Lars Jørgen er utrolig dyktig og vi er veldig fornøyde med ham. Han passer utmerket til den jobben han gjør. Alexander Aas handler om å gi noen

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter + Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Stiftelsen Livet Etter Soning

Stiftelsen Livet Etter Soning Stiftelsen Livet Etter Soning Husbanken Postboks 1243, Vika 0110 Oslo Att: Elise Mikkelsen 6. des. 2007 STATUSRAPPORT FOR BOTILBUDET; WAY OF LIVING På grunn av nødvendig ombygging og oppussing som tok

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Inger Lise Skog Hansen. Møte med en likemann Evaluering av WayBack stiftelsen Livet etter soning

Inger Lise Skog Hansen. Møte med en likemann Evaluering av WayBack stiftelsen Livet etter soning Inger Lise Skog Hansen Møte med en likemann Evaluering av WayBack stiftelsen Livet etter soning Inger Lise Skog Hansen Møte med en likemann Evaluering av WayBack stiftelsen Livet etter soning Fafo-notat

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Presentasjon av Diabetesforbundets motivasjonsgrupper for personer med minoritetsbakgrunn Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn

Detaljer

Litteraturliste for videreutdanning i rehabilitering

Litteraturliste for videreutdanning i rehabilitering Litteraturliste for videreutdanning i rehabilitering Kull 2013-2015, studieår 2013-2014 4REFS 10 Funksjonshemming og samfunn Litteratur Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvorfor rekruttere for mangfold?

Hvorfor rekruttere for mangfold? KAN MAN REKRUTTERE UTEN TILLIT? Hvorfor rekruttere for mangfold? Det viktigste prinsipielle argumentet for mangfoldperspektiv i rekruttering er argumentet om at ansatte i velferdsprofesjonene i størst

Detaljer

Vi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern.

Vi vil med dette presentere nye og aktuelle bøker innen barnevern. November 2011 1 Til alle som leser faglitteratur! Odin Bok og Papir er fagbokhandelen i Molde. Vår viktigste oppgave er å forsyne studenter, lærekrefter og regionens næringsliv med den faglitteratur de

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Møt meg som et menneske. om avmaktens betydning i flyktningers liv

Møt meg som et menneske. om avmaktens betydning i flyktningers liv Møt meg som et menneske om avmaktens betydning i flyktningers liv Kandidatnummer: 150 Kull: Sos08 Studiested: Diakonhjemmet høgskole Eksamen: Bacheloroppgave i sosialt arbeid Gjeldende semester: 6.semester

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Det gjør noe med meg at hun ikke kommer!

Det gjør noe med meg at hun ikke kommer! Det gjør noe med meg at hun ikke kommer! Presentasjon av prosjektstillingen og målsetting med denne. Hvordan lærere tenker om elever som sliter i skolehverdagen og hvordan de tenker om seg selv i dette

Detaljer

Tro på fengsel som virkemiddel?

Tro på fengsel som virkemiddel? fagartikkel Fengsel Marie-Lisbet Amundsen er førsteamanuensis/cand.paed.spec. og er ansatt ved Høgskolen i Telemark. Hun har ansvar for feltet spesialpedagogikk og er kullkoordinator for vernepleie deltid

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter...

Crux oppfølgingssenter, Sandnes. Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter, Sandnes Det finnes alltid muligheter... Crux oppfølgingssenter Oppfølgingssenteret er for deg som ønsker et liv ut av rusavhengighet og kriminalitet. Crux er en base og et utgangspunkt

Detaljer

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv Rom for alle et inkluderende arbeidsliv Fagseminar arbeid og bolig, Kirkens bymisjon Haugalandet 18.oktober 2012 Grete Wangen, leder for fagutvikling Mølla kompetansesenter AS En vanlig jobb for Torstein

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage, 2012-2016 Formål Sørholtet andelslag SA skal drive Sørholtet barnehage med et ideelt formål, og gi andelshaverne et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer