9/10. september/oktober årgang. a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e. Gi deg rik!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9/10. september/oktober 2009. 164. årgang. a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e. Gi deg rik!"

Transkript

1 september/oktober / årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Gi deg rik!

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (50 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (perm) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på miljøvennlig, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS faste spalter i dette nummer faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Misjonsarkivet Misjonærkontakten Bokomtaler Rundturen Nytt NMS U-sidene i dette nummer 4 Raushet er å ha et åpent forhold til lommeboka, sier Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land. Men vi må også vise raushet i forhold til forsidefoto: team compass foto: vegar giskehaug norge: Raushet skal prege oss norge: Menighetenes misjonsreiser norge: Bli NMS-fadder norge: Bedrifter blir brobyggere norge: Hva kan du gi til i NMS? norge: Testamentariske gaver gjør en forskjell norge: NMS Gjenbruk: Suksess i vekst kamerun: Gud elsker en glad giver norge: Misjonsbasar i Harkmark norge/thailand: Kristenrussen med Thailandprosjekt norge/etiopia: Tilga drapet på faren mali: Misjonærpendling norge: Privatetterforskeren Tore Sandberg mali: Å leve som kristen kvinne sør-afrika Lausanne artikkelserie norge: Fortsatt stramt i NMS våre nærmeste.

3 9 Noen er alt i gang, men NMS ønsker at flere bedrifter skal få øynene opp for det å bli brobyggere, der de kan støtte NMS-prosjekter. kjære lesar 22 Jacob Bulti Smørdal var to år da faren hans ble skutt av en kirkelig kollega i Etiopia. Nå har han truffet farens drapsmann, og det har forandret begges liv. 26 I slutten av oktober kommer Tore Sandberg til Misjonshøgskolen for å holde årets menneskerettighetsforelesning. Den holdes til minne om biskop Bjørn Bue. helsing frå redaktøren 48 På tross av at tusenkronersrullingen ble en suksess, må NMS likevel stramme inn ytterligere. Nye runder med oppsigelser må gjennomføres for å komme i økonomisk balanse. Den kortaste offertalen eg har høyrt lydde slik: te bladet å presentere ulike måtar å støtte misjonsarbeidet på. Det handlar om glede i givartenes- Den som har fått lite, kan gi lite. Det er mange år sidan, men eg er ganske sikker på at folk grov ta og det handlar om nedskjering og strammare litt ekstra i lommene, for kven i denne rike delen økonomiske rammer for Det Norske Misjonsselskap. NMS er ikkje aleine om å slite økonomisk. av verda hadde fått lite? eivind hauglid Det gjeld fleire av misjonsorganisasjonane i Noreg. Men skal vi slå oss til ro med det? For ei stund Det er alltid kjekt å lese om kristenrussen. For eigen del er kristenrusstida eit godt minne. Det året samla vi sidan sa generalsekretær Kjetil Aano det slik: Eg trur vi må inn til College Protestant i Ngaoundéré i Kamerun. I år er over frå eit generelt informasjonsnivå, til eit konkret utfordringsnivå. Eg trur han har heilt rett. I dag er det så det Thailand som får nyte godt av ungdomane sin innsats. Team Compass (sjå biletet på forsida) er sju ungdomar som mange som kjempar om givarane sine kroner at vi må våge brukar eit år av sitt liv for å reise rundt og inspirere sisteårselevane på dei vidaregåande skulane til å bruke russetida sommar var nok fyrste gongen at vi hadde ferdigutfylte gi- å vere svært konkrete i utfordringa. Tusenkronersrullinga i til noko positivt. Eg var til stades på ei av desse samlingane, roar i bladet. Responsen var enorm. Om lag personar og det var inspirerande å sjå og høyre. Det var tydeleg at responderte på utfordringa og gav kroner kvar. Slikt dei hadde fått noko igjen for det dei hadde sett og opplevd blir det million-beløp av. i Thailand ein månad tidlegare. Den som har fått lite, kan gi lite. Som du, kjære lesar, sikkert forstår, ønskjer vi gjennom det- misjonstidende 9/

4 Raushet skal prege oss Det er ikke alltid like lett å snakke om penger og pengeforbruk i kristen sammenheng. En kan så lett støte noen, medgir Helge Simonnes. Og da tenker han både på de som gir for lite og på de som gir for mye. tekst & foto: mar it johanne skorve

5 norge: Misjonstidende har møtt sjefredaktøren i Vårt Land for å snakke om giverglede og givertjeneste. Helge Simonnes skrev i 1988 boka Gi deg rik sammen med Jørgen Aass. Her tar de blant annet opp viktigheten av en fast givertjeneste og det å ha et bevisst forhold til hvordan en forvalter både penger, tid og andre ressurser på en god måte. Over 20 år etter at boka ble skrevet, er mange av problemstillingene fortsatt like relevante: Kristenfolket gir bort en stadig mindre andel av sin inntekt. Kristne organisasjoner strever med å få inn nok penger. Og personlig økonomi og givertjeneste er et tema som sjelden står på dagsorden i kristne sammenhenger. Intellekt og følelser Givertjeneste er et pedagogisk hjelpemiddel til nøysomhet. Undervisning, informasjon og fakta appellerer til intellektet. Jeg skulle ønske det var mer fokus på dette i kristne forsamlinger, da tror jeg kirker og organisasjoner ville fått flere bevisste givere og mer penger i kassen. Offertaler appellerer til følelser, og da gir folk av gammel vane. En bevisst giver kan la offerkorga gå forbi uten å putte noe i den, for hun vet at hun gir tilstrekkelig ut fra en plan og et budsjett, forklarer Simonnes. Rett fordeling Redaktøren har også noen ord å si til dem som gir for mye: Jeg har møtt mennesker som har gitt mye og blitt rikelig velsignet, men jeg har også møtt mennesker som kunne hatt et bedre liv om de hadde gitt litt mindre. Ekstrem nøysomhet og stor giverinnsats har blitt sett på som forbilledlig og et godt vitnesbyrd i mange kristne forsamlinger. Å stå fram som knipen og verken unne seg selv eller familien noe ekstra syns jeg ikke er et godt forbilde. Simonnes blir også opprørt når han hører om kristne ledere som er underbetalt. Innen kristent arbeid kan det enkelte ganger virke som det er lettere for å argumentere for mange med lav lønn enn få med høyere lønn. Men det er ikke mening i at de som går i en menighet skal tjene mange ganger mer enn de ansatte. Jeg vet om ansatte som har levd i frykt for å støte giverne. Det er forskrekkelig. Fest og nærhet Idealisering av den supertrauste giveren appellerer heller ikke når en skal ut og nå nye givergrupper i dagens samfunn. De som vil stå fram som korrekte, har problemer med å treffe dagens mennesker, fortsetter Simonnes. Han oppfordrer til å skape mer fest og blest rundt innsamlingsaksjoner og aktiviteter. Hvordan skaper en engasjement og giverglede? Jeg har tro på prosjektorientert diakoni og bistand. Giverne må oppleve nærhet til prosjektet og se at hjelpen når fram. Hjelp til selvhjelp og mikrofinans er prosjekter som skaper engasjement. Men misjonsorganisasjonene har en utfordring når det gjelder evangeliseringsprosjektene. Her tror jeg det er viktig å være veldig konkret på hva pengene går til og svare tydelig på spørsmålene som giverne har. Materialismen Men hva med materialismen, er ikke det den største trusselen mot givergleden? En del kristne, også jeg, kjenner på en kamp mellom de materielle og åndelige verdier. Er det riktig å kjøpe en hytte? spør mange. For min del er hytta en plass der jeg kan få hvile, og en arena der jeg får være sammen med familie og venner. Dette er også nødvendige og viktige verdier i livet. Her er det mange aspekter, og vi skal vokte oss mot å bli dømmende i forhold til prioriteringer folk gjør. Raushet Helge Simonnes er opptatt av at vi må være rause, og når han snakker om raushet, tenker han på ordet i mange betydninger: Raushet skal prege oss når vi gir til misjonsvirksomhet. Og det er et paradoks; jo mer penger vi har, desto mer sliter organisasjonene med å få endene til å møtes. Det er færre som gir. Raushet er å ha et åpent forhold til lommeboka. Men det er også viktig å stå fram med raushet til våre nærmeste og i vårt nærmiljø, og se nøden og de som trenger vår støtte der. Helge Simonnes, sjefredaktør i Vårt Land. Raushet er å ha et åpent forhold til lommeboka, men vi må også vise raushet i forhold til våre nærmeste. Vi skal vokte oss mot å bli dømmende i forhold til prioriteringer folk gjør. misjonstidende 9/

6 Menighetenes : MISJONSREISER I sommer har alle menighetene som Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en samarbeidsavtale med, fått en stor konvolutt i posten. I konvolutten var det konkret informasjon om prosjektet som menigheten støtter og informasjon om aksjonen menighetenes misjonsreiser. tekst: eivind hauglid foto: pr ivat Menighetskonsulent Vidar M. Bakke i NMS forteller at NMS nå har avtale med ca. 540 menigheter i Den norske kirke. Vi tror at det å koble personlig givertjeneste opp mot avtalen som lokalmenigheten har med NMS, kan bidra til større eierskap og engasjement for menighetens misjonsprosjekt. Hvis denne aksjonen blir vellykket, vil mange mennesker selv få reise og bli kjent med misjonsarbeidet. Det skjer noe med mennesker som får se misjonsprosjektene med egne øyne og oppleve andres liv på nært hold, sier Bakke. trenger absolutt mer penger, men det er ikke et ensidig fokus på dette. Mange av våre beste misjonsambassadører finnes blant dem som har fått besøke våre samarbeidsland. Vi håper at hver menighet klarer å skaffe minimum ti nye avtalegirogivere som gir min. 300,- per person per måned til menighetens prosjekt, sier han. Respons VOG-koordinator Torhild Stokka har vært i kontakt med flere menigheter etter at aksjonen ble kjent. Ja, det har blitt noen telefoner. Det virker som om dette er en aksjon som fenger og som virker overkommelig. 10 nye givere til menighetens misjonsprosjekt er mulig for de fleste. Noen antyder at de satser høyere enn det. Har du fått negative reaksjoner? Nei, ingen, svarer Stokka. Hva er menighetenes misjonsreiser? Det er en aksjon for å få menighetene til å verve givere til menighetens misjonsprosjekt. Hvis menigheten klarer å skaffe 10 givere som gir via AvtaleGiro, får menigheten en tur til et misjonsfelt, primært til det landet som menighetens støtter, sier innsamlingskoordinator Håkon Høyland, som er prosjektleder for aksjonen. Han forteller at aksjonen har vært planlagt i lang tid, og at mange har samarbeidet om å lage informasjonsmateriell og brosjyrer. Er dette bare en aksjon for å få mer penger til arbeidet? Oppgavene er mange og NMS Engasjer din menighet! Aksjonen Menighetenes Misjonsreiser er en verveaksjon for menigheter som har misjonsavtale med NMS. Aksjonstiden er fra 1. august 2009 til 30. juni Engasjér menigheten din og få en misjonsreise for hver tiende nye giver som skaffes! Se for mer informasjon. Ta kontakt med ditt lokale menighetskontor hvis du vil være med på aksjonen! Ønsker menigheten mer informasjon, ta kontakt med innsamlingskoordinator Håkon Høyland på tlf eller en lokal områdeleder i NMS. 6 misjonstidende 9/

7 Se og bli inspirert! Åfjord menighet i Sør-Trøndelag har støttet prosjekt i regi av NMS helt siden Nå ønsker de at noen fra menigheten skal få se prosjektet med egne øyne, komme tilbake og inspirere de andre. Dette vil de gjøre ved å skaffe avtalegirogivere til NMS. Hva var det som inspirerte menigheten til å satse på menighetsaksjonen Menighetenes misjonsreiser? For det første håper vi at flere kan få se og oppleve misjons- og bistandsarbeid i praksis og komme tilbake inspirert og tent. Samtidig trenger vi flere som kan støtte misjonen økonomisk over tid. Nilsen forteller videre at han tror det er mulig å skaffe 20 nye faste givere, noen som vil gi to personer i menigheten en mulighet til å reise til et misjonsfelt. Og da skal selvfølgelig menighetens prosjekt prioriteres. Menigheten har tidp Kirkeverge Helge Nilsen i Åfjord kommune er en av de som har tatt kontakt og vil satse på aksjonen. ligere fått muligheten til å sende folk ut for å se hvor viktig arbeidet er. For tre år siden var to ungdommer i menigheten på Madagaskar med støtte fra Samarbeidsrådet for menighet og misjon (SMM) Hva betyr det for menigheten å samarbeide med NMS om et konkret misjonsprosjekt? Det gjør misjonsaspektet mye mer levende, og vi synes dette er en kreativ og positiv verveform, langt bedre enn f.eks. bruk av teleselskaper. Vi tror at det som betales for å få givere, vil betale seg selv i rikt monn. Vi vil gjerne ønske NMS lykke til med aksjonen, avslutter Nilsen. For tre år siden var John Christian Kjenes og Ingrid Mørreaunet på Madagaskar med støtte fra Samarbeidsrådet for menighet og misjon (SMM). misjonstidende 9/

8 Bli NMS-fadder! Vil du være med på å endre liv? Fadderkoordinator Siv Ane Nerhus synes det er en spennende jobb hun har. Å få være med og påvirke framtiden positivt til mennesker som virkelig trenger det, det er kjekt, sier hun. t e k s t: mar it rødland f o t o : nms-arkiv Stillingen som fadderkoordinator er ganske ny. Det er en spennende stilling, for vi får nå anledning til å fokusere spesielt på dette konseptet. Og jeg synes også det er spennende med den oppdelingen vi har gjort i konseptet: en kan være fadder for Asia, mot befolkning generelt eller barn spesielt. En kan også være fadder for Afrika, mot befolkning generelt eller barn spesielt. Men så kan en også være fadder for kvinners rettigheter. Det viser seg jo at ofte er kvinnene krumtappen i lokalsamfunnene. Det å gi dem ekstra opplæring og hjelp, genererer hjelp til hele lokalsamfunnet. Kvinnenes sønner og døtre blir også påvirket positivt av at mor blir satset på. Å satse på kvinner påvirker hele familien. At de får litt større frihet er positivt, slik at de ikke er avhengige av noen. For er man avhengig av noen, kan disse ha eller ta makt over deg og livet ditt, sier Nerhus. Større eierskap Det er mange organisasjoner som bruker fadderordning som inntektskilde, og Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en av dem. For NMS er imidlertid ordningen relativt ny, og man har tenkt noen nye tanker inn i dette. NMS mener at fadderordningen ikke bare skal være et ledd i giveroppdra- 8 misjonstidende 9/ gelsen, verken for barn eller voksne. Det er ikke slik at bare det barnet man har fått et bilde av, drar nytte av at en person blir NMS-fadder. Pengene fra fadderskapet kommer en hel gruppe til gode, både barn, voksne og eldre mennesker i et lokalmiljø. Det å være fadder skaper en annen nærhet til de landene vi jobber i, og ikke minst til menneskene der. Jeg tror mange givere vil få mer eierskap til dette, sier Siv Ane Nerhus. Litt bedre NMS-faddere gjør verden litt bedre. Man er med på å gi en bedre hverdag og håp for framtiden til medmennesker. Fadderprosjektene til NMS går gjennom organisasjonen sitt bistandsprogram, og er altså spesielt rettet mot barn, unge og kvinner i Afrika og Asia. Som fadder betaler du 200 kroner i måneden via AvtaleGiro til den fadderordningen du velger. I Asia: Daghjem og støtte til skole og utdanning i Thailand. Skole for hørselshemmede i Kina, og landsbyutvikling i Kina og Laos. I Afrika: Barnehjem i Egypt og på Madagaskar. Arbeid blant fattige på Madagaskar. Skoler for synshemmede og hørselshemmede på Madagaskar. Landsbyutvikling i Etiopia. For kvinners rettigheter: Produksjon av TV-program som setter fokus på enslige kvinnelige forsørgere i Midtøsten. Bekjemping av vold, overgrep og undertrykkelse av kvinner i Etiopia. Les mer: NMS-faddere gjør verden litt bedre...

9 Også enmannsbedrifter kan være brobyggere. Jeg går stadig og tenker på hvordan jeg kan bidra til prosjektet jeg støtter, sier Astri Vadla Ravnås i Glasskjellaren. Foto: Marit Johanne Skorve. Jeg anbefaler på det varmeste at bedrifter støtter NMS-prosjekter. Ta gjerne kontakt om du ønsker informasjon om hva det innebærer å være en brobygger-bedrift, sier Tove-Rudi Tobiassen i Agape. Foto: Eivind Hauglid Bedrifter blir brobyggere g Noen er allerede i gang, men NMS ønsker nå at flere bedrifter skal få øynene opp for den nye ordningen, som legger til rette for at bedrifter kan støtte NMS-prosjekter. tekst: mar it johanne skorve norge: NMS har et slagord om å være brobygger i ord og handling. Nå inviteres også bedrifter til å bli viktige støttepilarer i dette brobyggingsarbeidet. Vi er veldig takknemlige for den økonomiske støtten som bedrifter kan bidra med, men jeg tror også at bedriftene vil få mange positive opplevelser ved å være brobyggere. Tenk at din bedrift kan være med på å bygge broen til et bedre liv for andre mennesker, sier Stefanie Herm, som er fundraiser i NMS og leder for dette prosjektet. Bedrifter består av enkeltmennesker, og de fleste mennesker synes det er flott å kunne gjøre noe for andre. Gjennom å støtte et prosjekt vil de ansatte i en bedrift oppleve at de står sammen om noe positivt. Dette gir en fellesskapsfølelse, og en vil kanskje også oppleve å se nye sider og egen- skaper hos ansatte og kolleger, sier en entusiastisk prosjektleder. Stefanie Herm oppfordrer bedrifter til å ta kontakt for å få mer informasjon. Hun understreker at NMS har lang erfaring med arbeid innen misjon, bistand, lederutvikling og organisasjonsbygging. Men vi vet ikke alt. Derfor legger vi stor vekt på å ha et nært samarbeid med lokale partnere i de forskjellige landene. Det er de som kjenner behovene og som dermed bidrar til at pengene blir brukt der de trengs mest. I noen områder vil kirkene prioritere mikrokredittprosjekter, mens behovet for å arbeide med landsbyutvikling eller menneskerettigheter er viktigere andre plasser. Prosjektleder Herm håper å få mange bedrifter med på laget. Og en trenger ikke være bygningsingeniør for å bli brobygger i NMS. Arbeider du i en bedrift eller vet du om en bedrift som ønsker å bli brobygger? Ta kontakt med Stefanie Herm, e-post: misjonstidende 9/

10 Hvert år dekker hver salong en tur for en av de ansatte slik at de skal få kjennskap til prosjektet i Thailand, forteller Tove-Rudi Tobiassen. Vi betyr en forskjell Hun sitter midt mellom brudekjoler og ballkjoler, er omgitt av glitter og glamour. Og hun snakker om noe av det hun brenner aller mest for: Bedriften sitt hjelpeprosjekt i Thailand. tekst: mar it johanne skorve foto: eivind hauglid & wenche grøttem Tove-Rudi Tobiassen er gründer, designer og produktansvarlig i Agape. Sammen med moren, Inger Johanne Pedersen, startet hun i 1985 brudesalong på Madla utenfor Stavanger. Nå har Agape brudesalonger både i Oslo, Trondheim, Kristiansand, Førde og Stavanger. Og i arbeidskontrakten til alle de ansatte står det at de blir trukket i lønn for å støtte Agape sitt hjelpeprosjekt i Thailand. En forskjell Hvis de som kommer på jobbintervju ikke aner noe om prosjektet vi støtter, ja, så ligger de tynt an. Uttalelsen blir sagt med et smil og et humoristisk glimt i øyet, men likevel med et sterkt ønske om å understreke at prosjektet er viktig for bedriften. Tove-Rudi Tobiassen fortsetter: For noen kan det største problemet når de våkner om morgenen være å tenke ut hvilken merkebukse de skal ha på seg denne dagen. Tenk så flott at vi, som på arbeidsplassen har fokus på moter og er omgitt av glitter og stas, kan få de ansatte til å heve blikket bort fra seg selv, få dem til å kjenne at de kan bety en forskjell. En forskjell som konkret fører til at unge mennesker som mest sannsynlig ville havnet fattigdom og kanskje prostitusjon nå får hjelp til utdanning og jobb. Ansatte får se Tobiassen er engasjert, hun snakker uten pause, og hun er ikke i tvil om at prosjektet generer positivitet i firmaet og i arbeidsmiljøet. Og som for å virkelig understreke sannheten i uttalelsene, kommer Miriam Undem, en av de unge medarbeiderne i firmaet, tilfeldigvis forbi. Med et stort smil forteller hun at hun skal reise til Thailand denne høsten. Hvert år dekker hver salong en tur for en av de ansatte slik at de skal få kjennskap til prosjektet. Målet er at alle de ansatte skal få en slik tur. Mange tar helt av når de ser nøden, og pengene sitter løst etter en reise. Men inntrykkene er sterke, jeg tror det er viktig å sette av tid på slutten av turen til å bearbeide inntrykkene, sier Tobiassen. Fokus på utdanning Agape støtter to prosjekter i Thailand. Det ene er et NMS-støttet prosjekt med fokus på skole og utdanning. Her er det blant annet en stipendordning som fører til at unge, både i Bangkok og Nordøst-Thailand, får støtte til videre utdanning. Vi har sett områder på landsbygda som nesten er tømt for unge jenter, de er reist til storbyen fordi foreldrene ikke har råd til la dem gå på skole etter å ha avsluttet 6. klasse. Stipendordningen fører til at foreldrene velger å la barna få videre utdanning, noe som redder mange fra utnyttelse og prostitusjon, forklarer Tobiassen. Ball og billetter Hver høst arrangerer Agape et stort ball hvor hele overskuddet går til prosjektet. Det startet i Stavanger for to år siden, og i fjor var ballet i Trondheim. Begge gangene kom det inn betydelige beløp. Den 3. oktober er det duket for nytt ball i Oslo. Katrine Sørland, som er leder av Agape i Oslo, er primus motor for arrangementet denne gangen. Men også ved vanlige visninger er prosjektet i fokus. Inngangspengene ved alle visningene går i sin helhet til prosjektet. Ball og billetter og produktkatalogen vår gir oss flotte muligheter til å fortelle om prosjektet. Dette har vi fått mange positive tilbakemeldinger på, sier den entusiastiske designeren. Hun tar en ørliten pause for hun legger til: For vi formidler jo noe viktig! 10 misjonstidende 9/

11 Et besøk ved dagsenteret Casa Redentor i Curitiba i Brasil satte spor hos glasskunstneren Astri Vadla Ravnås. Konsert for uteliggere Uteliggerne i det nedslitte huset glasskunstner Astri Vadla Ravnås klarte ikke glemme dem. Hun gikk og lurte på om det var noe hun kunne gjøre for å være til hjelp. tekst & foto: pr ivat & mar it johanne skorve For litt over tre år siden var Astri Vadla Ravnås med på en menighetstur til Brasil. Det var i byen Curitiba hun så uteliggerne, de sto og vasket klærne sine under et halvtak på dagsenteret Casa Redentor. Huset var laget av tre, det var nedslitt og i ferd med å bli spist av insekter. Det ble snakk om hvor mye det ville koste å bygge et nytt hus i grønnsakhagen like ved, og da Vadla Ravnås hørte at summen var kroner, slo det ned i henne: Tenk at en med så lite kan gjøre så mye. Ja, for vi som er fra Norge er jo vant med at et hus koster mange millioner. Og her kunne de få et helt hus til samme pris som vi betaler for en liten bil. Dette kunne jeg ikke glemme, forteller kunstneren. Glasskjellaren Astri Vadla Ravnås er kvinnen bak enmannsbedriften Glasskjellaren. Det hele startet som en hobby for rundt 15 år siden, men glassverkstedet på gården i Bjørheimsbygd i Ryfylke har stadig blitt utvidet. Mang en busslast med turister har vært innom på gården for å kjøpe lekre smykker og utsøkte fat og pyntegjenstander. Da dronning Sonja feiret 70 årsdagen sin i Ryfylke, var det Astri Vadla Ravnås som laget Strand kommune sin offisielle presang til dronningen; en nydelig utsmykning montert på en vegg på Flor og Fjære. For fem år siden åpnet glasskunstneren også et galleriutsalg, Glassgalleriet, i Stavanger. Det er her hun sitter og forteller om arbeidet blant uteliggerne som gjorde slik et sterkt inntrykk. Prosess Jeg tok kontakt med NMS som har arbeid i Curitiba for å høre hvordan vi kunne støtte dagsenteret, og jeg snakket også med de andre i reisegruppen, det var flere av oss som hadde lyst til å gjøre en innsats. Og vi måtte jo også tenke ut hvordan vi ville samle inn pengene, så dette har tatt litt tid, sier Vadla Ravnås og fortsetter: En dag hadde jeg besøk av ei dame som sang og stevet litt i utstillingslokalet i Bjørheimsbygd. Vi hørte begge at akustikken var god, og tenkte at lokalet egnet seg for en konsert. Det var slik ideen med å lage en konsert til inntekt for prosjektet kom fram. Konsert Og i slutten av mai dette året ble det holdt intimkonsert i Glasskjelleren. Musikerne, som bidrog med sang, piano og fiolin, stilte opp uten å ta betaling. Det var også utlodning av glasskunst til inntekt for prosjektet. Inngangspengene gikk til prosjektet. Jeg bidrog med produkter til utlodningen og stilte lokalene mine til disposisjon, og slik fikk vi inn over kroner, forteller Vadla Ravnås. Hun medgir at arrangementet har gitt mersmak og håper at det vil bli flere konserter eller andre arrangementer som kan bli til hjelp for uteliggerne i Curitiba. Vadla Ravnås kjenner seg trygg på at pengene når fram. God informasjon og kontaktpersoner som følger opp prosjektet er viktige for å skape engasjement og tillit. Nye muligheter Da Astri Vadla Ravnås gjorde hobbyen til levebrød for 15 år siden, hadde hun ingen anelse om at hun skulle nå dit hun er kommet i dag. Etter at jeg så uteliggerne i Curitiba har jeg nesten følt det som en forpliktelse at jeg skulle gjøre noe for dem. Jeg tenker stadig på om det er flere måter jeg kan hjelpe på. Det kjennes godt å få bruke evnene sine til å gjøre noe godt for andre. Gjennom kunsten har det åpnet seg nye muligheter, sier glasskunstneren. misjonstidende 9/

12 ennskap Det Norske Misjonsselskaps givertjeneste Viktig å vite om NMS givertjeneste g Enten du er giver eller om du ønsker å bli det, sitter du gjerne med spørsmål om NMS givertjeneste. Her får du svar på de mest aktuelle: Hva kan jeg gi til i NMS? Svaret er egentlig: Du kan gi til alt! Og gaver er den viktigste inntektskilden til alt arbeid i NMS. For å si det enkelt, kan du gi til tre ting: 1. Misjonsarbeid generelt (hele virksomheten). 2. Land (hele virksomheten i et land) 3. Prosjekt Hvorfor er det så viktig å gi til misjonsarbeid generelt? Hovedgrunnen er at organisasjonen da kan bruke pengene der behovet er størst, enten det gjelder arbeidet i Norge eller ute på feltene. Hvorfor gis det mulighet til å velge land eller prosjekt? NMS støtter arbeid i 16 land på fire kontinent. Noen givere har et spesielt forhold til et land og ønsker å øremerke gaven til hele NMS virksomhet i dette landet. Andre foretrekker å gi til et prosjekt i et land for å kunne følge utviklingen innen en bestemt del av arbeidet. Vi samler inn til ca 80 prosjekt fordelt på tre program: Budskap (Evangelisering og menighetsbygging), Bistand (Diakoni og bistand) og Bygging (Lederutvikling og organisasjonsbygging). Det er også mulig å øremerke gaven til et program. Det gjør du ved for eksempel å støtte alle prosjekt som inngår i Budskap på alle felt eller i et bestemt land. Oversikt over prosjektene finner du på og i giverkatalogen som gis ut årlig. Hva skiller fadderskap fra vanlig prosjektgivertjeneste? Som fadder låser du beløpet til 200 kroner per fadderskap per måned via avtalegiro. Du får en velkomstpakke med bilder og informasjon. All videre oppfølging skjer via e-post. Les mer om fadderskap side 8. Hvor mye går til administrasjon? Det trekkes 18,7 % av alle gaver. Dette innbefatter 6,5% til administrasjonskostnader og 12,2% til innsamlingskostnader. Får jeg skattefradrag for gaver? Ja, det gis fradragsrett på alle gaver fra kr 500 til kr Det betyr at du får trukket fra 28 % av gavebeløpet på skatten. Disse reglene gjelder individuelt. Du må oppgi fødsels- og personnummer til NMS som sørger for innrapportering til skattemyndighetene. Fradragsberettiget beløp står på selvangivelsen du får tilsendt. Hvordan kan jeg gi? Du kan gi via avtalegiro, vanlig giro eller nettbank. Er du nettbankbruker og ønsker kid for fast trekk, kontakter du NMS. Du kan også gi online på eller bruke mobil og ringe for nærmere beskjed om framgangsmåte. Hvorfor ønsker NMS å få flere avtalegirogivere? Det er svært viktig fordi det gir større forutsigbarhet og jevnere fordeling av inntektene gjennom året. NMS har per i dag 3952 givere via avtalegiro og trenger mange flere. Er det mulig for bedrifter å engasjere seg? Ja, på mange måter. Bedriftsgivertjeneste er noe NMS kommer til å satse på i tiden fremover. Les mer på sidene Hvordan blir giverne fulgt opp? Enkeltgivere får takkebrev når det totale gavebeløpet passerer 1000 kroner. Avtalegirogivere mottar samlet oversikt ved utgangen av året. Avtalegirogivere som gir 300 kroner per måned eller mer, får tilbud om Misjonstidende kostnadsfritt. Alle givere får oppdatert årsrapport fra arbeidet. Menigheter får i tillegg nyhetsbrev fire ganger i året fra prosjektet de støtter. Det fins også mye informasjon om arbeidet både i Norge og internasjonalt på 12 misjonstidende 9/

13 over g Der behovet er størst Misjonsarbeid generelt Midtøsten Land NMS-engasjement i 16 land på fire kontinent Prosjekt Ca 80 prosjekt innen programmene Budskap Bistand og Bygging Som giver kan du velge å la NMS bruke midlene der behovet er størst, du kan øremerke gaven til alt NMS arbeid i et land eller gi til et bestemt prosjekt eller program i et land. Har du spørsmål eller ønsker å endre på noe i forhold til din givertjeneste, tar du kontakt med NMS infosenter på telefon eller e-post: Ønsker du å bli avtalegirogiver, benytter du kupongen på side 37. misjonstidende 9/

14 Testamentariske gaver gjør en forskjell Det Norske Misjonsselskap (NMS) fikk i fjor inn 20,5 millioner kroner i testamentariske gaver. Testamentariske gaver utgjør en stor del av NMS inntekter hvert år. tekst: siv ane nerhus foto: eivind hauglid Økonomikonsulent Dag Hovin (bildet) ved hovedadministrasjonen har ansvar for behandlingen av arve- og testamentsaker i NMS. Han opplyser at NMS innen midten av september har mottatt 13,5 millioner kroner i testamentariske gaver. I månedsskiftet fikk NMS også årets så langt største gave på nær 4,3 millioner. De fleste som testamenterer til NMS er enslige personer eller ektepar uten livsarvinger, forteller Hovin. Men man ser også at personer med arvinger setter av et beløp til misjonsarbeidet. For mange som har vært engasjert i misjonsarbeid gjennom store deler av livet, er det naturlig å gi en siste gave til en organisasjon man har tiltro til. Følg arveloven Dersom man ønsker å testamentere en gave, er det viktig at testamentet følger arveloven og skifteloven. I følge arveloven er det noen betingelser som må oppfylles for at testamentet skal være gyldig. Det må være minst to vitner, og begge skal bevitne når testator signerer testamentet. Vitnene må være over 18 år. Dersom man testamenterer til NMS, er det viktig at ingen av de to vitnene som signerer på testamentet har noen tilknytning til NMS. Testamentet kan da bli erklært ugyldig. Du kan lese mer om arveloven på Dersom du er usikker på utformingen av testamentet, bør du kontakte en advokat. Dag Hovin kan også stå til tjeneste med råd og hjelp. Ingen begrensninger Testamentariske gaver til NMS bør være uten begrensninger. Dvs. at man ikke bør sette en begrensning om at gaven skal gå til et bestemt prosjekt. Når testamentet trer i kraft, jobber kanskje NMS fortsatt i dette landet, men prosjektet kan være avsluttet. Det enkleste for NMS er derfor at gaven blir gitt uten begrensninger slik at NMS kan bruke pengene der behovet er størst. Vilkår kan endres Dag Hovin forteller videre at testamentet er bundet fra den dagen testator dør, men man er ikke bundet av testamentet så lenge man lever, og kan til enhver tid endre vilkårene i testamentet. Det bør da skrives et nytt testament der tidligere testamenter tilbakekalles. Da vil det ikke kunne stilles tvil om tidligere testamenter skal gjelde. Dersom et ektepar har skrevet et gjensidig testament, er den gjenlevende ektefellen bundet av hva den som døde først ønsket skulle skje med sine eiendeler etter hans/ hennes død. Det betyr at den gjenlevende da kun kan endre på sin halvpart i det opprinnelige testamentet. Offentlig eller privat skifte Når den som har skrevet testamentet dør, foretas oppgjøret enten via offentlig skifte der skifteretten oppnevner en advokat til å ta seg av booppgjøret, eller ved at de arvingene som er tilgodesett i testamentet tar boet til privat skifte og blir enige innbyrdes om hvem som skal foreta booppgjøret på vegne av arvingene. Normalt tar NMS et bo til privat skifte dersom ikke annet er bestemt i testamentet. Dersom NMS arver eiendom, blir denne solgt. Innbo og løsøre blir også solgt dersom det lar seg gjøre. Dette fordi Det Norske Misjonsselskap har størst utbytte av at gaven omgjøres til penger. Takknemlighet og takk Det ligger ofte et stort misjonsengasjement bak en testamentarisk gave, avslutter Hovin. Vi i NMS er dypt takknemlig overfor den avdøde som har valgt å gi oppsparte midler og eiendommer til nettopp vår organisasjon. Uten årlige testamentariske gaver ville misjonsarbeidet vårt vært betydelig mindre, og færre ville fått høre Guds ord. 14 misjonstidende 9/

15 Suksess i vekst Vi spør oss alle om hva vi kan gjøre for å øke inntektene i NMS i disse oppsigelses- og innsparingstider. Meningsfullt tekst: mar it rødland Det er gjenbrukskonsulent Anne Margrete Seland som sier dette til Misjonstidende. I NMS Gjenbruk sier vi med frimodighet at vi er en av tidenes suksesser! I 2008 ble til sammen 7,2 millioner kroner netto overført til NMS. Av disse ble 2,75 millioner kroner tilbakeført til arbeidet i regionene som har butikker, og misjonsarbeidet ellers fikk 4,43 millioner kroner, sier hun videre. Nye butikker I NMS Gjenbruk ser en at det fortsatt er store vekstmuligheter: Butikkene er nå godt innarbeidet, og de får inn stadig mer attraktive varer. At den generelle miljøbevisstheten øker, gjør at gjenbruksbutikkene får mange varer som ellers hadde blitt kastet. Det er også større aksept i samfunnet for å kjøpe brukt, sier Seland. I løpet av mars 2009 åpnet tre nye butikker i kjeden, og en ny butikk skal åpnes i oktober. Den blir den 35. i rekken av NMS Gjenbruks-butikker. Fra starten i 1998 satte landsstyret et mål på 50 butikker over hele landet. Kje- dens forretningsstyre har som mål å åpne to-tre nye butikker i hver region innen neste generalforsamling i Kristiansand i På spørsmål om hvordan NMS Gjenbruk skal klare å nå dette målet, sier Anne Margrete Seland at hun håper at man finner fram til ildsjelene som de er overbevist om finnes i byer og tettsteder. Har du et nettverk som kan engasjeres til å være med? Eller ser du verdien av å etablere et nytt miljø på hjemstedet som er knyttet til misjonsog miljøengasjement? Da er en gjenbruksbutikk tingen. Og gjennom disse butikkene blir NMS mer synlig i det daglige, og NMS sin kontaktflate blir utvidet, sier Anne Margrete Seland. Nye medarbeidere Det er to konsulenter som har som oppgave å arbeide for nye butikker og drive arbeidet fram i samarbeid med lokale krefter. Anne Margrete Seland og Per Gunnar Gramstad kan kontaktes for en uforpliktende prat. En kan også kontakte regionkontoret om dette, eller områdeleder. Det er mange som allerede trofast og gjennom mange år har arbeidet i disse butikkene. Over 1200 frivillige medarbeidere gjør det mulig å drive disse butikkene. Men det må stadig rekrutteres nye medarbeidere. Og den som kunne ha lyst til å være med, kan henvende seg til nærmeste butikk og tilby seg. Det lokale butikkstyre vurderer behovet etter hvert, sier Anne Margrete Seland til slutt. Les mer: Det er kjekt og meningsfullt å jobbe i NMS Gjenbruk på Randaberg, sier Solveig Idsø Bø (68). Som pensjonist tror en jo at en har mer tid, og når jeg har vært med i misjonsarbeid all min tid, var det naturlig å bli med også her. Solveig er nok representativ for mange av medarbeiderne i butikken på Randaberg. De har vært yrkesaktive i et langt liv, opptatt av gjenbruk og misjon, og liker å omgås mennesker. I butikken er de om lag 40 medarbeidere, og driften er inne i sitt tiende arbeidsår. Flere av de som begynte for ti år siden slutter nå, og butikken får med seg nye. Vi spør nye folk om å være med. Det er forfriskende å få med seg nye uten erfaring fra misjonsarbeid også. Erfaring fra butikk- og misjonsarbeid er ikke nødvendig, men de må ha sans for arbeidet og brenne for det, sier Solveig. Hun forteller at de fleste medarbeiderne har vanlige vakter i butikken. Andre har tilleggsoppgaver som å prise, stille ut, reparere og se over varer, kjøre vekk søppel, føre regnskap og lede butikken. Vi skulle gjerne hatt flere menn med i staben, sier hun. per gunnar gr amstad misjonstidende 9/

16 Festgudstjenesten startet med at en av eldstebrødrene bokstavelig talt dro i gang det hele ved å fyre opp et brummende, bensindrevet strømaggregat. I landsbyen Gamba har man ikke strøm, men når det er fest er alle enige om at strøm må til for å sette fart på et ganske så heftig høytaleranlegg. tekst & foto: jane er ik ask jer kamerun: Støyen fra aggregatet ligger som et lydteppe i bakgrunnen og demper de verste hylende og skrikende utskeielsene fra høytaleren. Men for all del, den elendige lyden er ikke i nærheten av å legge en demper på festlighetene. I nitiden starter det hele med prosesjon; diakoner, eldster og prester. De har satt ut stoler, benker og matter, og mer enn sju hundre personer får plass i Gud elsker en glad giver 16 misjonstidende 9/

17 skyggen under mangotrærne. De ulike muslimske landsbysjefene er på plass, kommandanten for det lokale gendarmeriet er der og en masse andre prominente gjester. En ikke liten delegasjon fra den katolske menigheten har også takket ja til invitasjonen. Riktig frodig, festlig og økumenisk er det. Gudstjenesten løper sin vanlige gang. Jeg har fått i oppgave å preke. Det går greit nok, det. Gud elsker en glad giver er temaet. Må ærlig innrømme at det finnes lettere temaer å snakke om her i Kamerun enn forholdet til penger. Forskjellene mellom oss er så urettferdig store. Høydepunkt Omsider begynner det vi ville kalle høsttakkefestens høydepunkt. Gruppe for gruppe gjør seg klare til å komme dansende inn med sin gave. Denne søndagen er det omtrent ti grupper som står på lista. Man kommer dansende inn, på to sirlige rekker, - og det er viktig at man ikke bruker mindre enn ti-femten minutter på veien opp til alteret. Så dette tar tid. En hvitkledd eldre dame tar en ekstra runde. Med armene opp og med rumpa ut svinser hun seg ned mot følget som er på vei opp midtgangen. Hun slynger ut noen vanvittige rop som uinnvidde ikke kjenner annet enn fra gamle Tarzan-filmer. Halleluja-halleluja synger hun, mens hele det tannløse ansiktet stråler. Det er umulig å sitte stille, selv for en stokkstiv kviting fra nord. Gitt med glede Etter nattverdfeiringen og etter en lang rekke kunngjøringer kommer presidenten for telle-kommisjonen fram. Han leser opp hva hver gruppe har gitt, til mer eller mindre overbevisende applaus. Det totale resultatet er det derimot all grunn til å trampeklappe for; en million to hundre og femtitre tusen francs CFA. I norske kroner er ikke det langt unna 16 tusen. Ikke dårlig. Pengene går til prestelønninger og andre ansatte i kirken som ikke har fått lønn det siste halve året. Og de som gir, gir for å vise sin takknemlighet til Gud, til han som har gitt oss alt. Han som gav oss sin sønn til soning. Da blir det som presten sa; da skulle det bare mangle at vi ikke gir vår gave med glede! Glede & velsignelse i givertjenesten tekst: eivind hauglid Jesus talte mye om penger, Bibelen sier mye om å gi og vi mennesker tenker mye på penger. Dette må kobles sammen. Slik formulerte regionleder Terje Bjørkås seg på en medarbeidersamling i Region Trøndelag nylig. Lenge før det ble krise i NMS-økonomien har Bjørkås arbeidet med temaet Givertjeneste i bibelsk lys. Jeg tror vi har lov til å utvise en helt annen frimodighet når det gjelder givertjeneste enn vi gjør, og jeg er overbevist om at det er en sammenheng mellom forkynnelsen og det som blir gitt til misjonsarbeidet. Den store utfordringen er utvilsomt å fremstille dette positivt og på en slik måte at folk ser velsignelsen. Tempelkisten Bjørkås har tenkt mye på scenen hvor Jesus observerer og kommenterer folk som gir penger i tempelkisten (Mark 12). Mange rike ga mye, sa Jesus, men enkens to småmynter utgjorde likevel mer enn det de ga. Tenk hvis noen sjekket vår lommebok og vår bankkonto for å finne ut hvor mye vi ga? Det er tankevekkende at Jesus høylydt kommenterte hva folk ga, sier regionlederen. Orden i givertjenesten Jeg tror prinsippet om tiende er godt for en kristen, selv om Det nye testamentet ikke konkret har tiende som lov. Den mest omfattende motivasjon til givertjeneste finner vi i 2. Kor 8-9. Dessuten blir vi oppfordret til å ha orden og regelmessighet i givertjenesten, les f.eks. 1. Kor 16,1-2 om at en på den første dag i uken skal legge til side de en skal gi. Også her ligger mye velsignelse, sier Bjørkås. Kinkikirken Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELC) som NMS samarbeider med i Japan, er et lite kirkesamfunn med 28 menigheter og ca voksne medlemmer. Selv om halvparten av medlemmene er passive og ikke lenger deltar aktivt på gudstjenester, samler de likevel inn mer enn ti millioner kroner i året bare på kirkeofringer, forteller NMS-representant Astrid Harbo. Gettekenkin Hun forteller videre at de fleste menighetene har hele sin økonomi basert på ofringer fra medlemmene. Menigheten lønner selv presten og har ansvaret for alle utgifter knyttet til menighetsarbeid og drift. I tillegg bidrar også menighetene til driften av Kinkirkens administrasjon ved å gi en viss prosent av inntektene. Mindre menigheter kan på denne måten få støtte fra kirken. De fleste medlemmene forplikter seg til å gi gettekenkin, en månedlig, fast sum. For noen er dette en liten sum på et par hundre kroner i månden, mens andre gir tiende og kan gi flere tusen kroner i måneden. Mange gir også i andre anledninger, som ekstraofringer i høytidene, til vedlikehold av bygninger eller til kirkens misjonsarbeid, forteller Harbo. Glede Det er alltid en vanskelig balanse mellom det å gi av plikt eller å gi av glede og takknemlighet. Derfor tror jeg det snakkes mer om gleden ved å gi enn om plikt. Det å gi penger er å vise takknemlighet overfor Gud for alt vi selv er gitt. Gjennom våre gaver kan vi være med på å bringe evangeliet videre, la andre få del i det som vil selv har fått, sier Harbo. misjonstidende 9/

18 p Ylva og Svein Lindland En strålende suksess p Anne Mari Topland En strålende suksess blir misjonsbasaren i Harkmark ved Mandal karakterisert som. Basaren ble avholdt i august, og er en årviss foreteelse med Ragnhild Ellefsen som primus motor. Ragnhild Ellefsen er mor til japanmisjonær Odd Bjarne Ellefsen. Ragnhild Ellefsen p tekst: mar it rødland foto: pr ivat norge: Den store hagebasaren på Harkmark får gevinster fra mange kanter gjennom hele året. På basardagen kommer alt fram, og menneskene strømmer til. Dette året var det mer enn 400 personer som besøkte Harkmark-basaren! Da er det veldig praktisk med fint vær, og hele hagen ble benyttet. For selv om det er hjerterom hos Ragnhild Ellefsen, så skal det noe til å ha husrom for over 400 personer på en gang! Rekord-år Det var salg av mat og kaffe, og dette foregikk inne i store partytelt som var satt opp på tunet. Og hvordan fikk alle sitteplass? Jo, de tok med egen campingstol, selvfølgelig. Stemningen på basaren var upåklagelig. Men for at basaren skal kunne avholdes, trengs selvfølgelig mange frivillige hjelpere. Det er mange praktiske ting som må ordnes, kaker som må bakes og personer som må være med i loddsalg og matsalg. Og så vet en at det ikke nytter om en har aldri så bra program om det ikke kommer folk på basaren. Så at det kom så utrolig mange, det var arrangørene ekstra takknemlige for. Fokus på Japan Starten på denne fjerde hagebasaren på Harkmark ble markert av flott sang av Ylva og Svein Lindland. Anne Mari Topland, med ni års erfaring som misjonær i Japan, holdt andakt og sang også nydelig. Foruten åresalg og loddsalg var det aktiviteter for barna, det var matsalg og en hel infovegg om Japan. Det ble solgt lodd på bøker og årer, og det ble solgt pølser, kaffe og kaker for ca kroner. Dette er en fantastisk sum, og ny rekord. Alt overskudd går til Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid i Japan. 18 misjonstidende 9/

19 Med Compass i russetiden p Team Compass består av Trine Granerud, Elin Melnes, Bjørn Thomas Braarvig, Martin Beck Skjerping, Anders Skarsvik Hekneby, Knut-Inge Hvesser og Jon Kristoffer Hansen. Kristenrussens visjon er: Sammen og til stede gjør vi en forskjell! I mange år har kristenrussen samlet inn penger til misjonsprosjekter. I skoleåret 2009/10 er det to NMS-prosjekt i Thailand som får støtte. Et eget team med band og formidlere reiser rundt for å inspirere og formidle. tekst: eivind hauglid foto: vegar giskehaug norge: Gruppen på sju personer som dette året skal inspirere og oppmuntre kristenruss til å gjøre en ekstra innsats kalles Team Compass. Ungdommene blir sendt ut av Kristenrussen, Skjærgårds Music & Mission Festival og Fredtun folkehøyskole. Høsten 2009 arrangerer de kick-off-samlinger på 14 forskjellige steder i Norge for Kristenrussen. På turneen besøker de også videregående skoler og folkehøyskoler, holder konserter og seminar om identitet og integritet og forteller fra misjonsprosjektet i Thailand. Spennende prosjekter I tillegg til masse informasjon om kristenrussåret fortelles det levende om prosjektene som kristenrussen skal samle inn penger til. Prosjektene handler om å bygge disipler og bygge fremtid for unge i Thailand, forteller Elin Melnes. Sammen med Trine Granerud og fem gutter i musikkgruppa Compass besøkte hun Maria og Espen Tveten, som er misjonærer for NMS i Mukdahan, i Nordøst-Thailand. Vi skal finansiere oversettelse og utgivelse av Knut Tveitereids En helt overkommelig disippel. Den andre delen av prosjektet er Immanuelhjemmet som ligger i Phibun. Her bor det omkring 40 tenåringer i alderen år. De kommer fra fattige familier i avsidesliggende landsbyer, og bor på internathjemmet mens de går på skole i byen. Nå trengs det penger til å bygge et nytt internatbygg slik at gutter og jenter kan bo i hvert sitt bygg. Vi er glade for å kunne få være med og samle inn penger også til dette. Team Compass Det er stort å få reise rundt som team, og det er stort å få treffe så mange, flotte ungdommer. Men det største av alt er at det er Gud som har satt oss til dette, og det er Han som har kontrollen. Gjennom møte med nye mennesker, seminar, musikken og alt det vi gjør, gir vi all ære til Ham. Vi gleder oss til å bruke det neste året til å reise rundt i Norge for Jesus, og kristenrussen, forteller Trine Granerud. w w w. k r i ste n r u s s e n. n o misjonstidende 9/

20 utgangspunkt leif hadland progr am- og kommunikasjonssjef Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 90, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 574 misjonsavtaler med 542 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 92,4 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Har NMS bærekraft? Bærekraft er et ord som er blitt mye brukt de senere år. Som misjonsorganisasjon er vi blitt fortrolig med dette begrepet. Alle er enige om at det er viktig; ikke bare i bistandsprosjekter, men i hele virksomheten. Det som ikke har bærekraft vil kollapse og dø. Diskusjonene har til tider vært friske. For det er ikke alltid åpenbart hva god bærekraft innebærer rent konkret. Selv om det jo har vært en del ansatser de senere år, er vi likevel ikke vant med at det stilles spørsmål ved om NMS har bærekraft. Vi har gjennom lang tid utviklet god kompetanse på organisasjonsutvikling, og vi har fått bidra positivt gjennom slike prosjekter i flere land. Det har også vært en klar ambisjon at denne kunnskapen skal anvendes, ikke bare på andre, men også på vår egen organisasjon. I møte med våre partnere har vi erfart at dette er følsomt område der man må trå varsomt. Og dermed er det kanskje ikke så rart om vi blir såret når noen våger å stille spørsmål ved NMS` bærekraft, og at vi derfor ofte reagerer helt normalt med f. eks. bagatellisering, bortforklaring, sinne, sårede følelser eller en ukritisk åndeliggjøring. Men nå er det NMS det gjelder. Og det er hevet over enhver tvil at vi er nødt for å gjøre betydelige endringer om bærekraften skal opprettholdes. Det betyr at vi må arbeide med prioriteringene, inntektene må opp og vi må arbeide med å tilpasse organisasjonen til virkeligheten. Det farligste vi kan gjøre er å tenke at om vi bare sitter musestille så går det over av seg selv. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje. En annen grøft vi må unngå, er å tenke at det er ingen grunn til endring fordi Gud selv vil sørge for bærekraften. Hvert eneste årsbudsjett i NMS er et trosbudsjett. Vi planlegger i tro til Gud om at han vil sørge for det vi trenger. Og vi forbereder våre aktiviteter i tillit til at mange vil svare ja til Guds kall om å være med. Vi vet at NMS lever ikke bare av penger, men like mye av bønner. Likevel: Å la det skure og gå uten å ta helt nødvendige grep, er vel snarere et utrykk for dårlig forvaltning enn for stor tro kronersrullingen som gikk i sommer er et godt eksempel på at det enda er mulig å oppnå gledelige resultater, og at vi kan klare mye hvis vi løfter i flokk. Vi er for tiden midt i et omstruktureringsprosjekt hvor vi forsøker å finne framtidsrettede løsninger på strukturene i NMS. Det er et tegn på at vi er rede til en seriøs bærekraftsdebatt i vår egen organisasjon. Og derfor kaller vi sammen til strategikonferanse nå i oktober. For at ledere og tillitsvalgte kan finne fram til løsninger man kan enes om. Løsninger for framtiden. Men det skjer ikke uten smerte. NMS kan ikke redusere kostnadene betydelig uten at noen må bli oppsagt. NMS kan ikke omstrukturere uten at noe vil forsvinne. Denne situasjonen krever mye av mange. Vi må derfor alle be om visdom til å se helheten framfor enkelthetene. 20 misjonstidende 9/

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

GiHåP2015. Giverbrosjyre

GiHåP2015. Giverbrosjyre GiHåP2015 Giverbrosjyre istockphoto HåP Ved å gi, skaper du håp. NMS gjør det enkelt å vise at du bryr deg. Her finner du noen glimt fra prosjektene. Vi håper du blir inspirert til å bidra. Se, jeg gjør

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det

Detaljer

Kjære støttespillere i Norge!

Kjære støttespillere i Norge! Kjære støttespillere i Norge! Plutselig er det jul igjen, og advents- og julearrangementene har stått (og står) på rekke og rad. Det er nok å gjøre! Advent er ei tid da særlig prester blir invitert inn

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

BARNET. i Guds verdensvide kirke. Tips til arbeidet med internasjonale emner og misjon blant 8 12-åringer

BARNET. i Guds verdensvide kirke. Tips til arbeidet med internasjonale emner og misjon blant 8 12-åringer BARNET i Guds verdensvide kirke Tips til arbeidet med internasjonale emner og misjon blant 8 12-åringer Kjære barneleder! Bønn fra Midtøsten Herre Jesus, rekk ut dine hender. Velsign alle mennesker. Gjør

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

7. søndag i treenighetstiden, 2015

7. søndag i treenighetstiden, 2015 7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden,

Detaljer

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011

Håp. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO August 2011 Håp Kjære deg som går med TO SKO! Det er alt august og ferien er over for mange. Skolebarna og studentene begynner å innstille seg på et nytt skoleår/studieår,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

andakter av DaviD HaDDelanD

andakter av DaviD HaDDelanD andakter av David Haddeland INNHOLD andakt 1: TRO...3 andakt 2: HÅP...7 andakt 3: KJÆRLIGHET...11 Bibelsitatene er hentet fra Ny Generasjon-bibelen dersom ikke noe annet er antydet. De andre bibelsitatene

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. en I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter

Detaljer

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 Velsignet sommer! For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 I hebreerbrevets ellevte kapittel leser vi om tro. I løpet av 40 vers løftes troen

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 1 2014 ÅRGANG 45 Seminar med Åpne Dører 28. febr. 2. mars Ytremisjonsprosjekt Innholdsrik møteaksjon med Steinar Harila En våken disippel www.moldebedehus.no Forsamlingslederen

Detaljer