Nye spredeteknikker bedre bruk av blaut husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye spredeteknikker bedre bruk av blaut husdyrgjødsel"

Transkript

1 Nye spredeteknikker bedre bruk av blaut husdyrgjødsel

2 Innledning God utnytting av husdyrgjødsla Bondens gull har blitt stadig viktigere, både for gardbrukeren og storsamfunnet. I tillegg til næringsverdien, som kan spare oss for kostnader til innkjøpt gjødsel, er gjødslas bidrag til klimagassutslipp kommet i fokus de seinere åra. Det var også noe av bakgrunnen for etableringa av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket, administrert av Statens Landbruksforvaltning. Utarbeidelsen av dette heftet er del av et prosjekt som får økonomisk støtte fra utviklingsprogrammet, med tittelen Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker for husdyrgjødsel. Innafor prosjektet er det ellers gjennomført en serie markdager/ maskindemonstrasjoner, og gjennomført møter i rådgivingsgrupper med utprøving av et rådgivingsverktøy for mekaniseringsøkonomi innen husdyrgjødselhandtering. Utvikling av rådgivingsverktøyet har også vært en del av prosjektet, og verktøyet er nå tilgjengelig for rådgivere innen Norsk Landbruksrådgiving. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet ble det gjennomført flere store prosjekter innen husdyrgjødselforskning i Norge. Resultatene ble i stor grad oppsummert og presentert i boka Husdyrgjødsel (Tveitnes et al. 1993). De siste årene har norsk forskningsaktivitet innen husdyrgjødsel vært mindre enn tidligere. Men særlig innen utnytting og tap av næringsstoff er det gjennomført prosjekter. I forbindelse med pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel så Morken (2007) og Stornes (2008) på hvordan ulikt spredeutstyr påvirker næringsstofftap og til hvilke kostnader. Til SFT sitt prosjekt Klimakur 2020 er det skrevet utredninger om husdyrgjødsel og tap av nitrogen (Hansen et al. 2009) og om hvordan klimatiltak som gjødsling og andre driftsopplegg påvirker utslipp av lystgass (Øygarden et al. 2009). Kravene til utnytting av husdyrgjødsla har vært større i Danmark og Sverige, og det er også opprettholdt større forskingsaktivitet der enn i Norge de siste åra. Særlig har de i Danmark utført vekstforsøk og stadige oppdateringer av anslag for virkningsgrad/tap ved ulike spredeteknikker. Vi har derfor lagt vekt på kunnskap fra våre naboland de siste åra i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten. Analyse av forsøk med husdyrgjødsel er en til dels krevende oppgave, siden gjødslas næringsinnhold og spredeegenskaper aldri er den samme til ulike spredetider eller fra ulike besetninger. I en del eldre forsøk er gjødsla også dårlig beskrevet. Slik kan tidligere tiders gylle med 50 % vann være nær dagens normale blautgjødsel. Både i Sverige og Danmark har de hatt nye gjennomganger av tidligere forsøk, så vi har lagt vekt på deres egne vurderinger av virkning/tap av forskjellig spredeteknikk. Det må presiseres at vi i prosjektet og herværende rapport har tatt for oss spredning av blautgjødsel, og i all hovedsak spredning på flerårig eng og beite. Ved litteraturgjennomgangen og utarbeidelse av denne rapporten har undertegnede hatt god hjelp av forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Kvithamar. Nesheim er nå fagkoordinator innen grovfôr i Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. Utvalg og framstilling av kunnskapssamlinga er imidlertid helt og fullt mitt ansvar, inkludert at litteraturen/referansene i liten grad er angitt underveis, men ført opp samla til slutt. Oddbjørn Kval-Engstad Prosjektleder 2

3 Innhold Innledning... s. 2 Husdyrgjødslas næringsinnhold... s. 3 Tap av gjødselverdi og klimagasser... s. 5 Spredeteknikk... s. 6 Tankvogn eller slepeslange... s. 12 Vanntilsetting... s. 14 Tilsetting eller behandling mot ammoniakktap... s. 15 Fôrkvalitet ved bruk av husdyrgjødsel på eng... s. 16 Øk og utnytt verdien... s. 17 Litteratur... s. 19 Husdyrgjødslas næringsinnhold Husdyrgjødsel inneholder de fleste næringsstoff som plantene vil trenge for vekst. Grovfôrvekstene er godt egna for bruk av husdyrgjødsel, da de har lang vekstsesong og næringsinnholdet i drøvtyggergjødsel passer godt til vekstenes behov. De praktiske utfordringene ligger i nøyaktig spredning av tilpassa mengde til gunstig tidspunkt, og utfordringene med fôrkvalitet og ensilering når dette ikke lykkes. Innholdet av ulike næringsstoff i gjødsla kan variere mye, også på samme gard. Fôring, strøtype og mengde og vanninnblanding påvirker gjødselblandinga vi sprer, og gjødslingspraksis i form av mengde og type handelsgjødsel viser seg særlig i nitrogen- og kaliuminnhold. En typisk forskjell er mellom vårgjødsla og sommergjødsla på en mjølkegard, der beitesesong og ikke minst fjøsvask gir vesentlig mindre konsentrert sommergjødsel. Nedafor er noen eksempler fra analyseprogram rundt 1990, henta fra boka Husdyrgjødsel og et husdyrgjødselprosjekt i Oppland og Hedmark. Gjødselslag Antall Tørrstoff, % Total-N NH 4 -N Fosfor Kalium Kg pr tonn prøver Blautgjødsel storfe, Østlandet 70 9,0 5,0 2,9 0,8 3,8 Blautgjødsel storfe, Vestlandet 89 7,9 3,6 2,1 0,6 3,6 Blautgjødsel storfe, Nordland 64 8,6 4,0 2,4 0,7 2,7 Vannblanda gjødsel, Vestlandet 86 5,0 2,4 1,4 0,4 1,8 Blautgj. storfe, Oppland/Hedmark 161 Gjennomsnitt 3,3 1,8 0,6 3,7 Minimum 0,9 0,6 0,2 2,0 Maksimum 5,6 3,5 1,2 6,0 De tidligere normalverdiene ble justert på 90-tallet, mye på grunn av at et stort antall analyser ble utført for å finne mer troverdige verdier da det ble satset sterkere på mer detaljert gjødslingsplanlegging. De nye normalverdiene har tatt hensyn til vanlig innblanding av strø og vann. Her er et utvalg normalverdier fra det mest brukte gjødslingsplanprogrammet Skifteplan: Gjødseltype Tørrstoff, % Total-N NH 4 -N Fosfor Kalium Kg pr tonn Storfe, blautgjødsel 7,1 3,6 2,1 0,7 3,7 Sau, spaltegolv 18,0 7,2 2,8 1,8 6,9 Slaktegris, tørrfôr, blautgødsel 8,5 6,0 3,8 1,7 2,7 Slaktegris, våtfôr, blautgjødsel 5,0 4,0 2,5 1,0 1,8 Siden dette har det fortsatt skjedd endringer i driftsopplegg, både med utvikling av fôringa (mer optimert bruk av næringsstoff) og i driftsintensitet, ikke minst økt ytelse i mjølkeproduksjon. Vi har også en overgang fra båsfjøs til lausdrift, som i praksis viser seg å medføre økt vannforbruk. Våre naboland bruker mer detaljerte oversikter for næringsinnhold i gjødsel fra ulike dyr, f.eks. 3

4 med justering for mjølkeytelse, og i Danmark gjennomgås disse minst hvert annet år. Spesielt interesserte kan finne normtall via for Husk at fôringsmidler og strategier er ganske forskjellige om du vil sammenligne med norske verdier. Norske gardbrukere har også merket slike forskjeller i praksis, blant anna i form av for lite lagerkapasitet for gjødsla. Som eksempel finner vi i svenske Jordbruksverkets retningslinjer for gjødsling for 2010 følgende tall for gjødselproduksjon: Produsert m 3 blautgjødsel* Årsproduksjon i gjødsel og urin, kg 8 mnd 12 mnd N P K Mjølkeku, 6000 kg mjølk/år 16,6 24, Mjølkeku, 8000 kg mjølk/år 17,4 26, Mjølkeku, kg mjølk/år 17,7 26, * inkl. nedbør, uten ekstra strø og vann, 9 % tørrstoff i gjødsla I tillegg til endringene i driftsopplegg i fjøset, har vi også nedjustert anbefalt gjødsling med fosfor og kalium til fôrvekstene de seinere åra. Det forventer vi å finne igjen som redusert innhold i fôret og dermed i gjødsla. Sjøl om det finnes et omfattende materiale med analyser av ulike typer husdyrgjødsel, er ikke dette materialet lenger like representativt. Det pågår arbeid for å utvide kunnskapen om innhold av næring i de viktigste husdyrgjødselslaga, men det er fremdeles behov for mer kunnskap om dette. Analysér gjødsla på egen gard I tillegg til sesongvariasjoner på garden og variasjonene mellom garder pga. ulik drift, har vi ofte variasjon i næringsinnhold i gjødsellageret. Gjødsla vil naturlig sjikte seg under lagring, og i urørt gjødsel har ulike sjikt forskjellig innhold av ulike næringsstoff. I mange norske lagre har vi også problemer med å få fullstendig omrøring, slik at gjødsla endres fra spredestart til slutt. Ofte blir det satt til ekstra vann på slutten for å få best mulig tømming. For å få en fullstendig analyse av næringsstoff i husdyrgjødsla, må vi sende ei representativ prøve til laboratorium. Prøva bør tas av godt omrørt gjødsel, slik at vi får et godt mål for en normalverdi på garden. Denne kan brukes over lengre tid, inntil vi gjør vesentlige endringer i drifta i fjøset eller på jordet. Trenger vi bare en oppdatert verdi for å justere N-gjødsling eller innblanding av vann, kan vi bruke enkelt utstyr som gir raskt svar, om ikke like nøyaktig som på laboratorium. Til vurdering av tørrstoffinnhold, som i seg sjøl er vesentlig for gjødslas transport- og spredeegenskaper, kan vi bruke ei enkel flytevekt i plast, se venstre bilde nederst på sida. Det er også god sammenheng mellom tørrstoffinnhold og innhold av total-nitrogen og fosfor i gjødsla, og samtidig lite variasjon i andel ammonium-nitrogen av total-nitrogen i godt omrørt storfegjødsel. Slik kan vi få et grovt, men praktisk anvendelig mål på gjødselverdien før spredning. Vil vi ha en mer nøyaktig verdi for plantetilgjengelig nitrogen, målt som ammonium-n, kan vi bruke en Agros N-måler for gjødsel. Bildet til høyre nedafor viser en eldre modell. Her blandes gjødsel, vann og kjemikalier slik at det bygges opp et gasstrykk og vi kan lese av kg NH 4 -N pr tonn gjødsel. Begge disse analysemetodene gir resultater i løpet av få minutter, og utstyret kan fåes hos samme leverandør; Agromiljø på Finnøy. Mange enheter innen Norsk Landbruksrådgiving disponerer også slikt utstyr, og tilbyr medlemmene analyse. 4

5 Tap av gjødselverdi og klimagasser Husdyrgjødsla står for en vesentlig del av landbrukets klimagassutslipp. Metan tapes først og fremst fra lager, og helt ubetydelig i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Lystgass kan tapes direkte i forbindelse med spredning, sjøl om vi vet lite om omfanget, og indirekte gjennom jordpakking pga tungt utstyr og gjennom økt behov for innkjøpt nitrogen pga ammoniakktap ved spredning. Karbondioksyd tapes først og fremst gjennom energibruk ved handtering av husdyrgjødsel. All husdyrgjødselhandtering kan være kilde til utslipp av ulike stoff til luft og vatn. Utslipp til luft er først og fremst ammoniakk, men også luktstoffer, metan, nitrogenoksid eller støv kan være problematiske utslipp. Ammoniakk er et produkt fra spalting av urin, og det er svært utsatt for tap i alle ledd av handteringa av gjødsla. Ammoniakk kan en tape gjennom ventilasjonslufta fra husdyrrom, fra lager, fra jordoverflata etter spredning og fra beiteareal. Det er gitt ulike anslag for ammoniakktap fra gjødsla forlater dyret til vi har spredd gjødsla på jordet. I en dansk utredning fra 1992 ble anslått at ammoniakktap fordelte seg på 35 % fra dyrerom, 23 % fra lager og 38 % fra spredning, mens ca 5 % kom fra gjødsel sluppet på beite. Danskene har brukt andre fjøs- og lagerløsninger enn vi i Norge, og har hatt større fokus på å begrense N-tap de seinere år, så tallene kan ikke overføres hit. Etter nyere norske beregninger har John Morken ved UMB anslått at 38 % av ammoniakktapet kommer fra fjøs og lager, 5 % fra gjødsel på beite og henholdsvis 15 og 43 % fra spredning på åkervekster og eng. Totalt utgjør tapene 56 % av beregna innhold av ammonium-nitrogen i norsk husdyrgjødsel. Plantene fikk tilgang til 44 %, mens 32 % av bruttomengden gikk tapt i forbindelse med spredning på åker og eng. Ulike fjøs- og lagerløsninger gir ulikt potensiale for tap, mye i form av varierende gjødseloverflate utsatt for tap. Beregninger utført av John Morken er brukt som grunnlag for figuren under, der vi ser andel ammonium-nitrogen tilgjengelig ved spredning etter tap i ulike fjøs- og lagertyper. Tapene fra åpne lagre er store, spesielt der det ikke dannes naturlig flytedekke. Danske anslag basert på ulike undersøkelser går ut på ca 20 % ammoniakktap i forhold til udekket gjødsel når dekket er minst 15 cm tjukt, uansett materiale. I følge svensk statistikk fra 2009 har 98 % av blautgjødsellagrene en eller annen form for dekke som begrenser ammoniakktapet. 5

6 Spredeteknikk I en utvalgsundersøkelse av Statistisk Sentralbyrå i 2000 ble bruken av husdyrgjødsla kartlagt, med hensyn til mengder, spredetidspunkt, spredeutstyr og nedmolding. Utvalgsundersøkelsen viste at det ble brukt breispreder eller kanonspreder på 93 % av eng- og beitearealet som ble tilført husdyrgjødsel. På resten av arealet ble gjødsla tilført med stripespreder eller nedfeller. I åpen åker ble 95 % av arealet gjødsla med breispreder. Etter år 2000 finnes det ingen statistikk for hvor mye brukt de ulike spredemetodene er i ulike deler av landet. Breispredning av husdyrgjødsel med tankvogn er enda en veldig dominerende metode. Mer miljøvennlig spredeutstyr (stripespredere, nedfellere, systemer for slangespredning) blir stadig mer vanlig, særlig i områdene der pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig spredning prøves ut. Det er behov for kunnskap om klima- og miljøeffekter av slike nye spredeteknikker. Særlig vil det være viktig å legge vekt på klimagassutslipp, sett opp mot kostnader og behov for løsninger under ulike forhold (brattlendte areal, jordtyper, nedbørforhold m.m.). Spredetyper for blautgjødsel De fleste spredemetoder kan utføres enten med gjødsel i tankvogn eller tilført gjennom slepeslange. Med unntak av DGI leveres utstyr fra en rekke forhandlere, så bildene er et tilfeldig utvalg. Breispreder (bladspreder eller fanespreder) kan være ulikt utforma og ha varierende arbeidsbredde. Tradisjonelt fordeles gjødsla via éi spredeplate, og kastes i varierende grad opp i lufta. Innafor vanlig arbeidsbredde, typisk 8-15 meter, er ammoniakktapet før gjødsla når bakken eller plantene av marginal betydning i Danmark anslått til 1 %. Høg spredning i vind kan medføre avdrift og ujevnt sprederesultat. Spredebildene varierer en del, og særlig en del eldre spredere sprer ujevnt og er vanskelige å beregne overlapping med. For å bedre spredeegenskapene leveres enkelte med to spredeplater, sentrifugalspredning med to skiver (som på handelsgjødselspredere) er brukt, og videreutvikla spredeplater og høgere trykk ( superspredere ) har gitt økt arbeidsbredde og bedre sprederesultat. I forhold til nyere teknikk er breispreder robust, tåler varierende tørrstoffinnhold i gjødsla, har relativt lite driftsproblemer og er relativt rimelig. Uansett utforming av spredeaggregat fordeles gjødsla over ei stor overflate og er svært utsatt for ammoniakktap. Når gjødsla spres på voksende grøde kan gjødsel bli liggende på /klebe seg til en stor del av plantemassen, så tynn gjødsel (med mye vann) og spredning under gunstige forhold (låg temperatur, gjerne duskregn) er viktig for et godt resultat. Stripespreder legger gjødsla i striper (5-8 cm brede, avhengig av tørrstoff i gjødsla) på bakken, med cm radavstand. Etter pumpa går gjødsla gjennom et fordelerhus, før den ledes ut i slanger ned mot bakken. Slangene pendler mer og mindre fritt (forskjell mellom leverandører), men kjøres som regel slik at de så vidt sleper i bakken. Siden fordeleren gir like mye gjødsel i hver slange, sikrer dette jevn fordeling av gjødsel på tvers av kjøreretningen. Det er lite trykk i gjødsla ut fra fordeleren, så kortvarig kan gjødselmengden bli ujevn når det kjøres i sidehelling. Fysisk utforming og plassering av fordelerhus varierer mellom leverandører, men generelt er dette det 6

7 mest utsatte punkt pga fare for tetting med grove partikler eller fremmedlegemer. Stripespredere kan fungere med blautgjødsel med 8-9 % tørrstoff, men fungerer bedre med vanninnblanding ned til 4-5 % tørrstoff. Stripespredning gir vesentlig mindre overflate eksponert mot luft enn breispredning, men gjødsla blir fortsatt liggende på overflata. Jo mindre tørrstoff det er i gjødsla, jo lettere vil den trenge ned i jorda og jo mindre blir ammoniakktapet. Men er jorda tett eller vannmetta ved spredning, vil gjødsla likevel bli liggende på overflata. Da vil ei tynn gjødsel flyte mer ut og gi større overflate utsatt for ammoniakktap enn tørrere gjødsel. Siden gjødsla legges ned på bakken og i liten grad gir gjødselrester på plantene, kan stripespreder brukes lengre ut i vekstperioden enn breispreder. Det kan imidlertid medføre betydelige trakkskader. Vær for øvrig klar over at metoden gjerne kalles slangespredning eller slepeslangespredning i våre naboland. Stripenedfeller/slepeskonedfeller legger gjødsla i striper på bakken på nesten samme måte som stripesprederen. Men på de fleste som selges i Norge er skoen/labben utforma slik at det lages ei lita fure i bakken som gir plass til litt av gjødsla. Det er imidlertid ikke plass til normale mengder pr. dekar, så mesteparten av gjødsla ligger oppå bakken. Metoden er på denne bakgrunn vurdert av Dansk Landbrugsrådgivning til ikke å kunne regnes som nedfelling. I tillegg til vanlige stripesprederes fordeler og begrensninger kommer at slepeskoen garanterer at gjødsla blir lagt på bakken og i minimal grad på plantene. Vi er også sikra jevn avstand mellom gjødselstripene. Siden vi ikke forventer nevneverdig nedfelling, spiller heller ikke jordforhold samme rolle som for ekte nedfellere. Sammenligna med vanlige stripespredere er normalt arbeidsbredden noe mindre, men ofte større enn på mange ekte nedfellere. Nedfeller plasserer gjødsla ned i bakken, ved hjelp av ulike metoder. I Norge er det et visst omfang av den såkalte DGI-metoden (Direct Ground Injection prinsippskisse til høyre), der gjødsla blir skutt ned i bakken med høyt trykk. Metoden gir ingen eller liten eksponering av gjødsel mot luft når forholda ligger til rette. Litt gjødsel og jord blir liggende på overflata, men innebærer svært lite ammoniakktap. Med tanke på nitrogentap ser sprederesultat med DGI ofte verre ut enn det er, men når det gjelder tilsøling av plantene er jord like ille som husdyrgjødsel. I motsetning til andre nedfellere går ingen deler av spredeorganet med DGI i jorda, så trekkraftbehovet blir mindre. De fleste andre nedfellere etterlater ei åpen fure der gjødsla ligger, som i tillegg til et begrensa ammoniakktap, medfører fare for at gjødsla begynner å renne i hellende terreng. Nettopp å unngå dette var noe av bakgrunnen for at DGI ble utvikla, mens muligens kapasitet og arbeidsbredde har gjort at metoden ikke har slått gjennom i våre naboland. I andre land betyr nedfelling bruk av tinder eller rulleskjær for å legge gjødsla ned i bakken, med eller uten etterfølgende trykkrulle for å tette igjen furen som blir laget. Ved spredning i grasmark brukes en eller annen form for rulleskjær. Utformingen varierer, men de som har vært mest med i forsøk har enten vært brede (20-30 mm), V-formede enkeltskiver som presser ei fure i jorda, eller parvise smalere, vinklede skiver som i større grad skjærer plass til furen. Utførelsen av rulleskjær-systemene varierer, og evna til å lage tilstrekkelig djupe furer til at normale 7

8 gjødselmengder blir liggende i fura og ikke flyter utover bakken varierer ganske mye. Generelt bør furen være 4-5 cm djup og gjennomsnittlig 2 cm bred for å ha plass til en mengde tilsvarende ca 3 tonn/daa, og danske forsøk viste at et flertall nedfellere hadde problemer med å oppnå dette. Samtidig innebærer effektiv, djup nedfelling stort trekkraftbehov, og i klimaregnskapet tapes noe av gevinsten pga økt dieselforbruk. Prinsippskisser fra JTI, Sverige V-formet enkeltskive To V-stilte skiver Figurene over er utarbeidd av Martin Nørregaard Hansen, AgroTech A/S i Danmark, basert på danske forsøk med nedfellere. Pilene i venstre figur viser til den generelle vurdering av ammoniakktap ved nedfelling i forhold til stripespredning i grasmark, dvs 75 %. Nedfellingseffektiviteten er avhengig av jordforholdene. Jo hardere jorda er, jo vanskeligere vil det være for nedfellere å lage spor i bakken. Svenske forsøk på ulike jordarter har vist at dette også gjelder DGI. Med passe fuktig, moderat pakka jord med moderat leirinnhold fungerte flere nedfellere bra, mens når forholdene ble krevende var det bare systemet med to V-stilte skiver som ga akseptabel nedfelling. Danske forsøk og rapporterte inntrykk fra en maskindemonstrasjon i Danmark i 2010 har ikke vært like entydig positive, mens ny utforming med bølgede rulleskjær så ut til å fungere godt. Djup nedfelling gir minst ammoniakktap, men både energibruk og skader på plantedekke gjør at det vurderes som uaktuelt i grasmark. For å møte utfordringen har JTI i Sverige utvikla en spesiell type labb, nærmest en torpedo som går nede i jorda med tilførsel av gjødsel gjennom en relativt smal tinde som går bak et rulleskjær se illustrasjon fra JTI til høyre. Prototypen har gitt bra resultater i form av at nitrogentapene er minimale og at de greier å felle ned en normal mengde husdyrgjødsel, men er ikke satt i kommersiell produksjon. Et generelt inntrykk av forsøk og erfaringer med ulike nedfellere er at de må innstilles og kjøres etter forholda, særlig hvor fuktig og/eller pakka jorda er. Det gjelder både skivenedfellere og DGI. Utstyret kan på ingen måte brukes uavhengig av vær- og føreforhold, og gir ikke en helt forutsigbar gjødselverdi. 8

9 Ammoniakktap, % av tilført Spredning med kanon, enten fra tankvogn (jetvogn) eller vanningsvogn en ekstremvariant av breispredning. Vanningsvogn er bare aktuell i tørre distrikt, der en likevel har behov for vanningsanlegg. Gjødsla blir kastet opp til 60 meter ut fra sprederen ved hjelp av høyt trykk (> 5 bar), og med vesentlig mindre dråper enn anna spredning. Metoden gir stor eksponering mot luft, og ammoniakktapet kan bli merkbart under sjølve spredninga. Her er fare for avdrift (også til naboer) og ujevn spredning. Til spredning på en del ulendt beite er metoden likevel aktuell og gjerne eneste mulighet. Nitrogenutnytting og -tap med ulike spredemetoder Forsøk med forskjellig husdyrgjødsel og spredeteknikker har gitt svært varierende resultater, som figuren under viser. Her viser de røde søylene spredningen i ammoniakktap med ulike spredemetoder, f.eks % med stripespredning. Figuren er henta fra sluttrapporten for det store ALFAM-prosjektet, der 13 institutter fra 9 europeiske land gjennomgikk og systematiserte et stort antall forsøksresultater. Breispredd Stripespredd Åpen nedfell. Lukket nedfell. DGI Djup nedfell. Blant hovedresultatene fra ALFAM-prosjektet er konkludert med følgende effekt på ammoniakktap av en del faktorer i forbindelse med husdyrgjødselspredning: Jordfuktighet: våt jord 10 % høgere enn tørr jord Lufttemperatur: + 2 % pr C dvs 10 % større ved 15 C enn ved 10 C Vindhastighet: + 4 % pr m/s Gjødseltype: grisegjødsel 14 % mindre enn storfegjødsel Tørrstoffinnhold: + 11 % pr % tørrstoff dvs ca 50 % større med 9 % enn 4,5 % tørrstoff Spredemetode: - stripe/slepesko: 42 % mindre enn breispreder - åpen nedfelling: 72 % mindre enn breispreder Det er også utarbeidd en regnemodell der nøkkelfaktorer kan legges inn for beregning av forventa ammoniakktap i en gitt situasjon. Modellen kan lastes ned fra Seinere forsøk og analyser av ALFAM-modellen i Danmark har gitt avvikende resultater for nedfelling, mens materialet gir gode anslag for stripespredning. Ved fastsettelse av tapsfaktorer for ammoniakkfordamping har danskene derfor satt andre tall for ammoniakktap enn ALFAMmodellen tilsier, mens svenskene i større grad holder seg til den. 9

10 Skandinaviske anslag for ammoniakktap ved spredning av blaut storfegjødsel i eng: Norge Sverige Danmark Spredemetode Øygarden et Jordbruksverket 2005 Nørregaard Hansen et al 2008 al 2009 Vår Sommer Vår Sommer Breispredning (56)* (73)* Stripespredning Nedfelling * Breispredning er ikke tillatt i Danmark, men de anslår 70 % større ammoniakktap enn med stripespredning Spesielt interessant for norske forhold er at de danske vurderingene er gjort for storfegjødsel med tørrstoff- og nitrogeninnhold nær nåværende norske normtall. Ingen av de offisielle anslagene gjør forskjell på ulik nedfellingsteknikk, og det synes heller ikke å være grunn til å gjøre det. Inntrykket er at DGI har kommet noe bedre ut i norske forsøk enn i nabolanda, men i sammenligning med stripespredning faller resultatene grovt sett innafor anslagene i tabellen ovafor. Som tabellen over viser anslås til dels vesentlig større ammoniakktap om sommeren, først og fremst pga høgere temperatur. Tidlig vårspredning innebærer gunstigste klima for begrensning av nitrogentap (der vinden ikke feier vekk ammoniakken), men kan være en utfordring i praksis pga våt jord. I tillegg til at gjødsla trenger saktere ned, er våt jord ekstra utsatt for både kjøre- og pakkeskader. Med nedfellingsteknikk er dermed også faren for lystgasstap atskillig større. For å begrense eventuelle problemer med husdyrgjødsel i fôret anbefales gjerne å spre gjødsla så tidlig det er rimelig kjørbart, sjøl om det kan gi noe større ammoniakktap enn seinere spredning med f.eks. stripespreder. Forsøk i korn har imidlertid vist at plantemassen må være over 25 cm høg for at den skal gi nevneverdig vern mot ammoniakktap, og større planter faller gjerne sammen med høgere temperaturer. Danske beregninger av NH 3 -tap ved stripespredning av blautgjødsel på bar jord og i høstkorn til ulike tidspunkt. Måned Temp, C Bar jord Plantehøyde, cm Gris Storfe I korn Gris Storfe Mars 2,1 17,1 32,6 8 13,9 26,4 April 5,7 18,7 35, ,8 28,1 Mai 10,8 20,9 39, ,4 25,5 Juni 14,3 22,3 42,5 50 8,7 16,6 Juli 15,6 22,4 42,7 75 3,1 6,0 August 15,7 22,4 42,7 0 19,9 38,0 September 12,7 21,8 41,6 5 18,7 35,8 Oktober 9,1 20,0 38,1 8 16,8 32,0 November 4,7 18,3 34,9 8 14,8 28,3 Også i Danmark er vanlig praksis at gjødsla spres i kortvokst gras, og ammoniakktapet ved stripespredning regnes som ved spredning på bar jord. Talla i tabellen ovafor kan tyde på vesentlig større tap fra storfegjødsel enn grisegjødsel, men mesteparten av forskjellen skyldes forskjell i tørrstoffinnhold. Beregningene er gjort for representativ gjødsel fra de ulike dyreslaga, og det betyr under danske forhold storfegjødsel med ca 7,4 % tørrstoff og grisegjødsel med ca 4,3 % tørrstoff. 10

11 Lystgasstap med stripespredning og nedfelling Det er utført svært få målinger av lystgasstap knytta til bruk av ulike spredemetoder. Fra Danmark har vi fått en sammenstilling av noen europeiske resultater, vist nedafor. Sammenstillingen er gjort av Martin Nørregaard Hansen, AgroTech A/S. Kilde Vekst Stripespredning, Nedfelling, Økning, faktor kg N 2 O-N/ha kg N 2 O-N/ha Rodhe et al Gras 0,2 0,75 3,7 Wulf et al Gras 3 Chadwick et al Gras 0,03 0,08 2,7 Chadwick et al Gras 0,05 0,01-5 Med tanke på N-utnytting er tapene små, og sammenligna med ammoniakktap nærmest ubetydelige. Klimagasseffekten er vesentlig større, siden andel lystgass av NH 3 -N er bare 0,0001 i følge Bioforsk Rapport nr Med dette tynne grunnlaget er ikke ulike nedfellere rangert, men det er naturlig å tro at nedfellere som evner å plassere gjødsla i et miljø med potensiale for lystgasstap er mest utsatt. Undersøkelsen av Rohde et al er gjort i forbindelse med utviklingen av en spesiell labb for djup nedfelling, og siden DGI har lignende evne til å plassere storparten av gjødsla et stykke ned i jorda antar vi den kommer i en lignende stilling. I motsatt ende kommer nedfellere med begrensa evne til å legge gjødsla ned i bakken. Skader på plantedekket ved nedfelling av husdyrgjødsel Målinger av ammoniakktap gir som regel bedre resultater (dvs mindre tap) for nedfellere enn for stripespredere. I mindre grad finner vi igjen dette som avlingsøkning i vekstforsøk, og det er til og med konkludert i kornforsøk at nedfelling fjerner lukt, men koster litt utbytte. Dette skjer selv om forsøkene gjennomføres uten kjørebelastningen vi finner i praksis. Spørsmålet har dermed blitt om nedfellere gir en form for direkte skade på plantene, og i Sverige ble det gjort forsøk på dette i 2008 og Fire forskjellige nedfellere ble prøvd i tre forskjellige engtyper (reinbestand av raigras, rødkløver eller rødsvingel). Nedfellerne ble kjørt med 25 cm radavstand og 5 cm arbeidsdybde. For å isolere årsaken til skaden ble nedfellerne kjørt uten tilførsel av gjødsel. Alle nedfellerne ga redusert avling, først og fremst i slåtten rett etter nedfellerne var brukt. Første år var avlingsnedgangen 1-8 % og andre år 3-9 %. Skaden var mindre når nedfeller ble brukt etter 1.slått enn når de ble brukt om våren. I sum viste resultatene at skade på plantedekket kunne motvirke evt avlingsøkning pga økt N-virkning ved nedfelling. Arbeidsbredde og jordpakking Utstyr for husdyrgjødselspredning kan ha svært ulik arbeidsbredde, ofte begrensa av vekt, trekkraftbehov og totalpris for tankvogn og spredeorgan. Arrondering og helningsgrad gjør at vi sjelden kan sammenligne oss med våre naboland, men vi kan gjenkjenne et typisk forhold som at stripespredere gjerne har dobbelt arbeidsbredde (eller mer) av nedfellere. Dette har betydning for spordekning og belastning med jordpakking, da det ofte er mindre forskjell i størrelse på tankvogna siden vi ønsker god kapasitet på transporten. Jorda er særlig utsatt for pakking når den er våt, og med tanke på husdyrgjødselspredning er jorda som regel våtest om våren. I Danmark er det gjort forsøk med kjøring på kløvergrasmark tidlig på våren med traktor og tankvogn med ulikt dekktrykk og hjullast. Endring av dekktrykk fra 1,0 til 2,5 bar hadde ingen signifikant virkning på avlingsnivå. Økt hjullast, som primært påvirker avling gjennom jordpakking i underjorda, ga utslag allerede i 2. forsøksår. Kjøringa gikk særlig utover kløverutbyttet i enga. Skadene kan primært reduseres gjennom økt arbeidsbredde (dobbelt arbeidsbredde gir halvert avlingstap) og reduksjon i hjullasten. I dette forsøket ga redusert hjullast fra 5 til 3 tonn 35 % mindre avlingsnedgang i hjulsporet. Basert på 11

12 resultatene er utarbeidd et diagram for avlingstap ved ulik arbeidsbredde med éi kjøring tidlig om våren (10 uker før slått), vist nedafor. Diagram henta fra Grøn Viden, DJF Markbrug nr november Tankvogn eller slepeslange Norske driftsenheter innen landbruket blir stadig større, og størrelsen på traktor og redskap følger med. Transport av fôr og husdyrgjødsel er en stadig mer arbeidskrevende oppgave, særlig når vi satser på å utnytte husdyrgjødsla ved å spre den på størst mulig areal. Vi øker lasteevna for å øke antall tonn pr arbeidstime, mens jordas bæreevne mange steder er redusert på grunn av sviktende drenering. For å begrense synlig kjøreskade øker vi dekkdimensjon og reduserer dekktrykk, men for den varige og skadelige jordpakkinga spiller det mindre rolle. Da er det totaltyngden på traktor og redskap som teller, og den er utvilsomt økende hos de fleste. I denne situasjon bør det være interessant å se på løsninger for transport og spredning av husdyrgjødsel som kan spare jord og planter for mye tung kjøring. Slangespredning, eller husdyrgjødselspredning uten tankvogn, har vært tilgjengelig på det norske markedet i mange år og vi har flere leverandører av slepeslanger med tilhørende spredeutstyr. I sin enkleste form innebærer det et oppsett med pumpe ved gjødsellageret og spredeslange fra pumpa til traktoren med et spredeorgan (spredeplate, stripespreder eller nedfeller). Så kan det utvides med transportslange, ekstra pumper osv. Avhengig av helning/løftehøgde har det i praksis vist seg å fungere godt med over 1000 meter slange fra pumpe til spredeorgan. De to største fordelene er at du kan dra sprederen med relativt liten og lett traktor, og at spredekapasiteten er svært stor når arronderinga er god. Den største ulempen ligger i låg kapasitet når arronderinga er vanskelig, siden tilrettelegging før spredning tar en del tid. Og når avstand fra lager til spredeareal er stor trengs mellomtransport og bufferlager. Det finnes imidlertid entreprenører som tilbyr spredning med slepeslange ved hjelp av mellomtransport med lastebil til container i jordekanten, der pumpa til slangesprederen er tilkobla. Med tanke på 12

13 mellomtransporten kan lastebiltransport være interessant i flere situasjoner, i stedet for å bruke saktegående traktor og dyr tankvogn. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet ved Aarhus Universitet har gjort en undersøkelse av arbeidsbehov og kapasitet for slepeslangesystem og sammenlignet resultatene med tradisjonelle tankvognsystem. Både tankvognstørrelser og arrondering er noe større og bedre enn vi er vant til i Norge, så de kommenteres ikke nærmere utover at brutto systemkapasitet (inkl. for- og etterarbeid) var nær dobbelt så stor for slepeslangesystem med 12 meter arbeidsbredde som 15 tonns tankvogn med 15 meter arbeidsbredde. Tid til forberedelse og avslutning, samt kapasitet under spredning, er imidlertid generelt relevant: forberedelse (tilkoblinger, utrulling av slange m.m.) tok 23 minutter, mens avslutning (bl.a. tømming og innrulling av slange) tok 14,5 minutt. Sjølve spredekapasiteten varierte fra 100 til 135 m 3 /time, men det ble kommentert at med tilpassa valg av hastighet på kraftuttak og dermed pumpe var det mulig å oppnå en minimum spredekapasitet på 130 m 3 /time. Slepeslangesystemet har ekstra store fordeler sammenligna med tankvogner når det skal spres store mengder, typisk som følge av stor vanninnblanding. De danske beregningene antyder 48 % økning i kapasiteten målt i tonn/time ved dobla dosering fra 2 til 4 tonn/daa. I en mer omfattende dansk rapport om handtering av husdyrgjødsel gjennom rørsystem er det pekt på viktige faktorer ved dimensjonering av slike opplegg. Generelt reduseres strømningsmotstand med økende rørdiameter, og dette er enda tydeligere for husdyrgjødsel enn for vann. Tørrstoffinnhold i gjødsla har mye å bety for strømningshastighet og effektbehov for å oppnå en gitt kapasitet. Når rørdiameter økes går strømningshastighet og effektbehov ned, men vi må dimensjonere for en miniumshastighet på 0,5 m/s for å begrense faren for tiltetting av rør og slanger. Det er ulik motstand i ulike rør- og slangematerialer, så leverandøren må gi svar på aktuell dimensjon til ditt anlegg. Husk også dette når du vil skifte slanger for å øke kapasiteten, så du ikke får større problemer med tiltetting i stedet. Fra praktisk drift er henta følgende råd: Spør leverandør og brukere med erfaring om råd ang utlegging av slange når du begynner å bruke metoden Vær minst to personer én ved pumpa i tillegg til traktorfører når du kjører i gang spredninga, og ha pålitelig kommunikasjon klar Planlegg spredning så du kan gjøre deg ferdig uten stopp f.eks. pga fjøsstell. Stopp innebærer stor fare for trykkfall, som gjør at slangen klapper sammen, tvinner seg og må tømmes helt før du kan starte opp igjen. Hold trykket oppe, slik at slangen går full hele tida. Hvis ikke, kan den begynne å tvinnes eller klappe sammen se forrige punkt for konsekvens. Hold traktoren i fart, og kjør gjerne lengre ut mot jordekanten enn du har tenkt slik at du får litt slakk i forbindelse med snuing. Det er tungt å dra i gang igjen 300 meter slepeslange. Avslutt hver spredning med å kjøre rent vann gjennom slangen. Optimalt gjøres det når du har mulighet til å sette til vann i pumpa uavhengig av gjødseltilførselen, ved at du stenger for gjødsla og øker vanntilførsel. 13

14 Vanntilsetting nesten alltid positivt Som tidligere nevnt gir lågere tørrstoff-% mindre ammoniakktap fra gjødsla, og lågere tørrstoff- % får vi ved å tilsette vann. Redusert ammoniakktap får vi dels fordi konsentrasjonen av ammonium i gjødsla blir redusert, dels fordi blautere/tynnere gjødsel trenger lettere ned i jorda. I tillegg renner tynnere gjødsel lettere av evt bladverk vi har spredd gjødsel på. ALFAMrapporten antyda 11 % lågere NH 3 -tap pr % lågere tørrstoff i gjødsla, men i nye norske utredninger og for enkelhets skyld kan vi regne 10 % pr % tørrstoff innafor normal spennvidde for blautgjødsel. Figuren nedafor, henta fra IMT-rapport 20/2007 om spredeteknologi viser enkeltresultater og gjennomsnittlig sammenheng som er grunnlag for denne enkle regneregelen. Ammoniakktap som funksjon av tørrstoffinnhold (etter Morken og Nesheim, 2004) Tilsetting av vann øker totalmengden som skal transporteres og spres, så når kapasiteten er begrensa er det ikke naturlig å blande inn mer vann enn at spredeutstyr fungerer godt og vi unngår belegg eller sviskade på plantene. Det betyr i praksis at vi sprer tørrere gjødsel på arealer som ligger langt unna lageret, siden transportkostnadene ellers kan bli større enn evt gevinst vi kan oppnå pga redusert ammoniakktap. Når vi kan bruke slangespredning har økt vanninnblanding mindre å si for kapasiteten på jordet. Et effektivt opplegg kan f.eks. være transport av ufortynna gjødsel fra hovedlager til bufferlager, og innblanding av vann direkte på pumpa som mater slepeslangen. Sammenligner vi effekten av vanninnblanding med skandinaviske anslag for ammoniakktap med ulik spredeteknikk i eng vist foran, ser vi at 10 % er omtrent samme forskjell som mellom stripespredning og nedfelling, eller halvparten av forskjellen mellom breispredning og stripespredning. For å få tilsvarende N-virkning som gjødsel med 6 % tørrstoff spredd med stripespreder, kan vi altså felle ned gjødsel med 7 % tørrstoff eller breispre gjødsel med 4 % tørrstoff. For breispredninga sin del innebærer det tilsetting av ca 600 liter vann pr tonn gjødsel med 6 % tørrstoff, og dermed spredning av 60 % større mengde for å få samme næringstilførsel. De som har vanningsanlegg kan oppnå noe av effekten fra vanninnblanding ved å vanne praktisk talt samtidig med spredning av ufortynna gjødsel. Gjødsla kan da vaskes raskt ned i jorda, slik at ammoniakktapet begrenses. Forutsetningen er sjølsagt at jorda kan ta til seg vannet. Er plantene tørre ved spredning, kleber storfegjødsel raskt og kan være vanskelig å vaske av med vanning. 14

15 Tilsetting eller behandling av gjødsla for å redusere ammoniakktapet Det har vært markedsført diverse tilsetningsstoffer til husdyrgjødsel som skulle gi mer homogen gjødsel, mindre lukt, redusert ammoniakktap osv. Et fåtall har dokumentert effekt, slik tilsetting av vann har. Tilsetting avfinmalt kalk eller Biokalk har gitt mer homogen og lettflytende gjødsel, som kan antas å klebe mindre på plantene og trekke raskere ned i jorda enn ubehandla gjødsel. Effekten på ammoniakktap er usikker. Våtkompostering er nå en minimalt brukt metode, men denne ga mer homogen gjødsel som også ga bedre infiltrasjon i jorda enn ubehandla gjødsel. Avhengig av temperatur og varighet på komposteringa ble noe nitrogen forbrukt under prosessen, men innholdet av ammonium-nitrogen holdt seg stabilt. Effekten på infiltrasjon er for så vidt interessant både med tanke på jordpakking og potensiale for lystgasstap. I klimameldinga til LMD er det lagt stor vekt på biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og organisk avfall. Slik produksjon vil gi en biorest som skal brukes som gjødsel. Behandlinga i biogassreaktoren vil først og fremst påvirke det organiske innholdet og gi en mer lettflytende og homogen gjødsel. Endringer i tørrstoff-% og ph motvirker hverandre, og i Danmark er vurderinga at prosessen ikke har noen klar effekt på ammoniakktap fra spredd gjødsel. Forsuring (ph-senking) av gjødsla gir lågere NH 3 - konsentrasjon i gjødsla, da balansen mellom ammoniakk og ammonium forskyves mot NH 4 ved lågere ph. Forskjellige syrer kan brukes for å senke ph, de fleste så sterke at de er en utfordring med tanke på arbeidsmiljø. I Danmark er utvikla kommersielle metoder for tilsetting av svovelsyre for dette formålet, både i fjøs/lager og i forbindelse med spredning. Metoden er godkjent av Miljøstyrelsen som alternativ til nedfelling med tanke på begrensing av ammoniaktap fra husdyrgjødsel. Hittil er først og fremst metoden med tilsetting i fjøs og lager tatt i bruk av danske bønder. Prototype for spredning med Biocover-metoden. 10 % av gjødsla blandes med svovelsyre og såpe, og legges oppå 90 % ubehandla gjødsel. Skal gi % mindre NH 3 -tap enn stripespredning. 15

16 Fôrkvalitet ved bruk av husdyrgjødsel på eng Bruk av husdyrgjødsel på grasmark kan påvirke fôrkvaliteten, for eksempel ved at gjødselrester kommer inn i graset og påvirker ensileringsprosessen. Og når vi har fått f.eks. smørsyresporer inn i fjøsmiljøet via jord eller tilskitna gras, havner de oftest i husdyrgjødsla, som er et godt lagrings- og formeringsmedium. Generelt synes problemer å oppstå først og fremst når det er spredd for store mengder husdyrgjødsel eller på for stor plantemasse. I en stor undersøkelse i Sverige ble virkningen av ulike typer husdyrgjødsel på ensilering og hygienisk kvalitet sammenlignet med virkningen av mineralgjødsel. Antall sporer i graset var høyere etter spredning av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel. Bruk av fast gjødsel ga dårlig fôrkvalitet, mens virkningen av ulike spredemetoder var liten. Når det var brukt fastgjødsel, kunne ikke tilsetting av inokulanter (først og fremst mjølkesyrebakterier) redde fôrkvaliteten. Vanning etter spredning virket positivt på tap av ammoniakk, men hadde ingen effekt på avlingsmengde eller på fôrkvalitet. Rammer (1997) anbefaler fortørking og tilsetning av ensileringsmidler der det er spredd husdyrgjødsel på grasmark. I 2001 og 2002 ble det i Sverige utført forsøk med fire metoder for husdyrgjødselspredning i grasmark. Det ble spredd 2,5 tonn blautgjødsel/daa rett etter første slått, og andre slått ble tatt 7 uker seinere. Mengde gjødsel på plantene ble registrert rett etter spredning, og med hard jord i 2002 ble det forskjell mellom spredemetodene: Andel gjødsel (% av spredd) på grasstubben direkte etter spredning med ulike spredemetoder. År Kontroll (uten husdyrgj.) Stripespreder DGI Tjukk skive To V-stilte skiver Disse forskjellene kunne imidlertid ikke gjenfinnes i surfôrkvaliteten, bortsett fra at fôr fra ugjødsla ruter hadde bedre kvalitet enn fra gjødsla ruter. Johansen (2003) har undersøkt virkning av husdyrgjødsel på fôrkvalitet i Norge. Konklusjonen var at husdyrgjødsel øker risikoen for nedsatt gjæringskvalitet i surfôr. Viktige tiltak for å minske risikoen er å spre gjødsla tidlig mens graset er kort (< 5 cm), bruke moderate mengder med gjødsel og å tynne ut gjødsla med vann. Høy stubbing (> 10 cm) blir anbefalt både under bløte og svært tørre innhøstingsforhold. Bruk av konserveringsmiddel er en rimelig forsikring mot dårlig surfôrkvalitet. I et toårig forsøksopplegg på Tretten i Gudbrandsdalen var formålet å se om spredemåten for husdyrgjødsla påvirker fôrkvaliteten i rundballer i område med lite nedbør. I tillegg til den mest vanlige metoden med breispredning, ble det brukt nedfeller fra Agromiljø AS, og på en del av jordet ble det bare spredd mineralgjødsel. Nedfelling av gjødsla ga ikke bedre fôrkvalitet enn breispredning, men begge metodene ga om lag samme kjemiske kvalitet som bruk av mineralgjødsel. I ett av åra (2007) var den hygieniske kvaliteten av fôret bedre der det ikke ble spredd husdyrgjødsel. I et engelsk forsøk er blautgjødsel spredd med tre forskjellige metoder til tre ulike tidspunkt før påfølgende slått. Her har grunn nedfelling og slepeskospreder gjort det mulig å spre gjødsla vesentlig seinere enn med breispredning uten å få vesentlige problemer med surfôrkvaliteten, som vist i figuren på neste side. Under norske forhold er det generelle rådet å spre husdyrgjødsel minst 4-5 uker for å begrense problemer med gjødsel og sporer i fôret og redusert fôrkvalitet. 16

17 Mjølkesyre Grunn nedfelling Slepesko Breispredning dårlig surfôrkvalitet Uker mellom husdyrgjødselspredning og høsting ph og innhold av mjølkesyre i surfôr som indikatorer på surfôrkvalitet etter husdyrgjødselspredning 10, 6 og 2 uker før slått. Fra IGER Innovation Øk og utnytt verdien av husdyrgjødsla Første punkt for optimal utnytting av gjødsla er å gi en mengde tilpassa vekstenes behov. Normalt innebærer det å gjødsle slik at vi dekker vekstens behov for fosfor og kalium, og deretter supplere med nitrogen og øvrige næringsstoff etter behov. Normene for gjødsling med fosfor og kalium ble revidert og justert nedover for få år siden, og næringsbehovet dekkes dermed av mindre mengder husdyrgjødsel. Eksempel på næringsbehov og nødvendig mengde husdyrgjødsel etter nye normer. Vekst Avling P-behov, kg/daa K-behov, kg/daa Eng, 2 slåtter/2 gjødslinger 600 kg tørrstoff/daa 2,2 11,5 Gjødseltype Mengde Kg P/daa Kg K/daa Blaut storfegjødsel, 7,1 % t.st. 3,1 tonn/daa 2,2 11,5 Jorda nær fjøs og gjødsellager er ofte godt oppgjødsla, slik at behovet for gjødsling med fosfor og kalium er mindre enn eksemplet ovafor, mens jorda lengst unna tunet gjerne kan ta imot større husdyrgjødselmengder. Reglene for spredeareal tilsier at vi kan disponere opp til 3,5 kg P/daa, dvs drøyt 50 % mer enn vekstens behov i ovenstående eksempel. Det innebærer dårlig utnytting av overskytende mengde. Det er usikkert om vi tar tilstrekkelig hensyn til den organiske delen av husdyrgjødsla i gjødslingsplanlegging. Det er trolig en viktig forklaring på N-ubalansen på husdyrbruk, i tillegg til at for mye spres utenom vekstsesongen pga for liten lagerkapasitet. I dette ligger også utfordringene knyttet til synkronisering av N-tilgang og plantene sitt N-behov ved bruk av husdyrgjødsel. Det er behov for å øke kunnskapen om kombinering av husdyrgjødsel og mineralgjødsel, med vekt på reduserte tap av N. 17

18 Også på fôrdyrkingsgarden gir raskt nedmolda husdyrgjødsel best utnytting av næringsverdien. Det er punktene lengst til venstre i figuren under som ny spredeteknikk i grasmark skal konkurrere med når vi vurderer investering i utstyr og disponering av gjødsla. Ammoniakktap fra spredning av blautgjødsel på stubbåker. Etter modellberegninger av John Morken, UMB. Spredeforholda har mye å bety for N-virkningen du faktisk oppnår. Når gjødslingsplan legges på vinteren er det umulig å forutsi noe om det, men med kjennskap til næringsinnholdet i husdyrgjødsel på egen gard og en enkel skala for effekt av vær og vind kan du foreta en finpuss av N-gjødslinga i våronna. Vi skal imidlertid være klar over at engvekstene er litt fleksible i utnytting av tildelt gjødsel, slik at et lite overskudd i vårgjødslinga kan utnyttes i gjenveksten etter slått. Dette bør vi utnytte når avlinga i 1.slått ikke ble som forventa. Det finnes ingen faktor for vurdering av ulike spredemetoder i Skifteplan, det mest brukte programmet for gjødslingsplanlegging. Vi må enten simulere ved å justere med faktoren spredeforhold, eller gardbrukeren tar denne finjusteringa sjøl. Litt støtte til vurderinga kan vi få gjennom programmet Stallgödselkalkyl som ligger på hjemmesidene til svenske Greppa Näringen: Gjødslingsplanleggeren/rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving vil også kunne bidra med råd og vurderinger. 18

19 Litteratur ALFAM, Final report from project. ALFAM, 112 s. Briseid, T., Morken, J. og Grønlund, A Klimatiltak i jordbruket. Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg. Bioforsk Rapport 5 (2). 44 s. Chadwick, D. og Laws, J The impact of novel slurry application tchniques on ammonia emissions, silage quality and sward acceptance by grazing cattle. IGER Innovations, 4 s. Damgaard Paulsen, H. (red.) Normtal for husdyrgødning s. DLBR Landbrugsinfo, Afklaringer om regler for nedfældning af gylle. Web-artikkel. DLBR Landbrugsinfo, Indtryk fra demonstration af nedfældning af gylle i græs. Web-artikkel. DLBR Landbrugsinfo, Konsekvens af nedfældning af gylle til fodergræs i det tidlige forår. Web-artikkel. Ehrnebo, M Spridning av flytgödsel. Jordbruksinformation Jordbruksverket. 24 s. Elmquist H., Malgeryd, J., Malm, P. og Rammer, C Flytgödsel till vall. JTI-rapport s. Green, O., Jørgensen, R. og Kristensen, K Udbyttepåvirkning af kørsel på kløvergræs i foråret. Grøn Viden Markbrug nr 336. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. 6 s. Grønsberg, J Spreieteknikk for husdyrgjødsel med og utan vasstilsetjing på eng utslag i avlingsmengde og kvalitet for ulike mengder. Masteroppgave. Universitetet for Miljø- og biovitenskap. 61 s. + vedlegg. Gundersen, G. I. og Rognstad, O Lagring og bruk av husdyrgjødsel. Statistisk sentralbyrå, Oslo, Rapport 2001/39. Halling, M., Rammer, C., Lingvall, P. og Tuvesson, M Flytgödsel til rajgräs/vitklövervall. Fakta Jordbruk nr 1. Sveriges Lantbruksuniversitet. 4 s. Halling, M. og Rodhe, L Grassland yield response to knife/tine slurry injection equipment benefit or crop damage? I Grasslands in a changing world, Grassland Science in Europe vol 15, EGF: Hansen, M. N Reduktion af ammoniakfordampning ved nedfældning af gylle i græsafgrøder. Grøn Viden Markbrug nr 234. Danmarks JordbrugsForskning. 8 s. Hansen, M. N. 2008a. Teknik til udbringning af hudyrgødning. Foredrag for Landbrukets Forsøksringer. Hansen, M. N. 2008b. Udbringning af husdyrgødning til græsmarker. Foredrag for Landbrukets Forsøksringer. Hansen, M. N., Sommer, S. G., Hutchings, N. J. og Sørensen, P Emissionsfaktorer til beregning af ammoniak-fordampning ved lagring og udbringning af husdyrgødning. DJF Husdyrbrug nr 84. Aarhus Universitet. 45 s. Hansen, S., Morken, J., Nesheim, L., Koesling, M. og Fystro, G Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 4 (188). 47 s. Johansen, A Husdyrgjødsel på eng. Høgt sporetal i fôr og mjølk. Buskap 55 (3): Johansen, A., Hanslin, H. M. og Nesheim, L Husdyrgjødsel på grasmark spreiing og fôrkvalitet. Sluttrapport til Noregs forskingsråd. Lassen, J., Dugstad, I., Eduard, W., Johannesen, G. og Nesheim, L Risikovurdering av helsefare ved spredning av gylle. Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. ISBN: s. Morken, J Framskriving av ammoniakkutslipp. ITF-Rapport nr. 125 (2003). 12 s. 19

20 Morken, J. og Nesheim, L Utnytting og tap av næringsstoff i husdyrgjødsel framtidige utfordringer. Grønn kunnskap 8 (3): Morken, J Spredeteknologi for bløtgjødsel. IMT-Rapport nr. 20/ s. Myhr, K., Håland, Å. og Nesheim, L Verknad av våtkompostert og ubehandla blautgjødsel, og av jordpakking, på infiltrasjonen av vatni dyrka jord. Norsk Landbruksforsking Nesheim, L. og R. Jarstad Hygienisk kvalitet i rundballar. Norsk Landbruk 128 (7): 25. Pauly, T. og Rodhe, L Ytmyllning av flytgödsel till vall Effekt på klostridie tillväxt i ensilage. Slutrapport till Stiftelsen Lantbruksforskning. SLF 037/ s. Petersen, J. og Sørensen, P Gødningsvirkning af kvælstof i husdyrgødning Grundlag for fastlæggelse af substitutionskrav. DJF Markbrug nr Aarhus Universitet. 113 s. Rammer, C Manure in Grass Silage Production. Effects on silage fermentation and its hygienic quality. Doctoral Thesis. Swedish University of Agricultural Sciences. Rodhe, L Ytmyllning av flytgödsel til vall. JTI-info s. Rodhe, L. og Etana, A Ytmyllning av flytgödsel til vall. JTI-rapport s. Rodhe, L., Mathisen, B., Wikberg, W. og Malgeryd, J Tillsatsmedel för flytgödsel. JTI-rapport s. Rodhe, L. og Pell, M Täckt ytmyllning av flytgödsel i vall teknikutveckling, ammoniakavgång, växthusgaser och avkastning. JTI-rapport s. Salomon, E Stallgödselns kväveverkan på skörden. JTI-rapport s + vedlegg. Skøien, S., Hansen, S., Nesheim, L., Fystro, G., Falk Øgaard, A., Øpstad, S., og Bechmann, M Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 6 (9). 42 s. Stenberg, M., Nilsson, H., Brynjolfsson, R., Kapuinen, P., Morken, J. og Birkmose, T. S. (red.) Manure an agronomic and environmental challenge, NJF-Seminar 372. NJF Report 1(2). 126 s. Stornes, O. K Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Notat NILF. ISBN: s. Sørensen, C. G., Jacobsen, B. H., Sommer, S. G. og Guul-Simonsen, F Håndtering af gylle ved brug af rørtransport. DJF rapport Markbrug nr s. Sørensen, C. G. og Green, O Arbejdsbehov og kapacitet for slangesystem til udbringing af gylle. Grøn Viden Markbrug nr 238. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. 6 s. Sørensen, P Kvælstofvirkning af gylle. Grøn Viden Markbrug nr 270. Danmarks JordbrugsForskning. 4 s. Tveitnes, S., Bruaset, A., Bærug, R. og Nesheim, L Husdyrgjødsel. Statens fagtjeneste for landbruket. ISBN: s. Tveitnes, S Husdyrgjødsel i planteproduksjonen. Småskrift nr. 2/97. Forskningsparken i Ås. 22 s. Øyen, J., Nesheim, L. and Skjervheim, K Nitrogen Utilization of Cattle Slurry as Influenced by Application Technique and Water Dilution. Acta Agric. Scand. Sect. b, Soil and Plant Sci. 45: Øygarden, L., Nesheim, L., Dörsch, P., Fystro, G., Hansen, S., Hauge, A., Korsæth, A., Krokann, K. og Stornes, O. K Klimatiltak i jordbruket mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold. Bioforsk Rapport 4 (175). 78 s. 20

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,

Detaljer

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa. Spre møkka I rett mengde 1-6 tonn/daa Avhengig av vassinnhold Jordstatus Vekstkrav Avstand Tilgang Vær Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader I åker Etter

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel. Oddbjørn Kval-Engstad

Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel. Oddbjørn Kval-Engstad Miljø- og klimakonsekvenser ved spredning av husdyrgjødsel Oddbjørn Kval-Engstad Utfordringer Klimagasser: metan og lystgass Øvrig miljø: nitrat, ammoniakk, fosfor Ressurstilgang: + øvrige næringsstoff

Detaljer

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Notat 2008 1 Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Ole Kristian Stornes Tittel Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Ole Kristian Stornes Ammoniakkutslipp

Detaljer

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader) Når skal møkka ut? Tidlegast muleg! Om våren (men uten kjøreskader) Etter 1. slåtten (men unngå tørke?) Etter 2. slått hvis du skal ta avling etterpå. Før?. september overflatespredd (kommunal variasjon)

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr.

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr. Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 188 2009 Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel Sissel Hansen 1, John Morken 2, Lars Nesheim 3, Matthias Koesling 1, Gustav Fystro 4 1 Bioforsk

Detaljer

Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 9 2011 Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Svein Skøien, Sissel Hansen, Lars Nesheim, Gustav Fystro, Anne Falk Øgaard, Samson

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Best mulig bruk av husdyrgjødsel

Best mulig bruk av husdyrgjødsel Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla Gjennestad 10.1.17 Oddbjørn Kval-Engstad Med en del materiale fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder Best mulig bruk av husdyrgjødsel Næringsinnhold og verdi Hvor og når?

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel Aslak Botten- landbruksrådgiver Riktig bruk av husdyrgjødsel Regelverk Vekstens næringsbehov Praktiske/tekniske utfordringer/løsninger

Detaljer

NOTAT 2011 15. Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel

NOTAT 2011 15. Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel NOTAT 2011 15 Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel JULIE NÅVIK HVAL KNUT KROKANN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord-

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap IMT-Ra p p o r t nr. 20/2007Natal dispersal and social Spredeteknologi for bløtgjødsel (Fo r e l ø p i g ra p p o r t, k o n f i d e n s i e l l - m å ik k e of f e n t l i g g j ø r e s fø r oppdragsgiver

Detaljer

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi

Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Per Kristian Rørstad (per.kristian.rorstad@umb.no) Institutt for økonomi og ressursforvaltning Universitetet for miljø og biovitenskap Postboks 5003, 1432 Ås Innledning

Detaljer

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017

Krav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017 Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen Innstilling og bruk av sentrifugalspreder En kort veiledning Av Johan Ellingsen og Tor Breen 1 I dag må alle bønder ha gjødslingsplan for å få produksjonstilskudd. En slik plan er helt nødvendig for at

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna

Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna 1 Innhold Innhold... 2 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning...

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Jord som voksemedium

Jord som voksemedium Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale

Detaljer

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

TEMA Nr 1 januar 2014

TEMA Nr 1 januar 2014 TEMA Nr 1 januar 2014 Husdyrgjødsel og lagerkapasitet Forfattere: Ildri Kristine (Rose) Bergslid og Liv Solemdal Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen

Detaljer

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av

KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Evaluering av pilotordning

Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Evaluering av pilotordning Unntatt offentlighet Rapport Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Evaluering av pilotordning Rapport-nr.: 9 / 2011 24. Februar 2011 Rapport: Avdeling: Tilskudd til miljøvennlig spredning

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro!

Bruk av biorest. Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar Ivar Sørby Re Bioconsult. Vi får Norge til å gro! Bruk av biorest Innlegg på Fagmøte korn- og miljø Akershus og Østfold Bondelag 14 februar 2011 Ivar Sørby Re Bioconsult Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hva er biogassproduksjon Hva er biorest Næringsinnhold

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer