Nye spredeteknikker bedre bruk av blaut husdyrgjødsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye spredeteknikker bedre bruk av blaut husdyrgjødsel"

Transkript

1 Nye spredeteknikker bedre bruk av blaut husdyrgjødsel

2 Innledning God utnytting av husdyrgjødsla Bondens gull har blitt stadig viktigere, både for gardbrukeren og storsamfunnet. I tillegg til næringsverdien, som kan spare oss for kostnader til innkjøpt gjødsel, er gjødslas bidrag til klimagassutslipp kommet i fokus de seinere åra. Det var også noe av bakgrunnen for etableringa av Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket, administrert av Statens Landbruksforvaltning. Utarbeidelsen av dette heftet er del av et prosjekt som får økonomisk støtte fra utviklingsprogrammet, med tittelen Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker for husdyrgjødsel. Innafor prosjektet er det ellers gjennomført en serie markdager/ maskindemonstrasjoner, og gjennomført møter i rådgivingsgrupper med utprøving av et rådgivingsverktøy for mekaniseringsøkonomi innen husdyrgjødselhandtering. Utvikling av rådgivingsverktøyet har også vært en del av prosjektet, og verktøyet er nå tilgjengelig for rådgivere innen Norsk Landbruksrådgiving. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet ble det gjennomført flere store prosjekter innen husdyrgjødselforskning i Norge. Resultatene ble i stor grad oppsummert og presentert i boka Husdyrgjødsel (Tveitnes et al. 1993). De siste årene har norsk forskningsaktivitet innen husdyrgjødsel vært mindre enn tidligere. Men særlig innen utnytting og tap av næringsstoff er det gjennomført prosjekter. I forbindelse med pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel så Morken (2007) og Stornes (2008) på hvordan ulikt spredeutstyr påvirker næringsstofftap og til hvilke kostnader. Til SFT sitt prosjekt Klimakur 2020 er det skrevet utredninger om husdyrgjødsel og tap av nitrogen (Hansen et al. 2009) og om hvordan klimatiltak som gjødsling og andre driftsopplegg påvirker utslipp av lystgass (Øygarden et al. 2009). Kravene til utnytting av husdyrgjødsla har vært større i Danmark og Sverige, og det er også opprettholdt større forskingsaktivitet der enn i Norge de siste åra. Særlig har de i Danmark utført vekstforsøk og stadige oppdateringer av anslag for virkningsgrad/tap ved ulike spredeteknikker. Vi har derfor lagt vekt på kunnskap fra våre naboland de siste åra i forbindelse med utarbeidelse av denne rapporten. Analyse av forsøk med husdyrgjødsel er en til dels krevende oppgave, siden gjødslas næringsinnhold og spredeegenskaper aldri er den samme til ulike spredetider eller fra ulike besetninger. I en del eldre forsøk er gjødsla også dårlig beskrevet. Slik kan tidligere tiders gylle med 50 % vann være nær dagens normale blautgjødsel. Både i Sverige og Danmark har de hatt nye gjennomganger av tidligere forsøk, så vi har lagt vekt på deres egne vurderinger av virkning/tap av forskjellig spredeteknikk. Det må presiseres at vi i prosjektet og herværende rapport har tatt for oss spredning av blautgjødsel, og i all hovedsak spredning på flerårig eng og beite. Ved litteraturgjennomgangen og utarbeidelse av denne rapporten har undertegnede hatt god hjelp av forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Kvithamar. Nesheim er nå fagkoordinator innen grovfôr i Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. Utvalg og framstilling av kunnskapssamlinga er imidlertid helt og fullt mitt ansvar, inkludert at litteraturen/referansene i liten grad er angitt underveis, men ført opp samla til slutt. Oddbjørn Kval-Engstad Prosjektleder 2

3 Innhold Innledning... s. 2 Husdyrgjødslas næringsinnhold... s. 3 Tap av gjødselverdi og klimagasser... s. 5 Spredeteknikk... s. 6 Tankvogn eller slepeslange... s. 12 Vanntilsetting... s. 14 Tilsetting eller behandling mot ammoniakktap... s. 15 Fôrkvalitet ved bruk av husdyrgjødsel på eng... s. 16 Øk og utnytt verdien... s. 17 Litteratur... s. 19 Husdyrgjødslas næringsinnhold Husdyrgjødsel inneholder de fleste næringsstoff som plantene vil trenge for vekst. Grovfôrvekstene er godt egna for bruk av husdyrgjødsel, da de har lang vekstsesong og næringsinnholdet i drøvtyggergjødsel passer godt til vekstenes behov. De praktiske utfordringene ligger i nøyaktig spredning av tilpassa mengde til gunstig tidspunkt, og utfordringene med fôrkvalitet og ensilering når dette ikke lykkes. Innholdet av ulike næringsstoff i gjødsla kan variere mye, også på samme gard. Fôring, strøtype og mengde og vanninnblanding påvirker gjødselblandinga vi sprer, og gjødslingspraksis i form av mengde og type handelsgjødsel viser seg særlig i nitrogen- og kaliuminnhold. En typisk forskjell er mellom vårgjødsla og sommergjødsla på en mjølkegard, der beitesesong og ikke minst fjøsvask gir vesentlig mindre konsentrert sommergjødsel. Nedafor er noen eksempler fra analyseprogram rundt 1990, henta fra boka Husdyrgjødsel og et husdyrgjødselprosjekt i Oppland og Hedmark. Gjødselslag Antall Tørrstoff, % Total-N NH 4 -N Fosfor Kalium Kg pr tonn prøver Blautgjødsel storfe, Østlandet 70 9,0 5,0 2,9 0,8 3,8 Blautgjødsel storfe, Vestlandet 89 7,9 3,6 2,1 0,6 3,6 Blautgjødsel storfe, Nordland 64 8,6 4,0 2,4 0,7 2,7 Vannblanda gjødsel, Vestlandet 86 5,0 2,4 1,4 0,4 1,8 Blautgj. storfe, Oppland/Hedmark 161 Gjennomsnitt 3,3 1,8 0,6 3,7 Minimum 0,9 0,6 0,2 2,0 Maksimum 5,6 3,5 1,2 6,0 De tidligere normalverdiene ble justert på 90-tallet, mye på grunn av at et stort antall analyser ble utført for å finne mer troverdige verdier da det ble satset sterkere på mer detaljert gjødslingsplanlegging. De nye normalverdiene har tatt hensyn til vanlig innblanding av strø og vann. Her er et utvalg normalverdier fra det mest brukte gjødslingsplanprogrammet Skifteplan: Gjødseltype Tørrstoff, % Total-N NH 4 -N Fosfor Kalium Kg pr tonn Storfe, blautgjødsel 7,1 3,6 2,1 0,7 3,7 Sau, spaltegolv 18,0 7,2 2,8 1,8 6,9 Slaktegris, tørrfôr, blautgødsel 8,5 6,0 3,8 1,7 2,7 Slaktegris, våtfôr, blautgjødsel 5,0 4,0 2,5 1,0 1,8 Siden dette har det fortsatt skjedd endringer i driftsopplegg, både med utvikling av fôringa (mer optimert bruk av næringsstoff) og i driftsintensitet, ikke minst økt ytelse i mjølkeproduksjon. Vi har også en overgang fra båsfjøs til lausdrift, som i praksis viser seg å medføre økt vannforbruk. Våre naboland bruker mer detaljerte oversikter for næringsinnhold i gjødsel fra ulike dyr, f.eks. 3

4 med justering for mjølkeytelse, og i Danmark gjennomgås disse minst hvert annet år. Spesielt interesserte kan finne normtall via for Husk at fôringsmidler og strategier er ganske forskjellige om du vil sammenligne med norske verdier. Norske gardbrukere har også merket slike forskjeller i praksis, blant anna i form av for lite lagerkapasitet for gjødsla. Som eksempel finner vi i svenske Jordbruksverkets retningslinjer for gjødsling for 2010 følgende tall for gjødselproduksjon: Produsert m 3 blautgjødsel* Årsproduksjon i gjødsel og urin, kg 8 mnd 12 mnd N P K Mjølkeku, 6000 kg mjølk/år 16,6 24, Mjølkeku, 8000 kg mjølk/år 17,4 26, Mjølkeku, kg mjølk/år 17,7 26, * inkl. nedbør, uten ekstra strø og vann, 9 % tørrstoff i gjødsla I tillegg til endringene i driftsopplegg i fjøset, har vi også nedjustert anbefalt gjødsling med fosfor og kalium til fôrvekstene de seinere åra. Det forventer vi å finne igjen som redusert innhold i fôret og dermed i gjødsla. Sjøl om det finnes et omfattende materiale med analyser av ulike typer husdyrgjødsel, er ikke dette materialet lenger like representativt. Det pågår arbeid for å utvide kunnskapen om innhold av næring i de viktigste husdyrgjødselslaga, men det er fremdeles behov for mer kunnskap om dette. Analysér gjødsla på egen gard I tillegg til sesongvariasjoner på garden og variasjonene mellom garder pga. ulik drift, har vi ofte variasjon i næringsinnhold i gjødsellageret. Gjødsla vil naturlig sjikte seg under lagring, og i urørt gjødsel har ulike sjikt forskjellig innhold av ulike næringsstoff. I mange norske lagre har vi også problemer med å få fullstendig omrøring, slik at gjødsla endres fra spredestart til slutt. Ofte blir det satt til ekstra vann på slutten for å få best mulig tømming. For å få en fullstendig analyse av næringsstoff i husdyrgjødsla, må vi sende ei representativ prøve til laboratorium. Prøva bør tas av godt omrørt gjødsel, slik at vi får et godt mål for en normalverdi på garden. Denne kan brukes over lengre tid, inntil vi gjør vesentlige endringer i drifta i fjøset eller på jordet. Trenger vi bare en oppdatert verdi for å justere N-gjødsling eller innblanding av vann, kan vi bruke enkelt utstyr som gir raskt svar, om ikke like nøyaktig som på laboratorium. Til vurdering av tørrstoffinnhold, som i seg sjøl er vesentlig for gjødslas transport- og spredeegenskaper, kan vi bruke ei enkel flytevekt i plast, se venstre bilde nederst på sida. Det er også god sammenheng mellom tørrstoffinnhold og innhold av total-nitrogen og fosfor i gjødsla, og samtidig lite variasjon i andel ammonium-nitrogen av total-nitrogen i godt omrørt storfegjødsel. Slik kan vi få et grovt, men praktisk anvendelig mål på gjødselverdien før spredning. Vil vi ha en mer nøyaktig verdi for plantetilgjengelig nitrogen, målt som ammonium-n, kan vi bruke en Agros N-måler for gjødsel. Bildet til høyre nedafor viser en eldre modell. Her blandes gjødsel, vann og kjemikalier slik at det bygges opp et gasstrykk og vi kan lese av kg NH 4 -N pr tonn gjødsel. Begge disse analysemetodene gir resultater i løpet av få minutter, og utstyret kan fåes hos samme leverandør; Agromiljø på Finnøy. Mange enheter innen Norsk Landbruksrådgiving disponerer også slikt utstyr, og tilbyr medlemmene analyse. 4

5 Tap av gjødselverdi og klimagasser Husdyrgjødsla står for en vesentlig del av landbrukets klimagassutslipp. Metan tapes først og fremst fra lager, og helt ubetydelig i forbindelse med spredning av husdyrgjødsel. Lystgass kan tapes direkte i forbindelse med spredning, sjøl om vi vet lite om omfanget, og indirekte gjennom jordpakking pga tungt utstyr og gjennom økt behov for innkjøpt nitrogen pga ammoniakktap ved spredning. Karbondioksyd tapes først og fremst gjennom energibruk ved handtering av husdyrgjødsel. All husdyrgjødselhandtering kan være kilde til utslipp av ulike stoff til luft og vatn. Utslipp til luft er først og fremst ammoniakk, men også luktstoffer, metan, nitrogenoksid eller støv kan være problematiske utslipp. Ammoniakk er et produkt fra spalting av urin, og det er svært utsatt for tap i alle ledd av handteringa av gjødsla. Ammoniakk kan en tape gjennom ventilasjonslufta fra husdyrrom, fra lager, fra jordoverflata etter spredning og fra beiteareal. Det er gitt ulike anslag for ammoniakktap fra gjødsla forlater dyret til vi har spredd gjødsla på jordet. I en dansk utredning fra 1992 ble anslått at ammoniakktap fordelte seg på 35 % fra dyrerom, 23 % fra lager og 38 % fra spredning, mens ca 5 % kom fra gjødsel sluppet på beite. Danskene har brukt andre fjøs- og lagerløsninger enn vi i Norge, og har hatt større fokus på å begrense N-tap de seinere år, så tallene kan ikke overføres hit. Etter nyere norske beregninger har John Morken ved UMB anslått at 38 % av ammoniakktapet kommer fra fjøs og lager, 5 % fra gjødsel på beite og henholdsvis 15 og 43 % fra spredning på åkervekster og eng. Totalt utgjør tapene 56 % av beregna innhold av ammonium-nitrogen i norsk husdyrgjødsel. Plantene fikk tilgang til 44 %, mens 32 % av bruttomengden gikk tapt i forbindelse med spredning på åker og eng. Ulike fjøs- og lagerløsninger gir ulikt potensiale for tap, mye i form av varierende gjødseloverflate utsatt for tap. Beregninger utført av John Morken er brukt som grunnlag for figuren under, der vi ser andel ammonium-nitrogen tilgjengelig ved spredning etter tap i ulike fjøs- og lagertyper. Tapene fra åpne lagre er store, spesielt der det ikke dannes naturlig flytedekke. Danske anslag basert på ulike undersøkelser går ut på ca 20 % ammoniakktap i forhold til udekket gjødsel når dekket er minst 15 cm tjukt, uansett materiale. I følge svensk statistikk fra 2009 har 98 % av blautgjødsellagrene en eller annen form for dekke som begrenser ammoniakktapet. 5

6 Spredeteknikk I en utvalgsundersøkelse av Statistisk Sentralbyrå i 2000 ble bruken av husdyrgjødsla kartlagt, med hensyn til mengder, spredetidspunkt, spredeutstyr og nedmolding. Utvalgsundersøkelsen viste at det ble brukt breispreder eller kanonspreder på 93 % av eng- og beitearealet som ble tilført husdyrgjødsel. På resten av arealet ble gjødsla tilført med stripespreder eller nedfeller. I åpen åker ble 95 % av arealet gjødsla med breispreder. Etter år 2000 finnes det ingen statistikk for hvor mye brukt de ulike spredemetodene er i ulike deler av landet. Breispredning av husdyrgjødsel med tankvogn er enda en veldig dominerende metode. Mer miljøvennlig spredeutstyr (stripespredere, nedfellere, systemer for slangespredning) blir stadig mer vanlig, særlig i områdene der pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig spredning prøves ut. Det er behov for kunnskap om klima- og miljøeffekter av slike nye spredeteknikker. Særlig vil det være viktig å legge vekt på klimagassutslipp, sett opp mot kostnader og behov for løsninger under ulike forhold (brattlendte areal, jordtyper, nedbørforhold m.m.). Spredetyper for blautgjødsel De fleste spredemetoder kan utføres enten med gjødsel i tankvogn eller tilført gjennom slepeslange. Med unntak av DGI leveres utstyr fra en rekke forhandlere, så bildene er et tilfeldig utvalg. Breispreder (bladspreder eller fanespreder) kan være ulikt utforma og ha varierende arbeidsbredde. Tradisjonelt fordeles gjødsla via éi spredeplate, og kastes i varierende grad opp i lufta. Innafor vanlig arbeidsbredde, typisk 8-15 meter, er ammoniakktapet før gjødsla når bakken eller plantene av marginal betydning i Danmark anslått til 1 %. Høg spredning i vind kan medføre avdrift og ujevnt sprederesultat. Spredebildene varierer en del, og særlig en del eldre spredere sprer ujevnt og er vanskelige å beregne overlapping med. For å bedre spredeegenskapene leveres enkelte med to spredeplater, sentrifugalspredning med to skiver (som på handelsgjødselspredere) er brukt, og videreutvikla spredeplater og høgere trykk ( superspredere ) har gitt økt arbeidsbredde og bedre sprederesultat. I forhold til nyere teknikk er breispreder robust, tåler varierende tørrstoffinnhold i gjødsla, har relativt lite driftsproblemer og er relativt rimelig. Uansett utforming av spredeaggregat fordeles gjødsla over ei stor overflate og er svært utsatt for ammoniakktap. Når gjødsla spres på voksende grøde kan gjødsel bli liggende på /klebe seg til en stor del av plantemassen, så tynn gjødsel (med mye vann) og spredning under gunstige forhold (låg temperatur, gjerne duskregn) er viktig for et godt resultat. Stripespreder legger gjødsla i striper (5-8 cm brede, avhengig av tørrstoff i gjødsla) på bakken, med cm radavstand. Etter pumpa går gjødsla gjennom et fordelerhus, før den ledes ut i slanger ned mot bakken. Slangene pendler mer og mindre fritt (forskjell mellom leverandører), men kjøres som regel slik at de så vidt sleper i bakken. Siden fordeleren gir like mye gjødsel i hver slange, sikrer dette jevn fordeling av gjødsel på tvers av kjøreretningen. Det er lite trykk i gjødsla ut fra fordeleren, så kortvarig kan gjødselmengden bli ujevn når det kjøres i sidehelling. Fysisk utforming og plassering av fordelerhus varierer mellom leverandører, men generelt er dette det 6

7 mest utsatte punkt pga fare for tetting med grove partikler eller fremmedlegemer. Stripespredere kan fungere med blautgjødsel med 8-9 % tørrstoff, men fungerer bedre med vanninnblanding ned til 4-5 % tørrstoff. Stripespredning gir vesentlig mindre overflate eksponert mot luft enn breispredning, men gjødsla blir fortsatt liggende på overflata. Jo mindre tørrstoff det er i gjødsla, jo lettere vil den trenge ned i jorda og jo mindre blir ammoniakktapet. Men er jorda tett eller vannmetta ved spredning, vil gjødsla likevel bli liggende på overflata. Da vil ei tynn gjødsel flyte mer ut og gi større overflate utsatt for ammoniakktap enn tørrere gjødsel. Siden gjødsla legges ned på bakken og i liten grad gir gjødselrester på plantene, kan stripespreder brukes lengre ut i vekstperioden enn breispreder. Det kan imidlertid medføre betydelige trakkskader. Vær for øvrig klar over at metoden gjerne kalles slangespredning eller slepeslangespredning i våre naboland. Stripenedfeller/slepeskonedfeller legger gjødsla i striper på bakken på nesten samme måte som stripesprederen. Men på de fleste som selges i Norge er skoen/labben utforma slik at det lages ei lita fure i bakken som gir plass til litt av gjødsla. Det er imidlertid ikke plass til normale mengder pr. dekar, så mesteparten av gjødsla ligger oppå bakken. Metoden er på denne bakgrunn vurdert av Dansk Landbrugsrådgivning til ikke å kunne regnes som nedfelling. I tillegg til vanlige stripesprederes fordeler og begrensninger kommer at slepeskoen garanterer at gjødsla blir lagt på bakken og i minimal grad på plantene. Vi er også sikra jevn avstand mellom gjødselstripene. Siden vi ikke forventer nevneverdig nedfelling, spiller heller ikke jordforhold samme rolle som for ekte nedfellere. Sammenligna med vanlige stripespredere er normalt arbeidsbredden noe mindre, men ofte større enn på mange ekte nedfellere. Nedfeller plasserer gjødsla ned i bakken, ved hjelp av ulike metoder. I Norge er det et visst omfang av den såkalte DGI-metoden (Direct Ground Injection prinsippskisse til høyre), der gjødsla blir skutt ned i bakken med høyt trykk. Metoden gir ingen eller liten eksponering av gjødsel mot luft når forholda ligger til rette. Litt gjødsel og jord blir liggende på overflata, men innebærer svært lite ammoniakktap. Med tanke på nitrogentap ser sprederesultat med DGI ofte verre ut enn det er, men når det gjelder tilsøling av plantene er jord like ille som husdyrgjødsel. I motsetning til andre nedfellere går ingen deler av spredeorganet med DGI i jorda, så trekkraftbehovet blir mindre. De fleste andre nedfellere etterlater ei åpen fure der gjødsla ligger, som i tillegg til et begrensa ammoniakktap, medfører fare for at gjødsla begynner å renne i hellende terreng. Nettopp å unngå dette var noe av bakgrunnen for at DGI ble utvikla, mens muligens kapasitet og arbeidsbredde har gjort at metoden ikke har slått gjennom i våre naboland. I andre land betyr nedfelling bruk av tinder eller rulleskjær for å legge gjødsla ned i bakken, med eller uten etterfølgende trykkrulle for å tette igjen furen som blir laget. Ved spredning i grasmark brukes en eller annen form for rulleskjær. Utformingen varierer, men de som har vært mest med i forsøk har enten vært brede (20-30 mm), V-formede enkeltskiver som presser ei fure i jorda, eller parvise smalere, vinklede skiver som i større grad skjærer plass til furen. Utførelsen av rulleskjær-systemene varierer, og evna til å lage tilstrekkelig djupe furer til at normale 7

8 gjødselmengder blir liggende i fura og ikke flyter utover bakken varierer ganske mye. Generelt bør furen være 4-5 cm djup og gjennomsnittlig 2 cm bred for å ha plass til en mengde tilsvarende ca 3 tonn/daa, og danske forsøk viste at et flertall nedfellere hadde problemer med å oppnå dette. Samtidig innebærer effektiv, djup nedfelling stort trekkraftbehov, og i klimaregnskapet tapes noe av gevinsten pga økt dieselforbruk. Prinsippskisser fra JTI, Sverige V-formet enkeltskive To V-stilte skiver Figurene over er utarbeidd av Martin Nørregaard Hansen, AgroTech A/S i Danmark, basert på danske forsøk med nedfellere. Pilene i venstre figur viser til den generelle vurdering av ammoniakktap ved nedfelling i forhold til stripespredning i grasmark, dvs 75 %. Nedfellingseffektiviteten er avhengig av jordforholdene. Jo hardere jorda er, jo vanskeligere vil det være for nedfellere å lage spor i bakken. Svenske forsøk på ulike jordarter har vist at dette også gjelder DGI. Med passe fuktig, moderat pakka jord med moderat leirinnhold fungerte flere nedfellere bra, mens når forholdene ble krevende var det bare systemet med to V-stilte skiver som ga akseptabel nedfelling. Danske forsøk og rapporterte inntrykk fra en maskindemonstrasjon i Danmark i 2010 har ikke vært like entydig positive, mens ny utforming med bølgede rulleskjær så ut til å fungere godt. Djup nedfelling gir minst ammoniakktap, men både energibruk og skader på plantedekke gjør at det vurderes som uaktuelt i grasmark. For å møte utfordringen har JTI i Sverige utvikla en spesiell type labb, nærmest en torpedo som går nede i jorda med tilførsel av gjødsel gjennom en relativt smal tinde som går bak et rulleskjær se illustrasjon fra JTI til høyre. Prototypen har gitt bra resultater i form av at nitrogentapene er minimale og at de greier å felle ned en normal mengde husdyrgjødsel, men er ikke satt i kommersiell produksjon. Et generelt inntrykk av forsøk og erfaringer med ulike nedfellere er at de må innstilles og kjøres etter forholda, særlig hvor fuktig og/eller pakka jorda er. Det gjelder både skivenedfellere og DGI. Utstyret kan på ingen måte brukes uavhengig av vær- og føreforhold, og gir ikke en helt forutsigbar gjødselverdi. 8

9 Ammoniakktap, % av tilført Spredning med kanon, enten fra tankvogn (jetvogn) eller vanningsvogn en ekstremvariant av breispredning. Vanningsvogn er bare aktuell i tørre distrikt, der en likevel har behov for vanningsanlegg. Gjødsla blir kastet opp til 60 meter ut fra sprederen ved hjelp av høyt trykk (> 5 bar), og med vesentlig mindre dråper enn anna spredning. Metoden gir stor eksponering mot luft, og ammoniakktapet kan bli merkbart under sjølve spredninga. Her er fare for avdrift (også til naboer) og ujevn spredning. Til spredning på en del ulendt beite er metoden likevel aktuell og gjerne eneste mulighet. Nitrogenutnytting og -tap med ulike spredemetoder Forsøk med forskjellig husdyrgjødsel og spredeteknikker har gitt svært varierende resultater, som figuren under viser. Her viser de røde søylene spredningen i ammoniakktap med ulike spredemetoder, f.eks % med stripespredning. Figuren er henta fra sluttrapporten for det store ALFAM-prosjektet, der 13 institutter fra 9 europeiske land gjennomgikk og systematiserte et stort antall forsøksresultater. Breispredd Stripespredd Åpen nedfell. Lukket nedfell. DGI Djup nedfell. Blant hovedresultatene fra ALFAM-prosjektet er konkludert med følgende effekt på ammoniakktap av en del faktorer i forbindelse med husdyrgjødselspredning: Jordfuktighet: våt jord 10 % høgere enn tørr jord Lufttemperatur: + 2 % pr C dvs 10 % større ved 15 C enn ved 10 C Vindhastighet: + 4 % pr m/s Gjødseltype: grisegjødsel 14 % mindre enn storfegjødsel Tørrstoffinnhold: + 11 % pr % tørrstoff dvs ca 50 % større med 9 % enn 4,5 % tørrstoff Spredemetode: - stripe/slepesko: 42 % mindre enn breispreder - åpen nedfelling: 72 % mindre enn breispreder Det er også utarbeidd en regnemodell der nøkkelfaktorer kan legges inn for beregning av forventa ammoniakktap i en gitt situasjon. Modellen kan lastes ned fra Seinere forsøk og analyser av ALFAM-modellen i Danmark har gitt avvikende resultater for nedfelling, mens materialet gir gode anslag for stripespredning. Ved fastsettelse av tapsfaktorer for ammoniakkfordamping har danskene derfor satt andre tall for ammoniakktap enn ALFAMmodellen tilsier, mens svenskene i større grad holder seg til den. 9

10 Skandinaviske anslag for ammoniakktap ved spredning av blaut storfegjødsel i eng: Norge Sverige Danmark Spredemetode Øygarden et Jordbruksverket 2005 Nørregaard Hansen et al 2008 al 2009 Vår Sommer Vår Sommer Breispredning (56)* (73)* Stripespredning Nedfelling * Breispredning er ikke tillatt i Danmark, men de anslår 70 % større ammoniakktap enn med stripespredning Spesielt interessant for norske forhold er at de danske vurderingene er gjort for storfegjødsel med tørrstoff- og nitrogeninnhold nær nåværende norske normtall. Ingen av de offisielle anslagene gjør forskjell på ulik nedfellingsteknikk, og det synes heller ikke å være grunn til å gjøre det. Inntrykket er at DGI har kommet noe bedre ut i norske forsøk enn i nabolanda, men i sammenligning med stripespredning faller resultatene grovt sett innafor anslagene i tabellen ovafor. Som tabellen over viser anslås til dels vesentlig større ammoniakktap om sommeren, først og fremst pga høgere temperatur. Tidlig vårspredning innebærer gunstigste klima for begrensning av nitrogentap (der vinden ikke feier vekk ammoniakken), men kan være en utfordring i praksis pga våt jord. I tillegg til at gjødsla trenger saktere ned, er våt jord ekstra utsatt for både kjøre- og pakkeskader. Med nedfellingsteknikk er dermed også faren for lystgasstap atskillig større. For å begrense eventuelle problemer med husdyrgjødsel i fôret anbefales gjerne å spre gjødsla så tidlig det er rimelig kjørbart, sjøl om det kan gi noe større ammoniakktap enn seinere spredning med f.eks. stripespreder. Forsøk i korn har imidlertid vist at plantemassen må være over 25 cm høg for at den skal gi nevneverdig vern mot ammoniakktap, og større planter faller gjerne sammen med høgere temperaturer. Danske beregninger av NH 3 -tap ved stripespredning av blautgjødsel på bar jord og i høstkorn til ulike tidspunkt. Måned Temp, C Bar jord Plantehøyde, cm Gris Storfe I korn Gris Storfe Mars 2,1 17,1 32,6 8 13,9 26,4 April 5,7 18,7 35, ,8 28,1 Mai 10,8 20,9 39, ,4 25,5 Juni 14,3 22,3 42,5 50 8,7 16,6 Juli 15,6 22,4 42,7 75 3,1 6,0 August 15,7 22,4 42,7 0 19,9 38,0 September 12,7 21,8 41,6 5 18,7 35,8 Oktober 9,1 20,0 38,1 8 16,8 32,0 November 4,7 18,3 34,9 8 14,8 28,3 Også i Danmark er vanlig praksis at gjødsla spres i kortvokst gras, og ammoniakktapet ved stripespredning regnes som ved spredning på bar jord. Talla i tabellen ovafor kan tyde på vesentlig større tap fra storfegjødsel enn grisegjødsel, men mesteparten av forskjellen skyldes forskjell i tørrstoffinnhold. Beregningene er gjort for representativ gjødsel fra de ulike dyreslaga, og det betyr under danske forhold storfegjødsel med ca 7,4 % tørrstoff og grisegjødsel med ca 4,3 % tørrstoff. 10

11 Lystgasstap med stripespredning og nedfelling Det er utført svært få målinger av lystgasstap knytta til bruk av ulike spredemetoder. Fra Danmark har vi fått en sammenstilling av noen europeiske resultater, vist nedafor. Sammenstillingen er gjort av Martin Nørregaard Hansen, AgroTech A/S. Kilde Vekst Stripespredning, Nedfelling, Økning, faktor kg N 2 O-N/ha kg N 2 O-N/ha Rodhe et al Gras 0,2 0,75 3,7 Wulf et al Gras 3 Chadwick et al Gras 0,03 0,08 2,7 Chadwick et al Gras 0,05 0,01-5 Med tanke på N-utnytting er tapene små, og sammenligna med ammoniakktap nærmest ubetydelige. Klimagasseffekten er vesentlig større, siden andel lystgass av NH 3 -N er bare 0,0001 i følge Bioforsk Rapport nr Med dette tynne grunnlaget er ikke ulike nedfellere rangert, men det er naturlig å tro at nedfellere som evner å plassere gjødsla i et miljø med potensiale for lystgasstap er mest utsatt. Undersøkelsen av Rohde et al er gjort i forbindelse med utviklingen av en spesiell labb for djup nedfelling, og siden DGI har lignende evne til å plassere storparten av gjødsla et stykke ned i jorda antar vi den kommer i en lignende stilling. I motsatt ende kommer nedfellere med begrensa evne til å legge gjødsla ned i bakken. Skader på plantedekket ved nedfelling av husdyrgjødsel Målinger av ammoniakktap gir som regel bedre resultater (dvs mindre tap) for nedfellere enn for stripespredere. I mindre grad finner vi igjen dette som avlingsøkning i vekstforsøk, og det er til og med konkludert i kornforsøk at nedfelling fjerner lukt, men koster litt utbytte. Dette skjer selv om forsøkene gjennomføres uten kjørebelastningen vi finner i praksis. Spørsmålet har dermed blitt om nedfellere gir en form for direkte skade på plantene, og i Sverige ble det gjort forsøk på dette i 2008 og Fire forskjellige nedfellere ble prøvd i tre forskjellige engtyper (reinbestand av raigras, rødkløver eller rødsvingel). Nedfellerne ble kjørt med 25 cm radavstand og 5 cm arbeidsdybde. For å isolere årsaken til skaden ble nedfellerne kjørt uten tilførsel av gjødsel. Alle nedfellerne ga redusert avling, først og fremst i slåtten rett etter nedfellerne var brukt. Første år var avlingsnedgangen 1-8 % og andre år 3-9 %. Skaden var mindre når nedfeller ble brukt etter 1.slått enn når de ble brukt om våren. I sum viste resultatene at skade på plantedekket kunne motvirke evt avlingsøkning pga økt N-virkning ved nedfelling. Arbeidsbredde og jordpakking Utstyr for husdyrgjødselspredning kan ha svært ulik arbeidsbredde, ofte begrensa av vekt, trekkraftbehov og totalpris for tankvogn og spredeorgan. Arrondering og helningsgrad gjør at vi sjelden kan sammenligne oss med våre naboland, men vi kan gjenkjenne et typisk forhold som at stripespredere gjerne har dobbelt arbeidsbredde (eller mer) av nedfellere. Dette har betydning for spordekning og belastning med jordpakking, da det ofte er mindre forskjell i størrelse på tankvogna siden vi ønsker god kapasitet på transporten. Jorda er særlig utsatt for pakking når den er våt, og med tanke på husdyrgjødselspredning er jorda som regel våtest om våren. I Danmark er det gjort forsøk med kjøring på kløvergrasmark tidlig på våren med traktor og tankvogn med ulikt dekktrykk og hjullast. Endring av dekktrykk fra 1,0 til 2,5 bar hadde ingen signifikant virkning på avlingsnivå. Økt hjullast, som primært påvirker avling gjennom jordpakking i underjorda, ga utslag allerede i 2. forsøksår. Kjøringa gikk særlig utover kløverutbyttet i enga. Skadene kan primært reduseres gjennom økt arbeidsbredde (dobbelt arbeidsbredde gir halvert avlingstap) og reduksjon i hjullasten. I dette forsøket ga redusert hjullast fra 5 til 3 tonn 35 % mindre avlingsnedgang i hjulsporet. Basert på 11

12 resultatene er utarbeidd et diagram for avlingstap ved ulik arbeidsbredde med éi kjøring tidlig om våren (10 uker før slått), vist nedafor. Diagram henta fra Grøn Viden, DJF Markbrug nr november Tankvogn eller slepeslange Norske driftsenheter innen landbruket blir stadig større, og størrelsen på traktor og redskap følger med. Transport av fôr og husdyrgjødsel er en stadig mer arbeidskrevende oppgave, særlig når vi satser på å utnytte husdyrgjødsla ved å spre den på størst mulig areal. Vi øker lasteevna for å øke antall tonn pr arbeidstime, mens jordas bæreevne mange steder er redusert på grunn av sviktende drenering. For å begrense synlig kjøreskade øker vi dekkdimensjon og reduserer dekktrykk, men for den varige og skadelige jordpakkinga spiller det mindre rolle. Da er det totaltyngden på traktor og redskap som teller, og den er utvilsomt økende hos de fleste. I denne situasjon bør det være interessant å se på løsninger for transport og spredning av husdyrgjødsel som kan spare jord og planter for mye tung kjøring. Slangespredning, eller husdyrgjødselspredning uten tankvogn, har vært tilgjengelig på det norske markedet i mange år og vi har flere leverandører av slepeslanger med tilhørende spredeutstyr. I sin enkleste form innebærer det et oppsett med pumpe ved gjødsellageret og spredeslange fra pumpa til traktoren med et spredeorgan (spredeplate, stripespreder eller nedfeller). Så kan det utvides med transportslange, ekstra pumper osv. Avhengig av helning/løftehøgde har det i praksis vist seg å fungere godt med over 1000 meter slange fra pumpe til spredeorgan. De to største fordelene er at du kan dra sprederen med relativt liten og lett traktor, og at spredekapasiteten er svært stor når arronderinga er god. Den største ulempen ligger i låg kapasitet når arronderinga er vanskelig, siden tilrettelegging før spredning tar en del tid. Og når avstand fra lager til spredeareal er stor trengs mellomtransport og bufferlager. Det finnes imidlertid entreprenører som tilbyr spredning med slepeslange ved hjelp av mellomtransport med lastebil til container i jordekanten, der pumpa til slangesprederen er tilkobla. Med tanke på 12

13 mellomtransporten kan lastebiltransport være interessant i flere situasjoner, i stedet for å bruke saktegående traktor og dyr tankvogn. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet ved Aarhus Universitet har gjort en undersøkelse av arbeidsbehov og kapasitet for slepeslangesystem og sammenlignet resultatene med tradisjonelle tankvognsystem. Både tankvognstørrelser og arrondering er noe større og bedre enn vi er vant til i Norge, så de kommenteres ikke nærmere utover at brutto systemkapasitet (inkl. for- og etterarbeid) var nær dobbelt så stor for slepeslangesystem med 12 meter arbeidsbredde som 15 tonns tankvogn med 15 meter arbeidsbredde. Tid til forberedelse og avslutning, samt kapasitet under spredning, er imidlertid generelt relevant: forberedelse (tilkoblinger, utrulling av slange m.m.) tok 23 minutter, mens avslutning (bl.a. tømming og innrulling av slange) tok 14,5 minutt. Sjølve spredekapasiteten varierte fra 100 til 135 m 3 /time, men det ble kommentert at med tilpassa valg av hastighet på kraftuttak og dermed pumpe var det mulig å oppnå en minimum spredekapasitet på 130 m 3 /time. Slepeslangesystemet har ekstra store fordeler sammenligna med tankvogner når det skal spres store mengder, typisk som følge av stor vanninnblanding. De danske beregningene antyder 48 % økning i kapasiteten målt i tonn/time ved dobla dosering fra 2 til 4 tonn/daa. I en mer omfattende dansk rapport om handtering av husdyrgjødsel gjennom rørsystem er det pekt på viktige faktorer ved dimensjonering av slike opplegg. Generelt reduseres strømningsmotstand med økende rørdiameter, og dette er enda tydeligere for husdyrgjødsel enn for vann. Tørrstoffinnhold i gjødsla har mye å bety for strømningshastighet og effektbehov for å oppnå en gitt kapasitet. Når rørdiameter økes går strømningshastighet og effektbehov ned, men vi må dimensjonere for en miniumshastighet på 0,5 m/s for å begrense faren for tiltetting av rør og slanger. Det er ulik motstand i ulike rør- og slangematerialer, så leverandøren må gi svar på aktuell dimensjon til ditt anlegg. Husk også dette når du vil skifte slanger for å øke kapasiteten, så du ikke får større problemer med tiltetting i stedet. Fra praktisk drift er henta følgende råd: Spør leverandør og brukere med erfaring om råd ang utlegging av slange når du begynner å bruke metoden Vær minst to personer én ved pumpa i tillegg til traktorfører når du kjører i gang spredninga, og ha pålitelig kommunikasjon klar Planlegg spredning så du kan gjøre deg ferdig uten stopp f.eks. pga fjøsstell. Stopp innebærer stor fare for trykkfall, som gjør at slangen klapper sammen, tvinner seg og må tømmes helt før du kan starte opp igjen. Hold trykket oppe, slik at slangen går full hele tida. Hvis ikke, kan den begynne å tvinnes eller klappe sammen se forrige punkt for konsekvens. Hold traktoren i fart, og kjør gjerne lengre ut mot jordekanten enn du har tenkt slik at du får litt slakk i forbindelse med snuing. Det er tungt å dra i gang igjen 300 meter slepeslange. Avslutt hver spredning med å kjøre rent vann gjennom slangen. Optimalt gjøres det når du har mulighet til å sette til vann i pumpa uavhengig av gjødseltilførselen, ved at du stenger for gjødsla og øker vanntilførsel. 13

14 Vanntilsetting nesten alltid positivt Som tidligere nevnt gir lågere tørrstoff-% mindre ammoniakktap fra gjødsla, og lågere tørrstoff- % får vi ved å tilsette vann. Redusert ammoniakktap får vi dels fordi konsentrasjonen av ammonium i gjødsla blir redusert, dels fordi blautere/tynnere gjødsel trenger lettere ned i jorda. I tillegg renner tynnere gjødsel lettere av evt bladverk vi har spredd gjødsel på. ALFAMrapporten antyda 11 % lågere NH 3 -tap pr % lågere tørrstoff i gjødsla, men i nye norske utredninger og for enkelhets skyld kan vi regne 10 % pr % tørrstoff innafor normal spennvidde for blautgjødsel. Figuren nedafor, henta fra IMT-rapport 20/2007 om spredeteknologi viser enkeltresultater og gjennomsnittlig sammenheng som er grunnlag for denne enkle regneregelen. Ammoniakktap som funksjon av tørrstoffinnhold (etter Morken og Nesheim, 2004) Tilsetting av vann øker totalmengden som skal transporteres og spres, så når kapasiteten er begrensa er det ikke naturlig å blande inn mer vann enn at spredeutstyr fungerer godt og vi unngår belegg eller sviskade på plantene. Det betyr i praksis at vi sprer tørrere gjødsel på arealer som ligger langt unna lageret, siden transportkostnadene ellers kan bli større enn evt gevinst vi kan oppnå pga redusert ammoniakktap. Når vi kan bruke slangespredning har økt vanninnblanding mindre å si for kapasiteten på jordet. Et effektivt opplegg kan f.eks. være transport av ufortynna gjødsel fra hovedlager til bufferlager, og innblanding av vann direkte på pumpa som mater slepeslangen. Sammenligner vi effekten av vanninnblanding med skandinaviske anslag for ammoniakktap med ulik spredeteknikk i eng vist foran, ser vi at 10 % er omtrent samme forskjell som mellom stripespredning og nedfelling, eller halvparten av forskjellen mellom breispredning og stripespredning. For å få tilsvarende N-virkning som gjødsel med 6 % tørrstoff spredd med stripespreder, kan vi altså felle ned gjødsel med 7 % tørrstoff eller breispre gjødsel med 4 % tørrstoff. For breispredninga sin del innebærer det tilsetting av ca 600 liter vann pr tonn gjødsel med 6 % tørrstoff, og dermed spredning av 60 % større mengde for å få samme næringstilførsel. De som har vanningsanlegg kan oppnå noe av effekten fra vanninnblanding ved å vanne praktisk talt samtidig med spredning av ufortynna gjødsel. Gjødsla kan da vaskes raskt ned i jorda, slik at ammoniakktapet begrenses. Forutsetningen er sjølsagt at jorda kan ta til seg vannet. Er plantene tørre ved spredning, kleber storfegjødsel raskt og kan være vanskelig å vaske av med vanning. 14

15 Tilsetting eller behandling av gjødsla for å redusere ammoniakktapet Det har vært markedsført diverse tilsetningsstoffer til husdyrgjødsel som skulle gi mer homogen gjødsel, mindre lukt, redusert ammoniakktap osv. Et fåtall har dokumentert effekt, slik tilsetting av vann har. Tilsetting avfinmalt kalk eller Biokalk har gitt mer homogen og lettflytende gjødsel, som kan antas å klebe mindre på plantene og trekke raskere ned i jorda enn ubehandla gjødsel. Effekten på ammoniakktap er usikker. Våtkompostering er nå en minimalt brukt metode, men denne ga mer homogen gjødsel som også ga bedre infiltrasjon i jorda enn ubehandla gjødsel. Avhengig av temperatur og varighet på komposteringa ble noe nitrogen forbrukt under prosessen, men innholdet av ammonium-nitrogen holdt seg stabilt. Effekten på infiltrasjon er for så vidt interessant både med tanke på jordpakking og potensiale for lystgasstap. I klimameldinga til LMD er det lagt stor vekt på biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og organisk avfall. Slik produksjon vil gi en biorest som skal brukes som gjødsel. Behandlinga i biogassreaktoren vil først og fremst påvirke det organiske innholdet og gi en mer lettflytende og homogen gjødsel. Endringer i tørrstoff-% og ph motvirker hverandre, og i Danmark er vurderinga at prosessen ikke har noen klar effekt på ammoniakktap fra spredd gjødsel. Forsuring (ph-senking) av gjødsla gir lågere NH 3 - konsentrasjon i gjødsla, da balansen mellom ammoniakk og ammonium forskyves mot NH 4 ved lågere ph. Forskjellige syrer kan brukes for å senke ph, de fleste så sterke at de er en utfordring med tanke på arbeidsmiljø. I Danmark er utvikla kommersielle metoder for tilsetting av svovelsyre for dette formålet, både i fjøs/lager og i forbindelse med spredning. Metoden er godkjent av Miljøstyrelsen som alternativ til nedfelling med tanke på begrensing av ammoniaktap fra husdyrgjødsel. Hittil er først og fremst metoden med tilsetting i fjøs og lager tatt i bruk av danske bønder. Prototype for spredning med Biocover-metoden. 10 % av gjødsla blandes med svovelsyre og såpe, og legges oppå 90 % ubehandla gjødsel. Skal gi % mindre NH 3 -tap enn stripespredning. 15

16 Fôrkvalitet ved bruk av husdyrgjødsel på eng Bruk av husdyrgjødsel på grasmark kan påvirke fôrkvaliteten, for eksempel ved at gjødselrester kommer inn i graset og påvirker ensileringsprosessen. Og når vi har fått f.eks. smørsyresporer inn i fjøsmiljøet via jord eller tilskitna gras, havner de oftest i husdyrgjødsla, som er et godt lagrings- og formeringsmedium. Generelt synes problemer å oppstå først og fremst når det er spredd for store mengder husdyrgjødsel eller på for stor plantemasse. I en stor undersøkelse i Sverige ble virkningen av ulike typer husdyrgjødsel på ensilering og hygienisk kvalitet sammenlignet med virkningen av mineralgjødsel. Antall sporer i graset var høyere etter spredning av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel. Bruk av fast gjødsel ga dårlig fôrkvalitet, mens virkningen av ulike spredemetoder var liten. Når det var brukt fastgjødsel, kunne ikke tilsetting av inokulanter (først og fremst mjølkesyrebakterier) redde fôrkvaliteten. Vanning etter spredning virket positivt på tap av ammoniakk, men hadde ingen effekt på avlingsmengde eller på fôrkvalitet. Rammer (1997) anbefaler fortørking og tilsetning av ensileringsmidler der det er spredd husdyrgjødsel på grasmark. I 2001 og 2002 ble det i Sverige utført forsøk med fire metoder for husdyrgjødselspredning i grasmark. Det ble spredd 2,5 tonn blautgjødsel/daa rett etter første slått, og andre slått ble tatt 7 uker seinere. Mengde gjødsel på plantene ble registrert rett etter spredning, og med hard jord i 2002 ble det forskjell mellom spredemetodene: Andel gjødsel (% av spredd) på grasstubben direkte etter spredning med ulike spredemetoder. År Kontroll (uten husdyrgj.) Stripespreder DGI Tjukk skive To V-stilte skiver Disse forskjellene kunne imidlertid ikke gjenfinnes i surfôrkvaliteten, bortsett fra at fôr fra ugjødsla ruter hadde bedre kvalitet enn fra gjødsla ruter. Johansen (2003) har undersøkt virkning av husdyrgjødsel på fôrkvalitet i Norge. Konklusjonen var at husdyrgjødsel øker risikoen for nedsatt gjæringskvalitet i surfôr. Viktige tiltak for å minske risikoen er å spre gjødsla tidlig mens graset er kort (< 5 cm), bruke moderate mengder med gjødsel og å tynne ut gjødsla med vann. Høy stubbing (> 10 cm) blir anbefalt både under bløte og svært tørre innhøstingsforhold. Bruk av konserveringsmiddel er en rimelig forsikring mot dårlig surfôrkvalitet. I et toårig forsøksopplegg på Tretten i Gudbrandsdalen var formålet å se om spredemåten for husdyrgjødsla påvirker fôrkvaliteten i rundballer i område med lite nedbør. I tillegg til den mest vanlige metoden med breispredning, ble det brukt nedfeller fra Agromiljø AS, og på en del av jordet ble det bare spredd mineralgjødsel. Nedfelling av gjødsla ga ikke bedre fôrkvalitet enn breispredning, men begge metodene ga om lag samme kjemiske kvalitet som bruk av mineralgjødsel. I ett av åra (2007) var den hygieniske kvaliteten av fôret bedre der det ikke ble spredd husdyrgjødsel. I et engelsk forsøk er blautgjødsel spredd med tre forskjellige metoder til tre ulike tidspunkt før påfølgende slått. Her har grunn nedfelling og slepeskospreder gjort det mulig å spre gjødsla vesentlig seinere enn med breispredning uten å få vesentlige problemer med surfôrkvaliteten, som vist i figuren på neste side. Under norske forhold er det generelle rådet å spre husdyrgjødsel minst 4-5 uker for å begrense problemer med gjødsel og sporer i fôret og redusert fôrkvalitet. 16

17 Mjølkesyre Grunn nedfelling Slepesko Breispredning dårlig surfôrkvalitet Uker mellom husdyrgjødselspredning og høsting ph og innhold av mjølkesyre i surfôr som indikatorer på surfôrkvalitet etter husdyrgjødselspredning 10, 6 og 2 uker før slått. Fra IGER Innovation Øk og utnytt verdien av husdyrgjødsla Første punkt for optimal utnytting av gjødsla er å gi en mengde tilpassa vekstenes behov. Normalt innebærer det å gjødsle slik at vi dekker vekstens behov for fosfor og kalium, og deretter supplere med nitrogen og øvrige næringsstoff etter behov. Normene for gjødsling med fosfor og kalium ble revidert og justert nedover for få år siden, og næringsbehovet dekkes dermed av mindre mengder husdyrgjødsel. Eksempel på næringsbehov og nødvendig mengde husdyrgjødsel etter nye normer. Vekst Avling P-behov, kg/daa K-behov, kg/daa Eng, 2 slåtter/2 gjødslinger 600 kg tørrstoff/daa 2,2 11,5 Gjødseltype Mengde Kg P/daa Kg K/daa Blaut storfegjødsel, 7,1 % t.st. 3,1 tonn/daa 2,2 11,5 Jorda nær fjøs og gjødsellager er ofte godt oppgjødsla, slik at behovet for gjødsling med fosfor og kalium er mindre enn eksemplet ovafor, mens jorda lengst unna tunet gjerne kan ta imot større husdyrgjødselmengder. Reglene for spredeareal tilsier at vi kan disponere opp til 3,5 kg P/daa, dvs drøyt 50 % mer enn vekstens behov i ovenstående eksempel. Det innebærer dårlig utnytting av overskytende mengde. Det er usikkert om vi tar tilstrekkelig hensyn til den organiske delen av husdyrgjødsla i gjødslingsplanlegging. Det er trolig en viktig forklaring på N-ubalansen på husdyrbruk, i tillegg til at for mye spres utenom vekstsesongen pga for liten lagerkapasitet. I dette ligger også utfordringene knyttet til synkronisering av N-tilgang og plantene sitt N-behov ved bruk av husdyrgjødsel. Det er behov for å øke kunnskapen om kombinering av husdyrgjødsel og mineralgjødsel, med vekt på reduserte tap av N. 17

18 Også på fôrdyrkingsgarden gir raskt nedmolda husdyrgjødsel best utnytting av næringsverdien. Det er punktene lengst til venstre i figuren under som ny spredeteknikk i grasmark skal konkurrere med når vi vurderer investering i utstyr og disponering av gjødsla. Ammoniakktap fra spredning av blautgjødsel på stubbåker. Etter modellberegninger av John Morken, UMB. Spredeforholda har mye å bety for N-virkningen du faktisk oppnår. Når gjødslingsplan legges på vinteren er det umulig å forutsi noe om det, men med kjennskap til næringsinnholdet i husdyrgjødsel på egen gard og en enkel skala for effekt av vær og vind kan du foreta en finpuss av N-gjødslinga i våronna. Vi skal imidlertid være klar over at engvekstene er litt fleksible i utnytting av tildelt gjødsel, slik at et lite overskudd i vårgjødslinga kan utnyttes i gjenveksten etter slått. Dette bør vi utnytte når avlinga i 1.slått ikke ble som forventa. Det finnes ingen faktor for vurdering av ulike spredemetoder i Skifteplan, det mest brukte programmet for gjødslingsplanlegging. Vi må enten simulere ved å justere med faktoren spredeforhold, eller gardbrukeren tar denne finjusteringa sjøl. Litt støtte til vurderinga kan vi få gjennom programmet Stallgödselkalkyl som ligger på hjemmesidene til svenske Greppa Näringen: Gjødslingsplanleggeren/rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving vil også kunne bidra med råd og vurderinger. 18

19 Litteratur ALFAM, Final report from project. ALFAM, 112 s. Briseid, T., Morken, J. og Grønlund, A Klimatiltak i jordbruket. Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg. Bioforsk Rapport 5 (2). 44 s. Chadwick, D. og Laws, J The impact of novel slurry application tchniques on ammonia emissions, silage quality and sward acceptance by grazing cattle. IGER Innovations, 4 s. Damgaard Paulsen, H. (red.) Normtal for husdyrgødning s. DLBR Landbrugsinfo, Afklaringer om regler for nedfældning af gylle. Web-artikkel. DLBR Landbrugsinfo, Indtryk fra demonstration af nedfældning af gylle i græs. Web-artikkel. DLBR Landbrugsinfo, Konsekvens af nedfældning af gylle til fodergræs i det tidlige forår. Web-artikkel. Ehrnebo, M Spridning av flytgödsel. Jordbruksinformation Jordbruksverket. 24 s. Elmquist H., Malgeryd, J., Malm, P. og Rammer, C Flytgödsel till vall. JTI-rapport s. Green, O., Jørgensen, R. og Kristensen, K Udbyttepåvirkning af kørsel på kløvergræs i foråret. Grøn Viden Markbrug nr 336. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. 6 s. Grønsberg, J Spreieteknikk for husdyrgjødsel med og utan vasstilsetjing på eng utslag i avlingsmengde og kvalitet for ulike mengder. Masteroppgave. Universitetet for Miljø- og biovitenskap. 61 s. + vedlegg. Gundersen, G. I. og Rognstad, O Lagring og bruk av husdyrgjødsel. Statistisk sentralbyrå, Oslo, Rapport 2001/39. Halling, M., Rammer, C., Lingvall, P. og Tuvesson, M Flytgödsel til rajgräs/vitklövervall. Fakta Jordbruk nr 1. Sveriges Lantbruksuniversitet. 4 s. Halling, M. og Rodhe, L Grassland yield response to knife/tine slurry injection equipment benefit or crop damage? I Grasslands in a changing world, Grassland Science in Europe vol 15, EGF: Hansen, M. N Reduktion af ammoniakfordampning ved nedfældning af gylle i græsafgrøder. Grøn Viden Markbrug nr 234. Danmarks JordbrugsForskning. 8 s. Hansen, M. N. 2008a. Teknik til udbringning af hudyrgødning. Foredrag for Landbrukets Forsøksringer. Hansen, M. N. 2008b. Udbringning af husdyrgødning til græsmarker. Foredrag for Landbrukets Forsøksringer. Hansen, M. N., Sommer, S. G., Hutchings, N. J. og Sørensen, P Emissionsfaktorer til beregning af ammoniak-fordampning ved lagring og udbringning af husdyrgødning. DJF Husdyrbrug nr 84. Aarhus Universitet. 45 s. Hansen, S., Morken, J., Nesheim, L., Koesling, M. og Fystro, G Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 4 (188). 47 s. Johansen, A Husdyrgjødsel på eng. Høgt sporetal i fôr og mjølk. Buskap 55 (3): Johansen, A., Hanslin, H. M. og Nesheim, L Husdyrgjødsel på grasmark spreiing og fôrkvalitet. Sluttrapport til Noregs forskingsråd. Lassen, J., Dugstad, I., Eduard, W., Johannesen, G. og Nesheim, L Risikovurdering av helsefare ved spredning av gylle. Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. ISBN: s. Morken, J Framskriving av ammoniakkutslipp. ITF-Rapport nr. 125 (2003). 12 s. 19

20 Morken, J. og Nesheim, L Utnytting og tap av næringsstoff i husdyrgjødsel framtidige utfordringer. Grønn kunnskap 8 (3): Morken, J Spredeteknologi for bløtgjødsel. IMT-Rapport nr. 20/ s. Myhr, K., Håland, Å. og Nesheim, L Verknad av våtkompostert og ubehandla blautgjødsel, og av jordpakking, på infiltrasjonen av vatni dyrka jord. Norsk Landbruksforsking Nesheim, L. og R. Jarstad Hygienisk kvalitet i rundballar. Norsk Landbruk 128 (7): 25. Pauly, T. og Rodhe, L Ytmyllning av flytgödsel till vall Effekt på klostridie tillväxt i ensilage. Slutrapport till Stiftelsen Lantbruksforskning. SLF 037/ s. Petersen, J. og Sørensen, P Gødningsvirkning af kvælstof i husdyrgødning Grundlag for fastlæggelse af substitutionskrav. DJF Markbrug nr Aarhus Universitet. 113 s. Rammer, C Manure in Grass Silage Production. Effects on silage fermentation and its hygienic quality. Doctoral Thesis. Swedish University of Agricultural Sciences. Rodhe, L Ytmyllning av flytgödsel til vall. JTI-info s. Rodhe, L. og Etana, A Ytmyllning av flytgödsel til vall. JTI-rapport s. Rodhe, L., Mathisen, B., Wikberg, W. og Malgeryd, J Tillsatsmedel för flytgödsel. JTI-rapport s. Rodhe, L. og Pell, M Täckt ytmyllning av flytgödsel i vall teknikutveckling, ammoniakavgång, växthusgaser och avkastning. JTI-rapport s. Salomon, E Stallgödselns kväveverkan på skörden. JTI-rapport s + vedlegg. Skøien, S., Hansen, S., Nesheim, L., Fystro, G., Falk Øgaard, A., Øpstad, S., og Bechmann, M Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 6 (9). 42 s. Stenberg, M., Nilsson, H., Brynjolfsson, R., Kapuinen, P., Morken, J. og Birkmose, T. S. (red.) Manure an agronomic and environmental challenge, NJF-Seminar 372. NJF Report 1(2). 126 s. Stornes, O. K Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Notat NILF. ISBN: s. Sørensen, C. G., Jacobsen, B. H., Sommer, S. G. og Guul-Simonsen, F Håndtering af gylle ved brug af rørtransport. DJF rapport Markbrug nr s. Sørensen, C. G. og Green, O Arbejdsbehov og kapacitet for slangesystem til udbringing af gylle. Grøn Viden Markbrug nr 238. Det Jordbrugsvidenskabelige Fakultet, Aarhus Universitet. 6 s. Sørensen, P Kvælstofvirkning af gylle. Grøn Viden Markbrug nr 270. Danmarks JordbrugsForskning. 4 s. Tveitnes, S., Bruaset, A., Bærug, R. og Nesheim, L Husdyrgjødsel. Statens fagtjeneste for landbruket. ISBN: s. Tveitnes, S Husdyrgjødsel i planteproduksjonen. Småskrift nr. 2/97. Forskningsparken i Ås. 22 s. Øyen, J., Nesheim, L. and Skjervheim, K Nitrogen Utilization of Cattle Slurry as Influenced by Application Technique and Water Dilution. Acta Agric. Scand. Sect. b, Soil and Plant Sci. 45: Øygarden, L., Nesheim, L., Dörsch, P., Fystro, G., Hansen, S., Hauge, A., Korsæth, A., Krokann, K. og Stornes, O. K Klimatiltak i jordbruket mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold. Bioforsk Rapport 4 (175). 78 s. 20

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa.

Spre møkka. Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader. I rett mengde 1-6 tonn/daa. Spre møkka I rett mengde 1-6 tonn/daa Avhengig av vassinnhold Jordstatus Vekstkrav Avstand Tilgang Vær Til rett tid God gjødseleffekt Liten miljøkonsekvens Hygienisk trygt Unngå kjøreskader I åker Etter

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på

Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Notat 2008 1 Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Ole Kristian Stornes Tittel Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Ole Kristian Stornes Ammoniakkutslipp

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 9 2011 Evaluering av pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Svein Skøien, Sissel Hansen, Lars Nesheim, Gustav Fystro, Anne Falk Øgaard, Samson

Detaljer

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr.

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr. Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 188 2009 Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel Sissel Hansen 1, John Morken 2, Lars Nesheim 3, Matthias Koesling 1, Gustav Fystro 4 1 Bioforsk

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver

Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel. Aslak Botten- landbruksrådgiver Storfetalle - Talle og husdyrgjødsel -Lagring og bruk -Alternativ til kunstgjødsel Aslak Botten- landbruksrådgiver Riktig bruk av husdyrgjødsel Regelverk Vekstens næringsbehov Praktiske/tekniske utfordringer/løsninger

Detaljer

NOTAT 2011 15. Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel

NOTAT 2011 15. Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel NOTAT 2011 15 Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel JULIE NÅVIK HVAL KNUT KROKANN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord-

Detaljer

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!

Husdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel

Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt

Detaljer

Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi

Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Per Kristian Rørstad (per.kristian.rorstad@umb.no) Institutt for økonomi og ressursforvaltning Universitetet for miljø og biovitenskap Postboks 5003, 1432 Ås Innledning

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen

Innstilling og bruk av sentrifugalspreder. En kort veiledning. Johan Ellingsen og Tor Breen Innstilling og bruk av sentrifugalspreder En kort veiledning Av Johan Ellingsen og Tor Breen 1 I dag må alle bønder ha gjødslingsplan for å få produksjonstilskudd. En slik plan er helt nødvendig for at

Detaljer

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Haraldsen, T.K. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 167 Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn Trond Knapp Haraldsen 1, Eva Brod 1 & Jan Stabbetorp 2 1 Bioforsk Jord og miljø Ås, 2 Romerike Landbruksrådgiving

Detaljer

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk Etatsgruppen KLIMAKUR 2020 St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord

Detaljer

TEMA Nr 1 januar 2014

TEMA Nr 1 januar 2014 TEMA Nr 1 januar 2014 Husdyrgjødsel og lagerkapasitet Forfattere: Ildri Kristine (Rose) Bergslid og Liv Solemdal Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Jord som voksemedium

Jord som voksemedium Jord som voksemedium Jorda er både vokseplass for plantene og veibane for maskiner. Disse ulike formålene kommer lett i konflikt med hverandre. Jorda er bygd opp av fast materiale og porer. Fast mineralmateriale

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap

Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr.2 26 Gjødslingspraksis, anbefalinger og risiko for næringsstofftap Resultater fra to nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard, Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad Bioforsk

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Effekt av gjødsling og kjørebelastning 148 S. Hansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av gjødsling og kjørebelastning på lystgassproduksjon Sissel Hansen 1), Marina Azzarolli Bleken 2), Bishal K. Sitaula 3) / sissel.hansen@norsok.no 1)

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Rapport-nr.: 9/2012 15.02.2012 Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Vurdering av dagens tilskuddsordning og fremtidig løsning Rapport: Avdeling: Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Vurdering av

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Nr. 23 - September 2014

Nr. 23 - September 2014 TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Geir Inge Gundersen og Ole Rognstad

Geir Inge Gundersen og Ole Rognstad 2001/39 Rapporter Reports Geir Inge Gundersen og Ole Rognstad Lagring og bruk av husdyrgjødsel Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Microkalktilsetning i husdyrgjødsel

Microkalktilsetning i husdyrgjødsel Av Kåre-Magne Hegstad Rapport ved Vesterålen landbrukstjenester 2007 Sammendrag For å finne fordeler og ulemper med tilsetning av finmalt kalk i husdyrgjødsel er det blitt utført en brukerundersøkelse,

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

I fjor lanserte Kverneland GEOspread seksjonskontroll på sine gjødselspredere. Gir det virkelig et bedre spredebilde? En Boerderij-test.

I fjor lanserte Kverneland GEOspread seksjonskontroll på sine gjødselspredere. Gir det virkelig et bedre spredebilde? En Boerderij-test. Nøyaktig spredning med seksjonskontroll Kverneland/Vicon kan virkelig spre bedre enn gjennomsnittet I fjor lanserte Kverneland GEOspread seksjonskontroll på sine gjødselspredere. Gir det virkelig et bedre

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Sporer i forbindelse med melkinga.

Sporer i forbindelse med melkinga. Sporer i forbindelse med melkinga. Grovforkurs 6. 7. april 2011 Snåsa Clostridium tyrobutyricum Smørsyresporer i melk Mindre enn 400 pr liter helst under 100!! Noen egenskaper for aktuelle Clostridier

Detaljer

Mottak av biorest. Premisser for mottak og lagring hos bøndene Organisering av logistikksystem. Vestfold Bondelag. Ivar Sørby, Prosjektleder

Mottak av biorest. Premisser for mottak og lagring hos bøndene Organisering av logistikksystem. Vestfold Bondelag. Ivar Sørby, Prosjektleder Mottak av biorest Premisser for mottak og lagring hos bøndene Organisering av logistikksystem Slepeslangesystem for spredning av biorest i voksende grøde Vestfold Bondelag Ivar Sørby, Prosjektleder Side

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Sporar i surfôr og mjølk

Sporar i surfôr og mjølk Framtidas surfôrkvalitet/kvithamardagene 2006: Sporar i surfôr og mjølk Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Disposisjon Bakgrunn/problemstilling Sporedannande bakteriar Klassifisering av mjølk,

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer