Art Nouveau. - organisk og elegant

Transkript

1 STILEPOKE: JUGEndstil/art Nouveau Art Nouveau - organisk og elegant Jugendstilen oppsto rundt 1890 og varte til ca Da første verdenskrig brøt ut i 1914 satte dette en stopper for det rike formspråket. I Frankrike er stilen kjent som «art nouveau». I Italia kalles den «stilo liberty» mens i Østerrike brukes «Sezession» etter kunstnerbevegelsen med samme navn. I Norge brukes begrepene jugend og art nouveau om hverandre, men dette er ikke helt korrekt. Selv om uttrykkene dekker samme periode og har mange fellestrekk, var den franske art nouveau mer organisk enn den tyske jugendstilen som ofte hadde rettere linjer. Tekst: Kaare Stang Foto: Gamle Hus & Hager / Blomqvist Kunsthandel AS Bilder fra venstre.: Vindusomramming, bygård i Ålesund. Vindusomramming Helleland stasjon, Eigersund. Tårn, Ålesund. Ornamentikk, Ålesund. Dekor, veranda Apotekergården i Ålesund. Jugendstildør, Ålesund

2 Noen av stilens symboler: Påfugl: forfengelighet. Et populært ornament. Svane: renhet, det feminine, harmoni. Sommerfugl: skjønnhet Valmue: tung, drømmende mystikk Tre: menneskets forhold til naturen Kvinnen: frigjøring, mystikk og skjønnhet Vann: kontinuitet og det uendelige Ugle: visdom og læring Rikt dekorert skap av Valentin Kielland ( ) ca Kielland virket som treskjærer, billedhugger, maler og formgiver. I tiden rundt århundreskiftet arbeidet han mst med forgivning av møbler i særpreget franskinspirert art nouveau-stil. Asymmetriske arbeider med figurkomposisjoner, eksotiske planter og blomster var typisk særtrekk, noe som kommer til uttrykk i dette skapet. (Foto: Blomqvist) Trearmet jugendstil taklampe i kobber og forgylt metall tallets første halvdel. (Foto: Blomqvist) Begrepet «jugend» stammer fra det tyske kunstnertidsskriftet «Die Jugend» som ble startet i München i Uttrykket «art nouveau» oppsto etter at den tyskfødte kunsthandler Siegfrid Bing i Paris kalte sin forretning for «Huset for Ny Kunst» («La Maison d Art Nouveau»). Butikken åpnet i 1895 i Paris i gaten Rue de Provence, hvor Bing solgte kunst og møbler som var utformet i stilspråket. Bing introduserte også japansk kunst som var en av inspirasjonskildene for art nouveau. Verdensutstillingen i Paris år 1900 Jugend eller art nouveau blomstret i mange europeiske land mellom 1895 og Stiluttrykket oppsto som reaksjon mot industrialiseringens masseproduksjon og historismens stilforvirring som varte i flere tiår under siste halvdel av 1800-tallet. Verdensutstillingene og handelsimport var viktige inspirasjonskilder. Art nouveaukunstnere hentet inntrykk fra japanske tresnitt og silkedrakter som ble importert til Europa. Stilisering av naturformer som blomster og ville

3 Kirkegata 9 i Ålesund sentrum, tydelig påvirket av kontinental jugend. Fredet. 2. Kongensgate 12, Ålesund. Gavlvegg med mer nord-europeisk inspirert solsikkeranke motiv. Fredet 3. Dekorelement på inngangsdør, Apotekergården, Jugendstilsenteret. Arkitekt Hagbart Schytte- Berg, Fredet. 4. Dekorelement med ugle i trapp, Apotekergården, Jugendstilsenteret Ålesund. 5. Detalj av dørhåndtak i Apotekergården, Jugendstilsenteret, Ålesund. 6. Helleland stasjon ligger langs Flekkefjordbanen, utenfor Egersund. Tegnet av arkitekt Paul A. Due. 7. Detalj fra inngangspartiet Rønnebergbua, Postkort med Historisk museum, tegnet av arkitekt Henrik Bull, Vase med rennende glasur, signert keramiker Andreas Schneider ( ) (Foto: Blomqvist) 10. Majolikavase, Andread Ollestad for Egersund Fayancefabrik. ca vekster, var et gjennomgående trekk i japansk kunst. Denne stilisering ble et viktig forbilde. Verdensutstillingen i Paris år 1900 danner et høydepunkt for stilen. På denne utstillingen ble mange arbeider eksponert som i ettertid regnes som hovedverk. Mot slutten av 1800-tallet ville man gjenopplive gamle håndsverksteknikker. Utviklingen av art nouveau har paralleller til «Arts & Crafts»-bevegelsen i England med William Morris og maleren John Ruskin som foregangsmenn. De søkte tilbake til middelalderens rene håndverk, og ville bort fra industralismens masseproduksjon. Bygningens konstruksjoner skulle synliggjøres, men med dekorativ utsmykning av konstruksjonene. I art nouveau-bygninger ser man for eksempel ofte synlige støttepilarer under verandaer, og pilarene har dekorativt uttrykk. Karakteristika Formspråket i art nouveau preges av en grasiøs linjeføring. Slanke linjer og blomsterformer glir elegant over i hverandre. Rette vinkler og skarpe hjørner unngås til fordel for et mykt, organisk uttrykk. Motivene er ofte vertikale og himmelstrebende. Her har art nouveau paralleller til symbolismen i billedkunsten som innebar nyreligiøse strømninger. Inspirert av japanske tresnitt, er dekoren preget av at motivene har tynne, svarte konturlinjer som innrammer større fargefelter i motivet. Slik blir formenes konturer faste og lukkede. Stilens formpråk er noe forskjellig i de enkelte land. Man kan dele dem opp i fire underretninger: 1) Det blomster-stiliserte uttrykket som kom til uttrykk i Frankrike, Belgia og Italia (art nouveau og stilo liberty), 2) Det geometrisk-konstruktive linjespillet som preget formen i Tyskland og Østerrike (jugend). 3) Abstrakt-symbolsk uttrykk med basis i den pre-rafaelittiske malerbevegelsen i England og symbolismen. 4) Det struktursymbolske uttrykk som understreker funksjonen gjennom strukturalt linjespill. I Norge hadde man flere utøvere som brukte formspråket, og som også markerte seg internasjonalt. Edvard Munchs glidende bølgerytme i bilder som «Skrik» og «Melankoli» har preg av art noveau-stilens linjeføring. Tekstilkunstneren Frida Hansen og sølvsmeden Thorolf Prytz hos Tostrup i Oslo, vant begge gullmedalje («grand prix») for sine arbeider ved Verdensutstillingen i Paris i Kjente bygninger Arkitekt Henrik Bull er stilens fremste representant i norsk byggekunst. I hans utforming av Historisk museum (1902) og Finansdepartementet (1904) i Oslo ser man art nouveautrekk i bygningens hovedspråk og i detaljer. Organiske linjer, avrundede fasader, buede vinduer og slyngende former preger begge bygninger. Stiliserte dyremasker og dragestilslyng går igjen. I disse bygningene smelter art nouveau delvis sammen med den nasjonale dragestilen. Arkitekt Einar Oscar Schous utforming av Den Nasjonale Scene i Bergen (1907) er også et viktig eksempel. Teaterbygningen har preg av jugend-stilen, men med ornamentikk som er dominert av dyr fra norsk fauna. Teaterhusets fasade har stilmessige paralleller til Kungliga Dramatiska Teatern («Dramaten») i

4

5 Ålesund sentrum. 2. Billedvev, Frida Hansen «Najadene» eller «Havfruer som tænder månen», Privat eie. (Foto: Blomqvist) 3. Presenterfat, Jacob T. Prytz ( ) for Tostrup. Utstilt ved jubileumsutstillingen i (Foto: Blomqvist) 4. Vase formgitt av Axel Enoch Boman ( ) for Hadeland, (Foto: Blomqvist.) 5. Gavlmotiv med solsikker, Parkgt.1 Ålesund. 6. Gyngestol i formpresset bøk og rotting. Jacob & Joseph Köhn. Merket Wien (Foto: Blomqvist) 7. Postkortmotiv, Den Nationale Scene, Bergen. Stockholm. Kanskje ikke så rart, ettersom arkitekt Schou tegnet Den Nationale Scene i årene mens han bodde i Stockholm og var assistent for arkitekt Fredrik Lilljekvist under oppføringen av Dramaten (oppført ). Ålesund-brannen Landets største art nouveau-miljø ble oppført i Ålesund etter bybrannen i En stormfull natt ved totiden den 23. januar i 1904 forsvant 800 hus i flammene og mennesker ble husløse. I en rask gjennoppbyggingsfase på tre år etter brannen tegnet 50 arkitekter ca 320 bygårder i stilarten. Etter brannen ble samtlige bygninger reist i mur med fasader i murpuss eller stein. I Trondheim er særlig arkitekt John Osness kjent for sine bygårder med avrundede hjørner, buede vinduer og stiliserte dekorelementer i ren art nouveau. Tekstilkunstneren Frida Hansen er allerede nevnt. Hennes figurative billedtepper, ofte med motivkrets fra sagn og myter, har bølgende linjer i stilisert art nouveau. Hun utførte også portierer med en spesiell oppbygning. Ved bruk av ullrenning med fiberfriksjon, kunne hun veve motiver med delpartier i trådrenningen, slik at portierene fikk et transparent preg med noen utfylte og delvis ikke utfylte felter. Dermed oppnådde Hansen et lett preg, helt i tråd med idealene i art nouveau. Maleren Gerhard Munthe utførte kartonger til tekstile arbeider som også var influert av stilen. I motivkretsen hentet han forelegg fra norsk folkediktning. Munthes uttrykk var derfor mer «kantete» og spilte på tekstiltradisjoner i norsk åklevev. Metall og vindusemalje Sølvsmeder som Thorolf Prytz og Marius Hammer, leverte betydelige metallarbeider. Deres verk i art nouveau hadde også innslag av dragestilens slynger. Prytz vaser med stettefot hadde korpus i vindusemalje, med stiliserte motiv fra flora og fauna; prestekrager og liljer, eller svaner og dompapp. Marius Hammers små drageskip i vindusemalje ble en viktig norsk souvenir og eksportgjenstand. Arkitekt Henrik Bull tegnet også en rekke sølvgjenstander i kombinasjonen av dragestil og art nouveau. Den østerriksk-fødte emaljekunstneren Gustav Gaudernack kom til Norge i Hans arbeider representerte høydepunkter i art nouveau her til lands. Han begynte som tegner på Christiania Glassmagasin, og tegnet glass for Hadelands Glassverk. I 1892 ble han ansatt som formgiver hos gullsmedfirmaet David Andersen. Her fikk han avgjørende innflytelse helt frem til Fra 1895 tegnet han gjenstander i dragestil. Fra omkring 1900 gikk Gaudernack over til ren art nouveau. Med stiliserte dekormotiv av blomster og insekter, fikk han sitt endelige gjennombrudd med korpusarbeider i vindusemalje. Ved verdensutstillingen i USA (St. Louis) i 1904, vant han førstepremie («grand prize»). Hans libelle-skål med øyestikkere som dekorelement fra 1904, regnes som hans hovedverk. Ulike forbindelseslinjer På møbelfronten bør særlig kunstneren Valentin Kielland og Marie Karsten nevnes. Kielland utførte møbler i art nouveau med et

6 3. 4. slyngende og organisk formspråk. Interiørarkitekt Marie Karsten tegnet derimot møbler med mer jugend-aktige trekk, preget av flater og rektangler. Marie Karsten innredet blant annet Iris Tesalong i Tostrupgården i Oslo rundt 1905, som dessverre ikke eksisterer lenger. Tesalongens interiør var som en norsk parallell til Charles Rennie Mackintosh berømte tearooms i Glasgow. Keramikeren Andreas Schneider i Oslo viste forbindelseslinjene mellom japonismen og art nouveau. Schneiders keramiske krukker med organisk flyteglasur, hadde japanske forelegg. Alle disse arbeidene demonstrerer at norsk kunst ved forrige århundreskifte var helt på linje med samtidens internasjonale impulser. Talsmenn for stilen Kunsthistoriker Jens Thiis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble en forkjemper for stilen. Han var konservator ved museet fra 1895 til 1907 og gjorde innkjøp av art nouveau-gjenstander. Thiis satte varige stilspor da han i 1907 engasjerte den belgiske arkitekten Henry van der Velde til å innrede en egen sal i museet i Trondheim («Van der Velde»-rommet») som er utført i ren art nouveau. Thiis reiste flere ganger til Paris for å handle gjenstander, som han sendte hjem til museet i skipslaster. En anekdote forteller at museets ledelse ville at han skulle komme hjem og systematisere de mange innkjøpene. Styreformannen telegraferte til Thiis: «Kom hjem, kom hjem!». Thiis sendte svartelegram: «Send mer penger, send mer penger!» Kunsthistoriker og tidligere riksantikvar, Stephan Tschudi-Madsen ( ) har i flere publikasjoner påpekt forbindelseslinjer mellom art nouveau i utlandet og her hjemme. Tschudi-Madsens doktorgradsarbeid «Sources of Art Nouveau» fra 1957 regnes fortsatt som et av de internasjonale hovedverk om stilarten. Han har gitt vesentlige teoribidrag og publisert flere bøker om emnet, blant annet i England og USA. Nok et eksempel på at det går mange forbindelseslinjer mellom Norge og utlandet i art nouveau. Jugendstilens kjennetegn Inspirasjon fra naturen. Asymmetri, avrundede kanter, buer og tårn. Buede vinduer, gjerne med smårutet felt øverst. Organiske former, plante og blomsterornamentikk. Skorsteiner i ulik størrelse og fasong. Masker (også kalt «Grotesker»), dyremotiv, slyngmotiv, trollansikter, tauknuter, drauger og lignende. Geometriske former/flateornamentikk, inspirert av japansk kunst. Helhetlig interiør og kunst som integreres og tilpasses arkitekturen Tradisjonelle og nye materialer kombineres på eksperimentelle måter