OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETT 2010

Transkript

1 OVERHALLA KOMMUNE BUDSJETT positiv, frisk og framsynt- Rådmannens forslag

2 Innholdsfortegnelse: 1. Budsjettets formål Hovedtrekkene i budsjettet Pris- og lønnsvekst Statsbudsjettet for Forslaget til årsbudsjett Skatteanslag Rammetilskudd Renter/Lån Andre generelle statstilskudd Lønnsvekst 2010 reserveposter Bruk av frie avsetninger (fondsmidler) Flyktninger Status/endringer interkommunale samarbeidsordninger Innledning Barnevern i MNS Miljø- og landbruksforvaltningen MNS Skatteoppkreveren i MNS Politisk og administrasjon i MNS Utviklingsavdelingen i MNS Oversikt over forslag til overføringer fra Overhalla kommune til interkommunale ordninger Tilskudd Kirkelig Fellesråd Investeringstiltak Nye tiltak drift Opplæring Inn på tunet Multidose Ruskoordinator Melamartnan Kommunal klimakvoteordning - tilskudd skogplanting ut fra kommunal biltransport Debio godkjent storkjøkken Gimle Rådmannen/Administrasjon Fagområde Oppvekst Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning- og oppvekst sine oppgaver Vi tilbyr følgende tjenester: Nasjonale pålegg Nasjonale satsingsområder Generelt Viktigste nasjonale satsningsområder innenfor hovedområdene i Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder Fagområde Helse og sosial Innledning Budsjettforslag 2009 med kommentarer Nasjonale mål og hovedprioriteringer Satsninger og prioriteringer Fagområde Kultur Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Fagområde Teknisk Innledning Oversikt over ansvars- og tjenesteområder Endringer betalingssatser Endringer betalingssatser Teknisk avdeling Endringer betalingssatser Helse og sosial Endringer betalingssatser Oppvekst Betaling skolefritidsordning Betaling barnehage Side 2 av 35-

3 Betaling kulturskole VEDLEGG: Økonomiske oversikter Skjema 1A (tall i kr 1000) Skjema 1B (tall i kr 1000) Skjema 2A (tall i kr 1000) Skjema 2B (tall i kr 1000) Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt - investering Side 3 av 35-

4 1. Budsjettets formål Formålet med budsjettet er å gjennomføre økonomiplan og andre lokale politiske prioriteringer for tjenesteproduksjon så langt dette er mulig innenfor et forsvarlig økonomisk opplegg. Formålet er også å foreta tilpasninger slik at kommunen leverer tjenester som mest mulig samsvarer med statens og innbyggernes forventninger. Budsjett 2010 er i hovedsak basert på regjeringens forslag til statsbudsjett slik det foreligger etter presentasjon av budsjettet 13. oktober Kommunen praktiserer en budsjettprosess med presentasjon av økonomiplan (langtidsbudsjett med handlingsprogram i forhold til kommuneplanen) på vårparten og behandling av budsjett i desember. En revidering av økonomiplanen følger behandlingen av budsjettet. Årsbudsjettet er identisk med første år i økonomiplanen Økonomiplanen fokuserer på endringer og prioriteringer. Budsjettet fokuserer på drift og gjennomføring. 2. Hovedtrekkene i budsjettet Overhalla positiv, frisk og framsynt! Med utgangspunkt i visjonen og målsettingene vedtatt i kommuneplan, foregår det en rekke prosesser i Overhalla kommune som tar sikte på å videreutvikle lokalsamfunnet og de kommunale tjenestene. Dette berører blant annet: ledelse/organisering/effektivisering av kommunen, etablering av gode styringssystemer og kvalitetssikring/utvikling av tjenestene, forbedringer av servicenivået ut mot publikum (servicesenter, nettbaserte tjenester mv), samarbeid om tjenester med nabokommuner (Midtre Namdal Samkommune, MINprosjektet) og andre (NAV, rehabilitering, legevakt, m.v.), prosjekter innen kulturbasert næringsutvikling (Mælamartna n, Bertnem, Mølla). Overhalla kommune har dyktige medarbeidere som tar ansvar i hverdagen og viser et stort engasjement i forhold til å yte best mulig tjenester for de vi er til for, innbyggerne i Overhalla. I medarbeiderundersøkelse fra 2007 gir ansatte i stor grad uttrykk for at de er stolte over egen arbeidsplass i kommunen. Det er i 2009 kjørt en likelydende undersøkelse som i hovedsak forsterker dette inntrykket. Balansert målstyring Kommuneplanen skal følges opp i det daglige arbeidet som utføres i kommunen. For å sikre at det skjer, jobbes det med et styringssystem for resultatoppfølging (balansert målstyring). Her har vi fokus på oppfølging innen de 4 utpekte områdene lokalsamfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. For hver enkelt enhet utarbeides det et såkalt styringskort, som inneholder måleindikatorer med tilhørende opplysninger om status og ambisjonsnivå. Dette vil være et viktig og praktisk redskap både for politikerne, rådmannen og organisasjonen for øvrig. Styringskortene for enhetene vil følges ad av virksomhetsplaner med tiltak som skal bidra til måloppnåelse. Systemet med styringskort m.v. er fortsatt under utvikling og må gradvis forbedres. Overhalla en miljøkommune Miljøarbeid er i fokus i Overhalla kommune, og er fremhevet i kommuneplanen. Som en av få kommuner i landet ble Overhalla høsten 2007 miljøsertifisert i henhold til ISO-standarden Dette dokumenterer at vi har innarbeidet miljøarbeidet i vårt sentrale styringssystem, slik at vi sikrer en konkret og kvalitetsmessig god oppfølging av de mål og tiltak en setter seg på miljøområdet. I barnehager og skoler har det for øvrig allerede i en årrekke vært drevet godt - Side 4 av 35-

5 miljøarbeid, dokumentert gjennom ordninger som bl.a. Grønt flagg og Miljøfyrtårn. Kommunen har en målsetting om at alle enheter i løpet av første del av 2010 også skal være miljøfyrtårnsertifisert. I 2008 ble det gjennomført en omfattende prosess med utarbeiding av forslag til en klima- og energiplan, samt innarbeide oppfølging av denne i kommunens styringssystem. Etter en høringsrunde ble klima- og energiplanen vedtatt av kommunestyret i februar Dette blir et viktig styringsdokument som skal sikre at Overhalla kommune på lokalt nivå gjennomfører konkrete tiltak som bidrag til de globale utfordringene verden står overfor. Økonomiske rammer Arbeidet med budsjett 2010 (og økonomiplan) har igjen tydeliggjort at Overhalla kommune har, i likhet med svært mange andre kommuner, økonomiske utfordringer. Men en kan se at situasjonen for 2010 har bedret seg noe i forhold til 2008 og Dette skyldes langt på vei at en har kommet meget langt i innsparingsprosessen som ble satt i gang i Men selv om den økonomiske situasjonen har bedret seg noe, står en fortsatt ovenfor utfordringer. Med tanke på fremtidige investeringsbehovet og betydelig reduksjon av fondsbeholdningen må driftsnivået fortsatt holdes ned og inntektene økes. Behovet for styrking av fondsbeholdningen vil på sikt være påkrevd for å møte fremtidige endringer i kommuneøkonomien vil bli preges av bygging av ny barnehage på Ranemsletta. Vedtatt kostnadsramme er 25 mill kr. anses som en stor investering. I tillegg må en se på hvordan dagens lokaler og tomteområde ved Ranemsletta barnehage skal brukes og organiseres i fremtiden. Rådmannen har forstlått at arbeidet med innføring av eiendomskatt bør starte i 2010 for at en skal kunne starte innkreving fra Det er budsjettert med en innførings kostnad på ,- kr som er finansiert med bruk av disposisjonsfondet. I tillegg vil en få behov for et nytt dataprogram til innkreving av skatten som rådmannen foreslår å finansiere med låneopptak. Kommunen har over tid hatt et lavere sykefravær enn for gjennomsnittet av kommunene. En vil likevel også i 2010 ha fokus på å legge til rette for stor grad av nærvær på arbeidsplassene og god oppfølging av sykmeldte. Tall pr. 3. kvartal 2009 viser at en har et fravær på 7,8 % mot 9,7 % for landsgjennomsnittet for kommuner. Fylkesmannen anbefaler på generelt grunnlag et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene for at en kommune over tid skal ha en sunn kommuneøkonomi. Et slikt netto driftsresultat innebærer oppbygging av fondsmidler (bufferkapital) og/eller egenfinansiering av investeringer. Dette ville tilsi 5-6 mill kr i positivt netto driftsresultat for Overhalla. Dette har vi ikke klart de siste årene. I tillegg mener rådmannen at en årlig burde budsjettert med en tilleggsavsetting for uforutsette kostnader og hendelser til formannskapets disposisjon på anslagsvis minimum 1 millioner kr. Fortløpende og til dels vesentlige endringer i de sentrale inntektene og utgiftselementene tilsier behov for å bygge inn en slik buffer i driftsbudsjettet. For få år siden hadde vi hvert år en budsjettpost for tilleggsbevilgninger på kr De siste årene har vi i stedet vært helt avhengig av å bruke av fond for å løse akutte utfordringer. Dersom vi de siste årene ikke hadde fått styrket disposisjonsfondet med vesentlige beløp som følge av både regnskapstekniske endringer (av likviditetsreserven i balansen) og avsetning av momskompensasjon fra investeringer, hadde vi ikke hatt fondsmidler å balansere drifta med. Det gir et mer korrekt bilde å bruke begrepet korrigert netto driftsresultat. En korrigerer da teknisk sett netto driftsresultat for bruk/ avsetning til bundne fond slik at selvkosttjenester ikke påvirker resultatbegrepet. I tillegg kommer momskompensasjonen på investeringer som en driftsinntekt. Den påvirkes av investeringsaktiviteten, blir finansiert med lån og anses ikke som en ordinær - Side 5 av 35-

6 driftsinntekt. Det er vedtatt at momskompensasjonen knyttet til bygging av ny barnehage og deler av OBUS skal avsettes til disposisjonsfond. Forslag til budsjett 2010 viser at vi tilsynelatende får et netto driftsresultat (overskudd) på ,- kr. Korrigerer vi imidlertid netto driftsresultat for bruk/avsetting av bundne fond (netto ) og mva-kompensasjon fra investeringer (6,5 millioner kr) får vi et korrigert netto driftsresultat (underskudd) på ca 4,2 millioner kr. Underskuddet foreslås dekket med bruk av disposisjonsfond. Av dette er ,- kr som gjelder saldering av det ordinære budsjettunderskuddet. I forbindelse med at kommunene fra og med 2010 er pliktig å tilbakeføre 20% av momskompensasjonen som er knyttet til investeringer, har vi måttet tilbakeføre 1,3 millioner kr til investeringsregnskapet finansiert med bruk av disposisjonsfondet. Midlene avsettes til ubundet investeringsfond. Den øvrige millionen er knyttet til ekstraordinære tiltak som blant annet innføring av eiendomskatt på ,- kr, utbedring av kjøkken ved Overhalla helsesenter ,- i hht til merknader fra Arbeidstilsynet, botilskudd ,- kr. I tillegg avsettes flyktningetilskuddet til disposisjonsfond, som videre disponeres til øremerkede behov. Ut fra Fylkesmannens anbefalinger, burde netto driftsresultat vært 6 millioner kr for Overhalla i Dette betyr at driftsnivået er ca 10 millioner kr for høy ut fra dagens nivå. I tillegg har en i forbindelse budsjettprosessen erfart at de fleste enhetene har nøktern ressursbruk og over tid burde fått økt sine driftsposter. Postene har stått uendret i flere år og ikke blitt justert for prisveksten. Endringer i inntektssystemet fra 2009 I løpet av 2008 la Sørheimutvalget fram et forslag til endringer av kommunenes inntektssystemer, som styrket distriktskommunene i forhold til de sentrale strøk enn tidligere fordelinger. Dette førte blant annet til at Overhalla fikk det såkalte Namdalstilskudd som utgjør kr 5,6 mill for Det skal her nevnes at Overhalla kommune på grunn av sin størrelse på vel innbyggere, dvs noe over grensen på innbyggere går glipp av småkommunetilskuddet på ca 5,7 mill kr. Selskapsskatten ble fjernet. Og telling av folketallet ble flyttet fra 1/1 i utbetalingsåret til 1/7 året før utbetaling. Dette gjør rammetilskudd mer forutsigbart ved budsjettering enn tidligere. Eiendomsskatt Overhalla kommune skriver ut eiendomsskatt på verker og bruk. Det benyttes høyeste skattesats på 7. Bokført inntekt på eiendomsskatt i 2007 og 2008 var kr 1,4 mill. Det samme vil en få i Pris- og lønnsvekst Budsjettet er utformet i faste 2010-kroner. I statsbudsjettet går man ut fra en lønns- og prisvekst (deflator) på 4,5 % for 2009 og 3,1 % i Utbetaling til pensjon KLP og SPK er lagt i tråd med anslått nivå hvor arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene til KLP utgjør15 %. For Statens pensjonskasse vil en få en økning fra 11,2 % til 13 %. Totale pensjonskostnader for Overhalla ser ut til å holde seg på om lag uendret nivå. Her er det verdt å merke seg at MNR miljø og landbruk tidligere har blitt bokført i kommunens regnskap, men er fra 2010 tatt ut og vil bli bokført i Samkommunens regnskaper Statsbudsjettet for 2010 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektoren på samlede inntekter i 2010 (frie inntekter, andre statlige overføringer samt egne kommunale inntekter) på 8 mrd kr som tilsvarer en vekst på 2,6%. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett. - Side 6 av 35-

7 Kommunen i Nord-Trøndelag vil få en samlet vekst i frie inntekter på 4,7 % når en sammenliger økningen med oppgavekorrigerte inntekter i Landet for øvrig øker med 4,1 %.. Korrigerer en for deflatoren, er fylkets realvekst på 1,6 %. For Overhalla utgjør økningen 0,6 % når en korrigerer for deflatoren, dvs ca ,- kr. For Overhalla utgjør oppgaveendringer ca ,- kr og er i hovedsak relatert til økt satsing innenfor grunnskolen. Veksten i frie inntekter er på nasjonalt nivå knyttet til blant annet: - Økt timetall og gratis leksehjelp - Tidlig innsats skole. - Økt fysisk aktivitet i skolen, helårsvirkning Forslaget til årsbudsjett 2010 Fremlagt budsjett viser at skatt på inntekt og formue og rammetilskudd har økt med 6,3 millioner kr fra 2009 i forhold til revidert budsjett. Oppgavekorrigerer en tallet har overføringen til Overhalla økt med 3,7 %. Totalt har da frie disponible inntekter økt med 5,4 millioner. Ved vurdering av sum driftsinntekter 1 bør en korrigere for inntekter knyttet til MNR miljø og landbruk da tjenestens budsjett ikke inngår i budsjettforslaget for Totalt påvirket tjenestens inntekter 2009 budsjettet med 5,7 millioner kr. I tillegg bør en korrigere for momskompensasjon fra investeringer som totalt utgjør 6,5 millioner kr. En får da en samlet økning på 9 millioner kr som tilsvare 5 % ved en sammenligning med opprinnelig budsjett året før. Egne inntekter økes med gjennomsnittelig 4,8 %. Sum driftsutgifter har økt med 12,3 millioner kr når en korrigerer utgiftene for Mnr miljø og landbruk. Korrigerte lønns og sosiale kostnader har av dette økt med 6,5 millioner kr som tilsvarer 5,1 %. En har eller fått noe økte kostnader i forbindelse med Samkommune. En har budsjettert med ekstraordinære tiltak som en tidligere var inne på som er finansiert med bruk av disposisjonsfond. Millionen fremkommer som en økt utgift. I forbindelse med økte timetall i grunnskolen er det avsatt midler for dekning av økningen. Finansutgiftene har en økning på ,- i forhold til opprinnelig budsjett I forhold til revidert budsjett er det en økning på ca 1 million kr Skatteanslag Regjeringen foreslår at den kommunale skatteøret for personlige skatteytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 %. Skatteanslaget for 2010 på ,- kr er satt ut fra anslag fra departementet. Totalt for landet er det anslått at kommunens skatteandel vil øke fra 44 % til 44,6 %. For 2010 er det beregnet at Overhalla får et inntektsutjevnende tilskudd på ,- kr. Kommuner som ligger under landsgjennomsnittet får kompensert 59 % av tapet, noe som er en økning fra 57 %. Beløpet ligger i posten for rammetilskudd. Kommunens marginalavsetning I hht skatteetatens kontrollrapport 2008 blir det anmerket at marginalavsetningen de siste årene ikke har vært tilstrekkelig. Det vises til forskrift om gjennomføring av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12. Skatteoppkreveren i MNS vurdert marginal avsetningen som pr. d.d er 8 % som noe lav, og anbefaler Overhalla kommune at den sette opp til 10% slik at avsetningen dekker 1 Jf Økonomisk oversikt - drift - Side 7 av 35-

8 utbetaling av skatteoppgjøret. Endringen påvirker ikke kommunens skatteinntekter men krever et kommunestyre vedtak Rammetilskudd I tråd med anslag fra departementet får Overhalla ,- kr i rammetilskudd for Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, overgangsordning INGAR, Namdalstilskudd og ordinært skjønn. Folketall demografi har en direkte virkning på tilskuddet og fastsettes ut fra folketallet 1. juli året før Renter/Lån Ca 70 % av lånemassen til kommunen er pr november 2009 bundet til fast rente (ekskl. videreutlån) med ulike forfall. Fastrentene varierer fra 3,52 % til 6,1 %. Styringsrenta er pr oktober 1,5 % og innlånsrenta i Kommunalbanken er 1,96 % og 2,3 % i Husbanken. I forslaget til budsjettet har vi lagt inn en forutsetning på en renteøkning på 1 %. Med dagens sammensetning av flytende og fast rente vil 1 % renteøkning påføre kommunen en kostnadsøkning på ca ,- kr Startlån Kommunal gjeld 2.7. Andre generelle statstilskudd Oversikten viser de største statstilskuddene Overhalla kommune mottar. Statstilskudd barnehager (dette er bare skjønnsmidler) Boligtilskudd og bostøtte Rentekompensasjon skolepakken Rentekompensasjon kirka Integreringstilskudd flykninger Rente kompensasjons omsorgsboliger og sykeheim Veterinærordningen Budsjett 10 Budsjett 09 Budsjett Sum Side 8 av 35-

9 2.8. Lønnsvekst 2010 reserveposter På de ulike enhetene er det budsjettert med kjent lønn pr (dvs. inkl. sentrale og lokale tillegg for 2009) og med de stillingene (størrelse og type) en skal ha i En har forutsatt et moderat lønnsoppgjør, og har budsjettet med en lønnsøkning med helårs virkning på 3,75 %. Dette gir en mer kostnad i lønn og sosiale kostnader på 2,37 % for 2010, og det er avsatt en lønnsreservepott på ,- kr mot ,- i Bruk av frie avsetninger (fondsmidler) Status fond: Pr hadde kommunen ca 2,4 mill kr i disposisjonsfond, som var en reduksjon på 1,8 mill kr fra året før. Prognosene for 2009 viser at en vil kunne få styrket disposisjonsfondet slik at antatt saldo for utgangen av året vil bli 4 millioner kr. Videre bli det for 2010 foreslått en netto økning av disposisjonsfondet med ca 1 millioner kr. Med dette antas disposisjonsfondet å ha en saldo på 5 mill kr ved utgangen av Flyktninger I budsjettforslaget 2010 er det beregnet et forbruk på 2,8 millioner kr i forbindelse med flyktninger. Dette er finansiert med bruk av flyktningefond og tilskudd flyktninger. En vil i løpet av våren legge frem egen sak vedrørende økonomiske og organisasjonsmessige konsekvenser vedrørende økt bosetning av flyktninger, når dette er mer avklart Status/endringer interkommunale samarbeidsordninger Innledning Overhalla kommune deltar i flere interkommunale samarbeid sammen med kommunene Namsos, Fosnes, Namdalseid og Fosnes. Disse fleste ordningen vil fra 2009 blitt organisert i Midtre Namdal Samkommune (MNS). Samkommunen vil i første omgang bestå av følgende tjenester: - Politikk og administrasjon - Skatteoppkrever - Utviklingsavdelingen - Miljø og landbruk - Barnevern - Kommuneoverlege og legevakt - IKT Flere samarbeidsordninger er under utredning Barnevern i MNS Barnevernstjenesten i Midtre Namdal er en del av den nyetablerte Midtre Namdal samkommune (kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Namsos). Hovedmålet er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Å være àjour med lovpålagte frister i hht. undersøkelser og iverksetting av tiltak. Å følge opp iverksatte tiltak i hht barnevernlovens krav. Personalressursen ble økt med 1,2 årsverk fra 2008 til I rammen for tjenesten i 2010 legges det opp til en økning på 1 årsverk, men da ikke med helårs virkning. - Side 9 av 35-

10 Miljø- og landbruksforvaltningen MNS Formålet med samarbeidet er å etablere en felles organisering av forvaltingsoppgavene og utviklingsoppgaver under ledelse av et interkommunalt politisk styre med ansvar for miljø og landbrukspolitikken. Tjenesten består av 9,1 årsverk og har 10 ansatte som er fordelt på hovedkontor i Overhalla og et avdelingskontor på Namdalseid. I tillegg disponerer de et kontor i Næringshagen i Namsos Skatteoppkreveren i MNS Skatteoppkreveren i har ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. Skatteoppkreveren har ansvaret for: o Innkrevning av skattetrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndskatt, resterende skatt forskuddsskatt og restskatt. o Føre skatteregnskapet o Informasjon til og kontroll av arbeidsgiverer o Skatteoppgjør/ avregning o Saksforberedelse for skatteutvalg (ettergivelse/ nedsettelse av skatt. Tjenesten består av 5,8 årsverk og har 6 ansatte som alle har kontor i Namsos Politisk og administrasjon i MNS Området omfatter administrasjonssjef og assisterende administrasjonssjef, stab, sekretariat for folkevalgte organer, interne tjenester med servicekontor, personal og lønn samt økonomi og regnskap. Formålet med forsøket er å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid med utgangspunkt i samkommunemodellen. Forsøket skal bidra til god kvalitet, effektiv ressursbruk, bedre organisering av kompetanse og bedre samhandling med regionale aktører til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal Utviklingsavdelingen i MNS Utviklingsavdelingen skal løse regionale og lokale kommuners oppgaver med næringsutvikling og samfunnsutvikling. Skal være kommunenes førstelinjetjeneste mot lokalt næringsliv og skal kunne yte støtte til fornyelse, omstilling og etablering. Tjenesten består av 4,3 årsverk og 5 ansatte med kontor i Næringshagen i Namsos Oversikt over forslag til overføringer fra Overhalla kommune til interkommunale ordninger Tekst: (tall i kr 1000) Vertskommune: Budsjett 10 Budsjett 09 Budsjett 08 Budsjett 07 KomRev, KomSek Steinkjer Ped.psyk tjeneste (PPT) Namsos Midtre Namdal Overhalla avfallsselskap (MNA) Skjenkekontroll i Namdal Namsos Legevaktsamarbeid i Namsos Namdal (LINA) 110-vaktsentral for N-T Namsos Side 10 av 35-

11 Namdal rehabiliteringssenter Høylandet MNS-samarbeid: Skatteoppkrever MNR Namsos Kommuneoverlege MNR Namsos (inkl. folkeh.) Legevaktsambeid MNR Namsos MNR Landbruk Overhalla/Namdalseid Utviklingsavdelingen Namsos Barnevern MNR Namsos Drift økonomisystem Namsos Drift profil (h/s-system) Namsos Sak/arkiv Namsos saksbehandlingssytem It infrastruktur Namsos Kartsamarbeid Namsos Regionrådet Namsos 72 Adm samkommunen Namsos 268 Politisk samkommunen Namsos Tilskudd Kirkelig Fellesråd I budsjettforslaget fra Midtre Namdal Kirkelig Fellesråd bes det om en overføring på kr , en økning på kr (2%). Kommunens budsjett er i tråd med dette. Økningen er begrunnet i lønnsøkning og pris stigning. Samarbeidsordningen består av Namsos, Overhalla, Flatanger og Fosnes. 3. Investeringstiltak Overhalla kommune hadde pr en lånegjeld på kr 130 mill, samt kr 30 mill i formidlingslån. Kommunen vil totalt måtte betale ca kr 15 mill i renter og avdrag for I hht kommuneloven er det regler for hva som er det minste en kan utgiftsføre i avdrag. Overhalla ligger pr. d.d på et minimum noe en også for 2010 har som målsetting om. I den forbindelse vil det sannsynlig være behov for å komme med en korrigering i forbindelse med regnskapsrapporten for 1. tertil Egenkapitalinnskudd KLP Siden vi er medlemmer av pensjonsordningen til KLP må medlemmene fra tid til annen betale inn egenkapital. I de siste årene har det vært en årlig innbetaling. KLP har varslet at Overhalla kommune må betale ca ,- kr i år 2010 for at KLP skal møte fremtidig vekst og generere avkastning. Innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men kan ikke finansieres med bruk av lån. Finansieringen må derfor skje i form av overføringer fra driftsregnskapet eller bruk av fondsmidler. Rådmannen foreslår at det vil bli finansiert med bruk av ubunden investeringsfond. Lærebøker i skolen I forbindelse med innføring av kunnskapsløftet hvor det ble innført nye læreplaner som krevde nye lærebøker i de fleste fag ble det via rammetilskuddet bidratt med ,- i perioden 07 til 09. Til tross for disse investeringen ser en at en fortsatt har et betydelig etterslep på læremiddelsiden. - Side 11 av 35-

12 Rådmannen vil derfor foreslå at det bevilges ,- kr til investering i nye læremidler. Datautstyr i skolene På grunn av plass og ombygging er det kjøpt inn bærbart utstyr for ungdomstrinnet og flyttet stasjonære brukbare maskiner til barneskolene. For å få opp antallet er det kjøpt inn brukt utstyr. I løpet av dette året er det kassert ca 30 maskiner som var eldre enn Gammelt PC utstyr er forholdsvis resursskrevende å drifte, noe som også bør være med i vurderingen ved innkjøp av nye maskiner. For barnetrinnet er det behov for en investering av 65 nye maskiner for å opprettholde samme antall som i dag. Vi regner en kostnad pr pc eks mva på kr Et investeringsbehov på kr inkl mva. Alderssammensetningen på PC ene er som følgende: År Antall I tillegg til behov for flere pc er har skolene meldt behov for elektroniske tavler til undervisningen. Dette for å møte dagens og fremtidens undervisningsmetoder. Ut fra den økonomiske situasjonen vil rådmannen foreslå at det samlet bevilges ,- kr til innkjøp av PC er og elektroniske tavler i Fagsystem eiendomskatt: I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Overhalla kommune vil en ha behov for nytt fagsystem til utskriving og håndtering av all informasjon som grunnlag for berekning av eiendomsskatt. En foreløpig undersøking viser at et slikt system med tilhørende etableringskostnader vil koste kr ,-. Datasystemet vil også ha en god funksjon i forhold til håndtering av kundeinformasjon, henvendelser,, kvalitetssikring og utsending av krav på VARområdet. Vannforsyning Tiltaksplan for vann og avløp for ble vedtatt i kommunestyret den Tiltak oppført i tråd med dette. Utbygging av vannbehandlingsanlegg i Rakdalsåsen er vedtatt i kommunestyret Det vil i tillegg bli foreslått ny vannledning til Krabbstu og Svarlia og ny bunnplate i høydebassenget på Ryggahøgda. Det vil bli lagt frem egne saker med mer detaljerte opplysninger på vår halvåret Avløpsbehandling Vises også her til tiltaksplan for vann og avløp for Det blir lagt opp til ny avløpsledning mellom OBUS og Skydalen. Ny avløpspumpestasjon ved Reina bru og Bjøra Camping. - Side 12 av 35-

13 Stedsutvikling. I forbindelse med behandling av økonomiplanen for ble det foreslått at det skulle bevilgets ,- kr til stedsutvikling Skage og Ranemsletta sentrum. Kommunestyret behandlet prosjekt rapport både for Ranemsletta og Skage sentrum den , hvor det ble vedtatt flytting, evt. kjøp av info tavle og opparbeidelse av ny møteplass. Tiltaket kan utløse tilskudd fra fylkeskommunen og søknad sendes. Prosjektet er stipulert til å ha en kostnadsramme på ,- kr. Stedsutvikling Skage sentrum hvor det ble besluttet å bedre kryssløsning rv 17 og kommunal veg, flytting møteplass og tiltak rundt miljøstasjonen. Gangfelt, kryssing av riksveg og busslomme innarbeides i tiltaket. Kostnadsrammen er satt til ,-. Administrasjonsbygget utvendig rehabilitering Bygget preges av utvendig slitasje og det er behov for restaurering. En fullstendig utvendig rehabilitering vil være kostnadskrevende. Rehabiliteringen bør sees i sammenheng med stedsutviklingsprosjektet på Ranemsletta. Det tas forbehold om eksakt kostnadsramme som vurderes på nytt ved framleggig av saken. En foreslår at det avsettes en ramme på ,- kr i Asfalt Himoflata Strekningen er mye trafikkert og er en veg med mye klager på hull og dårlig dekke. Asfaltering av strekningen på ca 500 meter vil på sikt kunne bidra til redusert driftskostnader. Rådmannen vil derfor foreslå at det bevilgets ,- kr til asfalt på strekningen. I løpet av 2010 tas det også sikte på å legge fram til behandling en mer langsiktig strategi for kommunale veger hvor asfaltering bør prioriteres. Utvendig rehabilitering Ranem kirke. Utvendig rehabilitering av Ranem kirke er delvis gjennomført. Kirkens vestvegg er ferdig rehabilitert. Etter Riksantikvarens prioriteringer bør også de øvrige vegger repareres, men da i et mindre omfang enn det var for vesterveggen. Etter søknad har Riksantikvaren gitt et tilsagn om tilskudd på ,- kr i forbindelse med reparasjon av kirkens sørvegg. Denne reparasjonen vil få en total kostnad på ca ,- kr, og kirkelig fellesråd ber derfor om et tilskudd for gjennomføringen av tiltaket på ,- kr som lånefinansieres. OBUS forstudie Første byggetrinn med en samlet kostnad på ,- (inkl momskompensasjon og statlige krisemidler, netto kommunal kostnad ca 16,6 mill kr) vil bli ferdigstilt i mars For vurdering av videre utvikling av bygningsmassen gjennomføres en forstudie som utreder alternative løsninger. Rådmannen mener at videre bruk av Gimle bør vurderes i sammenheng med OBUS, uavhengig av eierforhold. Ranemsletta barnehage utvikling av eiendommen til andre formål Gjennom boligsosial plan konkretiseres helsesektorens behov for boliger til bestemte grupper. Det avsettes midler til utarbeidelse av en kravspesifikasjon med sikte på boligløsning og organisering. Avdragstid Budsjett 2010 Egenkapitalinnskudd KLP Skolebøker Data i skolene Side 13 av 35-

14 Fagsystem eiendomskatt Vannforsyning Avløpsbehandling Asfaltdekke Himoflata Stedsutviklig Ranemsletta Stedsutviklig Skage sentrum Forprosjekt OBUS Utvendig arbeidet adm bygget Ranemsletta barnehage utvikling av eiendomen Ranem kirke Sum investeringer Nye tiltak drift 4.1. Opplæring Økt timetall For 2010 har regjeringen foreslått å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten Utvidelsen vil være et tiltak for å sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For skolen i Overhalla utgjør dette samlet 5 ekstra timer pr uke og er beregnet til å koste anslagsvis ,- for høst semesteret Gratis leksehjelp For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, innføres et tilbud om åtte timers gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn (2 timer pr trinn). Tiltaket er tenkt å være målrettet for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Omfanget av ordningen er pr. d.d ikke kjent, men en anslår at en vil få en kostnad for høst semesteret på ca , Inn på tunet. Det er i løpet av høsten 2009 inngått avtale med en lokal aktør for kjøp av dagtilbud for 5 personer. Tilbudet er beregnet til å koste ,- kr hvorav en vil motta tilskudd på ,- kr fra fylkesmannen på prosjektet Multidose. En vil gå over til maskinpakket legemidler innenfor pleie og omsorg fra Økonomisk synes første års testing av løsningen gunstig, og vil oppnå en besparelse på medisinkostnaden ved sykeheimen. Dette vil i tillegg bli tidsbesparende og en kan omdisponere sykepleierressurser til mer prioritert pleiefaglig arbeid i stedet Ruskoordinator Høsten 2009 ble det opprettet en prosjektstilling som skal jobb forebyggende med rus til Kostnadsrammen for 2010 er satt til ca ,- kr. Det er søkt om tilskudd til prosjektet som en antar kan bli på ca ,- kr Melamartnan 2010 vil bli andre år for Melamartnan etter re åpningen i Det er ikke budsjettert med arrangementet, noe en må komme tilbake med når økonomi, omfanget og organisering er klar Kommunal klimakvoteordning - tilskudd skogplanting ut fra kommunal biltransport I klima og energiplanen for Overhalla kommune er et av tiltakene å etablere en klimakvote ordning hvor en stimulerer til økt planing av skog ved å gi et tilskudd på 0,50 pr plante. Ordningen er knyttet opp i mot kommunens tjenestetransport. Det er avsatt ,- kr til stimuleringstilskudd. Se egen sak. - Side 14 av 35-

15 4.7. Debio godkjent storkjøkken Som vedtatt i egen sak deltar Overhalla kommune i det nasjonale ØKOLØFT-prosjektet. Som et ledd i dette er Overhalla storkjøkken i løpet av høsten 2009 blitt Debio-godkjent (tilfredsstiller kravene til leveranse av økologisk mat) og er med dette det første kommunale storkjøkkenet med en slik godkjenning. Kravet til en slik godkjenning er at en må bruker minimum 15 % økologiske matvarer i produksjonen. Økologisk mat er noe dyrere enn ordinært, noe som har ført til ,- kr i økte kostnader. Gjennom arbeidet i prosjektet har kjøkkenet fått økt kompetanse om næringsinnhold og sunt kosthold. Storkjøkkenet er utviklingsorientert og langt fremme som profesjonell leverandør av næringsriktig mat. Det er i tillegg tatt i bruk et nytt dataverktøy som vil være til god hjelp i forhold til beregning av mengder når maten skal produseres. Dette skal på bidra til redusert avfall og en besparelse, noe en mener en bør kunne få en effekt av allerede fra høsten og med økende virkning fra En vil derfor i økonomiplan legge inn en besparelse på ,- fra Gimle Det er i årets budsjett lagt opp til at OBUS skal leie lokaler for ,-. I tillegg er lagt inn ,- i tilskudd til Gimle, med endre ord en total overføring på kr ,-. 5. Rådmannen/Administrasjon Midtre Namdal Samkommune ble offisielt stiftet den Den nye organiseringen vil være på plass fra hvor tidligere Mnr samarbeider organisert i hht. kommunelovens 27 vil inngå. Videre vil det være naturlig å vurdere etablering av nye samarbeidstiltak som kan gi effekter innen kvalitet, redusert sårbarhet og økonomisk effektivisering. Overhalla kommune ser seg godt tjent med dagens samarbeidsområder, og har forventninger til ytterligere samarbeid. For å styrke kommunens service overfor innbyggerne, ble det i 2008 etablert servicesenter i tilknytning til biblioteket og administrasjonsbyggets inngangsparti. Servicesenteret ledes av informasjonskonsulent. Servicesenteret er for øvrig bemannet ved overføring av merkantile stillingsressurser fra teknisk kontor, sentraladministrasjonen og helsestasjonen. I tillegg er det inngått et samarbeid med Midtre Namdal kirkelige fellesråd om samlokalisering av merkantil stilling i kommunens servicesenter. I 2009 ble arbeidet med overgang til en mobil telefoniplattform startet med et sentralt formål om styrket servicenivå. En har kommet godt i gang og vil fortsett i Servicesenteret har ansvaret for drift og videreutvikling av kommunens nettbaserte tjenester. Kommunens nettside er en viktig kanal for å gi styrket service til innbyggerne. Rådmannens ledergruppe har startet i et nettverkssamarbeid i regi av KS som skal gi et grunnlag for videreutvikling av kommunens arbeidsgiverstrategi. Tema vil være omdømmearbeid, læring, myndiggjorte medarbeidere og etikk. Miljøarbeidet står sentralt i kommunens virksomhet og vil også prege driften i Klima- og energiplan ble vedtatt av kommunestyret i februar 2009, og en er godt i gang med oppfølging av tiltakene. Arbeidet med innføring av balansert målstyring har pågått i flere år. Det vil i forbindelse med behandling av årsbudsjettet 2010 bli lagt frem et styringskort pr enhet. En tar sikte på at kortene blir brukt i forbindelse med rapportering i Side 15 av 35-

16 6. Fagområde Oppvekst 6.1. Kommunens ansvar og forpliktelser innenfor utdanning- og oppvekst Utdanning - og oppvekst og kommunehelsetjenesten er de to største fagfeltene innenfor kommunal drift og service rettet mot kommunens innbyggere. Utdanning og oppvekst arbeider i hovedsak med grunnlag i følgende lovverk og forskrifter: - Barnehageloven og tilhørende forskrifter - Opplæringsloven med tilhørende forskrifter - Læreplanene for grunnskolen Kunnskapsløftet fra høsten Rett til tilbud i skolefritidsordning ( i opplæringsloven) - Rett til kulturskoletilbud ( i opplæringsloven) - Lov om voksenopplæring og rett til grunnskoleopplæring for voksne ( 4A-1. i opplæringsloven) - Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere 6.2. Utdanning- og oppvekst sine oppgaver 1. Legge til rette for foreldre som ønsker å benytte barnehagetilbud for sine barn i alderen 0-5 år, og som er tilpasset de behov innbyggerne har. 2. Ansvar for grunnskoleopplæring for barn i alderen 6 15 år. 3. Ansvar for å gi alle barn- og unge et best mulig tilpasset opplæringstilbud. 4. Sørge for at barn- og unge med spesielle behov får best mulig tilrettelagt opplæringstilbud. 5. Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. 6. Ansvar for å tilrettelegge opplæring av voksne som av ulike årsaker har behov for fornyet grunnopplæring 7. Ansvar for å gi flyktninger best mulig opplæring i norsk og morsmål, og bidra til best mulig integrering i det norske samfunnet. 8. Arbeide for at barnehagene og grunnskolene fungerer som samlingspunkt og ressursplasser i sitt lokalmiljø. 9. Ansvar for at alle barn har tilbud om en god og trygg SFO-ordning. 10. Ansvar for at kommunen gir et kulturskoletilbud som viktig bidragsyter til barn- og unges utvikling av kreative evner Vi tilbyr følgende tjenester: Barnehagetilbud i følgende barnehager Alle barn som søkte barnehageplass ved hovedopptaket 2009 i kommunale barnehager fikk plass. Vi har dermed oppfylt lovverkets krav om full barnehagedekning. Fordeling: 1. Ranemsletta barnehage har 68 barn (nedgang på sju barn fra forrige år) 2. Skage barnehage har 78 barn (økning på ett barn fra forrige år) 3. Moamarka barnehage har 17 barn (nedgang på åtte fra forrige år) Yter tilskudd og har støtte- og tilsynsfunksjon i forbindelse med privat drift av Gammelstua barnehage som har 21 barn (oppgang på ett barn fra forrige år) Grunnskoledrift. Situasjonen pr : Ansvar for opplæring av 482 barn- og unge i tre grunnskoler. Dette er en nedgang på fjorten elever siden samme tidspunkt Overhalla barne- og ungdomsskole, 1-10 skole med 287 elever (reduksjon med én elev). - Side 16 av 35-

17 2. Hunn skole, 1-7 skole med 155 elever (reduksjon med elleve elever). 3. Øysletta skole, 1-7 skole med 40 elever (reduksjon med to elever). Skolefritidsordning Tilbud før og etter skoletid for til sammen 81 barn (reduksjon med ti barn fra 2008). 1. SFO Overhalla barne- og ungdomsskole, 43 barn (økning med ett barn). 2. SFO Hunn skole, 31 barn (reduksjon på ti barn). SFO Øysletta skole, ett barn (reduksjon på ett barn). Kulturskoletilbud Individuell og gruppeopplæring for til sammen 235 elever. Forrige skoleår var det 238 elever. Voksenopplæringstilbud Det gis tilbud til fem voksne (reduksjon på én) i Namsos. Tjenesten kjøpes av Namsos opplæringssenter (Namsos kommune). I tillegg er det opplæring av tre voksen i egen regi. Kommunen har ikke opplæringstilbud i andre kommuner Nasjonale pålegg Kommunen har hvert år ansvar for å gi staten følgende opplysninger: 1. Detaljert oversikt over oppholdstid til alle barn i barnehagene og opplysninger om bemanning (Kostra-rapportering og tilleggsrapporter i forbindelse med barnehagereformen). Dette danner grunnlaget for øremerket tilskudd til drift av barnehagene og skjønnsmidler til merkostnader knyttet til barnehagedrift som følge av barnehagereformen. 2. Detaljerte tall om driften av grunnskolen, SFO, kulturskole og voksenopplæring den såkalte GSI-statistikken. Denne danner grunnlag for rammeoverføringen til kommunen, og øremerkede tilskudd til drift av kulturskolen. 3. Rapportering om resultatoppnåelse i grunnskolen gjennom nasjonale prøver, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen (de 2 siste er frivillig og ikke gjennomført i Overhalla. Medarbeiderundersøkelse gjennomføres for alle ansatte) 4. Legge til rette for/ gjennomføre kompetanseutvikling i samsvar med statens satsningsområder. 5. Tilstandsrapport som beskriver drift og satsningsområder i grunnskolen Nasjonale satsingsområder 6.6. Generelt Alle barn og unge har med utgangspunkt i de lovverk som er omtalt under pkt 7.1 rett til et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i landet. Målet for Overhalla kommune er derfor å gjennomføre en drift innenfor utdanning- og oppvekstområdet som er i tråd med dette prinsippet Viktigste nasjonale satsningsområder innenfor hovedområdene i 2009 Barnehage: Sikre stabilitet m h t full barnehagedekning. Jobbe videre med kvalitetsutvikling knyttet til ny rammeplan for barnehagene. Bygge ny barnehage i Krabbstumarka. Grunnskole: Gjennomgående tiltak: Gi elevene et best mulig grunnlag for maksimal oppnåelse av læringsmålene i læreplanene. Andre tiltak: - Intensivere arbeidet med kvalitetsvurdering og øke fagkompetansen hos ansatte. - Side 17 av 35-

18 - Tiltak for å unngå mobbing i skolen. - Øke fokuset på kvalitet i opplæringen, herunder etablere et forsvarlig pedagogisk system som på en bedre måte til rettelegger opplæringen for alle elever. - Fortsette fokuset på leseopplæring. Kulturskolen: Opprettholde et godt tilbud der barn- og unge får et best mulig utviklingsmuligheter. Utvikle nye tilbud i regi av kulturskolen gjerne i samarbeid med skoler/ barnehager eller andre. Dette tilbudet er i budsjettsammenheng flyttet over til kultur, med kultursjef som enhetsansvarlig Lokale mål sett i forhold til de nasjonale prioriteringer Gi tilstrekkelig kompetanseheving i forbindelse med innføring av ny rammeplan for barnehagene. Spesielt fokus på kommunikasjon mellom barn/ ungdom/ foreldre og ansatte basert på Løft - pedagogikk (barnehage og skole) Systematisk oppfølging av kommunens kvalitetsvurderingssystem for grunnskolene. Klare å forbedre resultatene på nasjonale prøver særlig på 5. trinn Ha ekstra fokus på leseopplæringen i hele skoleløpet. En skolebibliotekløsning på OBUS ser ut til å være utsatt mange år, og dette er ikke bra for den faglige utviklingen på vår største skole. Gjennomføre tilstrekkelig etterutdanning/videreutdanning knyttet til Kunnskapsløftet. Jobbe intensivt for å unngå mobbing. Ha gode rutiner for å takle mobbing på en best mulig måte hvis dette oppstår. Rullere kommunens IKT-plan grunnskole- og barnehagedelen. Dette skulle vært gjennomført både i 2006, 2007, 2008 og Kapasitetsmessige årsaker er grunnen til at dette stadig er blitt utsatt. Samordning/videreutvikling av tilbud for barn/ ungdom med spesielle behov i barnehager og skoler. Klare de økonomiske utfordringer vi står overfor m h t behov for pedagogisk personell og utstyr/ materiell til elevene i skolene og barna i barnehagene. Legge til rette for innkjøp av nye læremidler i grunnskolene i forbindelse med innføringen av kunnskapsløftet. Få til tilfredsstillende inneklima i barnehager og skoler, og få til best mulig arealløsninger for å kunne oppfylle faglige mål i h t rammeplanen for barnehager og læreplanene for grunnskolene. Øke samarbeidet innenfor det 13-årige skoleløpet gjennom å få tilbakeført informasjon om overhallaungdommens faglige prestasjoner i videregående opplæring. Sammen med egne vurderinger, leseutviklingsskjema og nasjonale prøver kan dette gi nyttig informasjon for skoleeier, som kan danne grunnlag for økt kvalitet i grunnopplæringen Utdypende kommentarer innenfor utvalgte områder Grunnskolene: Overhalla kommune er inne i en prosess hvor man skal komme fram til en ny finansieringsmodell for skoledriften. Denne vil være klar i løpet av våren En nedgang i elevtallet fører til et noe lavere forbruk. Dette er stipulert til ca Det som kan endre dette er først og fremst: - Antall nye elever med rett til spesialundervisning. - Side 18 av 35-

19 - Antall minoritetsspråklige elever (det er uvisst hvor mange av de femten flyktningene som skal bosettes i kommunen som har rett til grunnskoleopplæring). Foreslått totalt timetall for skolene ekskludert minoritetsspråklige og spesialpedagogiske enkeltvedtak for skoleåret 2010/2011 (for tidligere år er disse tallene med i oversikten): 2010/ / / / / 2007 Obus B 383,46 390,02 312,62 296,90 294,19 Obus U 297,11 398,10 363,25 353,93 366,36 Hunn 454,70 425,49 388,62 379,72 370,42 Øysletta 121,24 131,75 136,51 129,45 111,35 Sum 1256, , ,63 Grunnskolene: I tillegg er det avsatt som skal brukes til: Gratis leksehjelp etter skoletid. Økt timetall trinn. Spesialpedagogisk buffer. Ekstra behov for minoritetsspråklige elever. Enkeltvedtak i grunnskolene For skoleåret 2009/2010 forutsettes det fra skolene/ppt at til sammen 52 elever skal ha ekstra ressurser etter enkeltvedtak. Dette er en økning på ca 8 % fra forrige år. Til sammen 10,8 % av elevene vil etter alt å dømme ha rettighet til enkeltvedtak. Vi har felles PP-tjeneste i MNR, og det er denne tjenesten som skal vurdere behovet og tilråde ressurs. Tilfeldige variasjoner er noe av årsaken til økningen, men i tillegg er det også en generell økning i antall saker som blir meldt til PPT, og som får anbefalt ekstra ressurs. Dette er en utvikling det er grunn til å stoppe opp ved, og finne årsakssammenhenger. Det jobbes med bedre rutiner på dette området, og en ny modell for spesialundervisning vil være på plass i løpet av våren Tilbud i SFO Kommunen har 2 type plasser i SFO: 1. Til og med 14 t/u t/u eller mer. Avhengig av hvordan gratis leksehjelp, skoleskyss og SFO-behov utvikler seg (høring pågår nå), er det mulig at både timetall og pris må justeres i løpet av Gjennomføring av nye undervisningsformer der bl a IKT i undervisningen utnyttes som pedagogisk hjelpemiddel er fortsatt et prioritert område. På u-trinnet er det 2 elever som deler en PC på 8. og 10. trinn. Årets 9. trinn har et lavt elevtall, noe som gjør at hver enkelt elevene har sin PC. Mye av det utstyret vi kjøpte inn i 1998 er i løpet av 2008 skiftet ut med stasjonære PC som vi har fått fra Olav Duun vgs, etter at denne skolen har gått over til bærbare løsninger. Dette har bedret situasjonen m h t kvalitet på utstyret vi har. I budsjettet for 2010 er det lagt inn til nye datamaskiner og digitale tavler. Bærbar PC til alle lærere Dette ble gjennomført i Side 19 av 35-

20 Nye læremidler i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet Vi har fått nye læreplaner som krever nye lærebøker/ lærebøker i de fleste fag. Staten pålegger kommunene å bruke av midlene vi får i rammeoverføringen til dette. I 2006 ble det ikke gitt noe ekstra til skolene. I 2010 vil det foretas investeringer på inntil Tiltak mot mobbing Alle skolene i Overhalla har deltatt i anti-mobbeprogrammet Zero i perioden mai 2007 september Programmet er utviklet av Senter for atferdsforskning. Prosjektet er finansiert ved bruk av oppsparte statlige kompetansemidler. Prosjektet er fulgt opp i 2009 blant annet gjennom bruk av undersøkelsesverktøyet. Arbeidet for å motvirke mobbing fortsetter i Barnehagene Fra 2009 er det lovfestet rett til barnehageplass etter bestemte regler knyttet til hovedopptak. Barnehagetilbud til alle som ønsker det utenom hovedopptaket er en stor utfordring for barnehagene. Vedtektsendringer blir nå foreslått for å kunne regulere opptaksarbeidet på en bedre måte enn tilfellet er nå. Likeverdig behandling av private og offentlige barnehager har gitt Gammelstua barnehage økt kommunalt tilskudd i 2005 og Tilskuddet for 2007 var lavt, noe som skyldes at barnehagen får mer i øremerket statstilskudd enn i For 2008 måtte beløpet justeres opp en god del, og vil være ca på samme nivå også i På grunn av lavt barnetall pr må kommunen øke tilskuddet med ca for Utvikling av bruk av IKT i barnehagene er et prioritert område for å klare å oppfylle rammeplanens intensjoner. Barnehagene ønsker å utvikle bruken av IKT som generelt tilbud, og som tilbud for barn med spesielle behov. Etter- og videreutdanning I 2010 vil Overhalla kommune ha med to lærere på nasjonal videreutdanning i leseutvikling. Andre tiltak er foreløpig ikke planlagt Staten bidro i 2008 med ,- i støtte til etter- og videreutdanning. Fra 2009 ble statens bidrag endret, og ny ordning for videreutdanning blir innført. Ut fra de planer som foreligger fra staten, vil kommunen få dårlig uttelling på antall personer vi kan tilby videreutdanning. Dette kan bli uheldig, fordi vi har stort behov for å øke kompetansen hos pedagogisk personell. Gjennom etableringen av prosjektlederstilling for Midtre- og Indre- Namdal har man klart å få tilstrekkelige midler til å iverksette felles etterutdanning i vurdering, lesing og IKT. Kulturskolen Tilbudet omtales under kultur.. Gjennomføringen av MOT-prosjektet. Prosjektet drives godt på OBUS av Eskil Skarland og Espen Opdal. GLA DA N for u-trinnet har vært en positiv videreutvikling. MOT har endret konseptet sitt en del, og kommunen er nå i ferd med å stake ut kursen videre. Endring av skoleskyssen Ferdigstillelsen av gang- og sykkelstil til Skogmo reduserer det kommunale skoleskyssbehovet med ca Innføringen av gratis leksehjelp kan fra høsten 2010 medføre økte utgifter. Samarbeid med Olav Duun vgs - Newtonrom Det forutsettes at Regionrådet i MNR går inn for å bli med i samarbeid med Olav Duun vgs i forbindelse med etablering av et ressurssenter knyttet til realfag, naturfag og geografi i allerede - Side 20 av 35-