GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

Transkript

1 i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

2 Innledning Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen for Rogaland fylke inneholder omforente mål og aktiviteter innenfor fagområdet. Planen bygger på innspill fra partene i Norge digitalt i Rogaland og er vårt styringsdokument for kommende fireårsperiode. Planen rulleres hvert år. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon kostnadseffektiv etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av kart- og geodata, slik at Rogaland skal være i fremste rekke med å nå målene i Norge digitalt å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativ og teknologisk på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå å øke bruken av geografiske data og fremme den samfunnsmessige nytten av slike data i Rogaland Gjennomføringen av planlagte aktiviteter og prosjekter forutsetter at aktuelle parter inngår bindende avtaler som regulerer innhold, framdrift og kostnadsfordeling. Lena Johansen (sign) Statens vegvesen leder FGU Rogaland Steinar Wergeland (sign) fylkeskartsjef Kartverket Stavanger sekretariatsleder Norge digitalt i Rogaland Forsidefoto: Parti fra Hjelmeland, fotograf S.W. Side 2 av 54

3 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ROGALAND FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I ROGALAND FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I ROGALAND FYLKE BASISDATAUTVALGET I ROGALAND FYLKE PLAN- OG TEMADATAUTVALGET I ROGALAND FYLKE ÅRSMØTE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID I FYLKET STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I ROGALAND FYLKE Smartkommune Temakart-Rogaland Fonnakart TILGANG OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) Bygg FKB-Vegnett (Vbase) FKB TraktorvegSti Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter INFRASTRUKTUR Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Ledninger FKB-Vegnett (Vbase) OMLØPSFOTO Side 3 av 54

4 4.3.4 MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON Kystkontur FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Flyfoto og satelittbilder Skråfoto PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET TEMA BIOLOGISK MANGFOLD Art/viltområder Naturtyper TEMA FORURENSING TEMA FRILUFTSOMRÅDER TEMA KYST OG VASSDRAG TEMA KULTURMINNER TEMA LANDBRUK Bruk som får SLF-tilskudd Regionalt Miljøprogram (RMP) Spredeareal TEMA LANDSKAP TEMA NATURVERNOMRÅDER TEMA SAMFUNN OG TRYGGHET TEMA STIER OG LØYPER TEMA UNIVERSELL UTFORMING TEMA FISKERIDATA Fiskeriregistreringer FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER GEOSYNKRONISERING GEOINTEGRASJON KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (VEDLEGG) PDF-DOKUMENT (VEDLEGG) Side 4 av 54

5 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Rogaland vil ha følgende satsingsområder i planperioden: Sluttføre vegadresser i hele Rogaland Innføre nytt høydegrunnlag NN2000 i fylket Få kommuneplaner og alle relevante detaljplaner over på digitalt vektorformat Øke tilgjengelighet av oppdaterte kartdata gjennom geosynkronisering Side 5 av 54

6 2 Norge digitalt-samarbeidet i Rogaland fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Det følgende kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver og å sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og Side 6 av 54

7 planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer med mer. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Per okt 2014 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Side 7 av 54

8 Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter, samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Rogaland fylke Fylkesgeodatautvalget i Rogaland fylke Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Fylkesgeodatautvalgets sammensetning: Fylkesgeodatautvalget skal ha 10 medlemmer rekruttert fra fylket, og utvalget konstituerer seg selv. Kartverket har sekretariatsfunksjon for fylkesgeodatautvalget. Utvalget skal ha en slik fordeling av representantene: Organisasjon Antall rep. Fylkesmannen 1 Fylkeskommunen 1 Kartverket 1 Statens vegvesen 1 Kommuner 3 Andre statsetater 1 Selskaper: Telenor og energiforsyningen 2 Fylkeskommunen, fylkesmannen, Kartverket, Statens vegvesen, Telenor og Energiforsyningen er faste medlemmer, og utpeker selv sine representanter. Ellers oppnevnes representantene fra kommunene for 2 år av gangen av sine organisasjoner. Side 8 av 54

9 Medlemmer i FGU i Rogaland: Organisasjon Representerende etat Representant Vara rep etat (personlig) Vararepresentant Fylkesmannen (FM) Landbruksavdelingen Knut Harald Dobbe Miljøvernavdelinga May Brit Jensen Fylkeskommunen (FK) Planseksjonen Torbjørn Rathe Planseksjonen Sigrid Maléne Peterson Statens kartverk (SK) Kartverket Stavanger Steinar Wergeland Kartverket Stavanger Ole Lunden Statens vegvesen (SVV) Statens vegvesen Region vest Lena Johansen Statens vegvesen Region vest Arild Bergstrøm Kommuner (K) Stavanger kommune Hå kommune Sauda kommune Lin Knarvik Sigmund Langerak Torkel Risvoll Sandnes kommune Eigersund kommune Vindafjord kommune FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Bjørn Totland Johnny Monsen Marianne Stople Rørtveit Andre statsetater (AE) Kystverket John Morten Klingsheim Politiet Trygve Ravndal Selskaper (SE) Telenor Norge AS Tove Røkke Molnes Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Dalane Energi IKS John Kapstad Lyse Energi AS Sigve Hamran basisdatautvalget plan- og temadatautvalget Disse bør vært representert med bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt skal Kartverket være representert i alle utvalg og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig Basisdatautvalget i Rogaland fylke Sammensetning for basisdatautvalget: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets medlemmer i 2014: Aase, Tonje Fjermestad Fylkesmannen i Rogaland Espedal, Gerd Karin Gjesdal kommune Hamran, Sigve Lyse Haugland, Oddny Kartverket Stavanger Huse, Jan Reidar Tysvær kommune Johansen, Lena B Statens vegvesen Region vest Kapstad, John Dalane Energi Lund, Jan Ståle Haugaland kraft Lunden, Ole Kartverket Stavanger Molnes, Tove Røkke Telenor Skjelstad, Jostein Suldal kommune Svanes, Morten Fylkesmannen i Rogaland Ødegård, Otto Sandnes kommune Side 9 av 54

10 2.5.3 Plan- og temadatautvalget i Rogaland fylke Sammensetning for plan- og temadatautvalget: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket med flere) Utvalgets medlemmer i 2014: Aase, Tonje Fjermestad Johansen, Lena B. Evensen, Gry Ediassen, Monica Westersjø, Ingeborg Hognestad, Ketil Møller, Arne Klingsheim, John Morten Marken, Stine Helene Peterson, Sigrid Malene Solberg, Kristian Steinnes, Audun Stott, James Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen Region vest Fylkesmannen i Rogaland Sandnes kommune Hjelmeland kommune Klepp kommune Fiskeridirektoratet Kystverket Vest Vindafjord kommune Rogaland fylkeskommune Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt Årsmøte Årsmøtet er den viktigste møteplassen for partene i Norge digitalt i Rogaland. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Årsmøtet skal ha en representant per samarbeidspart i Norge digitalt. Side 10 av 54

11 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha to-tre naturlige møtetidspunkter gjennom året. Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figur 1: Årshjul for Rogaland fylke, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt-møte i fylket tidlig i nytt år. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Beslutningsfase 1.september. - 1.november Iverksettingsfase 1.november 1.mai fylkesgeodatautvalget. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstdel og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir avvik fra plan og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. Side 11 av 54

12 2.6 Geodatasamarbeid i fylket /beskrivelse av nåsituasjon Kommunene er inndelt i fire regioner med til sammen åtte vedlikeholdspuljer for å effektivisere prosjekt- og forvaltningssamarbeid i fylket, jamfør kart. I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Som figuren nedenfor viser, har de ulike fagetatene på regionalt nivå en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få det enkelte datasettet inkludert i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen). Midt Nord Sør Øst Et annet formål er prosjektfinansiert etablering og drift av verktøy for Internettbasert innsyn for sluttbrukere av basis og tematiske geodata. Det skal tilbys en publikumsversjon av verktøyet og en lukket del for prosjektdeltakerne Interkommunalt geodatasamarbeid i Rogaland fylke Smartkommune Smartkommune er en felles informasjons og tjenesteportal for plan- og byggesaker. Følgende kommuner deltar: Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Kvitsøy, Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time. Smart kommune har lagt til rette for å ivareta krav i ny Planlov. Det betyr at reguleringsplaner presenteres i gjeldende SOSI-versjon, med visning av vertikalnivåer. Dessuten er det egne kartlag for kommuneplaner og for reguleringsplaner under arbeid. Side 12 av 54

13 Plandialogen fra 12K er videreutviklet til ebyggweb (plan- og byggesaksdialog) Automatisk generering av situasjonskart til byggesak, med løsning basert på GIstandard Temakart-Rogaland Et prosjekt under plan- og temadatautvalget er Alle Norge digitalt i Rogaland-parter har anledning til å delta i prosjektet gjennom en abonnementsavtale med en rimelig årsavgift. Det er for tiden 25 parter i prosjektet. Prosjektet ledes av fylkesmannens GISkoordinator. Portalen blir videreutviklet takket være ekstra bidrag fra Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Kartverket Stavanger. Løsningen baserer seg på Adaptive II fra Avinet. Temakartportalen tilbyr en samlet oversikt over datasett og tjenester innen plan- og temadata, i tillegg til at den inneholder en rekke skreddersydde verktøy. Avinet har lansert adaptive III, og det pågår uttesting av den nye adaptiveløsningen både hos Fylkesmannen i Rogaland og i Rogaland fylkeskommune. Løsningen vil bli tatt i bruk for enkelte tema og planprosesser i løpet av vinteren Med digitaliseringsverktøy i temakartportalen har kommunene registrert spredeareal i landbruket. Det er registrert mer enn 5000 spredearealpolygoner totalt i fylket, fordelt på 1465 unike landbruks-id er. Ved hjelp av en script opprettes 2x1465 PDF filer som eksempelet over én for hver landbrukseiendom. Side 13 av 54

14 Fonnakart er en felles portal for 19 kommuner. Det er mange som allerede kjenner til og er flittige brukere av Fonnakart. Kartportalen gir grunnkart, plankart og flyfoto sømløst i hele kommunen. Fonnakart er kommet i ny versjon og med to nye karttyper, reguleringsplaner og kommuneplan. Karttype Reguleringsplaner viser alle vedtatte planer og planer under arbeid i kommunen. Karttypen Kommuneplan viser den nylig vedtatte kommuneplanen. Fonnakartløsningen gir etter oppgradering mye raskere informasjon. Side 14 av 54

15 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for a lle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, ble tidligere i praksis innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget var langt videre. Gjennom innføring av ny plan og bygningslov med tilhørende kart- og planforskrift, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene; matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte 1. juli 2014 med en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften) De viktigste endringene er knyttet til Det offentlige kartgrunnlaget. Side 15 av 54

16 Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknad til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplanene. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer: Hvilke tema som inngår i DOK Tekniske krav knyttet til dataene Etaters ansvar Kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging Kommunal- og moderniseringdepartementet har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilferdsstiller de tekniske kravene til Det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 vil det offisielle innholdet i Det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitatl/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med GEovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dete med oppfølging av FDV-avtaler (Forvaltning, drift og vedlikeholdsavtaler). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1. januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 16 av 54

17 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Det forutsettes at alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet følger de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Side 17 av 54

18 (pr ) Høydegrunnlaget Normal Null 1954 (NN54) er i bruk i alle kommuner og er basert på målinger gjort frem til I noen få områder har private utbyggere etablert høydefastmerker uten god tilknytning til NN1954. inger for NN2000 er avsluttet i Rogaland, og grunnlagspunktene er under beregning ved Geodesidivisjonen i Kartverket. Gjennomføre overgang til NN2000 for hele fylket i løpet 2015 som ulike geovekstprosjekt Inkludere eiere av privat etablerte nett i prosjektene Overgang til NN2000 gjennomføres samtidig med vedlikeholdsrundene i kommunene Alle FKB-data, unntatt høydekurver, transformeres Transformere aktuelle data som ikkje inngår i FDV-avtalene Geovekstpartene avgjør i samråd hvor stor del av laserdataene som skal transformeres Holde informasjonsmøter for brukere Utarbeide informasjonsmateriell Side 18 av 54

19 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Det er etablert en operativ CPOS-tjeneste i Rogaland. Hele fylket er dekket av 8 basestasjoner i og utenfor fylket. Tjenesten tilbyr løsninger med signaler både fra GPS og Glonass. Det er også mulig å laste ned geoidemodell. Alle kommunene er dekket gjennom basestasjoner i Rogaland, Hordaland og Vest-Agder. Kartverket skal sette opp en ny sender i Gjesdal kommune, som ventes å være i drift i løpet av januar-februar 2015 Det er også etablert en tilsvarende tjeneste gjennom en privat operatør for deler av fylket. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Alt landareal i fylket er kartlagt. Størrelsen av kartlagt areal i Rogaland fordeler seg slik på de forskjellige standardene (cirka areal, i kvadratkilometer): FKB-A 164 FKB-B 2792 FKB-C 7248 FKB-D 1919 Side 19 av 54

20 Figur: FKB-status i Rogaland pr (lenke til Georef.) Alle datasett er etter siste gjeldende SOSI-standard. De fleste FKB-baser er blitt konvertert til Sosiversjon 4.5 i løpet av Konvertering ble foretatt av Kartverket sentralt. Noen baser skal ikke konverteres. FKB-prosjekter i Sandnes, Stavanger, Sola, Hå og Sokndal ble i gangsatt i Data blir levert til partene i løpet av Side 20 av 54

21 et er å ha FKB-prosjekter i hver kommune minst hvert femte år. I kommuner med stor aktivitet vil det være behov for å ha prosjekter oftere. Gjennomføre FKB-prosjekter for følgende kommuner i planperioden (se handlingsplan for årstall og aktuelle kommuner). Bruke omløpsbilder til nykonstruksjon i FKB-C og -D områder. Dette vil være aktuelt i flere kommuner, siden det mange steder er svært gamle data. I spredt bebygde områder kan også bildene brukes til ajourføring av FKB-B data Holde god kontakt mellom Kartverket og geovekstpartene om behov for nye prosjekter Andre geodatabrukere enn kommunene og de landsdekkende partene inviteres til å delta i nye etableringsprosjekter Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder er blitt vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen. Originalbasen for AR5 finnes hos den enkelte kommune, som også er ansvarlig for det kontinuerlige ajourholdet. Skog og Landskap har det faglige ansvaret, mens Kartverket er forvalter av en landsdekkende sømløs AR5. Periodisk ajourhold av AR5 foretas i forbindelse med kartleggings-/ortofotoprosjekter, og bør gjennomføres med 4 til 7 års mellomrom. Oversikt over fremtidige prosjekt i fylket kan ses her : Alle kommuner skal ha etablert rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 i løpet av perioden og levere data i henhold til FDV-avtalen Periodisk ajourføring av AR5 i fylket og en harmonisering av AR5 mot veg og bebyggelse skal sees i sammenheng og utføres i sin helhet av Skog og landskap på grunnlag av ortofoto og eksisterende kartdata En eller flere av våre kommuner i fylket skal være i stand til å forvalte direkte mot sentral AR5 så snart den tekniske løsningen er på plass Gjennomføre kurs i ajourhold av AR5 i kommuner hvor det er behov for det 2. gangs periodisk ajourhold av AR5 i fylket fullføres i planperioden. Skog- og landskap kontaktes ved endringer i handlingsplanen Side 21 av 54

22 Bygg Alle 26 kommuner er originaldatavert for Bygg. Byggbasene blir oppdatert på BAAT en gang i året. De fleste kommuner leverer data til det årlige ajourholdet og kvaliteten på leveransen er bra. Forbedre kvaliteten på ajourhold for de kommunene som sliter Oppdatere i BAAT minimum 2 ganger per år Partene krever som bygget -data levert av utbygger Flere av kommunene i fylket skal være i stand til å forvalte direkte (geosynkronisering) så snart den tekniske løsningen er på plass Side 22 av 54

23 Kompetanseheving, kurs Prioritering av ressurser internt hos partene Lage endringsanalyse for Bygg og gjøre den tilgjengelig på BAAT FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål Forbedre ajourholdet slik at endringene raskere kommer ut til brukerne Gå over til hendelsesbasert ajourføring, vegnettet skal være oppdatert i NVDB innen 3 måneder etter at vegen åpnet Gå gjennom dataflytrutiner og kartlegge oppdateringsrutinene hos alle partene Mer fokus på restriksjoner/fagdata Mer fokus på feilmeldinger Arrangere kurs i NVDB 123 om føring av fagdata/restriksjoner Arrangere nye kurs i føring av FKB-Vegnett Dokumentere hvor lang tid det tar fra endring er sendt inn til de er på plass i NVDB Følge opp kommuner som ikke har levert data i tide Videreføring av Vegadresseprosjektet Få inn mer data fra kommunene. Vegadresseringsprosjektet. Mer fokus på restriksjoner/fagdata Vurdere å ta i bruk Kartverkets feilmeldingstjeneste, Rett i kartet og/eller Statens Vegvesen sitt tjeneste, Fiksvegdata Vurdere å ta i bruk ny vegnettseditor fra Novapoint FKB TraktorvegSti Bakgrunn Fra 2014 inngår Nasjonal traktorvegdatabase, som tidligere lå under Temadata, i FKB- TraktorvegSti. Det er et nytt landsdekkende FKB-datasett som inneholder traktorveger og stier (med senterlinjegeometri). Objektene ble tidligere forvaltet som en del av FKB-Veg, men flyttes nå til et eget datasett. I FKB-TraktorvegSti vil disse objektene forvaltes videre i et Side 23 av 54

24 landsdekkende datasett som inneholder flere egenskaper enn tidligere. En viktig del av dette er å legge til rette for å håndtere geometridelen av forvaltningsopplegget for landbruksveger. Pr. 29. oktober 2014 har Kartverket fått inn totalt 16 manus fra kommunene. Av disse er 7 godkjent i QMS-arkivet (Vegnett Endring) oktober 2014 ble det arrangert kurs i føring av manus for FKB-TraktorvegSti hos Kartverket Stavanger. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med landbruksvegene for de aktuelle kommunene. settingen for 2015 vil være å få kontroll på manus for de kommunene som enda ikke har blitt godkjent Ortofotoprosjekter I Rogaland er ortofoto med minst 10 cm oppløsning ferdig etablert i sentrale strøk for de aller fleste kommunene. I FKB-prosjektene har det fra og med 2009 vært vanlig å produsere ortofoto av flybildene. I byene har det vært egne ortofotoprosjekter. Resterende områder ble i 2012/2013 dekket av den nasjonale omløpsfotograferingen, som har en oppløsning på 25 cm. Alle ortofoto lagres og forvaltes i og formidles fra Norge i bilder. Produsere ortofoto med 10 cm oppløsning eller bedre av bildene i FKB-prosjektene Gjennomføre egne ortofotoprosjekter i byer og tettsteder med oppløsning 10 cm eller bedre Ortofotoprosjekter i byer og tettsteder tas med i handlingsplanen Etablere avtale mellom partene om fordeling av kostnader ved omløpsfotograferingen Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Per i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Laserskanning er den metoden som brukes i dag for etablering av terrengform. En kan da få etablert terrengmodell, overflatemodell, punktsky og data til bruk i skogtaksering i tillegg til Side 24 av 54

25 meterskurver. Ved utgangen av 2012 er en del FKB-C og de aller fleste FKB-B områdene i fylket dekket av laserdata. Bidra til at mest mulig av all ny terrengforminformasjon blir etablert ved hjelp av laserskanning, og at eksisterende terrengformbeskrivelser blir erstattet med data fremskaffet gjennom laserskanning og med en oppløsning og presisjon som er tilpasset brukernes behov Ta i bruk nytt høydegrunnlag (NN2000) ved etablering av terrenginformasjon La terrengdata i form av punktskyer inngå i standardleveransen til geovekstpartene Ved endringer i terrenget ajourføres høydedatabasen med laserdata Vurdere omregning av punktskyer til NN2000 i avsluttede prosjekter Foreta nykonstruksjon av laserbaserte høydekurver etter overgang til NN2000 i områder der dette kreves Etablere høydedata på nytt i områder hvor terrengdata ikke lenger er à jour Ved behov, etablere høydedata i områder hvor det ikke er laserskannede data I geovekstprosjekter innsamles laserdata på nytt der det har skjedd endringer i terrenget Der det er overlappende laserprosjekter vurderes samkopiering av laserdata Produsere laserdata av alt som blir skannet, så sant det holder mål kvalitetsmessig Infrastruktur Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Det er problemer med å få levert ferdigvegsdata til det årlige vedlikeholdet. Få levert ajourholdsdata fra plan eller som bygget -data på alle nye anlegg til vedlikeholdet Få levert endringsdata ved utbygging av flyplasser og jernbaneområder Lage oversikt over pågående anlegg Kreve som bygget -data levert fra entreprenør Invitere Jernbaneverket og Avinor til å delta i etableringsprosjekter i Geovekst Lage endringsanalyse for Veg og legge ut på BAAT Side 25 av 54

26 Ledninger Ledninger og tilhørende anlegg over bakken inngår i FKB. De mest detaljerte dataene forvaltes av ledningseier i spesialsystemer. Det konstrueres stolper og høyspentlinje ved nykartlegging, men disse blir sjelden tatt i bruk av ledningseierne. Ved ajourhold leveres endringer til FKBdataene. Noen systemeiere har et perifert forhold til Norge digitalt, og noen av de tekniske løsningene følger ikke standardene for SOSI og WMS. Nettbasene til ledningseierne tas i bruk ved nykonstruksjon av FKB-data Kopling mellom data i FKB-base og originaldata forsøkes ivaretatt (id) Ved ajourhold leveres endringsdata til FKB Ledningsselskapene leverer ledningsbaser til planlagte geovekstprosjekter og ved konstruksjonen forbedres posisjon på stolper/ledninger når avviket overstiger nøyaktighetskravet i FKB. Egenskaper beholdes FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Stavanger kommune har siden høsten 2011 vært testkommune for innlegg- og uttrekk av data fra NVDB. Prosjektet ble evaluert høsten Det er behov for å gå gjennom alle rutinene med hensyn til dataflyten og videre kartlegge oppdateringsrutinene hos alle partene. Forbedre ajourholdet slik at endringene raskere kommer ut til brukerne Gå over til hendelsesbasert ajourføring, vegnettet skal være oppdatert i NVDB innen 3 måneder etter at vegen åpnet Lage kursopplegg for NVDB 123 og å lage bedre manus til vegnettsoppdatering Arrangere kurs i føring av manus på Vegnettet for resten av kommunene Dokumentere hvor lang tid det tar fra endring er sendt inn til de er på plass i NVDB Lage kontrollrutiner for sjekk av adresser mot vegnett Side 26 av 54

27 Avtale med Vbaseteam om at Rogaland kan være prøvefylke og teste hendelsesbasert ajourføring ut på hele eller deler av fylket Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Hele Rogaland ble fotografert i Bildene er lagt ut på Norge i bilder, og kan lastes ned av etater som er medlemmer av Norge digitalt Matrikkelen Kartverket er sentral matrikkelmyndighet. Kommunene, som er lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Som sentral matrikkelmyndighet skal Kartverket sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen, og fører tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. I de fleste kommunene i fylket går arbeidet med matrikkelen greit, men for noen er det et problem at matrikkelen er ufullstendig og inneholder feil som har fulgt med over fra GAB og DEK. Dette medfører også problemer når nye matrikkelenheter, bygg og adresser skal registreres Matrikkelenheter Siden innføring av matrikkelloven har Kartverket hatt fokus på bl.a. fullføring av midlertidige forretninger etter delingsloven. Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger til kommunene og fylkesmannen. Overgangsperioden for fullføring av Side 27 av 54

28 midlertidige forretninger (MF) gikk ut ved årsskiftet 2012/2013. Restanser skal følges opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. for midlertidige forretninger etter delingsloven i Rogaland pr er 95. Disse forretningene er fordelt på 13 kommuner (Vindafjord, Utsira, Karmøy, Rennesøy, Finnøy, Suldal, Hjelmeland, Sola, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Sokndal, Haugesund). Også matrikkelloven gir muligheter for å gjennomføre oppmålingsforretninger uten fullført oppmålingsforretning (såkalte MUF), jamfør 6 og matrikkelforskriften 25. Tallet på MUF i Rogaland pr er 944. Av disse har 251 overskredet fristen for fullføring som er satt til to år. Alle kommunene har nå tilgang på kvalifiserte matrikkelførere. De som ikke fører selv har inngått avtaler med nabokommuner eller private landmålere, men i enkelte tilfeller kan fremdeles det se ut til at kommunikasjonen mellom kommunens saksbehandlere og den/de som fører matrikkelen er for dårlig. Arbeidet med å kvalitetsheve innholdet i matrikkelen burde ha kommet lenger, men dette er i dag meget ressurskrevende. Gi kommunen tilstrekkelig kompetanse slik at de er i stand til å føre i matrikkelen. Styrke matrikkelens troverdighet ved at alle nye saker blir ført fortløpende Legge til rette for at kommunene fortsatt kan gjennomføre kvalitetsheving av innholdet i matrikkelen Etter at brukerstøtten ble sentralisert er kontakten mellom fylkeskartkontoret og kommunene blitt betydelig redusert. Det bør arbeides for å gjenopprette god kontakt med kommunene selv om dagens opplegg for brukerstøtte videreføres Opprettholde og styrke brukerstøtten lokalt Oppfordre mindre kommuner til å inngå samarbeid om matrikkelføring Legge inn grenser for matrikkelenheter uten fullstendig geometri. Få plassert i kartet matrikkelenheter som er registrert i matrikkelen uten teig (ukjent beliggenhet) Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Per 1. oktober 2014 er 90,19 % av alle adressene i Rogaland vegadresser: Side 28 av 54

29 Hele Rogaland skal være ferdig adressert innen Kartkontoret følger opp alle kommunene som har mer enn 30 % matrikkeladresser, per 1. oktober 2014 er dette kommunene Sokndal, Lund, Bjerkreim, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Utsira og Vindafjord. Kommune Adresser totalt Vegadresser Prosent vegadr. Matrikkeladresser Prosent matr.adr EIGERSUND , , SANDNES , , STAVANGER , , HAUGESUND , , SOKNDAL , , LUND , , BJERKREIM , , HÅ , , KLEPP ,94 4 0, TIME , , GJESDAL , , SOLA , , RANDABERG ,97 1 0, FORSAND , , STRAND , , HJELMELAND , , SULDAL , , SAUDA , , FINNØY , , RENNESØY , , KVITSØY , , BOKN , , TYSVÆR , , KARMØY ,00 0 0, UTSIRA , , VINDAFJORD , ,42 Figur: Oversikt over andel adressetyper i kommunene i Rogaland pr. oktober Bygning Rapporter som viser byggeaktiviteten i fylket indikerer at en del kommuner ikke holder tidsfristene for føring av bygg i matrikkelen, som er satt til innen fem (arbeids)dager etter at det er fattet vedtak etter plan- og bygningsloven. Side 29 av 54

30 Etterslep i byggføringen er et gjennomgående problem i kommuner over hele landet, og Matrikkelavdelinga har satt seg som mål at etterslepstallene skal reduseres med 6 % på landsbasis. Med bakgrunn i dette publiseres etterslepsstatistikk på kommunenivå på Kartverket sine nettsider. I forbindelse med at Matrikkelavdelingen har økt fokus på etterslepsstatistikken er Hjelmeland plukket ut som en av tjue kommuner over hele landet, der man vil se nærmere på byggføring. For første halvår 2014 var snittet for Rogaland 50 %. Dvs. at halvparten av byggesakene ble ført mer enn fem dager etter at vedtak er fattet. Spriket mellom kommunene er imidlertid stort. Vi har kommuner som fører 95 % innen fristen og andre kommuner som ikke fører noen byggesaker innen femdagersfristen, og til og med enkelte som nesten ikke fører i matrikkelen det hele tatt. Få alle tiltak registrert innenfor tidsfristen Arbeide for at kommunene forbedrer sine rutiner Forbedre kommunikasjonen mellom byggesaksavdelingen og de som fører i matrikkelen hos de kommunene der byggesaksbehandlerne ikke fører sakene selv. Forsyne kommunene med rapporter som kan indikere manglende føring og sette frist for tilbakemelding Ta temaet opp under dialogmøter. Avklare om det er rutiner eller ulik forståelse av hvordan ulike saker skal føres som kan være medvirkende til at flere kommuner er registrert med stort etterslep, til tross for at man vet at disse fører aktivt i matrikkelen, mens kommuner som ikke fører i matrikkelen ikke får etterslep i oversikten Kvalitetsheving Det pågår for tiden et prosjekt for kvalitetsheving av bygg i matrikkelen. Ifølge feillistene som kom ved oppstart av prosjektet er situasjonen i Rogaland forholdsvis god. På den andre siden ser det ut til å være vanskelig å få kommunene til å engasjere seg i prosjektet og foreta ytterligere forbedringer. Samtidig må det sies at det kan se ut som lokal og sentral matrikkelmyndighet har ulikt fokus på hvilke typer kvalitetsheving som bør prioriteres. Særlig oppleves regelverket knyttet til varsling om retting i matrikkelen av kommunene som et hinder for å foreta kvalitetsheving av kjente feil i matrikkelen på en effektiv måte Administrative grenser (Riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Side 30 av 54

31 Det nasjonale prosjekt for å forbedre og kvalitetsheve grunnkretser er fullført for Rogaland fylke. Samtidig ble det etablert digitale valgkretser, skolekretser og kirkesogn, noe som effektiviserer forvaltningen av adressedata i matrikkelen. Der er for tiden ikke kjente mangler/feil ved de administrative grensene i Rogaland. Opprettholde kvaliteten på administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (Grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Det nasjonale prosjekt for å forbedre og kvalitetsheve grunnkretser er fullført for Rogaland fylke. Samtidig ble det etablert digitale valgkretser, skolekretser og kirkesogn, noe som effektiviserer forvaltningen av adressedata i matrikkelen. Få vedlikehold av etablerte kretsdata inn i årlige avtaler for administrativt vedlikehold Motta de 4 nevnte kretsdata fra kommunene til månedlig oppdatering i Matrikkelen Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser Side 31 av 54

32 (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Rogaland er et av fylkene hvor registreringen av stedsnavn fra ØK i SSR fremdeles pågår. Ved utgangen av 2012 var dette arbeidet ferdig for kommunene Utsira, Tysvær, Haugesund, Rennesøy, Stavanger, Strand og Lund. Arbeidet blei tatt opp igjen i 2013, og så langt har man fått ferdigstilt kommunene Sokndal, Eigersund, Hå, Time, Klepp, Sola, Randaberg og Bjerkreim. Sandnes er på det nærmeste ferdig, men noen få kartblad i grenseområdet mot Gjesdal og Forsand gjenstår. Det samme gjelder for den nordøstlige delen av Gjesdal (øst for AN020 og AO021/nord for 019) (status per ). Under forutsetning av at det blir tildelt nok ressurser satser Kartverket Stavanger på at arbeidet med å få lagt inn stedsnavnene som mangler i de resterende kommunene skal fullføres i løpet av Dette gjelder Sauda, Vindafjord (hovedsakelig gamle Ølen kommune) Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Karmøy, Bokn og Forsand, i tillegg til deler av Sandnes og Gjesdal som nevnt ovenfor. Arbeide for økt fullstendighet i SSR SSR-registeret skal til enhver tid være oppdatert Arbeide for å få samordnet skrivemåten av stedsnavn mellom de ulike offentlige kartseriene Inngå samarbeid med lokale lag og organisasjoner som driver navneinnsamling i fylket Kommunene skal ta i bruk SSRSak i saksbehandling av vegnavn og innsamling av stedsnavn Fullføre registrering av stedsnavn fra ØK i SSR Side 32 av 54

33 4.3.8 Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Rogaland fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. N250 Kartdata er et av Statens kartverks offisielle basisdatasett, og skal dekke behovet for topografiske kartdata i målestokksområdet 1: til 1: N50 Kartdata og N250 Kartdata skal i samspill med andre datakilder kunne tilfredsstille behovet for digitalt kartgrunnlag for planleggings- og overvåkingsformål Oppdatere stedsnavn for N Sjøkart og dybdeinformasjon Deler av Rogalandskysten av er nymålt med multistråledybdedata i forbindelse med kvalitetssikringen av landets sjøkartdata, se figur nedafor. For de hvite områdene finnes det enkeltstrålemålinger som hovedsakelig er gjort på og 1980-tallet. Utdrag av dataene publiseres gjennom N50, som alle parter i Norge digitalt har fri adgang til. Gjennom BAAT har alle parter tilgang til en tjeneste som viser detaljert innhold i et sjøkart og som også egner seg som bakgrunnskart med sjøinformasjon. Se for full oversikt over dekning og tilgjengelige skalaer. Bidra til at relevant sjøbunninformasjon blir tatt i bruk som en del av det kommunale kartgrunnlaget Få i gang samfinansieringsprosjekt på dybde/sjøtemakartlegging i fylket Etablere et forprosjekt for kystsoneforvaltning mellom Sjø, fylkeskartkontoret og andre parter Side 33 av 54

34 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Kystlinja i Rogaland er av varierende kvalitet når det gjelder samsvar mellom kystkontur og primærkyst. Nedafor ser vi to figurer som viser kvaliteten på kystkonturen i nordlige og sørlige deler av Rogaland. Grønn kontur indikerer god kvalitet, mens dårlig kvalitet er vist med mørk lilla. Blått er kystkontur av tålelig bra kvalitet. Figur: Kystkontur i sørlige deler av Rogaland Side 34 av 54

35 Figur: Kystkontur i nordlige deler av Rogaland. Manglende samsvar mellom sjøkartkyst og landkartkyst skaper problemer ved produksjon av sjøkart. Man kan risikere at nye sjøkart får kystlinjer som både er mangelfulle og opptil flere meter feil. På bakgrunn av dette ønsker Sjødivisjonen at alle områder med dårlig kvalitet på kystkonturen blir prioritert i planperioden, uavhengig av om det er snakk om kyst i tettbefolkede byområder eller på den ytterste nøgne ø. De har mest gode data i tettbefolkede områder, og ønsker derfor at også ytre strøk og mindre befolkede strøk priorteres i geodataplanen. Figur: Et typisk område med blå kystkontur, dvs. kvaliteten er ikke god, men heller ikke helt dårlig. Side 35 av 54