Årsrapportundersøkelsen

Transkript

1 Årsrapportundersøkelsen 2011

2 Kontakt Bjørn Einar Strandberg Maria Kristianslund Rune Mofoss Undersøkelsen er gjennomført av Maria Kristianslund, Rune Mofoss og Frode Johannesen i samarbeid med Bjørn Einar Strandberg, partner i PwCs fagavdeling. 2 Årsrapportundersøkelsen 2011

3 Oppsummering og hovedfunn Årsrapportundersøkelsen er en kartlegging av informasjonskvaliteten i årsrapportene til selskaper notert på den norske børsen. Undersøkelsen er gjennomført for fjerde året på rad. Det har vært få endringer i regnskapsstandardene (IFRS) i løpet av regnskapsåret Dette har gitt selskapene mulighet til å forbedre rapporteringen uten å måtte ta hensyn til nye krav. Årets undersøkelse viser imidlertid noe ulike trender. Innenfor enkelte regnskapsmessige områder viser resultatene at utviklingen går i riktig retning, mens innenfor andre områder er det fortsatt mange selskaper som er i brudd med standardene. Virksomhetssammenslutninger For virksomhetssammenslutninger har vi utvidet utvalget til å inkludere alle selskaper på Oslo Børs og Oslo Axess. 22 % av selskapene har gjennomført virksomhetssammenslutninger i 2011, en økning på 7 prosentpoeng fra Et vektet gjennomsnitt av allokering av kjøpspris viser en nokså jevn fordeling mellom goodwill (37 %), immaterielle eiendeler (37 %) og netto materielle eiendeler (29 %). En tredjedel av oppkjøpsprisen allokeres til goodwill, noe som betyr at selskapene betaler en betydelig pris utover identifiserbare eiendeler. Resultatene viser at det er relativt mer immaterielle eiendeler i større oppkjøp enn små. Ved virksomhetssammenslutning skal selskaper i henhold til IFRS 3 presentere en oppkjøpsanalyse. 22 % av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess har foretatt ett eller flere oppkjøp i Av disse er det 96 % av selskapene som presenterer en oppkjøpsanalyse, noe som er en klar forbedring fra 2010 da det var 83 % som presenterte dette. Finansiell risikohåndtering Det identifiseres mange forbedringsområder innenfor finansiell risikohåndtering i årets undersøkelse. Kun 70 % av årets utvalg presenterer en aldersfordeling av finansielle eiendeler med kredittrisiko. Videre er det mange selskaper som ikke presenterer sensitivitetsanalyser for valutarisiko, renterisiko og prisrisiko (markedsrisiko). Kun 32 % presenterer sensitivitetsanalyse for prisrisiko, 81 % presenterer for valutarisiko og 89 % for renterisiko. IFRS 7 angir at selskaper er pliktig til å opplyse om hvordan finansiell risiko oppstår for selskapet, hvordan de håndterer og måler denne. Årets undersøkelse viser samme mønster for både markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. En stor andel av selskapene beskriver hvordan risikoen oppstår, mens færre selskaper beskriver hvordan de styrer og arbeider med å håndtere den aktuelle risikoen. Enda færre selskaper igjen presenterer hvordan selskapet måler risikoen. En stor del av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess er dermed i brudd med IFRS 7. Årsrapportundersøkelsen

4 Det identifiseres mange forbedringsområder innenfor finansiell risikohåndtering i årets undersøkelse. Segmenter Bakgrunnen for IFRS 8 Driftssegmenter er at flere selskaper skal kunne anvende den interne rapporteringen også til ekstern rapportering. Årets undersøkelse viser at det er stor forskjell på antall rapporterte segmenter avhengig av hvilken børsliste selskapet er notert på. Over halvparten av selskapene på OBX har fire eller flere segmenter, har fire av fem selskaper på Oslo Axess kun ett segment. Segmenter basert på virksomhet er fortsatt det vanligste, 80 % av selskapene deler driftsegmentene inn etter virksomhet fremfor geografi. I tråd med tidligere undersøkelser ser vi stadig flere selskaper benytter seg av resultatmål som avviker fra IFRS (69 % i 2011), hvor EBITDA (37 %) og EBIT (30 %) er de mest brukte. Diskonteringsrente for nedskrivning av eiendeler I henhold til IAS 36.8 har en eiendel falt i verdi dersom den balanseførte verdien overstiger dens gjenvinnbare beløp. Ved beregning av bruksverdi ved diskontering av fremtidig kontantstrømmer, skal den benyttede diskonteringsrenten oppgis i notene. For selskaper som har hatt nedskrivninger på eiendeler med bestemt levetid i løpet av året, er det kun halvparten som oppgir hvilken diskonteringsrente de har benyttet. Blant disse selskapene er den gjennomsnittlige diskonteringsrenten før skatt 11,2 % (10,2 % i 2010). For selskaper som har hatt nedskrivninger på eiendeler med ubestemt levetid, er det kun 60 % som presenterer diskonteringsrenten. Den gjennomsnittlige diskonteringsrenten blant de selskapene som har oppgitt denne er 11,5 % (10,3 % i 2010). Resultatene viser en betydelig økning i diskonteringsrente fra Det er ikke noe i utviklingen i markedet som skulle tilsi at diskonteringsrenten generelt skulle hatt en så markant økning som det resultatene viser. Økningen kan derfor være tilfeldig basert på utvalget i Kvartalsrapportering I Norge skal børsnoterte foretak avlegge kvartalsrapport for regnskapsårets fire kvartaler i henhold til verdipapirforskriften 5-5. Dette innebærer at det også skal utarbeides kvartalsrapport for 4. kvartal. Siden et av formålene med delårsrapportering er at markedet skal få god og oppdatert informasjon om utviklingen til selskapet, er det uheldig om det blir store forskjeller mellom tallene som presenteres i Q4-rapporten og årsrapporten. I vårt utvalg har en av fire selskaper endret totalresultatet fra Q4-rapporten til årsrapporten. Størst endringer ser vi hos selskapene notert på OB Standard og Oslo Axess. Presentasjon av utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen Ifølge IAS 1 skal totalresultat og utvidet resultat vises på to ulike linjer i egenkapitaloppstillingen. Dette for at endringer som følge av tradisjonelt resultat, utvidet resultat og transaksjoner med eierne skal kunne vises for hver bestanddel av egenkapitalen. Hele 36 % av selskapene er i brudd med standarden, da de kun viser totalresultat på en linje i egenkapitaloppstillingen. Dette er en økning fra 30 % i Årets undersøkelse har også sett på hvilket norsk begrep selskapene bruker for OCI. 25 % av selskapene benytter andre inntekter og kostnader, som departementet har oversatt begrepet, mens en av tre selskaper bruker utvidet resultat. Klassifisering av renter Etter IAS 7 skal kontantstrømmer fra betalte og mottatte renter presenteres separat. Betalte renter skal klassifiseres enten under finansierings- eller operasjonelle aktiviteter, mens mottatte renter skal plasseres under investerings- eller operasjonelle aktiviteter. Hele 36 % av utvalget er i brudd med IAS 7 ved at de ikke presenterer betalte renter på en egen linje. I tillegg er 37 % av utvalget i brudd med standarden når det gjelder presentasjon av mottatte renter. Dette er imidlertid en kraftig forbedring fra 2010, da andelen var 52 %. 4 Årsrapportundersøkelsen 2011

5 Innhold 1. Innledning 6 2. Utvalget 8 3. Presentasjon av resultatregnskapet Endringer i egenkapital Kontantstrømoppstilling Virksomhetssammenslutning Immaterielle eiendeler og goodwill Finansiell risikohåndtering Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Segmenter Nedskrivninge r Presentasjon av nøkkeltall Kvartalsrapportering Andre regulatoriske krav 70 Årsrapportundersøkelsen

6 1. Innledning 6 Årsrapportundersøkelsen 2011

7 Kun 17 % av de børsnoterte selskapene tror at noteopplysningene i regnskapet blir lest og anvendt i høy eller meget høy grad. Samtidig oppgir 72 % av regnskapsbrukerne at de bruker informasjonen i høy eller meget høy grad. Årsrapportundersøkelsen 2011 tar for seg årsrapportene til et utvalg av selskaper på Oslo Børs som rapporterer etter IFRS, og er en objektiv vurdering av hvorvidt selskapene tilfredsstiller kravene standarden setter. Årets undersøkelse er en oppfølging av de foregående tre årenes undersøkelser, og tar utgangspunkt i mange av de samme regnskapsmessige områdene og problemstillingene som tidligere. Vi kan dermed bruke tidligere data til å belyse trender i børsnoterte selskapers rapportering de siste årene. Vi håper dette kan bidra til en positiv utvikling i informasjonskvaliteten i årsrapportene fremover. Ifølge en undersøkelse utført av PwC og Copenhagen Business School i Danmark 1 er en virksomhets reviderte årsrapport den mest vesentlige og troverdige kilden til informasjon om virksomheten. Årsrapportene har samtidig blitt mer komplekse de siste årene, spesielt blant de børsnoterte selskapene som må avlegge sine regnskap etter IFRS. Den danske undersøkelsen er basert på spørreundersøkelser blant både de som utformer regnskap i virksomhetene og regnskapsbrukere. Et tankevekkende resultat fra denne undersøkelsen er at kun 17 % av de børsnoterte selskapene tror at noteopplysningene i regnskapet blir lest og anvendt i høy eller meget høy grad. Samtidig oppgir 72 % av regnskapsbrukerne at de bruker informasjonen i høy eller meget høy grad 2. Resultatene viser også at det for børsnoterte selskaper er notene knyttet til virksomhetssammenslutninger, finansielle instrumenter og nedskriving av goodwill som er de mest interessante notene for regnskapsbrukerne. Dette er interessant for Årsrapportundersøkelsen, da mange av kravene i IFRSstandardene handler om hvorvidt informasjon i notene skal inkluderes for at regnskapet skal gi et rettvisende bilde av virksomhetens finansielle stilling. Årsrapportundersøkelsen belyser kvaliteten på rapporteringen i henhold til pålagte krav i IFRS, samt hva som anses å være beste praksis. Det er imidlertid verdt å påpeke at selskaper kan ha valgt å se bort fra enkelte opplysningskrav når informasjonsverdien anses som uvesentlig for foretaket, og at noen av resultatene som presenteres kan være preget av dette. 1 Værdien af årsrapporten, september PwC og Copenhagen Business School. 2 Undersøkelsen har blitt utført for både børsnoterte og ikke-noterte selskaper i Danmark. Det er derfor ikke alle selskapene som rapporterer etter IFRS. Årsrapportundersøkelsen

8 2. Utvalget 8 Årsrapportundersøkelsen 2011

9 Årsrapportundersøkelsen 2011 tar utgangspunkt i årsrapportene til 70 selskaper på Oslo Børs og Oslo Axess. Selskapene er valgt ut tilfeldig på samme måte som tidligere og den totale populasjonen er alle selskaper som er listet på OBX, OB Match, OB Standard og Oslo Axess. Ved å velge selskaper fra ulike børslister har vi fått et utvalg som er representativt for den norske børsen både når det gjelder størrelse på selskapene og aksjenes omsettelighet. OBX-indeksen består normalt av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs, basert på en seks måneders omsetningsperiode OB Match er øvrige aksjer med minst ti handler per dag i gjennomsnitt, eller med mindre enn ti handler, men da med godkjent likviditetsgarantistavtale OB Standard er aksjer med færre enn ti handler per dag i gjennomsnitt og ingen likviditetsgarantistavtale Oslo Axess er en regulert og autorisert markedsplass i regi av Oslo Børs, og består av mindre selskaper som ikke tilfredsstiller alle kravene til ordinær børsnotering I utgangspunktet ble 74 selskaper valgt ut, men 4 av selskapene på OBX rapporterer etter US GAAP og er derfor utelatt 3. Vi har som tidligere år valgt å inkludere alle selskapene på OBX i utvalget, da disse utgjør en vesentlig andel av den totale markedsverdien på Oslo Børs. Resten av utvalget er valgt tilfeldig basert på det relative antallet selskaper på hver børsliste. Figur 2.1 viser hvordan utvalget fordeler seg på de ulike børslistene. OBX-selskapene er overrepresentert i utvalget med tanke på andelen de utgjør av totalt antall selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Vi anser likevel utvalget som representativt da det består av selskaper som utgjør en vesentlig del av markedsverdien på Oslo Børs, samt mindre selskaper. Da utvalget er tilfeldig, vil årets utvalg ikke være det samme utvalget som ble benyttet i Årsrapportundersøkelsene de tre foregående årene. I årets utvalg er det 24 selskaper som også er med i fjorårets undersøkelse, noe som gir en overlapping på 34 %. 18 av selskapene på OBX var også med i utvalget til OBX i Figur 2.1 Utvalg fordelt på børsliste 70 selskaper 14% OBX OB Match OB Standard Oslo Axess 17% 39% 3 Selskaper med aksjer notert på regulert marked innenfor EU og EØS er i utgangspunktet pliktig til å utarbeide konsernregnskap i henhold til IFRS. Imidlertid er tredjelandsutstedere unntatt fra dette kravet gitt at regnskapsspråket de benytter er vurdert IFRS-ekvivalent (US GAAP og Japansk GAAP er gitt permanent IFRS-ekvivalens og kan benyttes av tredjelandsutstedere på Oslo Børs). Årsrapportundersøkelsen

10 2.1. Sektorer 2.2. Børsverdi Figur 2.2 viser den prosentvise fordelingen av utvalget innenfor de ulike sektorene, basert på antall selskaper. 34 % av utvalget er innenfor energisektoren og 13 % er innenfor henholdsvis finans og industri. Resten av utvalget fordeler seg på sektorene konsumvarer, IT, materialer, helsevern, forbruksvarer og telekomoperatører, og samsvarer godt med den totale bransjefordelingen på Oslo Børs. Om man i stedet ser på børsverdi, vil energisektoren utgjøre 53 % av utvalgets totale børsverdi og finans 12 %. Sektoren Telekomoperatører, som kun utgjør 1 % av selskapene i utvalget, utgjør 13 % av børsverdien til utvalget. Gjennomsnittlig børsverdi i utvalget har økt hvert år fra 2008 til 2010, se tabell 2.1. Børsverdien på årets utvalg er imidlertid noe lavere enn 2010, men fortsatt høyere enn 2008 og Medianen er imidlertid høyere i årets utvalg enn i I årets utvalg har 25 % av selskapene en verdi større enn 10 milliarder, en nedgang fra 34 % i 2010, se figur 2.3. Vi ser også at vi har en relativt større andel selskaper med en børsverdi på mindre enn 100 MNOK enn de to foregående årene. Tabell 2.1 Gjennomsnitt Median Utvalgets børsverdi (MNOK) Figur 2.2 Utvalg fordelt på sektorer Figur 2.3 GICS 4 Utvalgets børsverdi MNOK Energi 34% Finans 13% Industri 13% Konsumvarer 11% IT 1 Materialer 9% Helsevern 4% Forbruksvarer 4% Telekomoperatører 1% 5% 1 15% 25% 35% 4 45% 4 35% 25% 15% 1 5% 34% 16% 11% 9% Over GICS = Global Industry Classification Standard. GICS er utviklet og implementert av MSCI Barra og Standard & Poor s. Selskapene klassifiseres innenfor 10 sektorer. En av sektorene er ikke representert i utvalget. 10 Årsrapportundersøkelsen 2011

11 2.3. Resultat Fordelingen av resultat før skatt i 2011 og 2010 for årets utvalg illustreres i figur 2.4. En av tre selskaper i årets utvalg gikk med underskudd i 2011, og omtrent tilsvarende andel gikk også med underskudd i Av de selskapene som gikk med underskudd 2010, gikk om lag 64 % også med underskudd i For selskapene med overskudd i 2010, hadde 84 % av selskapene også overskudd i Undersøkelsen viser samtidig at årsresultatet for 2011 generelt er noe høyere i 2011 enn i Dette er som forventet da den generelle markedssituasjonen er noe forbedret de siste årene. Gjennomsnittlig årsresultat for utvalget i 2011 var MNOK De samme selskapene hadde i 2010 et gjennomsnittlig resultat på MNOK 1 522, noe som tilsvarer en økning på ca 24 %. Den samme utviklingen kan vi se av medianberegninger, som viser at resultatet i 2011 (MNOK 82) ligger over resultatet i 2010 (MNOK 63). Det er de største selskapene som trekker gjennomsnittet opp. Andelen selskaper som går med underskudd er lavere for OBX enn for de andre børslistene, og resultatet er også vesentlig bedre for OBX-selskapene enn de andre selskapene, se figur 2.5. Videre observerer vi forskjeller mellom sektorene. Samtlige selskaper innen sektoren telekom oppnår overskudd i 2011, mens dette gjelder for i overkant av 70 % av selskapene i bransjene finans, energi og konsumvarer. For forbrukervarer og industri går om lag to av tre selskaper i overskudd, mens rett i underkant av halvparten av selskapene i IT-sektoren gjør det. De sektorene hvor selskapene i gjennomsnitt gjør det dårligst er helsevern og materialer, hvor kun en av tre går med overskudd. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse funnene ikke nødvendigvis er representative for børsen som helhet, men kun for vårt utvalg av selskaper. Figur 2.4 Fordeling av årsresultat Figur 2.5 Fordeling av ordinært resultat i 2011 MNOK samme selskaper i 2010 og 2011 MNOK per børsliste 45% 4 35% 25% 15% 1 5% 9% 9% Over 100 i underskudd % 26% 19% 17% 39% 4 9% 6% Over i overskudd OBX 14% 57% 29% OB Match 33% 22% 44% OB Standard 42% 33% 25% Oslo Axess Underskudd Over i overskudd Årsrapportundersøkelsen

12 For at informasjonen skal være så tydelig og lett å oppfatte som mulig bør årsrapporten være direkte og relativt kortfattet Årsrapportens omfang Formålet med årsrapporten er å kommunisere selskapets økonomiske prestasjoner for året, økonomisk stilling per balansedato og fremtidsutsikter. Dette er informasjon aksjonærer og andre interessenter er avhengige av for å ta kvalifiserte beslutninger. For at informasjonen skal være så tydelig og lett å oppfatte som mulig bør årsrapporten være direkte og relativt kortfattet. Norske selskaper har blitt kritisert for å utforme for lange årsrapporter og at dette resulterer i at viktige indikatorer på selskapenes prestasjoner og risikoforhold forsvinner i uvesentlig informasjon. Av figur 2.6 ser vi at antall sider årsrapporten utgjør har økt de siste årene. Med årets utvalg kan det imidlertid se ut til at dette har stabilisert seg noe. Gjennomsnittlig antall sider er 93 i 2011, en liten nedgang siden 2010 da gjennomsnittlig lengde var 96. Årets årsrapporter er imidlertid lengre enn i 2009 (86 sider) og 2008 (84 sider). Vi observerer altså at gjennomsnittlig lengde har økt med om lag 10 % fra 2008 til Dette er i samsvar med trenden fra Danmark, hvor PwC i en undersøkelse 5 har gjennomgått årsrapportene til de danske C20-selskapene. Denne undersøkelsen viser at omfanget av årsrapportene har økt med 6 % fra 2009 til Vi har også sett disse funnene opp mot hvor mange sider selve årsregnskapet utgjør og her er trenden stabil, se figur 2.7. Gjennomsnittlig antall sider årsregnskapet utgjør i 2011 er 56, mot 57 sider i 2010 og 55 sider i Den generelle økningen i årsrapportenes lengde de siste årene skyldes derfor hovedsakelig frivillig tilleggsinformasjon. Figur 2.6 Antall sider i årsrapporten totalt Figur 2.7 Antall sider i årsregnskapet Samme selskaper i 2010 og % 13% 1 22% 26% 29% 26% 28% 29% 21% 31% 36% 21% 13% 1 7% 11% % 4 % 12 % 14 % 39 % 39 % 37 % 37 % 9 % 6 % Under Over 150 Under Over Årsrapporten trues af sin længde, Henrik Steffensen, PwC Danmark Årsrapportundersøkelsen 2011

13 Det er nærliggende å forvente at årsrapportenes omfang har en sammenheng med selskapets børsverdi. Videre vil børsverdi gjerne ha en sammenheng med hvilken børsliste selskapet er notert på, og vi observerer at OBX-selskapene har lengre årsrapporter enn selskap på de andre listene, se figur 2.8. OBX har i gjennomsnitt 129 sider i sine årsrapporter, mens selskapene på OB Match gjennomsnittlig har årsrapporter på på 87 sider. Videre har OB Standard-selskapene et gjennomsnitt på 69 sider og Oslo Axess 63 sider. Figur 2.8 Antall sider i årsrapporten i 2011 Per børsliste % 17% 33% 25% 52% 48% 25% % 33% 1 4% OBX OB Match OB Standard Oslo Axess Under Over 150 Årsrapportundersøkelsen

14 3. Presentasjon av resultatregnskapet IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Rapportering av resultatregnskapet reguleres av IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. Standarden inneholder overordnede krav til presentasjon av regnskapet, retningslinjer for struktur og minstekrav til innhold. 14 Årsrapportundersøkelsen 2011

15 3.1. Presentasjon av resultatregnskapet I henhold til IAS 1 kan selskaper velge mellom to måter å presentere kostnadene i resultatregnskapet. Den ene måten å presentere på er etter art (IAS 1.102). Her skal kostnader av samme art slås sammen, for eksempel kjøp av materialer, lønn, avskrivninger osv. En funksjonsbasert inndeling (IAS 1.103) angir at man skal skille kostnadene etter deres funksjon som del av kostnad knyttet til solgte varer, som for eksempel distribusjonskostnader eller administrasjonskostnader. Standarden krever at man som et minstekrav skal opplyse om solgte varers kost separat fra andre kostnader. Enkelte selskaper velger å presentere kostnadene som en miks av disse to variantene, for eksempel ved at de skiller lønnskostnader på administrasjon og på operative funksjoner. Av figur 3.1 ser vi at andelen selskaper som benytter seg av kostnadsinndeling etter art ligger på % i perioden 2009 til Andelen selskaper som velger å benytte seg av en miks av de to inndelingene er i 2011 kun 3 %, en nedgang fra 11 % i Selskapene som er inkludert i denne kategorien er shippingselskaper som typisk skiller lønnskostnaden ut på administrasjon og på skip. Figur 3.1 Presentasjonsform på regnskapet % 3% 7% 11% 13% 7% 9 82% 84% Art Funksjon Miks Årsrapportundersøkelsen

16 IAS 1.38 krever at det skal oppgis sammenligningsinformasjon for foregående regnskapsperiode. Undersøkelsen har kartlagt dette for resultatoppstillingen og balanseoppstillingen. Frem til IFRS ble innført i 2005, var det en utbredt praksis å vise to års sammenligningstall for resultatoppstillingen. Av figur 3.2 ser vi at om lag en tredel av selskapene viste to eller flere års sammenligningstall i Etter at dette kravet ble fjernet, har stadig flere selskaper valgt å kun presentere ett års sammenligningstall i resultatoppstillingen. I 2011 presenterte hele 91 % av selskapene kun ett års sammenligningstall, noe som er på nivå med andelen selskaper som har presentert ett år med sammenligningstall på balanseoppstillingen i hele perioden Figur 3.2 Andel selskaper med ett års sammenligningstall 1,0 0,8 66% 81% 86% 91% 91% 91% 93% 93% 0,6 0,4 0,2 0,0 Resultatoppstilling Balanseoppstilling Årsrapportundersøkelsen 2011

17 3.2. Utvidet resultat Terminologi Utvidet resultat er en vanlig oversettelse av begrepet Other Comprehensive Income (OCI) og representerer endringer i egenkapitalen som ikke skyldes transaksjoner med eiere eller tradisjonelt resultat. Det var først i 2009 det ble pliktig i henhold til IAS 1 å presentere slike poster i en egen oppstilling eller som del av resultatoppstillingen. I vårt utvalg av selskaper, benyttes flere ulike begreper for å beskrive Other Comprehensive Income og Total Comprehensive Income, som representerer summen av det tradisjonelle resultatet og OCI. For førstnevnte begrep (se figur 3.3) benytter 33 % begrepene utvidet resultat eller utvidet resultatoppstilling og 25 % bruker begrepet andre inntekter og kostnader % av selskapene benytter et annet begrep for OCI, deriblant inntekter og kostnader innregnet mot egenkapital, øvrige resultatelementer og andre totalresultatposter. Av figur 3.4 ser vi at Total Comprehensive Income i over 90 % av tilfellene oversettes til en variant av totalresultat ; 37 % benytter ordet totalresultat, mens over halvparten benytter seg av enten totalresultat for perioden eller årets totalresultat. Av de 7 % av selskapene som benytter seg av andre begreper, benytter disse seg av blant annet sum innregnede inntekter og kostnader og totalt utvidet resultat for året. Etter vårt syn er dette ikke begreper som bidrar til klarhet i presentasjonen. PwC Norge publiserer hvert år IFRS Eksempelregnskap 7, hvor begrepene utvidet resultat og årets totalresultat blir anbefalt som norske oversettelser av begrepene Other Comprehensive Income og Total Comprehensive Income. Figur 3.3 Norske begreper brukt for Figur 3.4 Other Comprehensive Income Norske begreper brukt for Total Comprehensive Income 13% 33% Utvidet resultat (oppstilling) Andre inntekter og kostnader Totalresultat Annet 7% 37% Totalresultat Årets totalresultat Totalresultat for perioden Annet 29% 25% 37% 6 Finanstilsynet bruker begrepet andre resultatkompoenter som oversettelse for IFRS begrep Other Comprehensive Income i sine forskrifter. Departementet har i sin oversettelse av IAS-forskriften benyttet andre inntekter og kostnader. 7 PwC Eksempelregnskap; Årsrapportundersøkelsen

18 Presentasjon av utvidet resultat Tidlig i 2011 kommuniserte IASB at standarden skulle skjerpes slik at selskaper måtte presentere utvidet resultat som en forlengelse av resultatet fra og med Dette fikk mye oppmerksomhet da det ble stilt spørsmål til hvorvidt bunnlinjens totalresultat ville gi mening til regnskapsbrukerne. I juni 2011 trakk IASB denne endringen tilbake, og det er fremdeles valgfritt om man vil presentere utvidet resultat som en forlengelse av det tradisjonelle resultatet eller som en egen oppstilling. Bakgrunnen for separasjonen mellom tradisjonelt resultat og utvidet resultat er at verdisvingninger som ikke bunner i selskapets drift heller ikke skal gi store utslag på resultatmålingen. Det er imidlertid ikke noe entydig prinsipp som driver disse gevinstene og tapene ut av det tradisjonelle resultatet og inn i utvidet resultat. OCI-poster reflekterer bevegelser i pris eller verdsettelse, men det finnes også elementer som inkluderes i ordinært resultat som gjør dette. Under gis typiske eksempler på hva IFRS krever presentert som utvidet resultat: Omregningsdifferanser på utenlandske enheter Blant selskapene i utvalget for 2011 presenterer 41 % utvidet resultat som en forlengelse av resultatet. Dette er en økning fra både 2009 og 2010, se figur 3.5. Denne økningen er omtrent tilsvarende nedgangen i antall selskaper som presenterer utvidet resultat som egen oppstilling på samme side eller påfølgende side. Totalt sett er det i 2011 kun 1 % som er i brudd med IAS 1 og presenterer utvidet resultat på en annen måte, mot 5 % i Figur 3.6 viser hvordan presentasjonen av utvidet resultat fordeler seg på de ulike børslistene for Vi ser at det i hovedsak er selskaper på OB Standard og Oslo Axess som presenterer utvidet resultat som en forlengelse av resultatet. For selskapene på OBX presenterer over 60 % av selskapene utvidet resultat som en egen oppstilling på siden etter resultatregnskapet. En av årsakene til den store forskjellen på hvor selskapene presenterer sitt utvidede resultat kan være at de mindre selskapene sjeldnere har slike poster, og dermed gjør det enklest mulig ved å presentere oppstillingen som en forlengelse på samme side. Endringer i virkelig verdi på finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Endringer i virkelig verdi på finansielle instrumenter i kontantstrømsikringer Figur 3.5 Presentasjon av utvidet resultat Figur 3.6 Presentasjon av utvidet resultat Fordelt på børsliste % 5% 1% 32% 36% 33% 26% 24% 38% 27% 41% % 24% 14% 8% 1 22% 25% 8% 58% 6 48% OBX OB Match OB Standard Oslo Axess Forlengelse av resultatet Egen oppstilling på samme side Forlengelse av resultatet Egen oppstilling på samme side Egen oppstilling påfølgende side Annet Egen oppstilling påfølgende side Annet 18 Årsrapportundersøkelsen 2011

19 Over halvparten av selskapene presenterer en bruddsum før driftsresultat Resultatbegrep før driftsresultat IAS 1 angir minstekravet til hvilke linjer som skal inngå i resultatoppstillingen, men hindrer ikke virksomheter å presentere et resultatbegrep før driftsresultatet. Over halvparten av selskapene presenterer en bruddsum før driftsresultat, og den vanligste bruddsummen er bruttofortjeneste eller driftsresultat før avskrivninger og amortiseringer (EBITDA). Dette er en økning fra tidligere år, hvor rundt 40 % gjorde dette i 2010 og under 25 % i og det betraktes derfor som et hensiktsmessig resultatmål for å analysere lønnsomhet på tvers av selskaper og bransjer. I tillegg benyttes EBITDA som et mål på operasjonell kontantstrøm, spesielt i multippelverdsettelse. Det er ikke nødvendigvis en positiv trend at det rapporteres EBITDA. Fremtidige endringer på regnskapsføring av leasing vil for eksempel kunne påvirke hva som inngår i EBITDA, og tallet er således ikke så entydig som noen tror. En nærliggende forklaring til økningen er at fageksperter har blitt mer liberale når det gjelder presentasjon av resultatbegreper før driftsresultat. EBITDA eliminerer effekten av finansiering og skjønnsmessige beslutninger, eksempelvis avskrivninger, 3.4. Resultat per aksje I henhold til IAS skal virksomheten presentere resultat per aksje og utvannet resultat per aksje på en likeverdig måte i resultatoppstillingen. Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje skal presenteres både for videreført virksomhet og for all virksomhet. Dersom konsernet har virksomhet under avvikling, skal resultat per aksje og utvannet resultat per aksje også presenteres for virksomhet under avvikling. Dette kan gjøres enten i resultatoppstillingen eller i note. Tallene skal presenteres også om de er negative. Undersøkelsen viser at samtlige selskaper presenterer resultat per aksje og de presenterer dette for alle sammenligningsperioder benyttet i resultatoppstillingen. Dersom resultat per aksje og utvannet resultat per aksje er lik hverandre, kan disse i henhold til IAS presenteres samlet. Kun 7 % av selskapene presenterer ikke utvannet resultat per aksje og er dermed i brudd med IAS 33. Dette er en forbedring fra fjorårets undersøkelse. Resultat per aksje og utvannet resultat per aksje vil bare kunne være forskjellige fra hverandre dersom selskapet har positivt resultat og om det finnes utvannende elementer, for eksempel opsjoner til ansatte og konvertible lån. Av selskapene i undersøkelsen har 12 % av selskapene et resultat pr aksje som er ulikt utvannet resultat pr aksje. Årsrapportundersøkelsen

20 3.5. Tilknyttet selskap 26 % av selskapene presenterer resultatene fra tilknyttede selskaper på egen linje i resultatregnskapet i 2011, mot 18 % i 2010 og 13 % i Dersom virksomheten har investeringer i tilknyttet selskap (normalt % eierandel), skal resultatandelen fra dette oppgis på en egen linje i resultatregnskapet. Standarden gir ingen direkte føringer på hvor resultat fra tilknyttet selskap skal presenteres utover et illustrerende eksempel der det er plassert etter finanskostnader. Om lag 40 % av årets utvalg har tilknyttet selskap mot rundt 60 % av utvalget i fjor. Av selskapene som har tilknyttede selskaper, ser vi en nedgang i andelen som presenterer resultatene innen finans og drift. 26 % av selskapene presenterer resultatene fra tilknyttede selskaper på egen linje i resultatregnskapet i 2011, mot 18 % i 2010 og 13 % i Dette er i tråd med eksempeloppstillingen i IAS Siden virksomhetene selv avgjør hvor i resultatoppstillingen de skal plassere resultat fra tilknyttet selskap kan en mulig hypotese være at plasseringen varierer med fortegnet på resultatet. Figur 3.7 Presentasjon av resultater fra tilknyttede selskaper % 18% 26% 31% 32% 56% 5 44% Innen finans Innen drift Egen post 20 Årsrapportundersøkelsen 2011

21 Det er verdt å merke seg at resultat fra tilknyttet selskap utgjør over 10 % av årsresultatet for 44 % av utvalget. Det kan tenkes at det kan være ønskelig å presentere et positivt resultat lenger oppe i driftsresultatet, mens et negativt resultat plasseres som finanspost eller nederst på egen linje. Årets funn viser at blant selskapene som har plassert resultat fra tilknyttet selskap innen drift, har tre fjerdedeler positiv resultatandel fra tilknyttet selskap, mens denne andelen kun utgjør 50 % for de selskapene som har plassert resultat fra tilknyttet selskap innen finans. Disse resultatene var tilsvarende i 2010, se figur 3.8. Blant selskapene som har presentert resultatet i egen post er det hele 86 % som har positivt resultat. Dette er en klar økning fra 2010, da andelen var 60 %. Undersøkelsen viser en tendens til at positivt resultat presenteres lenger oppe i resultatoppstillingen, men dette er mindre tydelig for Vi har også undersøkt hvor stor andel av ordinært årsresultat som kommer fra tilknyttet selskap, og observerer at det har vært en nedgang i forhold til tidligere år. Mens gjennomsnittet var 68 % i 2010, er det 46 % i 2011, på nivå med det som ble observert i I 2010 var det imidlertid enkelte større observasjoner betydelig over gjennomsnittet. Dersom vi ser på medianen ligger denne på rundt 4-5 % for alle årene. Det er verdt å merke seg at resultat fra tilknyttet selskap utgjør over 10 % av årsresultatet for 44 % av utvalget. For 7 % av utvalget, 2 selskaper, utgjorde resultatet fra tilknyttede selskaper mer enn 100 % av årsresultatet. Figur 3.8 Andel selskaper med positivt resultat fra tilknyttede selskaper fordelt på plassering i resultatoppstillingen Figur 3.9 Andel av årsresultatet som kommer fra tilknyttede selskaper % 47% % % 15% 7% 27% 24% 37% 14% 9% 4% 19% 35% 19% 18% 33% Innen drift Innen finans Egen post Mindre enn 1% Mellom 1% og 5% Mellom 5% og 1 Mellom 10 % og 100 % Over 100 % Årsrapportundersøkelsen

22 4. Endringer i egenkapital IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Presentasjon av endringer i egenkapital reguleres av IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. 22 Årsrapportundersøkelsen 2011

23 Hele 36% av selskapene er i brudd med IAS 1.106, da de viser totalresultat på én linje i egenkapitaloppstillingen Egenkapitaloppstillingen Informasjonen foretaket skal presentere i egenkapitaloppstillingen beskrives i IAS 1.106: Totalresultat for perioden, der det skal skilles mellom beløp som tilskrives majoritets- og minoritetsinteresser For hver bestanddel av egenkapitalen, virkning av endringer i regnskapsprinsipper og korreksjon av feil regnskapsført i henhold til IAS 8 En avstemming mellom balanseført verdi ved begynnelsen og slutten av perioden for hver bestanddel av egenkapitalen, med en presentasjon av hver endring som følge av tradisjonelt resultat, totalresultat og transaksjoner med eiere Fra 1. januar 2011 gikk IASB bort fra det tidligere kravet om å vise full spesifikasjon av utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen. Standarden sier nå at resultatet skal vises på to linjer, som resultat etter skatt og utvidet resultat. Å presentere én samlelinje for totalresultatet er fortsatt ikke tillatt. Resultater fra undersøkelsen viser at kun 46 % av selskapene presenterer endringer i egenkapital med to linjer i henhold til standard, se figur 4.1. Dette er en svak økning fra 2010, da 41 % presenterte resultatpostene på to linjer. Videre presenterer 19 % av selskapene full spesifikasjon på utvidet resultat (29 % i 2010). Hele 36 % av selskapene er i brudd med IAS 1.106, da de viser totalresultat på én linje i egenkapitaloppstillingen. Av disse selskapene er det imidlertid enkelte selskaper som ikke har andre inntekter og kostnader som må føres i utvidet resultat. Bruddet til 17 % av selskapene kan derfor ikke anses som like alvorlig som de som unnlater å vise tradisjonelt resultat og utvidet resultat hver for seg i egenkapitaloppstillingen. Figur 4.1 Utvikling i presentasjon av utvidet resultat i egenkapitaloppstillingen % 19% 29% 19% 41% 46% To linjer ihht standard Full spesifikasjon på utvidet resultat Bare totalresultat i EK-bevegelsen Har ikke utvidet resultat (kun 2011) Årsrapportundersøkelsen

24 I 2011 utgjør omregningsdifferansene kun 7 % av årsresultatet, en nedgang på 18 prosentpoeng fra året før Omregningsdifferanser Vi har videre undersøkt hvordan selskapene presenterer omregningsdifferanser i egenkapitaloppstillingen og hvor stor andel omregningsdifferansene utgjør av årsresultatet. I henhold til IAS 21 skal omregningsdifferanser innregnes som en atskilt egenkapitalpost. En slik atskilt oppstilling viser tydelig hvilken effekt omregningsdifferanser har på resultatet og egenkapitalen. Beste praksis er å vise omregningsdifferansene som en egen kolonne i egenkapitaloppstillingen. Figur 4.2 viser at andelen som presenterer omregningsdifferanser i egen kolonne har vært stabil på 81 % de siste 3 årene. I 2011 er andelen 84 %, noe som tilsier at vi har en svak utvikling i riktig retning. Dataene i figuren inkluderer ikke selskaper som ikke har omregningsdifferanser i regnskapet, noe som i 2011 utgjorde 27 % av selskapene. Selskap med virksomhet i en annen funksjonell valuta skal føre omregningsdifferansene direkte mot egenkapitalen. Figur 4.3 og 4.4 illustrerer hvor stor andel omregningsdifferanser utgjør av årsresultatet for de fire siste årene. Gjennomsnittet er redusert betydelig fra 2009 til 2011, mens medianen for 2011 er på samme nivå som I 2011 utgjør omregningsdifferansene kun 7 % av årsresultatet, en nedgang på 18 prosentpoeng fra året før. Merk at beregningene er gjort med absolutte størrelser og at selskaper som ikke har omregningsdifferanser ikke er inkludert i tallene. Reduksjonen kan skyldes at valutamarkedene har vært mindre volatile de siste to årene. Figur 4.2 Presentasjon av omregningsdifferanser Figur 4.3 Omregningsdifferanser i en egen kolonne i EK-oppstillingen I prosent av årsresultat % 19% 19% 16% 81% 81% 81% 84% % 73% 25% 11% 8% 3% 7% 3% Ja Nei Gjennomsnitt Median 24 Årsrapportundersøkelsen 2011

25 Den samme utviklingen kan leses av figur 4.4. Figuren viser en vesentlig forskyvning mot lavere verdier for andelen omregningsdifferanser utgjør av årsresultatet i 2011 enn for de foregående årene. Spesielt observerer vi en stor økning i andelen selskaper hvor omregningsdifferansene utgjør mindre en 1 %, samt ingen selskaper der andelen utgjør over 100 %. Figur 4.4 Omregningsdifferanser Som andel av ordinært resultat % 29% 1 22% % 24% 15% 4% % 6% 49% % 13% 16% 47% 16% Mindre enn 1 % 1% - 5% 5% Over 10 Årsrapportundersøkelsen

26 5. Kontantstrømoppstilling IAS 7 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen reguleres av IAS 7, og er en obligatorisk bestanddel i finansregnskapet jf. IAS 1. Sammen med regnskapsinformasjon skal kontantstrømoppstillingen gi brukerne av regnskapet relevant informasjon for vurdering av foretakets evne til å generere kontantstrømmer og dets behov for likvider. 26 Årsrapportundersøkelsen 2011

27 5.1. Kontanteffekt av investeringer i varige driftsmidler Kvaliteten på kontantstrømoppstillingene er et område som har vært svak på enkelte områder, og er noe Finanstilsynet har tatt opp særskilt. I sitt rundskriv fra desember 2011 påpeker de at oppstillingene i enkelte tilfeller inneholder poster som åpenbart ikke har kontantstrømseffekt og at flere delårsregnskaper viser for dårlig spesifiserte oppstillinger. Vi har undersøkt hvorvidt disse tallene er ulike hverandre da dette kan fungere som en kvalitetsparameter på utarbeidelsen av kontantstrømoppstillingen. Vi observerer at andelen selskaper hvor disse to tallene er forskjellige er omtrent lik i 2011 som i 2010, se figur 5.1. Normalt vil kontanter brukt på investeringer i varige driftsmidler være forskjellig fra tilgangen i noten for varige driftsmidler grunnet ulikt tidspunkt for regnskapsføring av driftsmiddelet og tilhørende betaling. Dette tallet i kontantstrømoppstillingen er spesielt viktig for selskaper i sterk vekst og med større investeringsprogram. At det er gjort en justering i forhold til aktivering i året er viktig for slike selskaper ettersom en feil her vil måtte justeres andre steder i kontantstrømmen, hvilket kan føre til vesentlige feil i kontantstrøm fra drift. Figur 5.1 Andel selskaper der kontantstrøm fra investering i varige driftsmidler er forskjellig fra tilganger i note for varige driftsmidler % 64% 77% 76% Årsrapportundersøkelsen

28 Kun 10 % av selskapene velger å benytte direkte metode slik som IFRS oppfordrer til Valg av direkte eller indirekte metode Både IFRS og US GAAP oppfordrer til bruk av den direkte metoden, men tillater også den indirekte metoden. Det foreligger imidlertid konkrete forslag om å kun tillate oppstilling etter den direkte metoden. Bakgrunnen for dette er at direkte metode er mer konsistent med målene knyttet til presentasjon av finansregnskapet. Figur 5.2 Metode for presentasjon av kontantstrøm Årets undersøkelse viser, i samsvar med de tidligere undersøkelsene, at de fleste selskaper benytter indirekte metode for presentasjon av kontantstrømoppstillingen. Kun 10 % av selskapene velger å benytte direkte metode, se figur 5.2. Ved indirekte metode begynner kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter med årsresultat eller resultat før skatt, og man gjør deretter justeringer for å ende opp med den faktiske kontantstrømmen. Direkte metode kan betraktes som mer intuitiv; her presenteres alle kontantposter direkte. Vi ville forventet at direkte metode benyttes av selskaper med enklere underliggende drift men observerer heller at det er en relativ overvekt av store finanskonsern som benytter direkte metode. Nesten ett av fem selskaper på OBX benytter seg av den direkte metoden, mens kun 5 % av resterende selskaper gjør det samme % 13% 14% 1 89% 87% 86% Indirekte metode Direkte metode 28 Årsrapportundersøkelsen 2011

29 36 % av utvalget er i brudd med IAS 7.31 ved at de ikke presenterer betalte renter på en egen linje Klassifisering av renter Etter IAS 7.31 skal kontantstrømmer fra betalte og mottatte renter begge presenteres separat. Betalte renter skal klassifiseres enten under drifts- eller finansieringsaktiviteter. Mottatte renter skal derimot plasseres under investerings- eller operasjonelle aktiviteter Betalte renter Det er gjerne stor forskjell mellom betalte renter og kostnadsførte renter da mange gjeldsposter genererer rentekostnader uten at det har vært rentebetalinger i året. Figur 5.3 Klassifisering av betalte renter 36 % av utvalget er i brudd med IAS 7.31 ved at de ikke presenterer betalte renter på en egen linje hvilket er en svak økning fra 2010, se figur 5.3. Standarden åpner for valgfrihet mellom drift og finans i klassifiseringen av betalte renter, og i samsvar med tidligere undersøkelser observerer vi en preferanse for drift. Vi ser også en liten reduksjon i antall selskaper som presenterer betalte renter under finans. Dette må anses som negativt både i forhold til sammenlignbarhet mellom EBITDA og kontantstrømmer fra driften, og at betalte renter gjerne er en finansiell post ved at de knytter seg til langsiktig gjeld. For de 36 % av selskapene som ikke har spesifisert betalte renter på egen linje vil betalte renter i realiteten inngå i det ujusterte årsresultatet, og dermed innen drift % 35% 29% 36% 2% 1% 31% 26% 29% 38% 39% 39% 34% Drift Finans Under oppstillingen Renter ikke skilt ut, ergo drift Årsrapportundersøkelsen

30 Her er 37 % av utvalget i brudd med standarden, men det er likevel en kraftig forbedring fra Mottatte renter Også mottatte renter skal i henhold til IAS 7.31 presenteres på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Her er 37 % av utvalget i brudd med standarden, men det er likevel en kraftig forbedring fra 2010, da andelen var 52 %, se figur 5.4. Implisitt vil mottatte renter for disse selskapene bli liggende innen drift dersom de ikke skilles ut på egen linje. Foretakene kan velge å presentere mottatte renter som en drifts- eller som en investeringspost, men 6 % presenterer likevel dette under finans. Årsaken til at selskaper plasserer mottatte renter innen finans kan være at mange viser renter i resultatoppstillingen som en finansinntekt. Alternativt kan fraviket fra standardens krav være basert på at renteinntektene stammer fra overskuddslikviditet og derfor etter selskapenes mening bør redusere kontantutlegget til renteutgifter under finans. Mottatte renter gjelder imidlertid debetsiden i balansen og knytter seg til avkastning på investeringer (også bankinnskudd) og skal derfor ikke plasseres innen finans, ettersom finans i kontantstrømoppstillingen gjelder kreditsiden av balansen Klassifisering av renter under drift Av figur 5.3 og 5.4 ser vi at 34 % og 36 % av selskapene plasserer betalte og mottatte renter på egen linje under drift i kontantstrømoppstillingen. Figur 5.5 viser at 75 % av selskapene som klassifiserer betalte renter under drift følger det vi anser er beste praksis og presenterer betalte renter nederst i oppstillingen. For mottatte renter er tilsvarende tall 76 %. Figur 5.4 Klassifisering av mottatte renter Figur 5.5 Klassifisering av betalte og mottatte renter innen drift % 26% 8% 25% 37% 54% 52% 1% 1% 2% 5% 19% 11% 6% 13% 36% 13% % 76% 25% 24% Betalte renter Mottatte renter Drift Finans Investering Under oppstillingen Renter ikke skilt ut, ergo drift Drift, øverst Drift, nederst 30 Årsrapportundersøkelsen 2011

31 Valutakursendringer på kontanter I henhold til IAS 7.28 skal gevinster og tap fra valutakursendringer på kontanter presenteres atskilt fra kontantstrømmer fra operasjonelle, investerings- og finansielle aktiviteter. Til tross for at dette ikke er faktiske kontantstrømmer, rapporteres effekten av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømoppstillingen for å avstemme inngående balanse av kontanter med utgående balanse. Vi observerer en svak forverring på dette området da en noe lavere andel presenterer endringer i valutabeholdning på egen linje. 32 % av utvalget har ikke en egen linje i kontantstrømmen for dette, se figur 5.6. Inkludert i de selskapene som ikke har presentert endringen på en egen linje er selskaper som ikke har betalingsmidler i utenlandsk valuta. Man kan likevel forvente at majoriteten av norske børsnoterte selskaper har beholdninger i utenlandsk valuta, noe som betyr at en betydelig andel av selskapene er i brudd med standarden ved å ikke vise valutakursendringer på kontanter på egen linje. Figur 5.6 Presentasjon av kursendringer i valutabeholdningen på egen linje % 41% 24% 32% % 59% 76% 68% Ja Nei Årsrapportundersøkelsen

32 6. Virksomhetssammenslutning IFRS 3 Virksomhetssammenslutning En virksomhetssammenslutning vil ofte være en vesentlig hendelse i et foretaks livsløp, både i form av at det får stor oppmerksomhet og at det er stor risiko for feil. Virksomhetssammenslutninger reguleres av IFRS 3, og standarden stiller krav til at det skal gis omfattende informasjon slik at brukerne av regnskapet kan forstå rasjonalet bak sammenslutningen. 32 Årsrapportundersøkelsen 2011

33 22 % av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess har gjennomført virksomhetssammenslutninger i 2011, en økning på 7 prosentpoeng fra Utvalget Ved virksomhetssammenslutninger stilles det blant annet krav til at det skal gjøres en oppkjøpsanalyse hvor eiendeler skal identifiseres og ses opp mot kjøpsvederlaget. I og med at oppkjøp ofte er kompliserte transaksjoner med mange klausuler og betingede vederlag, stilles det også krav til hvilken informasjon som skal gis i tilknytning til dette. Videre skal goodwill, differansen mellom kjøpsvederlaget og identifiserte eiendeler, forklares. I vår analyse av virksomhetssammenslutninger og rapportering etter IFRS 3 har vi analysert den totale populasjonen av selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess. Årsaken til at vi har gjort dette i stedet for å benytte utvalget fra resten av undersøkelsen, er at antallet selskaper i utvalget som hadde foretatt virksomhetssammenslutning i året 2011 var såpass lavt at det var utfordrende å gjøre meningsfulle analyser på datamaterialet. I tillegg ble det gjort tilsvarende analyser i Årsrapportundersøkelsen 2010, samt i en undersøkelse på den svenske børsen. Gjennom å gjøre en undersøkelse av hele børsen på dette området vil vi kunne sammenligne våre funn med disse. Figur 6.1 Andel selskaper på Oslo Børs som har foretatt oppkjøp i 2011 Av totalt selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess, har 46 selskaper gjennomført virksomhetssammenslutning i løpet av året i henhold til definisjon gitt i IFRS 3. Et av selskapene som har gjennomført en virksomhetssammenslutning anser vi imidlertid som en ekstrem uteligger 9 i observasjonsmønsteret. Denne observasjonen er derfor fjernet fra utvalget, slik at vi definerer totalutvalget som 209 selskaper hvorav 45 har gjennomført oppkjøp, se figur 6.1. At 22 % av selskapene på Oslo Børs og Oslo Axess har gjennomført virksomhetssammenslutninger er en økning på 7 prosentpoeng fra % Ja Nei 78% 8 Et selskap er tatt av børs etter årsslutt, og har ikke offentliggjort årsrapport. Dette selskapet er ikke med i totalutvalget. 9 Den aktuelle virksomhetssammenslutningen har en goodwillandel i forhold til oppkjøpspris på om lag 4500 % som følge av meget lavt vederlag og høy gjeldsandel, og anses derfor å ikke være representativt for resten av utvalget. Av den grunn utelates denne observasjonen fra datamateriellet. Oppkjøpet er såpass lite i verdi at eliminering av oppkjøpet fra datamaterialet ikke vil ha noen vesentlig betydning på vektede tall, men ville slått uforholdsmessig mye ut på uvektede gjennomsnitt. Årsrapportundersøkelsen

34 6.2. Oppkjøpsanalyse Etter IFRS 3.59 skal selskapet som foretar oppkjøpet gi informasjon som gjør brukerne av regnskapet i stand til å vurdere virksomhetssammenslutningen, og det skal blant annet presenteres en oppkjøpsanalyse. Av 45 selskaper som har gjennomført oppkjøp har vi observert at 96 % av selskapene har presentert en oppkjøpsanalyse. Se figur 6.2 for illustrasjon av dette. Vår videre analyse tar utgangspunkt i de som har gitt slik informasjon. Noen oppkjøpsanalyser viser samlede verdier for flere oppkjøp, det vil si at de ikke skiller mellom de ulike oppkjøpene selskapet kan ha gjort i løpet av året. Som følge av dette har vi i undersøkelsen behandlet alle oppkjøpene hvert enkelt selskap har gjennomført som ett enkelt oppkjøp. Dette gjøres uavhengig av om selskapet har splittet oppkjøpene i flere oppkjøpsanalyser eller ikke. Som en følge av dette reduseres utvalget til 45 oppkjøpsanalyser. Av de som presenterer oppkjøpsanalyser, presenterer 77 % av selskapene endelige analyser, mens resterende 23 % av selskapene presenterer foreløpige analyser. Den totale kjøpesummen for de identifiserte virksomhetssammenslutningene er rundt 99 milliarder kroner, og gjennomsnittlig kjøpspris i de analyserte oppkjøpene er ca. MNOK 2.200, mens medianen er MNOK 119. Se figur 6.3 for fordeling av oppkjøpene mellom ulike størrelsesklasser. Av figuren ser vi at det er flest oppkjøp i kategorien millioner. Det har vært en betydelig nedgang i antall mellomstore oppkjøp i prisklassen millioner. Figur 6.2 Andel selskaper som har presentert oppkjøpsanalyse i forbindelse med oppkjøp Figur 6.3 Fordeling størrelse av oppkjøp MNOK % 96% 17% 4% 4 35% 25% 15% 1 5% 9% 13% 29% 24% 17% 7% 36% 24% 21% Ja Nei Under Over Årsrapportundersøkelsen 2011