<fflrovas. Survika kraftstasjon samt vannuttak fra Survikvassdraget. Søknad om konsesjon for bygging av. Namsos kommune Nord Trøndelag fylke

Transkript

1 <fflrovas Søknad om konsesjon for bygging av Survika kraftstasjon samt vannuttak fra Survikvassdraget LA Namsos kommune Nord Trøndelag fylke September 2009 Ref: NVE

2 NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Søknad om konsesjon for bygging av Survika kraftstasjon, samt opprettholdelse av vannuttak til settefiskanlegget fra Survikvassdraget. Neptun Settefisk AS ønsker å utnytte vannfallet i Survikelva i Namsos kommune i Nord Trøndelag fylke, og søker herved om følgende tillatelser: 1. Etter vannressursloven, jf. 8, om tillatelse til: å bygge Survika kraftstasjon på kote 15 å opprettholde eksisterende regulcring i; o Svarttjønna mellom LRV på kote 140,8 og HRV på kote 142,8 o Nordskarvatnet mellom LRV på kote 120,6 og HRV på kote 123,6 o Heimvatnet mellom LRV på kote 73,8 og HRV på kote 76,8 2. Etter energiloven om tillatelse til: - bygging og drift av Survika kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som beskrevet i søknaden. Nødvendig opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning. Med vennlig hilsen Neptun Settefisk AS v/agnar Jakobsen Driftsleder ved anlegget i Survika. Tlf: / lokkarfisk@neptun-settefisk.no 7819 Fosslandsosen

3 Sammendrag Neptun Settefisk AS planlegger å utnytte vannfallet fra Heimvatnet, Survikvassdraget, Namsos Kommune i Nord Trøndelag, til kraftproduksjon samt å øke fiskeproduksjonen til 2 mill. smolt. Eksisterende konsesjon for fisk er 1 mill. smolt. Survika Kraftverk er tiltenkt en årsproduksjon på ca. 900 kwh/år. Fallhøyde fra HRV i Heimvatnet til kraftstasjon vil være 65 meter. Dette ønskes i samråd med å øke produksjonen av fisk. Vannet som brukes til kraftproduksjon skal videre brukes til driftsvann for fisken. Nedbørfeltet er beregnet til 5,91 km2 og isohydatverdien 44 s.km2. Dette gir en middelvannføring på ca. 2601/s. Årsnedbøren er stipulert til 8,26 mill. m3. Det søkes om å opprettholde dagens regulering av Heimvatnet, Nordskarvatnet og Svarttjønna. Det er i dag delvis utbygd for gjenbruk av vann, med planer om et fullverdig gjenbruksanlegg i løpet av Driftsvei går helt fram til demning, slik at skader på jord og skog minimaliseres i anleggsfasen. Det planlegges slipp av minstevannføring fra Ileimvatnet. Volum bestemmes etter pålegg fra NVE. Det er i dag pålagt en minstevannføring fra Heimvatnet på 301/s. For overføring av vann fra Nordskarvatnet til inntak i Heimvatnet, benyttes PE-rør etter hevertprinsippet og vannet føres i elven ned til Heimvatnet. Tilsvarende løsning vil bli benyttet i Svarttjønna med at vannet blir sluppet forbi demning og overført via elvas naturlige løp. Hele Survikelvvassdraget har blitt regulert siden tidlig 1900 tallet, og fra i 1987 til settefiskproduksjon. Det er ikke knyttet spesielle brukerinteresser som vil komme i konflikt med ti Itakene. Terje Nordvik, Allskog har utarbeidet en biologisk rapport fra vassdraget. Rapporten inneholder kartlegging av spesielle naturtyper, fugltaksering og rødlistearter. I tillegg er det utført en fiskeundersøkelse av Stig Gorseth, ved Allskog. Søknaden er utarbeidet av ROVAS AS, på vegne av tiltakshaver.kontaktperson hos Rovas er Berit Leirset, e-post: berit@rovas.no, tlf

4 LI Ll L1 LI LI SI SI SI SI SI SI ZI ZI 6 5 uapzuiøs 1132%)1paA u3ups2muuni2 aastmaaph Ja2tuusøis2tunkpn anputualp3 Aa Jastiamiasuom )1u31g apualøqw io.flpuett 24) utup d ppniq pan Jasuan)lastioN aaftqpjurl At Jasuamiasuom Ja2t1uIpps. a2!ssatusuunituus m1n1.1assa.1a1u ansgues JassaJalupannag Jassaaalupua dirsaj 2o -s2tquifsiojuuun 'imiumputua mmuipuel Jautquunnnx clumspuu" uune; 2o ujou golopisuuumpaaj 21) ploguuut 192otom uorsoia 2c) tuou 'tmenuutud uuqpinoi 2o moyaojs! JnjuiadtualuuuA goloapån uunjums 2o Jasinssa.uni:eu 'Ofilul.10J 2mtni.l!A Ja2museqs2u!Mq;n anputuafiv Ja2upfai atuuofseu o Jauuld 02!puajjo p; lamotpo3 motpoistuopuap 2o )inagivary 3a)1unp pan JacItuain 2c4Jappioj 3uIs1anosp8u4som EillIppaAOH Anutuatiu aws jap Joj tutid 3,1U3P3 AR asianplisag 213.1p8SBA apua22tlia3upiapøqpau a2tane patu 2tuu2Nuatuutes ciaa2uu! apuaiamsma 2o uorsunms sua2uo AC 2upasseid 1suga3oa9 uaaanos tuo tiqupaluig LI* 91' vt. cre zrc LIT o 6'T 8* 1: 9. 17' * ZL 1. L'Z 9'Z S'Z P'Z L'Z Z'Z 1'Z L'I Z'I Il 9 ploquui

5 1 Innledning 1.1 Om søkeren Neptun Settefisk AS består av to, geografisk atskilte settefiskanlegg. Denne søknaden gjelder anlegg som ligger i Survika på Otterøya. Anlegget er pr. i dag et landbasert settefiskanlegg med konsesjon for produksjon av laks og røye. Anlegget ble etablert 11987, og har siden den gang produsert laksesmolt for salg. Neptun Settefisk AS er et privat selskap med en lokal eierstruktur. Kontaktinfo: Driftsleder v/anlegg Survika, Agnar Jakobsen Tlf: / lokkarfisk(ib.ne tun-settefisk.no 7819 Fosslandsosen Begrunnelse for tiltaket Neptun Settefisk AS overtok "Lokkarfisk" av Marine Harvest AS i På det tidspunktet hadde Marine Harvest AS inne en søknad hos Fiskeridirektoratet om utvidelse av smoltproduksjon på eksisterende anlegg fra til 1 mill. smolt. Denne søknaden ble innvilget. NVE konkluderte senere at det var nødvendig med konsesjon etter vannressursloven 8. Neptun Settefisk AS påtok seg videre å gjennomføre denne søknadsprosessen ovenfor NVE. I 2006 begynte man å merke en større etterspørsel av smolt i markedet. Med tanke på marked og selskapets fremtid ønsker Neptun Settefisk AS å utvide produksjonen til 2 mill. laksesmolt. Dette medfører at behovet for vann vil bli større. Det stil les også krav fra NVE om å ha et reservevolum av vann i tilfelle unormal tørke. Man ønsker derfor å benytte vann fra Nordskarvatnet som permanent vannreserve. I tillegg ønsker man å foreta noen utbedringer på eksisterende damanlegg. 1.2 Geografisk plassering av tiltaket Det aktuelle anlegget ligger i Survika på Otterøya, Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Survikelvvassdraget munner ut i Survika. Nærmeste tettsted er Namsos som ligger ca. 3 mil sørøst for Survika. Fra Namsos følger man kystriksveien i ca. 5 km, før man fortsetter på fylkesvei over Lokkarbrua. Ved Otterøy Kirke tar man av til høyre og fortsetter ca. 7 km på privat grusvei. Se kartutsnitt på forside. 1.3 Dagens situasjon og eksisterende inngrep Berørt vassdrag er Survikelvvassdraget, med utløp i Surviksundet i Namsos Kommune. Vassdraget er ikke vernet. Survikvassdraget ligger i en fjelldal med kuperte fjell på begge sider. Fjellsidene er kledd med mye barskog. Bilvei går ned i dalen langs Nordskaret og Heimvatnet. Fra Heimvatnet og ned til settefiskanlegget ligger det brakklagt mark på begge sider av veien. Marken ble brukt til husdyrbruk helt fram til 1960-tallet. I 2004 b1e det bygget en garasje like ved driftsvei mellom Heimvatnet og settefiskanlegget. Garasjen blir brukt av grunneier til lager av ved og landbruksmaskiner. Bilveien fra Heimvatnet og ned til settefiskanlegget går i en høyere trasc enn elva fra Heimvatnet og ti I utløp i Survika. Med dette unngår man eventuelle flomskader på vei. Skader på annen grunn som følge av flom er heller ikke registrert. Side 5 av 19

6 Neptun Settefisk, Survika Garasjeovenfor senefiskanleggetog vei ut av området. Driftsbygning og vekstkarpå settefiskaniegget. Eksisterende damanlegg og kraftstasjoner: Det eksisterer dammer ved alle de berørte magasinene. Det finnes ingen kraftstasjon på stedet i dag, men vassdraget ble på tidlig 1900-tallet regulert til kraftproduksjon i tilknytning til en mølle. Dammen i Heimvatnet er lekk og i dårlig stand. Denne er planlagt rehabilitert slik at man klarer å regulere Heimvatnet iht. dagens regulering. Som dammen står nå er det ikke mulig å tappe ned til den LRV som er tillatt pr. i dag Neptun Settefisk AS er nå i ferd med å tilrettelegge for gjenbruk av vann inn til settefiskanlegget. Dette vil gi et redusert behov for ferskvann med inntil 60 % og man vil få særlig nytte av dette i perioder med lite tilsig. Kart som viser plassering av eksisterende dammer og område for settefiskanlegget er vedlagt. I. Vedlegg: Oversiktskart 2. Vedlegg: Situasjonsplan Side 6 av 19

7 Veger: Det går bilvei helt frem til kraftstasjonen, samt til damanlegg ved Nordskarvatnet. Til damanlegget ved Heimvatnet går det en 100 m lang traktorvei fra bilvei. Det er ikke planlagt flere veier, men dersom det blir behov for rehabilitering av dam i Svarttjønna bruker man helikopter eller bærer utstyr og materiell innover. Det foreligger ingen slike planer nå. 1.4 Sammenligning med øvrige nedberfelt/nærliggende vassdrag Statland Kraftverk, ca. 14 km sørvest for planlagt kraftverk i Survika er under planlegging for reetablering. Disse ligger ikke i vernet område og det er heller ikke funnet andre spesielle omstendigheter. S URVIKVASSDRAGET NABOVASSODRAG: ET UTVALG AV POTENSIELLE KRAFTVERK, 1 ke,e SIT4 kf attve. Med i O.5.7, r ACC,1",",G,,NO 1,17,6 17 :7,, -:: : _ 12 : t,! :: :1: --3. :. Side 7 av 19

8 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 noveddata Nedenfor vises tekniske data for det planlagte minikraftverket: TILSIG Nedbørfelt 5,91 km2 Årli tilsi til inntaket 8,26 mill.m S esifikk avrennin 44 1/s/km2 Middelvannførin 260 1/s Alminneli lavvannførin 26 l/s 5- ersentil sommer 1/5-30/9 24 1/s 5- ersentil vinter 1/10-30/4 33 l/s KRAFTVERK n k 80 moh. Avlø 15. Len de å ørt elvestreknin 550 m i Brutto fallhø d m Midlere ener iekviva 0,13 kwh/m3 t.) Slukeevne, maks 380 1/s Slukeevne, min 30 1/s Tillø srør, diameter n mmel 630/315 mm Tillø srør, le m Install e ekt, maks 170 kw stid års rod/maks turbineffekt) 5300 timer MAGASIN Ma asinvolum Heimvatnet 1,06 mill. m3 HRV <-7 -?8,3-- moh. LRV 73,3 moh. Ma asinvolum Nordskarvatnet 0,38 mill. m HRV 123,6 moh. LRV 120,6 moh. Ma asinvolum Fu levatnet 0,28 mill. m HRV 167 moh. LRV 166 moh. PRODUKSJON Prod s'on inter 1/10-30/4 0,52 Wh ocl k 'o, m r ( 5 30,3 W vux P uks'on, m" del 0, 0 G h &vt.. ØKONOMI Utb in stna mill. r b s ri 7,60 kr W Side 8 av 19

9 Neptun Settefisk, Survika ERATOR Ytelse S nnin TRANSFORMATOR Ytelse Omsetnin NETTILKNYTNING Len de Nomennin 2.2 kra 0,8 230 V 08 22/230 MVA kv/v kv er/kabler Teknisk plan for det søkte alternativ H drolo i o tilsi Hydrologiske beregninger er utført av NVE v/ingeborg Kleivane. Nedslagsfeltet til inntaket er beregnet til 5,91km2. Spesifikt normalavløp er i følge NVE's digitalc avrenningskart 44 1/s.km2, som gir en middelvannføring på 260 l/s. Dette tilsvarer et midlere årsavløp på 8,26 mill. m3/år. Vassdraget har dominerende regnflom, både høst og vinter. Lavvannføringer inntreffer oftest om sommeren. Vannføringskurver er utarbeidet på grunnlag av måledata fra målestasjon138.1 Øyungen som er den mest representative målestasjonen. Denne stasjonen ligger om lag 35 km sørvest for Survikelva. Her er det foretatt vannføringsmålinger siden Størrelsen på restfeltet mellom inntaket og utløpet til kraftverket er ca. 0,40 km2 og har et middelavløp på rundt 18 l/s. Det er en liten sidebekk som kommer inn på strekingen der elva går i rør, slik at restvannføringen vil øke nedover elvestrengen. Alminnelig lavvannføring er anslått til ca. 26 1/s. De hydrologiske beregningene viser feltkarakteristika, men reguleringshøyder og vannforbruk er endret. Se derfor vedlegg 4 for planlagt vannforbruk. 3. Vedlegg: Hydrologiske beregninger 4. Vedlegg: Vannforbruk ved planlagt produksjon 2 mill. smolt Innta evt. re ulerin sma asin o overforin er Eksisterende inntaksdam i Heimvatnet rehabiliteres på ca. kote 76. Det lages betongdam som forankres i f.jellet, med flomløp og luke for bunntapping. Det lages rørgjennomgang for slipp av minstevannsføring. Foran inntaket lages en kum med varegrind og silrist. Det installeres utstyr for nivåmålingi inntakskum. Det eksisterende også dammer i Svarttjønna og Nordskarvatnet. Lengden på eksisterende demning i Heimvatnet anslås til å vare ca. 15 m. Største høyde vil bli ca. 3 m. Lengden på eksisterende demning i Svarttjønna anslås til å vare ca. 4 m og største høyde ca. 3 m. Lengden på eksisterende demning i Nordskarvatnet anslås til å vare ca. 7 m og største høyde ca. 2,5 m. Svarttjønna og Nordskarvatnet planlegges å reguleres og slippes ned i Heimvatnet der inntaksrøret ned til settefiskanlegget er lokalisert. Overføringen fra tidligere nevnte vann skjer via eksisterende elver. I;; Eksisterende dam i Heimvatnet Side 9 av 19

10 Reservevannforsyning: Det er i dag lagt til rette for gjenvinning av vann for 4 stk. 10 m og 14 stk 5 m kar, som gir et totalt volum på ca m3. Det er planlagt å utvide mulighet for gjenvinning av vatn på hele anlegget i løpet av Gjenbruksanlegget som er valgt kan redusere vannbehovet med inntil 60 %. 1 vedlegg 4 er det vist utregninger som angir vannbehovet for produksjon av 2 mill. smolt samt besparelse av vannforbruket med gjenbruk. Utregningene tar utgangspunkt i at alle magasiner er fulle og at gjenbruk er iverksatt på hele anlegget. Tabellen nedenfor viser reguleringshøyder slik det er i dag og reguleringsvolumet som er tilgjengelig for tapping til settefiskanlegget. Tabellen viser at ved et fullverdig gjenbruksanlegg vil vannforbruket i en tørkeperiode kunne vare i ca. 17 dager lengre enn i dag selv om produksjonen av settefisk økes til 2 mill. smolt. Tilgjengelige vannmengder ved fulle magasin: RESERVEVOLUM- forbruk ant. da er uten tilsi Prinsipiell skisse over setteliskanlegget Flytskjema Survika,k1 39 stk Smkar 900m V PlaMagl turbinror 3nwu\AAIL 5 m Vokumlulter 315mm PVC 315mm 30 slk kar 4 stk 75m- 10m kar 900m3 krane x - krane i kum 14 stk 4 m kar 210m Side 10 av 19

11 Neptun Settefisk, Survika r2ate 1:i ri nye rørgaten vil bli om lag 620 m. Avstanden fra Heimvatnet til nivåtank er 600 m. Rorgaten vil \ligge ledgravd F\den samtrasé s" den eksiste er ikke ødven i med erket sprengingeiler skogshiskgst.i følge\kontrakt led grunneier aver ett ' å isp er e 6 bred rørtrasè, uten å sval'e-for erstatning på jordsk'og og vei. Tunnel Prosjektet vil ikke omfatte bygging av tunneler. Kraftstas onen ftstasjonen vil bli plassert på kote 15 og kjelleren på denne vil fungere som nivåtank med forsy ' g av driftsvann til settefisken. Kraftstasjonen får et fiateareal på ca. m2 og vil inneholde driftsrom ontrollrom. Vann ledes fra turbin via kjeller/nivåtank inn ti ttefiskanlegg. Hus bygges i betong og tre. onen vil utformes slik at den glir best m ' inn i omgivelsene. Totalt vil kraftstasjonen legge bes å et areal på ca. 150 m2. Ek rende vei passerer tomt for planlagt kraftstasjon og gårdsplass vil g inntil denne. Det derfor bli behov for mindre gårdsplass, da veien delvis kan benyttes til på-/avlasting ' 1 perioden. Det vil ikke bli behov for parkering av biler på stasjonsområdet, da det finnes par ingsp edenfor kraftstasjon ved settefiskanlegget. Kraftstasjonen blir utstyrt med eltonturbin med slukeevne på 3 Generator får en ytelse på ca. 800 kva og spenning p V. Det finnes en transformator på 22kV/230 d ytelse 0,800 MVA som vil bli ben. Foran hovedventilen monteres en bypass-ventil som muliggjø av vann utenom in. Vann slippes via nivåtank under kraftstasjonen videre til settefiskanlegg elle srør tilbake til elv. _ aidin Bildet viser områdefor planlagt kraftstasjon og dagensplassering av vakuumtanker. Veiby22ing Ingen veibygging er nødvendig for å gjennomføre det planlagte tiltaket. Nettilknytning Det skal benyttes en eksisterende transformator som ligger nedenfor klekkeriet. Denne er koblet til dagens linjenett. Tilkobling til transformator vil skje via nedgravd kabel fra kraftstasjon. NTE har påtatt seg ansvar for drift av høgspentanlegget og nettilknytning av kraftverket. 8. Vedlegg: Drifterklæring nettilknytning Side 11 av 19

12 Massetak o de oni Det vil ikke være behov for større deponier for utsprengt masse. Eventuell overskuddsmasse benyttes til overdekking av rør og fyllmasse der det måtte være behov, samt opparbeidelse av kraftstasjonstomt. 1Coremonster o drift av kraftverket Kraftverket i Survika skal primært driftes ut fra behovet til Neptun Settefisk AS. Dersom det er overskudd av vann i magasinene kan turbinen kjøres med større vannmengde enn det settefiskanlegget trenger. Overskuddsvann vil da renne i overløp på dammen i Heimvatnet. Klassisk effektkjøring (av og på) vil ikke være aktuelt så lenge settefiskanlegget er i drift. Prisene er oppgitt i NOK og basert på prisnivået i Fordeler og ulemper ved tiltaket Det planlagte kraftverket med inntak, rør og kraftstasjon vil også være vannvei for settefiskanlegget. Settefiskanlegget styrer vannuttaket. Kraftverket i vannvegen kjøres som slave av fiskeanlegget, da det er fiskeanlegget som til enhver tid bestemmer uttaket av vann. Fordeler: Settefiskanlegg: Bedre driftsforhold for settefiskanlegget. Salg av strøm gir inntekter til tiltakshaver og verdiskapning lokalt. Reserve vannvolum og vannledning for settefiskanlegget. Produksjon bidrar til å dekke behovet for ren og fornybar energi Kraftverk: Produksjon av strøm for salg gir inntekter og lokal verdiskaping. Mulighet for integrering på strømsiden der lokalt forbruk av strøm integreres med lokal produksjon av strøm. Innmating i regionalnettet gjør at NTE's nett styrkes og e-verkets tap på lokalnettet reduseres. Kraftproduksjonen godskrives i innmatingstariffens energiledd. Side 12 av 19

13 Flerbruk Flerbruk av vannresursene, reguleringene og vannvegene. Dette gir svært gunstig utnyttelse av investeringene og de tekniske anleggene. Dette gir også svært gunstig utnyttelse av de tilgjengelige vannressursene. Samtidig som man får en integrering på vannsiden, vii tiltaket også gi mulighet for integrering på strømsiden. Investeringer og tiltak i vassdraget vil gi mulighet for å bruke ressurser på avbøtende miljørettet aktivitet som turstier, tilrettelegging og vedlikehold av veier og kulturlandskap. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet: Investeringer i vannveg og damanlegg samt nivåtank fordeles på kraftverk og scttefiskanlegg. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for både kraftverk og settefiskanlegg vil bli betydelig forbedret sammenlignet med separate etableringer. Miljøgevinst Her ser man også miljømessige gevinster i og med at to produksjoner oppnås i ett og samme vassdrag i stedet for at to vassdrag blir tatt i bruk til separate produksjoner. Kraftverk integreres i fiskeanlegg, optimal utnyttelse av naturressurser. Samfunnsøkonomisk gevinst: Optimal utnyttelse av investeringer og tilgjengelige ressurser gir samfunnsmessige gevinster. Flerbruksfordelene gir også spinn off s som ikke ville bli ivaretatt i samme grad uten denne planlagte flerbruken og de felles investeringene. Ulemper: Redusert vannføring i elva. Det vil bli sår i naturen i en periode under anleggsarbeid og etter, inntil det gror igjen på naturlig måte. 2.5 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Ved inntaksdam i Heimvatnet vil eksisterende damkonstruksjonen bli rehabilitert og noe areal i elva vil bli beslaglagt. Det antas at totalt areal berørt i elva vil bli maks 75 m2. Areal til bruk for kraftstasjonstomt er beregnet til ca. 250 m2. Eiendomsforhold Neptun Settefisk AS leier rettigheter hos grunneier Stein Aage Sørvig, gnr 38, bnr 1. I gjennom vår kontrakt av 1994 har Neptun Settefisk AS eksklusiv vannrett som også innebefatter fallrettighetene i vassdraget. Kontrakten er tidsbegrenset og gjelder fram til Følgende grunneier er berørt av tiltaket: Olav Hovi.nr.52 b.nr. 5 Lorentz Windseth.nr.52 b.nr. 1 Staten.nr.57 b.nr. 1 Stein Å e Sørvi.nr.38 b.nr. 1 Dette gjelder også for kraftlinjer/kabler. 9. Vedlegg: Avtale med grunneiere Side 13 av 19

14 Neptun Setteflsk, Survika 2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Kommuneplan Det er ikke kjent at utbyggingen kommer i konflikt med eksisterende og planlagte verneplaner. Kommunen vil bli søkt om dispensasjon fra LNF bestemmelsene samtidig med behandlingen av konsesjonssøknaden. Samlet plan for vassdrag (SP) Anlegget kommer ikke inn under behandling i Samlet Plan. Verneplan for vassdrag Vassdraget er ikke vernet og det er ikke kjent at tiltaket kommer i konflikt med andre verneplaner. Nasjonale laksevassdrag Vassdraget ligger innenfor en allerede vedtatt laksefjord, Namsfjorden. Evt. andre planer eller beskyttede områder Det er ikke funnet andre spesielle omstendigheter som bør nevnes her. Inngrepsfrie naturområder (INON) Kart fra Direktoratet for Naturforvaltning viser at ved en regulering av Svarttjønna vil INON-sone 2 reduseres med ca. 0,2 km2. Dimktemtet or noturforvaltning JI Namsos I i d.3 4 '. / - Dam i Svarttjønna :,/,' N, NON-sone ; N Dam i Heimvatnet. s, Dam i Nordskarvatnet j 2.7 Alternative utbyggingsløsninger Det er ikke foreslått alternative utbyggingsløsninger. Side 14 av 19

15 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hydrologi Vassdraget har dominerende regnflom både høst og vinter. Lavvannføringer inntreffer som oftest om sommeren. Med bakgrunn i skalert vannføringsserie for den mest representative målestasjonen er det foretatt en analyse av variasjon av middelavløp. I perioden 1917 til 2007 er det funnet at årsavløpet har variert mellom 0,12 og 0,40 m3/s. Det må påberegnes en variasjon fra år til år på rundt ± 53 % i forhold til normalavløpet. Alminnelig lavvannføring er beregnet til 4,5 1/s.km2, som tilsvarer 26 1/s. 5-persentil sommervannføring er 4,0 1/s.km2 eller 24 l/s, mens tilsvarende vintervannføring er 5,5 1/s.km2 eller 33 l/s. Vannføringen er større enn største slukeevne i hhv. 10, 44 og 67 dager for tørt, vått og middels år. For de samme årene er vannføringen mindre enn minste slukeevne i hhv. 99, 102 og 80 dager. Tiltaket vil ikke føre til betydelig redusert vannføring for strekningen mellom inntak og kraftstasjon da Heimvatnet reguleres også i dag. 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima I vatna som reguleres kan det være usikker is og oppbrekking av is i kantsonen når det tappes av opplagret vann. Siden vatna i Survikvassdraget reguleres også i dag vil det ikke bli endring på disse forholda. 3.3 Grunnvann, flom og erosjon Utbyggingen forventes ikke å ha noen innvirkning på forhold rundt flommer og erosjon. Det kan forventes noe tilslamming av vannet i anleggsfasen. 3.4 Biologisk mangfold Biologisk rapport er utarbeidet av biologisk rådgiver Terje Nordvik ved Allskog BA den 31/ Befaringen ble gjennomført over to dager, 21. og Berørt elvestrekning fra Heimvatnet til Survika, samt de berørte vannene med nærområder ble undersøkt. Influensområdet defineres her som Nordskarvatnet, Heimvatnet, Svartvatnet og Fuglvatnet samt Survikelva ned til sjøen. En sone på 100 m rundt vann og elver ble kartlagt. Fuglvatnet vil ikke berøres av utbyggingen og man kan derfor se bort fra dette i den biologiske rapporten. 5. Vedlegg: Biologisk undersøkelse 6. Vedlegg: Rødlistede arter 3.5 Fisk og ferskvannsbiologi Stordelen av den berørte elvestrekningen var, som følge av svært lav/ingen vannføring på befaringstidspunktet, dårlig egnet for fisk. I følge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det en kort anadrom strekning i Survikelva. I Heimvatnet, Nordskardvatnet og Svarttjønna er det ørretbestander av dårlig kvalitet. Tor Aursand ved Miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal er lokalkjent i området, og i følge ham er det generelt dårlig fiskebestander i vannene i dette området. Det er gjennomført en fiskeundersøkelse av Stig Gorseth fra Allskog. 7. Vedlegg: Fiskeundersøkelse Side 15 av 19

16 3.6 Flora og fauna Skogen langs Survikelva domineres i nedre halvdel av eldre lauvtrær, blant annet med til dels grov selje, rogn og lønn. Kantsonen er smal mot veien vest for elva, men miljøet er skyggefullt og den epifyttiske lavfloraen er svært rik med mange kravfulle arter registrert. En god minstevannsføring på denne strekningen er av stor betydning bl.a. for å ivareta den rike lavfloraen. Det er ikke kjent, og ble heller ikke registrert, spesielt verdifulle arter eller miljøer ved vannene som pr. i dag reguleres i forbindelse med settefiskanlegget. 3.7 Landskap I anleggsfasen vil eksisterende driftsvei bli benyttet til anleggstrafikk. Fosser og stryk eksisterer ikke og vil dermed ikke bli berørt. Rørtrase blir liggende nedgravd ved siden av den eksisterende rørtraseen. Det eksisterer allerede en inntaksdam som vil restaureres ifb. med legging av ny rør og bygging av inntak til kraftverket. Neptun Settefisk AS vil så langt det lar seg gjøre, strebe etter å forme den mest mulig landskapsvennlig. Kraftstasjonen vil settes opp i tilknytning til luftestasjon/nivåtank som ligger innpå Neptun Settefisk AS sitt festeareal. Survika ligger veldig avsides til, og stasjonen vil ikke virke skjemmende/synlig på andre mennesker eller grupper i samfunnet. Landskapsmessige endringer vil kun berøre Survika og område oppover Survikelva og inntak i Heimvatnet. Etter en tid vil dette gro til naturlig og gli inn i omgivelsene. 3.8 Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner som berører tiltaket. 3.9 Landbruk Det er ikke noen form for landbruk i området og eventuell skogsdrift vil ikke bli negativt berørt av prosjektet Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Neptun Settefisk AS er pr. i dag forpliktet til å levere inntil 40 m3/t til forsøksstasjonen på Vikan. Denne vannforsyningen vil bli opprettholdt videre. Slik forholdene er i dag, tar forsøksstasjonen vann fra kommunal forsyning og benytter i mindre grad vannledningen fra Survika. Denne ønskes likevel å bli opprettholdt som en reserve da forsøkene som blir gjort er avhengig av en stabil tilgang på vann Brukerinteresser Heimvatnet og området mellom inntaksdammen og turbinen blir ikke benyttet til friluftsliv eller annen ferdsel. Grunneier har en garasje langs rørtraseen, men vil ikke bli berørt av tiltaket. Neptun Settefisk AS er kjent med at det foregår hjortejakt på eiendommen til grunneier. Tiltakene vil ikke påvirke jaktmulighetene. Pga. lett ankomst vil det ikke bli benytte helikopter, samt at hjortejakten foregår lenger opp i fjellene Samiske interesser Det finnes ikke kulturminner som kan føres tilbake til samer eller andre folkegrupper. Side 16 av 19

17 Neptun Setteflsk, Survika 3.13 Reindrift Otterøya brukes av 2 av siidaandelene (driftsenheter) i Jåma/Anti-gruppen i Vestre Namdal reinbeitedistrikt som vinterbeite. Bruken kan være, (men har ikke vært), årlig og er regulert gjennom et rettsforlik med grunneierne på Otterøya. Ei av flytteleiene går på tvers av planlagt rørtrase. Legging av rør kan derfor legges til et tidsrom da flytting av rein ikke er aktuelt. 10. Vedlegg: Kart over reinbeiteområder 3.14 Samfunnsmessige virkninger Byggingen av kraftverket vil gi sysselsetting til lokale entreprenører og håndverkere i anleggsperioden. I driftsfasen vil anlegget gi inntekter til kommunen og tiltakshaver. I tillegg vil byggingen sikre driften av settefiskanlegget og arbeidsplassene dette gir. Det er også tenkt å øke produksjonen av smolt i forbindelse med utbyggingen, noe som vil øke omsetningen og behovet for arbeidskraft lokalt på Neptun Setteflsk AS sitt anlegg. Området er ikke overskuddsområde for produksjon av kraft. Dette går fram i NTE sine Lokale Energiutredninger (LEU) og Regionale Kraftsystemutredninger (KSU) Konsekvenser av kraftlinjer Det vil bli behov for minimalt med nye kraftledninger. Strømmen skal brukes lokalt og overskudd mates inn via trafo plassert 100 m fra kraftstasjonen. Det vil bli gravd ned kraftledninger i bakken og dette vil ikke ha noen negative konsekvenser Konsekvenser ved brudd p dam og trykkrør Ved brudd i dammer eller rør forventes ingen større konsekvenser. Vannet vil styres ned i elveleiet og føres ut i sjøen. Elva ligger i et dalsøkk og ingen hus, bygninger eller veier vil være til hinder for vannmassene. (Skjema for klassing av rør og dammer er sendt inn til NVE som eget skjema.) 3.17 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger Det er ikke foreslått alternative løsninger. Side 17 av 19

18 4 Avbøtende tiltak Minstevannføring Tilsig fra areal nedstrøms inntak vil sørge for en viss opprettholdelse av vannføring i Survikelva. Det planlegges slipp av minstevannføring fra Heimvatnet. Volum bestemmes etter pålegg fra NVE. Pr. i dag er det pålagt en minstevannføring fra Heimvatnet på 30 l/s. 5 Referanser og grunnlagsdata > Hydrologiske data til bruk for planlegging av småkraftverk i Survika, Nord-Trøndelag kommune. > Survikvassdraget Namsos kommune, virkning på Biologisk mangfold. Rapport 2008: Allskog > Neptun Settefisk AS, Arnt Ivar Jacobsen- Diverse opplysninger om dagens anlegg og området for øvrig. > Reindriftsforvaltningen v/kjell Kippe- opplysninger vedrørende reindrift på Otterøya. Side 18 av 19

19 6 Vedlegg til søknaden I. Oversiktskart 1: Situasjonsplan 1: Hydrologiske beregninger NVE 4. Vannforbruk og reservevolum 5. Biologisk rnangfold 6. Kart over rodlistearter 7. Rapport fiskeundersøkelse 8. Erklæring driftsansvar 9. Avtale med grunneiere 10. Kart over reindriftsområde Side 19 av 19