Innkalling til overordna samhandlingsmøte Møre og Romsdal 18. september 2013

Transkript

1 Til medlemmene i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Vår ref.: 2013/ /2013 GEN Dykkar ref.: Dato: Innkalling til overordna samhandlingsmøte Møre og Romsdal 18. september 2013 Vi kallar med dette inn til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Onsdag 18. september 2013 kl 11:00 15:00 Ålesund Sjukehus, Administrasjonen, Styrerommet Saksframlegga blir lagt ut fortløpande på internettsida til Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal - Styreadministrasjon Eventuelt forfall skal meldast til randi.spjelkavik.ramnefjell@helse-mr.no. Sakliste: Sak 2013/15 Sak 2013/16 Sak 2013/17 Sak 2013/18 Sak 2013/19 Godkjenning av innkalling og saksliste Underskrift av protokoll nr. 02/13 frå møtet Orienteringssaker Forslag til ny AMK struktur i Helse Midt-Norge - Høyring Samhandlingsstatus ved reforhandling/evaluering av samarbeidsavtalane mellom Helseforetaket og kommunane i Møre og Romsdal Eventuelt Sak 2013/20 Godkjenning av protokoll nr 03/2013 frå møtet Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E post: Postboks Ålesund postmottak@helse mr.no Internett: mr.no Org.nr.:

2 Med vennleg helsing Maritta Ohrstrand Leiar sign. Kopi: Varamedlemmer 2

3 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssak Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2013/16 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2013/407 Saksutgreiing: 1. Orientering om rustilbud i Møre og Romsdal v/seniorrådgivar Ole Lovik, Rusbehandling Midt Noreg HF. 2. Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre referat frå møte Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal tek orienteringssaka til etterretning. Maritta Ohrstrand leiar

4 Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Protokoll 3/2013 Møtedato: onsdag , kl Til stades: Representantar Helseforetaket Torstein Hole X Anniken Standal Remseth Knut Nautvik X Janita Skogeng, Leiar av utvalet X Manuela Strauss X Robert Giske X Vara Mona Ryste Toril Heltne Bjørn Magne Jåtun Kari Standal Representantar Vara kommunane SRR Ottar Grimstad, Hareid, X Karsten Vingen, vara forlot møte kl.13:30 X SRR Solveig Årø, Haram Kjartan Lied, Stranda SRR Kjetil Fylling, kommunalsjef, X Anna Lisa Drabløs, Sykkylven Sula X SRR Ragnhild Velsvik Berge, Herøy Marit Botnen Representantar Vara vertskommunane X Ålesund Håvard Overå Birte Vegsund, Ålesund Volda Arne Gotteberg, Sunnmøre, Regionråd X Jorunn Anne R. Tomasgard, Volda Representant fastlegane: X Stian Endresen, Ulstein legekontor Representantar Fagforeiningane: Vara Arne Morterud, Giske legekontor Vara X Fagforbundet Torunn Hoel Ivar Østrem X Fagforbundet Inger Lise Andreassen, Hans Jakob Overå, Sykkylven kom. Ålesund kommune X UNIO/NSF Ståle Ræstad, Ålesund Åse Vegsund, Sula Kommune kommune UNIO/NSF Charles Austnes, Ålesund sjukehus X Kaspara Nesset Tørlen, Ålesund, sjukehus, vara Brukarrepresentant: Vara X Ingrid Løset, Sunnmøre Jakob Strand, Sunnmøre til 12:15 X Helse Møre og Romsdal HF Randi S Ramnefjell Sekretær

5 Sakliste: Sak 2013/12 Godkjenning av innkalling og saksliste. Sak 2013/13 Status samhandling orientering frå Samhandlingssjef og Praksiskonsulent Stian Endresen Sak 2013/03 Samhandlingsstruktur Sak 2013/10 Hospiteringsprosedyre, sjå vedlegg Sak 2012/18 Felles kompetanse- og rekrutteringsplan saksframlegg ettersendas Sak 2013/14 Orienteringssak referat frå oppstart klinisk samhandlingsutval for svangerskap, fødsel og barsel Sak 2013/15 Eventuelt. Fråvær: Bjørn Tore Jåtun Sak 2013/12 Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjent Sak 2013/13 Status samhandling orientering frå samhandlingssjef Samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm orienterte om det føreståande arbeidet med reforhandling/evaluering av samarbeidsavtale mellom kommunane og Helseforetaket i Møre og Romsdal. Ho gjekk igjennom ein presentasjon på området rundt status samhandling. Det vart informert om omfanget og utfordringane det er i dette området. Ho informerte om samhandlingsreforma intensjonar er at fleire skal behandlas heime eller i nærheita av heimen sin. Samhandlingssjefen ga uttrykk for at samhandlingsstrukturen bør forenklas, slik at eit felles samhandlingsutval er for heile fylket og erstattar både dei administrative utvala og det overordna. Vidare at det heller bør leggas ressursar i kliniske samhandlingsutval som skal arbeide med pasientforlaup. 2

6 Ho avslutta presentasjonen med å la spørsmålet om å forenkle samhandlingsstrukturen til kun eit felles samhandlingsutval stå opent. Frist for innspill til endringar av samarbeidsavtala er satt til 1. oktober. Sak 2013/03 Samhandlingsstruktur Saksutgreiing: Administrativt samhandlingsutval for Sunnmøre drøfta i møte sak 2012/03 om framtidig samhandlingsstruktur. Bakgrunn for drøftinga var bestilling frå Overordna samhandlingsutval i forkant av avtalerevisjonen som skal gjennomføras hausten Utvalet peikte på fem hovudtrekk hjå samhandlingsstrukturen som bør vektleggast ved vidare avtalerevisjon. 1. Samhandlingskonferanse Her bør det vurderast form og førekomst slik at konferansen gir god deltaking frå både kommunar og helseforetak. I 2013 vart det arrangert ein dagskonferanse med variert program, denne trakk godt med deltakarar og bør vere ein modell som kan utviklast vidare. Det er ønskelig med eit lokalt og nasjonalt preg på denne konferansen. 2. Vidareføring av noverande struktur Utvalet opplever at noverande struktur med to administrative samhandlingsutval gir ei brei kontaktflate for aktørar frå både kommunane og helseforetaket. Strukturen har vært prøvd i for kort tid til at endelig rolle og funksjon har fått satt seg. 3. Klinisk kontaktflate En vidare viktig oppgåve for utvalet vil vere å støtte opp om etablering av kliniske samhandlingsutval og koordinere betre oversikt over allereie eksisterande kontaktforum. Kunnskap om korleis samhandling utøvas (eller ikkje utøvas) aukar vår emne til å skape gode pasientforlaup og saumlause helsetenester. 4. Representasjon Utvalet ser det som viktig at samhandlingsstrukturen ivaretek ein brei representasjon frå sektorane, brukarane og medarbeidaren. 5. Sekretariatsfunksjon Utvalet ser behov for at det etablerast ein sekretariatsfunksjon på tvers av helseforetaket og kommunane. Det gjelder i forhold til saksoppfølging på alle utvalsnivå; overordna, administrativt og klinisk. Ein ser behov for at det må utarbeidast eigen finansieringsplan på dette området, og at det er behov for ei felles økonomisk fordelingsnøkkel. 3

7 Vedtak til protokoll: Administrativt samhandlingsutval vedtek punkta som er nemnt ovanfor, og ber overordna samhandlingsutval vektlegge desse ved vidare revisjon av avtalane som gjeld samhandlingsstruktur. Sak 2013/10 Hospiteringsprosedyre. Saksutgreiing: Det vart på møtet i mai bestemt at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle revidere hospiteringsprosedyra. Gruppa har bestått av: Ståle Evald Ræstad, HTV Ålesund kommune Gro Annette Frøystad Voldsund, fagutviklingsspl, Herøy kommune Anniken Standal Remseth, rådgivar/driftskonsulent, Helse M &R Utfordringa har bestått i å finne ei prosedyre som kan nyttast av alle kommunar på Sunnmøre, sjølv med store organisatoriske forskjellar. Resultatet fordrar ei lokal tilpassing i tråd med prosedyre. Stian Endresen poengterte at legane bør vere inkludert i hospiteringsprosedyra slik at det bør førast inn der. Det vart ein brei diskusjon vedrørande endringar opp i mot hospiteringsprosedyra og nokre av innlegga som vart nemnd var: - avklaring av begrepet koordinator/kontaktperson i kommunar og helseforetak Forslag til ny tittel er hospiteringskoordinator. - omfang endrast til målgruppe og teksten endrast til helsepersonell med minimum 3-årig høgskule for å inkludere legegruppa Vedtak til protokoll: Prosedyra vedtas med dei endringane som er påpeika. Arbeidsgruppa sender den korrigerte prosedyra til medlemmane og varamedlemmane i utvalet. Sak 2012/18 Felles kompetanse og rekrutteringsplan Saksutgreiing: Med utgangspunkt i ei bestilling frå Sunnmøre Regionråd IKS og Helse Møre og Romsdal HF har PricewaterhouseCoopers (PWC) utarbeidd eit strategisk plandokument for kompetanseutvikling og rekruttering. Planen har tittelen Felles kompetanse- og rekrutteringsplan mellom Helse Møre og Romsdal HF (i det vidare omtalt som HF) og Sunnmørskommunane, og er datert 1.mai 4

8 2012. Planen vert i det vidare omtalt som KR-planen. PWC sine vurderingar og tilrådingar er bygd på faktainformasjon frå intervju og framlagd dokumentasjon. Administrativt samhandlingsutval (Sunnmøre/HF) var styringsgruppe for prosjektet. Arbeidet vert definert som nybrotsarbeid som er unikt i sitt slag ved at det fokuserer på felles kompetanseog rekrutteringstiltak for 18 Sunnmørskommunar og Helse Møre og Romsdal HF representert ved Ålesund og Volda sjukehus. Det vart ei utfordring at planarbeidet starta samstundes med innføringa av samhandlingsreforma, der mange praktiske forhold og ansvar var lite konkretisert og avklart. Vegen vert dermed til medan ein går. FORANKRING Det ligg som ei tilråding at KR-planen si behandling og ajourhald vert tatt inn i dei formelle avtalene mellom HF og kommunane. Planen bør vedtakast både i HF sitt styre og dei respektive kommunestyra. Planen bør samordnast med partane sitt øvrige overordna strategiske planverk. Revidert plan bør vere konsentrert mot etablering av mål, tenester/oppgåver og organisasjonsmessige tiltak. KR-planen legg til grunn at administrativt samhandlingsutval har eit koordinerings- og oppfølgingsansvar: Utarbeide ei felles prosedyre for oppfølging av planen Utvikle og konkretisere dei spesifikke opplæringstiltaka Ha ansvar for løypande ajourhald, felles drøftingsseminar Marknadsføring Tertialvis rapportering AKTUELT I adm. utval sak 2012/18 Oppfølging av Felles kompetanse- og rekrutteringsplan vart overordna samhandlingsutval sitt vedtak av 5. september 2012 drøfta: 1. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal anbefalar at Felles kompetanse- og rekrutteringsplan blir gjeldande for heile Møre og Romsdal. 2. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal anbefalar at Helse Møre og Romsdal, KS saman med leiarane i Administrative samhandlingsutval utarbeider eit mandat for bruk av planen. 3. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal ber om at prosjektleiarane saman med forskningssjefen i Helse Møre og Romsdal ser på muligheita for forskningsmidlar. Det har vore dialog mellom aktørane jfr pkt 2 i vedtaket, og der vart desse spørsmåla reist: 5

9 Ut frå dei tiltaka som er foreslått i rapporten, kva for tiltak bør prioriterast og i kva slags rekkefølgje? Læring av kvarandre ut frå forslag til tiltak - er det nokon ansvarsområde som ein kan fordele, slik at nokon har ansvar for planlegging av nokre tiltak på vegne av alle? I tilfelle kva for tiltak er då aktuelle? På kva slags måte kan ein ivareta læring på tvers av dei ulike regionane og kommunegrupperingane? Andre viktige moment for å implementere planen? Overordna samhandlingsutval ba om at dei Administrative samhandlingsutvala rapporterte tilbake innan 31. desember Det vart i administrativt utval sak 2012/18 gjort eit slikt vedtak til protokollen: Utvalet treng ei tydelegare og spissare saksutgreiing for å behandle saka. Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre tar opp med samhandlingssjef korleis saka vert handtert vidare. Det har vore skifte av samhandlingssjef, og dette er medverkande til at det har trekt ut i tid. Det var lagt store ressursar i utarbeiding av planen, og samla sett har denne saka ikkje hatt den ynskte prioritering og framdrift. Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre ynskjer no å få saka ut av dødvatnet, og få framdrift på vidare utvikling og iversetting av planen. Til saka ligg vedlagt eit arbeidsnotat der ein tek utgangspunkt i PWC sine hovudkonklusjonar, tilrådingar og tiltak. Teksta er henta direkte frå KR-planen under overskrifta KR-planen si tilråding. Ein arbeidsmåte kan vere at ein arbeider vidare med å fylle inn kva som er status pr dato, og konkretiserar mål og tiltak. Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre må avklare om ein vil arbeide vidare med planen i tråd med dei tilrådingane som ligg føre i planen (sjå vedlagt arbeidsdokument). Det er viktig å sikre god implementering og sentrale interessentar bør identifiserast. Eit eksempel kan vere samhandlingsgruppa oppnemnt av Sunnmøre Regionråd for å koordinere utviklinga av samhandlingsreforma. Framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram for drøfting, utan framlegg til vedtak, men tilråding om å avklare administrativt samhandlingsutval sitt mandat samhandlingsaktørar/kontaktarenaer mot partane oppnemne ansvarlege for utarbeiding av utkast til prosedyre for oppfølging av planen mal for vidare oppfølging av planen utnemne arbeidsgruppe for vidare arbeid med plan for oppfølging av KR-planen 6

10 Vedtak til protokoll: Det oppnemnast ei arbeidsgruppe beståande av Ragnhild Velsvik Berge, Stian Endresen og Mona Ryste. Utvalet ynskjer at arbeidsgruppa skal til neste møte gjer ei oppsummering med prioritering av de områda som det i dag er knytt utfordringar til innanfor kompetanse og rekruttering i eit samhandlingsperspektiv. Sak 2013/14 Orienteringssak referat frå oppstart klinisk samhandlingsutval for svangerskap, fødsel og barsel Første møte i klinisk samhandlingsutvalg for fagområdet gynekologi og fødselshjelp fant stad i Ålesund den Utvalet ba då om ei avklaring på om det skulle vere brukarmedverknad i klinisk samhandlingsutval eller om den representasjonen ville vere dekka med at dei deltok i det overordna samhandlingsutvalet. Utvalet ba og om at Ror og Orkide oppnemnde kvar sin vararepresentant til klinisk samhandlingsutval. Det vart påmint om at det ikkje var oppnemnt representantar til utvalet frå Orkide. Administrativt samhandlingsutval tek orienteringa til vitande. Sak 2013/15 Eventuelt. Avvikmeldingssystem Samhandlingssjefen informerte om at dette er godkjent i Overordna samhandlingsutval i mai og prosedyra er sendt ut til kommunane. Det har kome eit par klager der prosedyra er tatt i bruk. Rehabiliteringsprosjekt i Midt-Norge Dette er under arbeid for å sjå på samarbeidet mellom kommunane og helseforetaktet. Der er satt opp 4 konferansar der det oppmodast at representantar i helseforetaket og kommunane bør delta. Neste møte flyttast til

11 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Forslag til ny AMK struktur Helse Midt-Norge - Høyring Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2013/17 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2013/407 Saksutgreiing: Det visast til vedlagte brev frå Helse Midt-Norge med forslag og vedlegg til ny AMK-struktur i Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge RHF ber om at helseforetaka sikra ei god involvering av kommunar, tillitsvalte og brukarrepresentantar i forut for styrebehandlinga. Helse Møre og Romsdal sine merknadar/innspel skal vere styrebehandla og i hende hjå Helse Midt-Norge seinast Helse Midt-Norge planleggar styrerbehandling av saken i styremøte Saka vert lagd fram til drøfting utan framlegg til vedtak. Astrid Eidsvik direktør

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Notat: Til : Helse Midt-Norge RHF Fra : Ambulanse Midt-Norge HF Saksbeh: Fagdir P.C. Juvkam Dato : 27. juni 2013 AMK-SENTRALENE I MIDT-NORGE FAGLIG VURDERING FRA AMBULANSE MIDT-NORGE HF. Bakgrunn Ambulanse Midt-Norge HF (AMN) er i brev av 3. mai 2013 fra Helse Midt-Norge RHF bedt om å gi en faglig vurdering av tre forhold knyttet til dagens AMK-struktur. Oppdraget er beskrevet slik: «Vi ber om Ambulanse Midt-Norges vurdering av følgende faglige forhold opp mot dagens AMK-struktur: Koordinering og operativ styring/utnyttelse av ambulanseflåten i Midt-Norge. Effektiv utnyttelse av ambulanseressursene, spesielt i grenseområdene mellom sentralene. Medisinsk støtte til det operative personellet.» AMN HF tok over all bil- og båtambulansevirksomhet i Midt-Norge ved årsskiftet 2012/2013. Virksomheten drives som et eget HF med ansvars- og virkeområde som omfatter hele regionen. Foretaket er organisert med tre avdelinger hvis driftsansvarsområde sammenfaller med de tre sykehusforetakene Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Dagens AMK-sentraler er organisatorisk og geografisk plassert i sykehusforetakene på følgende måte: Helse Nord-Trøndelag AMK Nord-Trøndelag ved sykehuset i Namsos. St. Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Helse Møre og Romsdal AMK Nordmøre og Romsdal ved sykehuset i Molde og AMK Sunnmøre ved sykehuset i Ålesund. Samarbeidet mellom sykehusforetakene og AMN er regulert i en egen avtale på direktørnivå. Denne omhandler blant annet arbeidet med problemstillinger som følger av at AMK-sentralene, organisatorisk hjemmehørende i sykehusforetakene, utløser og disponerer ambulanseressursene som eies og drives av AMN som er et eget helseforetak. AMN arbeider intensivt med å standardisere og harmonisere ambulansetjenesten slik at befolkningen skal tilbys en kvalitativt god, likeverdig og samtidig kostnadseffektiv tjeneste i hele regionen. Avtalen med sykehusforetakene gir et godt grunnlag for samarbeid om de ovenfor nevnte problemstillingene, men det ligger utfordringer knyttet til å gjennomføre endringer gjennom 4 ulike AMK-sentraler i tre ulike sykehusforetak. For å støtte gode, integrerte og mest mulig sømløse pasientforløp, spesielt i men ikke begrenset til - akuttsituasjoner, bør det vurderes om det kan være hensiktsmessig at medisinsk nødmeldetjeneste er organisert som én enhet, med én ledelse, med en eller flere lokasjoner for AMK-sentraler. En felles enhet vil ha felles rutiner, dokumentasjon og avvikssystem. Videre vil en slik organisering ha felles teknologi, felles system for seleksjon, grunnutdanning og oppfølging

21 av AMK-operatører. Enheten bør kunne omfatte både koordinering av dagens medisinske nødmeldetjeneste og dagens pasientreiser. Forutsetninger for faglige råd AMN arbeider med å sette opp egen registrering av virksomheten, som i tillegg til journaldokumentasjon forventes å gi data for styring, kvalitetsutvikling og forskning. Våre vurderinger under er i hovedsak basert på ikke systematiserte erfaringer over år. AMKsentralenes praksis er ikke basert på systematisk tilbakemelding og etterprøving fra andre deler av virksomheten, og dette skyldes i vesentlig grad en mangelfull dokumentasjon i ambulansetjenesten. AMN ønsker ikke å ta konkret stilling til spørsmålene om antall og lokalisering i framtidens AMK-struktur i Midt-Norge. Våre innspill under skal oppfattes som forhold som bør tillegges vekt når endelig struktur og organisasjonsmodell skal legges. Vårt innspill/råd (over) om én felles ledelse av AMK-sentralene gir ingen direkte føring i spørsmålet om antall og geografisk plassering av framtidens sentraler. Rådet er basert på våre egne erfaringer om at det er vesentlig lettere å planlegge og gjennomføre standardisering og harmonisering i én organisatorisk enhet enn mellom enheter i ulike foretak. Koordinering og operativ styring/utnyttelse av ambulanseflåten i Midt-Norge Kommunikasjonsbarrierer Erfaring tilsier at manglende eller mindre god kommunikasjon mellom sentraler kompliserer allerede vanskelig håndterbare hendelser. I enkelttilfeller vil manglende eller sviktende kommunikasjonsfellesskap og uklarhet som følge av unødig oppdeling føre til ineffektiv håndtering av nødsituasjoner og av ressurser. Dette kan trolig løses eller betydelig forbedres gjennom grep som virtuell samlokalisering, organisatorisk samordning og/eller reduksjon i antall koordinerende punkter (les AMK-sentraler). Reelle eller oppfattede barrierer mellom AMKområder eller HF-grenser kan føre til uhensiktsmessig eller direkte feil disponering av ambulanseressurser i akutte situasjoner og vil definitivt ikke styrke en sømløs og kostnadseffektiv disponering av ressursene til planlagte og planleggbare ambulanseoppdrag. Operatør i medisinsk nødmeldetjeneste seleksjon, utdanning AMK- og legevaktsentraler er bemannet med helsepersonell (sykepleiere og ambulansepersonell) etter jobbrotasjonsprinsippet. Funksjonen som operatør i den medisinske nødmeldetjenesten, og særlig i AMK-sentral, må ansees som krevende. Det er neppe tvil om at det er en fordel å ha praktisk erfaring fra prehospital tjeneste, kanskje også tjeneste i relevant enhet i sykehus. Det er nødvendig å kjenne helsetjenestens oppbygging, virkemåte og spilleregler. Det er av avgjørende betydning å selektere operatører som har en tilstrekkelig grad av stresstoleranse, simultankapasitet og kommunikative evner. Mindre egnede kandidater kan og bør siles vekk gjennom strukturerte utvelgelsesprogram som også inkluderer bruk av ulike standardiserte tester. Erfaring gir indikasjoner på at det kan være uønsket stor variasjon i kvaliteten for operatørene i våre sentraler. Det er ressurskrevende å utdanne gode operatører. Rekrutterings- og utvelgelsesprogram bør standardiseres for hele regionen. Noe av dette kan trolig gjøres i samarbeid med øvrige nødetater. Robuste fagmiljø En AMK-sentral må være knyttet til robuste fagmiljø for å kunne fungere godt. Et robust fagmiljø vil være karakterisert ved at det er sammensatt av fagpersonell som dekker et bredt spekter av akuttmedisinsk praksis og relevante støttefag innen f.eks. medisinsk teknikk, IKT og kommunikasjon/samband. 2

22 Robuste fagmiljø betyr i denne sammenheng også at sentralen/enheten/den enkelte operatør har et tilstrekkelig volum av hendelser, og er organisert slik at det er nok personell på vakt til enhver tid til å være flere til å håndtere eller «tenke sammen» i spesielt vanskelige eller komplekse situasjoner. Dette er spesielt viktig når det gjelder ressurskoordinering. Det er vesentlig at disse ressursene er fysisk samlokaliserte. Det betyr også at sentralene i framtiden må være lokalisert slik at man er sikret et godt utvalg av ulike personellkategorier å rekruttere fra. Effektiv utnyttelse av ambulanseressursene Logistikk En god logistikk skal legge til rette for optimal ressursutnyttelse og dimensjonering i tråd med faktisk behov. Én felles eller flere samordnede organisatoriske enheter vil kunne legge til rette for optimalisering av logistiske løsninger. Logistikk for ambulansetjeneste og pasientreiser på basis av flere koordinerende enheter, med variasjon i praktiske arbeidsordninger, og dels en full oppsplitting (pasientreiser), legger ikke grunnlag for en effektiv logistikk. AMK-sentralene må ha flere alternativer for transportvalg på sin «løsningsskjerm», døgnet igjennom. Som et foretak som dekker hele regionen, ser AMN grenser mellom AMK-områder som potensielle og i noen grad reelle barrierer for effektiv ressursutnyttelse. En ser også at dagens AMK-sentraler ikke benytter logistiske data eller moderne logistikkverktøy i sin planlegging eller løpende disponering av de prehospitale ressursene. Det er særlige utfordringer knyttet til planlagt og planleggbar virksomhet. En enhetlig implementering av logistikkverktøy i samarbeid med AMN vil i betydelig grad kunne lettes gjennom en organisatorisk samordning. Det er en omfattende oppgave å tilpasse verktøy til sentralenes hendelseshåndteringssystem (f t AMIS), og det antas at dette vil kreve et system på en felles organisatorisk plattform (ledelse, retningslinjer, IKT-system m v). Nærhet til annen helsetjeneste Det er ikke uproblematisk med for stor avstand til det helsevesenet og den befolkning en AMKsentral skal betjene. Det er for eksempel ikke uten videre gitt at én sentral for hele regionen vil være i stand til å yte en god tjeneste for hele regionen før det er gått en tid. Enhver strukturendring vil i det minste midlertidig kunne innebære redusert kvalitet på mottak og oppfølging av nødmelding og ressurskoordinering i geografisk og ressursmessig kontekst. Det vil også være sårbart for regionen med backup (reserve)-løsning i annen region. Backup-sentral må være dimensjonert for å ivareta de løpende oppgavene for hele regionen. En oppsplitting i mange sentraler vil likevel kunne være problematisk i forhold til pasientforløp der en ønsker å fjerne helt de barrierer som kan ligge i foretaksgrenser. Det kan spesielt gjelde for traumatologi, nevrokirurgi, kardiologi og barne-/nyfødtmedisin. Medisinsk støtte til det operative personellet Argumentasjonen vedrørende robuste fagmiljø gjelder også på medisinsk side. Et tilstrekkelig robust medisinsk fagmiljø vil først og fremst finnes der det er luftambulansebase med tilstrekkelig bemanning. Det er en forutsetning at det er tilgang på realkompetanse med tilstrekkelig kapasitet. Dette gjelder i system/rutineutvikling på medisinsk side, og i døgnkontinuerlig vakt som AMKlege. Det anses å være av avgjørende betydning å ha kontinuerlig mulighet til kompetent, operativ medisinsk støtte både for AMK-operatørene og for personell i vakt i de ulike prehospitale enhetene. Det antas at det vil være lettere og mer kostnadsbesparende å stille slik ressurs til rådighet gjennom en organisering i én enhet eller der flere enheter har et tettere og mer formalisert samarbeid. 3

23 Et robust medisinsk fagmiljø bør også ha tilgang til ressurser som kan støtte opp i forhold knyttet til systemutvikling på teknisk og menneskelig side. Det gjelder f eks faglig støtte og utvikling for hver enkelt operatør, blant annet gjennom systematisk veiledning med feedback. ooo0ooo 4

24 ROS AMK-sentralene i HMN Rapporten inneholder: Oppsummering Arbeidsmetode Kommentarer til analysen Forutsetninger og avgrensinger Systemdokumentasjon Nå-situasjon Anbefaling Vedlegg: Hendelser

25 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering 2. Arbeidsmetode 3. Forutsetninger og avgrensinger 4. Systemdokumentasjon 5. Kommentarer til analysen 6. Nå-situasjon 6.1. Hendelser 6.2. ROS-matrise - Analysens start Alle konsekvensområder 7. Vurdering 7.1. Tiltak Anbefalte tiltak Ikke-anbefalte tiltak Evaluert 7.2. Hendelser Anbefalt for oppdatering i plan 7.3. ROS-matrise - Anbefalt situasjon Alle konsekvensområder Vedlegg A : Hendelser

26 1. Oppsummering Arbeidsgruppa kom opp med 10 hendelser som fordelte seg med 6 i rød sone, dvs. ikke akseptabel risiko, en i gul, akseptabel ved gjennomførte enkle tiltak og 3 i grønn sone som er akseptabel risiko. Etter gjennomførte foreslåtte tiltak fordeler hendelsene seg med 3 fortsatt i rødt, 2 i gult og fem i grønt. De tre hendelsene som fortsatt blir liggende i rød sone er IKT-bortfall, naturhendelse og samtidighetskonflikt. De hendelsene som kom i rød sone med tilhørende foreslåtte tiltak: Hendelse Vanskelig å nå AMK-sentral utenom ved 113 tale Tiltak Nasjonal løsning med SMS til 113 Backup-AMK Ålesund ikke dimensjonert Oppgradering Ålesund IKT-bortfall Strømstans Virtuell AMK-løsning Bygge ny AMK Ålesund som kan ta eksisterende AMK pluss R-AMK Etablert løsning for internalarmering til st. Olav Samordnet brukergrensesnitt for alle AMK-sentralene Alternativ strømleveranser Regelmessig test av UPS med belastning Separat nettverk for AMK-sentralene Sjekke kapasitet på prioriterte kurser i nødstrøm Standardisering i drift av tekniske løsninger i AMK sentralene Backup mobiltelefoni Nytt nødnett

27 satellittelefon Naturhendelse Andre resurser Kartlegge status i kommunene Samtidighetskonflikt Backup fra akuttmottak etableres som ordning ved alle AMK-sentralene Oppgradering av bemanning i AMKsentralene System for overføring av 113 til annen AMK Virtuell AMK

28 2. Arbeidsmetode ROS-analysen gjennomføres i 3 faser med disse aktivitetene: - Planlegging og oppstart - Beskriv analyseområdet - Definer risikoaksept - Analyse - Kartlegging av nå-situasjon - Vurdering av tiltak - Anbefaling - Oppfølging - Beslutning - Gjennomføring - Evaluering

29 3. Forutsetninger og avgrensinger AMK STRUKTUR I HELSE MIDT-NORGE Bakgrunn Dagens struktur mht. antall AMK-sentraler og deres ansvarsområder ble bestemt i styrets behandling av prehospital plan i mai 2011, sak 50/2011.( se Styrets vedtak ang AMK struktur lyder: 6. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar at AMK-sentralene i Helse Nord-Trøndelag HF (Namsos), i St. Olavs Hospital HF (Trondheim), i Helse Nordmøre og Romsdal HF (Molde) og Helse-Sunnmøre HF (Ålesund) videreføres. I dag har dermed Helse-Midt Norge 4 AMK sentraler; 2 i Helse Møre og Romsdal HF og en i St. Olavs Hospital HF og en i Helse Nord-Trøndelag HF. Hva er nytt siden vedtaket i mai 2011? Etter styrets vedtak i mai 2011 er det skjedd en god del rundt struktur, beredskap og nødmeldesentraler. 1) Daværende Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre er sammenslått til ett helseforetak, Helse Møre- og Romsdal. Dette er altså i dag ett foretak med 2 AMK-sentraler. Dette var ikke kjent for styret da de fattet sitt vedtak i mai Det er utfordrende for Helse Møre- og Romsdal å drifte og utvikle 2 AMK-sentraler parallelt. Dette viser seg spesielt i forhold til at AMK-Sunnmøre trenger oppdatering bygningsmessig for bl.a. å fungere som reservesentral for både AMK-Molde og AMK Sør-Trøndelag. Videre viser det seg utfordrende å finne plasseringsmuligheter for utstyr for utbygging av nødnettet i Ålesund. 2) Hendelsene i Oslo og på Utøya 22/ Disse hendelsene har gjort at det har blitt et større fokus på beredskap og samhandling i krisesituasjoner. Noe av det viktigste en har sett etter de evalueringene som ble foretatt etter 22/7 hendelsene er viktigheten av god kommunikasjon mellom involverte enheter og spesielt deres styringssentraler. Videre er det slått fast at det er viktig å ha robuste sentraler med god kompetanse og støttefunksjoner. 3) Regionalt traumesystem er etablert i Helse Midt-Norge vedtatt av styret i Helse Midt- Norge i sak 25/12 ( se:

30 Traumesystemet legger opp til at det skal være akuttsykehus med traumefunksjon ved Ålesund Sjukehus, og traumesenter ved St. Olavs Hospital. De øvrige sykehus skal bidra med stabiliseringskompetanse etter planer utarbeidet i det enkelte HF. Nytt nødnett er planlagt utbygd i Helse Midt-Norges område i 2014 for idriftsettelse i 2015 (nåværende planer). Helsedirektoratets prosjektansvarlige for utbyggingen har orientert i direktørmøtet for Helse Midt-Norge om planene og de utfordringer som RHFet står overfor i gjennomføringen av prosjektet. Helsedirektoratet har bedt Helse Midt-Norge evt å vurdere sin struktur rundt sentralene før utbyggingen av nødnett starter i Midt-Norge. Sitat fra brevet: I forbindelse med prosjektoppstart, er det nødvendig at den enkelte enhet, herunder Helse Midt RHF, vurderer egen organisering og behovet for nødvendige tilpasninger tilden nye teknologien. Det er viktig at dette arbeidet startes tidlig, slik at alle forutsetninger er på plass før selve utrullingsprosjektet starter i Analyseobjektet: MTO: menneske, teknikk og organisering AMK-sentralene i Namsos, Molde og Ålesund samt R-AMK på st.olavs. Kapasitet Backup-løsninger Kommunikasjon Tekniske systemer, likheter/ulikheter Bemanning, robuste fagmiljøer, AMK-lege, Lokalkunnskap Organisering Ambulanseresurser Luftambulanseresurser, tilstøtende regioner