Status bruk av. Smarthusteknologi, trygghetsalarmsystem, bærbare enheter/pda innen hjemmetjenestene mv. Kristiansund kommune

Transkript

1 Status bruk av Smarthusteknologi, trygghetsalarmsystem, bærbare enheter/pda innen hjemmetjenestene mv. i Kristiansund kommune

2 Innhold 1.0 Teknisk infrastruktur i sykehjem mv Teknisk oppbygging av Ascomanlegget en oversikt Omgivelsekontroll / Smarthusteknologi Praktisk bruk og individuell tilpasning Skall-sikring /HMS Personlig overfallsalarm Overfallsalarm medisinrom Brannalarm: Heisalarm: Adgangskontroll/Porttelefon Beskrivelse av teknisk infrastruktur ved Roligheten omsorgsbolig Planer for 2011 Ascom-anlegget Trygghetsalarmsystemet Oversikt over volum og dagens bruk Planer for Trygghetsalarmsystemet Elektronisk pasientjournal og bruk av PDA Status innføring og bruk av EPJ EPJ og bruk av bærbare enheter i hjemmetjenesten Arbeidslister og PDA Leger og bruk av PDA: Planer 2011 bruk av PDA Helsenett Status innføring av helsenett i Kristiansund kommune Innføring av helsenett i Kristiansund kommune Effektmål innføring av Helsenett Integrasjoner og gjenbruk av informasjon/data Organisering av arbeidet innen helse-ikt... 11

3 1.0 Teknisk infrastruktur i sykehjem mv. Med teknisk infrastruktur menes i denne sammenhengen: 1. Ascom sykesignalanlegg 2. Omgivelsekontroll/ Smarthusteknologi for mennesker med aldersdemens 3. Skallsikring av bygg dvs. primært dører som fører ut av bygget herunder porttelefon og adgangskontroll internt i bygget 4. Overfallsalarm 5. Brannvarsling 6. Heisalarm 1.1 Teknisk oppbygging av Ascomanlegget en oversikt Hovedkomponenten i den tekniske infrastrukturen ved sykehjemmene er et Ascom sykesignalanlegg. Den representerer hovedkabelen som omgivelseskontrollsystem, skallsikringssystemet og de øvrige systemer kobler seg opp i mot. Ascom-anlegget er i utgangspunktet et konvensjonelt sykesignalanlegg som består av ulike knappepaneler som er oppkoblet på pasientrom ved seng og på toalett, videre på fellesrom og stuer. Dette systemet er ikke levert med tekstpaneler og/eller lyssignaler i korridor og over for eksempel pasientrom som vi er vant med fra sykehus og våre tidligere sykehjem. All informasjon ved aktivering av systemet kommer inn på 2 ulike bærbare enheter: Bærbar enhet 1 - Personsøker: Dette er en vanlig personsøker som mottar de ulike signaler og gir tekstmeldinger både fra Ascom-anlegget med også fra de andre systemene i den tekniske infrastrukturen. Systemet blir aktivert med et lydsignal med påfølgende tekstmelding av typen Assistanse rom 203. Alle ansatte skal ha denne på seg i jobbsituasjonen siden brannalarm også tas inn på disse enhetene. Bærbar enhet 2 - telefon: Dette er en bærbar DECT-telefon med innebygd personsøkerfunksjon. Denne funger mao. både som en ordinær telefon som en person får ansvar for å betjene på de ulike vakter. Denne er en enhet med vanlige telefonfunksjoner som viderekobling, interntelefon osv. I tillegg kan man fra denne enheten også kommunisere med porttelefonsystemet og fjernåpne hoveddør ved bruk av kombinasjoner med tastetrykk. Ved telefoner til pasientene viderekobles det til annen telefon som benyttes til dette formålet. DECT-telefonen har funksjonalitet lik en vanlig mobiltelefon. I dette ligger at man kan legge inn adresselister, justere ringelyd, ringestyrke, hurtigtaster osv. Mao. Kan dette håndsettet gjøres meget praktisk i bruk.

4 Alle pasientrom på sykehjemmene har installert følgende utstyr for tilkalling av hjelp og bistand fra pasienter og ansatte: På det enkelte pasientrom er det ved pasientseng oppkoblet et 3- funksjonspanel med mulighet for tilkobling av kabel med bryter som kan aktiveres for å tilkalle hjelp/oppmerksomhet fra pasient i seng til personalet. Denne type signal vil sendes ut på Ascomanlegget og kommer inn på personsøkerenhetene. Funksjonen må avstilles på pasientrommet ved at den ansatte trykker inn den grønne avstillingsknappen på panelet. På panelet ved pasientseng en det også en gul knapp som aktiveres av ansatte som ønsker assistanse fra andre ansatte. Den tredje funksjonen som finnes på dette panelet er en den grønne avstillingsknappen. Denne har to funksjoner.- Funksjon en er avstilling av oppkall for hjelp fra pasient og assistanse til ansatte, funksjon 2 er Stans-alarm/Nød-alaram. Når grønn knapp hodes inn mer enn 3 sekunder vil et karakteristisk lydsignal gå ut på alle bærbare enheter på hele sykehjemmet med tekst Nød rom 203. Dette er en såkalt skarp alarm som gis prioritet foran andre signal. Hvis en pasient på rom ringer for hjelp og samtidig en ansatt på naborommet trykker inn stans/nødalarm gis denne prioritet foran signalet fra pasienten Dersom snor er for kort (pasient vil sitte i sofa på rommet eller på terrasse) kan vedkommende utstyres med en bærbar og trådløs knapp som kan brukes til å aktivere sykesignalanlegget. Denne kan programmeres på person eller rom. Eks. på tekst som kommer opp i personsøkerenhetene ved aktivering er Bærbar Ole Olsen eller Bærbar rom 203. Det er også et panel med mulighet for tilkobling av trykkfølsom sengematte eller fotmatte som inngår i omgivelseskontrollsystemet. Denne fungerer på den måten at når en pasient står opp av sengen eller prøver komme seg over en sengehest eller lignende, aktiveres enten sengematte/gulvmatte ved endringer i trykket på matten. Denne alarmen er gitt høy prioritet og personalet vil bli alarmert umiddelbart hvis noen står opp/prøver å komme seg ut av sengen. Bergan sykehjem har plater som legges mellom madrass og sengebunn. Disse platene fungerer etter samme prinsipp som trø-/fotmattene. På pasienttoalett er det et tilsvarende panel som ved pasientseng, men snor er ikke koblet til dette panelet. En rød snor henger ned fra et panel i taket som rekker nesten ned til gulvet. På denne snoren er det påkoblet noen stor røde og godt synlige kuler som pasienten kan holde i når vedkommende drar i snoren. Skulle pasienten være så uheldig å falle på gulvet er snoren også tilgjengelig herfra.

5 1.2 Omgivelsekontroll / Smarthusteknologi Ved aldersdementavdelingene (AD) ved Bergan, Kringsjå og delvis Rokilde 2. etg er det installert et omgivelseskontrollsystem (OK) ( Smarthusteknologi ). OK er koblet til Ascomsystemet og meldinger fra OK- systemet framkommer som tekst- og lydmeldinger på de bærbare enhetene. Ved Kringsjå og Bergan er OK tilknyttet et styringsprogram (egen softvare installert på egen PC) som muliggjør individuell styring av dører, vinduer og sengevakt på pasientrommene. Vinduskontroll: Når vindu på pasientrom og fellesarealer åpnes fra luftestillingen til åpen stilling framkommer følgende melding på de ulike bærbare enheter: Vindu rom 103. Denne alarmen er aktivert 24t/døgnet. Dette fungerer både som en utbrudds- og innbruddsalaram og inngår også som en del av skall-sikringen av bygget. Gjelder Bergan AD-avdelinger og Kringsjå AD-avdeling. Rokilde har ikke denne type funksjonalitet tilknyttet vinduer i 2. etg og heller ikke i 1. etg. Dørkontroll pasientrom: Når dør åpnes for eksempel i perioden aktiveres dørkontrollen. Denne gir lyd og følgende tekstmelding: Dør rom 103. Ved Rokilde 2. etg er det en bryter over hver dør hvor man manuelt aktiverer døralarmene. Sengevakt: Dette er en plate som legges mellom sengebunn og madrass. Den fungerer som en bryter ved at denne er følsom for vektforandringer. Når en pasient står opp vil dette skape en vektforandring som slår matten på og gir lyd og følgende tekstmelding på de bærbare enhetene: Seng rom 103. Denne kontrollen er vanligvis aktivert mellom kl Denne type brukes ved Kringsjå 1. etg, alle avdelinger ved Bergan. De avdelinger som har fot-/trømatte på gulvet fungerer etter samme prinsipp, ved at pasienten står opp og trør på matten slås bryteren på. De øvrige avdelinger ved Kringsjå og Rokilde bruker fot-/trømatter som plasseres foran sengen til pasienten Kontroll av dører som fører ut av avdelingene til hall, hage og veranda: Denne type funksjonalitet er tilknyttet Kringsjå 1. etg, Kringsjå 2. etg, Rokilde 2. etg og alle avdelinger på Bergan og er en del av Skall-sikringssystemet, men inngår i omgivelseskontrollen på disse AD-avdelingene. Har man lovlig/autorisert gjennomgang av dører tilknyttet disse systemene aktiveres denne ved at man drar en kort gjennom en enhet leser en kode og gir adgang og dermed ikke aktiverer alarmfunksjonene. Motsatt prøver man å komme seg ut en dør uten bruk av kort eller andre ulovlige midler gir dette lyd og en tekstmelding på de bærbare enhetene som for eksempel Dør fellesstue 1. etg. Signaler og meldinger kan på sammen måte som for Ascom-systemet begrenses innad i en avdeling eller åpnes for at en større antall bærbare enheter på andre avdelinger kan ta inn disse. Nattvaktene vil for eksempel ta inn signaler og meldinger fra alle avdelinger og system via sin nattprofil. Nattprofilen aktiveres på den enkelte vaktvelger på personal/vaktrom på de respektive avdelinger.

6 1.3 Praktisk bruk og individuell tilpasning. Ascom-anlegget og den tekniske infrastrukturen er et fleksibelt og tilpassningsmulig system. Dette kan for eksempel gi seg utslag i at man ønsker at signaler fra ulike rom innen en avdeling kan styres mot forhåndsbestemte bærbare enheter for eksempel i en primærsykepleieorganisering. Dette for å begrense antall meldinger og støy i avdelingen. Videre kan man samkjøre en eller flere avdelinger ved bruk av et profilpanel hvor man kan velge hvilken profil man til en hver tid bruker. En profil er et oppsett som tar inn et på forhånd bestemt mønster av signaler og meldinger. Hvert av de 7 personal/vaktrommene er utstyrt med en profilvelger som til en hver tid viser hvilken profil som kjøres. Profil 1 kan for eksempel være signal og meldinger fra kun avdeling 1, mens Profil 2 kan være en samkjøring av signal og meldinger fra både avdeling 1 og 2 dvs. alle signal fra disse avdelingene kommer inn på de bærbare enheter som er tilknyttet disse avdelingene. På den måten kan den ene avdelingen fungere som backup for den andre hverandre i gitte situasjoner. 1.4 Skall-sikring /HMS Dette er det tredje hovedsystemet som er tilknyttet Ascom-systemet og er opprettet for øke sikkerheten, oversikten og kontrollen for ansatte som jobber på bygget og omfatter i korthet ulike overfallsalarmer og sikring av bygg (dører, vindu). Dette er spesielt viktig på kveld og natt. Skallsikringen omfatter sikring av dører som fører ut av bygget, kortleserenheter på dører internt i bygget samt pinkodelås på medisinrom. En uautorisert gjennomgang av en dør vil derfor gi et lydsignal og tekstmelding av typen Utgangsdør gang avdeling 1. Denne fungerer begge veier dvs. den er like mye en utbruddsalaram som innbruddsalarm. Meldingene kommer inn på de bærbare enhetene som finnes ved den enkelte avdeling. Obs. at disse meldingene må slettes fra bærbare enheter som en vanlig tekstmelding. For den vanlige bruker har det ingen praktisk betydning hvilket system den ene eller andre alarmen kommer fra, men for de som skal drifte systemet er det viktig hvem man skal kontakte med spørsmål, råd, service mv. 1.5 Personlig overfallsalarm Dette er en alarmfunksjon som mest er tiltenkt nattevaktene. På den kombinerte personsøker/telefonenheten er det en rød knapp på øvre del. Hvis man kommer bort i en situasjon med f.eks fremmende på institusjonen på natt kan denne alarmen aktiveres. Denne går da direkte til brannvakta som igjen tilkaller politiet. Avtalen med politiet er at disse skal være på plass etter ca. 5-6 minutter etter at en slik alarm er utløst. Politiet har eget kort slik at de kan komme seg inn i bygget etter at hoveddør er stengt. 1.6 Overfallsalarm medisinrom En overfallsfunksjon er også tilknyttet pinkodeleseren på medisinrom. Her kan man aktivere en overfallsfunksjon ved at man legger til tallet 1 på sitt først siffer i pin-koden. Er pin-koden 2525 blir overfallskoden Meldingen går til brannvakta som Overfall medisinrom Rokilde 4. etg,

7 eller Overfall medisinrom Kringsjå mv. Politiet blir tilkalt når denne alarmen blir utløst. 1.7 Brannalarm: Våre sykehjem innehar en brannalarmfunksjon som kalles Stille varsling. I dette ligger det at man på sin bærbare enhet får inn lyd og type tekstmelding av typen Brann pasientrom 103. Man har da noen minutter på seg for å sjekke og avstille hovedanlegget før brannklokkene aktiveres over hele huset. På den måten kan man luke bort falske meldinger uten å skape unødig utrygghet og uro som en varling med klokker over hele institusjonen vil medføre. Selv om man har funksjonen Stille varsling vil alle alarmer gå direkte til brannvaktssentralen som vil rykke ut på vanlig måte. 1.9 Heisalarm: Ved feil på heis er det egen alarmknapp i heisen som ved aktivisering kobler vedkommende opp mot en bærbar telefon slik at vedkommende kan kommunisere og få tilkalt hjelp Adgangskontroll/Porttelefon. Når det gjelder port-telefonsystemet kan man kommunisere med de som vil inn i bygget etter at hoveddøren er stengt ved bruk av den bærbare telefonen (*55) og ved alle sykehjemmene kan hoveddøren fjernåpnet via den bærbare telefonen. Ansatte kan bruke sitt kort og kode for å komme seg inn i sykehjemmet når hoveddørene er stengt Beskrivelse av teknisk infrastruktur ved Roligheten omsorgsbolig. Roligheten omsorgsbolig et borettslag for mennesker med alderdemens har en smarthusteknologi tilsvarende det som er beskrevet under sykehjemmene Planer for 2011 Ascom-anlegget Det er under planlegging en utvidelse av Ascom-anlegget i Man ønsker å installere sonesensorer i sykehjemsavdelinger som mottar korttidsbrukere med kognitiv svikt. En sonesensor kan for eksempel installeres i området rundt utgangsdør. Brukeren går med en smykke likt det som brukere av trygghetstelefonsystemet bruker. Når man beveger inn i sonen går det et signal til de bærbare enhetene som alle ansatte går med. En sonesensor vil kunne hindre at brukere går ut av avdelingen uten at personalet er klar over dette. Dette utstyret inngår i en handlingsplan, og er en av flere tiltak for å bedre sikkerheten til mennesker med kognitiv svikt i åpne sykehjemsavdelinger. Utstyret vil øke pasientsikkerheten i avdelingen, men vil også være et HMS-tiltak som kan slå positivt ut på for eksempel sykefraværet.

8 2.0 Trygghetsalarmsystemet. 2.1 Oversikt over volum og dagens bruk Kommunen har ca 420 trygghetsalarmer (TA) utplassert i kommunen. Kommunen drifter systemet selv med alarmsentralen ved kommunens brannstasjon som mottak. Vi har lagt oss på det prinsippet at alle har tilkoblet brannmelder med tilknyttet kommunens alarmsentral. Utstyret vi bruker er levert av Tunstall. I 2010 har vi gjennomført en omfattende oppgradering av systemet hvor en av målsettingene var å klargjøre de tekniske forutsetningene for utvidet bruk av TA-systemet Planer for Trygghetsalarmsystemet Vi skal i 2011 gjennomføre 4-6 pilotinstallasjoner til brukere med kognitiv svikt. Alt etter behov vil vi installere indirekte fallalarm, sensorer på dør, komfyrvakt, vann mv. Det finnes mye dokumentasjon på dette feltet, bl.a. fra England, som vi vil ta utgangspunkt i. Samarbeid med pårørende vil også inngå som en sentral part i prosjektet.

9 3.0 Elektronisk pasientjournal og bruk av PDA 3.1 Status innføring og bruk av EPJ Kommunen bruker Profil fra leverandøren Visma. Vi har i perioden november 2008 til november 2010 innført elektronisk pasientjournal i hele organisasjonen herunder medikamentkort og kurvedokumentasjon. Alle tilsynsleger skriver i EPJ. 3.2 EPJ og bruk av bærbare enheter i hjemmetjenesten Innføring av EPJ har også resulterte i en del svært interessante sideprosjekt innen hjemmetjenestene med Distrikt 3/Frei hjemmesykepleie som prosjektavdeling. I korthet går dette ut på at man skriver i elektronisk pasientjournal ute hos bruker ved hjelp av en PDA. En PDA er både en PC og en telefon. Programmet på PDA heter MobilProfil. En fullskala gjennomføring av dette medfører at man ikke behøver å dra tilbake til basen for dokumentasjon, men gjør dette ferdig som en del av besøket hos bruker. Man kan dermed spare tid som igjen kan brukes til økt brukertid. En økning på direkte brukertid på 10-15% er fullt mulig. I tillegg til å dokumentere ute hos bruker får den enkelte ansatte også sin arbeids- /kjøreliste på PDA, samt direkte oppslag på vårt prosedyresystem PPS. Erfaringene er så vidt positive at vi i 2011 vil bredde dette ut i hele hjemmetjenestene. Ansatte ved D3 benytter PDA i sitt arbeid. 3.3 Arbeidslister og PDA Svært mye tid går med til å sette opp de daglige arbeidslistene i hjemmetjenesten og i etterkant fordele oppgavene på ansatte. Ved bruk av funksjonalitet i fagsystemet Profil kan dette settes opp i Visma Profil og i etterkant overføre dette til PDA, Den ansatte logger seg på og får sien brukere og oppgaver direkte på PDA. Programmet tar bl.a. hensyn til hvilke ansatte som er primærkontakt, alternativt den som var sist hos bruker samt oppgaver og prosedyrer som krever kompemtanse. 3.4 Leger og bruk av PDA: 2 leger så langt PDA i sitt arbeid. Lege ved palliativ enhet/kristiansund sykehus bruker denne i sitt arbeid med oppfølging av pasienter og behandling ved Lindrende enhet/rokilde sykehjem. Tilsynslegen ved Frei sykehjem bruker denne i sin pasientoppfølging på pasientene i sykehjem, men også de pasientene som legen har i samarbeid med hjemmetjenestene. 3.5 Planer 2011 bruk av PDA Erfaringene er så vidt positive at vi i 2011 vil bredde dette ut i hele hjemmetjenestene.

10 4.0 Helsenett 4.1. Status innføring av helsenett i Kristiansund kommune Vi har nå kommet så vidt langt i bruk av EPJ at flere enheter er moden for og etterspør bruk av helsenett i sitt arbeid spesielt er informasjon av type lab-svar og epikrise etterspurt 4.2. Innføring av helsenett i Kristiansund kommune Prosjektet Elektronisk samhandling kommune og helseforetak er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansund kommune og Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) som bygger på arbeidet i Elin-k prosjektet og målsettingene i Meldingsløftet. Kristiansund kommune og HNR har arbeidet med samhandling i mer en 10 år. Opprettelsen og drift av Lindrende enhet ved Rokilde undervisningssykehjem i samarbeid med Palliativt team med sykehuset i Kristiansund og kreftsykepleier i hjemmetjenestene Kristiansund kommune har hatt en formalisert samarbeid med pasienten i sentrum siden I 2010 ble Etterbehandlingsenheten ved Barmanhaugen åpnet. Etterbehandlingsavdelingen er et resultat av et faglig og økonomisk samarbeid mellom Kristiansund kommune og Helse Nordmøre og Romsdal HF. Målsettingen med avdelingen er:..å bedre helsetjenestene for mennesker som har behov for et tilbud i overgangen mellom sykehus og hjem. Et sentralt mål med etablering av denne avdelingen er å bedre helsetjenestene til mennesker med sammensatte/kroniske lidelser. Tilbudet kan gi pasienter tilpasset rehabilitering samtidig som påbegynt medisinsk behandling ved sykehuset videreføres. I vårt helsenettprosjekt har vi valgt ut Etterbehandlingsenheten som prosjekt- og pilotavdeling. Erfaringene og resultatet fra denne avdelingen vil i neste omgang bli implementert ved Lindrende enhet Rokilde undervisningssykehjem. Det som skiller prosjektet Elektronisk samhandling kommune og helseforetak fra de 11 hovedsamarbeidskommuner som inngår i Helsedirektoratets Nasjonale Meldingsløft er et hovedfokus på endringer i arbeidsprosesser, og en beskrivelse av disse, som må på plass for å ta ut gevinster av elektronisk samhandling. Erfaringer mange store IKT-prosjekt er at gamle rutiner enten lever i beste velgående på siden av det nye, eller at IKT tilpasses gamle og ofte uhensiktsmessige rutiner og arbeidsprosesser. 4.1 Effektmål innføring av Helsenett Bedre kvalitet på behandlingen av etterbehandlingspasienter ved sanntids tilgang til pasientdata Bedre samarbeidsrelasjoner mellom tjenestenivåene ved god behandling på laveste effektive behandlingsnivå Behovet for papirkopi administrasjon fjernes som gir en enklere administrasjon av pasientdata

11 5.0 Integrasjoner og gjenbruk av informasjon/data Innen pleie- og omsorgstjenestene har vi hatt som prinsipp at vi, så langt som mulig, skal unngå dobbeltføring av like data i ulike system, men hente disse inn via integrasjoner. Vi definerer våre hovedsystem som mastersystem som avgir for eksempel personalinformasjon til samarbeidende system (forsystem). Vi har i dag en rekke integrasjoner mellom våre system som reduser dobbeltarbeid og øker datakvaliteten. Vi gjenbruker også data fra våre system som inngår i styrings- og oppfølgingssystemene til lederne. 6.0 Organisering av arbeidet innen helse-ikt Kommunen har en egen funksjon som initierer prosjekt, koordinerer prosjekt og gjennomfører opplæring på prioriterte prosjekt. Funksjonen knytter til seg ressurspersoner fra IT-avdeling og brukermiljøene i gjennomføring av prosjektene.

12