MITT AFRIKA. Den kulturelle skolesekken. Fotografier av Aïda Muluneh. Produsent: Vest- Agder fylkeskommune og Mimeta i samarbeid med Africalia

Transkript

1 LÆRERVEILEDNING TIL VANDERUTSTILLINGEN MITT AFRIKA Fotografier av Aïda Muluneh Fotograf: Aida Muluneh Den kulturelle skolesekken Produsent: Vest- Agder fylkeskommune og Mimeta i samarbeid med Africalia

2 Lærerveiledning Mitt Afrika Vest-Agder fylkeskommune og Mimeta senter for kultur og utvikling i samarbeid med Africalia, Belgia, ønsker velkommen til utstillingen Mitt Afrika med arbeider av fotografen Aïda Muluneh fra Etiopia. Utstillingen er ment å presenteres i et klasserom/fellesrom. Den består av seks fotografier med tilhørende staffelier. Aïda Muluneh (f. 1974) Utstillingens mål: Å skape et bevisst, mer nyansert og positivt bilde av Afrika med utgangspunkt i fotografier tatt av en anerkjent og profesjonell fotograf. Utstillingen har til hensikt å fremme forståelse og respekt for kulturelt mangfold i et større perspektiv. Utstillingen gir også skoleelevene forståelse for fotografiet som kunstnerisk uttrykksmiddel. Målgruppe: trinn. Formidlingen må tilpasses etter måltrinnet. Fakta om utstillingen: Verker: Blikket, sort/hvitt foto Kvinne i bønn, fargefoto Fire piker, fargefoto I positur, fargefoto Kvinner under Eid Mubarak, sort/hvitt foto Veien til kunstskolen, sort/hvit foto Størrelse: 50 X 70 cm på aluminiumsplate. Fotografiene er hentet fra boka og utstillingen Ethiopia: Past/forward. Hvert fotografi plasseres på et staffeli. Det er ingen kronologisk rekkefølge. Organisasjonen Africalia og Aïda Muluneh har rettighetene til fotografiene.

3 Om fotografiene: Aïda Muluneh er født i Etiopia, men er oppvokst i Canada. Fotoutstillingen viser vakre og fascinerende samtidsfotografier fra hennes eget hjemland. Fotografiene gir et stillferdig, feminin og harmonisk inntrykk. Bildene er nære og nøkterne. Fokuset på mennesker i deres egne omgivelser vil kunne vekke mange interessante og tankevekkende tolkninger. Elevene får her en fin mulighet til å utveksle sine egne erfaringer i møte med andre nasjonaliteter og kulturer. Fotografiene foreller historier om menneskers hverdagsliv som kan gi kunnskaper om hvordan det er å være leve i Etiopia. Vi ser dagligdagse gatescener og bilder fra moskeer- mennesker i ulike situasjoner. Muluneh forsøker å vise Etiopia med egne øyne, fra innsiden. Elevene møter en verden som er annerledes enn vår, men det er mye i blikkene vi kan kjenne igjen. Å prøve å bli kjent med en annen kultur og dens verdier er ikke lett. Begrepet kultur blir ofte brukt om det et samfunn har felles: religion, moral, språk og tradisjoner. Men alle samfunn har kulturer som er i fellestrekk mot andre grupper i samfunnet. For eksempel kan det være stor forskjell på ungdoms- og foreldrekulturen, eller mellom by- og land. En ungdom i Etiopia kan ha mer til felles med en ungdom i Norge enn med sine egne foreldre. Fotografiene viser kontrastene mellom luksus og fattigdom, elendighet og taus verdighet, tradisjon og modernitet. Bildene presenterer verker av en etiopisk kvinne som har sett verden. Når hun vender tilbake til sitt hjemland er det med et respektfullt blikk. Denne tilnærmingen skaper en sterk og kanskje nødvendig motsetning til våre vante bilder av hungersnød og annen elendighet fra Afrika. Ettersom Aïda Mulunheh selv er etiopier, ønsker hun å vise et mer balansert bilde av Etiopia. Derfor bærer ikke disse preg av stereotypiske eller samfunnskritiske mediebilder, men uttrykker enkle, ærlige og underfundige bilder av universell karakter og på et menneskelig plan Muluneh er en glimrende fotograf. Bildene er elegant komponert, glimrende sett og fargene er vidunderlig presise. Det er en fryd å se så komplette fotografier. Hun kommer rett på modellen og får deres oppmerksomhet uten at man ser noen reservasjon eller at man får følelsen av at de poserer. Det hviler en ro over bildende som er fascinerende. Det er også en annen grunn til at bildene virker så sterkt. Dette er ikke bilder tatt for å vise publikum noe, det er som om de er tatt for å forstå. Johan Otto Weisser, Fædrelandsvennen, fredag 25. mars 2011 Blikket: I de siste årene har kunstscenen i hovedstaden Addis Ababa vært i en rivende utvikling med flere kunstgallerier og store kulturarrangementer. Mange utenlandske kunstnere kommer hit for å delta i verksteder, performancer eller kunstutstillinger. Her ser vi en svensk kunstner som mottar et blikk fra en etiopisk mann. Hva slags blikk er dette? (mistenksom, nysgjerrig, undrende?) Dette fotografiet gir rom for mange interesse samtaler om møte mellom mennesker av ulike nasjonaliteter. Forholdet mellom det å se og bli sett, svart/hvitt, aktiv/passiv eller avstand/nærhet kan med fordel utdypes nærmere. Kvinne i bønn Vi kan så vidt skimte en kvinnes fot foran et gult bønneteppe. Paraplyen og tøystykke med Manga - (japansk tegneserie) og påskriften you happy er morsomme detaljer. Fotografiet gir et uvanlig utsnitt. Forteller gjenstandene noe om kvinnen?

4 Fire piker De fire pikene står utenfor en moske i Gondor. Bildet ble tatt rett etter fredagsbønnen. De er stolte og vakre. Bildet gir en ypperlig anledning til å samtale om den islamske kulturen. Alle går med hijab og to av dem bærer et bønneteppe. Hva slags tanker har elevene om disse jentene? I positur To tenåringsgutter står og henger i nærheten av den lokale matbutikken. Legg merke til komposisjonen, på linje- og blikkretningene, og hvordan den grønne skjorten spiller mot den røde veggen. Alle ungdommer kan nok kjenne seg igjen her. Dessuten finnes Coca-Cola merket overalt. Hva annet felles har barn og unge i dagens verden? Kvinner under Eid Mubarak Dette fotografiet ble tatt rett etter fasteperioden Ramadan. Disse kvinnene venter på at Eid, festen etter fasteperioden, skal avsluttes. (Mubarak = velsignet). Tema som tradisjon og modernitet står sentralt. Dette bildet gir elevene mange spennende detaljer. Speilbildet i bakgrunnen kan f.eks vise noe mer av omgivelsene. Veien til kunstskolen Denne brolagte veien fører til Kunstakademiet i Addis Ababa, som er en av de eldste kunstskolene i Afrika. Skyggen av menneskene gir fotografiet et merkelig uttrykk. Skyggene leder opp mot den lille gutten. Fotografiet kan danne et utgangspunkt til å kunne samtale om forholdet mellom barn og voksen, eller om det å være stor og liten. Forslag til spørsmål: billedanalyse og tolkning Forberedelser: Gi klassen en kort introduksjon om Aida Muluneh, hvor hun kommer fra og hvor bildene er tatt. Redegjør hva utstillingen handler om. Beskriv konkret det dere ser i bildet. (Bruk gjerne litt tid på hvert bilde som en slags oppdagelsesferd). Hva synes dere fotografen har vært oppatt av i bildene sine? Har de noen bestemt stil? Hva synes dere er det viktigste ved bildene. Hvorfor? Hvilke type stemninger er det i bildene? (kjølig, varmt, fredelig eller dramatisk?) Utgangspunktet kan være filosofiske samtaler som legger vekt på elevenes erfaringer om livet og møte med andre kulturer. Hva er kulturell identitet/tilhørlighet? Er bildene helt fremmede? Hvordan takler vi fordommer og fremmedfrykt? Hva innebærer det å være et menneske i vår verden? Har vi noe felles? Hva synes dere om bildene? Forsøk å grunngi synspunktene. Hva er fotografi? Viser fotografier virkeligheten? Snakk om hvilket forhold man har til fotografiet i dag. Når og ved hvilke anledninger bruker man det? Hvorfor tar man bilder? Hvem tar bilder? Forslag til oppgaver: Elevpresentasjon: Velg et land i verden og presenter landets kultur og levesett for hele klassen. Skriveoppgave: Skriv om bildene fra vandreutstillingen. (tanker, fortellinger, kunstanmeldelse etc.) Billedanalyse: Sammenlign vanlige nyhetsbilder om Etiopia med bildene i vandreutstillingen. Hva er forskjellen?

5 Samtaleverksted: La elevene to og to, eller i større grupper samle opplysninger og samtale om temaer som toleranse, nasjonal identitet, kulturutveksling, ulike skikker og levemåter, diskriminering, menneskerettigheter etc. Fokuset er på hvordan møte mellom ulike kulturer kan være både givende og konfliktfylte. for kulturelt mangfold Fotoverksted: Fotoutstillingen Min verden. De fleste elever har eller kan låne en mobiltelefon/fotoapparat. La elevene få fotografere hverandre eller et motiv fra nærmiljøet som de velger selv. Elevene kan for eksempel jobbe to og to. Til slutt lager klassen en egen fotoutstilling. Be elevene sine snakke om hvorfor de valgte nettopp dette motivet og om titlene på sine fotografier. Collage, tegne maleverksted: Hent fotografier fra magasiner, ukeblader og aviser. I denne oppgaven skal elevene klippe og lime et sted, rom eller et landskap som de har tilhørlighet til. La dem samtale om hvorfor de har valgt bildene. La elevene tegne- eller male etter inspirasjon fra utstillingen. Om Aida Muluneh: Den prisbelønte fotografen og kunstneren Aïda Muluneh er født i Addis Abeba, Etiopia, i Hun forlot hjemlandet, og etter opphold i Jemen, Storbritannia og Kypros, flyttet hun til Canada i Muluneh begynte som frilans fotograf i Washington Post etter endt BA-grad i medievitenskap ved Howard University i Washington DC i Hun begynte å fotografere under studietiden. I 2003 deltok hun på den banebrytende utstillingen Ethiopian Passages: Dialogues in diaspora ved Smithsonian National Museum of African Art, Washington DC. Hun har også deltatt i dokumentarfilmen The Unhealing Wound (2008). Om Etiopia:

6 Etiopia med sine 64, 4 mill. innbyggere har Afrikas nest største befolkning etter Nigeria. Etiopia er det eneste afrikanske landet som aldri har vært kolonisert, men det har ikke spart landet for konflikt og krig. Historie Etiopia var under italiensk okkupasjon fra , og i føderasjon med Eritrea i I et kupp i 1974 ble landets konge styrtet, og en militær junta, støttet av Sovjetunionen og Cuba, erklærte Etiopia som en sosialistisk republikk. Republikken ble etter hvert et diktatur ledet av den forhatte Mengistu. I 1991 lyktes den eritreiske frigjøringsbevegelsen (EPLF) og den etiopiske motstandsbevegelsen (EPRDM) i felleskap å felle Mengistus regime. Som en del av avtalen ble Eritrea erklært selvstendig i 1993, men imidlertid klarte man ikke å fastsette grensen mellom de to landene, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Uenigheten om grensene mellom Etiopia og Eritrea krevde menneskeliv mellom 1998 og 2000, og konflikten er enda ikke løst. Begge land gjør krav på et lite fjellområde, og trolig også at Etiopia prøver å få tilbake tilgang til havet. Etter at Eritrea ble selvstendig, har ikke Etiopia kystlinje. Religion Det er ca. 57 % av befolkningen regnes som kristne, mens ca. 32 % er muslimer og ca. 10 % tilhører tradisjonelle afrikanske religioner. De fleste kristne, ca. 37 %, tilhører den etiopiske ortodokse kirke, mens ca. 1 % tilhører den romersk-katolske kirke. Geografi Etiopia er et fattig jordbruksland med dype daler og høye fjell. I fjellene er det kjølig, men ellers er klimaet varmt (tropisk). Nedbørsmengden varierer kraftig, og noen områder av landet er ekstremt sårbare for tørke. Hungersnød fremkommer ofte der store avlinger blir ødelagt. Økonomi Etiopia er et av de mest ressursrike landene i Afrika, men er likevel et av verdens minst utviklede. Kaffe er den viktigste eksportvaren. I tillegg produserer landet bomull og sukkerrør. Den politiske situasjonen har forhindret utviklingen av landet, noe som har vært uheldig for jordbruket.. Fordi jordbruket er viktig for landets økonomi, er Etiopia spesielt sårbart for de tørkeperiodene som landet ofte rammes av. Etiopia er i dag avhengig av bistand og lån fra vestlige land. Til tross for bistanden, har krig, tørke og indre konflikter gjort det vanskelig med økonomisk vekst. Om MIMETA: Mitt Afrika prosjektet er i samarbeid med Mimeta- senter for kultur og utvikling. Mimeta er etablert av Strømmestiftelsen og Vest-Agder fylkeskommune. Organisasjonen arbeider spesielt med kultursektoren innenfor internasjonalt utviklingssamarbeid. Senteret skal bidra til styrket samarbeid mellom Norge og kulturaktører i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Bakgrunnen for satsingen er den effekt kunst og kulturuttrykk har på engasjement, deltakelse, refleksjon, demokratiutvikling og næring. Mimeta vil derfor tilrettelegge for formidling, samproduksjon og kunnskapsutveksling samt gi assistanse som kan forenkle nødvendig og fruktbar kontakt for det skapende kulturlivet.

7 Utstillingens forankring i læreplanen Kompetansemål etter 10. trinn: Kunst Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur. samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid. sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal kunst. Tverrfaglig: Religion, livssyn og etikk - filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Samfunnsfag Generelle ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser i fortid og samtid, å redegjøre om steder og fakta og å bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare årsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur.