Kontrollutvalgenes studiebesøk til

Transkript

1 Kontrollutvalgenes studiebesøk til Trøndelags Europakontor Norges Delegasjon til EU European Anti Fraud Office (OLAF) Den Europeiske Revisjonsretten EFTA Surveillance Authority (ESA) KS Brüsselkontor Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Kontrollutvalgene

2 Side 2 STUDIEBESØK TIL BRÜSSEL OG LUXEMBOURG MARS 2009 Kontrollutvalgene i Sør- og Nord-Trøndelag gjennomførte i mars 2009 et studiebesøk i Brüssel og Luxembourg der utvalgene særlig ønsket å se nærmere på arbeidet til Trøndelags Europakontor Norges Delegasjon til EU European Anti Fraud Office (OLAF) Den Europeiske Revisjonsretten EFTA Surveillance Authority (ESA) KS Brüsselkontor Formålet med turen var å bli kjent med virksomheten til Trøndelags Europakontor, som Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune både var initiativtaker til, og som fylkeskommunene er med på å drifte i dag. Videre ønsket utvalget å bli kjent med kontroll- og tilsynsorganene i EU, beslutningsprosessene i EU og hvordan EU / EØS påvirker fylkeskommunen og dens arbeid i det daglige. Fra kontrollutvalget i Sør-Trøndelag møtte: Hanne Dyveke Søttar (leder) Eivind Stende (nestleder) Kirsten Olava Hofstad Hans Bøe Ivar Kværnø Fra kontrollutvalget i Nord-Trøndelag møtte: Ola Morten Teigen (leder) Bjørn Arild Gram (nestleder) Nina Bakken Bye Tormod Haugan Fra kontrollutvalgets sekretariat deltok: Fra Revisjon Midt-Norge IKS deltok: Hanne Kongsvik Per O. Johansen Tove Tveråmo Fra KomSek Trøndelag IKS deltok: Fra KomRev Trøndelag IKS deltok Liv Tronstad Tove Melgård

3 3 Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg mars 2009 Side Besøk ved Trøndelags Europakontor Kontrollutvalgene ble tatt i mot av Stein Ivar Mona, daglig leder ved Trøndelags Europakontor og trainee Marte L. Hagen. Mona ga innledningsvis en orientering om bakgrunnen for opprettelsen av det europeiske fellesskapet og Trøndelags Europakontor. Opprettelsen av det Europeiske fellesskapet (EF) Belgia Mona ga først et kort resymé over staten Belgias historie. Området Belgia ble lenge assosiert med nederlandene og lå under ulike styrer, blant annet spansk overherredømme, under Østerrike (Habsburg) og Napoleon. Etter Napoleons fall i 1815 ble landet gjenforent med Nederland, før Belgia løsrev seg og ble et eget kongerike i Belgia er også kjent som en brutal kolonimakt etter at Kongo i 1885 ble overdratt til Leopold II som privat eiendom. Det privateide Belgisk Kongo Stein Ivar Mona, daglig leder Trøndelags Europakontor var basert på tortur, slaveri og terror og løsrev seg ikke fra belgisk styre før i Belgia har i følge Stein Ivar Mona hatt problemer med å ta et oppgjør med sin fortid i Kongo, men historien er nå belyst i Afrikamuseet som ligger i Tervuren. Trøndelags Europakontor ligger for øvrig i det bygget som guvernøren til Belgisk Kongo brukte som residens da han var i Belgia. Det europeiske fellesskapet Belgia ligger i skillet mellom det germanske og romanske Europa. Til tross for at landet erklærte seg nøytralt i begge krigene i Europa på 1900 tallet ble landet med i både den 1. og 2. verdenskrig, og i belgisk hukommelse oppfattes disse krigene som en eneste lang 30-årskrig. I følge Mona er også dette noe av bakteppet for opprettelsen av EU. For å unngå at Europa igjen ble kastet ut i krig ønsket man å regulere markedet som profiterte på opprustning, nemlig stål og kull. Den 9. mai 1950 fremsatte den franske utenriksministeren Robert Schuman forslag om å sette kull- og stålindustrien i Tyskland og Frankrike under en felles administrasjon med sterke og uavhengige styringsorganer med overnasjonal karakter. Med bakgrunn i Schuman sitt forslag ble traktaten (Paris-traktaten) for det Europeiske kull- og stålfelleskap undertegnet i 1951 mellom 6 land (Frankrike, Tyskland, Italia, Luxemburg, Belgia og Nederland).

4 Side 4 Den europeiske unionen Etter Paristraktaten av 1951 utviklet Europa seg videre. I 1957 kom Romatraktaten som la grunnlaget for et Europeisk økonomisk fellesskap. Mona redegjorde videre for at man så at grensehindringer mv. hindret handelen mellom landene. Dette kom særlig på dagorden etter oljekrisen i 1973/-74, men først i 1986 kom hvitboka for det indre marked med de 4 friheter (varer, tjenester, personer og kapital) og enhetsakten ble vedtatt for fri handel mellom landene. 1. november 1993 trådte Maastricht-traktaten i kraft, som innebar opprettelsen av Den europeiske union. Dette innebærte også opprettelsen av et monetært samarbeid. Euroen ble introdusert 1. januar 1999 som elektronisk myntenhet og i januar 2002 erstattet euro en fullt ut 12 nasjonale valutaer. EU består etter dette av tre samarbeidsområder, ofte kalt søyler: Søyle 1: Søyle 2: Søyle 3: representerer tre europeiske fellesskap, nemlig Kull- og Stål- Fellesskapet, Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom) og EF-samarbeidet (omfatter det indre marked som tollunionen, landbruk, fiske samarbeid). representerer en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. omfatter justis- og politisamarbeidet Veien videre Premissene for veien videre i EU er først og fremst nedtegnet i Lisboatraktaten av Formålet er å etablere et mer rasjonelt EU med mer effektive beslutningsprosesser. Politikkområdene blir harmonisert og de tradisjonelle søylene forsvinner. Lisboatraktaten innfører endringer for at EU skal kunne fungere med 27 (eller flere) medlemmer, blant annet ved at det fastsettes nye regler for hva som utgjør et flertall ved vedtak i EUs ministerråd. I de aller fleste saker vil flertallsvedtak kreve støtte fra 55% av medlemslandene, som samtidig må representere minst 65% av EUs samlede befolkning. Det europeiske råd, som er forumet for EUlandenes stats- og regjeringssjefer, blir også formalisert som en egen institusjon. Trøndelags Europakontor Stein Ivar Mona redegjorde videre for bakgrunnen for opprettelsen av Trøndelags Europakontor. Kontoret ble startet opp i 2001 etter initiativ fra Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Pr i dag er 11 partnere med i samarbeidet, både fra næringslivet, offentlig forvaltning og forsknings- /utdanningsinstitusjoner: Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune Steinkjer kommune Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Sparebank1 Midt-Norge Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Bioforsk Midt-Norge NTNU Sintef Møte med Trøndelags Europakontor

5 Side 5 Bakgrunnen for opprettelsen var blant annet Norges medlemsskap i EØS og behovet for en representasjon i Brussel. I tillegg hadde fylkeskommunene et interreg-samarbeid med Jämtland, der man etter hvert fikk en invitasjon til å samlokalisere et kontor sammen med Jämtland og Västernorrland sitt regionkontor i Brüssel. Kontoret ble startet opp som en prøveordning i 2001 og er senere omgjort til en permanent representasjon. Kontoret har fokus på oppdragsbasert arbeid for næringsliv, fylker og kommuner i Trøndelag. I tillegg til kontoret i Brüssel består representasjonen av et hjemmeapprarat i Trøndelag for å sikre god koordinering med den regionen som skal betjenes. Arbeidsstokken består for tiden av daglig leder og 3 traineer (i Brüssel) og koordinator (Trøndelag). Koordinatoren i Trøndelag har vanligvis vært en trainee fra Brüssel som har fått videre engasjement. Trøndelags Europakontor er akkreditert som regionkontor av Brüssel by og er en av 300 regionale representasjoner i byen. Ved å være samlokalisert med blant annet Midt-Sveriges Europakontor har også Trøndelags Europakontor en nærhet til miljø som jobber på innsiden av EU-systemet. Arbeidsoppgavene til Trøndelags Europakontor er først å fremst å hente inn informasjon fra det som skjer i EU-systemet og å henvise aktører i Trøndelag til samarbeidspartnere i EU (partnersøk). Arbeidet kan sammenfattes i følgende: We are in Brüssels to listen and learn, to talk and teach. Europakontoret har fra oppstarten hatt ca 150 oppdrag for trøndersk nærings- og samfunnsliv fordelt med ca 70 % for næringsliv og 30 % fra det offentlige. Pr februar 2009 har kontoret tatt i mot ca personer som har vært i Brüssel på studieopphold. Et typisk oppdrag har følgende problemstillinger: Hva er EU s politikk på mitt område? Hvilke regioner / land er sterke på mitt område? I hvilke fora skal vi søke å finne partnere / info? Finnes det finansieringsmuligheter for utviklingsprosjekter? Hvem kan hjelpe oss videre? I tillegg legger kontoret vekt på å Markedsføre Trøndelag i Europa. Markedsføre Europa i Trøndelag. Skape nettverk. Bidra til kompetanseutvikling i EU om norske forhold og i Trøndelag om Europa. I følge Stein Ivar Mona får man aldri full oversikt over EU-systemet, men man søker å holde rede på dem som har oversikt. En viktig del av jobben er således å sitte i informasjonsstrømmen og å pleie nettverk. Europakontoret tar ikke betalt for sine oppdrag, men får tilskudd fra sine eiere. Budsjettet i 2009 er på ca. 2,6 millioner kroner.

6 Side 6 Møte med Norges delegasjon til EU Fra Norges delegasjon til EU møtte informasjonsråd Rune Bjåstad. Bjåstad er utdannet journalist og har tidligere jobbet 11 år i NRK. Bjåstad har jobbet i Utenriksdepartementet siden Rune Bjåstad Robert Scuman Rune Bjåstad ga først en introduksjon ved å redegjøre for bakgrunnen av opprettelsen av EUsamarbeidet. Han trakk spesielt frem den tidligere franske utenriksministeren og statsministeren Robert Schuman sin rolle i opprettelsen av kull og stålfellesskapet i Schuman ( ) var født i Luxembourg, men siden foreldrene var fra Lothringen i Tyskland flyttet familien til Tyskland der Schuman tok doktorgrad i juss. Han arbeidet som advokat i Metz da han ble innrullert som offiser i den tyske hæren under 1. verdenskrig. Etter 1. verdenskrig ble grensene endret og Lothringen ble en del av Frankrike, nå Lorraine. Under den 2. verdenskrig ble han arrestert av Gestapo i Paris men klarte å rømme til England. Etter krigen kom han tilbake til Frankrike og ble fransk statsminister i og senere utenriksminister. Etter å ha sett grusomhetene fra to kriger i Europa på nært hold, arbeidet han sterkt for å få hindret en 3. krig i Europa. Den 9. mai 1950 holdt Schuman sin berømte tale hvor han inviterte Tyskland til å samordne den tyske og franske kull- og stålindustrien, som var starten på det europeiske fellesskapet. Den 9. mai anses som starten på EU og feires nå som Europadagen. Schuman var for øvrig president i Europaparlamentet i perioden EU-delegasjonen Bjåstad ga videre en orientering om EU-delegasjonen og dens arbeid. Delegasjonen er Norges nest største utenriksstasjon etter ambassaden i USA, og består av 55 medarbeidere, hvorav 35 er diplomater. På grunn av de avtalene Norge har inngått med EU, -særlig EØS avtalen, påvirker EU store deler av det norske samfunnet. Delegasjonen arbeider med å ivareta Norges interesser i forhold til EU. På grunn av at Norge ikke er EU medlem må Norge forsøke å skaffe seg informasjon om beslutningsprosessene i EU-systemet og søke å påvirke beslutningene fra utsiden. Typiske oppgaver for EU-delegasjonen er å: følge utviklingen i EU-samarbeidet på områder som er viktige for Norge. fremme norske bidrag, synspunkter og innspill overfor EU-institusjonene, EFTA -sekretariatet og EFTA-landenes overvåkningsorgan, ESA. bidra til å identifisere og utnytte fullt ut norsk handlingsrom i EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og det utenriks- og forsvarspolitiske samarbeidet med EU. bidra til økt kunnskap og kompetanse om EU/EØS-spørsmål i Norge, gjennom åpenhet både overfor journalister, de som kommer på besøk til Brussel, og de som besøker nettsidene eller kontakter delegasjonen på annen måte.

7 Side 7 Ifølge Bjåstad går mer ca 80 % av norsk eksport til EU-markedet og 70 % av importen kommer fra EU. Gjennom EØS-avtalen blir EU-regelverket på de områder EØS-avtalen dekker, også en del av norske lover og forskrifter. For å få tilgang til EU s indre marked gjennom EØS avtalen må EØS landene (Norge Island Liechtenstein) overføre 10,47 mrd kroner til EU, hvorav Norge dekker 10,2 mrd. kroner. Norge får tilbake noe av disse midlene gjennom deltakelse i programmer og forskning i regi av EU. Avtalen er nå under revidering og ifølge Bjåstad må Norge måtte regne med å øke sitt bidrag. Styrkeforholdet mellom EØS landene og EU går stadig i EU s favør siden EU stadig blir større og utgjør nå et marked på vel 500 millioner innbyggere. Handelen med EØS landene betyr i så måte lite for EU-landene, men det finnes to viktige unntak, -fisk og energi. Norge forsyner EU med 18 % av gassen som forbrukes og andelen er økende. Den andre store leverandøren er Russland med 24 %, men usikkerheten knyttet til de russiske leveransene er et problem. Når det gjelder fiskeforvaltning og energisektoren blir også Norge tatt med på råd i beslutningsprosessene, blant annet ved at Norge er invitert i ekspertkomiteene som utreder beslutningsgrunnlagene for kommisjonen. Den norske EU-delegasjonen har også arrangert studieturer til Norge for å vise frem norsk fiskeriforvaltning. Blant annet var EUparlamentets fiskerikomité i Trøndelag våren EU-parlamentets fiskerikomite på besøk i strålende vær Trøndelag viste seg fra sin vakreste side da EU-delegasjonen besøkte fylket vårt forrige uke. Stoppestedene for delegasjonen var Orkanger, Hitra og Trondheim. Begivenheten var historisk, da Europaparlamentets fiskerikomite aldri tidligere har hatt en delegasjon på besøk i Norge. STFK\KARLI Lovgivningsprosessen i EU Norge har ingen påvirkning på lovgivningsprosessen i EU, men driver uformell påvirkning fra utsiden. I tillegg blir Norge på en del politikkområder invitert med i ekspertkomiteene som utreder beslutningsunderlagene for kommisjonen. Rune Bjåstad poengterer at de norske innspillene må være korte og poengterte. ( What s in it for me ). I tillegg må de vinkles slik at de både må være gode for Norge og EU. Mye av premissene for et lovforslag skjer i Europakommisjonen, som også har initiativretten når det gjelder lovforslagene. Når et forslag er fremmet går det deretter frem og tilbake mellom Rådet og Parlamentet før man blir enig om endelig lovtekst: Rådet (regjeringene) EU-kommisjonen Lovforslag Europaparlamentet (785 valgte repr) Lov De viktigste institusjonene

8 Side 8 EU-kommisjonen EU-kommisjonens viktigste funksjon er at den har initiativretten til lover, som den legger frem for Parlamentet og Rådet. Kommisjonen består av 27 medlemmer (en fra hvert land). Kommissærene godkjennes av Parlamentet etter forslag fra presidenten og regjeringene. I tillegg til utarbeidelsen av lovproposisjoner, skal kommisjonen forvalte EUs politikk, følge opp budsjettet og representere EU utad. Europaparlamentet Parlamentet består av 785 medlemmer og velges ved direkte valg og skal ivareta interessene til den enkelte EU-borger. De viktigste oppgavene er å vedta lover og ivareta budsjettmyndigheten i samarbeid med Rådet, i tillegg skal Parlamentet ivareta en demokratisk kontrollfunksjon av de øvrige EU-institusjonene. Europarådet Rådet utgjør medlemslandenes stemme og representerer regjeringene. Representasjonen avgjøres av type sak og det er vanligvis ministrene / statsrådene for de ulike politikkområdene som møtes. Opp til 4 ganger i året møtes regjeringssjefene og eller presidentene (EU-toppmøtet) for å trekke opp de politiske hovedretningslinjene fremover. For øvrig skal rådet vedta lover og budsjett i samarbeid med Parlamentet, det skal samordne medlemslandenes økonomiske og sosiale politikk, inngå avtaler på vegne av EU, utvikle felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og koordinere samarbeidet mellom de nasjonale domstolene og politiet i straffesaker. EU-domstolen Domstolen har sitt sete i Luxembourg og består av én dommer fra hvert medlemsland samt 8 generaladvokater. Domstolen skal tolke EU-lovgivningen, sikre at den anvendes likt i medlemslandene, følge opp at EU-landene og institusjonene oppfyller sine forpliktelser og avgjør rettstvister mellom medlemsland, institusjoner, virksomheter og borgere. Domstolen settes sammen med 3, 5 eller 13 (store avdeling) dommere, alt etter type sak og dens størrelse. Andre institusjoner I tillegg til de ovenfor nevnte har EU følgende institusjoner Den europeiske revisjonsretten Den europeiske ombudsmannen Den europeiske datatilsynet Den europeiske sentralbanken Den europeiske investeringsbanken Regionkomiteen Den økonomiske og sosiale komité.

9 Side 9 Møte med European Anti Fraud Office (OLAF) OLAF ble etablert i 1999, som et uavhengig organ, i den hensikt å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet, misligheter og korrupsjon innen EU s finansielle systemer. OLAF etterforsker flere hundre saker hvert år der det er mistanke om underslag eller at midler fra fond viser seg å være misbrukt. Møte med Koen Binon Head of Internal Audit Capability Kontrollutvalgene ble innledningsvis tatt i mot av Koen Binon som er leder for internrevisjonsavdelingen i OLAF. Han redegjorde for utviklingen og fokuset på intern kontroll i EUs organer. Tidligere var det vanlig med en sentral enhet for finansiell kontroll i EUs organer, der også internrevisjonen inngikk. Man så etter hvert at denne organiseringen ikke fungerte på en god måte og man reformerte ordningen i Binon redegjorde for at intern kontroll ble fokusert i mye sterkere grad etter 2000 basert på COSO tankegangen. Man la ned den sentrale enheten for internkontroll og flyttet ansvaret ut i den enkelte virksomhet og kommisjonen vedtok 24 ulike standarder for et helhetlig internkontrollsystem. Dette omfattet blant annet etikk, overvåking, ledelse mv. 1. nivåkontroller: egenkontroll og ledelse Ledelses og kontrollsystemet i virksomhetene benevnes som 1. nivå kontroller og bakes inn i ledelsens styringssystemer. Systemet er lagt opp slik at feil og avvik skal avdekkes på laveste nivå gjennom internkontroll i den enktelte virksomhet. Hver generaldirektør har internrevisjonsressurser (controller) i sin virksomhet for å følge opp at internkontrollsystemet fungerer, og slik at uønskede hendelser unngås evt. avdekkes. 2. nivå kontroll - Internrevisjon Budsjettet til EU, som kommisjonen har ansvaret for, utgjør ifølge Binon 126 milliarder Euro og EU systemet sysselsetter ca medarbeidere. Kommisjonens egen internrevisjonsenhet utgjør 60 ansatte. Internrevisjonen er underlagt kommisjonens visepresident og rapporterer til kommisjonens revisjonskomité, som består av 7 kommissærer og 2 eksterne medlemmer. Koen Binon

10 Side nivå kontroller Eksterne kontroller Det tredje og ytterste nivåer på tilsynsstrukturen er eksterne kontroller. Dette er i første rekke Revisjonsrettens eksterne revisjon av regnskapene samt forvaltningsrevisjon. I tillegg kan revisjonsretten utføre særskilte kontroller. Ved mistanke om økonomisk kriminalitet vil også OLAF komme inn med undersøkelser og kontroller. OLAF kan både gjennomføre kontroller i egenregi, men helst i samarbeid med medlemsstatenes egne etterforskningsorganer. De 3 nivåene kan skjematisk fremstilles som følger: Internrevisjon European Anti-Fraud Office (OLAF) Etterforskning Ledelse og intern kontroll Internrevisjon på kommisjonsnivå Revisjonskomitté Direktør Økonomi / controlleravd. Regnskapssjef AUDITNET (Nettverk) Internrevisjon på generaldir. nivå European Court of Auditors Revisjonsretten ekstern revisjon Andre revisjons- og kontrollorganer OLAF har ca 370 ansatte og arbeidet i virksomheten kan oppsummeres som følger: 1. Være et uavhengig Europeisk etterforskningsorgan for kommisjonen. 2. Bekjempe økonomisk kriminalitet (inkludert intern etterforskning) og grenseoverskridende kriminalitet. 3. Konsultasjoner og samarbeid med medlemsstatene. 4. Partnerskap med nasjonale etterforskere. 5. Multidisiplinært team av spesialister for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Oppgavene ligger i følgende områder: Beskytte EUs finansielle interesser. Bekjempe økonomisk kriminalitet, korrupsjon og annen ureglementære aktiviteter. Bekjempe tjensteforsømmelser og embetsmisbruk internt i EUs organer.

11 Side 11 Møte med Kjell Larsson Head of Internal Audit Capability Etter Koen Binon sitt foredrag ga Kjell Larsson en innføring i arbeidet som OLAF gjør med å avdekke korrupsjon og bedragerier. Larsson er direktør for Directorate C Operational & Policy Support ved OLAF. Larsson kommer fra Sverige der han blant annet var Riksrevisor frem til Han leder i dag en stab på ca. 130 personer som arbeider med etterretning og informasjonsinnsamling. Kjell Larsson innledet sitt foredrag med følgende påstand: Jo større den økonomiske forbrytelsen er, jo mindre straff får man. Kjell Larsson Han viser til at det ofte tar 2 3 år å avdekke større saker knyttet til økonomisk kriminalitet, så går sakene gjerne 7 10 år i rettsapparatet før endelig dom faller. Larsson poengterer at myndighetene må kunne stoppe pengestrømmene og ta beslag i en tidligere fase i etterforskningen. Bedragerier og korrupsjon er ifølge Larsson et stadig økende problem, og man ser stadig nye former og mer sofistikerte måter å gjennomføre slik kriminalitet på. Disse problemene må møtes på nye måter, både for å forhindre, oppdage og reagere på denne typen kriminalitet. Kjell Larsson spør i denne sammenhengen om revisjonen og revisors arbeidsmåter er rett måte å møte slik kriminalitet på. OLAFs oppgave OLAF skal beskytte den Europeiske Unionens økonomiske interesser mot bedrageri, korrupsjon og andre illegale aktiviteter, samt beskytte de Europeiske institusjonenes rykte. Arbeidsområdet er hele verden og OLAF har et grunnbudsjett på 75 millioner Euro og ca 370 ansatte. Virksomheten er en del av EU-kommisjonen. OLAF etterforsker både internt (i EUinstitusjonene), samt koordinerer og bistår andre EU-land og utenforstående land med bedrageri og korrupsjonsetterforskning. Etterforskerne fra OLAF kan gå direkte inn i EUs institusjoner og hente ut den informasjon som anses nødvendig, typisk er info som ligger i datamaskiner. Ellers koordineres virksomheten med relevant myndighet i medlemslandene, men medlemslandene må bistå når OLAF ber om det. Larsson ga imidlertid uttrykk for at det varierer hvor samarbeidsvillig medlemslandene er for å bistå OLAF eller for å få avsluttet saker med en fellende dom. OLAF mottar tips om ureglementære forhold fra en rekke kilder, men tips fra whistle blowers og informanter er en vesentlig infokilde. I tillegg har OLAF en gratis tipstelefon som benyttes hyppig. I 2007 ble det åpnet sak i 210 tilfeller hvor det ble gjennomført ytterligere etterforskning. Siden 2000 har det falt dom i 154 saker som OLAF har etterforsket. Erfaring viser at de største underslagene enten er knyttet til toll eller EUs strukturfond. Typisk er at prosjekter både finansieres fra EU og hjemlandet, eller at samme prosjekt finansieres flere ganger (dobbelfinansiering). Larsson viste til et graverende eksempel der et sykehusprosjekt hadde fått betalt for samme tjeneste 6 ganger.

12 12 Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg mars 2009 Side Metodikk og arbeidsmetoder Kjell Larsson understreker at bedrageri og korrupsjon finnes alle steder hvor det finnes penger. Typisk er budsjettenes inntektsside med toll og avgiftsunndragelser, smugling, bistand, dobbelfinansiering, små desentraliserte prosjekter, offentlige anskaffelser og store infrastrukturprosjekter. Et vanlig eksempel er smugling av sigaretter. Et paradoks er at av alle regelbrudd som oppdages, så er 62 % oppdaget av personer utenfor kontrollkjeden. Ekstern revisjon kun 2 %. Størst andel står informatører i eller utenfor organisasjonen for. Et annet problem er at bare 5 % av bruddene oppdages før pengestrømmen har gått. En stor utfordring er således å få ulovlig utbetalte penger tilbake. Et viktig verktøy for OLAF for å avdekke misligheter er dokumentanalyser. Larsson redegjorde for at man bruker store scannere der man leser inn store mengder dokumenter. Når man har fått lest inn råmaterialet søker man på ord, setninger eller gramatiske likheter for blant annet å avdekke prosjekter som har fått dobbel finansiering mv. Dette er en svært effektiv måte å få oversikt over store dokumentmengder, men Kjell Larsson erkjenner samtidig at det er et dilemma at man i ordinær revisjon ikke har kapasitet eller ressurser til å arbeide på denne måten. Det er likevel viktig å skaffe de verktøy som er mulig, både for å være effektiv, men også for å kunne øke potensialet for å avdekket feil og uregelmessigheter. Ofte finner man ikke bevisene i regnskapsdokumenter, men på servere og PC er. Lekkasjer av informasjon i anbudsprosesser og overføring av belønninger til utenlandske konti er ifølge Larsson ikke uvanlig. For å kunne forfølge mistanker mot enkeltpersoner i slike tilfeller må man ha tilgang til å ta beslag i datamaskiner og datafiler. Dette er fullmakter som ordinær revisjon ikke sitter med i dag og det er her OLAF, som en etterforsker med større fullmakter, har mulighet til å komme inn. Larsson poengterer imidlertid at en profesjonell skeptisk holdning må ligge til grunn for enhver revisors arbeid, deretter kan man bygge videre med metodikk og relevante verktøy. Kjell Larsson og Hanne Dyveke Søttar

13 Side 13 Besøk i The European Court of Auditors (Den Europeiske revisjonsretten) Den Europeiske Revisjonsretten er EU s eksterne revisor og følger opp bruken av EU-midlene. Dette gjelder overfor EU s egne organer og institusjoner, i det enkelte medlemsland og overfor andre mottakere av EU-midler, uansett hvor de måtte befinne seg. dro til Luxembourg den 10. mars og besøkte Den Europeiske Revisjonsretten. Vi ble mottatt i Revisjonsretten av Torgny Karlsson som orienterte om Revisjonsrettens organisering, formål, arbeid og resultater. Karlsson har jobbet ved Den Europeiske Revisjonsretten siden 1997 og kom til Luxembourg med den første svenske kontingenten etter at Sverige ble EU-medlem. Karlsson kom fra privat revisjon i Sverige og har ved Revisjonsretten jobbet med jordbruksstøtte og IT-revisjon, men i dag jobber han med metodikkutvikling og samordning av revisjonsrettens totale arbeid. Den Europeiske Revisjonsretten Den Europeiske Revisjonsretten ble opprettet ved Brüsseltraktaten i 1975 og den startet sitt arbeid i 1977 med sete i Luxembourg. Ved Maastrichtraktaten (1993) ble Revisjonsretten opphøyet til en selvstendig institusjon innenfor det europeiske fellesskapet (EF), noe som styrket dens uavhengighet og autoritet. Etter at Amsterdamtraktaten trådte i kraft ble virkeområdet utvidet til å omfatte hele den Europeiske Unionens virksomhet og er i dag en av EU s institusjoner på linje med Domstolen, Kommisjonen, Parlamentet og Rådet. Revisjonsrettens hjemmelsgrunnlag finnes i Romatraktaten I konstitusjonelle systemer anses revisjonsfunksjonen for å være et av elementene som skal tjene som en garanti for at den offentlige forvaltningen er demokratisk, og ifølge Torgny Karlsson blir Revisjonsretten omtalt som Europas økonomiske samvittighet. Til tross for navnet kan ikke Revisjonsretten dømme selv, men peker på mangler som den eventuelt måtte avdekke. Undersøkelsene danner grunnlag for EU-parlamentet for å vurdere om EU s budsjettmidler er benyttet i henhold til forutsetningene og om rapporteringen av bruken av midler er riktig. Parlamentet bruker disse granskingene for å vurdere om EU-kommisjonen har fulgt opp målene for EU s politikk slik den er fastsatt, og danner grunnlaget for ansvarsprøvingen, -det vil si om kommisjonen anses for å gjort en god jobb på vegne av Parlamentet og dermed kan innvilges ansvarsfrihet. Revisjonsretten blir således et verktøy for oppfølgingen av beslutninger i Unionen og blir en viktig del av maktfordelingen mellom de ulike institusjonene, særlig i tilknytning til Parlamentets oppfølging av Kommisjonen. Etter hvert som det overnasjonale Parlamentet ser ut til å styrke sin posisjon i EU og oppgaver flyttes fra nasjonalt nivå til EU-nivå, vil også Revisjonsrettens rolle bli stadig viktigere.

14 14 Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg mars 2009 Side Organisering Revisjonsretten har følgende organisering: Kollegiet (27 medlemmer) Rev.gr. 1 Jorbrukspol. Forv. av naturress. Rev.gr. 2 Strukturpol Transport, FOU og energi Rev.gr. 3 Eksterne saker Utvikl.fond Utviklingsarb. Rev.gr. 4 Adm EU Bank Indre pol. CEAD Koord. Evaluering Metodikk Utvikling Generalsekretariat Michel Herve Adm Oversettelse Revisjonsretten har delt arbeidet i 4 operative områder som gjenspeiler hver sin gruppe. I tillegg har man en egen gruppe for samordning, kommunikasjon, vurderinger, metodikk mv. som er en intern støtte og utviklingsgruppe (CEAD) hvor Torgny Karlsson nå jobber. Revisjonsrettens øverste administrative leder er generalsekretæren som ansettes på åremål for 6 år av gangen. Revisjonsretten ledes av et kollegium på 27 uavhengige medlemmer, med ett medlem fra hvert medlemsland. Pr arbeidet det 831 personer i Revisjonsretten, hvorav 484 revisorer, 162 oversettere og resten støttefunksjoner og administrativt personale. Ifølge Karlsson er antall ansatte ved revisjonsretten nå ca. 850 personer. Budsjettet til Revisjonsretten vedtas av Europaparlamentet sammen med EU s øvrige budsjetter etter en forutgående høringsrunde i Rådet. I 2008 var budsjettet for Revisjonsretten på 132,8 millioner Euro. Ivar Kværnø og Kirsten O. Hofstad

15 Side 15 Revisjonsretten oppgaver Oppdrag Revisjonsrettens oppgaver følger av Traktatens 248 som blant annet sier: The Court of Auditors shall examine the accounts of all revenue and expenditure of the Community. The Court of Auditors shall examine Den Europeiske Revisjonsretten whether all revenue has been received and all expenditure incurred in a lawful and regular manner and whether the financial management has been sound. Revisjonsretten skal ifølge Romatraktaten være EU s eksterne revisor og skal granske EU s finanser. Den skal forbedre EU s økonomiske forvaltning og fungere som en uavhengig vokter av felleskapets økonomiske interesser. Visjon En uavhengig og dynamisk Revisjonsrett, kjent for sin integritet, upartiskhet, respektert for sin profesjonalitet, for kvalitet og effektene av sitt arbeid, og dens støtte for sine interessenter, er avgjørende når det gjelder å bedre forvaltningen av EU s finanser. Strategiske mål Revisjonsretten har satt opp 4 strategiske mål for sitt virke fremover: Profesjonalitet Revisjonsretten skal anvende anerkjente metoder og ha en definert revisjonsstrategi. Videre skal den utvikle metodikken for offentlig revisjon og lage standarder og revisjonskriterier for revisjon av bruken av EU s midler. Revisjonsretten skal samarbeide med revisjonsorgan i EU-landene og bidra i utviklingen av gode systemer for intern kontroll. Resultater Revisjonsretten skal velge relevante granskingsområder, forbedre rapportenes aktualitet, tydelighet, lesbarhet og øke rapportenes gjennomslagskraft. Kvaliteten på forvaltningsrevisjonsarbeidet skal økes. Interessenter Revisjonsretten skal øke kontakten med revisjonsobjektene, øke forståelsen for revisjonsarbeidet og få større aksept for resultatene av granskingene. Videre skal kontakten med EU-parlamentet og Rådet utvikles, både i forhold til rollen som budsjettmyndighet og gjennom beslutningen om ansvarsfrihet for kommisjonen. Revisjonsretten skal kommunisere på en lettforståelig måte som også kan nå EU s innbyggere. Læring og utvikling Resultatene av revisjonen skal brukes til å forsterke og utvikle organisasjonen, metodikken, revisjonsprosessen og for å maksimere effektiviteten. Revisjonsretten skal ha en formålstjenlig og dynamisk personalpolitikk.

16 Side 16 Arbeidsmål Revisjonsretten har ifølge Torgny Karlsson 3 hovedarbeidsområder: Regnskapsrevisjon Revisjon av regnskapene og vurdere om de gir et forsvarlig uttrykk for resultatet og pengestrømmene gjennom året og den finansielle stillingen ved årets slutt. Etterlevelse av regelverk Drives virksomhetene og gjennomføres økonomiske transaksjoner og informasjon i tråd med de rettslige rammer og bestemmelser som regulerer dem? Forvaltningsrevisjon Drives forvaltningen på en sunn måte? Det vil si brukes så lite ressurser som mulig (sparsom), oppnås resultatene med minst mulig bruk av ressurser (effektivitet), og har målene blitt nådd (måloppnåelse). Revisjonsretten er, og skal, opptre uavhengig og selvstendig i forhold til medlemsstatene og de øvrige EU-institusjonene. Den regnes derfor som et eksternt revisjonsorgan i systemet. Den kan granske alle EU-institusjoner, nasjonale og regionale organer og enhver som forvalter eller mottar penger fra EU, helt til sluttmottaker. Denne muligheten har også Kommisjonen, -forskjellen er at Kommisjonen gjør dette for å følge opp egne bevilgninger, mens Revisjonsretten følger opp bevilgningene ut fra et rent tilsynsmandat og er fullstendig uavhengig av den øvrige forvaltningen. Granskingene gjøres vanligvis i samarbeid med medlemsstatenes egne revisjonsorganer, men Revisjonsretten har full tilgang til all informasjon som den måtte be om. Revisjonsretten kan også kvalitetssikre arbeid som andre offentlige eller private revisorer (for eksempel riksrevisjoner) har gjort på Revisjonsrettens vegne. Revisjonsretten skal både gjennomgå Unionens regnskaper og vurdere om bruken av midlene er gjort i henhold til vedtatt politikk, retningslinjer og på en formålstjenlig og kostnadseffektiv måte. Metodikken for både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon / effektivitetsrevisjon bygger på INTOSAI- og IFAC- standarder og har således mye til felles med revisjonsmetodikken som bruken innen kommunal revisjon i Norge. Rapportering Etter et revisjonsbesøk sendes en tilbakemelding på de funn som er gjort ved besøket. Disse revisjonsbrevene er unntatt offentlighet når de sendes fra Revisjonsretten. I følge Karlsson varierer imidlertid praksis med hensyn til offentlighet av disse dokumentene i mottakerlandene. I de nordiske landene blir disse dokumentene offentliggjort ved mottak, mens i andre land forblir slike dokumenter unntatt fra offentligheten. Når revisjonsarbeidet er ferdigstilt skriver Revisjonsretten høringsutkast til rapport som inneholder: o o o Funn og resultater fra undersøkelsene. Vurderinger av måloppnåelsen med undersøkelsene. Forslag til forbedringstiltak.

17 Side 17 Etter at rapportutkastet er godkjent av Revisjonsretten sendes den til høring og gjennomgang hos Kommisjonen og eventuelt med andre berørte EU-institusjoner. Disse drøftingene kan ifølge Karlsson være nokså utfordrende, særlig hvis rapporten inneholder sterk kritikk. Karlsson poengterte i den forbindelse viktigheten av at Revisjonsretten motstår et eventuelt press fra Kommisjonen om tone ned kritikken dersom den er berettiget. Etter gjennomgangen utarbeider Kommisjonen et tilsvar til rapporten. Deretter behandles rapporten av Kollegiet i Revisjonsretten. De 27 medlemmene i Kollegiet tilstreber enstemmighet i behandlingen av revisjonsrapportene, siden dissenser gjerne tar brodden av kritikken som reises i rapporten. Deretter offentliggjøres rapporten sammen med tilsvaret på rapporten fra Kommisjonen på alle EU s offisielle språk. Etter utvidelsen østover har oversettelsesarbeidet blitt nokså omfattende. Rapporteringen kan grupperes på følgende måte: Årsrapporten: Offentliggjøres i november etter regnskapsårets utgang og oppsummerer revisjonen og forhold som vedrører gjennomføringen av EU s budsjett og EU s utviklingsfond for hvert år. Årsrapporter pr enhet / organ: Avgis for alle EU s organer. Særskilte rapporter: Inneholder resultatene av Revisjonsrettens undersøkelser av særlige budsjettområder eller forvaltningsspørsmål. Disse undersøkelsene kan både ha karakter av å være regnskapsrevisjon og effektivitetsrevisjon. Rapportene avgis løpende gjennom året. Uttalelser: Revisjonsretten avgir uttalelser ved innføring av ny eller endret lovgivning som vedrører finansielle forhold. Konsekvenser av rapporteringen Dersom revisjonsretten avdekker feil eller uregelmessigheter som har et kriminelt tilsnitt eller gir grunn til korrupsjonsmistanker, rapporteres dette til OLAF The European Anti Fraud Office, som er opprettet for å håndtere lovbrudd og korrupsjonssaker over landegrensene i EU. Videre rapporteres det til ansvarlige nasjonale myndigheter, kommisjonen og den berørte EUinstitusjonen. OLAF følger opp saken videre og dersom forholdet har medført tap eller feil bruk av EU-penger kan det resultere i krav om tilbakebetaling fra landet som urettmessig har mottatt slike midler. Ifølge Karlsson er det imidlertid sjelden det oppstår saker som krever vidererapportering til OLAF. Revisjonsrettens rapporter for et gitt år danner grunnlaget for Europaparlamentets vurdering av om Kommisjonen kan innvilges ansvarsfrihet for sin virksomhet i året. Parlamentet og Rådet gir ansvar til Kommisjonen gjennom budsjettvedtaket om bruken av EU-penger i det kommende år. I den påfølgende vurderingen av ansvarsfrihet tar Parlamentet stilling til om pengene er brukt på en målrettet, sunn og effektiv måte, i tråd med vedtatte lover og retningslinjer og i samsvar med EU s politiske føringer.

18 Side 18 En beslutning om å ikke innvilge ansvarsfrihet er en av de skarpeste reaksjonen EU-parlamentet kan gi til Kommisjonen eller noen av de øvrige EU-institusjonene. I prinsippet kan dette føre til at Kommisjonen må fratre, og har kun skjedd én gang. Dersom ansvarsfrihet gis, men med merknader, må Kommisjonen rapportere tilbake på hvordan man skal rette opp påpekte mangler. Revisjonsretten følger opp mangler og tar inn i årsrapporten hvordan institusjonene har fulgt opp tidligere års merknader knyttet til vurderingen av ansvarsfrihet. Å jobbe i revisjonsretten Avslutningsvis ga Torgny Karlsson en beskrivelse av det å jobbe i revisjonsretten og å bo i Luxembourg. For å starte i Revisjonsretten må man beherske minst 2 EU språk, i tillegg bør man helst kunne snakke helst fransk eller tysk for å bo i Luxembourg. Videre må man avlegge en skriftlig og muntlig prøve. Alle EU-land er representert blant de ansatte i Revisjonsretten, men det er mest belgiske og franske revisorer som er ansatt. Karlsson beskrev Revisjonsretten som et godt arbeidsmiljø, og mange av de som starter blir værende i virksomheten. Med ansatte fra så mange ulike land, blir det mange kulturer som møtes, noe som kan være en utfordring. En del som jobber Torgny Karlsson ved Revisjonsretten har mye reisevirksomhet rundt omkring ved EU-landene, men dette varierer etter hvilket arbeidsområde man jobber med.

19 19 Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg mars 2009 Side Den økonomiske utviklingen i EU Møte med finansråd Kari Anita Syverud Norges Delegasjon til EU Kari Anita Syverud er spesialutsending i Norges Delegasjon til EU og kommer fra Finansdepartementet. Oppgavene ligger først og fremst i å innhente informasjon om utviklingen i EU s politikk, og særlig om ny lovgivning som er på gang om det indre markedet. Rammen for den økonomiske situasjonen i EU Syverud ga først en orientering om rammebetingelsene og historikken for den økonomiske utviklingen i EU. Det økonomiske samarbeidet er tuftet på stabilitets- og vekstpakten i EU, samt Lisboastrategien. I tilegg har en del av landene gått videre gjennom felles valuta og med én felles sentralbank Den europeiske sentralbanken. Den øvrige samordningen skjer i Rådet for økonomiske og finansielle saker ECOFIN. Samordning av den økonomiske politikken har etter hvert blitt et mer og mer sentralt punkt på EU s dagsorden, og etableringen av et felles marked for varer, tjenester, kapital og personer må sees som et ledd i dette. Etableringen av en felles valuta var et ytterligere steg på veien mot en felles økonomisk og monetær union (ØMU), som trådte i kraft 1. januar Fra denne dato har deltakerlandene hatt Kari Anita Syverud en felles valuta og en felles pengepolitikk, som utøves av Den europeiske sentralbanken. Euroen som betalingsmiddel med mynter og sedler ble innført fra For å kunne slutte seg til dette samarbeidet må et land oppfylle bestemte krav til finanspolitikken, inflasjonsmål etc, også omtalt som Maastricht-kriteriene. I dag har 13 land innført euro. Innføringen av den felles valutaen har økt behovet for en nærmere samordning av den økonomiske politikken i euroområdet. Dette skjer i den såkalte Eurogruppen, der finansministrene i eurosonen uformelt kan diskutere ØMU-relevante temaer. Formelle vedtak blir imidlertid kun fattet av ECOFIN (Rådet for finansielle og økonomiske saker). ECOFIN består av finansministrene i medlemslandene og møtes en gang i måneden. De overordnede retningslinjer for den økonomiske politikken og Stabilitets- og vekstpakten er de sentrale elementene i ECOFINs overvåking og samordning av medlemslandenes økonomiske politikk. Stabilitets- og vekstpakten skal bidra til å sikre robuste offentlige finanser og en stabil økonomisk utvikling også etter at landene har innført euro. Dette skal ifølge Syverud bidra til at Euroen får kredibilitet og får en stabil kurs. Land med et budsjettunderskudd på mer enn 3 pst. av BNP underlegges en underskuddsprosedyre for å bringe underskuddet ned til et forsvarlig nivå igjen. Dersom dette ikke gjøres innen vedtatte frister, kan vedkommende medlemsland bli ilagt sanksjoner. Ved revisjonen av pakten i 2005 ble fristene for å rette opp for budsjettunderskudd gjort mer fleksible. Landene må forholde seg til de felles målene og rammene for den økonomiske politikken, men de kan selv velge hvordan de vil innrette sin politikk for å nå målene.

20 Side 20 Kari Anita Syverud understreket at Norge ikke deltar i samordningen av EUs makroøkonomiske politikk. Om lag 70 prosent av Norges utenrikshandel skjer med EU-området og Norge er tett sammenvevd med de europeiske økonomiene. Norge har således derfor betydelig interesse av at det føres en stabilitetsorientert politikk med sikte på høy vekst og sysselsetting. Norske myndigheter har regelmessige møter med representanter fra medlemslandene og Europakommisjonen om økonomiske og pengepolitiske saker, både på politisk nivå og embetsnivå. Uroligheter i finansmarkedene I likhet med USA ble Europa vitne til store fall i aksjekursene i 2008 / I følge Syverud kan effektene av finanskrisen bli større i Europa enn i USA på grunn av at mange av de amerikanske verdipapirene som viste seg å være råtne var kjøpt opp av europeiske banker. I 2009 forventes det negativ økonomisk vekst i EU-området. Tiltak for å motvirke finanskrisen For å sikre sysselsetting og aktivitet har EU landene blitt enige om å fravike kravene i stabilitetspakten, blant annet ved å åpne for større underskudd enn 3 % i statsbudsjettene. I 2008 brøt 6 land underskuddgrensa på 3 % og man forventer at flere land kommer til å gjøre det samme i Også i pengepolitikken er tiltak iverksatt og den Europeiske sentralbanken har satt styringsrenta ned med til sammen 2,75 % og er nå nede på 1,5 % ( ) i Euroområdet. På ekstraordinært møte i Eurogruppen den ble man enige om en felles erklæring med tiltak for å støtte opp om systemviktige funksjoner, det gjaldt finansinstitusjoner og særskilte næringer / aktører. Medlemslandene vil bruke 200 mrd Euro (ca. 1,5 % av bruttonasjonalprodukt) i slike tiltakspakker. 170 mrd. Euro bevilges over nasjonale budsjetter, mens 30 mrd bevilges over EU s budsjett. Kari Anita Syverud skisserte en utvikling der underskuddene på medlemsstatenes budsjetter dobles, og øker til 4,4 % i Dette medfører press på vekst og stabilitetspakten, økning i medlemsstatenes utenlandsgjeld, og i tillegg vil medlemslandene ha store latente forpliktelser gjennom diverse garantier. En del land med svakere økonomier har også fått problemer med betalingsbalansen og Latvia og Ungarn har nå fått IMF-lån for å klare sine forpliktelser. Syverud avsluttet sitt innlegg med å si noe om utfordringene fremover, ikke minst med tanke på finanskrisen. Blant annet redegjorde hun for behovet for økt tilsyn med finansmarkedene, klarere regnskapsregler, road maps for finansiell stabilitet, samt etablering av et marked for kjøp og salg av kredittderivater. Slike derivater kjøpes bilateralt i dag uten at de underlegges et marked med innsynsmuligheter.

21 Side 21 Møte med ESA - EFTA s overvåkingsorgan EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY ( ESA ) EFTA Surveillance Authority (ESA) er EFTA s overvåkingsorgan og skal se til at EØS-avtalens forpliktelser følges opp i EFTA-landene. ESA har på mange måter samme funksjon som Domstolen har overfor EU-landene. Inge Hausken Thygesen er presse- og informasjonsrådgiver hos ESA. Thygesen orienterte om EØS avtalen, hva den er, -og ikke er, ESA s oppgaver, og hvordan ESA utøver sin funksjon. EØS-avtalen Grunnlaget for ESAs virksomhet ligger i inngåelsen av EØS avtalen. EU krevde at EØS landene måtte opprette et organ som overvåket landenes oppfølging av avtalen og som var uavhengig av de enkelte lands regjeringer. I EU systemet er det Domstolen som ivaretar denne funksjonen. EØS avtalen er i motsetning til en ordinær handelsavtale en dynamisk avtale som tar inn nye bestemmelser løpende for å harmonisere regelverk i EU og EØS landene. Dynamikken i avtalen fører til at avtalen tar inn i seg nye bestemmelser innenfor politikkområdene, ut over det som lå inn i den opprinnelige avtalen. I Norge inkorporeres nye nye regler hvert år, ca 10 ganger i året. Siden 1994 er ca nye rettsregler tatt inn i EØS avtalen. En ordinær handelsavtale ville ha krevd reforhandling for å kunne regulere nye forhold. Formålet er å eliminere handelshindringer for varer og tjenester på en effektiv måte. Avtalen bygger på de fire friheter; varer, personer, tjenester og kapital, og setter fokus på økonomisk samarbeid og åpne markeder. Avtalen legger særlig vekt på harmonisering av konkurranse- og statsstøtteregler, men også samarbeid på en rekke områder (f.eks. miljø, likestilling, arbeidsrett, forskning etc). Formålet er å gi norske varer og tjenester innpass og tollfrihet inn i EU s indre marked. EØS avtalen forutsetter innenfor sine områder et felles regelsett for 30 land som skal tolkes på samme måte. Disse reglene tolkes av EU-domstolen, EFTA domstolen, Kommisjonen og ESA. Hva EØS avtalen ikke er Noen områder er unntatt, blant annet landbruks- og fiskeripolitikk, tollunion og felles handelspolitikk, justis og politisamarbeid (Schengen avtalen). EØS avtalen hjemler heller ikke felles utenriks og sikkerhetspolitikk. EØS avtalen går heller ikke inn i EU s økonomiske og monetære union med blant annet felles valuta og sentralbank.

22 22 Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg mars 2009 Side EFTA Surveillance Authority (ESA) ESA er EFTAs Kollegiet overvåkingsorgan Per Sanderød (president) Kurth Jäger Kristjan A. Stefanssen som er et uavhengig og frittstående organ Administrasjons Juridisk og Avd for det indre Konk. og som skal tolke avdeling eksekutiv avd. marked (4 friheter) statsstøtte avd medlemslandenes overholdelse av EØS-avtalen. Totalt sett arbeider det ca 60 personer fordelt på 16 nasjonaliteter ved ESA og øverste ledelse består av et kollegium på 3 personer. President er Per Sanderød fra Norge som kommer fra embedsverket, og har vært departementsråd i flere norske departement. Selv om Norge er den store partneren på EØS siden, -fattes beslutninger ved flertallsavgjørelser. Norge har således ingen dominerende innflytelse. ESA s viktigste oppgave er kontrollen med riktig gjennomføring av EØS-regelverket og overvåke at avtalens prinsipper blir fulgt. Fokus settes særlig på likebehandling for alle virksomheter innenfor EØS-området uansett nasjonalitet, samt likebehandling mellom offentlig og privat virksomhet. Videre følger ESA opp at direktiver blir implementert i nasjonal rett og at ulovlig statstøtte ikke forekommer. Saksgangen ESA driver både passiv og aktiv overvåkning. I passiv overvåkning ligger det at man overvåker at EU / EØS regelverket implementeres i medlemslandenes rett. Medlemslandene gir melding til ESA når nye bestemmelser er tatt inn i medlemslandenes interne nasjonale rett. Med aktiv overvåking sjekker ESA at regelverket etterleves, dette kan skje etter klage eller på eget initiativ. ESA tar opp saker på eget initiativ, ofte for å harmonisere nasjonale regler med EØS / EU regler. Videre har ESA en del klagesaker til behandling der en person eller virksomhet i et EØS / EU land kan klage til ESA dersom man føler seg diskriminert av nasjonale retningslinjer. ESA har ingen instruksjonsmyndighet, men kan klage saker inn for EFTAdomstolen, som kan dømme et land til å for eksempel endre regelverk eller praksis innenfor et område. Inge H. Thygesen, Ola Morten Teigen og Hanne Dyveke Søttar Saksgangen i slike saker kan illustreres på følgende måte:

23 Side 23 Uformelle skritt Anmodning om informasjon Pre-Artikkel 31 brev Uformell kontakt Formell prosedyre Traktatsbruddssak Oda art. 31 Åpningsbrev Grunngitte uttalelser Stevning til EFTA - domstolen I følges Hausken Thygesen har mange saker i det siste året vært knyttet til manglende implementering av regelverk. Særlig har dette vært tilfellet for Island, som har manglet kapasitet for å oversette alle regelendringene inn i eget lovverk. Dersom de uformelle skrittene ikke følger frem, vil den formelle saksgangen tre inn. Denne består av 3 skritt: Åpningsbrev (Letter of formal notice) til landets myndigheter med en svarfrist der man ber om forklaring av praksis og regelverk innenfor det området som ESA tar opp. I tilsvaret kan landets myndigheter endre praksis eller fastholde etablert praksis. Dersom ESA fortsatt mener at praksis er i strid med EØS-avtalens bestemmelser gir ESA en Grunngitt uttalelse (Reasoned opinion) som er å betrakte som et pålegg om å endre praksis. Dersom pålegget ikke følges opp vil ESA foreta Innklaging for EFTA-domstolen (Court Referral) som pådømmer og avgjør saken. EFTA domstolen består av 3 dommere, én fra hvert EØS land. Fra Norge sitter Henrik Bull. Av saker som har vært tatt til behandling av ESA i den siste tiden viste Hausken Thygesen til følgende saker: Hjemfallsretten Monopol på spilleautomater Midlertidig bruk av utenlandsregistrert bil i Norge Emballasjeavgift på drikkevarer

24 24 Studiebesøk til Brüssel og Luxembourg mars 2009 Side Konkurranse og statsstøtte Inge H. Thygesen tok avslutningsvis opp forholdet til konkurranse og reglene for offentlig støtte. Dette er et viktig område for ESA og Thygesen pekte blant annet på: Hindre ulovlig markedssamarbeid Unngå misbruk av dominerende markedsstilling Unngå konkurransevridende statsstøtte til private virksomheter Ved brudd på konkurransereglene kan ESA gi bøter. Dersom en stat ønsker å gi statsstøtte til privat virksomhet, så skal dette godkjennes av ESA først. Ulovlig gitt stats- / offentlig støtte kan kreves tilbakebetalt. Det finnes imidlertid en del viktige unntak fra statsstøttereglene som i første rekke er knyttet til distriktspolitikk, miljø, FoU, energiøkonomisering og finanskrisepakker. Det er imidlertid en grense Euro over en 3-årsperiode som kan regnes som bagatellmessig støtte. ESA har flere aktuelle saker til vurdering når det gjelder statsstøtte, blant annet: CO2 Monstad Kårstø Finanskrise, støttetiltak til banker SAS og Hurtigruten Rekke saker om salg av offentlig eiendom Momsfritak på aviser Kraftkontrakter til industrien Husbanken på Island Hans Bø, Tove Tveråmo og Eivind Stende