HÅNDBOK FOR VEDLIKEHOLD

Transkript

1 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 1 av 62 Vedlikeholdshåndbok

2 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 2 av 62 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 5 2. DEFINISJONER 6 3. VEDLIKEHOLDSMÅLSETTING- OG STRATEGI 8 4. HOVEDPROSESSER LANGTIDSPLANLEGGING OPERATIV PLANLEGGING GJENNOMFØRING VEDLIKEHOLDSSTYRING DAGLIG STYRING OG GJENNOMFØRING AV FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD, KORREKTIVT VEDLIKEHOLD OG OPERATIVE TILTAK Sikkerhetstenkning i daglig styring og oppfølging KONTINUERLIG FORBEDRING Sentral RAMS-gruppe Lokalt RAMS arbeid PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV FORNYELSE HÅNDTERING AV UØNSKEDE HENDELSER ROLLER I VEDLIKEHOLDET BANEDIREKTØR ASSISTERENDE BANEDIREKTØR VEDLIKEHOLDSDIREKTØR EIER AV INFRASTRUKTUR SENTRALE KONSEPTER OG INSTRUKSER RCM KONSEPTET Generisk RCM-analyse Lokal tilpasning og versjonsstyring av RCM analyser 27

3 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 3 av Ivaretakelse av RAMS-krav ved overlevering fra byggefase til driftsfase DAGLIG STYRING AV FOREBYGGENDE OG KORREKTIVT VEDLIKEHOLD Forebyggende vedlikehold (FVK og FVP) Korrektivt vedlikehold (AKV og UKV) Linjevisitasjon Kontrollaktiviteter for signal etter sporarbeid Håndtering av JRV-rele ved feil eller revisjon MÅLEVOGNKJØRING Sporgeometri og kontaktledning Ultralyd Frittromsprofil OPERATIV KONTROLL AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD Tiltak ved mistanke om eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg Tiltak ved mistanke om sikkerhetsfeil i over-/ underbygning Risikobasert inspeksjon av underbygningen Tiltak ved ugunstige værforhold Kontroll med etterslep KONTINUERLIG FORBEDRING VERKTØY FOR BESLUTNINGSSTØTTE PRIORITERING AV FORNYELSESPROSJEKTER (PRIFO) BANEDATA OPTIMALISERING AV FV-INTERVALLER (OPTI RCM) OPTIMALISERING AV INTERVALLER FOR ULTRALYDMÅLINGER (OPTI UL) DOKUMENTASJON AV RCM-ANALYSER (MANIFER) BEREGNING AV PRODUKTIVITET (PRODIME) PLANLEGGING AV KONTROLLAKTIVITETER (MaxPlan) 35

4 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 4 av PROSJEKTDATABASE (PDB) KRAV TIL VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON OVERORDNET VEDLIKEHOLDSSTRATEGI MED FREMTIDSBILDE ÅRS VEDLIKEHOLDSPLAN FORNYELSESPROSJEKTER Strategiske fornyelsesprosjekter Mindre fornyelser STREKNINGSVISE/AVDELINGSVISE FORNYELSESPLANER PRODUKSJONSRAPPORT Produktnøkkeltall Produksjonsnøkkeltall Kvalitetsnøkkeltall RAPPORTERING AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD VEDLIKEHOLD (DOP-UT) 39 VEDLEGG 1: TERMINOLOGI 40 VEDLEGG 2: BUDSJETTBEGREPER OG AKTIVITETER 48 VEDLEGG 3: ENDRINGSLOGG 62 Revisjonsoversikt 62

5 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 5 av INNLEDNING Vedlikeholdshåndboken inngår som en del av Jernbaneverkets styringssystem. Her beskrives Jernbaneverkets vedlikeholdsstyring samt hvordan vedlikeholdsfunksjonen skal ivareta krav til sikkerhet, punktlighet, og et økonomisk optimalt vedlikehold. Håndboken er primært et styrende dokument for Eier av infrastruktur 1 i Bane. Styrende dokumenter, instrukser og administrative verktøy vil aldri kunne erstatte et godt faglig skjønn. Det er derfor viktig at alle som arbeider med vedlikehold bidrar til at Jernbaneverket hele tiden finner den rette balansen mellom bruk av på den ene siden systemer, regler og instrukser, og på den andre siden utøvelse av godt faglig skjønn basert på god faglig kompetanse, riktige holdninger og god motivasjon. God kompetanse på alle nivåer i organisasjonen vil være av avgjørende betydning for at Jernbaneverket skal nå sine strategiske hovedmål. 1 Med Eier av infrastruktur menes de som er ansvarlig for Jernbaneverkets tekniske anlegg. Dette omfatter de 10 baneområdene, Bane Energi og Bane Nett. Assisterende banedirektører samordner underliggende baneområder.

6 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 6 av DEFINISJONER Jernbaneverket har følgende 3 budsjettkategorier/budsjettbegreper innen infrastruktur: Drift Vedlikehold Investering Jernbaneverket deler vedlikeholdet inn i Forebyggende vedlikehold og Korrektivt vedlikehold som er i henhold til NS-EN samt Fornyelse. Drift defineres som: Sentral og desentral teknisk administrativ støtte, banestrømforsyning, sambandsleie, planlegging, drift av bygninger og publikumsområder, snørydding og trafikkstyring. Vedlikehold defineres som: En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert ledelsesaktiviteter som har til hensikt å opprettholde eller gjenvinne en tilstand som gjør en enhet i stand til å utføre en krevd funksjon. Jernbaneverkets modell for vedlikehold er vist i Figur 2 1 Figur 2.1 Jernbaneverkets modell for vedlikehold Med Fornyelse mener vi: Utskifting av anlegg hvor det ikke lenger er økonomisk eller mulig å opprettholde en krevd funksjon ved hjelp av Forebyggende- eller Korrektivt vedlikehold, eller utbedring av større komponenter for å unngå akselerert degradering. Med Strategisk fornyelse mener vi: Store strekningsvise/ systemmessige fornyelser som medfører en forbedring av tilstanden i retning av God infrastruktur. Budsjettmidler til strategisk fornyelse

7 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 7 av 62 tildeles per prosjekt ut fra en landsdekkende prioritering. Med Mindre fornyelser mener vi: Fornyelsesaktiviteter som gjennomføres for å ivareta sikkerheten samt oppnå en kontrollert degradering. Budsjettmidler til mindre fornyelser tildeles som en ramme til enhetene. Med Forebyggende vedlikehold mener vi: Vedlikehold som utføres etter forutbestemte intervaller eller i følge forutbestemte kriterier, og som har til hensikt å forlenge levetider og redusere sannsynligheten for svikt eller funksjonsnedsetting (degradering). Hovedregelen er at Forebyggende vedlikehold utføres på komponenter som har betydning for sikkerhet, punktlighet, verdisikring, komfort og miljø. Med Korrektivt vedlikehold mener vi: Vedlikehold som utføres etter at feil er oppdaget og som har til hensikt å bringe en enhet tilbake i en tilstand som gjør det mulig å utføre en krevd funksjon. I forbindelse med drift og vedlikehold av Jernbaneverkets infrastruktur er det et krav at budsjettansvarlige skal bruke konkrete aktiviteter beskrevet i vedlegg 2 i budsjetterings- og oppfølgingssammenheng (kroner og mengder). Aktivitetene danner grunnlag for å analysere produksjonsnøkkeltall og God praksis. For detaljert beskrivelse av aktiviteter under de enkelte budsjettkategorier, se vedlegg 2. Investering defineres som: Bygging av nye banestrekninger eller anlegg, samt tiltak i eksisterende infrastruktur for å heve standarden, og der den utløsende årsak er økte funksjonskrav.

8 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 8 av VEDLIKEHOLDSMÅLSETTING- OG STRATEGI Vedlikeholdsmålsetting Vedlikeholdet av Jernbaneverkets infrastruktur skal være kostnadseffektivt og sørge for optimal utnyttelse av infrastrukturen med ivaretakelse av personsikkerhet, materielle verdier og miljø ved å: Opprettholde funksjonskrav Heve kvaliteten i anleggene med tanke på feilfrekvenser og sporkvalitet for å oppnå reduserte avvikskostnader Arbeide for optimal levetid på anleggene Vedlikeholdsstrategi Vedlikeholdsstrategien i Jernbaneverket skal bidra til å oppnå langsiktige mål for infrastrukturens utvikling samt sørge for enhetlig tenkning og bevisstgjøring av hvilken funksjon vedlikeholdet skal ha. Viktige elementer i Jernbaneverkets vedlikeholdsstrategi er: Langsiktig og helhetlig planlegging Kompetanse og samhandling Minimering av gjennomføringskostnadene Langsiktig og helhetlig planlegging Med de lange levetider som komponenter i jernbaneinfrastruktur har, er det et krav at Eier av infrastruktur har langsiktighet i all planlegging og tenkning rundt vedlikeholdet. Målet er å oppnå God infrastruktur. Med det mener vi pålitelige anlegg som ikke gir store tidstap med forsinkelser, som gir lave vedlikeholdskostnader og lite behov for korrektivt vedlikehold.

9 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 9 av 62 Måltall for God infrastruktur karakteriseres ved følgende: Trasé/overbygning Sporkvalitetstall Vindskjevheter Sporutvidelser Skinnebrudd Solslyng Plaskepartier Tallene for trase/overbygning skal relateres til høstkjøringen. > 90 for baneprioritet 1 4 < 0,1 per mil per år (2 meter og 9 meter) < 0,1 per mil per år < 0,1 per mil per år = 0 < 1,0 per mil per år Underbygning = 0 avsporinger pga ras og utglidning per år Elektro Kl Signalanlegg Energiforsyningsanlegg 1) For Oslo-S må krav til feilfrekvens avveies i forhold til kompleksiteten i signalanlegget. < 0,2 feil med driftsforstyrrelse per mil per år < 2 feil med driftsforstyrrelse per mil per år 1) < 4 feil per omformerstasjon per år Påvirkning på toggangen Tidstap pga. planlagte arbeider og ikke-planlagte saktekjøringer < 1 min per 10 mil Målene for God infrastruktur er en grunnforutsetning for å oppnå langsiktige mål for oppetid med hensyn til punktlighet som skyldes infrastrukturen. Det langsiktige målet for oppetid er satt til 99,3%. Ut i fra målsettingene for God infrastruktur er det et krav at den enkelte infrastrukturforvalter skal utarbeide Vedlikeholdsstrategier med beskrivelse av hvordan og når målene skal nås. Ut i fra strekningsvise vedlikeholdsstrategier er det et krav at den enkelte Eier av infrastruktur skal utarbeide Fremtidsbilde som beskriver forventet tilstand om 10 år. Dette fremtidsbildet representerer målsettingen for 10 års Vedlikeholdsplan. Vedlikeholdet skal differensieres i forhold til infrastrukturens funksjonskrav. Grunnlaget for de enkelte funksjonskrav vil være kapasitet, hastighet, aksellast, sportype (hovedspor, sidespor, skiftespor) og type trafikk (gods- eller persontog). Planlegging av de enkelte vedlikeholdstiltak innebærer at: Alle større vedlikeholdstiltak skal prioriteres med utgangspunkt i nytte/kost Store vedlikeholdsprosjekter skal planlegges godt med tanke på sportilgang og økonomi

10 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 10 av 62 For mindre tiltak vektlegges fleksibilitet i forhold til sportilgang Forebyggende vedlikehold i Jernbaneverket skal optimaliseres ved hjelp av pålitelighetsstyrt vedlikehold (RCM). Dette innebærer at: Alle Vedlikeholdskritiske funksjoner (VKF-er) skal følges opp gjennom forebyggende vedlikehold Alle andre funksjoner kan ivaretas ved korrektivt vedlikehold, dvs. etter funksjonssvikt Forebyggende vedlikehold innrettes slik at anleggsdelenes levealder optimaliseres. For anlegg som ikke har høy teknologiavhengighet vil optimal levealder som regel bety maksimal levealder En funksjon er vedlikeholdskritisk ut i fra risiko for svikt i forhold til: Sikkerhet Punktlighet Verdisikring Komfort Miljø Uforutsett korrektivt vedlikehold er å betrakte som avvik. Uforutsett korrektivt vedlikehold skal kontinuerlig søkes redusert slik at hyppigheten av avvik reduseres. Vedlikeholdet skal være reviderbart og planlegges og utføres slik at man har kontroll med sikkerhetskritiske funksjoner (SKF-er), enkeltfeil, barrierer og etterslep. Minimering av gjennomføringskostnadene Generelt har man størst påvirkning på gjennomføringskostnadene i planleggingsfasen. Viktige aktiviteter innenfor henholdsvis forebyggende vedlikehold (FV), korrektivt vedlikehold (KV) og fornyelse (FO) for å minimere kostnadene er:

11 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 11 av 62 RAMS (Reliability, Availability, Maintenance, Safety): Pålitelighet, Tilgjengelighet, Vedlikehold, Sikkerhet Kompetanse og samhandling Jernbaneverkets kunnskapssyn bygger på at kompetanse består av både såkalt tauskunnskap og ferdigheter tilegnet gjennom praktisk arbeid, samt teoretisk kunnskap som kan settes ord på eller artikuleres. Viktig kompetanse er ofte erfaringsbasert, innbakt i noe vi gjør, og bygger på en kunnskap vi ikke klarer å uttrykke. Høy vedlikeholdsevne fordrer både teoretiske kunnskaper og erfaringsbasert

12 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 12 av 62 kunnskap, både individuelt og kollektivt. Teoretisk kunnskap er ikke en tilstrekkelig forutsetning for å beherske et fagområde. Den praktiske kunnskapen må alltid være der. Kompetanse på vedlikehold og vedlikeholdsevne er to sider av samme sak og innebærer hva vi som organisasjon får til I Jernbaneverket er det ulike praksisfellesskap. Med praksisfellesskap menes den virkelighetsforståelse og kompetanse som oppstår mellom personer i en gruppe som har felles interesse og erfaring fra en viss type oppgaver. Viktige arbeidsprosesser går ofte på tvers av ulike praksisfellesskap. For å sikre at vi som organisasjon tar gode beslutninger er det viktig å sørge for at riktig kompetanse blir gjort tilgjengelig og anvendt i viktige (kritiske) prosesser. Det er derfor lagt opp til at visse typer personell samhandler, for eksempel i forbindelse med RAMS-arbeid og ved utarbeidelse av vedlikeholdsplaner. Vi må akseptere at vi som mennesker gjør feil, men vi må sikre at Jernbaneverket som organisasjon fanger opp sikkerhetskritiske feil. Vi må derfor ha mekanismer som fanger opp menneskelige feilhandlinger og vurderinger.

13 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 13 av HOVEDPROSESSER Prosessen Drifte og vedlikeholde infrastruktur er en av Jernbaneverkets fire hovedprosesser. Denne har nær knytning til følgende ledelses- og hovedprosesser: Ledelsesprosess Strategi og Ledelsesprosess VPL/Budsjett Hovedprosessene Kapasitetsfordeling og Operativ trafikkstyring Fig.4.1 gir en oversikt over hovedaktiviteter innenfor hovedprosessen for Drift og vedlikehold av infrastruktur samt hvordan grensesnittet mellom ledelsesprosessene Strategi og VPL/Budsjett og hovedprosessene Kapasitetsfordeling og Operativ trafikkstyring ivaretas. Figur 4.1 Hovedaktiviteter innenfor hver av delprosessene samt grensesnitt-aktiviteter Prosessen for Drift og vedlikehold av infrastruktur består av følgende 3 delprosesser: Langtidsplanlegging Operativ planlegging Gjennomføring

14 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 14 av LANGTIDSPLANLEGGING Viktige forutsetninger for at Banedivisjonen skal lykkes med sine overordnede beslutningsprosesser i forbindelse med langtidsplanlegging er: ledelsesfokus- og involvering av kunnskap i organisasjonen slik at man tar mest mulig riktige beslutninger, også på tvers av ansvarsområder synliggjøring av funksjoner og ansvar i forbindelse med viktige beslutninger føringer for hvordan beslutningsprosesser for fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler skal gjennomføres. Hovedaktivitetene innenfor langtidsplanlegging er: Oppdatere Strekningsvise vedlikeholdsstrategier med Fremtidsbilde. En Strekningsvis vedlikeholdsstrategi er en helhetsvurdering av strategiske fornyelser og mindre fornyelser for å oppnå God infrastruktur, samt beskrivelse av nødvendig forebyggende vedlikehold (FV) og forventet utvikling av korrektivt vedlikehold (KV) Fremtidsbilde angir forventet kvalitet i forhold til God infrastruktur (se kapittel 4) ved slutten av 10-årsperioden. Strekningsvise vedlikeholdsstrategier og Fremtidsbilde skal sammenholdes med strekningsvise utviklingsplaner fra Ledelsesprosess Strategi. Utarbeide Strekningsvise/avdelingsvise vedlikeholdsplaner. Med avdelinger menes landsdekkende enheter (Bane Energi og Bane Nett). En Strekningsvis vedlikeholdsplan er en teknisk beskrivelse av langsiktig vedlikehold for de enkelte anleggsdeler inklusive vurdering av alternative løsninger. Rullere 10-års vedlikeholdsplan. En 10-års vedlikeholdsplan er en sammenstilling av strategiske fornyelser og mindre fornyelser for å oppnå God infrastruktur, beskrivelse av nødvendig forebyggende vedlikehold (FV) som skal gjennomføres i 10-års-perioden og forventet utvikling av korrektivt vedlikehold (KV). 10-års vedlikeholdsplan er grunnlag for ønske om sportilgang for kommende år til hovedprosess for Kapasitetsfordeling.

15 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 15 av 62 Figur 4-2 Overordnet beslutningsprosess for oppdatering av strekningsvise/avdelingsvise vedlikeholdsstrategier og årlig rullering av 10-års vedlikeholdsplaner Anbudsprosess og gjennomføring forutsettes tilpasset prosjektets omfang. For krav til vedlikeholdsdokumentasjon, se kapittel 9. For beskrivelse av PriFo, se kapittel 8.1 samt brukermanual for PriFo. 4.2 OPERATIV PLANLEGGING Figur 4-3 viser overordnet prosess for fordeling, bestilling og gjennomføring av drift, forebyggendeog korrektivt vedlikehold.

16 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 16 av 62 Figur 4-3 Fordeling, bestilling og gjennomføring av drift, forebyggende- og korrektivt vedlikehold Hovedaktiviteter innenfor del prosess operativ planlegging er: Planlegge interne og eksterne oppgaver. (Arbeidsplaner) Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidsplaner vil være ruteplaner fra hovedprosess Kapasitetsfordeling. Risikoanalyse og samordne ressurser og kapasitetsutnyttelse. Avtaleinngåelse 4.3 GJENNOMFØRING Hovedaktiviteter innenfor delprosess gjennomføring er: Gjennomføre planleggbare aktiviteter. Prosjektere og gjennomføre vedlikeholdsprosjekter. Prosjektere i henhold til teknisk regelverk, kontrahere, utføre prosjektledelse, gjennomføre ferdigbefaringer, utarbeide sluttdokumentasjon og rapportere. Gjennomføre forebyggende vedlikehold. Forebyggende vedlikehold (FVK) gjennomføres med basis i generiske RCM-analyser og lokale tilpasninger. Utsatt korrektivt vedlikehold (UKV) meldes inn til Eier av infrastruktur og godkjennes før utførelse. Arbeidsordrer for FVK og UKV administreres med støtte i BaneData. Gjennomføre ikke-planleggbare aktiviteter.

17 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 17 av 62 Avviksbehandling og kontroll med etterslep. Omfatter akutt korrektivt vedlikehold (AKV) som håndteres via infrastruktureiernes beredskapsordning for feilretting. Innmelding av sikkerhetsfeil eller mistanke om dette håndteres av infrastruktureier. Kontroll med etterslep i forhold til planer. Håndtere Operative tiltak. Innebærer at man har rutiner for å iverksette operative tiltak der det er påkrevd og at man til enhver tid har en samlet oversikt over alle sikkerhetskritiske forhold og gjeldende operative tiltak. Sportildeling i forbindelse med gjennomføring av planlagte aktiviteter og akutte behov samt avvikshåndtering ved feil er viktige aktiviteter mot hovedprosess Operativ trafikkstyring. Rapportere og dokumentere Evaluere og vurdere resultat

18 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 18 av VEDLIKEHOLDSSTYRING Modell for vedlikeholdsstyring (Figur 5-1) har til hensikt å anskueliggjøre hvordan Jernbaneverket skal ha kontroll med vedlikeholdet. Figur 5 1 Styringsmodell for vedlikeholdsstyring Styringsmodellen består av følgende fire styringssløyfer: 1. Daglig styring og gjennomføring av forebyggende vedlikehold, korrektivt vedlikehold og operative tiltak. 2. Kontinuerlig forbedring 3. Planlegging og gjennomføring av fornyelse 4. Håndtering av uønskede hendelser 5.1 DAGLIG STYRING OG GJENNOMFØRING AV FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD, KORREKTIVT VEDLIKEHOLD OG OPERATIVE TILTAK Daglig styring og gjennomføring av forebyggende vedlikehold, korrektivt vedlikehold og operative tiltak foregår i regi av den enkelte Eier av infrastruktur og håndteres med støtte av BaneData som er

19 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 19 av 62 beskrevet i kapittel 8.2 og som består av følgende aktiviteter relatert til fasene planlegging, gjennomføring, rapportering og avvikshåndtering. Planlegging av Forebyggende vedlikehold kontroller (FVK), Utsatt korrektivt vedlikehold (UKV), (beskrivelse / sammensetting av aktiviteter, tidsplan og organisering av gjennomføring) og Operative tiltak. Forebyggende vedlikehold planlegges og styres ved hjelp av BaneData som genererer arbeidsordrer i henhold til RCM. Instrukser for Forebyggende vedlikehold og Korrektivt vedlikehold finnes i vedlegg 3. Gjennomføring av Forebyggende vedlikehold og Korrektivt vedlikehold i henhold til arbeidsordrer og arbeidsbeskrivelser i BaneData samt iverksetting av eventuelle Operative tiltak. Rapportering av kontroller med registrering av eventuelle avdekte avvik (AKV/UKV) og rapportering av eventuell utført feilretting. Alt utført arbeid skal rapporteres i BaneData og sluttrapporter (dokumentasjon av utført arbeide og rapportering) skal godkjennes av Eier av infrastruktur. Avvik rapporteres og følges opp med støtte i BaneData. Avdekte feil skal rapporteres som en arbeidsanmodning i BaneData og Eier av infrastruktur skal vurdere om arbeidsanmodningen skal utføres. Dersom sikkerhet ikke er berørt, vurderer Eier av infrastruktur om avviket er vesentlig eller ikke. Dersom avviket ikke er vesentlig, blir anmodningen utsatt for å innarbeides i senere planer. Ellers blir anmodningen inkludert i planer for gjennomføring av forebyggende vedlikehold. Dersom avviket involverer sikkerhetsproblematikk, skal den videre behandling gjennomføres i henhold til instruks for korrektivt vedlikehold. Dersom sikkerhetsavviket ikke kan rettes umiddelbart, skal det vurderes om det er mulig å utføre en midlertidig utbedring. Er heller ikke dette mulig skal det iverksettes operative tiltak som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Midlertidig utbedring skal dokumenteres i BaneData (AKV). Samtidig skal det opprettes en arbeidsordre for det korrektive vedlikeholdsarbeidet som gjenstår (UKV). Denne skal innarbeides i planer med tanke på permanent utbedring Sikkerhetstenkning i daglig styring og oppfølging Sikkerhetstenkningen i daglig styring og oppfølging av vedlikeholdet er basert på kontroll med sikkerhetskritiske funksjoner (SKF-er). Sikkerhetskritiske funksjoner er funksjoner som hvis de feiler gir økning i sikkerhetsrisiko. Jernbaneverket har valg å klassifisere sikkerhetskritiske funksjoner innen vedlikeholdet i kategoriene Teknisk sikkerhet og Operativ sikkerhet. Sikkerhetskritiske funksjoner relatert til Teknisk sikkerhet er identifisert gjennom generiske RCManalyser og ivaretas gjennom tilhørende H-merkede generiske arbeidsrutiner. En generisk arbeidsrutine er H-merket dersom aktuell feilmode har risikonivå 3 eller 4 jfr. instruks for generisk RCM-analyse.

20 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 20 av 62 I tillegg til gjennomføring av kontroller basert på generiske arbeidsrutiner gjennomføres også linjevisitasjoner. Beskrivelse av rutiner for linjevisitasjon er gitt i instruks for linjevisitasjon. Sikkerhetskritiske funksjoner relatert til operativ sikkerhet ivaretas gjennom instrukser og iverksetting av operative tiltak. Operative tiltak har som mål å bringe sikkerhetskritiske forhold under kontroll. Klassifiseringen av sikkerhetskritiske funksjoner i kategoriene teknisk sikkerhet og operativ sikkerhet er vist i fig.5.2. Figur 5.2Sikkerhetskritiske funksjoner vedlikehold

21 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 21 av KONTINUERLIG FORBEDRING Styringssløyfen for kontinuerlig forbedring omfatter alt forbedringsarbeid innen vedlikeholdet og er av overgripende og langsiktig karakter. Mange av disse forbedringstiltakene vil støtte seg på BaneData og øvrige beslutningsstøtteverktøy beskrevet i kapittel 8. Styringssløyfen for kontinuerlig forbedring består av følgende aktiviteter relatert til fasene planlegging, gjennomføring, rapportering og avvikshåndtering: Planlegging av forbedringer: o Forebyggende vedlikehold: Intervalloptimalisering RAMS analyser og rotårsakanalyser innspill til teknisk regelverk Lokale tilpasninger Verktøy og instrukser o Fornyelse: Beste praksis differensierte produksjonsmetoder- og gjennomføring Beste praksis tekniske løsninger innspill til teknisk regelverk Degraderingsforløp og samspilleffekter Verktøy og instrukser Gjennomføring (implementering) av forbedringer: o Forebyggende vedlikehold: Oppdatere og implementere endringer Forbedre beslutningsstøtteverktøy o Fornyelse: Oppdatere og implementere endringer Forbedre beslutningsstøtteverktøy Rapportering av: o o Avvikshåndtering omfatter: o o Forebyggende vedlikehold: Etterslep og avvik RAMS data Beste praksis Tidsforbruk Fornyelse: Etterslep Produktnøkkeltall Kvalitetsnøkkeltall Produksjonsnøkkeltall Forebyggende vedlikehold: Endring i FVK- opplegg Håndtering av etterslep Operative tiltak Fornyelse: Håndtering av etterslep

22 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 22 av Sentral RAMS-gruppe Det overordnede arbeidet med kontinuerlig forbedring av vedlikeholdet er organisert rundt sentrale RAMS-grupper per fag bestående av representanter fra Eier av infrastruktur samt ansvarlige for teknisk regelverk og fagpersoner fra det teknisk støtteapparat. Ansvar for ledelse og gjennomføring av sentralt RAMS-arbeid er vedlikeholdsdirektøren. Sentrale RAMS-grupper vil også være et viktig forum for å behandle forslag til oppdatering og forbedring av teknisk regelverk vedlikehold, samt formidling av god praksis Lokalt RAMS arbeid En viktig del av arbeidet med kontinuerlig forbedring av det forebyggende vedlikeholdet er justering av vedlikeholdsopplegget (intervaller og type vedlikehold basert på lokalkunnskap og tekniske vurderinger). I tillegg kommer planlegging og hensiktsmessig organisering av jobber med mer. Det er den enkelte Eier av infrastruktur som har ansvar for at det gjennomføres lokalt RAMS-arbeid. Sentrale personer i det lokale RAMS-arbeidet vil være ledere på faglig nivå, vedlikeholdspersonell og fagpersoner i det tekniske støtteapparatet. 5.3 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV FORNYELSE Styringssløyfen for planlegging og gjennomføring av fornyelse omfatter de større vedlikeholdsaktivitetene som organiseres som prosjekter. Det mest sentrale beslutningsstøtteverktøyet for disse aktivitetene er PriFo (Prioritering av Fornyelse) som er beskrevet i kapittel 8.1. Styringssløyfen for planlegging og gjennomføring av fornyelse består av følgende aktiviteter relatert til fasene planlegging, gjennomføring, rapportering og avvikshåndtering: Planlegging: o Oppdatere banevise vedlikeholdsstrategier med fremtidsbilde o Utarbeide/rullere strekningsvise fornyelsesplaner o Gjennomføre n/k analyser og rullere 10 års fornyelsesplaner 2 o Planlegge behov for sportilgang o Innarbeide i virksomhetsplan (VPL) Gjennomføring omfatter: o Prosjektere o Kontrahere i henhold til forsyningsprosessen o Gjennomføre og følge opp prosjekter o Ferdigbefaring o Sluttdokumentasjon Rapportering av: o Kostnader fremdrift 2 Enkelte kapasitetsutvidelser eller standardhevinger er ikke økonomisk realiserbare uten at de ses i sammenheng med fornyelser. Disse fornyelsene må også inngå i planleggingen.

23 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 23 av 62 o o o o o o HMS Avvik Produktnøkkeltall Kvalitetsnøkkeltall Produksjonsnøkkeltall Avvikshåndtering: Kostnader, fremdrift, HMS 5.4 HÅNDTERING AV UØNSKEDE HENDELSER Håndtering av uønskede hendelser skal behandles i henhold til prosess for avvikshåndtering. Se prosess Styre og kontrollere virksomheten. Dersom teknisk utstyr er medvirkende skal det også utarbeides en tilstandsrapport knyttet til aktuelt utstyr i BaneData.

24 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 24 av ROLLER I VEDLIKEHOLDET 6.1 BANEDIREKTØR Banedirektøren skal involvere lokale Eiere av infrastruktur og drive prosessen med å utvikle strekningsvise/avdelingsvise vedlikeholdsstrategier med fremtidsbilde inklusive rullering av 10-års vedlikeholdsplaner. 6.2 ASSISTERENDE BANEDIREKTØR Assisterende banedirektør skal på vegne av banedirektør påse at prosessene for langtidsplanlegging og operativ planlegging utføres i underliggende enheter. Assisterende banedirektør skal følge opp underliggende enheter i gjennomføringen av vedlikeholdet med tilhørende aktiviteter. 6.3 VEDLIKEHOLDSDIREKTØR Vedlikeholdsdirektøren skal utarbeide og følge opp retningslinjer og krav til hvordan Eier av infrastruktur skal ivareta sin vedlikeholdsplanlegging og styring, samt bidra til at fagmiljøer og enkeltpersoner opparbeider og vedlikeholder nødvendig kompetanse. Vedlikeholdsdirektøren skal overfor banedirektør sammenstille og utarbeide en landsdekkende rullerende 10-års vedlikeholdsplan samt foreslå årlig fordeling av budsjett til vedlikehold, herunder fordeling av sentralt prioriterte aktiviteter innen fornyelse og forebyggende vedlikehold. Vedlikeholdsdirektøren skal i samarbeide med Eier av infrastruktur koordinere større tiltak for å ivareta Jernbaneverkets stordriftsfordeler. Vedlikeholdsdirektøren skal lede sentrale RAMS-grupper, gjennomføre RAMS-analyser og godkjenne endringer av sikkerhetsmerket forebyggende vedlikehold, samt vedlikeholde og utvikle beslutningsstøtteverktøy og administrative verktøy (BaneData) for styring og planlegging av vedlikeholdet. 6.4 EIER AV INFRASTRUKTUR Eier av infrastruktur (banesjefer, leder Bane-Nett og leder Bane Energi) skal involvere sine medarbeidere og drive prosessen med å utvikle strekningsvise vedlikeholdsstrategier inklusive rullering av 10-års vedlikeholdsplaner. Eier av infrastruktur skal sørge for at det drives et systematisk RAMS-arbeid innenfor eget ansvarsområde. Eier av infrastruktur skal også legge til rette for et godt samarbeide med sentrale RAMS-grupper. Eier av infrastruktur skal kjenne sine anlegg godt (lokalkunnskap, kunnskap om tilstand, risiko, håndtering av avvik, nødvendig beredskap) med hensyn til oversikt og best mulig prioritering av tilgjengelige ressurser for å oppnå langsiktige mål for tilstand.

25 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 25 av 62 Eier av infrastruktur skal sørge for at nødvendig informasjon på anlegg innen eget ansvarsområde er korrekt og oppdatert i BaneData.

26 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 26 av SENTRALE KONSEPTER OG INSTRUKSER Dette kapittelet gir en kort beskrivelse av sentrale konsepter og instrukser i vedlikeholdet av Jernbaneverkets infrastruktur. 7.1 RCM KONSEPTET RCM - Reliability Centred Maintenance (Pålitelighetsstyrt Vedlikehold) er den metoden Jernbaneverket benytter for å optimalisere det forebyggende vedlikeholdet (FVK) og er beskrevet i egen instruks. RCM-konseptet skal bidra til en mest mulig riktig balanse mellom forebyggende og korrektivt vedlikehold gitt omkostninger/nytteverdi i forhold til følgende konsekvensparametere: Sikkerhet Punktlighet Verdisikring Komfort Miljø RCM-konseptet utgjør et viktig element i Jernbaneverkets sikkerhetsstyring ved at man gjennom analyser dokumenterer risiko ved feil, og hvordan sikkerhetskritiske feil ivaretas gjennom det forebyggende vedlikeholdet. I tillegg er RCM-konseptet en viktig forutsetning i arbeidet med kontinuerlig forbedring av det forebyggende vedlikeholdet Generisk RCM-analyse Jernbaneverket har valgt en generisk tilnærming ved gjennomføring av RCM-analysene. Resultatet av analysene benevnes som generisk referanse og danner grunnlag for et kontrollregime som beskriver hvordan og hvor ofte utstyr og komponenter skal vedlikeholdes. Etter hvert som vi vinner ny innsikt gjennom driftserfaring, lokale tilpasninger og RAMS-analyser vurderes dette mht. revidering/oppdatering av de generelle føringene for forebyggende vedlikeholdet for hele infrastrukturen. Hovedinnholdet i den generiske referansen er: Relevante feilmoder (funksjonsfeil på utstyrsnivå) Risikovurdering av feilmoder med tanke på sikkerhet, punktlighet osv. Angivelse av relevante pålitelighetstall (RAMS-parametere), f eks midlere tid til feil, feilutviklingshastigheter, aldringsparametere med mer Forhold som kan påvirke aktuelle RAMS-parametere Forebyggende vedlikeholdsaktiviteter (forslag), både type og intervall

27 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 27 av Lokal tilpasning og versjonsstyring av RCM analyser Den generiske referansen er utgangspunkt for alt forebyggende vedlikehold (FVK) av infrastrukturen. Et optimalt forebyggende vedlikehold krever differensierte strategier med tilpasning til lokale forhold og er beskrevet i egen instruks. De viktigste justeringene som skjer i lokale tilpasninger er med tanke på punktlighetskrav og gruppering av arbeidsordrer. I prinsippet skal imidlertid også andre lokale variasjoner identifiseres, analyseres og dokumenteres. Hoved- trinnene i en lokal tilpasning er: Identifisere aktuelle strekninger/komponenter med tilhørende grunnlagsdata Identifisere viktige faktorer som påvirker RAMS parametrene, og ut fra en vurdering av tilstand til disse faktorene, justeres RAMS parametrene. Justere type vedlikehold og intervaller basert på tilpassede verdier. Instruksen beskriver også styring av dokumentasjon for å ha kontroll med hvilke RCM analyser (RCM-referanse: Generisk og lokalt) som ligger til grunn for gjeldende vedlikeholdsplaner Ivaretakelse av RAMS-krav ved overlevering fra byggefase til driftsfase Instruksen skal sikre at leverandører i forbindelse med vedlikeholdsprosjekter/ fornyelse eller ved bygging av ny infrastruktur oppdaterer BaneData i henhold til krav, utarbeider farelogg for driftsfasen, samt dokumenterer at anbefalt forebyggende vedlikehold for nytt utstyr er hensiktsmessig. 7.2 DAGLIG STYRING AV FOREBYGGENDE OG KORREKTIVT VEDLIKEHOLD Forebyggende vedlikehold (FVK og FVP) Forebyggende vedlikehold planlegges og styres ved hjelp av BaneData. Vi skiller mellom 2 typer forebyggende vedlikehold: Kontroller iht. generiske arbeidsrutiner (FVK) Forebyggende vedlikeholdsprosjekter (FVP) Gjennomføring av FVK og FVP er beskrevet i egne instrukser.

28 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 28 av Korrektivt vedlikehold (AKV og UKV) Korrektivt vedlikehold rapporteres og følges opp med støtte i BaneData. Vi skiller mellom 2 typer korrektivt vedlikehold: Akutt korrektivt vedlikehold (AKV) Ved mistanke om sikkerhetskritiske forhold skal dette håndteres i henhold til instrukser beskrevet i kapittel 7.4 Utsatt korrektivt vedlikehold (UKV) Gjennomføring av AKV og UKV er beskrevet i egne instrukser. FVK, AKV, UKV og FVP følges opp med støtte i BaneData. Forebyggende vedlikeholdsprosjekter (FVP) som utføres i regi av Drift følges også opp med støtte i ProsjektDatabasen. Øvrige prosjekter følges opp av den enkelte prosjektleder Linjevisitasjon Instruks for linjevisitasjon beskriver ordinær visitasjon og ekstravisitasjon for alle baner. Linjevisitasjon følges opp med støtte i BaneData Kontrollaktiviteter for signal etter sporarbeid En betydelig andel av feil som oppstår på signalanleggene oppstår i forbindelse med/ etter sporarbeid. Instruksen skal sikre at det blir gjennomført nødvendige kontrollaktiviteter for å avdekke eventuelle skader Håndtering av JRV-rele ved feil eller revisjon Instruksen beskriver forsvarlig håndtering (uttak fra anlegg, dokumentasjon og forsendelse) av sporfeltreleer ved revisjon, eller som følge av sikkerhetsfeil. 7.3 MÅLEVOGNKJØRING Sporgeometri og kontaktledning Målevognkjøring er en svært viktig metode for å skaffe informasjon om tilstanden til sporet og

29 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 29 av 62 kontaktledningen. Målevognkjøring gir informasjon om: Vindskjevheter Sporutvidelser Pilhøydefeil / geometrifeil Høydefeil Geometrifeil i sporveksler Skinneslitasje Rifler og bølger (korte og lange) KL (Dynamiske utslag, krefter og sikksakk ) Hensikten med instruksen er å gi retningslinjer for planlegging, koordinering og gjennomføring av målevognskjøringer for sporgeometri og kontaktledning. Resultatene skal analyseres med hensyn til nødvendige strakstiltak og utbedringer som må gjennomføres på litt lengre sikt. Intervaller for målevognskjøringer skal være i henhold til teknisk regelverk vedlikehold Ultralyd Målevognkjøring med ultralyd gjennomføres for å avdekke feil i skinnene som kan utvikle seg til sprekker/brudd i skinnegangen. Hensikten med instruksen er å planlegge, koordinere og gjennomføre målevognskjøringer for ultralyd. Resultatene skal analyseres med hensyn til nødvendige strakstiltak, og utbedringer som må gjennomføres på litt lengre sikt. Frekvenser for målevognkjøring skal baseres på risikovurderinger. Beslutningsstøtteverktøyet OPTI UL skal benyttes for å gjennomføre slike risikovurderinger. Verktøyet er beskrevet i kapittel Frittromsprofil Hensikten med kontroll av frittromsprofil er å avdekke innskrenkninger i frittromsprofilet.

30 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 30 av 62 Kontrollen utføres ved hjelp av måleutstyr (skanner) montert på egnet skinnebil eller annen egnet målevogn. Kontroll av frittromsprofil skal utføres på alle banestrekninger. Alle måledata skal kunne overføres til dataprogram Clear-load for videre bearbeiding og simulering. 7.4 OPERATIV KONTROLL AV SIKKERHETSKRITISKE FORHOLD Eier av infrastruktur skal til enhver tid ha oversikt over sikkerhetskritiske forhold og gjeldende operative tiltak. Med operative tiltak forstår vi i denne sammenheng midlertidige tiltak som skal sikre sikker togframføring. (For eksempel saktekjøring, hyppigere inspeksjon, stengning av anlegg osv.) Nedenfor er det beskrevet hvordan avdekte sikkerhetskritiske forhold eller mistanke om sikkerhetskritiske forhold forventes håndtert Tiltak ved mistanke om eller avdekket sikkerhetsfeil i signalanlegg Instruksen beskriver ansvar, veiledning for vurdering av risiko, forslag til tiltak og krav til rapportering ved rapportert sikkerhetsfeil i signalanlegg Tiltak ved mistanke om sikkerhetsfeil i over-/ underbygning Instruksen beskriver ansvar, veiledning for vurdering av risiko, forslag til tiltak og krav til rapportering ved rapportert sikkerhetsfeil i over-/ underbygningen Risikobasert inspeksjon av underbygningen Instruksen beskriver krav til gjennomføring av inspeksjon og vurdering av risiko ved innmeldt mistanke om farlige forhold ved underbygningen Tiltak ved ugunstige værforhold For å kunne ha best mulig kontroll på sikkerheten ved ekstreme værsituasjoner er det utarbeidet en instruks for når spesielle tiltak (beredskap, kontrollbefaring, nedsatt hastighet eller stenging) skal iverksettes.

31 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 31 av 62 Erfaring viser at det er en klar sammenheng mellom ekstreme værsituasjoner og uønskede hendelser, for eksempel nedbørintensitet og utløsning av jordras Kontroll med etterslep Styring og kontroll med nedprioriterte oppgaver og etterslep i vedlikeholdet vurderes som viktig for å ivareta sikkerheten. Hensikten med instruksen er å synliggjøre resultatet av VPL-prosessen med tanke på hvordan sikkerheten er ivaretatt ved prioritering av knappe ressurser til vedlikeholdet. 7.5 KONTINUERLIG FORBEDRING En grunnleggende forutsetning for å oppnå kontinuerlig forbedring er systematisk innsamling og analyse av erfaringsdata og bruk av godt faglig skjønn. De viktigste elementene i forbedringsarbeidet består i: Rotårsaksanalyser av hyppige og /eller kritiske feiltyper for å avdekke svakheter i forebyggende vedlikehold, instrukser eller design Kartlegge, formidle og implementere god praksis Finne optimalt tidspunkt for fornyelse eller kvalitetsheving ved økende kostnader knyttet til svekket kvalitet Optimalisering av intervaller (Intervalloptimalisering) for forebyggende vedlikehold ved kontinuerlig oppdatering av pålitelighetsparametere, og kostnadstall knyttet til vedlikeholdskostnader og konsekvenser ved feil. Følgende verktøy kan benyttes: o OPTI RCM: Optimalisering av intervaller fra RCM analysen, se kap.8 o OPTI UL: Optimalisering av intervaller for ultralydmåling, se kap.8 Alle verktøyene har innebygde modeller som balanserer kostnadene for å gjennomføre forebyggende vedlikehold opp mot gevinstene i form av redusert behov for korrektivt vedlikehold, redusert punktlighetsforstyrrelse, og redusert sannsynlighet for ulykker.

32 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 32 av VERKTØY FOR BESLUTNINGSSTØTTE I dette kapittelet beskrives aktuelle verktøy for vedlikeholdsstyring og beslutningsstøtte. Bruk av verktøyene forutsetter kompetanse innen vedlikeholdsstyring og jernbanefaglig kompetanse og er ikke ment å erstatte godt faglig skjønn. De mest aktuelle brukere av de enkelte verktøyene er angitt under beskrivelsen av hvert enkelt beslutningsstøtteverktøy. Systemansvar for verktøyene i dette kapittelet ivaretas av vedlikeholdsdirektøren. 8.1 PRIORITERING AV FORNYELSESPROSJEKTER (PRIFO) PriFo er et verktøy for beslutningsstøtte ved prioritering og oppfølging av strategiske fornyelsesprosjekter. PriFo består av følgende tre moduler: 1. Innleggingsmodul: Denne modulen benyttes for å beskrive de enkelte vedlikeholds- og fornyelsesprosjekter ved en forhåndsdefinert mengde av parametere. 2. Beregningsmodul: Her beregner verktøyet nytte/kost forholdene for det foreslåtte prosjektet. Nåverdien til hvert prosjektet beregnes for følgende dimensjoner: o Sikkerhet o Punktlighet o Drifts og vedlikeholdskostnader o Restlevetid o Prosjektkostnader 3. Oppfølgingsmodul: Denne modulen administrerer status til hvert prosjekt. De viktigste statusene til et prosjekt er: o Utarbeidet o Avvist o Utsatt o Besluttet igangsatt o Under utførelse o Avsluttet Primærbrukere: Eier av infrastruktur og vedlikeholdsdirektør.

33 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 33 av BANEDATA Vedlikeholdsmodulen i BaneData støtter planlegging og styring av forebyggende og korrektivt vedlikehold. Bruk av BaneData forutsetter at alt utstyr og alle utstyrsdeler (objekter) er identifisert med egen kode på riktig lokasjon. Vedlikeholdsmodulen i BaneData skiller mellom forebyggende og korrektivt vedlikehold. Den historiske informasjon er tilgjengelig på flere måter og i mange kombinasjoner. Vedlikeholdsmodulen i BaneData støtter planleggingen av forebyggende og korrektivt vedlikehold (akutt og utsatt) og holder oversikt over når forebyggende vedlikehold (FVK) skal utføres. Vedlikeholdsmodulen i BaneData er satt opp for å kommunisere via oppringt samband med bærbare enheter (PDA og PC), også kalt Mobilt BaneData. Rapportgeneratoren i BaneData gir også oversikt over etterslep (Forebyggende vedlikehold som ikke er utført i henhold til plan) med mulighet for spesielt fokus på sikkerhetsrelaterte forhold Primærbrukere: Vedlikeholdspersonell hos Eier av infrastruktur og i Drift. 8.3 OPTIMALISERING AV FV-INTERVALLER (OPTI RCM) OPTI RCM er et generelt verktøy som benyttes for å finne optimale vedlikeholdsintervaller for forebyggende vedlikeholdsaksjoner identifisert i RCM analysene. Verktøyet henter fram grunnlagsinformasjon fra RCM analysene. Disse grunnlagsdataene er: Vedlikeholdsaksjon Sikkerhetskonsekvens og punktlighetskonsekvens som er vurdert Midlere tid til feil uten forebyggende vedlikehold (MTBF U : Mean Time Between Failure) Feilutvikling/aldring Varighet av feil I tillegg til disse dataene administrerer verktøyet en database over kostnader knyttet til gjennomføring av forebyggende vedlikehold, og eventuelt korrektivt vedlikehold knyttet opp mot feilmoden. Denne informasjonen er knyttet opp mot arbeidsrutinebeskrivelser i BaneData. Primærbrukere: Vedlikeholdsdirektør og sentrale RAMS-grupper alle fag. 8.4 OPTIMALISERING AV INTERVALLER FOR ULTRALYDMÅLINGER (OPTI UL) OPTI UL er et program for å optimalisere frekvens av ultralydkjøringer. Programmet optimaliserer

34 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 34 av 62 frekvensen både for ultralydtog og ultralydtralle. Disse benyttes som supplement til hverandre ut fra for eksempel konsentrasjon av feil. Ultralydtralle er et godt supplement til ultralydtoget dersom sprekkinitiering er konsentrert til kortere deler av en banestrekning. Verktøyet foretar en optimalisering hvor følgende hoveddimensjoner inngår: Årlige kostnader ved å kjøre ultralydtog Årlige kostnader ved å kjøre ultralydtralle Årlige kostnader til planlagt feilretting (når en sprekk oppdages før den går til brudd) Årlige kostnader til ikke-planlagt feilretting (det vil si skinnebrudd oppdages f eks ved sporfeltdeteksjon) Årlige kostnader på grunn av avsporing (en sprekk går til brudd uten at den blir oppdaget) Primærbrukere: Vedlikeholdsdirektør 8.5 DOKUMENTASJON AV RCM-ANALYSER (MANIFER) Manifer er et dataverktøy for dokumentasjon av RCM i Jernbaneverket. Informasjonen blir lagret i en Oracle database. Det er mulig å legge til eller fjerne datafelter dersom endring i Jernbaneverkets instrukser tilsier at dette er nødvendig. Manifer består av følgende hoveddeler: Modul for utstyrsdatabase Modul for funksjonsanalyse Modul for FMECA Modul for tilordning av vedlikeholdsstrategi og reservedeler Modul for rapportering av resultater. Det er ingen datakobling mellom Manifer og BaneData. Data fra Manifer kopieres manuelt over til BaneData. Primærbruker: Vedlikeholdsdirektør 8.6 BEREGNING AV PRODUKTIVITET (PRODIME) PRODIME er et verktøy for beregning av produktivitet. Verktøyet benyttes for å: Sortere og summere regnskapstall på basis av hovedbegrepene drift, korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlikehold, fornyelse og investering Fordele regnskapstall direkte og indirekte på banenummer Skaffe underlag for årlige produksjonsrapporter og videre analyser Beregne produktnøkkeltall (forholdstall mellom regnskapstall og anleggsmengder) Primærbrukere: Vedlikeholdsdirektør og kontaktpersoner hos Eier av infrastruktur.

35 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 35 av PLANLEGGING AV KONTROLLAKTIVITETER (MaxPlan) MaxPlan er et planleggingsverktøy som på en enkel måte kommuniserer med BaneData. MaxPlan gir mulighet for å: Se på og holde oversikt over aktive (ikke avsluttede) arbeidsordrer (kontroller) med status GODKJ, MOTTATT, OVERFØRT, PLANL, PÅGÅR, REG, STARTET, UTSATT, VENTER, VPLAN. Simulere og planlegge forebyggende vedlikeholdsaktiviteter (kontroller) fremover i tid. Hente ut arbeidsordrer (kontroller) som er avsluttet (LUKKET og SLUTTFØRT). Generere DOP-UT rapporter. Primærbrukere: Eier av infrastruktur, eksterne leverandører som utfører kontrolloppgaver samt vedlikeholdsdirektør. 8.8 PROSJEKTDATABASE (PDB) ProsjektDataBasen er et verktøy for produksjonsplanlegging og oppfølging av alle aktiviteter (Drift, FVK, FVP, UKV, AKV og Fornyelse) med tanke på produserte mengder som grunnlag for avregning. Primærbrukere: Eier av infrastruktur, eksterne leverandører av driftsoppgaver samt vedlikeholdsdirektør.

36 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 36 av KRAV TIL VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON I dette kapittelet beskrives krav til utarbeidelse av vedlikeholdsstrategier samt krav til planleggingsgrunnlag og sluttrapporter for vedlikeholdsprosjekter. I tillegg beskrives også krav til rapportering av etterslep i vedlikeholdet. 9.1 OVERORDNET VEDLIKEHOLDSSTRATEGI MED FREMTIDSBILDE Med overordnet vedlikeholdsstrategi menes en helhetsvurdering av den samlede vedlikeholdsinnsats over 10 år for å oppnå God infrastruktur. Banedirektøren skal utarbeide overordnet vedlikeholdsstrategi som omfatter: Strategisk fornyelse: Store strekningsvise/ systemmessige fornyelser som medfører en forbedring av tilstanden i retning av God infrastruktur. Mindre fornyelser: Fornyelsesaktiviteter som gjennomføres for å ivareta sikkerheten samt oppnå en kontrollert degradering. FV-prosjekter for å unngå akselerert degradering Forventet utvikling av korrektivt vedlikehold Fremtidsbilde skal angi forventet kvalitet på infrastrukturen - tilstand på sentrale komponenter (GSMR, omformere med mer), sporkvalitet, vindskjevheter, sporutvidelser, signalfeil, kontaktledningsfeil, forsinkelser, tidstap - ved slutten av 10-årsperioden, med andre ord: Status i forhold til "God infrastruktur", jfr.kap.3. Grunnlaget for oppdatering av strekningsvise vedlikeholdsstrategier og fremtidsbilde vil være utviklingsplaner fra Ledelsesprosess Strategi ÅRS VEDLIKEHOLDSPLAN En 10-års vedlikeholdsplan er en sammenstilling av alt vedlikehold som skal gjennomføres i 10- årsperioden. Vedlikeholdsdirektøren er ansvarlig for utarbeidelse og oppdatering av 10-års vedlikeholdsplan. 9.3 FORNYELSESPROSJEKTER Strategiske fornyelsesprosjekter Med strategiske fornyelsesprosjekter menes fornyelsesprosjekter som har et samlet kostnadsoverslag på over 50 MNOK eller et årsbudsjett i et enkelt år på over 5 MNOK.

37 Styringssystem Dokumentansvarlig: SVEE, HANS Side: 37 av 62 For disse prosjektene stilles følgende krav: Eier av infrastruktur skal sørge for at: det foretas n/k-analyse ved hjelp av PriFo. Vedlikeholdsdirektøren kan dispensere fra kravet for enkelte prosjekter. det årlig rapporteres på regnskap, utførte mengder og enhetspriser for de viktigste produksjonsaktivitetene For prosjekter som det utarbeides hovedplaner (Investeringsprosjekter med vedlikeholdsdel) er det ikke nødvendig å utarbeide strekningsvis fornyelsesplan Mindre fornyelser Med mindre fornyelser menes fornyelsesprosjekter som ikke faller inn under definisjonen for strategiske fornyelsesprosjekter. For disse prosjektene gjelder følgende krav: Eier av infrastruktur skal sørge for at: prosjektet synliggjøres i godkjent VPL årsregnskap og utført produksjon tas med i årlige produksjonsrapport 9.4 STREKNINGSVISE/AVDELINGSVISE FORNYELSESPLANER Eier av infrastruktur skal utarbeide strekningsvise fornyelsesplaner (dvs. Hovedplaner for fornyelse) for delstrekninger av jernbanenettet for alle strekninger hvor det skal gjennomføres fornyelsesprosjekter med et samlet kostnadsoverslag over 50 MNOK. Planen skal utarbeides senest året før prosjektet skal startes opp, og skal danne grunnlag for årlige budsjettbehov. En strekningsvis fornyelsesplan skal minimum inneholde følgende: Sammendrag Forutsetninger (bakgrunn, forutsetninger for planlegging) Målsettinger (Overordnede mål og prosjektets mål) Teknisk beskrivelse av alternativer for følgende anleggsdeler: Overbygning, Underbygning, Kontaktledning, Lavspenning, Signal og Tele Konsekvenser Sammenstilling og anbefaling Videre planlegging og gjennomføring Kostnadsoverslag Omfanget av strekningsvise/avdelingsvise fornyelsesplaner avtales med vedlikeholdsdirektør i forbindelse med godkjenning av 10-års fornyelsesplan.