Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram Årsbudsjett 2007 Kommunestyrets vedtak. Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett

2 PS 087/06 Budsjett Økonomiplan Vedtak i Kommunestyret : 1. Budsjettbalanse Administrasjonens forslag til økonomiplan og handlingsprogram , årsbudsjett 2007 vedtas i balanse for året 2007med endringer vedtatt i kommunestyret Oppstilling av budsjettet Første året i økonomiplanen og handlingsprogram vedta som årsbudsjett Kommunestyre vedtar årbudsjett på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjon rammene videre på detaljpostnivå innenfor sentraladministrasjon og sektorene. 3. Investeringer Investeringer vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan. 4. Låneopptak Til finansiering av investeringene vedtas opptatt lån kr ,- i 2007 som nedbetales over 20 år. 5. Startlån Det opptas i 2007 kr ,- i startlån i Husbanken som nedbetales over 20 år, for videre utlån til innbyggerne. 6. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for 2007 skal være lovens maksimumssats. 7. Eiendomsskatt Eiendomsskatten for 2007 blir som Gebyrer og avgifter Kommunestyret vedtar gebyr- og avgiftsregulativet i henhold til egen saker. 9. Opprettelse, endringer og nedleggelse av stillingshjemler Sentraladministrasjon En 100 % rådgiverstilling opprettes Seniortiltak(SAD.07.01) 100 % lærlingehjemler opprettes(sad.07.04) 50 % stilling som sjåfør på bil opprettes(sad.07.07) 8 hjemler arbeid med bistand opprettes(sad.07.11) 100 % Nordområdestilling(SAD.07.32) Sektor for barnehage Opprettes 600 % stillinger ifm utvidelse Radioen barnehage(bar.07.01) Sektor for pleie og omsorg Opprette 100 % stilling som psykiatrisk sykepleier(plo.07.01) Opprette 100 % stilling som miljøarbeider psykiatritjenesten(plo.07.03) Opprette 200 % stilling som avlasting psykisk utviklingshemmede(plo.07.04) Opprette 100 % stilling Base Turistveien 55(PLO.07.05) Opprette 100 % stilling pleiestilling omsorgstjenesten til videregående skole(plo.07.06) Opprette 50 % miljøarbeiderstilling Barnebolig Turistveien 51(PLO.07.07) Opprette 50 % stilling vaskeriet(plo.07.13) Opprette 100 % stilling ekstravaktsentralen(plo.07.18) Sektor for kultur og idrett Opprette 100 % konsulentstilling i sektoren(kul.07.12) Opprette 100 % dagligleder kulturhuset(kul.07.18) Opprette 100 % produsentstilling kulturhuset(kul.07.19) Opprette 100 % kulturteknikker(kul.07.22) 10. Driftsendringer Kommunestyre vedtar for øvrig de driftsendringene som framgår av dokumentet Økonomiplan , årsbudsjett 2007, administrasjonens forslag 11. Konsekvenser av endringer redigeres av administrasjonen inn i de respektive punkter. 2

3 Forslag nye/endrede investeringer: IN AP 01 IT-investeringer 1 mill. kr i reduksjon per år i planperioden (red fra 4 til 3 mill per år). IN AP 05 Nytt kirkeorgel Forskjøvet fra 2007 til 2008 i forhold til adm. forslag. 2008/ kr, 2009/2,5 mill.kr og 2010/2,25 mill.kr. IN AP 24 Ren. Breidablikk Stadion Det avsatte beløp på kr 4,6 mill. kr reduseres 19 til 1 mill. kr som fremskyves fra 2008 til Benyttes til mobile tribuner (anslag kr ) og noe oppgradering Stadion. IN AP 41 Hovedplan veg Avsatte beløp med 5 mill per år i 2008, 2009 og 2010 utgår. Prosjektmidler 2007 på 0,5 mill beholdes. IN AP 48 Overvann/kulverter Det avsatte beløp på kr i 2007 til Rundlia beholdes, resterende del med 1 mill. per år resterende økonomiplanperiode strykes inntil en konkret plan foreligger. IN AP 51 Opparbeidelse nye nærings areal Beløpet avsatt med 10 mill. per år i 2009 og 2010 reduseres til 5 mill per år. IN AP 53 Parkeringsanlegg Salen Det avsettes 1 mill. til prosjektering med 0,5 mill i 2007 og 0,5 mill. i Ellers som foreslått av administrasjonen. IN AP 54 Nytt sykehjem Salen 1 mill i 2007, 4 mill i 2008, 20 mill 2009, 60 mill i Resterende 40 mill utenom økonomiplanperioden. IN AP 58 Avfallsplass i Kvalfjord Det avsatte beløp i 2007 utgår inntil vi eventuelt blir pålagt avbøtende tiltak. IN AP 69 Fortau Elvetun Skole Kommunen fikk allerede i 2006 fylkeskommunalt tilskudd på kr til dette prosjektet, beløpet er senere overført til Ved en feil har dministrasjonen glemt den kommunale andelen på kr inn i budsjettet for 2007 for å unngå å miste det fylkeskommunale tilskuddet. IN AP 70 Hammerfest Nye Stadion 22,1 mill. kr 2007 og 27 mill. kr 2008 (brutto) Tippemidler medtas med kr 5,5 mill. kr i Netto kostnad kr 43,6 mill. kr. IN AP 71 Turiparken Det avsettes 0,5 mill. kr per år til tursti i 2007 og 2008 (samlet 1 mill kr). IN AP 72 Autovern/kantstein/rekkverk Det avsettes et beløp i 2007 for montering av autovern farlig sving Høyden/Turistveien. Videre montering av kantstein langs Gammelveien (nedre) for å hindre utforkjøring. MU-styret bes også vurdere områder der det er behov for rekkverk mot vei for gående for å bedre framkommeligheten. Dette er samlet beregnet til kr Forslag nye driftstiltak/endringer HAP Sentraladministrasjonen SAD AP Vår andel Regionrådet kr glemt medtatt/gjeldende vedtekter. Legges inn hele økonomiplanperioden. SAD AP Økt støtte politiske parti kr glemt videreført i økonomiplanperioden i henhold til vedtak SAD AP Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen har søkt om en mindre økning på kr i tilskuddet. Økningen legges inn i hele økonomiplanperioden. SAD AP Hammerfest En by av Det settes av kr som prosjektmidler for lys å drive prosjektet videre i 2007 i tillegg til de prosjektmidler på kr som disponeres av andre planmidler. SAD AP Tilsk. klubbhus/garasje Hammerfest Alpinklubb bygger nytt klubblokale Hammerfest Alpinklubb (tømmerhus) 3

4 Med bl.a. garasjering av kommunens løypetråkkemaskin i underetasjen. Klubben sliter til tross for stor dugnadsinnsats med økonomien i prosjektet og klubben ytes et ekstraordinært tilskudd på kr i 2007 til prosjektet. Sektor for skole og oppvekst: SKO AP Lærebøker Det legges inn en økning med kr per år til lærebøker i hele økonomiplanperioden i forhold til administrasjonens forslag (jmfr. Kunnskapsløftet). SKO AP Inventar Posten økes med kr per år i 2007 og 2008 i forhold til administrasjonens forslag. SKO AP PPT/psykologstilling Det legges inn midler for en psykologstilling tilknyttet PP-tjenesten fra med halvårsvirkning i 2007 med kr og helårsvirkning fra 2008 og framover i økonomiplanperioden med kr per år. SKO AP Skolemat/frukt/grønt I forslaget fra rådmannen ligger det inne Kr per år i hele planperioden. Administrasjonens forslag økes med kr Kr per år i hele økonomiplanperioden for å kunne få helårsvirkning og øke omfanget til flere skoler. SKO AP Lærerst. grunnskolen Det avsettes kr per år i økning utover det som er avsatt i administrasjonens forslag i hele økonomiplanperioden (redusert undervisningsplikt lærere). Sektor for helse HEL AP Støttekontaktkoordinator Stillingen for støttekontaktkoordinator tas ikke ut og økes til hel stilling og videreføres med kr per år i hele økonomiplanperioden. Sektor for pleie og omsorg: PLO AP Aktiviteter funk.hem. Det avsettes et beløp på kr per år i hele økonomiplanperioden for aktiviteter for funksjonshemmede barn, for eks. ridning eller svømming. PLO AP Tilskudd pers. assistenter Det avsettes kr per år i hele økonomiplanperioden slik at personer som har personlig assistent etter søknad kan få noe midler for å dekke utlegg personlig assistent når den funksjonshemmede er ute på aktivitet/arrangementer m.m. PLO AP Skyssutgifter til daggjester v/pensjonærhjemmet Det avsettes kr per år i økonomiplan perioden til skyssutgifter daggjester Pensjonærhjemmet. Sektor for kultur og idrett: KUL AP Tilskudd Folkets Hus I tråd med tidligere vedtatt legges tilskuddet inn i hele økonomiplanperioden med kr hvert år (uteglemt videreført). KUL AP Økning stilling kultursk. I tråd med tidligere vedtak 2006 videreføres 0,5 stilling musikklærer i kulturskolen fra 2007 Nettokostnad kr (bruttokostnad kr ). (uteglemt videreført). KUL AP Ungdomskulturfestival Det avsettes et beløp på kr per år i hele økonomiplanperioden for å delfinansiere en ungdomskulturfestival med lokal/regional forankring. KUL AP Dagsturhytte Gamvikv. Sørøya Det avsettes kr i 2007 for å få satt opp innkjøpt dagsturhytte. KUL AP Vedlikeh. Friidrettsbane I forbindelse med NM-arrangement i 2007 er det behov for helt nødvendig pprusting/vedlikehold av anlegget, bl.a. løpebanen. Det avsettes 0,6 mill kr til dette formålet i Kostnadsoverslaget er imidlertid på hele 1,6 mill. kr. 4

5 Sektor for teknisk: TEK AP Veivedlikehold distriktet. Det er behov mer veivedlikehold i distriktet ved grusing og opptak av veigrøfter/rep. bruer. Det settes av kr per år i hele økonomiplanperioden til dette formålet. TEK AP Tiltak i distriktene Det er behov for midler til oppgradering av venterom v/ekspedisjonskaier og vedlikehold grendehus/samfunnshus. Det settes av en post på kr per år i hele økonomiplanperioden til dette formålet. TEK AP Sandøybotn skole/intern. Bygget har akutte lekkasjer og noe annet vedlikehold som må gjøres. Det settes av kr i 2007 for å få gjort dette arbeidet. TEK AP 07.4 Prosjektm. Flypl. Grøtnes I forbindelse med arbeidet med flyplassutvalget er det behov for midler til vind- og metrologiske målinger og annet utredningsarbeid. Det avsettes kr per år i 2007 og 2008 til dette arbeidet. TEK AP Økning i sommerhj.park Det settes inn et beløp på kr per år i hele økonomiplanperioden for å ha mer midler til sommerhjelp par. TEK AP Sommervedl. park Posten økes med kr i hele økonomiplanperioden i forhold til administrasjonens forslag. Endringer inntekter: Eiendomsskatt, økning 7 mill. kr per år i økonomiplanperioden Rammeoverføring, frie inntekter 1,872 mill. kr per år i økonomiplanperioden Salg av næringstomter 2 mill. kr per år i økonomiplanperioden. Det vises til driftstiltak KUL AP Vedlikehold Hammerfest Friidrettsbane der det i 2007 er lagt inn kr for nødvendig opprusting/vedlikehold av anlegget bl.a. løpebanen. Dette i forbindelse med NM-arrangement i Formannskapet forutsetter at kostnader utover dette dekkes av allerede avsatte VRI-tiltaksmidler i 2007 gjennom omprioriteringer. (A) se vedlagte tabell DRIFTSBUDSJETTET SKOAP Inntektstap SFO vedtak Frysing av avgiftene for skolefritidsordningen som foreslått av formannskapet fører til et inntektstap per år på kr BARAP Inntektstap kom. b.hager Frysing av barnehagebetaling for kommunale barnehager som foreslått av form.skapet gir et årlig inntektstap på kr BARAP07.02 Utgiftsøkn. priv. b.hager Frysing av barnehagebetaling for private barnehager som foreslått av form.skapet gir en årlig utgiftsøkning på kr Reduksjon av likviditetsreserve INVESTERINGSBUDSJETTET

6 IN 06 Breilia skole, økning I følge vedtak i kommunestyret INAP74 Kai Akkarfjord Sørøya I følge vedtak i kommunestyret Overnevnte salderes med økt låneopptak (B) For øvrig vedtas formannskapet innstilling Verbale forslag: Opprettelse av VA-stilling Kommunestyret viser forslag om VA-stilling som er kommet opp etter at formannskapet har avsluttet arbeidet med budsjettet. I denne forbindelse bes administrasjonen komme tilbake i 2007 med forslag om opprettelse av VA-stilling og inndekning av denne. 9. Sektor for sosiale tjenester Krisesentret tilrettelegging for voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelser. (Ref. Regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner Funksjonshemming) Hammerfest Arbeiderparti ønsker at arbeidet med å gjøre Vest-Finnmark krisesenter, Hammerfest tilgjengelig for ALLE kvinner og barn, og ber administrasjonen sørge for at arbeidet med dette starter i Husbankens ordning utbedringslån til Krisesentre kan gis til ombygging og ominnredning for å gjøre sentret bedre egnet for den økte pågangen fra nye brukergrupper som funksjonshemmede kvinner, barn og kvinner med innvanrerbakgrunn. Økonomiutredning Kommunestyret deler den bekymring rådmannen har kommet med når det gjelder konsekvensene av den sterkt tiltakende lånegjeld, som i 2010 vil nærme seg 1,4 milliarder kroner. Dette må føre til en dyptgripende gjennomgang av omfanget og tempoet i kommunens investeringer og nivået på de kommunale driftsutgiftene. Kommunestyret ber derfor rådmannen tidligst mulig i 2007 å forelegge formannskapet som økonomiutvalg forslag til prosesser for hvordan fremtidige investeringer og driftsutgifter kan tilpasses forsvarlige økonomiske rammer. Formannskapet bes vurdere å opprette et eget økonomiutvalg for å arbeide med dette. Ressurser i skolen Kommunestyret peker på arbeidsmiljøutvalgets forslag om å øke grunnbemanningen av lærere for å dekke opp behovet for vikarer. Samtidig bør det vurderes annen fagkompetanse enn pedagogisk utdanning innenfor skoleverket, for å ivareta andre funksjoner i skolehverdagen til elevene. Administrasjonen bes derfor vurdere disse forhold og tidligst mulig i 2007 å legge saken frem for KOU og formannskapet. Karakterresultater i grunnskolen Avgangskarakterene fra grunnskolen i Hammerfest plasserer kommunen blant de dårligste i landet. Det er en målsetting om at dette må forbedres. Kommunestyret ber om at årsakene analyseres og at administrasjonen fremmer forslag som kan forbedre situasjonen. Resultatene fra de nasjonale prøvene og prøvene fra avgangsprøvene viser med tydelighet at våre elever går ut av grunnskolen med alt for dårlig matematikk-kunnskaper. Derfor må administrasjonen gå i gang med å planlegge et matematikkprosjekt som skal involvere samtlige skoler og samtlige elever fra 1. til 10. års trinn. Det legges frem for KOU en prosjektskisse med kostnadsoverslag mai Parkerings- og trafikkutfordringer Kommunestyret legger stor vekt på tilrettelegging for en betydelig økning av antall parkeringsplasser i sentrum, herunder bedre utnyttelse av Findusområdet og raskest mulig 6

7 fremdrift av planene for parkering i Salen. I forbindelse med gjennomkjøringstunnell gjennom Salen til Elvetunområdet, må planleggingsavdelingen få vurdert konsekvensene for nybygg eller renovering av Elvetun skole. Rådmannen bes i løpet av våren melde tilbake til de politiske organer tanker og skisser for dette. Kommunestyret legger stor vekt på at Hammerfest kommune kan tilby alle en barnehageplass, ut i fra deres behov. Kommunestyret ber derfor administrasjonen/sektor for barnehage utarbeide en melding som tar for seg behovet for eventuell utvidede åpningstider eller kvelds/døgnåpne barnehager. Meldingen bes lagt fram for KOU for vår/sommer Voltektsmottak Hammerfest arbeiderparti er positivt på arbeidet som pågår vedr. opprettelse av voldtektsmottak i Hammerfest. Det opplyses fra faglig hold at Hammerfest har ca. 6 voldtekter pr. år. Alta dobbelt så mange og de øvrige nabokommune 0-1 voldtekt pr. år. Arbeidet som voldtektsmottaket skal gjøre er meget viktig i forhold til bevisførsel ved en eventuell rettsak. Vi ønsker å imøtekomme ønsket om oppstart av voldtektsmottaket og vil komme tilbake til saken når den blir lagt frem for politisk behandling. Vedlikehold av kommunale bygg: Avsatte midler til vedlikehold av kommunale bygg skal omfatte både kommunale bygg og kommunale idrettsanlegg. 7

8 Innhold Innhold Rådmannens innledning Planforutsetninger Visjon, verdigrunnlag og mål kommuneplanen Befolkningsutvikling Følgeforskning - Snøhvit Næringsliv og sysselsetning Økonomisk analyse Nasjonaløkonomiske rammer for kommuneøkonomien generelt Utviklingen i Hammerfest kommunes økonomi Hovedoversikt driftsbudsjettet Rammeoversikt sektornivå Sektor innledning Sentraladministrasjonen Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Sektor for skole og oppvelst Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Sektor for barnehage Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Sektor for helse Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Sektor for sosiale tjenester Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Sektor for pleie og omsorg Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Sektor for kultur og idrett Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer

9 12 Sektor for teknisk drift Status og utviklingstrekk Økonomi og ressurser Satsingsområder Handlingsprogram Driftsendringer Vedlikeholds-/rehabiliteringsoppgaver som tidligere har vært i investeringsbud Innledning Driftsendringer Investeringer i økonomiplanperioden Generelt Investeringstiltak

10 1. Rådmannens innledning I administrasjonens forslag til økonomiplan /årsbudsjett 2007 viser igjen betydelig volumøkning i forhold til siste år. Sum driftsinntekter, eksklusiv rente er nå på 674 mill. Dette betyr at vi har ca. kr å bruke pr. innbygger pr. år. Dette er svært høyt, og betyr at våre innbyggere har et tjenestenivå og prisnivå på kommunale tjenester som få kommuner kan sammenligne seg med. Det er lagt opp til styrking av tjenesteproduksjonen i form av nye stillinger i flere tjenester og det er lagt inn ressurser til tiltak for seniorer. Utenom stillingsøkningene og tidsavgrensede prosjekter, er det ikke store økninger i driftsutgifter, med unntak av strøm. Kommunen inngår nå i et større innkjøpsfellesskap der vi forventer å høste gevinster i form av lavere priser. Denne gevinsten vurderes å motsvare prisøkning på kjøp av varer, som derved kan holdes tilnærmet uendret. Skatteinntektsnivået i 2007 og årene framover er et spenningsmoment. Antallet midlertidige skatteytere på Melkøya vil gå ned, samtidig som vi vet at lønningene i en del virksomheter i kommunen har økt. Hvor sterk virkningen av nedtrappingen av anleggsdriften dermed blir, er ikke godt å spå om. Eiendomsskatten fra Melkøya viser imidlertid økning også til 2007 og forventes å nå i overkant av 110 mill. kroner. Investeringsnivået i årene framover er svært høyt. Administrasjonens budsjettforslag innebærer dessverre at den langsiktige gjelds-målsettingen i kommuneplanen ikke kan nåes. Budsjettforslaget innebærer også at vi må ta ned driftsutgifter fra årene 2008/09 og framover, dersom målsettingen om at all MVA fra investeringer skal avsettes til finansiering av investeringer. Vi ser at samlede finanskostnader i 2010 er beregnet til over 122 mill kroner. Det betyr at så og si hele eiendomsskatten fra Melkøya vil medgå til å betjene renter og avdrag. I tillegg vil et fortsatt investeringsnivå på over ca. 55 mill. årlig, bidra til ytterligere økning av kommunens lånegjeld hvert år. Vi må anta at det vil være behov for større investeringer enn dette også i forlengelsen av denne økonomiplanperiode; stikkord her er blant annet behov for nærings- og boligarealer, barnehager, kultur- og omsorgsformål. Vi bør tidlig neste år ha drøftinger mellom administrasjonen og Formannskapet som økonomiutvalg om størrelse og profil på framtidige satsinger og tilpasninger på drift, og avklare visse rammer og forutsetninger for neste økonomiplan. Hammerfest, Dagny Haga rådmann 10

11 2. Planforutsetninger 2.1. Visjon, verdigrunnlag og mål kommuneplanen Kommunestyret vedtok 23. mai 2006 ny Kommuneplan for Hammerfest , Samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens nettsider: Her gjengis noen hovedpunkter: Visjon: Sammen for Hammerfest! Verdier: - LAGÅND - STOLT - ÅPEN - HA TRUA Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og å besøke. Bildet av Hammerfest - Hammerfest skal være kjent og ha et godt omdømme. Lokalsamfunnet for alle - Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. - Fysisk aktivitet som gir helse og trivsel. - Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet; møteplasser som inspirerer, underholder, gir kunnskap og gode opplevelser. Privat og offentlig tjenestetilbud - Konkurransedyktig og variert tilbud innen varehandel og privat tjenesteyting. - Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester. - Trygghet og verdighet i alle livets faser. Fysiske omgivelser - Gjennom felles innsats skal kommunens tettsteder ryddes og forskjønnes Kommunens distrikt bosetting - Livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og gode kommunikasjoner. Befolkningsutvikling - Et folketall i kommunen som i 2012 passerer og ved utgangen av planperioden viser Hovedmål Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Innsatsområder (uthevet) og Delmål (strekpunkt) Hammerfest i verden - Hammerfest har en tydelig og aktiv rolle i nettverk og samarbeid innad i fylket, nasjonalt og internasjonalt. Nærings- og kompetanseutvikling - Positiv utvikling i de tradisjonelle næringer - fiskeri, handel, reiseliv mm. - Nye bedriftsetableringer, maksimal nedstrømsaktivitet og ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten. - Høy kompetanse og nettverk som bidrar til ny utvikling; nye bedrifter og arbeidsplasser og et spennende og variert arbeidsliv. Infrastruktur uten flaskehalser fokus på kvalitet og miljø - Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser. - Et kommunikasjonstilbud som fremmer næringsutvikling og bolyst. - Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen/tettstedene. - Vi tar vare på arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger. Kommunens folkevalgte - En politisk organisering og en arbeidsform som sikrer gode beslutninger. - Kommunens folkevalgte skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen i Hammerfest kommune. Kommunens medarbeidere - Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel og friske medarbeidere. - Myndiggjorte medarbeidere som utfordres til å finne gode løsninger i samarbeid med brukere og kolleger. - Medarbeidere med riktig kompetanse som står for en effektiv drift. Kommunens tjenester og produksjon - Kommunen skal produsere effektive, moderne og forutsigbare tjenester. - Innbyggerne skal ha tilgang på gode tilbud og tjenester i forhold til individuelle og varierende behov. - Miljøfokus i virksomheten. - Fokus på beredskap; god kriseforebygging, -planer og -håndtering. Kommuneøkonomi - Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. - Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. 11

12 2.2. Befolkningsutvikling Siden januar 2002 har befolkningskurven pekt oppover. Økningen fram til 1. juli 2006 (9367 innb) er på ca. 350 personer. Dette tilsvarer en årlig vekst i 2002 på 0,6%, i ,9%, i ,2 % og i ,0 %. I samme periode er det bygd nærmere 400 nye boliger i kommunen. I kommuneplanens samfunnsdel legger vi til grunn en prognose på ca 1 % gjennomsnittlig årlig vekst, og oppfylles dette, vil kommunen passere innb. i Netto flytting i aldersgrupper Folketall - Hammerfest kommune folketall P - 1,5% P-Kplan Flytting Flytteaktiviteten påvirker innbyggertallet sterkt. I 2005 øker både inn- og utflytting, og vi ender opp med netto innflytting på 50 personer, mot 68 i Første halvår 2006 viser netto utflytting på 10 personer innflytting utflytting netto flytting Den mest interessante endringen i flytteaktiviteten, ser vi imidlertid når vi bryter dette ned på aldersgrupper. Mens vi tidligere år har mistet store antall innbyggere i gruppen år, har vi i de siste 2 årene hatt betydelig netto tilflytting i disse gruppene. Tendensen følges naturlig nok også i aldersgruppen 0-9 år. Vi må kunne tilskrive denne endringen at kommunen er blitt mer attraktiv som arbeidssted og bosted for unge i etableringsfasen. Utfordringen blir å gjøre denne effekten varig Fødselsoverskudd De historiske kurvene viser, med unntak av 2001, et fødselstall rundt 120. Tall for første halvår 2006 viser 62 nye hammerfestinger Fødte Døde Fødselsoverskudd Utvikling i aldersgruppene år år år år år år år over (over 90) Tall pr. 1.1 i året For prognoser vises til kommuneplanen. For å dimensjonere kommunale tilbud og å tilrettelegge riktig for næringsutvikling og boligbygging, blir oppfølging av måltall og ev. korrigering av prognoser en viktig oppgave framover

13 2.3. Følgeforskning - Snøhvit Sammen med Statoil og Finnmark Fylkeskommune har kommunen engasjert NorutNIBR Finnmark/Høgskolen i Finnmark til et følgeforskningsprosjekt. Prosjektet måler og analyserer en rekke indikatorer som antas å kunne være påvirket av utbyggingen av Snøhvit-prosjektet med gassanlegg på Melkøya. Av måle-punktene nevnes befolkningsutvikling, flytte- og pendlermønster, boligmarked, leveranser til Snøhvit, næringsutvikling, utbyggers og offentlige aktørers innsats, levekår og sosiale forhold. Prosjektet gir generelt nyttig lærdom om hvordan en stor utbygging virker på en ganske liten kommune, samtidig som prosjektet mer konkret skal bidra til et bedre grunnlag for å håndtere og utnytte Snøhvitutbyggingen til beste både for vertskommunen og regionen. I prosjektet er det hittil utgitt 2 hovedrapporter: 2005:7 Snøhvitprosjektet og regional utvikling (Abelsen mfl) og 2006:6 Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet (Angell mfl). Rapportene kan lastes ned fra NorutNIBRs hjemmesider: Næringsliv og sysselsetning Følgeforskingsprosjektet for Snøhvit, nå utgitt med 2. hovedrapport, beskriver en svært positiv utvikling av arbeidsmarkedet i Hammerfest. Etter en nedgang i sysselsettingen frem til starten av utbyggingen av Snøhvit har sysselsettinga økt fra 4590 sysselsatte i 2001 til 5628 i 2005, en økning på ca 23 prosent. Til sammenligning hadde Alta i samme periode en økning på 9,7 prosent og Tromsø en jamn vekst på 3,7 prosent. I samme periode ser vi også positive trekk i antall arbeidsledige i Hammerfest med en nedgang fra 160 til 103. Store deler av økningen i sysselsettinga i arbeid relatert til snøhvitutbyggingen er dekket gjennom innpendlet arbeidskraft. Av antall sysselsatte i 2005 var 922 registrerte innpendlere til Hammerfest. Av disse registrerte innpendlerne er over halvparten fra Finnmark fylke, og tatt med Troms og Nordland dekkes hele 2/3 av total innpendling. Dette tilsier positive ringvirkninger på hele regionen selv om den sterkeste effekten har vært i Hammerfest, Kvalsund og Alta. Næringssektorene som har opplevd størst endringer i perioden er næringer direkte knyttet til snøhvitutbyggingen. Bygg- og anlegg, hotell/restaurant, utvinning av olje og gass, verkstedproduksjon og foretningsmessig tjenesteyting er bransjer som har høy vekst i perioden. Leveranser til Snøhvit passerte i august 2006 to milepæler når det gjelder investeringsverdi. Total kontraktsverdi er nå over 40 milliarder NOK og leveranser fra Nord-Norge har oversteget 3 milliarder NOK. I regionen står Vest-Finnmark, hovedsaklig Hammerfest og Alta, for 2,2 milliarder NOK av den regionale andelen (petroartic.no). Samtidig er det en tankevekker for lokal næringsutvikling at Hammerfest har hatt en sysselsettingsnedgang innen fiske, fiskeindustri og oppdrett parallelt med snøhvitutbyggingen. Utviklingen på Melkøya er nå i en overgangsfase fra utbygging til drift. Dette medfører en nedtrapping i arbeidsstyrken på øya fremover. Totalt engasjerte på Melkøya var i overkant av 3000 i september 2006, og skal gradvis trappes ned til under 500 per juli I driftsfasen estimert rundt årsskiftet 07/08 skal det være en bemanning på rundt 170 på Melkøya. Nedtrappingen kan medføre at flere ufaglærte arbeidstakere innenfor spesielt service, catering, vakttjenester o.l. er i fare for å være uten arbeidstilbud, noe som er en stor utfordring for Hammerfest. De positive effektene ved overgangen til driftsfase er at det fremdeles er stor pågang/interesse for næringsarealer i Hammerfest. Nyetableringer i forhold til drift på Melkøya og tildeling av V&M-kontrakter gir grunnlag for optimisme fremover. I denne sammenheng kan R&Mindustriers ISO kontrakt med Statoil nevnes, som vil føre til økt aktivitet for lokale leveranser. Utfordringene fremover med sysselsetting og næringsutvikling blir å opprettholde trykket fra snøhvitutbyggingen til dreining mot driftsfase. Optimismen i regionen er stor, og det er igangsatt flere prosjekter i områder som 13

14 rekruttering, kompetansebygging og lokal leveranse i videre driftsfase på Melkøya, eksempelvis slepefartøy, LNG-tankskip m.m. Det er også stor optimisme med tanke på videre petroleumsaktivitet i Barentshavet, større internasjonal fokus på Nordområdene og Hammerfests geografiske/strategiske plassering i forhold til dette. Hammerfest kommune står foran en spennende tid med videre arbeid i næringsutvikling, og det er viktig med høy fokus på de vekstforutsetninger tog I på Melkøya har lagt. 3. Økonomisk analyse 3.1. Nasjonaløkonomiske rammer for kommuneøkonomien generelt Regjeringen vil gjenreise et sterkt og handlekraftig kommune-norge og bidra til å skape optimisme i kommunesektoren. Målet er å videreutvikle et effektivt kommunalt tjenestetilbud, bygget på et aktivt lokaldemokrati og en betryggende rettssikkerhet. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å levere bedre tjenester og for å kunne spille en aktiv rolle som samfunnsutvikler. Derfor vil regjeringen gi kommunesektoren større handlefrihet, øke sektorens inntekter og gi en større del av inntektene som frie inntekter, samt begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen forventer at bedre rammevilkår og økt handlingsrom for kommunesektoren vil gi et bedre kommunalt tjenestetilbud for innbyggerne i hele landet. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4 mrd. kr i 2007, eller om lag 2,2 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis regnet fra anslått inntektsnivå for 2006 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i de samlede inntektene er vel 2,4 mrd. kr frie inntekter. Innenfor veksten i de frie inntektene er om lag 100 mill. kr kompensasjon til kommunene for økningen i merutgifter ved NAV-reformen. Videre er 160 mill. kr knyttet til økning i de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Øremerkede tilskudd til barnehager øker reelt med om lag 1,9 mrd. kr. Økningen omfatter bl.a. midler til nye ordinære plasser i Psykisk helsearbeid i kommunene styrkes ved en reell økning av det øremerkede tilskuddet med om lag 350 mill. kr. Kommunesektorens inntekter Endring i % fra 2006 Skatt på inntekt og formue ,1 Andre skatter ,5 Rammetilskudd eksklusiv selskapsskatt ,5 Selskapsskatt ,4 Sum frie inntekter ,1 Øremerkede tilskudd ,8 Gebyrinntekter ,1 Momskompensasjon Andre inntekter ,5 Samlede inntekter ,3 Alle tall i mill. kr 3.2. Utviklingen i Hammerfest kommunes økonomi Etter noen vanskelige år relativt store underskudd snudde utviklingen i 2004 med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,40 og i 2005 et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,07. Da hadde man dekket inn det akkumulerte merforbruket (underskuddet) på kr ,27. De siste årene har vi hatt følgende utvikling av mer-/mindreforbruk i kommunen: Mer(-)-/mindreforbruk(+) År År År År År År År Alle tall i hele kr 14

15 Befolkningsutvikling I en del av våre tabeller forekommer folketallet og befolkningssammensettingen som en faktor. I våre økonomiske beregninger vi nedenstående befolkningsprognoser. Alle tall er per 1. januar det aktuelle året. Rammetilskuddet bygger bl.a. på følgende befolkningssammensetting med ei årlig befolkningsøkning på 100 innbyggere per år fra 2006 eller omkring 1 %: År Antall innbyggere Innbyggere i alt år år år år år over 90 år Skatt på formue og inntekt Hammerfest kommune har hatt en positiv utvikling på skatteinngangen de senere årene. Tabellen viser faktisk skatteinngang med unntak for årene som er budsjettmessige anslag. Økningen for årene anslås på omkring 1 % i tråd med befolkningsøkningen. År Total inngang Endring i % , , , , , , , , , , , , ,0 Alle tall i 1000 kr Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere økes fra 13,2 % i 2005 til 13,6 % i Skattøren for selskaper holdes uendret på 4,25 % og gjelder for skatteinntekter som skal tilbakeføres til kommunene i Hammerfest kommune hadde i 2004 en skatteinngang på 113 % av landsgjennomsnittet hvilket skyldes et par hundre utenlandske skatteytere på Melkøya. I 2006 ligger skatteinngangen i overkant av 100 % av landsgjennomsnittet. Eiendomsskatt For årene har vi lagt inn retaksering av alle eiendommene. En forutsetter at den nye takseringen settes lik 100 % av eiendommens salgsverdi. Videre forutsetter en at skattesatsen settes til 7 o/oo for alle typer eiendommer. Det ligger også inne en aldersrabatt for boliger slik som vedtatt av kommunestyret og : Boliger 0-5 år gamle får 4 o/oo, boliger 6-10 år gamle får 5 o/oo, boliger år gamle får 6 o/oo i eiendomsskatt. Det gis et bunnfradrag på kr for en boenhet per eiendom i grunnlaget for eiendomsskatten. For de neste boenhetene på nevnte eiendom er bunnfradraget kr Det gir følgende budsjettmessige konsekvenser: Utviklingen av eiendomsskatten over år er vist i nedenstående tabell, hvor årene er 15

16 regnskapstall, mens de øvrige årene er budsjettall. Eiendomsskatt 2006 Boliger Næring Melkøya Totalt År Total inngang Endring i % , , , , , , , , , , , , , , ,0 Rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd for årene har vi lagt inn en 1 prosent befolkningsvekst (ca. 100 personer per år) som tidligere skissert. Rammetilskuddet er beregnet ut i fra tall som KS har beregnet på bakgrunn av det framlagte statsbudsjettet. Kommunene får ikke klarlagt det foreløpige rammetilskuddet for 2007 før befolkningstallene per foreligger. Det endelige rammetilskuddet for 2007 vil ikke være klarlagt før februar Årsaken er at inntektsutjevningen inngår i rammetilskuddet og det er avhengig av skatteinngangen for Rammetilskudd 2006 Driftsendringer DI DI DI DI DI RA 1 Innbyggertilskudd RA 2 Utgiftsutjevning RA 3 Overgangsordninger RA 4 Nord-Norge tilskudd RA 6 Utenfor overgangsord (Inkl. oppg.diff) RA 7 Ordinært skjønn Sum rammetilskudd uten selskapsskatt RA 8 Selskapsskatt Sum rammetilskudd med selskapsskatt RA 9 Netto inntektsutjevning RA 11 Økt rammetilskudd Sum rammetilskudd Alle beløp er i 1000 kr. 16

17 I tillegg til ovenstående rammetilskudd får vi følgende øremerkede statlige overføringer: Andre statlige overføringer Driftsendringer DI DI DI DI Overføring kommunale barnehager Overføring private barnehager Overføring flyktninger Sum Alle beløp i 1000 kr Vi får følgende overføringer fra andre: Andre overføringer Driftsendringer DI DI DI DI Fra fylket til helsesøstertjenesten Fra private til kultur Sum Alle beløp i 1000 kr Momskompensasjon Momskompensasjonen som følge av driftsregnskapet er et nullsum spill. Vi budsjetterer med følgende rammer: 2007: kr : kr : kr : kr Momskompensasjonen som følge av investeringer oppstår i investeringsbudsjettet og skal bokføres i driftsbudsjettet. Som resultat av de foreslåtte investeringene får vi følgende momskompensasjon: 2007: kr : kr : kr : kr Lånegjeld Hammerfest kommune har hatt og vil få følgende utvikling av lånegjelden ut i fra de investeringer som foreslås og avdrag som påløper. År Lånegjeld Endring Endring i % , , , , , , , , , , ,2 Alle beløp i hele kr Lånegjeld per innbygger Lånegjeld per innbygger har følgende utvikling for årene : År Antall innbyggere Lånegjeld per innbygger Alle beløp i hele kr. Utviklingen i finanskostnadene Kostnadene til renter og avdrag i driftsregnskapet har følgende utvikling: År Renter Avdrag Sum Alle beløp hele kr 17

18 For årene er lånekostnadene regnskapstall fra driftsregnskapet. For årene er renter og avdrag på etableringslånene inkludert ovenstående lånekostnader. For årene ble renter og avdrag for etableringslån og startlån ført i investeringsregnskapet. Etableringslånene ble avviklet fra Husbankens side. Ordningen med startlån ble innført Fra ble rentene for startlånene ført i driftsregnskapet, mens avdragene ble ført i investeringsregnskapet. I økonomiplanperioden er det beregnet 4,5 % rente. I investeringsregnskapet får vi følgende kostnader til renter og avdrag på etableringslån og startlån: År Renter Avdrag Sum Alle beløp i hele kr Likviditet Likviditeten har i inneværende år vært meget god, på grunn av at vi valgte å ta opp hele investerings lånet for 2006 tidlig på året, slik vi også gjorde i Dette har gjort at behovet for likviditetslån (kassakreditt) ikke har være til stede. Handlefrihet Handlefrihet defineres som størrelsen på netto driftsresultat. I henhold til normene bør denne ligge på et nivå på 3 5 % av driftsinntektene. Kommunestyrets vedtak til budsjettet for 2007 viser at netto driftsresultat på 81,1 mill kr, eller 11,8 % av driftsinntektene. Men når vi ser på 2008 vil nettodriftsresultat bli 44,1 mill, eller 6,5 % av driftsinntektene. Dette viser at vi har god handelsfrihet i 2007, men at vi har en nedangående trend som vil forplante seg fremover. Det er hovedsak de økende finansielle utgiftene, samt lavere momsinntekter fra investeringer, som gjør at vår handlefrihet går ned. Vi bør vurdere den høye lånopptakene som vi legger frem i økonomiplanen. Avsetning til og bruk av fond Forvaltning av fond Alle tall i 1000 kr DU DI DU DI DU DI DU DI Avsetning vann 268 Bruk avsetning vann Avsetning avløp Bruk avsetning avløp 11 0 Avsetning renovasjon Bruk avsetning renovasjon Avsetning bundne fond næring Bruk bundne fond næring Avsetning kulturhus Bruk avsetning kulturhus Avsetning investeringer Bruk avsetning investering Sum avsetninger Kommunens regnskapsmessige likviditetsreserve vise underskudd kr ,04 pr Av overskuddet i regnskapet for 2005 ble 4 mill disponert til styrkning av likviditetsreserven. Fortsatt vil det framover være behov for å avsette midler til likviditetsreserven for å få bedre overskuddslikviditet. Dette for at vi skal ha sikkerhet for at vi kan dekke våre løpende forpliktelser. Penger som i budsjettet er avsatt til et formål, blir formelt ikke avsatt før regnskapsavslutningen for det aktuelle året. Er det underskudd i regnskapet, så vil avsetninger være det første som strykes. En avsetning kan formelt derfor tidligst brukes året etter at det er avsatt. Avsetninger VAR og bruk av avsetninger VAR (Vann, Avløp og Renovasjon) Det vises til egne saker til kommunestyret. 18

19 Avsetning og bruk av avsetning næringsfond Statstilskuddet til næringsfond avsettes til næringsfond og brukes året etter. Finansiering av andre investeringer Finansiering av investeringer Kostnad Tilskudd fra fylke/stat/andre Netto finansiering Kapital fra drift til investering Netto lånebehov investeringer Alle tall i 1000 kr. Avsetning til likviditetsreserve Per var likviditetsreserven negativ med kr ,04. Det foreslås avsatt til likviditetsreserven: 2007: kr : kr : kr : kr Overføring fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Det foreslås følgende overføring til investeringsbudsjettet: 2007: kr : kr : kr : kr

20 3.3. Hovedoversikt driftsbudsjettet Regnskap 2005 Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

21 3.4. Rammeoversikt sektornivå Hovedoversikt Budsjett 2006 Budsjett 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Ansvar: 10 SENTRALADMINISTRASJONEN Utgifter Inntekter Sum sentraladministrasjonen Ansvar: 20 SKOLE OG OPPVEKST Utgifter Inntekter Sum skole- og oppvekst Ansvar: 26 BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum barnehager Ansvar: 30 HELSE Utgifter Inntekter Sum helse Ansvar: 32 SOSIALE TJENESTER Utgifter Inntekter Sum sosiale tjenester Ansvar: 33 PLEIE OG OMSORG Utgifter Inntekter Sum pleie- og omsorg Ansvar: 45 SEKTOR FOR KULTUR Utgifter Inntekter Sum sektor for kultur Ansvar: 50 TEKNISK DRIFT Utgifter Inntekter Sum teknisk drift Ansvar: 60 KOMMUNALE BYGNINGER Utgifter Inntekter Sum kommunale bygg Ansvar: 61 VRI - TILTAK Utgifter Inntekter Sum vri-tiltak Utgifter sektorer Inntekt sektorer Sum sektorer